Skjøtsel av bekkene på Steinssletta Landbruksavdelingen 06.06.2019
Viktig bakteppe - ny planperiode 2022-2027 Realistiske miljømål er vesentlig for at miljøarbeidet i det hele tatt skal få noen prioritet/oppmerksomhet Arealer som er dyrka pga. vanning, flomvern, drenering, kanalisering - tilsier at bekkene her er SMVF etter vannforskriften Matproduksjon er som energiproduksjon, så stor samfunnsnytte at SMVF er aktuelt for langt flere jordbruksbekker enn det som er registrert i VannNett GØP vil være miljømål for disse vassdragene, der tiltak for å fjerne «modifiseringen» er lite aktuelt. F.eks. vil det av en dreneringskanal være uaktuelt å lage en meandrere bekk - andre tiltak enn grasdekke i kanalkanten vil som regel også være uaktuelt! Foto: 2
Skjøtselsplaner Første versjon av veilederen utarbeidet på oppdrag fra Ringerike og Hole kommuner av Ask Rådgivning i 2009 v/ Leif Simonsen Bekkenes forskjellige soner er delt i 4 kategorier etter type vegetasjon og bredde på kantsonen til bekken De 4 kategoriene har ulike skjøtselsråd Veilederen gir en kort beskrivelse av bekkene illustrert med oversiktsbilder Detaljerte/konkrete skjøtselsråd er illustrer med skisser og nærbilder 3
2017 utgaven er utført på oppdrag fra FMBU, av Norconsult AS v/leif Simonsen Samme metodikk som i 2009 - kartlagt 11. januar 2017 Noe mindre tresatt kantsone i 2017 enn i 2009 - Vakerbekken, betydelig mer busker og trær enn Myrabekken - Seltebekken, forholdsvis lite busker og trær i kantsonen Foto: 4
Målsetning Ivareta kulturlandskapselementet samtidig som landbrukets interesser ivaretas Veilederen skal vise prinsipper og retningslinjer som bør benyttes i området Foto: 5
Verdier og utfordringer 1. Det visuelle kulturlandskapet stor skala liten skala 2. Biologiske kvaliteter bekkestreng kantsone 3. Rensemessige kvaliteter sedimentasjon næringsopptak 4. Dreneringsvei for vann fra grøfter og jordbruksdrenering Foto: 6
Negative effekter for bonden 1. Skyggeeffekter 2. Kvist og trær på jordet 3. Erosjon i jordekant 4. Erosjon rundt rørutløp Foto: 7
Planområde UKL-området dreneres i hovedsak av tre åpne bekker som munner ut i Steinsfjorden, i Hole kommune. Nordre deler av Vakerbekken og Myrabekken ligger i Ringerike kommune. Seltebekken starter vest for Steinsåsen, går stort sett åpen hele veien fra Bråtan, langs Selteveien, under E16, over jordene på Stein, og ut i våtmarksområdet i Steinsvika. Vakerbekken har utspring i skogsområdene ved Grunntjern, åpen bekk sydover i hovedsak i jordbruksområder - forbi Søndre Vaker, Bure, Kongelv, Hårum og ut i Steinsvika. Myrabekken starter i samme skogsområde som Vakerbekken - men ved Ultvedttjern, går åpen hovedsakelig gjennom jordbruksarealer til Åsaveien, forbi Myra og Hårum ned til Steinsvika. 8
Seltebekken Bråtan - E16: Smal bekk med veldig smal kantsone mot vei og jordbruksarealer. Lite busker og trær i bekkekanten. Tydelig kanalisert uten meandrerende partier. Betydelig fangdam ved Selte. Seltebekken fra Steinsvika mot Bråtan i vest, Tyrifjorden i øvre venstre hjørne E16 Steinsvika: Vesentlig bredere bekkeprofil. En del busker av salix-arter, i hovedsak gras og våtmarksvegetasjon. Større fangdam enn ved Selte. 9
Bekkene sett nordover fra Steinsvika Myrabekken Smal kantsone, lengre strekninger kun med grasdekke - varierende grad av busker og trær. Øvre del har mere trær. Midtre del har en strekning med naturlig trevegetasjon + noe er kanalisert. Nedre del har brei kantsone dominert av gras + større trær og busker. Vakerbekken Øverst er bekken smal, med smal kantsone mot jordbruksarealene. Noen små trær og busker, stedvis kun gras og urter. I midtre del øker bredden på bekken, fortsatt smal kantsone men med økt innslag av større busker og trær. Ganske tett tresjikt på mye av strekningen, kun avbrutt av tidligere beiteområde og fangdammer. Nedre del har bred, åpen kantsone med noen busker og trær og flere fangdammer. 10
Ideelle skjøtselsråd Øke meandreringen av bekkene o Særlig på strekningene som er svært smale og kanaliserte Utvide bredden på kantsonen mellom bekk og jordbruksareal der den er smal i dag o Mer plass til busker og trær og en meandrerende bekk i bekkesonen mellom jordekantene Ulemper Økt flomfare i kraftige nedbørsperioder pga. mindre vannføringskapasitet i bekken Beslaglegger noe jordbruksareal Fordeler Bekken blir et tydeligere kvalitetselement i jordbrukslandskapet Bedre forhold for fugle- og dyreliv Mindre netto erosjon i bekkekanten 11
Bredde på kantsone Kantbredde (fra normalvannstand til jordekant) minimum 2 m. jf. PT-forskriften Renseeffekter på jord og næringsstoffer fra tilstøtende jordbruksarealer øker med økende bredde på kantsonen Total kantbredde på 4 m. bør tilstrebes. Eventuelt tillegg utover 2 m. kan etableres som vegetasjonssone langs vassdrag Vegetasjonssoner er særlig aktuelle på arealer utsatt for flomerosjon, gjerne i kombinasjon med «humleenger» 12
Generelle skjøtselsråd «Vanlig vedlikehold og skjøtsel» - bevare busker og trær slik at det opprettholdes en god variasjon langs bekkeløpet Tette bestander av storvokste trær bør få utvikle seg fritt, men kan også tynnes - rotskudd skal erstatte fjernede trær Hogst bør skje i kortere seksjoner slik at noe skog står igjen - busker og mindre trær. Når ny tresatt vegetasjon er godt etablert i den hogde sonen kan neste sone hogges etter de samme prinsippene. Disse trærne kan fjernes: Trær på bekkekanten eller i bekken som tydelig hindrer vannstrømmen eller fører til erosjon i bekkekantene Trær som har falt/er i ferd med å falle over bekken og som kan hindre vannstrømmen eller føre til vesentlig erosjon Vakerbekken nord for Vollgata. Tett skog av større gråor - kan tynnes, men kantsonene er så brede her at overgangen til jordekantene prioriteres for skjøtsel. Dersom vegetasjonen utgjør flomfare på nærliggende jorder bør tiltak utføres i bekkeløpet. 13
Prioritering av tiltak: 1. Vakerbekken har det største behov for kantskjøtsel 2. Vedlikehold av fangdammene 3. Bekkerensk i Myrabekken I midtre og øvre deler av de tre bekkene er fallet lite og kantsonene smale. Sterk meandrering kan gi mer flom og økt bredde på kantsonen inn på jordene. Meandrering gir som regel erosjon i yttersving og økt sedimentasjon i innersving. Ved oversvømmelse øker gjerne sedimentasjonen på oversvømte arealer fordi vannhastigheten går ned. I Myrabekken har oppslag av busker presset løpet over mot motsatt kant. Det gir erosjon i bekkekanten og kan føre til hyppigere flom ut over nærliggende jorder. 14
Steinsetting For å hindre erosjon og utrasinger i bekkekant Som forebyggende eller avbøtende tiltak ved erosjonsproblemer Mindre aktuelt ved lite fall og liten vannføring Utførelse: Fjern litt mer masse enn det steinen fyller. Unngår dermed at steinfyllingen presser vann over til motsatt side av bekken og skaper problemer der Der det har rast ut store jordmengder kan det være aktuelt å fylle tilbake jord før det steinsettes Stein fra jordet benyttes dersom steinene er kantete og av variert størrelse Sprengstein av variert størrelse er best - opp til 30 cm i diameter. Sprengstein henger bedre i hop Kult kan benyttes der vannhastigheten er lav Egna helling er 1:1,5 i et 30-50 cm tykt steinlag På lette jordarter og stor fare for erosjon kan fiberduk benyttes 15
Bekkerensk Et område i Myrabekken der det er behov for bekkerensk. Bekken er grunn og drensutløpene er helt eller delvis nede i sedimentene. Relativt lite fall og stor sedimenttransport gir i perioder betydelig sedimentering Bra for Steinsfjorden at mye av jorda holdes tilbake Over tid blir bekken grunnere og mer flomutsatt Eventuelle grøfteutløp blir begravd i jord Behov for bekkerensk - må planlegges og koordineres med naboer på motsatt side og nedstrøms 16
Skjøtselsråd ut fra bekketype Bekkestrekninger - ikke tresatt, bred kantsone De nedre delene av bekkene der det i dag er våtmarkspregede områder eller fangdammer. Fangdammene må vedlikeholdes! Sedimentasjonskammeret må ikke være fullt for å fungere godt. For fangdammenes og våtmarkenes funksjon som naturlig renseanlegg ved flom disse strekningene bør ikke ha tette bestander av busker og trær Beiter bør vedlikeholdes ved fortsatt beiting. Naturlig oppslag av busker og trær på tidligere beiter kan aksepteres Busker og trær som er til fysisk hinder for jordbruksdriften (nær jordekanten) kan fjernes Bekken bør få meandrere fritt innenfor kantsonen, men kan rettes ut der det er fare for ras og erosjon i bekkekanten mot jorde. Kan erosjonssikre sårbare punkter Bekkerensk der sedimentasjon i løpet er årsak til flom på jordene, eller der det er tette grøfteutløp 17
Bekkestrekninger med bred, tresatt kantsone Bekkestrekninger der det ikke er fangdammer eller våtmarkspregede områder. Deler av Vakerbekken og Myrabekken passer inn her Trær og busker til fysisk hinder for jordbruksdriften (nær jordekanten) kan fjernes/kvistes Plukkhugst av større trær i kantsonen kan gjøres. Ikke snauhost av slike busk- og skogsområder langs bekken. Hogst i fm reetablering eller restaurering av beiteområder kan gjennomføres Bekken bør få meandrere fritt innenfor kantsonen, men kan rettes noe ut der bekkeløpet påfører ras og erosjon i kanten mellom jorde og bekk. Alternativt kan den erosjonssikres i sårbare punkter Bekkerensk av sediment i bekkeløp der det er årsak til flom på jordene eller er årsak til tette utløp fra jordbruksdrenering Vakerbekken litt nord for Vollgata. Bekkesonen er bred og det er mye busker og trær - noen henger inn over jordet. 18
Bekkestrekninger med smal, tresatt kantsone Busker og trær/greiner som er til fysisk hinder for jordbruksdriften kan fjernes Plukkhugst av større trær i kantsonen. Unngå snauhost av busk- og skogsområder langs bekken. Hogst for reetablering/restaurering av beiteområder kan gjennomføres Hvis kantsonene har tilstrekkelig bredde bør bekken få meandrere fritt. Den kan rettes noe ut der bekkeløpet påfører ras og erosjon i bekkekanten mot jorde. Erosjonsutsatte yttersvinger kan alternativt erosjonssikres Bekkerensk dersom sedimentasjon i bekkeløpet er årsak til flom på jordene eller at dreneringsutløp fra jordbruksarealene ikke lenger har utløp til frie vannmasser Partier av varierende størrelse i midtre og øvre deler av bekkene. Deler av Vakerbekken og Myrabekken. 19
Bekkestrekninger med smal, ikke tresatt kantsone La mindre busker og trær få vokse opp - tydeliggjør bekken med kantsone som landskapselement Trær og busker som er til fysisk hinder for jordbruksdriften kan fjernes. Annet oppslag av busker og trær bør tillates Når disse blir for store kan de hogges. Dermed har man hele tiden noen busker og mindre trær i bekkekanten Erosjonsproblemer i bekkekanten som skyldes busker og trær fjernes dersom bekken ikke skal få meandrer og skaper en bredere bekkesone Bekken kan renskes dersom sedimentasjonen i bekkeløpet er årsak til flom på jordene eller at dreneringsutløp fra jordbruksarealene ikke lenger har utløp til frie vannmasser Ofte lengre partier i midtre og øvre deler av bekken. Øvre deler av Seltebekken og noen deler av Vakerbekken og Myrabekken passer inn i denne kategorien. Fra øvre deler av Myrabekken des. 2016. 20
Tilstand kantvegetasjon Øvre deler av Vakerbekken og Myrabekken, 11.01.2017 21
Tilstand kantvegetasjon Nedre deler av Vakerbekken og Myrabekken, 11.01.2017 22
Seltebekken, 11.01.2017 Tilstand kantvegetasjon 23
Takk for oppmerksomheten! Per Rønneberg Hauge Seniorrådgiver, jordbruk fmbuprh@fylkesmannen.no 32 26 67 25 / 412 33 381 Facebook fmov.no Nettside fylkesmannen.no/ov
Noen aktuelle ordninger fra regionale miljøtilskudd i Oslo og Viken? 25
7 Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i utmark Opprettholde verdifulle kulturlandskap i utmark Fjellområder over vernskogrensa, øyer og holmer Tilpasset beitetrykk slik at miljøverdiene ikke forringes. Tiltaksklasser: storfe/hest - 300 kr, småfe - 60 kr Tilskuddet utmåles per dyr Foto: Oppslag på infotavle i Hydalen, Hemsedal. Fylkesmannen i Oslo og Viken 26
13 Soner for pollinerende insekter Blomsterblanding Tilskudd for å så og skjøtte soner med pollinatorvennlige frøblandinger på jordbruksareal som er gjennomført slik at sonene har pollinatorvennlige blomster gjennom hele vekstsesongen Ikke gjødslet eller sprøytet med plantevernmidler I kombinasjon med grasdekte sone i åker 23 og grasdekt vannvei 24. Bredden på tiltaket tilsvarer vegetasjonssonen eller vannveien Tiltaksklasser: Lav sats Tilskuddssats (foreløpig) 10 kr/løpemeter Foto: Pionerblanding i Modum. Insektsmat og Jordløsning. Fylkesmannen i Oslo og Viken 27
15 Skjøtsel av enkeltstående automatisk fredete kulturminner Gjelder kun gravhauger Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet Kulturminnet skal være registrert i kulturminnebasen Askeladden Maks 10 hauger per foretak Tilskudd 500 kr/gravhaug Foto: Halvdanshaugen i Hole. Fylkesmannen i Oslo og Viken 28
16 Skjøtsel av steingjerder, bakkemurer, trerekker og alléer Tiltaksklasser: Bakkemurer, steingjerder, trerekker og alléer Skjøtselen skal være gjennomført slik at kulturminnet er synlig i jordbrukslandskapet Tilskuddet gis innenfor verdifulle kulturlandskap og UKL-områder Tilskudssats 15 kr/meter Foto: Steingjerde i Leveld, Ål. Fylkesmannen i Oslo og Viken 29
Kapittel 5 Avrenning til vann 17 Ingen jordarbeiding om høsten Gjelder alle erosjonsrisikoklasser, også utenfor prioritert område (lavere satser) Erosjonsklasse 1: 30 (20) kr/daa Erosjonsklasse 2: 100 (40) kr/daa Erosjonsklasse 3: 180 (70) kr/daa Erosjonsklasse 4: 190 (90) kr/daa Foto: PURA/Sommerseth design
18 Gras på arealer utsatt for flom og erosjon Erosjonsklasse 3 og 4 + flomutsatt areal Innenfor prioriterte områder Ingen krav til redusert gjødsling Varig eng, fornying må skje vår/sommer Med flomutsatt areal menes arealer som oversvømmes regelmessig, inntil 10-års flom Tilskudd 250 kr/daa Foto: Svært store jordtap på flomutsatte areal uten tilstrekkelig plantedekke. Lierelva mai 2007. Fylkesmannen i Oslo og Viken 31
19 Ingen jordarbeiding på flomutsatte arealer Tilskudd til flomutsatte og vassdragsnære arealer som ikke jordarbeides før 1.mars Kan gis som tillegg til arealer som oppfyller vilkårene i 17 - ingen jordarbeiding om høsten Tilskuddet gjelder for flomutsatt areal og vassdragsnært areal inntil 50 meter fra vassdraget. Med flomutsatt menes arealer som oversvømmes oftere enn 10-års flom Foreløpig sats 150 kr/daa Foto: Flom i Numedalslågen Kongsberg juli 2007. Fylkesmannen i Oslo og Viken 32
20 Direktesådd høstkorn og høstoljevekster Tilskudd for å direkteså høstkorn og høstoljevekster på arealer som ikke er jordarbeidet gis som tillegg til 17 Gjelder arealer under MG Foreløpig tilskudd er 100 kr/dekar Foto: Direktesåing. Fylkesmannen i Oslo og Viken Foto: 33
Fangvekster 21 som underkultur Sådd sammen med korn, olje eller belgvekster (før tresking ) Skal være godt etablert på høsten Arealet skal ikke jordarbeides, sprøytes eller gjødsles før våren (etter 1.mars) Foreløpig tilskuddssats 130 kr/daa 22 sådd etter høsting Grønnsaker, poteter og rotvekster Foreløpig tilskuddssats 200 kr/daa Foto: Else Villadsen, NLR Øst 34
23 Grasdekte vannveier og grasstriper i åker 24 Grasdekt kantsone i åker Anlegges i erosjonsutsatte dråg på åkerareal - Minst 6 m bred - Tilskuddssats - 30 kr/m På tvers av fallet i lange hellinger - Minst 2 m bred - Tilskuddssats - 10 kr/m Minst 6 meter gras + 2 meter kantsone mot vassdrag - Ikke gjødsles eller sprøytes - Slås, beites eller pusses - Tilskuddssats - 15 kr/m Godt etablert om høsten Ved fornying: jordarbeiding og tilsåing mellom 1.mars - 1.juli Vekster for pollinerende insekter i tillegg, skal ha blomster gjennom vekstsesongen, +10 kr/m Foto: Rast i vegetasjonssone, Røyken. Fylkesmannen i Oslo og Viken 35
25 Fangdam Det kan gis tilskudd for fangdam som er etablert på eller i tilknytning til jordbruksareal Fangdammen skal ha tilfredsstillende renseeffekt Foreløpig tilskudd - 1000 kr/daa Foto: Fangdam på Vaker, Steinssletta i Hole. Fylkesmannen i Oslo og Viken 36
Plantevern Mekanisk ugras-bekjempelse Kapittel 8 Plantevern 28 Ugrasharving i åker I korn og frø til modning Arealet kan ikke sprøytes med ugrasmidler, unntatt mot floghavre og hønsehirse eller nedsviing av oljevekster og åkerbønne Foreløpig tilskuddssats: 50 kr/daa 29 Ugrasbekjempelse i radkulturer Kun mekanisk ugrasbekjempelse Ingen bruk av ugrasmidler før høsting Foreløpig tilskuddssats: 100 kr/daa Foto: Ugrasharving i Modum. Fylkesmannen i Oslo og Viken 37
30 Miljøavtale - en årlig tiltakspakke Hvorfor? Helhetlig miljøsatsing på åkerarealer under MG med lavt organisk innhold, jordstrukturproblem og dreneringsbehov Økt bruk av fangvekster i korn og etter tidlig høsting av potet og grønnsaker Bedre jordhelse på arealer med dårlig jordstruktur Delvis godtgjøring for tiltakene i regionale miljøkrav Foreløpig tilskudd: Tak på 50.000 kr/foretak o Trinn 1: 250 kr/daa o Trinn 2: 250 kr/daa 38
Grunnvilkår for miljøavtale Gras, fangvekster eller stubbåker gjennom vinteren - i dråg, - flomutsatte jordbruksarealer, - langs jordbruksarealer som grenser til åpent vann, - på alt åkerareal i erosjonsklasse 3 og 4 Fangvekster etter tidligkulturer (uansett erosjonsrisikoklasse) 39
Trinn 1 - Jordløsning Djup mekanisk jordløsning om sommeren. Etterfulgt av egna frøblanding (pionèrblanding eller tilsvarende), skal minst inneholde: vintervikke/lodnevikke 2 kg, blodkløver 0,5 kg, honningurt 0,5 kg, ettåring eller flerårig raigras 1 kg Plantebestanden skal ha minst to måneders veksttid Dersom arealet slås, skal det gjøres etter blomstring Aktuelt i åpen åker med jordstrukturproblemer og lavt organisk innhold Foto: Pionerblanding. Fylkesmannen i Oslo og Viken 40
Trinn 2 Spredning av kompost For bedre jordstruktur, tilføre mikroliv og øke det organiske innholdet i dyrka mark: Tilskudd til spredning av kompost som er egenprodusert eller produsert i samarbeid med andre landbruksforetak. Følgende må være oppfylt: mengde kompost tilpasses plantenes gjødselbehov og spres minimum 2 tonn per dekar, komposten skal vendes slik at alt materiale omdannes og hygieniseres, komposten skal ha temperaturlogg som viser temperatur over 55 C i mer enn tre dager, og opphavsmaterialet skal dokumenteres i et eget dokument («Råvaredokument») Foto: Kompostvender i Sigdal. Fylkesmannen i Oslo og Viken 41