M/S Atløy Rapport etter innredningen av 2. plass salong og lugarer for maskinist, kokk og folk Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr 1-2001 Juni 2001
M/S Atløy Rapport etter innredningen av 2. plass salong og lugarer for maskinist, kokk og folk Morten Hesthammer Hardanger Fartøyvernsenter Rapport nr 1-2001 Juni 2001 2
Tittel: M/S Atløy Undertittel: Rapport etter innredningen av 2. plass salong og lugarer for maskinist, kokk og folk. Forfatter: Morten Hesthammer Utgiver: Hardanger Fartøyvernsenter År: 2001 Tegning på framsida: Innredningstegning 17.02.1931. Alle foto: Hardanger Fartøyvernsenter 3
Innhold Innhold...4 Sammendrag...5 1.0 Dørken...6 1.1 Bjelkelaget...6 1.2 Dørken...6 2.0 Skutesidene og skottene...7 2.1 Spikerslag...7 2.2 Garneringen...7 2.3 Faspanelen...8 3.0 Himlingen...9 3.1 Innkassingen av bjelker...10 3.2 Innkassing av ventiler...10 4.0 Folkelugaren...11 4.1 Kjettinglyrene...11 4.2 Småskottene...11 4.3 Køyene og skapene...12 4.4 Skap og benk...13 4.5 Bordplate...13 5.0 Kokkelugaren...13 5.1 Klesskap...13 6.0 Maskinistlugaren...14 7.0 Andre plass salong...14 7.1 Benkene...14 8.0 Dørene...15 9.0 Trappeoppgangen...15 10.0 Maling og sparkling...15 11.0 Samarbeide...16 12.0 Leverandører...16 Hardanger Fartøyvernsenter...17 Vedlegg: Skisser...18 4
Sammendrag Høsten og vinteren 2000 2001 ble arbeidet med innredning av lugarene og salongen forut under bakken utført. Atløy hadde da hatt en sesong hvor mye stålarbeid var gjort i dette området. Av denne årsak var den gamle innredningen fjernet, og skroget var nå nakent. Dessverre ble innredningen dumpet uten at det ble grundig dokumentert, men vår kontaktmann ved Kystmuseet i Florø, Trond Strømgren, hadde gjort et stort arbeide med å beskrive det arbeidet HFS skulle gjøre. Dette var vi meget fornøyde med. Vi var også meget fornøyde med at vi denne gangen kun hadde en person å forholde oss til når det gjaldt oppdragsgiver. Etter vårt skjønn fungerte dette samarbeidet meget bra. Arbeidet gikk stort sett planmessig, men ble noe forskjøvet i sluttfasen da vi ble bedt om å gjøre ekstraarbeid, mens malerarbeidet ble overtatt av venneforeningen. 5
1.0 Dørken 1.1 Bjelkelaget Den akterste delen av det store rommet hadde et stort åpent hull ned til kjølen. Lenger framme var det støpt inn sementballast. Det nye bjelkelaget ble derfor laget av hele bjelker fra side til side akterut. Dvs. bjelkene var 3''x 6'' i hele sin lengde. I endene var de skråskjært slik at de passet etter skutesida, og slik lå de uten å bli boltet fast på noe vis. 1/3 inn på bjelkene ble disse støttet under, slik at de ble stivet godt av. Dørken ville holde bjelkene på plass. Mellom bjelkehode og skuteside ble det lagt et lag tjærefilt, etter først å ha smurt bjelkehodene med blymønje. Bjelkelaget framme i folkelugaren ble laget på tilsvarende vis. Den fremste delen av det store rommet hadde tanker og støpt ballast, og her var det så liten plass under dørken at bjelkene enkelte steder kun var 1'' høye. Det er vel mer korrekt å si at det ble lagt foringer som fulgte ballastens humper. Da foringene ble så tynne måtte de ligge godt an mot ballasten, og dette var et nokså tidskrevende arbeide. Dørk legges i hovedrommet i forskipet. 1.2 Dørken Så snart bjelkelaget var på plass ble dørken lagt. Denne var 38 x 113 mm pløyde furubord. 113 mm er synlig flate. Vi begynte å legge dørken på den ene siden, og gikk over til motsatt side. Dørken ble spikret med 4 galvanisert trådspiker. Spikeren ble satt i overkant av fjøra, og gikk skrått ned i bjelken. Det ble laget tre luker i dørken. To akterut i salongen, og en akterut i folkelugaren. De to i salongen var plassert over mannhullene i vann- og dieseltankene, mens luka i folkelugaren var plassert over kjettingkassa. Størrelsen på dem ble laget etter kopi av de gamle, som var tatt vare på under rivinga. 6
2.0 Skutesidene og skottene 2.1 Spikerslag Skutesidene skulle kles opp med 16 x 88 mm (+ fjør) faspanel. Under panelen ble det først lagt inn spikerslag, garnering og deretter panelen. Spikerslagene ble lagt på sidene av stålspantene, ett spikerslag for hvert spant. Spikerslagene ble fasongskjært ut av 30 mm bord, som i utgangspunktet var 6-8'' brede. Så brede måtte de være for å kunne følge fasingen i spantene best mulig, og for å unngå for mange skjøter pr spikerslag. Alle spikerslagene ble stemplet fast, ved å sette en bit av avkappet i spenn mellom nabospantet og spikerslaget, som da ble presset fast mot spantet. Spikerslagene fulgte kantene av stålspantene fra oppunder dekk til dørk. På babord side måtte vi forsøke å rette ut noen kraftige buler i skroget. Da vi ikke klarte å rette ut stålet kompenserte vi så godt vi kunne med spikerslagene og garneringen. Spikerslagene ble da skjært slik at de på det meste stakk garneringstykkelsen inn forbi spantene. I garneringen ble det så falset ut eller den ble delt på hver side av et spant. På denne måten fikk vi rettet ut noe av bulen på innsiden av skroget. På tverrskottene ble det lagt inn spikerslag, 30 x 91 mm. På akterskottet var det spanter og her ble spikerslagene stemplet av på samme vis som i skutesida. Her og der var det også mulig å sette en skrue i spantene, da det var laget hull for dette. Skottet mellom folkelugaren og hovedrommet var helt glatt, her ble spikerslagene satt opp liggende, og boltet fast med tynne galvaniserte bolter. Hodene på boltene ble forsenket i treverket. Spikerslag i skutesida. 2.2 Garneringen Med spikerslagene på plass og rettet av, kunne vi spikre opp garneringen. Denne besto av 14 x 116 mm bord. Disse bordene var høvlet men ikke pløyde. Garneringen ble satt opp 7
liggende, og spikret fast til spikerslagene med 25/55 spiker. Bordene ble lagt tett mot hverandre, kant i kant. På innsiden av garneringen ble det lagt et lag med tjærepapp, altså mellom garnering og faspanel. Garnering og faspanel i akterkant andre plass salong, babord side. 2.3 Faspanelen Ute i skutesidene ble faspanelen liggende, mens den overalt ellers ble stående. Da vi visste at benkeryggen ville komme i en viss høyde over dørken ble det første panelbord lagt i denne høyden. Da ville det bli synsmessig harmoni i overgangen mellom ryggstø og panel. Ryggstøen fulgte altså en nat hele veien. Nede mot dørken gikk panelbordene ut i spisser. Panelen ble spikret med dykkspiker. På skottene ellers i fartøyet ble panelen satt opp stående. På stålskottene ble det spikret fast garnering før panelen ble lagt på. Det store rommet skulle deles opp i to lugarer i tillegg til 2. klasse salong. Skilleskottene mellom disse ble lagt i en ramme nede på dørken, og spikret opp i himlingen oppunder dekk. Skottene mellom lugarene var dobbeltsidig høvlet, og var pløyde av 25 mm tykke bord. Bredden var den samme som panelen ellers. Oppunder dekk ble skottene lagt etter at himlingen var på plass. På forhånd visste vi hvor skottene skulle stå, slik at det ble lagt et spikerslag mellom dekk og panel. Skottene ble spikret skrått opp i dette, og listet på begge sider. Mot skuteside ble hvert bord spikret fra sida med en spiker, og en spiker ble satt ved siden av fjøra i nedkant. Det ble brukt 3 trådspiker til dette. I folkelugaren ligger det en livholt av stål. Panelen måtte deles på hver side av denne, og på toppen av livholten ble det spikret fast et bord, og i underkant en list, på samme måte som når man kasser inn dekksbjelkene. I lodd over disse ble det så spikret fast et tynt bord, slik at man ikke lenger kan se stålet. 8
Liggende garnering i skutesida og spikerslag for benkrygger i andre plass salong. 3.0 Himlingen Etter at skutesidene var ferdige ble det lagt inn spikerslag på sidene av dekksbjelkene. Spikerslagene ble spikret opp i dekksplankene. Disse ble laget av samme materialtykkelse som spikerslagene i skutesidene. I høyden ble de skjært ut i en høyde av 1 1/4''. På bestemte plasser ble det i tillegg til disse spikerslagene lagt inn større klosser for oppheng av kroker. Disse krokene skal ha til hensikt å holde ryggstøet til benkene oppe, slik at også disse kan brukes til køyer. Klossene ble laget nokså store, slik at vi kan være sikker på at vi treffer disse når krokene sidenhen skal skrues opp. Før å være sterke nok til å bære vekten av en mann, også i stampesjø, ble klossene skrudd oppunder dekk istedet for å bli spikret. På spikerslagene ble den samme type faspanelen som i skottene brukt. Panelen ble skjært opp i lengder slik at den passet inn mellom bjelkene. Det ble lagt vekt på at panelen fulgte hverandre i en rett linje fra fag til fag, og at panelen også fulgte hverandre i himling og skott. Rundt hydraulikkrørene i 2.plass salong skulle det kasses ned. I tillegg hadde det nå blitt lagt vannrør nedunder dekksbjelkene, og eieren av fartøyet ønsket også å kunne ha inspeksjonsluker opp mot innfestingen av vinsj og mast. Dette arbeidet stykket opp jobben med himlingen ganske mye, og tok en del ekstra tid. 9
Under ankerspill, og enkelte rør ble himlingen laget i seksjoner som enkelt kunne skrues ned. Dette ble gjort for å kunne komme til boltene i spillet, og for å kunne kontrollere dekk og rør for lekkasjer. 3.1 Innkassingen av bjelker På hver side av bjelkene ble det skrudd et bord på 18 x 60 mm. Disse lå under panelen i himlingen, og ble skrudd fast til denne. I underkant av disse nedforingene ble det så spikret fast en underlist på 12 x 45 mm. Ute i skutesida var det nå kun kneplatene som var synlige. Disse måtte det fores utterligere på for at alt stål skulle bli skjult. Det måtte da lages trekanter som ble spikret inn i skuteside og himling, og med den samme list på i underkant som rundt bjelkene ellers. På grunn av klinkenagler, og ventiler var det mer arbeid med disse innkassingene enn man skulle tro. Overalt opp mot himlingen ble det satt opp 21 mm hulkillister. Disse ble gjerdet sammen, og stiftet med dykkspiker. 3.2 Innkassing av ventiler Omkring ventilene måtte det også lages kasser for å pynte opp. Innkassingene var laget av ca 20 mm bord. Bordene i overkant av ventilen, og i underkant av ventilen ble kilt på plass mellom spantene. Deretter ble de stående bordene satt på plass. Dvs på den ene siden av ventilen var det som regel plass til et bord, mens på den andre siden måtte låsemutteren slå an mot stålet. Der kunne vi ikke stjele plass ved å legge inn spikerslag. I ettertid oppdaget vi at hellingen på foringene under lysventilene har en nokså forskjellig vinkel. Håndverkerne har ikke vært observante nok i dette tilfelle. Alle disse foringene i underkant burde helle i samme vinkel, i alle fall i de lugarene hvor du kan se to ventiler ved siden av hverandre. Når innkassingen var på plass ble de høvlet helt jevnt med panelen. Deretter ble det lagt flatlister som dekket overgangen mellom innkassing og panel. Innkassing av ventil. 10
4.0 Folkelugaren I lugaren kom to kjettinglyrer ned i framkant av køyene. Fra akterkant av kjettinglyrer og ut i borde var det satt opp skott. På babord side var det to køyer, og på styrbord tre skap under en køye. I framkant av lyrene var det på babord side et skap, og en liten benk, mens det på styrbord side var en liten bordplate av eik. Framskottet var en tank. Da det i seinere år har blitt laget en mannluke i tanken ble det kledd opp igjen slik at man kunne ta vekk en luke, og komme til mannluka. 4.1 Kjettinglyrene Kjettinglyrene ble kledd med seilduk. Det ble brukt Royal Navy Flax seilduk, og sømmen ble lagt i forkant, og slik at den ikke ligger rett i glaninga. Seilduken ble malt på samme måte som resten lugaren, 4.2 Småskottene Skottene var laget av 30 mm pløyde bord. På babord side gikk skottet helt oppunder dekk, mens på styrbord side gikk det opp til trakta på kjettinglyren. På toppen av dette skottet ble det lagt en list. Lista hadde et spor for panelen, og var godt avrundet. Framkant av andre plass salong, styrbord side. 11
4.3 Køyene og skapene Alle køyene hadde sengevanger laget av 1 pløyde bord. Disse ble limt sammen, og skjært ut slik at de på midten var 260 mm høye, og i endene 380 mm. På babord side var det disse som holdt køyebunnen opp. En list ble skrudd fast til skottene i for- og akterkant, og vangen skrudd i lista. I nedre kant av vangen ble så en list skrudd i vangen, og en tilsvarende en i skutesida. Køyebunnen kunne nå legges på plass, og hvile på disse to lister. Køyene sto forskutt i forhold til hverandre slik at den nederste køya sto lenger ut i rommet enn den øverste. Bredden av køyene ble nokså smale, og burde nok ha vært litt bredere. Køyebunnen ble laget av avkapp av pløyde bord, men skulle ha vært av en kryssfinerplate. Dette var en feiltakelse fra handverkerne sin side, men eierne så ingen grunn til å skifte over til kryssfiner. Under den nederste køya var det to skuffer. Disse hadde sleider oppe slik at skuffene liksom hang oppunder køya. Skuffene var laget helt enkelt. På styrbord side ble skapet laget i forbindelse med køye. En 1 list ble spikret på dørken, og det øverste spikerslaget til skapet ble spikret fast i skottene. Deretter ble det kledd med stående faspanel av samme type som langs skutesida. Det ble spikret på utsiden av panelen nede, og på innsiden av panelen oppe. Dette fordi køyevangen skulle settes på utsiden av det samme spikerslaget. Da det ble kledd opp med panel tok vi hensyn til hvor skapdørene kom, og laget disse åpningene med det samme. Før køyevangen ble skrudd endelig på plass var vi ferdige med alt arbeide i lugaren, også malingen. Grunnen til at vi lot være å skru den fast, var at vi ellers måtte ligge i køye å jobbe, eller strekke oss lenger enn behagelig var. Fremste del av folkelugaren. 12
4.4 Skap og benk Framme på babord side ble benken satt opp først. Denne var laget av 30 mm golvbord. Høyden på benken var oppgitt til å være 430 mm over dørken. Denne høyden kunne kontrolleres da store deler av det gamle skapet var intakt. På skapet var det tydelige spor etter hvor høyt opp på kjettinglyren skapet hadde gått, og utsparringer for bjelkene. Benkens andre ende hvilte på et lite skott av 30 mm panel, som hadde den rettehøyden. På benkeplata kunne vi så sette fast et spikerslag, som skapfronten ble spikret i. Inn forbi denne lista ble det boret huller slik at vi ville få luftehuller inne i skapet. Inne i skapet skulle det også være en rund stang som kleshengerstokk. Det ble laget klamper som ble spikret fast i skottene, som holdt stanga på plass. Først da dette var gjort ble fronten spikret fast, og deretter ble en ny dør laget. 4.5 Bordplate På styrbord side framme ble det laget til en bordplate i eik. Plata ble limt opp av 30 mm eikebord. Bordet ble lakkert, og hvilte kun mot noen lister på skottene. Bordet fulgte luftelyren i akterkant. 5.0 Kokkelugaren Kokkelugaren ligger på rett fram når man kommer ned leideren. Innredningen var svært enkel. Ute i borde var det to køyer av samme type som inne i folkelugaren. Oppunder den nederste køya ble det laget to skuffer som løp på glidelister oppunder køyebunnen. I akterenden av lugaren var det et skap. Det skal også være en benk og en vask. Benken ble limt opp av eikebord på samme måte som bordene ellers, men ble ikke montert i lugaren da den står i forbindelse med vaskeservanten, som heller ikke ble montert. 5.1 Klesskap I akterkant mellom den nederste køyefronten og skottet inn til maskinistlugaren ble det laget et lite skap. Skapet ble laget på samme måte som det framme i lugaren, men var i full høyde. Spikerslagene ble spikret fast nede og opp, og deretter begynte man å kle med pløyd faspanel. Skapdøren var også laget av den samme type panel, med oker på innsiden. Panelen ble spikret fast til okene, som dannet en Z. Skråstiveren i Z en står slik at den nederste enden kommer på hengslesiden i døra. Inne i skapet ble det satt inn en rundholt for kleshengere. 13
6.0 Maskinistlugaren Med det samme man kommer ned leideren framme under bakken har vi døra til maskinistlugaren på babord side. Denne lugaren var litt mer forseggjort enn de andre lugarene omtalt til nå. I akterkant av lugaren ble det laget en benk. Denne skulle trekkes og stoppes, noe som ikke ble gjort ved HFS. Benken skulle fungere som køye, og ryggen skulle kunne slås opp, slik at det ble to køyer i lugaren. Oppbyggingen var på samme vis som vil bli forklart i 2. plass salong. Under benken ble det laget en stor skuff. Denne var på samme vis som de andre skuffene spikret sammen. På skottet mot leideren var det laget et lite skap. Dette lille skapet ble da et lite rom utenfor selve lugaren, under leideren. Det ble skåret hull i skottet som var satt opp, i riktig fasong. Da sagsnitt tok litt for mye for at dette skulle bli pent, ble disse skottpanelene trimmet ytterligere litt ned, slik at det ble skrudd noen lister langs kanten som en ramme. 7.0 Andre plass salong Dette er hovedrommet forenom lastrommet. Hele akterdelen, og styrbord side besto av benker, hvor ryggstøene kunne slåes opp og brukes til køyer også. På styrbord side framme, dvs opp mot skott til folkelugaren var det et skap. Dette skapet ble bygd omkring noen rør, men det var fortsatt stor plass til andre ting. Skapet var på samme vis som de andre skapene bygd opp med spikerslag, og kledd med pløyd faspanel. Døra var også laget av panel, med oker på samme vis som forklart under maskinistlugar. I rommet ellers var det et skap under trappa, et stort eikebord, og et mindre bord med vaskeservant. 7.1 Benkene Fra Strømgren fikk vi oppgitt at beina til benkene skulle lages av eik, og være 350 mm lange. Beina var firkantede og var 50 mm oppe og 30 mm nede. Ovenpå disse beina lå det en rammeplank på 45 mm x 125 mm. Inn mot skott/skuteside hadde planken en fals slik tegningen viser. Inne på skottet ble det skrudd fast en list i tilsvarende høyde. Lista ble skrudd inn i spikerslagene. Denne lista hadde også fals. Mellom lista på skottet og ut til rammeplanken ble det lagt avstivere som var tilsvarende rammeplanken, men hadde fals til begge sider. Disse delene ble skrudd sammen, men ikke skikkelig i denne omgang da benkene må flyttes for at linoleumen skal legges. Mot skutesidene ble benkeryggen bygd opp av spikerslag. Spikerslagene ble snoret opp slik at disse var helt rettlinjet. Strømgren hadde forklart at på styrbord side skulle ryggstøene ha to knekker. Vi gjorde ikke dette da det fordi ryggstøene da ville ha et mellomrom når de var Benkebein av eik til andre plass salong. 14
nedslått. I salongen akterut fant vi også ut at benkene var snorrette. Når vi i ettertid tenker på at benken har blitt forlenget på et tidspunkt ville det allikevel ha vært riktigst å ha i alle fall en knekk. Spikerslagene ble snoret opp, og hadde ens høyde fra dørken. De ble deretter kledd med liggende faspanel, og man fikk en hylle i bakkant av kassingen. Denne ble smalere i endene enn midt på. Framkanten av denne hylla fikk skrudd fast en rammeplank, som tegningen viser. Denne planken måtte være kraftig, og godt fastskrudd. Ryggstøene som skal kunne svinges opp til køyer, skal skrues fast i denne rammeplanken. 8.0 Dørene Dørene var tatt vare på etter rivinga. Av disse var det tydelig at en av dørene ikke hørte hjemme i Atløy. De to andre dørene ble flikket litt på, og montert tilbake på sine respektive plasser. Den tredje døra ble laget ny. Dørene var fyllingsdører. Låsekassene var ikke i god stand. Det ble derfor kjøpt inn og innmontert nye låsekasser og dørvridere. 9.0 Trappeoppgangen I nedgangskappa framme gikk trappa ned til lugarer og 2.plass salong. Her sto fortsatt treverket igjen som en ramme i dekksnivå. Under treverket lå det kaker av rust, slik at vi avtalte med Strømgren å fjerne treverket og behandle stålet. Dette er en utsatt plass, da det ikke er godt å drive rundt treverket, og vann har muligheten til å komme inn mellom treverk og stål. Da treverket var fjernet kunne vi se ut til dekket mange plasser. Det var tært hull mange plasser på styrbord side. Et stående flattjern ble derfor sveist fast innvendig i knekken, samtidig som deler av selve plata måtte fornyes. På styrbord side i oppgangen var det også en stålkasse for luft ned til salongen, denne måtte også flikkes på. Alt stål ble deretter smurt med grunning og maling. Dette var noe som fantes om bord. 10.0 Maling og sparkling Før overlevering ble all synlig panel grunnet med heftegrunn og sparklet. I utgangspunktet var det meningen å male alt med linoljemaling, men da dette var overmalt på det tidspunkt fartøyet skulle tilbakeføres til, var beskjeden fra Strømgren å male med Shipolin. Det som ikke allerede var malt med linolje ble derfor grunnet som fortalt ovenfor, mens der det var malt med linolje ble det malt over med hvit Shipolin. 15
11.0 Samarbeide Vi er meget fornøyde med både samarbeide og dokumentasjonsarbeidet som var gjort fra Kystmuseet sin side. Det aller meste av detaljer var beskrevet både med skisser og i rapportform, og det som ikke var kommet med fikk vi kjappe tilbakemeldinger på da vi henvendte oss til Strømgren. Som så ofte ellers i verden var det penger som skulle helle litt malurt i begeret. Da det ikke var nok penger til å gjøre alt arbeidet og malingen ferdig måtte det bli prioriterte arbeidsoppgaver på slutten. Linoleumsbelegget som det var meningen vi skulle legge ble ikke gjort. Malingen ble heller ikke ferdigstilt. Da det ble mye sparkling gjorde HFS dette og grunnet over uten å få betalt for store deler av arbeidet. Grunnen til at HFS gikk for dette var at finishen bør være noenlunde ferdig før arbeidet leveres. Arbeidet som var priset fulgte godt overslaget, men måtte forskyves på grunn av ekstraarbeid. Dessverre ble betalingen for ekstraarbeidet oppfattet forskjellig, slik at det ikke var helt enighet om ekstraarbeidet skulle betales av den fastsatte potten, eller om de kom på toppen av dette. 12.0 Leverandører Dørvridere: Låsekasser: Maling: Skruer: Seilduk: Trematerialer: Carl Engholm Eftf. A/S Dortheavej 43 2400 København Tlf 45/38 10 02 22 Fax 45/38 33 02 20 E-post: cee@engholm.dk Carl Engholm Eftf. A/S Dortheavej 43 2400 København Tlf 45/38 10 02 22 Fax 45/38 33 02 20 E-post: cee@engholm.dk Norheimsund Fargehandel 5600 Norheimsund Tlf 56 55 17 33 Industrisalg Gamleveien 85 Forus Øst/Lura 4300 Sandnes Tlf 51 67 82 22 Fax 51 67 86 07 E-post: post@industrisalg.no Lyngør Seilmakerverksted Lyngør Tlf 37 16 65 00 Fax 37 16 67 05 E-mail: fbroders@online.no I. Netland Trevarefabrikk A/S 5635 Hatlestrand Tlf 53 48 30 90 Fax 53 48 30 91 16
Hardanger Fartøyvernsenter Hardanger Fartøyvernsenter (HFS) er et av tre fartøyvernsentra med offisiell status som nasjonalt kompetansesenter innen fartøyvern. Fartøyvernsentra er utfyllende til virksomheten innen det frivillige fartøyvernet og vanlige kommersielle verft. De har som særskilt ansvar å samle inn og føre videre kunnskap om istandsetting, bygging og vedlikehold av verneverdige fartøy. Denne sikringa av handverksferdigheter er et ledd i antikvarisk vern av slike fartøy. HFS utfører således dokumentasjonsoppdrag og større istandsettingsoppdrag på verneverdige fartøy. Interesserte kan henvende seg til: Hardanger Fartøyvernsenter Postboks 53 N-5601 Norheimsund Tlf: +47 56 55 33 50 Faks: +47 56 55 33 51 E-post: info@fartoyvern.no www.fartoyvern.no Publikasjoner: HFS gir ut faglige rapporter, hefter, bøker, årsmelding og det faglige magasinet Fartøyvern. Oppdatert oversikt over publikasjoner kan en få ved å henvende seg til adressa over, eller på internett: www.fartoyvern.no; klikk på Museum - Dokumentasjonssenter - Bokhandel. 17
Vedlegg: Skisser 1. Benker 2. plass salong (Trond Strømgren). 2. Plassering benkebein (Trond Strømgren). 3. Skott forut i nedgangsrom (Trond Strømgren). 4. Skott forut SB side 2. plass salong (Trond Strømgren). 5. Akterskott 2. plass salong (Trond Strømgren). 6. Skott i akterkant leider 2. plass salong (Trond Strømgren). 7. BB side 2. plass salong (Trond Strømgren). 8. Skott SB side av leider 2. plass salong (Trond Strømgren). 9. Plan for benker 2. plass salong (uten navn). 10. Dørkarm dør inn til mannskapslugar (Trond Strømgren). 11. Luftekanal til luftelyre (Trond Strømgren). 12. SB skott maskinistlugar (Trond Strømgren). 13. Akterskott maskinistlugar (Trond Strømgren). 14. BB skott/skuteside maskinistlugar (Trond Strømgren). 15. BB side kokkelugar (Trond Strømgren). 16. Framskott kokkelugar (Trond Strømgren). 17. SB skott kokkelugar (Trond Strømgren). 18. Akterskott kokkelugar (Trond Strømgren). 19. SB side mannskapslugar (Trond Strømgren). 20. Akterskott mannskapslugar (Trond Strømgren). 21. SB side mannskapslugar, køyekarmer (Trond Strømgren). 22. BB side mannskapslugar (Trond Strømgren). 23. Skott framme mannskapslugar (Trond Strømgren). 24. Plan mannskapslugar. 25. Ulike lister/profilar/panel/bord (Trond Strømgren). 26. Himling og akterskott 2. plass salong (Erik Småland). 27. Horisontalt snitt gjennom hjørne akter på styrbord side i 2. plass salong (Erik Småland). 28. Dørkarmar (Trond Strømgren). 29. Prinsippskisse for frie skott i 2. plass salong (Trond Strømgren). 30. Materialer og dimensjoner forut (Atle Tverranger). 18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48