Vegetasjonsone: boreonemoral 50% (ca 600daa) sørboreal 50% (ca 600daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Transkript

1 Mannfallknuten NR, utvidelse sør ** Referanse: Jansson U Naturverdier for lokalitet Langbergheia-Langfallknuten NR, utvidelse sør, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2018 Kommune: Birkenes Inventør: UJA H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 50% (ca 600daa) sørboreal 50% (ca 600daa) Areal: 1194 daa Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er befart av Ulrika Jansson, BioFokus gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneier. Det avgrensede verneforslaget sammenfaller helt med undersøkelsesområdet. Det ligger ved Langebergsheia i nordøstre hjørnet av Birkenes kommune og grenser i nordvest mot Langebergsheia og Mannfallknuten naturreservat. Området utgjør et høyereliggende areal og en bratt østvendt liside ned mot Vågsdalsfjorden. Området har stor topografisk variasjon. Området har fattig berggrunn og i hovedsak tynt løsmassedekke og området domineres av areal med impedimentmark og skog på lav bonitet. Vegetasjonen er til tross for dette variert med stor variasjon innenfor fattige typer og innslag av rasmark med rikere vegetasjonstyper. Furu dominerer på heia, mens det er stor treslagsvariasjon i øst, med eik som viktigste treslag. I den ustabile østskrenten og i smale dalganger/kløfter i vestre del av verneforslaget er det stor død ved-mengde, mens det på heia er et mer sparsomt innslag av død ved. Det er kartfestet flere kjerneområder med eik, andre edelløvtrær, boreale løvtrær og barlind. Derav en mindre lokalitet med rik edelløvskog. Samlet dekker kjerneområdene et areal på 200 daa, noe som utgjør ca. 17 % av verneforslaget. Det er gjort funn av kontinuitetskrevende arter knyttet til eik. Verneforslaget inneholder også en stor forekomst av gammel barlind (VU). Den rike rasmarken i kjerneområde 2 er delvis avgrenset som den rødlistede naturtypen frisk rik edelløvskog (NT). Verneforslaget anses som et godt arrondert området med stor grad av urørthet de siste tiårene. Området skårer middels på de målte gammelskogsparameterne, med unntak av gamle bartrær der det skårer lavt og gamle edelløvtrær der det skårer høyt. Det skårer høyt på stedsbetingete parametere som topografisk variasjon, vegetasjonsvariasjon og treslagsvariasjon, men lavt på rikhet. Funn av rødlistearter knyttet til gammel eik og død ved av eik samt stor forekomst av barlind gir middels skår for parameteren artsmangfold. Området i seg selv skårer middels på størrelse, men grenset til et større verneområde. De største kvalitetene ved området er den østvendte skrenten og rasmarken med eikedominans, men generelt stor spredning i treslagsfordelning og til de to smale dalgangene med innslag av barlind som går i nord-sørlig retning i vestre del av verneforslaget. Det vurderes samlet som et verneverdig område med regional verdi (**). Verneforslaget vil i høy grad bidra til inndekning av mangler i skogvernet (Framstad et al. 2017). Området dekker i første rekke opp viktige mangler knyttet til inndekning av eikedominerte naturtyper, gammel lavlandsskog og funksjon som storområde (sammen med tilgrensende naturreservat). Feltarbeid Feltarbeid ble utført av Ulrika Jansson i løpet av en lang feltdag i slutten av juni De sørøstvendte skrentene i østre del og de markerte dalgangene i vestre del av av verneforslaget er nøye undersøkt, mens myr- og heipartiet i midten kun er stikkprøvemessig befart. Tidspunkt og værets betydning Det var kraftig og iholdende regnvær ved befaring og det er derfor mulig at ikke alle naturverdiene i området ble fanget opp. Det er likevel mulig å gjøre en god vurdering av området basert på egne og andres observasjoner. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig skogvern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Agder og grunneiere. Tilbudsområdet som er vurdert omfattet et areal på 1194 daa og grenser mot Langebergsheia og Mannfallknuten naturreservat i nordvest. Tidligere undersøkelser Det er ikke avgrenset naturtypelokaliteter i området tidligere. Ved MiS-registreringer i 2007 er det avgrenset eldre løvsuksesjoner ved Brattfjell, i dalgangen nord for Lisleskot og i dalgangen sør for Bastevika. Det er avgrenset MiS-figurer med liggende død ved og rikbarkstrær ved Almedalskrona. Spredt i den østvendte skrenten er det også registrert hule løvtrær. Det ligger enkelte arter på Artskart fra nordøstre del av området (orekjuke og eikeskinn registrert i 2004 av Klepsland) og fra rasmarken ved Brattfjell (ospevedtege (NT) registrert av Olberg i 2012).

2 Beliggenhet Området ligger ved Langebergsheia i nordøstre hjørnet av Birkenes kommune. Rett øst for området ligger Vågsdalsfjorden, og i nordvest ligger Langevbergsheia og Mannfallknuten naturreservat. Naturgrunnlag Topografi Området er topografisk sett forholdsvis variert, og dekker inn en forholdsvis stor høydegradient (fra ca. 180 til 380 moh). Østre del av verneforslaget utgjøres av bratte fjellsider med mindre rasmarker og smale daler. Topppartiet består av et flatt område med myr i mosaikk med små tjern og skrinne koller med furu. I sør og i nord inngår smale markerte dalsøkk som går i nord-sydlig retning. Geologi Berggrunnen består av fattige bergarter (granittisk gneis) og løsmasselaget er generelt tynt. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 50% (ca 600daa) sørboreal 50% (ca 600daa). De lavereliggende delene ligger i boreonemoral vegetasjonssone, mens de høyereliggende ligger i sørboreal vegetasjonssone. Området ligger i klart oseanisk seksjon. Klima Varme lisider mpt øst og i noen grad sør. Høy luftfuktighet i smale kløfter og mindre dalganger. Vegetasjon og treslagsfordeling Storparten av verneforslaget består av fattig hei, med spedte furuer i mosaikk med fattig myr og impedimentmark med bratte og svakt tresatte svaberg. Furudominert bærlyng- og lyngskog dominerer i disse arealene og mye av lyngskogen er svært skrinn knausfuruskog på svaberg. Innimellom er det også fattige myrer, myrkantmark og fattige myrskoger med for det meste furu og bjørk i tresjiktet. I de furudominerte bærlyng- og lungskogene vokser foruten røsslyng også tyttebær, blåbær, blokkebær og krekling. Polsterlav ble funnet på nakent, overrislet berg. På myrene vokser fremfor alt rome, blåtopp, klokkelyng, bjønnskjegg og torvmyrull. Området inneholder også to små tjern. I tjernene og i kantsonene vokser gul nøkkerose, hvitlyng, sveltstarr, runsileshår og sivblom. Lengst sør og lengst vest inngår furuskog på lyng- og bærlyng som nylig er brent. Her er vegetasjonen mer gressdominert. Vegetasjonen i kjerneområdene er mer produktiv og består i kjerneområde 1 av frisk blåbærmark i nedre deler og bærlyngskog i øvre deler. Vegetasjonen i kjerneområde 3 og 4 består av blokkrik blåbærskog med innslag av storbregneskog. Et lite areal med rikere vegetasjon finnes i kjerneområde 2, som utgjøres av lågurtskog med innslag av høgstaudeskog. Storparten av kjerneområde 2 er avgrenset som den rødlistede naturtypen frisk rik edelløvskog (NT). På skrinn mark og i myrkantmark dominerer furu helt, med noe innslag av bjørk. I dalganger og i rasmarker er treslagsammensetningen svært variert med eik, barlind, hassel, lind, svartor, spisslønn, osp, rogn, bjørk, furu og gran. Skogstruktur og påvirkning Utenom kjerneområdet er skogen for det meste dominert av eldre-gammel furuskog, med enkeltindivider på 300 år, men det er også partier med yngre furuskog både i brente partier i sør og på deler av heia. Skogen på arealene med noe bedre jordsmonn (hovedsakelig i lisiden og i dalgangene) er for det meste eldre blandingssskog med eik, andre edelløvtrær, barlind og boreale løvtrær med stor spredning i alder og dimensjoner. Barlind i dimensjoner opp mot 30 cm finnes i kjerneområde 3 og 4. Eik og osp finnes i dimensjoner opp mot cm, mens de fleste andre trærne måler opp mot 30 cm. Det er generelt lite død ved på heia, og produksjonen av død ved her er også naturlig langsom. I ustabile rasmarker og i smale daler/kløfter er det større mengder død ved, fremfore alt av løvtrær. Det er store mengder død ved av eik og osp lokalt, men lite-middels fordelt på hele verneforslaget. Død ved av barlind fins kun i kjerneområde tre. Død ved finnes i alle nedbrytningsstadier i kjerneområdene, mens kontinuiteten er brutt i de furudominerte partiene. Brente stubber og gadd og brannskadet furu, einer og bjørk finnes lengst sør i området og lengst vest etter nokså nylig brann. Her er det også partier med ung skog og flere gamle brannskadde trær er tatt ut. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Mannfallknuten NR, utvidelse sør. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Skorane S Naturtype: Gammel edellauvskog - Gammel eikeskog BMVERDI: A Areal: 96,9daa Innledning: Lokaliteten er registrert 20. juni 2018 av Ulrika Jansson, BioFokus i forbindelse med frivillig vern-kartlegging i Naturty-

3 pelokaliteten er ikke kartfestet tidligere, men overlapper delvis med MiS-registreringer av liggende død ved, rikbarkstrær og hule løvtrær. Rødlistede naturtyper er vudert etter Norsk rødliste for naturtyper Naturtypebeskrivelsen og verdivurdering er utarbeidet basert på DN Håndbok 13-metodikk og faktaarkutkast for gammel lavlandsblandingskog fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Skorane, på østre siden av Langebergsheia i Birkenes kommune, Agder og utgjøres av østvendte rasmarker og smale dalganger. Berggrunnen er fattig og løsmasselaget er tynt. Skogen vokser i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder en gammel edelløvskog av typen gammel eikeskog. Skogen vokser på blåbærmark, med innslag av blåtopp i smale dråg og bærlyngskogog lyngskog øverst i lisidene. Skogen domineres av eik, med innslag av osp, rogn og bjørk. Øverst i liene kommer furu inn og i rasmark kommer det inn noe hassel, spisslønn og lind. Bruk, tilstand og påvirkning: Eikeskogen er gammel med stort innslag av hule eiker og død ved av både eik, osp og andre løvtrær. Skogen er flersjiktet og fleraldret, med mange trær over 40 cm i brysthøydediameter og enkelte opp mot 60 cm og med grov sprekkebark. Nordre del av avgrensningen grenser mot en flate med ungskog i øst. I søndre del av avgrensningen er det større innslag av furu og eikeskogen er ikke like grovvokst. Her forekommer også enkelte stubber. Artsmangfold: Ruteskorpe (NT) er vanlig innenfor hele avgrensningen. Almelav (NT) finns også, men mer spredt. Andre registrere arter er eikeskinn, eikebroddsopp, svovelkjuke, lungenever (vanlig), skrubbenever (mindre vanlig) og stiftfiltlav. Det er potensial også for rødlistede dødved-arter knuttet til ospelæger. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter innenfor avgrensningen. Del av helhetlig landskap: Den aktuelle lokaliteten har en viktig funksjon for gammelskogsarter knyttet til eik og osp og kan med sine rike forekomster av blant annet ruteskorpe fungere som en spredningskilde for slike arter til andre områder i landskapet rundt. Verdivurdering: Avgrenset lokalitet er stor og har middels til stor forekomst av gammelskogselementer som gamle trær, hule trær og død ved. Det er gjort funn av to rødlistearter (begge NT) og er potensial for flere. Samlet vurderes lokaliteten som svært viktig (A-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel i lokaliteten for å opprettholde eller videreutvikle verdiene. 2 Brattfjell Naturtype: Rik edellauvskog - BMVERDI: B Areal: 34,4daa Innledning: Lokaliteten er registrert 20. juni 2018 av Ulrika Jansson, BioFokus i forbindelse med frivillig vern-kartlegging i Naturtypelokaliteten er ikke kartfestet tidligere, men overlapper delvis med MiS-registreringer av eldre løvsuksesjoner og hule løvtrær. Rødlistede naturtyper er vudert etter Norsk rødliste for naturtyper Naturtypebeskrivelsen og verdivurdering er utarbeidet basert på DN Håndbok 13-metodikk og faktaarkutkast for gammel lavlandsblandingskog fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger ved Brattfjell, på østre siden av Langebergsheia i Birkenes kommune, Agder og utgjøres av den bratte østvendte rasmarken nedenfor Røsens kiste. Berggrunnen er fattig og løsmasselaget er tynt, men skogen vokser på rasmasser med rikere sigevann. Skogen vokser i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder en rik edelløvskog i mosaikk med rik boreal løvskog av typen rik løvskog i rasmark. Skogen vokser på lågurtmark med innslag av høgstaude og arter som blåveis, fingerstarr, kranskonvall, tannrot og trollbær er registrert i feltsjiktet. I tresjiktet vokser hassel, osp, rogn, bjørk, eik og med innslag av furu. Storparten av arealet er avgrenset som den rødlistede naturtypen frisk rik edelløvskog (NT). Bruk, tilstand og påvirkning: Tresjiktet har variert alder og partier med yngre skog inngår i avgrensningen. Samtidig finnes her spredt med gamle og grove trær, blant annet osp på cm i brysthøydediameter, og partier med mye død ved av fremfor alt eik, rogn og osp. Hassel opptrær i store deler, men det er mest yngre kjerr. Det forekommer også enkelte stubber. Artsmangfold: Ruteskorpe (NT) er vanlig innenfor avgrensningen. Det er registrert mange arter som indikerer kalkrike forhold og potensialet for mykorrhizasopp knyttet til hassel er stort. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter innenfor avgrensningen. Del av helhetlig landskap: Den aktuelle lokaliteten grenser tett opp mot en større gammel eikeskog og en dalgang med mye edelløv og barlind. Den har en viktig funksjon arter knyttet til fremfor alt edelløvtrær og osp. Verdivurdering: Avgrenset lokalitet skårer høyt på størrelse, middels på forekomst av edelløvskogsarter og lavt på funn av rødlistearter. Den skårer høyt på rødlistede naturtyper og moderat påpåvirkning og habitat-kvalitet. Fremmede arter mangler. Samlet vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel i lokaliteten for å opprettholde eller videreutvikle verdiene. 3 Lisleskot N Naturtype: Gammel edellauvskog - BMVERDI: B Areal: 21daa Innledning: Lokaliteten er registrert 20. juni 2018 av Ulrika Jansson, BioFokus i forbindelse med frivillig vern-kartlegging i Naturtypelokaliteten er ikke kartfestet tidligere, men overlapper delvis med MiS-registrering av eldre løvsuksesjon. Rødlistede naturtyper er vudert etter Norsk rødliste for naturtyper Naturtypebeskrivelsen og verdivurdering er utarbeidet basert på DN Håndbok 13-metodikk og faktaarkutkast for gammel edelløvskog fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en smal kløft nord for Lisleskot, på søndre siden av Langebergsheia i Birkenes kommune, Agder. Berggrunnen er fattig og løsmasselaget er tynt, men skogen vokser i en kløft med rasmasser og med en smal bekk i bunn. Dette gir grunnlag for litt rikere vegetasjon, enkelte steder. Lokaliteten ligger i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder en gammel edelløvskog i mosaikk med gammel boreal løvskog av typen løvblandingsskog og rik barskog av typen (fattig) barlindskog. Skogen vokser på blokkrik blåbærmark, men innslag av storbregneskog med blåtopp og bregner som hengeving, einstape og skogburkne. Observerte urter er stormarimjelle, tepperot og skogsstjerne. I tresjiktet vokser barlind, hassel, lind, svartor, eik, osp, rogn, bjørk og furu. I busksjiktet vokser det trollhegg. Det er bratte bergvegger i sidene med potensial for en krevende mose- og lavflora, men disse ble ikke nøye undersøkt. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er godt sjiktet og fleraldret. Barlind finnes i alle aldre fra frøplanter opp til stammer med 30 cm i diameter. De fleste trærne av andre treslag måler mellom 10 og 30 cm, men her står også enkelte grøvre eik og osp, med brysthøydediameter

4 opp mot cm. Enkelte eiker er hule og det fines læger av eik i øvre delen av lokaliteten. Det ligger flere grove løvlåg i lokaliteten, både i tidlige nedbrytningsfaser og godt nedbrutte løvlåg. Artsmangfold: Barlind (VU) er vanlig innenfor avgrensningen. På grove barlindlåg ble einertorneskinn registrert. Dette er en ikke rødlistet art som er funnet på Østlandet og i kyststrøk i sørlige deler av Norge. Den vokser stort sett vokser på einer, men også på barlind. Eikegreinkjuke (NT) ble funnet på grov eik i nordre delen av lokaliteten. Det er stor sannsynlighet for at ruteskorpe (NT) finnes her også, da den er vanlig i et skogområde noen hundre meter østover og det finnes egnet substrat. Det er også potensial for både lav knyttet til grove løvtrær og kjuker knyttet til løvlåg. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter innenfor avgrensningen. Del av helhetlig landskap: Den aktuelle lokaliteten ligger i et område med flere viktige naturtyper med edelløvkvaliteter. Den har en viktig funksjon arter knyttet til fremfor alt edelløvtrær og barlind. Verdivurdering: Avgrenset lokalitet er en mosaikk av flere naturtyper. Verdikriteriene for gammel edelløvskog er brukt, men det er gjort tilpassninger basert på kriteriene i faktaarket for gammel boreal løvskog og rik barskog. Lokalieten skårer såvidt høyt på størrelse (21 daa). Det er funnet en VU-art og en NT-art, dette gir middels vekt for artsmangfold. Skogen er fleraldrer og med middels mengde av viktige objekter. Dette gir samlet høy verdi i edeløvskogfaktaarket, lav verdi for rik barskog og middels verdi i faktaarket for gammel boreal løvskog. Samlet vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel i lokaliteten for å opprettholde eller videreutvikle verdiene. 4 Bastevika SV Naturtype: Gammel lavlandsblandingsskog - Boreonemoral gran-blandingsskog BMVERDI: B Areal: 48,2daa Innledning: Lokaliteten er registrert 20. juni 2018 av Ulrika Jansson, BioFokus i forbindelse med frivillig vern-kartlegging i Naturtypelokaliteten er ikke kartfestet tidligere, men overlapper delvis med MiS-registrering av eldre løvsuksesjon og rik bakke. Rødlistede naturtyper er vudert etter Norsk rødliste for naturtyper Naturtypebeskrivelsen og verdivurdering er utarbeidet basert på DN Håndbok 13-metodikk og faktaarkutkast for gammel edelløvskog fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en smal kløft sørvest for Bastevika, vest for Flatelandsfjorden i Birkenes kommune, Agder. Berggrunnen er fattig og løsmasselaget er tynt, men skogen vokser i en kløft med rasmasser og med en smal bekk i bunn. Dette gir grunnlag for litt rikere vegetasjon enkelte steder. Lokaliteten ligger i boreonemoral vegetasjonssone i klart oseanisk seksjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder en gammel edelløvskog i mosaikk med gammel boreal løvskog av typen løvblandingsskog, men innslag av barlind. Skogen vokser i en smal kløft på blokkrik blåbærmark, men innslag av storbregneskog med blåtopp, stjernestarr og store bregner. I tresjiktet finnes eik, lind, svartor, bjørk, rogn, osp, gran, furu, og barlind. Det er bratte bergvegger i sidene, med sparsom vegetasjon, men potensial for mange laver og moser. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er godt sjiktet og fleraldret i store deler av lokaliteten, men i nord er det også partier med yngre skog i kløfta. Øverst (i sør) står enkelte individ av svært gammel furu (trolig 300 år). Det finnes osper på cm i brysthøydediameter og rogn på 25 cm. Enkelte eiker måler 50 cm i diameter og hule trær finnes. Grov barlind forekommer spredt. Nærmest bekken bokser også grov svartor. Læger og rotvelt forekommer i blokkmarken, på kryss av bekken. Det finnes også gadd av flere treslag. Alle nedbrytningsklasser er representert. Artsmangfold: Barlind (VU) fins spredt innenfor avgrensningen. Det er stor sannsynlighet for at ruteskorpe (NT) finnes her, da den er vanlig i de østvendte skrenten av Langebergsheia. Det er også potensial for både lav knyttet til grove løvtrær og bergvegger og kjuker knyttet til løvlåg. Fremmede arter: Det ble ikke registrert fremmede arter innenfor avgrensningen. Del av helhetlig landskap: Den aktuelle lokaliteten ligger i et område med flere viktige naturtyper med edelløvkvaliteter. Den har en viktig funksjon arter knyttet til fremfor alt edelløvtrær og osp. Verdivurdering: Avgrenset lokalitet er en mosaikk av flere naturtyper. Verdikriteriene for gammel edelløvskog er brukt, men det er gjort tilpassninger basert på kriteriene i faktaarket for gammel boreal løvskog. Lokalieten skårer høyt på størrelse. Det er funnet en VU-art (barlind), dette gir middels vekt for artsmangfold. Skogen er fleraldrer og med middels mengde av viktige objekter. Dette gir samlet høy verdi i edeløvskogfaktaarket og middels verdi i faktaarket for gammel boreal løvskog. Samlet vurderes lokaliteten som viktig (B-verdi). Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel i lokaliteten for å opprettholde eller videreutvikle verdiene. Artsmangfold Noen relativt krevende gammelskogsarter knyttet til eikeskog og blandningsskog med eik, osp og barlind er påvist. På grunn av stort sett fattige vegetasjonstyper og mye grunnlendt og marginal skogsmark er potensialet for krevende markboende arter generelt lavt i verneforslaget, men det er noe potensial i lågurtskogen med stort innslag hassel og lind i kjerneområde 2. Karplantefloraen er generelt artsfattig og triviell, men tilknyttet lågurt-preget rasmarksskog opptrer blåveis, tannrot kranskonvall og trollbær. Området utmerker seg også med en stor forekomst av gammel barlind i de smale dalgangene i kjerneområde 3 og 4. Mosefloraen er i liten grad undersøkt, men antas i likhet med vegetasjonen for øvrig å være artsfattig og triviell. Muligens noe potensial for krevende arter på fuktige bergvegger. Av lav er det i de eikedominerte områdene funnet almelav (NT), lungenever, skrubbenever og stiftfiltlav. Det er også potensial for f.eks. kastanjelundlav (VU), men arten men arten ble ikke påvist. Av vedboende sopp er det gjort funn av noen moderat kontinuitetskrevende arter på eik som ruteskorpe (NT) og eikegreinkjuke (NT). Svovelkjuke ble også registrert. På barlind ble einertorneskinn påvist og mengden gammel og grov barlind og død ved av barlind gjør at det også er potensial for å finne barlindvoksskinn (NT). Det er trolig også potensial for moderat krevende arter på død ved av osp, selv om ingen slike er påvist. Enkelte arter som går på gammel furu og gadd og læger av furu kan også finnes her.

5 Tabell: Artsfunn i Mannfallknuten NR, utvidelse sør. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Actaea spicata trollbær 2 Cardamine bulbifera tannrot 2 Hepatica nobilis blåveis 2 Polygonatum verticillatum kranskonvall 2 Taxus baccata barlind VU 3 4 Lav Gyalecta ulmi almelav NT 1 Lobaria pulmonaria lungenever 1 Lobaria scrobiculata skrubbenever 1 Parmeliella triptophylla stiftfiltlav 1 Sopper Aleurocystidiellum disciformis eikeskinn 1 Hymenochaete rubiginosa eikebroddsopp 1 3 Laetiporus sulphureus svovelkjuke 1 Pachykytospora tuberculosa eikegreinkjuke NT 3 Peniophora junipericola einertorneskinn 3 Xylobolus frustulatus ruteskorpe NT 1 Avgrensing og arrondering Området måler i seg selv nesten 1200 daa og grenser i nordvest mot et naturreservat på over 3000 daa. Store deler ligger i boreonemoral vegetasjonssone, med innslag av rike edelløvskog og gammel eikeskog. Arronderingen er god og tar for seg heipartoet, men også stort sett hele den østvendte lisiden og to smale, men viktige dalganger i nord og sør. Vurdering og verdisetting Verneforslaget utgjør et naturmessig variert område med viktige naturkvaliteter knyttet til flere skogtyper. De største verneverdiene er knyttet til den østvendte skrenten og rasmarken med eikedominans og til de to smale dalgangene med innslag av barlind som går i nord-sørlig retning i vestre del av verneforslaget. Heia med myrlandskap og eldre furuskog bidrar med variasjon, men har ikke store verneverdier i seg selv. De spesielle naturkvalitetene er fanget opp på en god måte av kjerneområdene/naturtypeavgrensingene, mens mellomliggende areal er av gjennomsnittlig kvalitet for regionen og har begrenset funksjon utover det å kunne forvalte kjerneområdene samlet fremfor enkeltvis. Området skårer høyt på urørthet, da det i liten grad er utført hogsyinngrep i nyere tid. Til tross for dette skårer området lavt på gamle bartrær, da det ikke er store mengder biologisk gamle furutrær på heia. I østskrenten og i de smale kløftene i cest inngår mange gamle edelløvtrær og en del gamøe boreale løvtrær slik at området skåret høyt og middels på disse parameterene. Det er nokså små små mengder død ved i området som helhet, men de rike forekomstene av død ved i kjerneområdene trekker skåren opp til middels. Kontinuiteen av død ved får også middels skår. Området skårer høyt på treslagsvariasjon, vegetasjonsvariasjon og topografisk variasjon. Det skårere lavt på rikhet og middels på arter. Det skårer middels på størrelse og arrondering i seg selv og det teller positivt at det grenser opp mot et allerede vernet areal, med lignende vernekvaliteter. I samlet vurdering er det lagt positiv vekt på at det inngår relativt mange viktige naturtypelokaliteter, og at området lokalt har en uvanlig høy konsentrasjon av biologisk gammel eik og barlind. Store areal med mer ensartet og artsfattig furuskog og myr trekker ned. Samlet vurderes området som regiomalt verneverdig (**).

6 Kjerneområde Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Mannfallknuten NR, utvidelse sør. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Skorane S *** *** *** 0 ** *** *** * * 0 ** - *** 2 Brattfjell - 3 Lisleskot N *** ** ** *** ** ** *** * * 0 ** - ** 4 Bastevika SV ** ** ** * ** ** *** * * * * - ** Samlet verdi Samlet vurdering *** ** ** * ** *** *** *** *** * ** ** ** ** Mangeloppfyllelse Verneforslaget inneholder store areal med gammel eikedominert skog og noe lågurtskog med stor treslagsvariasjon, og rike forekomster av barlind. Den oppfyller i høy grad mangler i inndekning av viktige naturtyper. Hele verneforslaget ligger i sørboreal eller boreonemoral sone og over 250 daa av dette er skogkledt. Skog på høy bonitet utgjør mindre enn 25 daa. Arealet med biologisk gammel skog ligger et sted mellom 200 og 400 daa. Samlet oppfyller området i middels grad de generelle manglene i skogvernet. Området oppfyller, sammen med det allerede vernede området i nordvest, kravene til storområder i sørboreal og boreonemoral sone. Den samlete mangeloppfyllelsen for området er høy (Framstad mfl. 2017). Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Mannfallknuten NR, utvidelse sør. Mangelnaturtyper: Høy mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): Middels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Høy mangeloppfyllelse Samlet mangeloppfyllelse: Høy mangeloppfyllelse Referanser Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M., Sverdrup-Thygeson, A Evaluering av norsk skogvern i Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rapport s.

7 Figur: Blå sirkel angir området Mannfallknuten NR, utvidelse sør sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & **** & *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & *** & ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & ** & * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & * & 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & 0 &

8 Areal daa, verdi ** N M Fjelltjørnane 1 V N Sundsliøygarden Langebergsheia l 363 Loms Lonane 3 2 M N Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen frivillig vern Verneverdig område Rødlistet NIN Målestokk 1: Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m grense registreringer Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende Rutenett 1km pri. naturtype (Mdir/FM 2018) WGS84, sonebelte 32 verneområder ±Produsert Kartgrunnlag N50 R E E

9 Bilder fra området Mannfallknuten NR, utvidelse sør Enkelte gamle og hule eiker. Foto: Ulrika Jansson Gammel barlind i kjerneområde 3. Foto: Ulrika Jansson Ruteskorpe (NT) er vanlig i de eikedominerte skogene i øst. Foto: Ulrika Jansson Brent skog i søndre del av verneforslaget. Foto: Ulrika Jansson