Befolkningsframskrivingene for Oslo Dette notatet presenterer forutsetninger og noen resultater fra befolkningsframskrivingen publisert i oktober. Flere tall er å finne i Oslo kommunes statistikkbank. Oslo kommune lager hvert år oppdaterte befolkningsframskrivinger. For hele Oslo by publiseres det framskrivinger i tre alternativer (mellom, lav og høy) med et tidsperspektiv 2019-2040, i statistikkbanken. For bydelene presenteres det tall fram til 2029, i ett alternativ (mellom). Befolkningsframskrivingene blir laget i modellverktøyet Kompas og gir et anslag over hvor mange mennesker det vil bo i Oslo i årene framover, fordelt på bydeler og aldersgrupper, gitt en rekke forutsetninger. En framskriving baserer seg på historien, og i hovedsak baseres årets framskriving på statistikk for de siste fem årene. I tillegg legges det til grunn en rekke forutsetninger for utvikling i flytting, fruktbarhet, dødelighet og boligbygging. Befolkningsframskrivingene viser beregnet befolkningsutvikling gitt disse forutsetningene. Befolkningsframskrivinger vil alltid være beheftet med en stor grad av usikkerhet. En modell vil alltid være en forenkling av virkeligheten. Den vil framskrive dagens trender og vil ikke kunne forutsi fremtidige trendbrudd og uventede hendelser utover det som ligger i forutsetningene. Generelt kan man si om framskrivinger at usikkerheten er økende jo lenger fram i tid og jo mindre område man fremskriver. Noe av usikkerheten er synliggjort ved å presentere både et mellomalternativ, samt et høy- og lavalternativ. Det er mellomalternativet som legges til grunn for planlegging og budsjettering i Oslo kommune. Gitt forutsetningene i årets framskriving forventes det en befolkning i Oslo på om lag 833 000 i 2040, i mellomalternativet. Det er noe lavere enn i fjor, da anslaget var 854 000. Forutsetninger I det videre redegjøres det kort om forutsetningene lagt til grunn for årets framskriving. Flytting Oslo har lagt bak seg en periode (ca. 2006-2015) med en historisk sett meget høy netto innflytting. EU-utvidelsen i 2004 førte til en kraftig økning i arbeidsinnvandringen fra 2004 og utover. Siden toppåret 2008, har nettoflyttingen variert mye fra år til år, men jevnt over hatt en fallende tendens. Fra og med inngangen til 2015 og til og med første halvår i 2017, var det en betydelig nedgang i nettoinnflyttingen til Oslo. Innvandringen fra EU-land har vært nedadgående, samtidig som det har vært økende utflytting fra Oslo til andre kommuner i Norge. Nettoinnflyttingen til Oslo i 2017 var den laveste siden 2000. 1
Forutsetningen om netto innflytting er basert på modellberegninger av framtidig netto innflytting. Modellen som er benyttet, beregner årlige befolkningsendringer i to regioner (1. Oslo, 2. Resten av landet) ved hjelp av fødselsfrekvenser, dødssannsynligheter og flytterater. I modellen benyttes flytterater basert på flyttestatistikken de seneste årene for ettårige aldersgrupper, kjønn og fire landgrupper 1. Med unntak av de første årene i framskrivningen holdes flytteratene konstante gjennom perioden. Den beregnede nettoflyttingen forandrer seg fra år til år som følge av at aldersstruktur, størrelsen på innvandrerbefolkning og størrelsesforholdet mellom Oslo og resten av landet, utvikler seg gjennom framskrivingsperioden. Årlig utvandring beregnes med utvandringsrater etter aldersgrupper, kjønn og landgrupper. Beregningen av framtidig innvandring tar utgangspunkt i SSBs anslag for nasjonal innvandring i SSBs framskrivning fra 2. Oslo får en fast andel av den nasjonale innvandringen basert på innvandringsstatistikk for de siste fem år. Forutsetningen om netto innflytting i årets framskriving ligger noe lavere enn i fjorårets framskriving. Det er to hovedårsaker til dette. For det første ble det i årets beregning av nettoinnflyttingen benyttet et nytt anslag for framtidig nasjonal innvandring. SSB sitt nye anslag, fra - framskrivningen, var betydelige lavere enn deres forrige anslag, fra 2016-framskrivningen. For det andre hadde det siste statistikkåret, 2017, samt første halvår i, høy innenlands utflytting fra Oslo. Både 2017 og første halvår ble inkludert i beregningen av flytteratene til årets flyttemodell, noe som bidro til et noe nedjustert anslag for innenlands nettoinnflytting til Oslo sammenlignet med fjorårets anslag. SSBs befolkningsframskriving gir mye av grunnlaget for framskrivingene til Oslo kommune. Allikevel er Oslo kommunes framskriving noe forskjellig fra SSBs framskriving. Når det gjelder flytting gir Oslo kommunes beregninger av nettoflytting en noe høyere bane på lang sikt. Ulike modeller vil alltid gi ulike resultater, og det mest utslagsgivende i denne sammenhengen er at Oslo kommune, i sine beregninger, tar hensyn til innvandrergruppers innenlandske flyttemønster, noe som ikke gjøres i SSBs modell. Innvandrere fra Asia, Afrika mv. har høyere sannsynlighet for å flytte innenlands til Oslo enn populasjonen for øvrig. Dette gir utslag på lang sikt ettersom det forventes at denne gruppen etter hvert vil utgjøre en større andel av innvandringen til Norge enn de gjør i dag. Videre følger en kort redegjørelse for grunnlaget for de tre alternative flytteforutsetningene i årets framskrivinger. Mellomalternativet: Når det gjelder innenlandsk flytting ligger den nære historien til grunn for beregningene av de første årene i framskrivingsperioden. Deretter økes estimeringsperioden 3 gradvis. Når det gjelder innvandring er det SSBs mellomalternativ for nasjonal innvandring som ligger til grunn for beregningen av innvandring gjennom hele perioden. 1 Landgruppe 0 = Befolkningen som ikke er definert som innvandrere Landgruppe 1 = Innvandrere fra EØS-land i Vest-Europa, Sveits, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Landgruppe 2 = Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa Landgruppe 3 = Innvandrere fra land i Øst-Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika samt Oceania utenom Australia og New Zealand 2 SSBs beregning av nasjonal innvandring er beskrevet her: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-ogpublikasjoner/befolkningsframskrivingene- 3 Estimeringsperiode er det utvalg år som beregningene baseres på. 2
Lavalternativet: For innenlandsk flytting og utvandring er det lagt til grunn flytterater for de årene i perioden 2007-2017 som gir lavest utvikling i nettoflyttingen. Det vil si høy utvandring, høy innenlands utflytting og lav innenlands innflytting. For innvandring ligger SSBs lavalternativ for nasjonal innvandring til grunn. Høyalternativet: For innenlandsk flytting og utvandring er det lagt til grunn flytterater for de årene i perioden 2007-2017 som gir høyest utvikling i nettoflyttingen. Det vil si lav utvandring, lav innenlands utflytting og høy innenlands innflytting. For innvandring ligger SSBs høyalternativ for nasjonal innvandring, til grunn. Figur 1 Netto innflytting, statistikk og forutsetninger for framskrivingen i tre alternativer. Kilde til statistikk: SSB Fruktbarhet Fruktbarheten varierer naturlig over tid. På 2000-tallet var det en gradvis økning i fruktbarheten der 2009 ble et toppår både for Oslo og Norge, med en fruktbarhet på hhv. 1,88 og 1,98. Siden da har fruktbarheten falt til 1,50 for Oslo og 1,62 for Norge i 2017. Hovedårsaken til nedgangen i fruktbarhet er at kvinner har utsatt barnefødsler og at alderen for førstegangsfødende har økt. Videre ser man at færre kvinner får tre barn eller flere. For Oslo er det utsettingen av barnefødsler som har hatt størst betydning. SSB la fram sin befolkningsframskriving i juni i år. I sitt hovedalternativ (MMMM) la de til grunn en fortsatt nedgang i fruktbarheten på kort sikt. På lengre sikt la de til grunn at fruktbarheten for kvinner i Norge vil stabilisere seg på et langsiktig nivå på rundt 1,76 barn per kvinner. 4 4 Se nærmere begrunnelse for dette i kapittel 4 i SSB Rapport /21: «Befolkningsframskrivingene. Modeller, forutsetninger og resultater» av Stefan Leknes, Sturla A. Løkken, Astri Syse og Marianne Tønnesen. 3
1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 2025 2031 2034 2037 2040 Oslo kommune har lagt til grunn de samme fruktbarhetsforutsetningene som SSB, dvs. de samme aldersspesifikke fødselsfrekvensene som SSB benyttet for bydelene i Oslo. Utviklingen, med en økning i fruktbarheten over tid, gjelder også for bydelene, men nivået mellom bydelene varierer. Siden fødselsfrekvensene er på bydelsnivå har vi ikke en samlet SFT for Oslo totalt, men nivået for Oslo ligger om lag 0,1 under nivået for Norge. På lang sikt i framskrivingsperioden, gir det en SFT på om lag 1,66 for Oslo. Det er tilnærmet likt det langsiktige nivået for forutsetningen om fruktbarhet i fjorårets framskriving. Figuren illustrerer hovedalternativet til SSB og mellomalternativet til Oslo kommune i år og i fjor. For høy- og lavalternativet benyttes SSBs høy- og lavalternativ. Det gir en SFT for Norge på hhv. 1,90 og 1,59 mot slutten av framskrivingsperioden. For Oslo blir det omtrent 1,80 og 1,49. Figur 2 Samlet fruktbarhetstall for Oslo og Norge, statistikk og forutsetninger 5 Kilde til statistikk: SSB 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 Oslo (statistikk) Oslo (Norge - 0,1) Oslo framskriving 2017 Norge (statistikk) Norge SSB (4M) Dødelighet Befolkningsframskrivingene legger til grunn dødssannsynligheter fra SSBs framskriving. Dødssannsynlighetene er imidlertid nivåjustert og alderskorrigerte for bedre å passe framskrivingsmodellen som Oslo kommune benytter. Forventet levealder har økt lenge og forventes å fortsette å øke, noe mer for menn enn for kvinner. Forskjellen mellom kvinners og menns forventede levealder er blitt stadig mindre de siste tiårene. I sin dokumentasjon til årets framskriving 6 skriver SSB at blant de eldste har fallet i dødelighet vært særlig sterkt blant menn etter år 2000, mens det for kvinner har skjedd mer gradvis fra 1990. De 5 Kilde til statistikk er Statistisk sentralbyrå. SSB (4M) refererer til hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving, publisert i juni. 6 SSB Rapport /21: «Befolkningsframskrivingene. Modeller, forutsetninger og resultater» av Stefan Leknes, Sturla A. Løkken, Astri Syse og Marianne Tønnesen. 4
2020 2024 2026 2030 2032 2034 2036 2038 2040 2020 2024 2026 2030 2032 2034 2036 2038 2040 skriver videre at økningen i levealder de siste tiårene særlig skyldes at eldre lever lengre fordi dødeligheten i de yngre aldersgruppene er veldig lav. Det er gjort en enkel beregning av forventet levealder basert på dødssannsynlighetene som ligger til grunn for framskrivingene. Formålet med dette er å illustrere hva dødssannsynlighetene innebærer. Figur 3 og 4 Beregnet forventet levealder ved fødsel basert på dødssannsynlighetene for bydelene i Oslo i framskrivingene. 90 88 86 84 82 80 Menn 90 88 86 84 82 80 Kvinner Høy Lav Mellom Høy Lav Mellom Boligbygging Befolkningsframskrivingene legger også til grunn anslag om forventet boligbygging for årene - 2040. Anslaget er utarbeidet av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune og er basert på en gjennomgang av igangsettingstillatelser, rammetillatelser, reguleringsplaner, større utbyggingsområder og potensialer for boligbygging i ulike deler av Oslo. I framskrivingsmodellen påvirker fordelingen av boligbyggingen den geografiske fordelingen av befolkningsveksten. Figur 5 Boligbygging etter bydel framskrivingen. Kilde: SSB og PBE 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500-2014-2017-2021 -2025 2026-2029 5
1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2020 2024 2026 2030 2032 2034 2036 2038 2040 De siste årene har hovedvekten av boligbyggingen kommet i indre by 7. Det antas at boligbyggingen utover i framskrivingsperioden vil avta i indre by og øke i ytre by. Det forventes en betydelig boligbygging i starten av framskrivingsperioden. Dette henger sammen med at det per august var 8 852 boliger under bygging i Oslo 8. Utover i perioden er det lagt til grunn en noe lavere boligbygging med et nivå på rundt 3 300 boliger, på lang sikt. Resultater På tross av at nettoflyttingen er lavere i årets framskriving enn tidligere, forventes det fortsatt en betydelig befolkningsvekst i Oslo. Det er fødselsoverskuddet, dvs. antall fødte fratrukket antall døde, som er hovedårsaken til den forventede veksten. Stadig tilflytting av unge voksne bidrar til å holde fødselstallene oppe på tross av lav fruktbarhet. På lang sikt forventes fruktbarheten å øke. Videre er det enda noen år før eldrebølgen vil gi utslag i flere døde. Figur 6 viser at folketilveksten historisk sett har variert veldig, og i perioder har det også vært befolkningsnedgang. I lys av historien er den forventede befolkningsveksten i framskrivingen, relativt høy. Figur 6 Årlig folketilvekst, statistikk 1980-2017, framskrevet -2040, mellomalternativet Kilde til statistikk: SSB 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0-2 000-4 000 Fødselsoverskudd Beregnet fødselsoverskudd Folketilvekst Nettoflytting Beregnet nettoflytting Beregnet folketilvekst 7 Indre by: bydelene 1-5. Ytre by: bydelene 6-15 8 Kilde: SSB 6
2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2020 2024 2026 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Anslagene i årets framskriving varierer noe fra år til år, men hovedsakelig forventes det en årlig vekst på i overkant av 7 000 personer i framskrivingsperioden. Mot slutten av perioden er vekstanslaget litt under 7 000. Figur 7 Folkemengden i Oslo, statistikk 2004-, framskrevet 2019-2040. Kilde til statistikk: SSB 1 000 000 950 000 900 000 850 000 800 000 750 000 700 000 650 000 600 000 550 000 500 000 Statistikk Mellom Mellom 2017 Høy Lav SSB Figur 7 viser utviklingen i folkemengden i Oslo, historisk og forventet, i ulike alternativer. I mellomalternativet forventes det en befolkning på om lag 833 000 personer i 2040. Til sammenligning var det 854 000 i fjorårets framskriving. Gitt forutsetningene i årets høyalternativ blir det om lag 963 000 personer og i lavalternativet om lag 730 000 personer, i 2040. Årets framskriving ligger lavere enn fjorårets framskriving, men allikevel noe over SSBs framskriving fra juni i år. SSBs beregninger anslår en forventet folkemengde i Oslo i 2040 på om lag 815 500 personer, i sitt hovedalternativ. Hovedårsaken til forskjellen mellom framskrivingene til Oslo kommune og SSB er, som vi har vært inne på, forskjeller i forutsetningene om nettoflytting. I tillegg vil det faktum at framskrivingene til Oslo kommune og SSB beregnes i forskjellige modellverktøy, også bidra til forskjellig resultat. Aldersfordelingen Oslo har en ung befolkning og et flyttemønster som gir påfyll av unge voksne. Dette sørger for at Oslo fortsatt vil ha en ung aldersprofil til tross for noen år med lav fruktbarhet og en økning i antall eldre. 7
0 år 4 år 8 år 12 år 16 år 20 år 24 år 28 år 32 år 36 år 40 år 44 år 48 år 52 år 56 år 60 år 64 år 68 år 72 år 76 år 80 år 84 år 88 år 92 år 96 år Figur 8 Aldersfordelingen i Oslo per 1.1. og framskrevet 2029 og 2040, mellomalternativet Kilde til statistikk: SSB 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 (statistikk) 2029 (fram ) 2040 (fram ) Figur 8 viser aldersfordelingen i Oslo per 1.1. og forventet alderssammensetning i 2029 og 2040, gitt forutsetningene. I figuren kommer blant annet de store etterkrigskullene frem. Tabell 1 viser befolkningen etter aldersgrupper, fram mot 2040. I prosent er det i de eldste aldersgruppene det forventes størst vekst, med om lag en dobling av aldersgruppene 80-89 år, samt 90 år og over. Den store økningen kommer av at dagens befolkning i disse aldersgruppene er fra de små mellomkrigskullene, mens etter hvert vil de store etterkrigskullene bli gamle. (Det store fødselskullet fra 1946 fyller 80 år i 2026.) Tabell 1 Aldersfordelingen i Oslo, statistikk per og framskriving, mellomalternativet Kilde til statistikk : SSB 2020 2025 2030 2035 2040 Endring -2040 %-vis endring -2040 0-5 år 50 907 50 087 51 974 56 226 59 613 61 715 10 808 21 6-12 år 50 497 51 123 49 764 50 252 53 939 57 438 6 941 14 13-15 år 18 700 19 856 21 657 21 104 21 251 22 778 4 078 22 16-18 år 18 097 18 834 21 625 21 990 21 725 22 766 4 669 26 19-49 år 347 064 352 550 366 372 379 817 390 903 399 654 52 590 15 50-66 år 115 258 119 167 128 775 136 458 143 341 150 021 34 763 30 67-79 år 52 045 54 948 60 875 64 132 70 096 76 018 23 973 46 80-89 år 16 059 16 555 20 134 26 980 30 517 33 006 16 947 106 90 år + 4 842 4 732 4 534 4 920 6 703 9 527 4 685 97 I alt 673 469 687 850 725 708 761 881 798 084 832 920 159 451 24 Barnebefolkningen forventes også å vokse i framskrivingsperioden, men påvirkes av nedgangen i fruktbarhet. Det ser man blant annet på utviklingen i antall barn i barnehagealder som har gått ned og som forventes å fortsette å gå ned litt til før det øker igjen. 8
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2019 2020 2021 2023 2024 2025 2026 2027 2029 For befolkningen totalt forventes det en vekst fram mot 2040 på om lag 24 prosent, gitt forutsetningene i mellomalternativet i årets framskriving. I tabellen og figuren i dette avsnittet er det tatt ut tall fra enkelte framskrivingsår. Man må være oppmerksom på at nyanser i den forventede utviklingen over tid ikke kommer frem. I statistikkbanken kan det tas ut flere tall. Videre må det påpekes at selv om tabellen over viser tall som kan gi uttrykk for å være eksakte, er tallene usikre og usikkerheten er større for de minste gruppene og jo lenger ut i tid det er framskrevet. Befolkningsutviklingen etter bydeler og byområder Framskrevet befolkning på bydelsnivå presenteres i statistikkbanken fram til og med år 2029. Hvor i byen veksten kommer, avhenger blant annet av boligbyggingen og utviklingen i flyttemønsteret. Som tidligere nevnt har Plan- og bygningsetaten laget et anslag for den fremtidige boligbyggingen på bakgrunn av kjente prosjekter og planer. I første del av perioden forventes det fortsatt bygging av mange boliger i indre øst, mens det mot slutten av perioden forventes mindre boligbygging i indre by og mer i ytre by. Figur 9 Befolkningsutvikling etter byområder 9, (mellomalternativet). Kilde til statistikk: SSB 190 000 180 000 170 000 160 000 150 000 140 000 130 000 120 000 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 Indre øst Indre vest Ytre vest Ytre øst Ytre sør 9 Definisjon av byområder: Indre by øst: bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene. Indre by vest: bydelene St. Hanshaugen og Frogner Ytre by vest: bydelene Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker Ytre by øst: bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna Ytre by sør: bydelene Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand 9
Figur 10 Folkemengde etter bydel, statistikk og framskrevet 2029 (mellomalternativet) Kilde til statistikk: SSB 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 endring -2029 10 000 0 Bydelene Bjerke og Gamle Oslo er der det forventes sterkest befolkningsvekst i perioden fram mot 2029. Gitt forutsetningene i årets framskriving forventes det en vekst på 30 prosent i Bydel Bjerke i forhold til dagens folketall (dvs. en befolkningsvekst på om lag 9 600 personer). I Bydel Gamle Oslo forventes det en vekst på om lag 11 000 personer, dvs. 20 prosent, fram mot 2029. Bydelene Grorud (4 prosent), Alna (6 prosent) og Østensjø(6 prosent) er der hvor det i prosent forventes svakest, samlet vekst fram til 2029. Årets framskriving sammenlignet med tidligere års framskrivinger Det forventes fortsatt befolkningsvekst i Oslo, men i årets framskriving er den forventede veksten lavere enn fjorårets framskriving (og året før der). Ett år er gått og man har et nytt utgangspunkt for beregningene. Det er i tillegg gjort endringer i forutsetningene. Årets framskriving gir en befolkning i 2040 på om lag 833 000 personer i mellomalternativet mot 854 000 i fjorårets og 890 000 i framskrivingen fra 2016. Det som gir størst utslag er en nedjustering av nettoinnflytting til Oslo. Tall fra befolkningsframskrivingene er lagt ut i Oslo kommunes statistikkbank. http://statistikkbanken.oslo.kommune.no/webview/ Kontaktpersoner: spesialrådgiver Niels Henning Gundersen og rådgiver Grethe Lied Felde, Byrådsavdeling for finans E-post: oslostatistikken@byr.oslo.kommune.no 10