Skolemiljø Lene Heibø Knudsen
Til i morgen skal alle ha lest artikkelen/kapittelet «God start utvikling av klassen som sosialt system» av Grete Sørensen Vaaland. (Hentet fra boka U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg, & E. Roland (Red.)(2011). Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. (s.18-33). Oslo: Universitetsforlaget.) Etter å ha lest kapittelet, skal du notere ned 3 ting du likte spesielt godt i kapittelet 2 ting du gjør selv/vil gjøre i egen praksis ved oppstart av skoleåret (For en god start - å sette trenden) 1 ting du mener skolen/kollegiet skal bli enige om å gjennomføre (Noe positivt som preger skolen og styrker fellesskapet) Ta notatet med i morgen
Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Lene Heibø Knudsen
Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Lærings kultur Læringstrykk
Utdanningsdirektoratet (Forskning viser ) Når vi oppsummerer forskning om læringsmiljøet, ser vi at skoler som har et godt læringsmiljø: har bedre læringsresultater har bedre helse og trivsel blant elevene har mindre bråk og uro i klassene har lite mobbing har større grad av gjennomføring og mindre fravær har mindre prestasjonsforskjeller knyttet til kjønn, språklige minoriteter og sosial bakgrunn Altså: Et godt læringsmiljø er: sikring av et faglig og sosialt læringsutbytte godt forebyggende helsearbeid 11.02.15 Sven Eirik Nilssen, Utdanningsdirektoratet
1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet. formulerer tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø. har høye forventninger til alle elevene, tilpasset deres forutsetninger. gir tydelige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt. bruker tilbakemeldinger fra elevene for å justere opplæringen. skaper et inkluderende miljø og et læringsfellesskap blant elevene. utarbeider regler i samarbeid med elevene, og håndhever disse konsekvent. bevisstgjør og ansvarliggjør elevene i eget læringsarbeid. involverer elevene, og gir dem mulighet for medvirkning.
Barneskoler 5.-7.trinn Snitt Skien komm une 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn (18-19) Bratsb ergklei va skole (18-19) Buer skole (18-19) Bølehø gda skole (18-19) Gjerpe n barnes kole (18-19) Kjørbe kkhøg da skole (18-19) Klyve skole (18-19) Kollmy r skole (18-19) Lunde barnes kole (18-19) Moflat a skole (18-19) Skotfo ss Oppve kstsen ter Avd skole (18-19) Stiger åsen skole (18-19) Venstø p skole (18-19) Åfoss skole (18-19) 1.1 Motiva sjon 1.2 Innsat s 1.3 Mestri ng 1.4 Faglig utfordr ing 2.1 Trivsel 2.2 Trygt miljø 2.5 Mobbi ng blant elever 2.6 Digital mobbi ng 2.7 Mobbi ng fra voksne 3,98 4,09 4,10 4,06 4,03 3,66 3,92 4,04 4,12 4,07 3,48 3,83 4,15 3,70 4,32 4,44 4,46 4,40 4,37 4,16 4,31 4,43 4,42 4,33 3,87 4,05 4,37 4,19 4,06 4,11 4,19 4,01 4,03 3,83 4,11 4,13 4,06 4,19 3,85 3,99 4,11 3,85 4,01 3,96 4,10 3,90 4,17 4,10 4,04 4,23 4,01 3,85 3,70 3,73 4,05 4,05 4,37 4,46 4,43 4,43 4,46 4,06 4,28 4,51 4,26 4,45 4,07 4,38 4,44 4,39 4,31 4,43 4,45 4,44 4,21 4,43 4,24 4,51 4,16 4,34 3,81 4,09 4,42 4,36 4,69 4,77 4,80 4,74 4,70 4,64 4,72 4,79 4,33 4,75 4,45 4,73 4,69 4,77 4,85 4,86 4,88 4,83 4,91 4,84 4,79 4,94 4,77 4,82 4,77 4,95 4,81 4,88 4,95 4,91 4,98 4,99 4,97 4,97 4,93 4,99 4,91 4,98 4,91 4,95 4,96 4,94
Snitt Skien kommune 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (18-19) Gimsøy skole (18-19) Gjerpen ungdomsskole (18-19) Gulset ungdomsskole (18-19) Kongerød ungdomsskole (18-19) Menstad ungdomsskole (18-19) Mæla ungdomsskole (18-19) 4.1 Vurdering for læring 4.2 Egenvurdering 4.3 Vurdering for læring (Skoleporten) 5.1 Skolehelsetjene sten 3,76 3,85 3,72 3,77 3,78 3,68 3,74 3,03 3,16 2,89 3,14 3,18 2,90 2,90 3,49 3,59 3,41 3,53 3,56 3,39 3,43 3,71 3,81 3,73 3,64 3,70 3,80 3,54 5.2 Rådgivning 3,68 3,94 3,56 3,59 3,86 3,65 3,52 6. Støtte hjemmefra 6.1 Støtte hjemmefra 4,24 4,29 4,20 4,14 4,25 4,29 4,28 Generelle refleksjonsspørsmål: Se på helheten av resultatene hva er rødt og hva er grønt? Er det noe som er overraskende? I hvilken retning går resultatene? Hva er mulige forklaringer på det vi ser? -Undring og refleksjon -Hva må vi undersøke mer? Tommelfingerregelen er følgende: Jo færre elever det er i et utvalg, dess mer forsiktig skal man være med å trekke bastante konklusjoner.
Det er god arbeidsro i timene. Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer?
2. Positive relasjoner mellom elev og lærer Læreren har evne til å inngå i en positiv og støttende relasjon med hver enkelt elev. Eleven opplever trygghet og tillit, og å bli sett av læreren. Læreren har tro på at elevene kan lære og nå målene for opplæringen. Læreren skaper engasjement og motivasjon for læring, og bidrar til god selvfølelse hos alle elevene. Lærer og elev har samme forståelse av hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt.
Autoritær og autorativ Skape gode relasjoner: Tillit Engasjement Piantas 3 punkter: Positivt klima: Skape god stemning v/ smile, le, vandre rundt (smalltalk). Det lager seg ikke selv Perspektivtaking v/ sette seg inn i elevens verden, spørre, vise interesse, bry deg (sensitiv og logget på) Stress og digitale medier kan redusere og distrahere Sensitivitet tolkning av kommunikasjon på metanivå. Kommunikasjonsprosesser som lærere A (meg) og b (elev) i en kontekst der C er det intersubjektive nivået (det som forstås av meg og elev) C dynamisk og burde bli større (økt felles forståelse)
3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Elevene har en kultur for læring og et læringsfellesskap. Blant elevene er det positivt å være aktiv og interessert, det eksisterer ikke negativt gruppepress mot å gjøre sitt beste på skolen. aksepterer ulikheter og at det både er greit å være flink og å ha utfordringer faglig og sosialt. samarbeider og har felles opplevelser. opplever trygghet og tillit, og føler seg inkludert. forstår hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt. opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger.
4. Godt samarbeid mellom skole og hjem Foreldre og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger. Hjem og skole snakker samme språk. Foreldre må få en innføring i skolens språk, slik at eleven ikke må leve i to forskjellige verdener. Lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Foreldrene har reell medvirkning.
5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Ledelsen kommuniserer tydelige mål og forventninger til alle ansatte. Ledelsen foretar løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger til de ansatte. Det er et positivt samarbeidsklima og gode relasjoner mellom de ansatte, og mellom ansatte og ledelsen. Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis.
Analysekompetanse Hvorfor og hvordan benytte pedagogisk analysemodell
Se i speilet, ikke gjennom vinduet! Problemstillinger forklares ofte med faktorer som ligger utenfor eget nivå, eller med individrettede årsaker For stort fokus på «årsaker» til en utfordring. Liten fokus på «forklaringer» på utfordringer Se i speilet (se på egen praksis) på det nivået man er for å finne forklaringer på utfordringer «Hva ved min praksis kan forklare at det er mye uro i gruppa?»
Systemteoretisk forståelse: Forstå individer i lys av deres handling, muligheter og begrensninger i det systemet de er en del av. Den enkelte aktør påvirker og påvirkes av systemet. Systemteoretisk forståelse innebærer at vi skal være mindre opptatt av å lete etter årsaker til problemene, og mer opptatt av å forstå hvordan ulike forhold i systemet påvirker det vi oppfatter som problemer. Pedagogisk analyse bidrar til å analysere et problem ved å se på hva som kan opprettholde det.
Pedagogisk analyse analysere data Pedagogisk analyse er et verktøy for å analysere ulike utfordringer eller problemer i barnehage og skole Fokus rettes mot samhandlingen mellom individet og omgivelsene Hensikten er å avdekke faktorer som utløser, påvirker og opprettholder utfordringer i barnehage og skole før utvikling av tiltak Utvikle og gjennomføre tiltak og strategier som bidrar til at utfordringene blir mindre
Ulike perspektiver på elevers handlinger og læring Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljø, pedagogisk praksis og relasjoner Aktørperspektiv med fokus på elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier. Individperspektiv med fokus på elevens forutsetninger, hjemmeforhold og særlige vansker Systemteori inkluderer alle tre perspektivene: Barnet/ungdommen i samspill med de ulike sosiale systemene.
Analyse og refleksjon Tre perspektiver System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene og noe mer Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner Individ Elevens individuelle forutsetninger, hjemmeforhold, særlige skader og vansker Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier
Vanlige opprettholdende faktorer i skolen Dårlige relasjoner mellom elev og lærer Uheldig miljø og relasjoner mellom elever Uklare regler og regelhåndhevelse Utydelig klasse/gruppeledelse Undervisningens innhold og arbeidsmåter Manglende tilpasning og differensiering av undervisning Samarbeid mellom hjem og skole Manglende oppmuntring av prososial atferd Lite vektlegging av mestring
Hva er opprettholdende faktorer?
Opplevd problem: Christian er umotivert, han forstyrrer alle medelevene, ødelegger undervisningen og er frekk mot lærerne
Presis problembeskrivelse og kartlegging Christian har liten faglig mestring på skolen Christian trives ikke på skolen Christian bruker lang tid på å komme i gang med skolearbeidet
Christian bruker lang tid på å komme i gang med skolearbeidet
Analyse og refleksjon Tre perspektiver System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene og noe mer Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner Individ Elevens individuelle forutsetninger, hjemmeforhold, særlige skader og vansker Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier
Tiltak settes inn her Opprettholdende faktor Ikke her Opprettholdende faktor Problem- formulering Christian bruker lang tid på å komme i gang med skolearbeidet Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
Ut fra analysen prioriteres: Opprettholdende faktorer som vurderes å ha mest innflytelse på problemet Opprettholdende faktorer det er mulig å gjøre noe med Tiltak knyttet til 3-4 opprettholdende faktorer
Gjennomføring Den viktigste og mest utfordrende delen er å gjennomføre ny pedagogisk praksis Det bør utarbeides en plan for arbeidet som skal gjennomføres Hensikten med planen er å bidra til systematikk, at det foregår over en viss tid og at det ansvarliggjør ansatte og ledere I planen bør problemformulering, målformulering og tiltak beskrives. Videre bør det være klart hvem som skal iverksette tiltakene, når og i hvilket omfang det skal foregå
Evaluering I evalueringen er det vesentlig å ha fokus på både gjennomføring og resultater Tiltak som er systematisk gjennomført bør har noen resultater innen tre til fire uker Hvis tiltakene er gjennomført og det ikke oppnås tilfredsstillende resultater er det nødvendig med revidering Har tiltakene hatt en funksjon? Har tiltakene blitt gjennomført? Skal tiltakene videreføres? Skal tiltakene endres? Er det behov for en ny analyse?
Christian bruker lang tid på å komme i gang med skolearbeidet
Om mobbing Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse Skien kommune (16-17) Gul- 4,68 1,0 <= Rød < 4,5 4,5 <= Gul- < 4,7 4,7 <= Gul+ < 4,9 4,9 <= Grønn < 5,1 Utvalg Nivå Snitt Grenseverdier Beskrivelse I følge elevene i ditt utvalg forekommer ikke mobbing så ofte, men det finnes en gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Skien kommune (17-18) Gul- 4,66 1,0 <= Rød < 4,5 4,5 <= Gul- < 4,7 4,7 <= Gul+ < 4,9 4,9 <= Grønn < 5,1 I følge elevene i ditt utvalg forekommer ikke mobbing så ofte, men det finnes en gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Skien kommune (16-17) 2589 471 83 52 64 4,68 Skien kommune (17-18) 2564 468 95 49 75 4,66 Er du blitt mobbet av andre elever på skolen på en eller flere av disse måtene? Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) Jeg ble kalt stygge ting og ertet på en sårende måte på skolen 158 163 Jeg ble holdt utenfor og baksnakket på skolen 91 94 Jeg ble slått, dyttet eller holdt fast på skolen 40 43
Hvem var det som mobbet deg på skolen? (Du kan velge flere) Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) En eller flere elever i klassen/gruppen 133 125 En eller flere elever på skolen 80 90 En eller flere som ikke går på skolen, men som jeg kjenner 25 20 En eller flere som jeg ikke kjenner 23 22 Hvor skjedde mobbingen? (Du kan velge flere) Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) I klasserommet 66 77 I korridoren 55 50 I skolegården 137 114 På do 19 16 I garderoben / dusjen 42 23 Kantina 16 20 Annet sted på skolen 68 52 På skoleveien 51 38 Gjorde skolen noe for å hjelpe deg? Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) Nei, ingen voksne på skolen visste noe 68 52 Skolen visste det, men gjorde ikke noe 25 24 Ja, skolen gjorde noe, men det hjalp ikke 36 27 Ja, skolen gjorde noe, som hjalp litt 43 47 Ja, skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen 20 14
Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? Skien kommune (16-17) 3020 195 18 7 6 4,91 Skien kommune (17-18) 2989 187 9 8 11 4,91 Har du mobbet andre elever på skolen på en eller flere av disse måtene? Skien kommune (16-17) Skien kommune (17-18) Jeg har kalt andre stygge ting og ertet dem på en sårende måte på skolen 12 12 Jeg har holdt andre utenfor og baksnakket dem på skolen 12 8 Jeg har slått, dyttet eller holdt fast andre på skolen 11 8 Antall elevsvar: Elevunde rsøkelsen Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017 Skien kommune 2 987 218 3 003-3 127-3 246 40 3 302
Kapittel 9A om skolemiljø gjeldene fra 01.08.17 Mål: effektivt regelverk mot mobbing og for bedre håndheving styrke elevenes rettigheter tydeligere krav til skoler om hva de skal gjøre plasserer ansvar og plikter på skoleeier og ansatte i skolen
Nye regler om skolemiljø Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Systematisk arbeid - 9A-3 Aktivitetsplikten - 9A- 4 og 9A-5 Håndhevingsordningen - 9A- 6 Tvangsmulkt - 9A-12 Nulltoleranse Vedtatt i Stortinget 29.05.17 Andre endringer Informasjonsplikten Ordensreglement Straffebestemmelsen Skolemiljø = det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen
Helhetlig arbeid Håndtere mobbing og andre krenkelser Forebygge mobbing og andre krenkelser Fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø
9A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11. (Ordensreglement og Bortvising) 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Fremdeles elevenes opplevelse som er avgjørende for om elevene har et trygt og godt skolemiljø avgrenses ikke av årsaken avgjørende hvordan eleven har det mens han eller hun er på skolen, i SFO eller på leksehjelp. (Eks. digital mobbing som kan medføre utrygghet, mistrivsel o.l.) Trygghet handler både om å ikke komme til skade og om forutsigbarhet og forventning om at skolen handler dersom noe skjer Skolemiljøet må forebygge ( 9A-3) Det psykososiale skolemiljøet skal ha positiv virkning på elevene
9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø 1. Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.
9A-4 forts. Aktivitetsplikt 2. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. 3. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. 4. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. 5. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. 6. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå o o o o o kva problem tiltaka skal løyse kva tiltak skolen har planlagt når tiltaka skal gjennomførast kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka når tiltaka skal evaluerast 7. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.
Handlingssløyfe - 5 delplikter (aktivtetsplikten) 5. Sette inn tiltak og evaluere 1. Følge med og fange opp 4. Undersøke 2. Gripe direkte inn 3. Varsle/henstille
9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks. Skjerpet krav til varsling og tempo Saken behandles som en personalsak etter aml (jf. aml. 2-4)
9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker 9A-7 Det fysiske miljøet Skoler planlegges, bygges, tilrettelegges og drives med hensyn til elevens trygghet, helse, trivsel og læring 9 A-8 Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljø Elevene skal ta del i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet for et godt og trygt skolemiljø (elevråd og skole-amu) 9A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolen skal og informere om aktivitetsplikta etter 9A-4 og 9A-5 og om høva til å melde saka til fylkesmannen etter 9A-6 9A-10 Ordensreglement Reglementet skal inneholde regler om orden og oppførsel, og om hvilke tiltak som brukes mot elever som bryter reglementet, og om hvordan slike saker skal behandles. Skolen kan bare bruke tiltak som er fastsatt i ordensreglementet. Før avgjørelser har eleven rett til muntlig forklaring til den som skal ta avgjørelsen. 9A-11 Bortvising Ordensreglementet kan fastsette at grunnskoleelever kan vises bort frå undervisningen dersom de bryter regelementet i alvorlig grad eller flere ganger. 1.-7. trinn frå enkelttimer eller resten av dagen. 8.-10.trinn i opptil tre dager.
Veiledning av nyutdannede og nytilsatte lærere i Skien Hvorfor og hvordan benytte pedagogisk analysemodell
Bakgrunn Skien kommune har siden 1995 hatt en veiledningsordning for nyutdannede lærere i skole. Fra og med 1998 gjaldt ordningen også for nyutdannede barnehagelærere. Universitetet i Sørøst- Norge (USN) tidligere Høyskolen i Telemark har fra starten i 1995 vært viktig pådriver og samarbeidspartner for kommunen. Fra og med 2014 ble det obligatorisk for norske kommuner å tilby veiledning av nyutdannede og nytilsatte lærere. Nasjonale rammer og prinsipper for veiledning ble i 2018 publisert av Kunnskapsdepartementet: «Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole.» Skien kommune forplikter seg til de nasjonale prinsippene. Mål med veiledningen Alle nyutdannede nytilsatte lærere i Skien kommune får en god overgang fra utdanning til yrke gjennom obligatorisk veiledning i ett år og tilbud om fortsatt veiledning påfølgende år. Gjennom kvalifisert veiledning kan den nyutdannede få trygghet til å håndtere og mestre arbeidssituasjonen og møtet med barna og elevene.
Når foregår veiledningsaktiviteten? Møtetidspunktene legges til arbeidsplanfestet tid. Det er opp til den enkelte veileder i samarbeid med den nyutdannede og rektor/styrer, å avtale møtetidspunkt for individuelle veiledninger og gruppeveiledninger. Styrer/rektor, veileder og den nyutdannede (veisøker) underskriver en veiledningskontrakt som omhandler forpliktelser, omfang og innhold av veiledningsprogrammet. En kopi av kontrakten sendes til administrasjonen i Oppvekst. Veileder er åpen og trygg å snakke med, og både deltar selv med egne erfaringer og meninger, og lytter til mine Viktige tema for deg? Hvordan jeg som lærer kan bli tryggere på å stå i ulike situasjoner, selv om det kan «føles» vanskelig. Egne erfaringer og forståelser av situasjoner har vi diskutert og samtalt om.
Veiledningsaktivitet Samlinger og møter (nyutdannet, rektor/ styrer og veileder) Høst -Oppstartssamling i august: Om veiledning og kommunens modell Treff veisøkere og deres veiledere Ev. avtaler -Oppstartsmøte på skolen/i barnehagen mellom nyutdannet, rektor/styrer og veileder (kontrakt) Første året (obligatorisk) Vår -Oppsummeringsmøte med nyutdannet, rektor/styrer og veileder etter ett år med veiledning: Hva har vært bra og hvorfor? Hva kan bli bedre og hvordan? Hvis forholdene tilsier det, ønsker veisøker å fortsette med veiledning? Andre året Vår -Oppsummeringsmøte med veisøker, rektor/styrer og veileder etter to år med veiledning: Evaluering Individuell veiledning (nyutdannet og veileder) Høst -2 individuelle veiledninger som datofestes av veileder og nyutdannet. Vår -1 individuell veiledning som datofestes av veileder og nyutdannet. Høst/vår -2 individuelle veiledninger som datofestes av veileder og nyutdannet. Gruppe-veiledning (nyutdannet og veileder) Høst -1 veiledning i gruppe som datofestes av veileder og nyutdannet. Vår -2 veiledninger i gruppe som datofestes av veileder og nyutdannet. Høst/vår -2 veiledninger i gruppe som datofestes av veileder og nyutdannet. Valgfri veiledning (nyutdannet og veileder) 1 valgfri veiledning enten høst eller vår (avtales mellom nyutdannet og veileder). Oppfølging av veiledere (veiledere) Tilbud fra USN om nettverksmøte/samling (Egen invitasjon.) 2 nettverkssamlinger i kommunal regi: Halvårs-/årsevaluering Mulighet for veiledning på veiledning fra USN. NB! Hvert halvår sendes det til administrasjonen i Oppvekst: Veiledningsoversikt: Datoer for individuelle- og gruppeveiledninger hvert halvår Kopi av underskrevet veiledningskontrakt