Samlede verker Oslo Paris Pavia Det Gule Fjellet 2000 2015
Ung mann En som vandrer Gjennom livet Ei forandrer Tidsfordrivet Opp med solen Hylle dagen Finne stolen Fylle magen Tenke tanker Tanke kaffe Tanke-dranker Mest daffe Syn av kvinne Drømmeduft Lyn inne Slått av luft Dagen over Hjem til køya Andre sover Lukke øya
Syner Jeg har sett ni gygrer! Ja det har jeg Sannelig
Væren I Høyttenkning Jeg er alt. Mine tanker er virkelighet og jeg fyller verden med dem i rolige åndedrag. Min vilje skjer slik røtter griper i jord og grener strekker mot himmelen i evig ekspansjon. Overalt ser jeg anelser ta form i gryende mønstre av selvorganisering. Overalt ser jeg minner forstenes som magma gjengrodde milepæler fra sjelens pilgrimsferd. Stjerner holdes oppe av vaners inerti. Ville de også lystre En vildere fantasi? Dette er altså meg. Er det andre der ute bortenfor horisont bortenfor fatteevne?
Væren II Inkantasjon - dissolusjon Jeg ser alt. Mine tanker danner virkelighet når jeg puster inn sangen fra vindens budbringende bredder. Jeg sier alt. Mine tanker blir virkelighet når jeg synger ut pusten fra vindenes breddfulle bringer. Jeg blir alt. Våre tanker er virkelighet og vi fyller hverandres verdener med vindåndenes pustende bedrag.
Væren III Ginnungagap Min vilje skjer slik røtter griper i jord og grener løfter himmelen - vi er evig bevissthet, broer av stammer i allmektig ekspansjon. Flo og fjære bryter nakne mot klippers tro, avbilder bølger i speil, spekulerer også de tidløst om å strømme gjennom elvens flyt - og glimte i solens falkeblikk! Morgendøsige tåkebanker lar mine anelser ta form, gåtefullt voktet i lune hi. Gryende mønstre våkner til meandrende omstreiferliv blant mosaikker av sand og rav. I tegnenes forgreninger trer ukjente meninger frem med sannhetens selvsikre krav. Refleksivt støter de sammen og støtter hverandre ut av ubestemmelige hav. Inspirerte frø, tørste på livets vann, sultne på hellig brød, skal erobre alt jeg er og arve mitt begjær etter selv å ploge sjø. Minner forstenes av trette, fossiler glemmes i dypets folder, etterlatte sneglehus på eremittkrepsens vendekrets. Vandringen er lang, milepæler gror igjen... Stjerner holdes oppe av mine vaners inerti og baner om igjen den forutsigbare sti. - Ville de bare lystre en annen sjels fantasi! Min ensomhet grenser løst mot selvoppslukende annihilasjon men sonderer den gapende ginnung for å avsløre, gjemt i henne, fornyelsens omdreiningsakse og en annen branns fruktbare aske.
Silden Spekkhoggeren skriker Skingrende ekko Gjennom vår Stumme stamme Tolv tusen generasjoner Speilformasjoner Gjemmer vi Våre ansikt i Over lyder En lur Loddet Av en tåkebasun
Hvem? Kjære kjærlige Tidløse romslige Allmektige Der ute - Her inne Grenseløs Ingensteds Ubegripelig Profeter og filosofers Evig tilblivende første og siste Livet - Ordet - Lyset Verdens ånd Hellige sannhet Jeg spør deg Jeg spør dere - Guds alle barn I et speil - I en gåte I flammehav Ansikt til ansikt I intet Blant liljer og roser I jord Gjennom naturen Stille i mørket I oss Hvem er på vei?
Overflatespenninger Forståelsesfiskerne vader i grenseland, kaster netthinner gjennom vannspeilet, sender blikkspyd gjennom synene, så de vrange forestillinger skal omskapes i våre bilder. Plask! Shebam! Selvsagte tankestrømmer siger sakte over breddene, strekker lysfingre vidt ut gjennom maskene, gjenkjenner svarte silkehansker i vrengte former, besvarer vennlige håndhilsner utsøkende, utfordrer vår innsidehandel med selvoppfattelsen. Svisj! Pow! Uhåndterlige sjøstjerner befester gjenlukkede urminner, multipliserer tangentenes triangulerende tentakulering, kvadrerer bløtdyrene i ubønnhørlige kammerspill, blodtlegger pentagonalt de foreldede begrep for utkikkspunktenes dialektiske konstellasjoner. Plopp! Blop! Fyrvokteren belyser refleksjonsåkeren sirkelvis, omfavner demringene i planets brytninger, gjennomlyser tåkesløret for vraket tankegods, skurer bølgene rene for overfladiske motsetninger og peker dit de konsentriske sphærer møtes horisontalt. Vi løftes ut og synker inn. Svart, hvitt. Rødt! Wizz! Dialog med Bardot på kinesiske landeveier påsken 2015. Musikk: Comic Strip av Gainsbourg.
En matematikers Dao Veien som veilegges Er ikke den endelige vei Navnet som nevnes Er ikke det endelige navn Stillhet er opphav til himmel og jord Kall er mor til multiplisitet I null ser vi unnfangelse I én ser vi fullbyrdelse Disse to : samme kilde Kallet med ulike navn Sammen kaller vi dem mørke I mørkere mørkhet Unnfanges uendelighetene Noen friheter med Lao Tzu