Ropivacaine BioQ 2 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning i administreringssystem

1. LEGEMIDLETS NAVN Ropivacaine BioQ 2 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning i administreringssystem 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml infusjonsvæske, oppløsning inneholder ropivakainhydrokloridmonohydrat, tilsvarende 2 mg ropivakainhydroklorid. 1 dispenser (Readyfusor infusjonspumpe) inneholder 250 ml ropivakainhydrokloridmonohydrat infusjonsvæske, oppløsning, tilsvarende 500 mg ropivakainhydroklorid. Hjelpestoff(er) med kjent effekt Hver ml inneholder 0,15 mmol (3,4 mg) natrium. Hver enhet inneholder 37 mmol (850 mg) natrium. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Infusjonsvæske, oppløsning i administreringssystem Klar, fargeløs oppløsning på belgflaske, plassert i en dispenser (Readyfusor infusjonspumpe, se pkt. 6.6). 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Ropivacaine BioQ er indisert til akutt, postoperativ smertebehandling hos voksne. Ropivacaine BioQ brukes til: - Kontinuerlig perifer nerveblokade via en kontinuerlig infusjon. - Kontinuerlig sårinfiltrasjon. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Ropivacaine BioQ skal kun brukes under tilsyn av leger med erfaring i regional anestesi. Dosering Voksne Dispenseren, Readyfusor infusjonspumpe, leverer en infusjonshastighet på ca. 5 ml/t, tilsvarende 10 mg/t, i løpet av maksimum 48 timer. Den fastsatte infusjonshastigheten på 5 ml (10 mg) per time gir adekvat smertelindring med kun svak og ikke-progressiv motorisk blokade i de fleste tilfeller av moderat til alvorlig postoperativ smerte. Avhengig av pasientens kliniske status, bør forskrivning av andre orale smertestillende midler (til pasientkontrollert smertelindring) eller ytterligere bolusinjeksjoner med annen lokalbedøvelse overveies. I slike tilfeller må produktinformasjon for de andre legemidlene også tas i betraktning. Pediatrisk populasjon Ropivacaine BioQ er ikke indisert hos barn og ungdom. Administrasjonsmåte 1/11

Til perineural bruk og infiltrasjon. Til vedlikehold av en kontinuerlig perifer nerveblokade via en kontinuerlig perineural infusjon, anbefales følgende teknikk: - Først, med mindre det er gjort peroperativt, induseres en blokade med ropivakain 7,5 mg/ml. - Smertelindring vedlikeholdes med Ropivacaine BioQ. For kontinuerlig sårinfiltrasjon plasseres ett fenestrert kateter i såret under operasjonen (se pkt. 6.5 og 6.6). Analgetisk effekt skal overvåkes nøye slik at smertebehandling kan opphøres så snart smertetilstanden tillater det. Forholdsregler som må tas før håndtering eller administrering av legemidlet For instrukser om tilberedelse av legemidlet før administrering, se pkt. 6.6. 4.3 Kontraindikasjoner - Overfølsomhet overfor virkestoffet eller andre lokalbedøvende midler av amidtypen, eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. - Intravenøs regionalanestesi - Obstetrisk paracervikal anestesi - Intravaskulær bruk - Intratekal bruk - Intracerebral bruk - Intraartikulær bruk. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Regionalanestesi skal alltid utføres i lokaler hensiktsmessig utstyrt og med kvalifisert personell. Nødvendig utstyr og legemidler for overvåking og resuscitasjon skal være umiddelbart tilgjengelig. Ansvarlig lege skal ha relevant opplæring og være kjent med diagnose og behandling av bivirkninger, systemisk toksisitet og andre komplikasjoner (se pkt. 4.8 og 4.9). Følgende data gjelder for alle administrasjonsveier for ropivakain 2 mg/ml oppløsning for å dekke hele spekteret av sikkerhetsdata. Kardiovaskulære effekter Pasienter som behandles med antiarytmika klasse III (for eksempel amiodaron) bør overvåkes nøye og EKG-monitorering vurderes da effekter på hjertet kan være additive. Det er rapportert sjeldne tilfeller av hjertestans ved bruk av ropivakain ved perifer nerveblokade, spesielt etter utilsiktet intravaskulær administrering hos eldre pasienter og hos pasienter med samtidig hjertesykdom. I noen tilfeller har gjenoppliving vært vanskelig. Hvis det skjer hjertestans, kan det være nødvendig med forlenget gjenopplivingstiltak for å øke sannsynligheten for et positivt utfall. Blokader i hode- og nakke Visse teknikker for lokal anestesi, f. eks. injeksjoner i hode- eller nakkeregionen kan være forbundet med en høyere frekvens av alvorlige bivirkninger uavhengig av hvilken lokalanestetikum som er brukt. Større perifere nerveblokader Større perifere nerveblokader kan innebære administrering av store volumer lokalanestetika i vev med høy grad av vaskularisering, ofte i nærheten av store årer hvor det er økt risiko for intravaskulær injeksjon og / eller hurtig systemisk absorpsjon som kan lede til høye plasmakonsentrasjoner. Overfølsomhet 2/11

Det bør tas hensyn til en mulig kryssoverfølsomhet med andre lokalanestetika av amid-typen. Pasienter med dårlig allmenntilstand Pasienter med dårlig allmenntilstand pga. høy alder eller andre kompliserende faktorer slik som partiell eller komplett hjerteblokk, fremskreden leversykdom eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon, krever spesiell oppmerksomhet, selv om regionalanestesi ofte er indisert til disse pasientene. Pasienter med nedsatt lever- og nyrefunksjon Ropivakain blir metabolisert i lever og bør derfor brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig leversykdom. Ved gjentatt dosering kan det bli nødvendig med dosereduksjon på grunn av forsinket eliminasjon. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon er det normalt ikke nødvendig med dosejustering ved engangsdoser eller korttidsbehandling. Acidose og redusert nivå av plasmaprotein, som ofte sees hos pasienter med kronisk nyresvikt, kan øke risikoen for systemisk toksisitet. Akutt porfyri Ropivacaine BioQ kan være porfyrinogent og skal kun forskrives til pasienter med akutt porfyri når det ikke finnes andre sikre alternativer. Nødvendige forholdsregler må tas ovenfor sårbare pasienter i overensstemmelse med standard lærebøker og/eller i konsultasjon med spesialister på sykdomsområdet. Kondrolyse Etter markedsføring er det rapportert om kondrolyse hos pasienter som har fått postoperativ intraartikulær kontinuerlig infusjon av lokalanestesi, også ropivakain. De fleste rapporterte tilfeller av kondrolyse har involvert skulderleddet. Intraartikulær kontinuerlig infusjon er ikke en godkjent indikasjon for Ropivacaine BioQ. Intraartikulær kontinuerlig infusjon med Ropivacaine BioQ bør unngås, da effekt og sikkerhet ikke er fastslått. Langtidsbehandling Lantidsbehandling med ropivakain bør unngås hos pasienter som samtidig behandles med sterke hemmere av CYP 1 A2, slik som fluvoksamin og enoksacin, (se pkt. 4.5). Ved langvarig, perifer nerveblokade må man være oppmerksom på risikoen for å nå toksisk plasmanivå, eventuelt indusering av lokal nerveskade. Kumulative doser på opptil 675 mg ropivakain ved postoperativ smertelindring gitt over 24 timer har vært godt tolerert av voksne. Det samme gjelder kontinuerlig epiduralinfusjon, postoperativt, ved med infusjonshastigheter opptil 28 mg/t i 72 timer. I et begrenset antall pasienter er det administrert høyere doser på opptil 800 mg/dag med relativt få bivirkninger. Ropivakain 2 mg/ml, alene eller blandet med fentanyl 1-4 g/ml, er i kliniske studier blitt gitt som en epidural infusjon for postoperativ smertelindring i opptil 72 timer. Kombinasjonen med ropivakain og fentanyl ga økt smertelindring, men forårsaket opioide bivirkninger. Kombinasjonen med ropivakain og fentanyl er kun undersøkt for ropivakain 2 mg/ml. Pediatrisk populasjon Ropivacaine BioQ er ikke indisert for barn og ungdom. Hjelpestoffer med kjent effekt Dette legemidlet inneholder 3,4 mg natrium per ml. Dette tilsvarer 0,17 % av WHOs anbefalte maksimale daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen person. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Ropivacaine BioQ bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får andre lokalanestetika eller legemidler som er strukturelt beslektet med lokalanestetika av amidtypen, f.eks. visse antiarytmika som lidokain og meksiletin, da systemiske toksiske effekter er additive. Samtidig bruk av Ropivacaine BioQ og legemidler til generell anestesi eller opioider kan forsterke de enkelte legemidlers 3/11

(bi)virkninger. Spesifikke interaksjonsstudier med ropivakain og antiarytmika, klasse III (f.eks. amiodaron) er ikke utført, men forsiktighet anbefales (se også pkt. 4.4). Cytokrom P450 (CYP) 1A2 er involvert i dannelsen av hovedmetabolitten 3-hydroksyropivakain. In vivo plasmaclearance av ropivakain ble redusert med opptil 77 % ved samtidig bruk av fluvoksamin, en selektiv og potent kompetitiv hemmer av CYP1A2. Sterke hemmere av CYP1A2 slik som fluvoksamin og enoksacin som administreres over lengre tid samtidig med Ropivacaine BioQ kan derfor medføre interaksjoner med ropivakain. Forlenget administrasjon av ropivakain bør unngås av pasienter som samtidig behandles med sterke CYP1A2-hemmere (se pkt. 4.4). In vivo plasmaclearance av ropivakain ble redusert med 15 % ved samtidig administrasjon av ketokonazol, en selektiv og potent hemmer av CYP3A4. Det er imidlertid ikke sannsynlig at hemming av dette isoenzymet har noen klinisk betydning. In vitro er ropivakain en kompetitiv hemmer av CYP2D6, men synes ikke å hemme dette isoenzymet ved klinisk oppnådde plasmakonsentrasjoner. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk av ropivakain under graviditet hos mennesker. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter med hensyn på graviditet, embryonal/føtal utvikling, fødsel eller postnatal utvikling (se pkt. 5.5). Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk av Ropivacaine BioQ under graviditet. Amming Det foreligger ingen data vedrørende utskillelse av ropivakain i morsmelk hos mennesker. Amming bør midlertidig avbrytes under behandling med Ropivacaine BioQ. Melken bør i denne perioden pumpes og kasseres. Fertilitet Ingen data er tilgjengelige. 4.7 Påvirkning av evnen ti lå kjøre bil og bruke maskiner Ingen data er tilgjengelige. Lokalanestetika kan, avhengig av dosen, ha en svak effekt på mental funksjon og koordinasjon selv uten åpenbar CNS-toksisitet og kan føre til en midlertidig svekkelse av bevegelse og årvåkenhet. 4.8 Bivirkninger Bivirkningsprofilen for Ropivacaine BioQ er lik den for andre langtidsvirkende lokalanestetika av amidtypen. Bivirkninger bør holdes atskilt fra de fysiologiske effektene av selve nerveblokaden. Frekvensene som brukes i tabellene i pkt. 4.8 er angitt etter følgende konvensjon: Svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til <1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100), sjeldne ( 1/10 000 til < 1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data). Organklassesystem Frekvens Bivirkning Forstyrrelser i immunsystemet Sjeldne Allergiske reaksjoner (anafylaktiske reaksjoner, angionevrotisk ødem og urtikaria) Psykiatriske lidelser Mindre vanlige Angst Nevrologiske Vanlige Parestesier, svimmelhet, hodepine sykdommer Mindre vanlige Symptomer på CNS-toksisitet (kramper, grand mal kramper, anfall, ørhet, 4/11

cirkumorale parestesier, nummenhet i tungen, hyperakusi, tinnitus, synsforstyrrelser, dysartri, muskelrykninger, tremor)*, hypestesi Ikke kjent Dyskinesi Hjertesykdommer Vanlige Bradykardi, takykardi Sjeldne Hjertestans, hjertearytmier Karsykdommer Svært vanlige Hypotensjon Vanlige Hypertensjon Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Gastrointestinale sykdommer Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Sykdommer i nyre og urinveier Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Mindre vanlige Mindre vanlige Svært vanlige Vanlige Vanlige Vanlige Vanlige Mindre vanlige Synkope Dyspné Kvalme Oppkast Ryggsmerter Urinretensjon Temperaturøkning, frysninger Hypotermi * Disse symptomene opptrer vanligvis på grunn av utilsiktet intravaskulær injeksjon, overdose eller rask absorpsjon, se pkt. 4.9. Klasserelaterte bivirkninger Nevrologiske komplikasjoner Nevropati og ryggmargsdysfunksjon (f.eks. arteria spinalis anterior-syndrom, araknoiditt, cauda equina) som i sjeldne tilfeller kan gi permanente følger, har blitt assosiert med regionalanestesi uansett bruk av lokalanestetika. Akutt systemisk toksisitet Systemiske toksiske reaksjoner omfatter hovedsakelig sentralnervesystemet (CNS) og det kardiovaskulære systemet (CVS). Slike reaksjoner er forårsaket av høye blodkonsentrasjoner av et lokalanestetikum som kan inntreffe ved en (utilsiktet) intravaskulær injeksjon, overdose eller svært rask absorpsjon fra vev med høy grad av vaskularisering, se også pkt. 4.4. CNS-reaksjoner er like for alle lokalanestetika av amid-ypen, mens kardiovaskulære er mer avhengig av legemidlet, både kvantitativt og kvalitativt. CNS-toksisitet CNS-toksisitet er en gradvis respons med symptomer og tegn av økende alvorlighetsgrad. De første symptomer slik som syns- og hørselsforstyrrelser, perioral nummenhet, svimmelhet, ørhet, prikkende, brennenede følelse og parestesier er blitt observert. Dysartri, muskelstivhet og muskelrykninger er mer alvorlig og kan være forløper til generaliserte kramper. Disse tegnene må ikke forveksles med nevrotisk atferd. Videre kan det forekomme tap av bevissthet og grand mal kramper med varighet fra noen sekunder til flere minutter. Hypoksi og hyperkapni oppstår raskt ved kramper på grunn av den økte muskelaktiviteten sammen med forstyrrelset av respirasjonen. I alvorlige tilfeller kan det også forekomme apné. Respiratorisk og metabolsk acidose øker og forsterker den toksiske effekten av lokalanestetika. Tilstanden bedres ved restitusjon kommer etter redistribusjon av virkestoffet fra sentralnervesystemet og påfølgende metabolisme og utskillelse. Bedring kan inntreffe raskt dersom det ikke er injisert store mengder legemiddel. Kardiovaskulær toksisitet 5/11

Kardiovaskulær toksisitet indikerer en mer alvorlig situasjon. Hypotensjon, bradykardi, arytmier og til og med hjertestans kan oppstå som følge av høye systemiske konsentrasjoner av lokalanestetika. Hos frivillige forsøkspersoner førte intravenøs infusjon av ropivakain tegn på nedsatt ledningsevne og kontraktilitet. Kardiovaskulære toksiske effekter innledes vanligvis av tegn på toksisitet i sentralnervesystemet, med mindre pasienten får generell anesteti eller er kraftig sedert med legemidler som benzodiazepiner og barbiturater. Behandling av akutt systemisk toksisitet Se pkt. 4.9. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema. 4.9 Overdosering Symptomer Utilsiktete intravaskulære injeksjoner av lokalanestetika kan medføre umiddelbar (i løpet av sekunder til få minutter) systemiske toksiske reaksjoner. Ved overdosering kan det ta 1-2 timer ført maksimal plasmakonsentrasjon nås, avhengig av injeksjonssted, og symptomer på toksisitet kan derfor forsinkes. (Se pkt 4.8). Behandling Ved symptomer på akutt systemisk toksisitet må injeksjonen av lokalanestatikumet stoppes umiddelbart og CNS-symptomer (kramper, CNS-depresjon) må raskt behandles med passende luftveis-/respirasjonsstøtte og administrasjon av antikonvulsive legemidler. Ved sirkulasjonssvikt må hjerte-lungeredning iverksettes umiddelbart. Optimal oksygentilførsel og ventilering og sirkulatorisk støtte, samt behandling av acidose er av avgjørende betydning. Ved kardiovaskulær depresjon (hypotensjon, bradykardi) må det vurderes hensiktsmessig behandling med intravenøse væsker, vasopressor og/eller inotrope legemidler. Ved hjertestans kan det være nødvendig med forlenget gjenopplivingsforsøk for å bedre muligheten for et positivt resultat. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Lokalanestetika, Amider. ATC-nr.: N01B B09 Ropivakain er et langtidsvirkende lokalanestetikum av amidtypen, med både anestetisk og analgetisk virkning. Høye doser gir anestesi ved kirurgiske inngrep, mens lavere doser resulterer i sensorisk blokade med begrenset og ikke-progressiv motorisk blokade. Virkningsmekanismen er en reversibel reduksjon i nervefibrenes membranpermeabilitet for natriumioner. Dette fører til nedsatt depolarisasjonshastighet og økt eksitasjonsterskel, som resulterer i lokal blokade av nerveimpulser. Den mest karakteristiske egenskapen ved ropivakain er at det er langtidsvirkende. Inntreden og varighet av lokalanestetisk effekt avhenger av administrasjonssted og -dose, men påvirkes ikke av 6/11

tilstedeværelse av en vasokonstriktor (f. eks. adrenalin (epinefrin)). Friske frivillige som ble utsatt for intravenøse infusjoner hadde god toleranse for ropivakain ved lave doser og fikk forventede CNS-symptomer ved maksimal tolerert dose. Klinisk erfaring med dette legemidlet viser god sikkerhetsmargin ved riktig bruk og anbefalte doser. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Ropivakain har et kiralt senter og er en ren S-(-)-enantiomer. Det er sterkt fettløselig. Alle metabolitter har lokalbedøvende effekt, men med betydelig lavere potens og kortere varighet enn hva som er tilfelle for ropivakain. Plasmakonsentrasjonen av ropivakain avhenger av dose, administrasjonsvei og vaskularisering på injeksjonsstedet. Ropivakain følger en lineær farmakokinetikk, og Cmax er proporsjonal med dosen. Ropivakain har en fullstendig og bifasisk absorpsjon fra epiduralrommet, med halveringstider for de to fasene på henholdsvis 14 minutter og 4 timer hos voksne. Den langsomme absorpsjonen er hastighetsbestemmende faktor i eliminasjonen av ropivakain. Dette forklarer hvorfor tilsynelatende eliminasjonshalveringstid er lengre ved epidural enn ved intravenøs administrering. Ropivakain har en bifasisk absorpsjon fra det kaudale epiduralrom også hos barn. Ropivakain har en gjennomsnittlig total plasmaclearance i størrelsesorden 440 ml/minutt, en nyreclearance på 1 ml/minutt, et distribusjonsvolum ved steady state på 47 liter og en terminal halveringstid på 1,8 timer etter intravenøs administrering. Ropivakain har en intermediær hepatisk ekstraksjonskvotient på ca.0,4. Det bindes hovedsakelig til alfa-1-surt-glykoprotein i plasma med en ubundet fraksjon på ca. 6% Ved kontinuerlig epidural og interskalen infusjon er det sett en økning i den totale plasmakonsentrasjonen, og dette er forbundet med en postoperativ økning i alfa-1-surt-glykoprotein. Variasjoner i den ubundne, dvs. farmakologisk aktive, konsentrasjonen var mye mindre enn i den totale plasmakonsentrasjonen. Siden ropivakain har en middels til lav hepatisk ekstraksjonskvotient, skal eliminasjonshastigheten avhenge av plasmakonsentrasjonen av ubundet legemiddel. En postoperativ økning i alfa1-surtglykoprotein gir en reduksjon i den ubundne fraksjonen pga. økt proteinbinding, noe som vil redusere total clearance og resultere i en økning i total plasmakonsentrasjon, som sett i studier hos barn og voksne. Clearance av ubundet ropivakain holder seg uendret, som vist ved den stabile konsentrasjonen av ubundet fraksjon ved postoperativ infusjon. Det er plasmakonsentrasjonen av den ubundne fraksjonen som er forbundet med systemiske farmakodynamiske effekter og toksisitet Ropivakain krysser lett placenta og likevekt for konsentrasjon av ubundet legemiddel oppnås raskt. Graden av plasmaproteinbinding hos fosteret er lavere enn hos moren, noe som resulterer i lavere total plasmakonsentrasjon hos fosteret enn hos mor. Ropivakain metaboliseres i stor grad, først og fremst ved aromatisk hydroksylering. Totalt 86 % av dosen skilles ut i urinen etter intravenøs administrering, hvorav bare ca. 1% er uendret legemiddel. Hovedmetabolitten er 3-hydroksyropivakain, hvorav ca. 37 % utskilles i urinen, hovedsakelig i konjugert form. Utskillelse av 4-hydroksyropivakain, den N-dealkylerte (PPX) og den 4- hydroksydealkylerte metabolitten i urinen, utgjør 1 3%. Lave konsentrasjoner av konjugert og ukonjugert 3-hydroksy-ropivakain er funnet i plasma. Nedsatt nyrefunksjon har liten eller ingen innvirkning på ropivakains farmakokinetikk. Nyreclearance for PPX er signifikant korrelert med kreatininclearance. Manglende korrelasjon mellom totaleksponering, uttrykt som AUC, med kreatininclearance indikerer at total clearance av PPX inkluderer en ikke-renal eliminasjonsvei utenom nyrene i tillegg til utskilling via nyrene. Noen pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan vise en økt eksponering for PPX som er et resultat av lav 7/11

nyreclearance. På grunn av den reduserte CNS-toksisiteten av PPX sammenlignet med ropivakain, er de kliniske konsekvensene betraktet som ubetydelige ved korttidsbehandling. Pasienter med terminal nyresvikt som får dialyse er ikke studert. Det er ikke påvist racemisering in vivo av ropivakain. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved enkel og gjentatt dosering, reproduksjonstoksisitet, mutagent potensial og lokal toksisitet ble det ikke påvist fare for mennesker, annet enn de som kan forventes på grunnlag av farmakodynamisk virkning ved høye doser av ropivakain (f.eks. CNS-symptomer inkludert kramper og kardiotoksisitet). 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Natriumklorid Natriumhydroksidoppløsning eller saltsyre til ph-justering Vann til injeksjonsvæsker 6.2 Uforlikeligheter Ropivakain har dårlig oppløselighet ved ph > 6 og det kan derfor forekomme utfelling i alkaliske oppløsninger. 6.3 Holdbarhet 3 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. 6.5 Emballasje (type og innhold) Readyfusor infusjonspumpe er en oransje sylinder med svarte hetter i begge ender. Den er utformet for å inneholde en gjennomsiktig HDPE belgflaske med 250 ml ropivakainhydrokloridmonohydrat infusjonsvæske, oppløsning. En lateksfri slange med Luer lock-adapter er permanent tilkoplet. Hver pakning inneholder en Readyfusor infusjonspumpe og en bæreveske. Det finnes også sett som i tillegg omfatter et sterilt lateksfritt fenestrert kateter (6,5 eller 15 cm) til plassering på sårstedet. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ropivacaine BioQ 2 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning i administreringssystem er fri for konserveringsmidler og kun ment til engangsbruk. Oppløsningen skal inspiseres visuelt før bruk. Oppløsningen skal kun brukes hvis den er klar, fri for partikler og hvis beholderen er uskadet. Readyfusor infusjonspumpe Readyfusor infusjonspumpen (heretter kalt dispenser ) er en ikke-elektrisk legemiddeldispenser som er utformet til pasientnær bruk. Dispenseren inneholder en belgflaske med 250 ml ropivakainhydrokloridmonohydrat infusjonsvæske, 8/11

oppløsning. En slange med Luer lock-adapter er permanent tilkoplet. Slangen med Luer-lock-adapter og det sterile fenestrerte kateteret (hvis de er inkludert i settet) er lateksfrie. Under operasjonen skal det fenestrerte kateteret plasseres i såret. Kateteret, som er inkludert i noen sett (se pkt. 6.5), distribuerer Ropivacaine BioQ jevnt langs hele såret i en 360 radius. Dispenseren har en væskemåler som viser hvor mye væske som er igjen mens administrering pågår. 1 4 10 2 3 5 1. Hette 6. Infusjonsslange 2. Indikatorpil 7. Slangeklemme 3. PÅ- posisjon 8. Filter 4. Monitoreringspiler 9. Hette på infusjonsslange 5. Væskemåler-vindu 10. Sirkelsymboler 6 7 8 9 Bruksanvisning 1. Fjern forseglingen fra dispenseren. Dispenseren skal ikke brukes hvis forseglingen er fjernet eller hvis det er skade på den. 2. Start tilføring av væske ved å vri hetten (1) med urviseren til indikatorpilen (2) er på linje med PÅ-posisjonen (3). Væsketilførsel er i gang når de grønne pilene (4) blir synlige i væskemåleren (5). Merk: Det kan forekomme et lite hopp forårsaket av aktiveringsmekansimen. 9/11

3. Ta av hetten på infusjonsslangen (9) og bekreft at enheten er satt i gang ved å observere at væsken flyter gjennom slangen. Væsketilførsel kan observeres oppstrøms fra filteret (8) etter noen få sekunder. Det kan ta flere minutter før væsken er synlig i enden av infusjonsslangen. 4. Infusjonsslangen (6) på dispenseren koples til pasientens port. 5. Legg dispenseren i bærevesken. Bærevesken kan enten henges diagonalt over kroppen på pasienten eller festes som et belte rundt livet. 6. Væsketilførsel kan observeres gjennom væskenivå-vinduet (5) på dispenseren. Dispenseren vil levere ca. 5 ml væske per time. De grønne pilene (4) i væskenivå-vinduet viser hvor mye væske (i ml) som er igjen i dispenseren. Væskenivået kan også overvåkes ved hjelp av sirkelsymbolene (10), hvor en svart sirkel viser en full dispenser og en hvit sirkel viser en tom dispenser. 10/11

Sjekk væskenivå-indikatoren med jevne mellomrom for å se om infusjonshastigheten er for høy. For symptomer på overdosering, se pkt. 4.9. 7. Tilførselen er avsluttet når beholderen er tom, som vist ved plasseringen av de grønne pilene (4) i væskenivå-vinduet. 8. Fjern dispenseren fra pasienten når administrering er fullført. 9. Kast den tomme dispenseren og eventuelt ubrukt oppløsning, etter bruk. Advarsler - Dispenseren er kun ment til engangsbruk. Dispenseren må ikke brukes om igjen eller tilkoples på nytt. - Dispenseren må ikke autoklaveres. Væskebanen i dispensersystemet er steril. - Unngå knekk på slangen, ellers kan vedlikehold av perifer nerveblokade ikke garanteres, og gjenopprettelse av blokaden vil kreve ny administrering av ropivakain 7,5 mg/ml (se også pkt. 4.2). - Ikke knyt noe stramt rundt slangen. - Ikke bruk dispenseren dersom det er skade eller sprekker på noen del av den eller hvis åpningen på slangen virker ødelagt, sprukket eller på noen måte skadet. - Dispenseren må ikke koples til på nytt hvis den ved en feiltakelse blir frakoplet slangen under administrering av legemidlet, det kan forårsake infeksjon. - Pasienten må ikke bade eller dusje med dispenseren, eller mens kateteret fremdeles er festet under huden, da det kan føre til infeksjon. - Pasienten må unngå å plukke på bandasjer eller røre ved kateteret under huden, det kan føre til infeksjon. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN BioQ Pharma B.V. Prins Bernhardplein 200 1097 JB Amsterdam Nederland 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER 15-10644 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: 15.02.2018 10. OPPDATERINGSDATO 11.04.2019 11/11