- Har målsettinger for forbedringer av det ytre miljs, og jobber systematisk og målbevisst for å nå disse.

EMAS- Mifi~~edegjmlrefor Foreslia Eroskereidfoss dr 2007 Forord Forestia AS, Braskereidfoss sin miljwredegimelse er et resultat av Forestia AS sin beslutning om at de 2 sponplatefabrikkene i selskapet (Kvam og Braskereidfoss) skal være EMAS-registrert og sertifisert innen miljwstyringssystemet NS-EN IS0 14001. Dette betyr i praksis at bedriften: - Har bygget opp et miljøstyringssystem som fslger kravene i standarden NS-EN IS0 14001. - Har målsettinger for forbedringer av det ytre miljs, og jobber systematisk og målbevisst for å nå disse. - Har etablert et awikssystem som omfatter forebyggende og komgerende tiltak for å redusere belastningen på miljset. - Overholder de miljekrav som myndigheter stiller til bedriften. - Årlig utgir en kontrollert og godkjent miljwredegimelse. - Regelmessig blir kontrollert av Det Norske Veritas Certification AS (DNV), som er en akkreditert miljwkontrollm Deltakelse i EMAS-ordningen er frivillig, og bedrifier som deltar blir registrert i et nasjonalt og et internasjonalt register som offentliggjmes to ganger pr. år. Disse bedriftene må oppfylle definerte krav til miljestyring og miljorevisjon. I forbindelse med EMAS registreringen, plikter bedriften årlig å utgi en redegiirrelse for bedriftens miljøarbeid. NS-EN IS0 14001 er en internasjonal standard for miljestyring, på lik linje med NS-EN IS0 9001 som er en tilsvarende standard for kvalitetsstyring. EMAS er en forkortelse for Eco Management and Audit Scheme. På norsk betyr dette miljøstyrings og miljmevisjonsordning. Dette er et "verktwy" for å sikre kvaliteten i organisasjonens håndtering av miljwsaker. r- Forestia AS, Braskereidfoss ble sertifisert innen NS-EN IS0 14001 den 28.06.2001. Denne sertifiseringen samt Forestia AS, Braskereidfoss miljøredegimelse for ir 2000 medfme at vi ble EMAS-registrert for fsrste gang den 28.02.2002. Denne miljmedegiwrelsen for år 2007 er kontrollert og godkjent av DNV Certification AS og er oversendt til Bmuwysundregistrene for registrering. i b Odd Fagervold Fabrikksjef Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 3 2 BESKRIVELSE AV BEDRIFTENS AKTIVITETER 4 3 MILJOFORHOLD OG UTSLIPP 7 4 HELSE, MILJ0 OG SIKKERHET 12 5 ADMINISTRATIVT 13 6 DISTRZBUSJONSLISTE 16 7 ORDFORKLARiNG 16

1 Innledning 1.1 Bakgrunn for denne miijeredegjerelsen Miljsredegjerelsen er utarbeidet med bakgrunn i fonirensninpslovrns F, 52c, EMAS-ordningen (Eco Management and Audit Scheme). Miljøredeglerelsen beskriver bedriftens miljeforhold og er rilgjengelig for alle interesserte parter. Det er Forestia AS, Braskereidfoss sitt ønske å vise åpenhet i miljsspmmål. Neste miljmedegjerelse skal foreligge i mars 2009. 1.2 Kravsettere Statens fornrensningstilsyn (SFT) og Fylkesmannens Miljmemavdeling gir utslippstillatelser og fastsetter grenser hjemlet i blant annet Fonuensningsloven, Intemkontrollforsloiften og Produktkontrolloven. Forestia AS, Braskereidfoss har pålagt seg selv mer omfattende krav til beskyttelse av miljset enn det som kreves av SFT. Dette oppnås ved EMAS registrering i Brønncaysundregistrene og sertifisering etter NS-EN IS0 14001, (miljestynngssystem), og bedriften ble sertifisert i henhold til denne standard 28.02.02. Bedriften var allerede sertifisert etter kravene i NS-EN IS0 9001 ~~~~~~~~~~~~g). Forestia Braskereidfoss sin utslippstillatelse er utstedt av SFT den 31. januar 1996, og ble 30. juni 1998 noe utvidet. Rammen for utslippstillatelsen baserer seg på en produksjon av inntil 300 000 mf sponplater pr år. De h g e hovedpunktene i utslippstillatelsen er gjengitt nedenfor. Det ble for år 2005 sekt om utvidet konsesjon til 360 000 m3 sponplater pr. år. Denne seknaden er fortsatt under behandling på Fylkesmannens Miljmemavdeling. 1.3.1 Vann Bedriften har ikke prosessutslipp til vann. Sanitæravlspsvann går til kommunalt nett i samsvar med fylkesmannens- og kommunale krav. 1.3.2 Biobrenselanlegg Driften av biobrenselanlegget er reguleit i utslippstillatelsen. Anleggets effekt kan være på inntil 45 MW, og det er satt krav til forbrenningstemperatur, oppholdstid og oksygenoverskudd. Bedriften kan ifølge utslippstillatelsen benytte følgende brensei: - Rent brensel bestående av fyringsolje, rent trevirke og bark. S~on~lateavfall bestående av platekapp og pussestm med noe formaldehydlim. - Sortert trebasert rivninesavfall bestående av malte og tapetserte trematerialer. Trematerialer som er impregnert, foliert, eller dekket med eksempelvis isolasjonsmateriale, PVC eller gulvbelegg, tillates ikke brent. - Polvetvlenbelaet kartong, inntil 1000 tann pr. år. - - Flis fornrenset med ren diesel, fyringsolje, voksemulsjon eller betolje. Flis fornrenset med spillolje tillates ikke brent, og samles opp og leveres som spesialavfall. - SFT har satt krav til temperatur og oppholdstid av forbrenningsgass i Biobrenselanlegget. 1.3.3 Luft Utslipp til luft ta fabrikken er regulert gjennom bedriftens utslippstillatelse. Fabrikken har utslippsbegrensninger på NOx og Stm etter renseanlegget, samt utslippsbegrensnmger på CO fra biobrenselanlegget. Videre er det stilt

krav til støwtslipp fra luiifilter ved etterbeatbeidende avdelinger. De enkelte grensene er angitt sammen med utslippstallene for 2005,2006 og 2007 i tabell 3.2.1. ~tsl~~~stillatelsen setter krav tilhvilke utslippsmålinger som skal utfmes, hvor de skal utfmes, og hyppigheten av disse. Målingene utføres etter internasjonale standarder, og dokumenteres. Bedriften skal arbeide for at SFT sine "Retningslinjer for begrensning av støy fra industri" kan overholdes ved nærmeste boligbebyggelse. Disse retningslinjene er gjengitt i tabell 3.3.1, sammen med fomge måleresultat for støy. 1.3.5 Avfall Disponering av avfall skal gløres i henhold til Fylkesmannens regler og hav. Avfall som bedrifien ikke har tillatelse til h brenne (se pk. 1.3.2) skal leveres til offentlig avfallsbehandling eller eget godkjent deponi. Stm, aske og forbrenningsrester fra biobrenselanlegget skal være godt utbrent og avkjølt, og skal deponeres på kontrollert deponi. Det skal sikres mot spredning av stm ved all håndtering, transport og deponering av dette avfallet. Farlig avfall skal håndteres i samsvar med forskrift for farlig avfall. Midlertidig lagring av farlig avfall i påvente av levering og destmering, skal viere sikret mot avrenning til grunn, overfiatevann og avlqxnett. Lageret skal dessuten være sikret mot avdamping av fonrensning til luft, og det skal være sikret mot adgang for uvedkommende. 2 Beskrivelse av bedriftens aktiviteter 2.1 Foretaksbeskrivelse Den opprinnelige sponplatefabrikken på Braskereidfoss ble bygget i 1970 med produksjonsstart våren 1971. Opp gjennom tiden har fabrikken gjennomført mange prosjekter for å bedre kvalitet og økt effektivisering. Ny produksjonslinje ble igangkjørt våren 1997 med en beregnet kapasitet på 300.000 m3. Den nye linjen er utstyt med den best kjente teknologi for miljø og kvalitet. I 1997 ble den nye linjen rangert som den 7. smte i verden. Forestia Braskereidfoss, som er en av de state sponplatefabrikkene i Norden, ligger -- på. Braskereidfoss i Viler kommune i Hedmark fylke. Fabrikken er lett synlig idet lokale miljøet med en bygningsmasse på 42.000 mz der den ligger langs riksvei 20 mellom Elverum og Kongsvinger. Tomteområdet på 327,9 mål, ligger i nær tilknytning til boligområder. Uteområdet benyttes til råvirkelager, parkeringsplasser og hansportveier. I tillegg finnes et stme skogbelte på den swdre delen av tomteområdet. F..... ~... -w Fabrikken produserer et vidt spekter av plateprodukter til bygg- og msbelindustrien. Kvalitetene spenner 6 a standardplater for innendørs bmk til ekstraplater beregnet for høye belasininger og fuktige rom. Råvirke til produksjonen blir hentet fra ulike sagbnik i Norge og Sverige. I år 2006 var 100 %av råvirket biprodukter fra sagbmk. AV fabrikkens totale produksjon i år 2007 på 315 162 m3, var ekspottandelen på ca 68 %. Medsin nwherhel li1 bolipbcbypgclsc, m*trer fabrikken store mi/jaurjordrin~e~ ifor.holdli1 ytre miva

EMAS- Milj~~edepimelsefw Forestlo Brmkereidfoos~ dr 2007 2.2 Prosessbeskrivelse Maskinutrustningen er i hovedsak plassert innendørs, med unntak av råvirkesinntak, tnrkeanlegg, sykloner, siloer og transportører. Produksjonen starter etter at store hjullastere har brakt ulike flistyper fra lageret til inntaksstasjoner for råvirke. Råsponet blir så bearbeidet ved hjelp av flishugger og spomller. Deretter transporteres sponet gjennom en stor, roterende tørke, til sponet oppnår msket fuktighet. Spontørken har en fordampningskapasitet p% 35 tonn vann I time. Etter mking sorteres de ulike sponfraksjoner etter stsmlse. De ulike sponfraksjonene blir blandet med ulike mengder lim og hjelpestoffer, avhengig av kundens krav til kvalitet på sluttproduktet. Sponblandingen med lim og hjelpestoffer blir deretter lagvis strwdd utover til en matte på et kontinuerlig vandrende bånd. Sponmatten blir så kjmt gjennom en kontinuerlig sponplatepresse, der hnyt trykk og hey temperatur får limet til å herde. Ut av sponplatepressen kommer ferdige sponplater i råformat. Tykkelse, bredde og lengde på råformatet kan justeres innenfor faste grenser. Etter pressing, avkjliles de varme sponplatene, og begge sidene blir pusset i en stor pussemaskin. Deretter deles råformatet opp i wsket lengde og bredde avhengig av formålet platene skal brukes til. Råfonnatet transporteres til videre bearbeiding, enten til egen mbelavdeling eller byggavdeling, for siden transporteres som sluttprodukt til kunde. Foniten oppdelingssager innehar rmabelavdelingen også folieanlegg og lamineringsanlegg som leverer plater som ferdigprodukt eller halvfabrikata til europisk møbelindustri. Byggavdelingen har linjer for oppdeling av råfonnat og profilering av plater til gulv, vegg og tak. Dermed er Forestia AS, Braskereidfoss i eliteklassen også når det gjelder viderebearbeiding av sponplater. 2.3 Ressursregnskap 2005,2006 og 2007 Produksjonen av sponplater og forbnik av råstoff for 2005,2006 og 2007 er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 2.3: Ressunregnskap de siste årene. i Tr>i<iIproiii<k~i<iii nvii>oiipi<irei: I. ror-leriir~ og2. sortering. 2 Bi~~oiiiheli ontail rimer 3 MOI! ijkl kubikk fm?. 4 Herder er opplnsnlnpr ov ommoniumklo~ld. ommoniumsulfol eller ommonlumnilral,

- EMAS- Mili~~ede@~relse for Forestio Eroskereidoss dr 2007 J Andre rilsettingssloffer iprlm<e'pro$u!ajonen er ommoniokw~sni>rg. uren. voksemulsjon, f~11gesi%fi eksrroploter, og slippmiddel for or plorene ikkeskol klebeseg frnr i sponplorepmssen. 6 Der benyttes lertfuringso@ medh til lovt svovelinnhold 7 Bioenergi kommer bla. fio brenningovpussesiriv. nebaren rivningsovfoll, bork, sponplate~epler ogfrnondelen av spon som ras M eller ar!dng. Bioenergien er i tobellen oppgin med er @mqiennomsnirllig fzkzinnholdpd 15% Erenmerdien m, tar biomme er 3.6 MWl/tmn. 8 Industiv~nn bliruumuei/ro Glommo, oa hovedsokelia - benvnet. til ki#lina. oz brmlukkine. U 9 Grun>ivonnfro kimm;naif nett brukes som diikkrvonnlsonit~>~(~nn, og km brukes som re.;enietilf.rsel dersom mongelpd indusrrivonn. Utviklingen av ressursforbniket de siste årene kan fremstilles grafisk. Forbruket av de enkelte ressurser de siste tre årene er nedenfor presentert pr. m3 ferdig sponplate: Forbruk lim Forbruk biobrensel produkcjondr Forbmk fyringsolje Forbmk industrivann

EMAS- Miri~redegj~relse for Fomstio Bra,~kereid/oss dr 2007 3 Miljsforhold og utslipp 3.1 Utslipp til vann 3.1.1 Status Sponplateproduksjon er en tørr prosess uten direkte utslipp til vann. Vaskevann fra limkjøkken og belimingsmaskiner vil inngå som prosessvann ved tilberedning av ferdig limblanding. Til avkjøling av en del produksjonsutstyr benyttes kjelevann. Kjwlevann fra fabrikken og overflatevann fra fabrikkens vestside blir ledet til kommunalt avlwp for overflatevann. Dette vannet går til et kommunalt sedimenteringsbasseng fm det, via en oljefelle, ledes til Glommas bovedlwp. Ovdatevann og spylevann fra fabrikkens wstside blir pumpet til bedriftens eget sedimenteringsbasseng, der vannet går til grunnen. Dette vannet inneholder noe biomasse/slam. Sanitærvann ledes til kommunalt nett. Vannforbmket de siste årene er gitt i tabell 2.3, 3.1.2 Miljoeffekt Kjølevannet går i et lukket system, og slippes ut like rent som det kom inn. Kjølevannet varmes opp inntil 1O0C, men blir i h et av den lange traseen avkjølt og utblandet med ovdatevann, slik at temperahirhevingen kun er et par grader fm vannet når Glomma. Denne temperaturhevingen antas ikke å ha noen betydning for dyre- og plantelivet i elva. Ovdatevannet som går til eget sedimenteringsbassene anses å være forholdsvis rent. Slam 6a ~edimentenn~sbassenget blir-gravd opp ved behov. I f;ktige perioder kan det samle seg så mye vann i sedimentenngsbassenget at de nærmeste trærne ikke får tilstrekkelig. med oksygen.- til røttene. Dette er gmnnen til at enkelte av disse træme har "dmknet." Sanitærvann går til kommunalt nett, og blir renset fm det slippes ut til Glomma 3.13 Uhellsutslipp og awik Det har vært ett uhellsutslipp av voks i 2007. Dette kom av svikt i en nivåmåler. Utslippet var av begrenset art, og ble behandlet etter interne mtiner 3.1.4 Fremtidige tiltak Bedriften har som mål å redusere industnvannforbmket ytterligere. Videre ønsker bedriften å redusere vannmengden som går til eget sedimentenngsbasseng i størst mulig grad. 3.2 Utslipp til luft 3.2.1 Status Utslipp til luft stammer i hovedsak fra det kombinerte spontwrkehiobrenselanlegget, samt sykloner og filtre. Svkloner og filtre sli~~er ut noe fint trestav. Utslinnet fra snontwrkebiobrenselanleeeet er mer sammensatt. Hovedkomponenten er vanndamp, som synes svært godt på kalde dager. Videre inneholder utslippet fra tørken blant annet støv, sot, fordampet harpiks (kvae) og forbrenningsgassen COi. All gass som slippes ut fra spontwrkebiobrenselanlegget blir renset i et våtvaske og elektrofilter renseanlegg. Dette filteret er i disse dager under oppgradering. Mesteparten av sotet og trestiavet som finnes i avgassen fjernes i renseanlegget. Likeledes fjernes mesteparten av den fordampede harpiksen. På tørre, varme dager kan likevel restpartiklene av sot og støv være synlige etter at dampen har Last seg opp, det samme kan restene av harpiksen være (blårsyk). -.... --

~ EMAS - Mi!i@~edepi~relse/o~ Foreslia Braskereidfoss dr 2007 Under spylingen av renseanlegget, som foregår automatisk noen minutter omkring hver 4. time, kan det under ugunstige værforhold forekomme dråpenedfall i en begrenset avstand fra skorsteinen inne pa bedriftsomriidet. Skorsteinen har i 2007 blin forlenget med 6 meter som et tiltak for å forebygge dene dråpenedfallet. 'i Tabeli 3.2.1: Konsesjonsbelagte utslipp til luft Iltslippskildr ' Utslippstype I Konsesjon I lltslippsnivå 2005 1 l'tslippsnivå 2006 I Utslippsnivå 2007 b I I I Stevfilter Støv I Måling ov CO,forcgå;r konrinuerlig, Som konnollm biobrenselmlegget og ligger vednormol di.@ mellom Oppm ogj0pprn. Under spesieile forholdsom oppslor( ellcrprom<hjonssinmn kon CO nivdrt bii vesentlig hnyere. 2 TOCer forkorleisefir Totol Orgonlc Corbon. og er en mdling av blant onner harpiksresler og tjereptoffeer i qossen Bedrpen hor inpen. soerifkke.. konsesiomkrmi ril utsiin~,' m TOC. ~ 3 i'tlrerer mulcr thlir konsesjonen 3 gongerper dr. 4 Koiirenrrarjoncn er r e k n n1 er oksyjiennivdpi I I '6 og lemgori 5 Kon~eorrnrjunen er relerert til er o!q~>grnnrvdpd 17 % 08 rangorr Stnwtslipp fra spontnrke

3.2.2 Renseanlegg Avgassene fra spontmkeibiobrenselanlegget blir fmst renset i et syklonbatteri, som skiller ut faste partikler fra gassen. Den resterende sim og gassmengden blir så mettet med vanndamp. Deretter blir gassen spylt medstrm og motstmns, før den til sist passerer et elektrofilter. Utslipp fra spontørkeibiobrenselanlegget blir regelmessig målt, og er gjengitt i tabell 3.2.1. Det benyttes hovedsakelig fornybar biologisk energi (trevirke) som brensel til oppvarming av sponplatepressen, foliepressen, laminatpressen og spontørken. Bedriften kjøper blant annet im rivningsavfall og bark som sammen med egenprodusert treavfall blir brent for å produsere energi. På denne maten kommer dette avfallet til nytte. Harpiks som frigjmes ved tmking av tre er, i tillegg til "hlårøyk," opphav til en del lukt. Det er ikke kjent at denne lukten i de aktuelle konsentrasjoner har negative helsemessige effekter. Det har ikke vært mottatt klager på lukt i senere år. Høyde og dimensjon på pipa er valgt for at røykgassen raskt skal løses opp og foriynnes. Renseanlegget etter spontmkkemiobrenselanlegget Semer mesteparten av simet og blårøyken, samt anslagsvis halvparten av lukten. Elektrofilteret i dette renseanlegget blir automatisk, regelmessig spylt for å opprettholde sin effekt. Under spylingen er rense-effekten noe redusert, men fortsatt innenfor kravene. Støwtslippet fra spontørken, samt filtre og sykloner andre steder på fabrikkområdet medfmr ved normal drift ingen forurensning av betydning for omgivelsene. Utslipp av fint trestøv og flis kan komme h små lekkasjer på transportbånd og fra flishaugene. Dette er stort sett gjeldende inne på bedriftsornrådef men ved mi vær og sterkvind kan støv og flis bllse over til de nærmeste naboene. Som et ledd i å forebygge dette har bedriften bygd en voll med høy stwlflisfluktfanger. Denne er med på å begrense flukten av simlflis til naboene. 3.2.4 Uhellsutslipp og awik. Det var ingen uhell/spontanutslipp av sponlflis i 2007. Bedriften hadde i 2007 ingen miljøhenvendelser fra naboer vedrmende spodstbvflukt. Bedriften bar slitt en del med dråpenedfall i 2007. Dette har sin bakgnum i problemet ved vårt renseanlegg. Vi er i god dialog med utstyrsleverandøren angående dette problemet, og vi forventer at dette blir Inst i løpet av 2007. våren 2008. 3.2.5 Fremtidige tiltak Forestia AS, Braskereidfoss, arbeider med å optimalisere driften av det kombinerte biobrenseilspontmkeanlegget, for å redusere utslippene nevnt i tabell 3.2.1 ytterligere. Bedriften arbeider for å redusere sponflukten ytterligere ved bygging av vindskjerm, samt at flere av transportbhndene bygges inn. 3.3 Stsy 3.3.1 Status På bedriftsoddet er både stasjonært utstyr som flishugger, sykloner og vifter, men også hjullastere og vogntog kilder til støy. For H redusere belastningen for naboer bar bedriften selv lagt begrensninger på bmk av sierlig støyende utstyr, og arbeider kontinuerlig med stirydempende tiltak. På tross av dette, ligger bedriftens swivå fortsatt i overkant av de anbefalte grenseverdiene som er gitt av SFT for utslipp av støy. Målinger gjennomfm av Sweco Grmer i september 2006 gav blant annet verdiene som gitt i tabell 3.3.1. Den totale stqbelastningen for naboer vil blant annet variere med meteorologiske fohold og trafikkbelastningen på RV. 20. Målingene ble foretatt på kvelds og nattetid. I desember 2006 ble det foretatt en ekstra runde med støymålinger. Denne hadde fokus på muligheter for skayreduserende tiltak. Bedriften er i dialog med Fylkesmaiinen når det gjelder det som kom fram i denne målingen.

EMAS - MiQs~edegjsreLrefor Foreslia Brmke~eidfoss dr 2007 Tabell 3.3.1: Siste stsymålinger i nærområdene rundt fabrikken (2006). uag - Kveld, si NS* 4 I I Rcfnivt~sliiijenr angir oiihcfull grensefoi. ri#!, vl vcdirnimcsf<, holigområde. 2 Måle~unkiene liz~er... iwr rihvei 20, oz.. frflfik/. 'q vil medvirke ril den totale slqvbelosmimgen for noboene. 3 Manuelle målinper der trofkkrtav, er, for& u lott. Dt.se målingene ligger mnd1 5 db under Iihmende outornotiske mdiinrcr rom inkir~d,.rrr,roiikbre!. 4 4f.;imxcnr. hle,oii.iu»pii d+,>g Iveidrrid. og 'el ontos al somme steynivd sto>? sett er g'eldende for hele dspef, da priidi~lsionen pdr hrlbnfioa<,rizp Bedriften bar mottatt 1 klage på rystelser i 2007 fm nabo. 3.3.2 Fremtidige tiltak Bedriften har som mål å nærme seg de retningslinjer som er gitt av SFT for utslipp av stey. Ved endringer av produksjonsutsty er stey en viktig faktor som blir vurdert. Bedriften setter hvert år opp k hete planer om å lyddempe og stqisolere en del prnessutstyr for å redusere støyemisjonen, se kapittel 5.2. Nye stsymålinger vil bli foretatt i 2008. 3.4.1 Status Fabrikken inngikk i år 2003 en avtale med E lvm Renovasjon og Containenitleie, nå overtatt av Ram Sells. Dette innebærer at avfallet ved fabrikken blir sortert, og behandletpå en optimal og forskriftsmessig måte. Ved Forestia AS, Braskereidfoss sorteres avfallet i 13 kategorier, som vist i tabell 3.4.1. Tahell 3.4.1: Avfallsmengder de siste grene. Avfallstype I hlottaker <Pr.31.12.06) l 2005 1 2006 2007 Papp Papir Treavfall ' I 1 2,4 tonn 5,O tonn I 2,55 tonn 1 5,35 tonn I 2, 0 w 4,66 tonn I Rap Sells 44,s tonn 46,4 tonn 43,2 tonn Rap Sells 8,6 tonn 3,2 tonn 7,9 tonn Eget biobrenselanle~p 35 000 tonn 60 000 tonn 60 O00 tonn l dlf iiel>o.sc~rt u~foll/,opi-iiiiu~i~~r~~d~,@i~,,en blir biukl som hrer~~el i biohrenseionlegge!. Tre~y/oll frn Kvam. sonit innkjel friburert ~ivi~iiig,~<ii!/<~ll Piiiiir,>i>i i iill~~~g. I)eltc er el ca foll. 2 Reiro~fall son? ir~ierrs fil Ropi Sclls hiii rorler? i el sorleringsonlegg der 30% blirmatmiaigienwnnet, 50% blir encrgi~cirvunnst og hxii 20 Y6 deponer#s. 3 Al! sperlolw/oll blir behoildlet iiidividuelt og i smm medspesiai~~f~il~~skn~en, 4 Aske, sol og sloggfro biobrenseimiegga blir deponenpå eget godkjenl deponi 5 Spesieile fyper induslriovfall som lonzinolresler og ulherde! lim blir deponertpd eget &ml deponi. * Ropporten som resfm/ail

Containere og tom emballasje fra kjemikalieleveranser blir i hovedsak returnert til leverandor. Emballasje fra leverandmer som ikke har returordning blir levert som spesialavfall til godkjent mottaker. Prosessen skaper i seg selv ikke spesialavfall. Imidlertid krever blant annet spillolje, oljefiltre, brukte blybatteri, lvsstoff~sr, maling, - lakkrester og - kiemikalierester - spesiell behandling. - Slikt avfall leveres til godkjente mottakere for spesialavfall. 3.4.2 Fremtidige tiltak Bedriflen msker å redusere mengden industriavfall til eget deponi, ved å kildesortere en størst mulig andel av avfallet, og levere dette til godkjente mottak. En s tm bevisstgjming vebende avfallssoitenng vil gi både milj0messige og okonomisk gevinst. 3.5 Energi Tmking av spon krever store mengder varmeenergi. Denne energien skaffes hovedsakelig ved brenning av trevirke, som for eksempel innkjøpt rivningsavfall, sponplaterester og pussestm fra produksjonsprosessen. Sponplatepressen, foliepressen, laminatpressen og produksjonshaller kan varmes opp både ved hjelp av olje og bioenergi. Normalt vil biovarme være energikilden. Bioenergi omsatt til temisk energi, produseres av eget avfall og returmateriale fra gienvinningsstasjoner. Energiforb~ket de siste årene er gitt i tabell 2.3. 3.6 Råstoff Hovedråstoffet for sponplateproduksjon er sagflis, kuttertlis og kantiis. Sagflis og knttertlis kommer fra helastproduksjon. T dis er hovedsakelig opphogd plankekapp, som leveres både av trelastprodusenter og trevareindustri. Bedriften er på denne måten en viktig foredler av sekundærprodukter fra trelast- og trevareindustrien. Sagflis og kuttefflis må lagres i hauger på tomta en viss tid fm det kan brukes i produksjonen. Under denne lagringen skjer det en «modning» i flisa som gjm den bedre egnet til sponplateproduksjon. I i0rre perioder kan det merste flislaget tmke og bli transportert med vinden. For å unngå sponfiukt er det bygd vindskjerm langs riksveien., samt å tilrettelegge for mer effektiv befuktning av flishaugene. i ~. ~. I.f 3.7 Kjemikaiier Produksjonen av sponplater flilger tilnærmet faste oppskrifter. Dette gim at kjemikalier som regel brukes opp uten at det bli rester som må behandles spesielt. De viktigste kjemikaliene som benyttes er lim, voksemulsjon og herder. Limet som benyttes for å holde sammen sponplaten er vannbasert, og er fremstilt av wea og formaldehyd. For Wbestandige plater benyttes noe melamin i tillegg. Disse bestanddelene er tilnærmet fullstendig innreagert med hverandre fra limleverandsren. Dette giør at innholdet av tiitt fonnaldehyd er sa lavt at limet ikke er merkepliktig. Urea kan bmkes som gilidsel, og er et naturprodukt som nå blir syntetisk fremstilt. Voksemulsjon brukes for å redusere sponplatenes evne til å ta opp vann, og består hovedsakelig av parafinvoks og resten vann. Herderen som benyttes er ammaniumnitrat, men også ammoniumsulfat og ammoniumklorid kan benyties. Herder er niidvendig for at limet skal stivne og binde sammen sponplatenved pressing. Ammoniumnitrat blir mange steder i verden også benyttet som kunstgindsel. Det blir også tilsatt noe ammoniakk for å hindre for rask utherding av limet i dekksjiktet. Ved åregulere mengden ammoniakk og ammoniumnitrat kan man s m berdeprosessen til ønsket hastighet. Mengder lim og hjelpestoffer som brukes er gitt i tabell 2.3. Kjemikalier som kan ha negativ effekt på miljøet lagres slik at eventuell spill eller lekkasje samles opp fm det når sluk eller avløp.

EMAS - Milj.redegj#reLre for Foreslio Brmkereidfoosr dr 2007 3.8 Olje Fabrikken bar et godt utbygd system for å håndtere såvel ny som bmkt olje. All olje lagres på steder som er sikret mot at eventuell lekkasje skal komme til avlq eller grunn. Spillolje leveres til godkjent mottaker. 3.9 Transport Hver dag ankommer rundt 100 vogntog til Forestia AS, Braskereidfoss. Disse bilene har råstoff (flis og lim) med seg inn, og ferdige sponplater med seg ut til de ulike kundene. Transport av råvarer og ferdig produkt er samordnet, slik at bilene i stmst mulig utstrekning har last både til og fra fabrikken. Bedriften satser også på det indre miljøet når det gjelder transport, og det blir stort sett benyttet elekbiske trucker, noe som gjm at det blir mindre utslipp, både til det indre og ytre miljw, samt at vi får et vesentlig lavere forbruk av dieselolje. 4 Helse, MiUe og Sikkerhet 4.1 Generelt "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter" av 06.12.96 er hjemlet i en lang rekke lover. Denne forskriften blir vanligvis bare kalt for Intemkontrollforskriften, og gjelder i praksis for alle virksomheter. HMS er blitt en innarbeidet forkortelse for Helse, Miljw og Sikkerhet, og omfatter blant annet bedriftshelsetjeneste, arbeidsmiljø, ytre milje og industrivem. 4.2 Helse og Arbeidsmilje 4.2.1 Vernearbeid Bedriften har 7 verneombud og et hovedverneombud. Bedriften har eget arbeidsmiljmtvalg med representanter fra arbeidstakerne og ledelsen, er tilknytiet bedriftshelsetjenesten HMS-ssi, som er en felles tjeneste for flere bedrifter i regionen. Det er bedriftens ledelse og linjeledelsens ansvar å gjennomfm HMS-arbeidet ved bedriften. Det er ansatt en egen HMS-ingenim med ansvar for å følge opp det daglige HMS-arbeidet. Han er av arbeidsgiver satt til å se til at gjeldende lover og forskrifter blir fulgt i arbeidet med HMS. 4.23 Måltall Sykehvær, og personskader bli registrert hvert år. Det er vanlig å rapportere og sammenligne hyppighet av fravær og skader pr. million arbeidede timer. I11 -tall er antall skader med fravær pr. million arbeidede timer. F-tall er antall dager med fravær, som felge av skade, pr million arbeidede timer. Forestia AS, Braskereidfoss hadde i 2007 ingen alvorlige arbeidsulykker. Det var også en stabil utvikling i sykefraværet, og målsettingen om 5 % sykefravær ble nærmest nådd.

4.4.3 Handlingsplan HMS Arbeidsmilimtvalget skal giennomføre 4 mater i Iwet av året. Hver avdeling skal gjennomføre 2 vemerunder i løpet av &t. Det blir tatt Wige målinger på konse&asjonen av svevestøv i &neklimaet. Årlig risikovurdering av kjemiske stoffer som er bmkt ved bedriften. Forebyggende arbeid skal være i fokus. Det skal satses på helseforbedrende tiltak for de ansatte 4.4 Sikkerhet Forestia Braskereidfoss har et eget industrivem, som består av ansatte med spesiell opplæring i blant annet brannslukking, røykdykkmg og førstehjelp. Alle i indushivemet har minimum 12 timer melse hvert år, i tillegg så øves samtlige som er med i Industivemet, hvert år på aktuelle områder. Det utarbeides årlig en handlings og mingsplan. I2004 inngikk bedriften et samarbeid med firmaet Sikkerhet og Beredskap i Våler i Soliir innenfor området øvelse og opplæring av Industrivern. Forestia AS, Braskereidfoss er klassifisert som en bednft i risikoklasse 2 etter NSOs remingslinjer for industrivernpliktige bedrifter. 5 Administrativt Bilde ener brann i elektro@le>i i romiula 2006. FORESTIA AS skal kjennetegnes av en h0y standard når det gjelder alle milj@forhold, og arbeide kontinuerlig med forbedfinger knyttet til selskapets virksomhet Generelt m stev Stny Vi skal sikre at alle våre aktiviteter til enhver tid er i overensstemmelse med konsesjoner, lover 09 forslaifter Vi skaiha et miljiistynngssystem som er sertifisert iht IS0 14001 Våre ledere skal vektlegge - - miljeansvar på lik linje med andre lederoppgaver Det skal utarbeides årlige handlingsplaner med konkrete forbedringsmål. Vi skal vise åpenhet i miljespmmål, og utgi årlig miljmedegjerelse (EMAS) Vi skal utnyite og håndtere avfall på en miljmessig og ekonomisk forsvarlig måte Vhe fabrikker skal bære preg av orden og ryddighet Vi skal gjennom årlige utslippskartlegginger og handlingsplaner arbeide aktivt for å redusere våre stmtslipp Stoykartlegging skal utføres minimum annen hvert år. Årlige handlingsplaner skal gjennomføres for å bringe stoyemisjonen ned på retningslinje - nivå Utslipp til vann m Vi skal ikke ha prosessutslipp til vannresipient Råstoff = Vi skal gjennom foredling av sekundærprodukter fra annen skogindustri og skogen fylle en viktig rolle i en optimal utnyttelse av skogressursene Skogsertifisering skal fremmes gjennom å prioritere leverandmer som tilbyr sertifisert råstoff. Leverandmer som kjennetegnes av h0y standard når det gjelder alle miljdorhold skal prioriteres.

EMAS - Milj.rede@~relse for Foreslia Braskereidfoss dr 2007 Energi Vi skal arbeide aktivt for å redusere v& forbmk av vann, el. kraft og bioenergi Reduksjonen skal skje innenfor en bedriftsekonomisk ramme gjennom konkrete målsettinger og oppfelging av vårt forbmk Produkter Våre produkter skal tilfredsstille kravene til det Nordisk Miljmerket Svanen = Produkter som i dag ikke er godkjent skal gemesierstattes innen 2010 Ansatte Alle ansatte skal v e kjent med våre miljmål og - strategier. Nedvendig opplæring skal gis for å sikre at den enkelte forstår hvilke krav og forventninger den medfmer i arbeidet 5.2 Handlingsplan Ytre miije - 2008 Arbeidet med å redusere miljebelastningen fm bedriften er en kontinuerlig prosess. For å lette dette arbeidet er det satt opp en handlingsplan med konkrete tiltak. De tiltak som her er satt opp er frivillige tiltak som bedriften vil gjennomfm for å minske belastningen på miljøet. Felger.de punkter vil bli prioritert i forbindelse med forbedring av det Ytre Milje i 2008: Reduksjon av avdrift fm råvirkeslageret Støyreduserende tiltak, sett i forhold til st#ymålinger NOx reduserende tiltak Utslippsmilinger Videre oppgradering av EWK Redusere støving og forurensning ved Bemersiktet. Andre mdvendige tiltak vil bli vurdert fortbende Gjennomferte tiltak i 2007: Ombygging av pipa Utslippsmålinger Stqreduserende tiltak Redusert mengde av flis på virkestomt.

EMAS- Milj.rede@~relsefar ForesIia Braskereidfoss dr 2007 5.3 Miljastyringssystem 5.3.1 Generelt Bedriften har systemer for å ivareta kvalitet, helse, miljø og sikkerhet. Systemene skal oppfylle loavene stilt i intemkontrollforsknften, standarden for kvalitetsstyring NS-EN IS0 9001, standarden for miljestyring NS-EN IS0 14001 og EMAS -forordningen. Bedriften var, sammen med de andre sponplatefabrikkene i selskapet, den fmste bygningsplateprodusenten i Norden som fikk Miljmerket Svanen. l Forestia AS Il I :l l >.,,,b,. *,><,.n.,t.,: h, j*..., r.,,,., N,, ~,,>~YR,..,,S~,~,,.~,,,,,, Forestia AS 5.3.2 Inspeksjon og revisjon Milje og kvalitetssifingssystemene ved bedriften revideres av eksternt kontrollorgan 1 gang per år. Denne kontrollen utføres av DNV Certification AS. interne miljerevisjoner gjennomføres også 1 gang per år av egne miljerevisorer. Under disse revisjonene kontrolleres det at bedriftens miljøstyringssystem er tilfredsstillende, og at det felges opp i praksis. Odd Fagervold Fabrikksjef Forestia AS, Braskereidfoss

6 Distribusjonsliste 1 Br!anmaysundregistrene - EMAS-registeret 2 Miljøverndepartementet 3 Statens forurensningstilsyn (SFT) 4 Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen 5 Næringslivets Hovedorganisasjon, (NHO) Hedmark 6 Det Norske Veritas (DNV) 7 Våler kommune 8 Elverum komme 9 Åsnes kommune 10 Skolene i Våler kommune 11 Forestia AS, Swet 12 Forestia AS, Hovedkontor 13 Byggma ASA 14 Braskereidfoss Vel 15 Bedriftslege 16 Kommunelege 17 Nærmeste naboer 18 Gunn Stmtsen 7 Ordforklaring Stikkord Ammoniakk Ammoninmklorid Ammoniumnitrat Ammoniumsulfat Blåreyk CO DNV Elektrofilter ENØK Foliering Formaldehyd GWIi Handlingsplan Ytre Mil@ Herder Hetolje Forklaring @+I3) En basisk gass som hos oss er oppbst i vann. Ammoniakk er en av hovedkomponentene i for eksempel Salmiakk. (NH4CI) blir b& som en elektrolytt i en rekke kjemiske prosesser. Kan brukes som herder i sponplatelim. wno3) Et av verdens mest brukte kunstgjedsel, fremstilles syntetisk, men enkelte planter kan også produsere dette. Bnikes som herder i sponplatdim. ((NH4)2S04) er et vanlig kunstgjødsel verden over. Kan brukes som herder i sponplatelim. Røyk som oppstår ved sterk oppvarming av ire. Røyken er hovedsakelig fordampet harpiks (kvae). Karbonmonoksid er en gass som oppstår ved forbrenning av organisk materiale ved luftunderskudd. Denne gassen kan blokkere for oksygenopptaket i blodet. Det Norske Veritas, ble stiftet i 1864, og er en uavhengig stiftelse med bred internasjonal profil. DNV er akkreditert som sertifiseringsorgan for ulike sertifisenngstjenester i en rekke land, i tillegg til å være akkreditert som miljøkonrollm. Et "metallgitter" med positivt ladete områder og andre negativt ladete områder, med en spenningsforskjell på rundt 60.000 volt, som gjm at små stm, sot og rwkpartikler brenner opp og kan klebe seg til filteret. Eco Management and Audit Scheme. På norsk betyr dette miljsstyings- og miljsrevisjons-ordning. Dette er et " verw for å sikre kvaliteten i organisasjonens håndtering av miljøsaker. Energiøkonomisering: Tiltak for %hindre energislssing, og for %utnytte energien best mulig. Belegging med en lakkert papir- eller plastbasert mbelfolie, i forskjellige farger og dekorer, som limes på sponplateoveiflaten. (HCI 10) også kallet meianal, er det enkleste aldehydet som finnes, og er en fargeløs, bakteriedrepende, giftig gass med stikkende lukt. Formaldehyd brukes til fremstilling av plaststoffer og lim. Måleenhet for energimengde. Tilsvarer 1 million kilowattimer (kwh) En oversikt over hvilke tiltak som skal gjennomfrnes i den kommende tid for % redusere bedriftens miljøbelastning. Hovedsakelig ett av fslgende ammoniumsalter: Ammoniumsulfat, ammoniumklorid eller ammoniumnitrat. Olje som går i eget, lukket system for å hanspodere varme.

EMAS - Milj.redegj~relse for Forerlia Braskereidfoss dr 2007 Kutteriiis Laminering Melamin.Miljorevisjon Miljestyringssystem NOx NS-EN IS0 14001 NS-EN IS0 9001 PVC Rundvirke Sedimenteringsbasseng SFT Syklon TOC Ter riiis Urea Voksemulsjon Hmelspon som kommer fra maskinell bmiirng (kuttere) av planker ved sagbmk eller trevarefabrikker. Belegging med et melaminimpregnert dekorpapir, som under hm ytkk og temperatur "smeltes" fast til sponplateovefflaten. Dette danner en hard og slitesterk overflate.-.-.-.-, Kjemisk stoff som består av karbon, nitrogen og hydrogen. Bmkes til fremstilling av plaststofler, og er en bestanddel i lim som bkkes t~lfuktbestandi~e plater. Konnoll av at bedriftens rniljestynngssystem. Gjennomfilres både av bedriftens egen ledelse og av et eksternt uavhengig kontrollorgan. Samling instrukser og prosedyrer som beskriver hvordan bedriften skal håndtere miljesaker. Nihøse gasser, hovedsakelig NO og NO2. En internasjonal standard for miljestynng En intemasjonal standard for kvalitetsstyring Poly Vinyl Cloride - Plast som inneholder grunnstoffet klor. Hele (runde) tmmerstokker, som blir malt opp til flis Stor grop med relativt stillestående vann, slik at diverse slam får synke til bunns (sedimentere), mens vannet kan passere. Statens Forurensingstilsyn - miljmyndighet som gir utslippstillatelser, fastsetter utslippsgrenser, og overvåker at bedrifter følger de gjeldende lover og forskrifter. Traktfonnet prosessutstyr som bdes til å skille faste partikler h lufi. Total Organic Carbon - total mengde organiske gasser (fra sponmken). Består av blant annet blårwk og tjærestoffer. Relativt tørr plankekapp som er blitt malt opp til flis. Fikk navnet sitt fordi det er en av hovedkomponentene i urin. Fremstilles syntetisk, og kan brukes som gjødsel. Små "voksperler" som er finfordelt (dispergert) i vann.