SSI standard Del 2 - versjon 3.2 1 Databeskrivelse: Landskap
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 2 1 Historikk og status Spesifikasjon av landskapsdata ble første gang utgitt av NIJS og DN høsten 1999. Den videre behandling framgår av tabellen nedenfor: Kapittelversjon Dato Utført av Grunnlag for endringen 1.0 2000-06-01 NIJS/DN m.fl. Første utgave Aktuell ansvarlig: SSI-sekretariatet NIJS Postboks 115 IT-tjenesten 1431 ÅS Tlf. 32 11 81 00 Tlf. : 64 94 97 00 1.1 Endringslogg Dette er første versjon. "Verdifulle kulturlandskap" og "Inngrepsfrie naturområder i Norge" lå tidligere i spesifikasjonen Annen naturinformasjon. I denne versjonen er en del av basiselementene blitt tildelt kodeverdier. 2
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 3 2 Innledning 2.1 Spesifikasjonen omfatter - Referansesystem for landskap. Landskapet inndeles basert på en metode for romlig landskapskartlegging som skildrer helhetlige regioner, underregioner og landskapsområder. I dette systemet er alle landskapsregioner og underregioner i Norge kartlagt fra kartgrunnlag i målestokk 1:250 000. For enkelte deler av landet er landskapsområder registrert og evt. type- og opplevelsesverdiklassifisert. Landskapsområdene er kartlagt fra kartgrunnlag i målestokk 1:50 000. - Verdifulle kulturlandskap kartlagt av FMVA/Direktoratet for Naturforvaltning i forbindelse med Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. - Inngrepsfrie naturområder. Spesifikasjonen omfatter ikke landskapsvernområder (se eget kapittel om verneområder), kulturmiljøområder (se kapittel om kulturminner), geologisk interessante landskapsområder (se kapittel om kvartærgeologi vedrørende glasifluviale avsetninger, eskere og lignende). 2.2 Formål Landskapskart er et planleggingsverktøy som gir øket forståelse for landskapet som ressurs. Kunnskap om landskapsressursene er et hjelpemiddel til en langsiktig og forsvarlig arealforvaltning på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Målsettingen med kartleggingen av Inngrepsfrie naturområder er å få kunnskap om beliggenheten til naturverdier. Formålet er også å styrke beslutningsgrunnlaget i kommuner, fylker og statlig forvaltning ved areal- og ressursdisponering og ved behandling av enkeltsaker. versikten over verdifulle kulturlandskap skal bidra til en bedre forvaltningsstrategi for å sikre et biologisk mangfold som er avhengig av kulturpåvirkning. 2.3 Ambisjonsnivå og framtidige påbygninger NIJS utarbeider også Arealbeskrivende landskapskart. Dette er en mer detaljert kartlegging som tar utgangspunkt i den informasjonen som ligger i de digitale markslagskartene. Det må vurderes om dataene fra denne kartleggingen bør innarbeides i denne standarden. I forbindelse med by- og tettstedsplanlegging utføres ulike former for landskapskartlegging og grønnstrukturkartlegging. Videre foretas ulike former for landskapskartlegging og synlighetsanalyser i forbindelse med konsekvensutredninger. Det er aktuelt å utarbeide standarder for slike data. 2.4 Referanser A. Elgersma 1999: Nummerering og navning av landskapsregioner og underregioner i Norge. B. NIJS-rapport 2/98: Landskapsregioner i Norge landskapsbeskrivelser C. NIJS-rapport 12/98: Nasjonalt referansesystem for landskap D. NIJS-rapport 13/99: Norske jordbrukslandskap E. NIJS-rapport 3-98: Landskap i Vestfold fylke F. DN 1994: Verdifulle kulturlandskap i Norge. Del 4. Sluttrapport fra det sentrale utvalget for nasjonal registrering av Verdifulle kulturlandskap. TN: 616. DN: www.naturforvaltning.no/inn (Inngrepsfrie Naturmråder i Norge) 3
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 4 3 Definisjoner og presiseringer av begrep Landskapskomponent: Landskapsbilde: Inntrykksstyrke: Typiske landskap: Landskapsrom: Landskapsinndeling: Begrepet er brukt på 6 hovedkomponenter som inngår i det norske landskapet. En beskrivelse av disse komponentene gir oversikt over innholdet i landskapet for den aktuelle landskapsregion, underregion eller landskapsområde. Følgende 6 landskapskomponenter beskrives: 1) Landskapets hovedform, 2) Geologisk innredning, 3) Vann og vassdrag, 4) Vegetasjon, 5) Jordbruksmark og 6) Bebyggelse og tekniske anlegg. Landskapskomponentene og samspillet mellom disse utgjør landskapsbildet. Inntrykkstyrken betegner i hvilken grad et landskap gjør et sterkt inntrykk på oss eller ikke. Landskap gir oss ulike inntrykk avhengig av former, kontraster, skalaforhold, m.m. Sterke kontraster og dramatikk i landskapet gir minnerike opplevelser og sterke inntrykk. Landskap som er vanlig i landskapsregionen eller underregionen. På samme måte som et hus har flere rom, har også landskapet mange rom. Høydedrag eller andre markerte linjeelementer i landskapet skiller det ene rommet fra det andre. Et landskapsrom utgjør derfor en visuell helhet. Generelt gir et fysisk inngrep i en del av landskapsrommet en visuell virkning i andre deler av det samme landskapsrommet. Referansesystemet for landskap bygger på en inndeling av landskapet på tre geografiske nivå: 1) landskapsregioner på nasjonalt nivå, 2) underregioner på regionalt nivå og 3) landskapsområder på kommunalt nivå. På hvert nivå er det lagt fokus på landskapets romlige innhold, samt samspillet mellom landskapskomponentene som til sammen utformer og danner det visuelle landskapsbildet. Sammenhengende områder med overordna fellestrekk i landskapsbildet blir samlet i landskapsregioner, underregioner eller landskapsområder, alt etter hvilket geografisk nivå en trenger oversikt over. Betydningen av de enkelte komponentene ved inndeling av landskapet varierer fra landsdel til landsdel. En nytter beskrivelsene av de ulike komponentene til vurdering av hvilket opplevingspotensiale ulike landskapsområder har, hvor sårbare områdene er mht. ulike inngrep og endringer, hvor egnet områdene er for ulike typer naturbasert næringsutvikling osv. Informasjonen i referansesystemet kan brukes til utforming av nasjonale strategier, regionale og kommunale prioriteringer og planer. Verdifulle kulturlandskap: Kulturlandskapet avspeiler naturvilkår, samfunnsforhold og historie. Stedstilkytning og regional identitet henger sammen med landskapets karakter. Det er utarbeidet kriterier for utvelgelse av kulturlandskap med store økologiske og kulturhistoriske verdier som skal tjene som referanseområder og levende historiebok. Dette skal være en oversikt over verdfulle kulturlandskap i jordbrukslandskapet, dvs et representativt utvalg basert på prioriterte kulturlandskap i fylkene og landskapregionene i Norge. Denne oversikten skal bidra til en bedre forvaltningsstrategi for å sikre biologisk mangfold som er avhengig av kulturpåvirkning, ta hånd om kulturminner og kulturspor av ulike slag. Herunder karakteristiske og tradisjonsrike kulturmarkstyper og fremme et levende landskap der kontinuiteten er i behold. Her inngår kartlagte og prioriterte områder fra den nasjonale kulturlandskapsregistreringen som ble koordinert av fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i en felles nasjonal metodikk for utvalg og prioritering. For øvrige opplysninger 4
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 5 vises det til sluttrapporten fra det sentrale utvalget for registrering av verdifulle kulturlandskap (Verdifulle kulturlandskap i Norge, Mer enn bare landskap, Del 4 Sluttrapport fra det sentrale utvalget, Direktoratet for naturforvaltning 1994). Inngrepsfrie naturområder: Inngrepsfrie naturområder er definert som områder som ligger mer enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep. I denne sammenheng er tyngre tekniske inngrep definert som; offentlige veier og jernbanelinjer, unntatt tunneler skogsbilveier traktorveier, landbruksveier, anleggs- og seterveier med lengde over 50 meter gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor og /eller terrenggående kjøretøy godkjente barmarksløyper (Finnmark) kraftlinjer med spenning på 33 kv eller mer magasiner (hele vannkonturen ved høyest regulerte vannstand), regulerte elver og bekker kraftstasjoner, rørgater, kanaler forbygninger og flomverk 5
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 6 4 Datamodeller Referansesystem for landskap: Norge er inndelt i 45 landskapsregioner. Hver av disse regionene er gitt et navn. Hver landskapsregion er fullstendig inndelt i landskapsunderregioner. Underregionene er nummerert stigende fra 1 og oppover innen hver landskapsregion. En underregion ligger således alltid bare i én landskapsregion. Hver underregion er også tildelt et navn. Hver underregion kan tilsvarende fullstendig inndeles i landskapsområder. Landskapsområdene er nummerert stigende fra 1 og oppover for hver landskapsunderregion. Et landskapsområde ligger således alltid bare i én landskapsunderregion. Landskapsområdene tildeles et navn etter hvert som de blir registrert. Følgende kurver/linjer brukes for å danne flater av landskapsavgrensningene: Riksgrense, landskapsregiongrense, landskapsunderregiongrense og landskapsområdegrense. Det registreres kun ett tema for hvert grensestykke. Grensedannende kurver/linjer for landskapsregion er således landskapsregiongrense og evt riksgrense. Landskapsunderregioner dannes av landskapsunderregiongrenser og eventuelt landskapsregiongrense og eventuelt riksgrense. Alle fire grensetyper kan være flatedannende for landskapsområder. Verdifulle kulturlandskap: Denne oversikten inneholder de høyest prioriterte kulturlandskapsområdene i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Den inkluderer de områdene som er angitt i Verdifulle kulturlandskap i Norge, sluttrapport, DN 1994. versikten kan også inneholde opplysninger om regionalt og lokalt viktige kulturlandskapsområder. Egenskaper som ligger inne er; nummerreferanse til Naturbasen, navn på område, hovedkategori landskap, kulturhistorisk interesse, botanisk økologisk interesse, kulturminnetyper, kulturmarkstyper, klassifisering og prioritet. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INN): Slike områder er definert å være alle områder som ligger mer enn 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep. Tyngre tekniske inngrep er i denne sammenheng definert til å være bilveier, traktorveier, jernbane, kraftlinjer og regulerte vassdrag. (Se forøvrig "Veileder for kommunal kartlegging av endringer i inngrepsfrie naturområder i perioden 01.01.88-01.01.94.) Nevnte inngrep er grunnlaget for bufferanalyser og generering av inngrepsfrie naturområder i Norge. Kartdata deles vanligvis i fire soner etter avstand til tyngre tekniske inngrep. mråder som er > 5 km fra nærmeste tekniske inngrep er «Villmarkspregede områder». mråder som er mellom 5 og 3 km fra nærmeste tekniske inngrep er «Inngrepsfrie områder sone 1». mråder som er mellom 3 og 1 km fra nærmeste tekniske inngrep er «Inngrepsfrie områder sone 2». mråder nærmere tekniske inngrep enn 1 km er «inngrepsnære områder». 6
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 7 5 SSI Basisnavndefinisjoner Nedenfor følger definisjoner for aktuelle SSI-basisnavn som er spesielle for denne objektkatalogen og som ikke finnes i den generelle SSI-beskrivelsen. Følgende elementer blir definert: BT_K_INT, BRUK_GRAD, H_KAT_LANDSK, INN_AVS, INNSNE, KLASSIFISERING, KULT_HIST_INT, PRIRITET, RSL_MR, RSL_PPL, RSL_REG, RSL_TYPE, RSL_UREG, til sammen 13 elementer. 5.1 BT_K_INT Botanisk Økologisk Interesse. Angir om kulturmarkstypene i kulturlandskapsområdet fortsatt har en karakteristisk og interessant flora, eller kan oppnå det ved restaurering...bt_k_int T1 1 Svært interessant 2 Interessant 3 Mindre interessant 4 Interessant etter restaurering 5.2 BRUK_GRAD Bruksgrad Angir bruk/situasjon av kulturlandskap ved registrering..bruk_grad T1 1 I bruk 2 Delvis bruk 3 Ikke i bruk 5.3 H_KAT_LANDSK Hovedkategori Landskap Hovedkategori landskap gir et bilde av hvilke verdier området inneholder og hvilke kriterier som er viktige i vurderingen av området...h_kat_landsk T1 1 Representative/typiske landskap 2 Særpregede landskap 3 Mangfold landskap med stor artsrikdom og variasjon 5.4 INN_AVS Inngrepsfri Sone Avstand INN_AVS er en egenskap knyttet til inngrepsfritt område. Sonegrensene (linjene) er kodet med avstand til nærmeste tyngre tekniske inngrep. Ytterligere informasjon om inngrepsfrie naturområder finnes i DN-rapport 1995-6...INN_AVS D3 <tall> 5.5 INNSNE Inngrepsfrie naturområder i Norge Sone Inonsone er en egenskap knyttet til inngrepsfritt område. Selve sonene (flatene) er kodet med inonsone, som angir avstand til nærmeste tyngre tekniske inngrep. For ytterligere informasjon om inngrepsfrie naturområder, se; www.naturforvaltning.no/inn..innsne T1 1 Villmarkspreget område > 5 km fra inngrep 2 Inngrepsfritt område 2 3-5 km fra inngrep 3 Inngrepsfritt område 1 1-3 km fra inngrep 4 Inngrepsnært område 0,5 1 km fra inngrep 7
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 8 5.6 KLASSIFISERING Klassifisering Angir en samlet vurdering av kulturhistoriske og botanisk-økologiske verdier i et kulturlandskapsområde...klassifisering T1 1 Spesielt verdifullt 2 mråder med stor verdi 3 Hverdagslandskapet 5.7 KULT_HIST_INT Kulturhistorisk Interesse Angir om kulturlandskapsområdet har intakte kulturminner, basert på en vurdering av kulturhistoriske interesser...kult_hist_int T1 1 Svært interessant 2 Interessant 3 Mindre interessant 5.8 PRIRITET Prioritet Rangering av kulturlandskapsområdene for forvaltningsinnsats...priritet T1 1 Stor 2 Middels 3 Liten 5.9 RSL_MR Referansesystem for Landskap mråde Landskapspolygonene tildeles unike koder. For entydig å identifisere underregionen må regionsnummeret tas med og for entydig å definere områdenummeret må regions- og underregionsnummeret tas med. Identifikasjonen for et Landskapsområde kan f eks se slik ut: 03.06.13. Landskapsområdeinndeling er kun delvis foretatt. Forklaring på kodeverdiene er derfor ikke tatt med i denne oversikten...rsl_mr T8 <tekst> 5.10 RSL_PPL Referansesystem for Landskap pplevelsesverdi pplevelsesverdi angis kun for landskapsområder. Klassifisering av landskapsområdenes opplevelsesverdi er basert på en samlet evaluering av inntrykkstyrke, mangfold og helhet i landskapsområdet. Evalueringen skal kunne gi oversikt over verdifulle karaktertrekk i landskapet og landskapets opplevelsesverdi...rsl_ppl T2 A1 Enestående. Klasse A inneholder det typiske landskapet i underregionen og har kvaliteter eller komponenter som gjør landskapet enestående med et særlig stort opplevelsespotensiale. Den ypperste og mest enestående innenfor landskapsregionen. A2 B1 B2 C Høy inntrykksstyrke og variasjon. Typisk landskap. Klasse B representerer det typiske landskapet for underregionen, landskapet har gjengs gode kvaliteter men er ikke enestående. Klasse B1 omfatter det typiske og representative landskap. Mindre mangfold og enkelte uheldige inngrep. Inntrykksvakt landskap Inntrykksvake landskap med liten variasjon og/eller landskap dominert av uheldige landskapsinngrep. C-klassen er ikke delt. 8
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 9 5.11 RSL_REG Referansesystem for Landskap Regioner Landskapspolygonene tildeles unike koder. For entydig å identifisere underregionen må regionsnummeret tas med og for entydig å definere områdenummeret må regions- og underregionsnummeret tas med. Landskapsregionnummer. Fra 1 og oppover innenfor landskapsregionen...rsl_reg T2 01 Skagerakkysten 02 slofjorden 03 Leirjordsbygdene på Østlandet 04 Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold 05 Skog- og heibygdene på Sørlandet 06 Dalsland 07 Skogtraktene på Østlandet 08 Innsjø- og Silurbygdene på Østlandet 09 Østerdalene 10 Nedre Dalbygder på Østlandet 11 Øvre Dal- og Fjellbygder i ppland og Buskerud 12 Dal- og Fjellbygder i Telemark og Agder 13 Viddebygdene i Sør-Trøndelag og Hedmark 14 Fjellskogen i Sør-Norge 15 Lågfjellet i Sør-Norge 16 Høgfjellet i Sør-Norge 17 Breane 18 Heibygdene i Dalane og Jæren 19 Jæren og Lista 20 Kystbygdene på Vestlandet 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet 22 Midtre bygder på Vestlandet 23 Indre bygder på Vestlandet 24 Kystbygdene på Nordmøre og i Trøndelag 25 Fjordbygdene på Møre og i Trøndelag 26 Jordbruksbygdene ved Trondheimsfjorden 27 Dal- og fjellbygdene i Trøndelag 28 Skog- og innlandsbygdene i Nord-Trøndelag 29 Kystbygdene i Helgeland og Salten 30 Nordlandsværran 31 Lofoten og Vesterålen 32 Fjordbygdene i Nordland og Troms 33 Innlandsbygdene i Nordland 34 Indre bygder i Troms 35 Lågfjellet i Nordland og Troms 36 Høgfjellet i Nordland og Troms 37 Kystbygdene i Troms 38 Kystbygdene i Vest-Finnmark 39 Kystbygdene i Øst-Finnmark 40 Fjordbygdene i Finnmark 41 Dalbygdene i Finnmark 42 Pasvik 43 Finnmarksvidda 44 Gaissane i Finnmark 45 Varangerhalvøya 9
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 10 5.12 RSL_TYPE Referansesystem for Landskap Type Hvert landskapsområde kan typeklassifiseres. En landskapstype er definert av egenskaper eller fellestrekk ved landskapet der innhold, sammensetning og form gjør at man kan plassere landskapsområder i grupper eller typer. Landskapstypene letter oversikten over variasjonsbredden til landskapsområdene. Eks. 32T01: 32 forteller at denne landskapstypen er vanlig i landskapsregion nr 32. T angir Type. 01 er et løpenummer for vanlige landskap innenfor landskapsregion 32...RSL_TYPE T5 1T1 Øyvær/Uthavn 1T2 Ytre Fjare 1T3 Morenetangen 1T4 Ytre slofjordens øyrike 1T5 Fjordenes skjærgård 1T6 Bystruktur 1T7 Sandkiler 1T8 Fjordli 1T9 Raets ytre jordbruksbygder, terrasselandskapet 1T10 Raets ytre jordbruksbygder, leirjordlandskapet 2T1 Basaltkyst 2T2 Låg fjellkyst 2T3 Strandvollkyst 2T4 Fjordli 3T1 Åpne storskala leirsletter 3T2 Ravollens innerskråning 3T3 Mellomstore leirbasseng 3T4 Ravinelandskap 3T5 Terrasselandskapet på raets innerside 3T6 Meanderlandskap i mellomstore daldrag 3T7 Jordbruk i mellomstore daldrag 3T8 Skogbygdene i indre Vestfold 3T9 Innsjø 3T10 Lukket skogbygd ved innsjø 3T11 Glomma og Vormas elvelandskap 4T1 Høg-meanderlandskap 4T2 Elveseng i dallandskap 4T3 Låg-meanderlandskap 7T1 Åstrakter 7T2 Skogbygder på leirjord 7T3 Skogsgårder og setre i det sørlige åslandskapet 7T4 Skogbygder i Elverum 7T5 Skogsgårder og setre i det nordlige åslandskapet 7T6 Åsbygder 8T1 Hedemarken og Totens jordbruksbygder 8T2 Mjøsas brattlier 9T1 Østerdalene 9T2 Østerdalenes innsjølandskap 9T3 Østerdalenes V-skårne sidedaler 9T4 Ljørdalen og Drevjadalens paleiske dalform 9T5 Nordøsterdalsbygdene 9T6 Tylldalen og Brydalen 10T1 Glomdalens meanderlandskap 10T2 Glomdalens leirjordsbygder 13T1 Viddebygdene 13T2 Viddelandskapets setrer 13T3 Viddelandskapets innsjøer 13T4 Viddelandskapets fiskevær 13T5 Fjellviddelandskapets rogenmorener 13T6 Fjellvidde 13T7 Skogvidde 14T1 Gårder og setre i fjellskogen 14T2 Seterlandskap i fjellskogen 14T3 Myrkjøler 14T4 Hyttebyer i fjellskogen 14T5 Jutulhogget 14T6 Nordlige fjellskog og seterdaler 15T1 Lågfjellet i Hedmark og ppland 10
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 11 15T2 16T1 27T1 31T1 31T2 31T3 31T4 31T5 31T6 31T7 31T8 31T9 31T10 31T11 31T12 31T13 31T14 31T15 31T16 31T17 31T18 31T19 31T20 31T21 31T22 31T23 31T24 Nordlige fjell-og fjellseterlandskap Høgfjellet i Øst-Norge Øvre dalbygder i Sør-Trøndelag Røstarkipelet Vestlofotens ytre kystlandskap Vestfjordens fiskevær Vestlofotens botnsjøer Vestlofotens botnfjorder Yttersifjordene Midtre Vestvågøyas jordbrukslandskap Poller Ytre Troms og Nordlands heier Vestfjordenes kystlandskap Sørlige Hinnøy og Austvågøyas fjorder og sund Fjordlandskapets botndaler Indre Vestfjordens kystlandskap Lofottindan Indre Vestfjordens skjærgård Botnfjordene Sprekkefjordene Sortlandsundets fotland Bø s strandknauslandskap Gjennombruddsdaler Andøyas myrlandskap Vesterålens Ytre kyst- og øylandskap Troms og Vesterålens U-daler Troms og Vesterålens fjorder 5.13 RSL_UREG Referansesystem for Landskap Underregion Landskapspolygonene tildeles unike koder. For entydig å identifisere underregionen må regionsnummeret tas med og for entydig å definere områdenummeret må regions- og underregionsnummeret tas med...rsl_ureg T5 01.01 Ytre slofjord 01.02 Jordbruksbygdene på yttersida av raet 01.03 Grenlandsfjorden 01.04 Sørlandskysten 01.05 Lyngdalsfjordane 02.01 Indre slofjord 02.02 Drammensfjorden/Drøbaksundet 02.03 Midtre slofjord 03.01 dalen 03.02 Romerike 03.03 Høland 03.04 Bygder ved Øyern 03.05 Lierdalen 03.06 Flatbygdene i Follo og Indre Østfold 03.07 Skoger og Sandedalen 03.08 Skogbygder i Hobøl/Våler 03.09 Jord- og skogbygder i Indre Vestfold 03.10 Slettebygdene i Vestfold 03.11 Rasjøene i Østfold 03.12 Østfoldraet 04.01 Drammensdalen/Modum 04.02 Frukt- og Kornbygder langs Telemarksvassdraget 04.03 Lågendalen 04.04 Skien/Porsgrunn 05.01 Skog- og heibygdene på Sørlandet og i Telemark 05.02 Åseral 05.03 Knabendalen 05.04 Skog- og heibygder i Vest-Agder 05.05 Kystnære jordbruksbygder i Aust-Agder 06.01 Skogsbygder langs Haldenvassdraget og Stora Le 07.01 Skogbygdene i Elverum og Trysil 07.02 Hedemarkens Åsbygder 07.03 Finnskogen 07.04 Vardalsåsen 11
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 12 07.05 Veståsen 07.06 Solør/dalskjølen 07.07 Nedre Bygder ved Mjøsa 07.08 Vassfaret 07.09 Totenåsen/Nordmarka 07.10 Holleia/Vikerfjell 07.11 Lyngdal/Holtefjell 07.12 Mangen 07.13 Eidskog og Magnor 07.14 Follsjå/Hovinheia 07.15 Finnemarka 07.16 Varsjømarka 07.17 Østmarka 07.18 Setskog/Rømskog 07.19 Meheia/Skrim/Sauheradfjella 07.20 Eikern 07.21 Reskjem 07.22 Fjella i Østfold 07.23 Uvdalsheia/Seljordsheia 07.24 Åstraktene i Indre Vestfold 07.25 Siljan/Farris 08.01 Øvre Bygder ved Mjøsa 08.02 Toten og Hedemarkens jordbruksbygder 08.03 Vardal-Snertingdal 08.04 Randsfjorden 08.05 Lunner/Gran 08.06 Tyrifjorden 09.01 Nord Østerdalen 09.02 Folldal 09.03 Tylldalen/Ulset 09.04 Atna 09.05 Midt Østerdalen 09.06 Rendalen 09.07 Dalbygder i Trysil og Engerdal 09.08 Ljørdalen 09.09 sen 09.10 Sør-Østerdal 10.01 Gudbrandsdalen 10.02 Nedre Etnedal/Dokka 10.03 Begnadalen 10.04 Nedre Hallingdal 10.05 Solør 10.06 Krøderen 10.07 Numedal 11.01 Dovre og Lesja 11.02 Skjåk 11.03 ttadalen/heidalen 11.04 Bøverdalen 11.05 Skabu 11.06 Espedalen/Østre Gausdal 11.07 Slidre 11.08 Vang 11.09 Hemsedal 11.10 Øvre Etnedal 11.11 Torpa 11.12 Øvre Hallingdal 11.13 Hedalen 11.14 Uvdal 11.15 Eggedal 11.16 Tessungdalen/Breisetdalen 12.01 Vestfjorddalen/Gøysdal 12.02 Tinnsjø 12.03 Vinje/Mo 12.04 Totak/Rauland 12.05 Tuddal/Gransherad 12.06 Midtbygdene i Vest-Telemark 12.07 Bykle 12.08 Hjartdal/Seljord 12.09 Vestvatna 12.10 Skafså/Veum 12
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 13 12.11 Setesdal 12.12 Nisser/Vråvatnet 12.13 Fyresvatn 12.14 Tovdal/Gjøvdal 13.01 Stugudalen/Vauldalen 13.02 Røros 13.03 Femunden 14.01 Grønningen 14.02 Neskjølen/Andorfjellet 14.03 Bangdalen 14.04 Stria 14.05 Roktdalen 14.06 Gaundalen 14.07 Hærvola 14.08 Kystfjellskogen i Bjugn og Rissa 14.09 Leksvikskogen 14.10 Kverndalen 14.11 Feren 14.12 Kystfjellskogen i Agdenes og rkdal 14.13 Våttåfjell/Roltdalen 14.14 Essand 14.15 Reinsfjellet 14.16 Fagerfjellet 14.17 Nerskogen 14.18 Bua og Stavilla 14.19 Einundalen/rvsjøen 14.20 Dalsida/Fokstugu 14.21 Storvola 14.22 Haustsjøen 14.23 Grimsdalen 14.24 Hanestadkjølen 14.25 Rendalen Østfjell 14.26 Tesse/Vinstri 14.27 Gudbrandsdalens østre fjellskogstrakter 14.28 Bittermarka/Grøna 14.29 Hirkjølen 14.30 Fefor/Skei 14.31 Trysilfjellet 14.33 Yddin/Synnfjell 14.34 Syndin/Tisleia 14.35 Skrautvålåsen/Bjørgoåsen 14.36 Garin 14.37 Strandavatnet/Syningen 14.38 Tunhovd 14.39 Blefjell 14.40 Møsvatn 14.41 Kolidalen 14.42 Svartdalsheia/Hjartdalsfjell 14.43 Fyresdal Vesthei og Setesdalsheiene 14.44 Fyresdal Austhei 14.45 Gautefallsheia 14.46 Åseralsheiane 15.01 Snåsafjella 15.02 Fosenfjella 15.03 Geitfjellet 15.04 Kjølhaugan 15.05 Todalsfjellet 15.06 Vardfjellet/mnfjellet 15.07 Fongen 15.08 Ilfjellet 15.09 Trollheimen/Blåøret 15.10 Sylane/Skarddørsfjella 15.11 Hyllingen/Kjølifjellet 15.12 Forollhogna 15.13 Isfjord/Eikedalsfjellet 15.14 Aursjøen/Torbudalen 15.15 Store rkelhøa 15.16 Rendalen Østfjell 15.17 Gråsida/Vulufjell 15.18 Norddalsfjella 13
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 14 15.19 Alvdal Vestfjell 15.20 Gjengedalsfjellet 15.21 Kvamshesten 15.22 Refjell/Valdresflya 15.23 Langeheia/Skoraheia 15.24 Høyangerfjella 15.25 Gruvefjellet 15.26 Skaget 15.27 Filefjell/Tyin 15.28 Stølsheimen/Kvitanosi/Såteeggi 15.29 Bleia 15.30 Vossaskavlen 15.31 Kvitingane/Gråsido 15.32 Vestvidda 15.33 Austvidda 15.34 Norefjell 15.35 Saudafjella 15.36 Vindfjell/Bratteggen/Tuddalsfjella 15.37 Dyraheio 15.38 Kvannefjellet 15.39 Lifjell 15.40 Vulufjell 16.01 Trollheimen 16.02 Dovrefjell 16.03 Tafjordfjella/Trolltindane 16.04 Nord ttadalsfjella 16.05 Skriulaupen/Hestbrepiggane 16.06 Rondane 16.07 Aust-Jotunheimen 16.08 Breheimen 16.09 Midt-Jotunheimen 16.10 Vest-Jotunheimen 16.11 Skarvefjell nord 16.12 Skarvefjell 16.13 Nupsfonn 17.01 Øksfjordjøkulen 17.02 Blåmannsisen 17.03 Svartisen 17.04 Jostedalsbreen 17.05 Ålfotbreen 17.06 Hardangerjøkulen 17.07 Folgefonni 18.01 Jæren Fjellbygd 18.02 Bjerkreim/Sirdalsvatnet 18.03 Dalane 19.01 Låg Jæren 19.02 Høg Jæren 19.03 Lista 20.01 Ålesund og Nordøyane 20.02 Ytre Sunnmøre 20.03 Bremangerlandet/Stad 20.04 Bulandet/Flora 20.05 Solund 20.06 Fedje/Gulen 20.07 Lygra 20.08 Øygarden/Karmøy 21.01 Nordre Sunnmøre 21.02 Søre Sunnmøre 21.03 Hornelen 21.04 Stongfjorden/Norddal 21.05 Fjaler 21.06 Indre Bergensbuene 21.07 Bjørnafjorden 21.08 Halsenøy 21.09 Sveio/Haugalandet 21.10 Ryfylkøyane 22.01 Langfjorden/Trangfjorden 22.02 Romsdalsfjorden 22.03 Tresfjorden/Isfjorden 22.04 Storfjorden 14
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 15 22.05 Hjørundfjorden 22.06 Volda/Ørsta 22.07 Hornindal 22.08 Midtre bygder i Nordfjord 22.09 Indre fjordbygder i Norfjord 22.10 Hyen 22.11 Eimhjella 22.12 Jordbruksbygdene i Sunnfjord 22.13 Jølster 22.14 Viksdalsvatnet/Haukedalsvatnet 22.15 Midtre Sogn 22.16 Gulafjorden/Masfjorden 22.17 Modalen/Eksingedalen og Evanger 22.18 Veafjorden 22.19 Samnangerfjorden/Eikelandsfjorden 22.20 Bygdene i Kvinnherad og Strandebarm 22.21 Åkrafjorden 22.22 Etnefjorden/Vindafjorden 22.23 Saudafjorden/Hylsfjorden 22.24 Jøsenfjorden 22.25 Lysefjorden/Frafjorden 22.26 Øvre Sirdal 23.01 Øksendal/Sunndal 23.02 Eikesdalen 23.03 Romsdalen 23.04 Norddal/Valldal 23.05 Stranda/Synnylven 23.06 Stryn 23.07 Indre Breim 23.08 Jostedalen 23.09 Lustrafjorden 23.10 Veitastrond/Sogndalsdalen 23.11 Fjærlandsfjorden 23.12 Fruktbygdene i Indre Sogn 23.13 Årdal 23.14 Fjordmøte 23.15 Lærdal 23.16 Aurland 23.17 Voss 23.18 Fruktbygdene i Indre Hardanger 23.19 Samlafjordbygdene 23.20 ddadalen 23.21 Røldal/Suldalsvatnet 24.01 Vikna 24.02 Ytre Fosen 24.03 Frøya 24.04 Ørlandet/Nes 24.05 Ytre Hitra 24.06 Smøla 24.07 Indre Hitra 24.08 Trondheimsleia 24.09 Hustavika 25.01 Tosen/Ursfjorden 25.02 Indre Foldafjorden/Salsvatnet 25.03 Foldafjorden/Sørsalten 25.04 Namsfjorden 25.05 Fosenfjordane 25.06 Åfjorden 25.07 Ytre Trondheimsfjorden/Stjørnsfjorden 25.08 Skaudalen 25.09 Hemnefjorden/Snillfjorden 25.10 Valsøyfjorden 25.11 Ytre Nordmørsfjordane 26.01 Verran 26.02 Jordbruksbygder i Indre Trondheimsfjorden 26.03 Rissa, Stadsbygd og Leksvik 26.04 Trondheim og Malvik 26.05 rkdalsfjorden/gaulosen 27.01 Høylandet/Harran 27.02 Midtre Namdalen 15
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 16 27.03 Snåsa 27.04 Namdalseid 27.05 Dalbygder i Innherad 27.06 Markabygd 27.07 Øvre Stjørdalen og Meråker 27.08 Meldal/Rennebu 27.09 Hølonda 27.10 Selbu 27.11 Surnadal/Rindal 27.12 Tydal 27.13 Midtre Gauldal 27.14 Soknedal 27.15 Ålen 27.16 ppdal 27.17 Kvikne 28.01 Namskogen 28.02 Røyrvik 28.03 Lierne 29.01 Ytre Hamarøy og Steigen 29.02 Bodø 29.03 Midt-Helgelandskysten 29.04 Sør-Helgelandskysten 29.05 Vega og Leka 30.01 Værran i Salten 30.02 Helgelandsværran 31.01 Andøya 31.02 Øksnes/Bø 31.03 Sortlandsundet 31.04 Årstein/ffersøy 31.05 Austlofoten 31.06 Jordbruksbygdene på Vestvågøya 31.07 Vestlofotens ytterside 31.08 Vestlofotens innerside 31.09 Røst 31.10 Sigerfjorden/Lovika 32.01 Reisa/Kvænangen 32.02 Ullsfjorden 32.03 Tromsø 32.04 Lyngen 32.05 Ballsfjorden 32.06 Solbergfjorden 32.07 Malangen 32.08 Åstafjorden 32.09 Trondenes 32.10 Tjeldsundet 32.11 Ballangen/Evenes 32.12 Indre fotfjorden 32.13 Tysfjorden 32.14 Efjorden/Hellemofjorden 32.15 Hamarøy 32.16 Ytre Folda 32.17 Indre Folda 32.18 Skjerstadfjorden 32.19 Gildeskål 32.20 Nord-Helgelandsfjordene 32.21 Ranfjorden 32.22 Velfjorden/Vefsnfjorden 33.01 Saltdalen og Misvær 33.02 Beiardalen 33.03 Indre Rana 33.04 Drevja/Herringen 33.05 Korgen 33.06 Røssvatnet 33.07 Vefsendalen 33.08 Svenningdal/Hattfjelldal 34.01 Reisadalen 34.02 Kåfjorden 34.03 Skibotn 34.04 Signaldalen 34.05 Bardu/Målselvdalen 16
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 17 35.01 Middavarri/Gabmaskaidi 35.02 Reisduoddar 35.03 Altevatnet/Øvre Dividal 35.04 Lurfjellet 35.05 Sundfjordfjellet 35.06 Rostafjellet/Kaldavatnet 35.07 Hundålvassfjellan 35.08 Appfjellet 35.09 Mellingen/Majafjellet 35.10 Steinfjellet 35.11 Kjølstadfjella 35.12 Skrøyvdalsfjella 35.13 Nesåvatna 35.14 Juinje Varri 36.01 Lyngsalpene 36.02 appis 36.03 Goattegaisa 36.04 Sennedalsfjellet 36.05 Falegaisa/Addjet 36.06 Rostafjellet 36.07 Istindan/Njunis 36.08 Næverfjellet 36.09 Lofottindan 36.10 Rago/Skjomfjellet 36.11 Junkerdalen/Sulitjelma 36.12 Saltfjellet 36.13 Høgtuva 36.14 kstindan/junkerfjellet 36.15 Lukttindan 36.16 Krutfjellet 36.17 Visttindan 36.18 Børgefjell 37.01 Skjervøy 37.02 Hillesøy/Nordkvaløy 37.03 Kvaløya/Vanna 37.04 Ytre Senja 37.05 Bjarkøy 38.01 Sørøya/Magerøya 38.02 Hammerfest 38.03 Øksfjord/Seiland 39.01 Nordkinn 39.02 Austhavet 40.01 Tanafjorden 40.02 Laksefjorden 40.03 Porsangerfjorden 40.04 Varanger 40.05 Sørvarangerfjordene 40.06 Altafjorden 41.01 Tana 41.02 Porsangermoen 41.03 Alta 42.01 Pasvik 43.01 Gallot 43.02 Karasjok 43.03 Jiesjarvi 43.04 Masi 43.05 Kautokeino 44.01 Rastigaisa 44.02 Cakkarassa 44.03 Nassa 45.01 Varangerhalvøya 17
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 18 5.14 Lånte elementer I tabellen finnes elementer som er brukt av objekttyper i denne katalogen men som tilhører andre kataloger. Elementnavn Tilhører objektkatalog FTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 ID GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 LTEMA GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 NAVN GEN8 - Generell del i SSI, kapittel 8 Her følger definisjonene på de lånte elementene. NB1! Definisjonene er kopiert fra originaldefinisjonen i eierkatalogen. NB2! Det er kun listet opp de kodeverdiene som er definert brukt i denne katalogen. For full kodeliste, se originaldefinisjon. 5.14.1 FTEMA Flatetemakode Flatetemakode..FTEMA H4 4474 Inngrepsfritt område 4237 Landskapsregion 4238 Landskapsunderregion 4239 Landskapsområde 4475 Kulturlandskapsområde 5.14.2 ID Identifikasjon Dette er en unik identifikasjon på instanser av objekttyper som blant annet benyttes for oppdatering...id *...UNIVERS T10 Navn på univers/domene. Tilhører GEN8. For mer info, se originaldefinisjon...iid T90 Instanse identifikasjon. Tilhører GEN8. For mer info, se originaldefinisjon Dette elementet skal kompaktifiseres slik:..id <UNIVERS> <IID> 5.14.3 LTEMA Linjetemakode..LTEMA H4 4474 Avgrensningslinje for Inngrepsfritt område 4237 Avgrensningslinje for Landskapsregion 4238 Avgrensningslinje for Landskapsunderregion 4239 Avgrensningslinje for Landskapsområde 4475 Avgrensningslinje for kulturlandskap 5.14.4 NAVN Navn på området Navnet på en instans innenfor en objekttype, ikke navnet på selve objekttypen...navn T60 <tekst> 18
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 19 6 bjektbeskrivelse 6.1 Definisjoner og presiseringer av objekttypene InonGr Avgrensningslinje for inngrepsfritt område. Inonmr Inngrepsfritt naturområde.. mråde som ligger mer enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep. KultLandGr Avgrensningslinje for Kulturlandskap. KultLandmr Kulturlandskapsområde. Verdifulle kulturlandskap Landskapmr Landskapsområde. Et landskapsområde er et eller flere visuelt avgrensede landskapsrom med samlende karaktertrekk. LandskapmrGr Avgrensningslinje for Landskapsområde. LandskapReg Landskapsregion. En landskapsregion er en geografisk enhet av store områder der totalinntrykket av overordnede drag i landskapet virker samlende, og skiller seg fra tilgrensende områder. Grensedragingen mellom ulike landskapsregioner er foretatt etter en samlet vurdering av naturforhold, arealbruk og bosetting. LandskapRegGr Avgrensningslinje for Landskapsregion. LandskapUreg Landskapunderregion. En landskapsunderregion er en geografisk avgrenset del av en landskapsregion. Underregionene har overordnede likhetstrekk med landskapsregionen. Sammensetning og utforming av ulike landskapskomponenter gir særpreg som skiller underregioner i en landskapsregion fra hverandre. LandskapUregGr Avgrensningslinje for Landskapsunderregion. 19
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 20 6.2 Kodeliste og detaljeringsgrad for objekttypene Tabellen nedenfor spesifiserer hvordan objekttypene blir kodet i SSI. Alle objekter skal være kodet med kvalitet og dato ihht SSI del1. bjekttype Aktuelle Aktuelle SSI-navn Verdi std/ Merknad grafisk element/o bjekt opsj InonGr KURVE BJTYPE InonGr LINJE LTEMA 4474 (MÅ) S INN_AVS S Inonmr FLATE BJTYPE Inonmr FTEMA 4474 (MÅ) S INNSNE S KultLandGr KURVE BJTYPE KultLandGr LINJE LTEMA 4475 (MÅ) S KultLandmr FLATE BJTYPE KultLandmr FTEMA 4475 (MÅ) S NAVN S RSL_REG ID H_KAT_LANDSK KULT_HIST_INT BT_K_INT BRUK_GRAD KLASSIFISERING PRIRITET Landskapmr FLATE BJTYPE Landskapmr FTEMA 4239 (MÅ) S RSL_MR S RSL_REG RSL_UREG RSL_PPL RSL_TYPE LandskapmrGr KURVE BJTYPE LandskapmrGr LINJE LTEMA 4239 S LandskapReg FLATE BJTYPE LandskapReg FTEMA 4237 (MÅ) S RSL_REG S LandskapRegGr LINJE BJTYPE LandskapRegGr KURVE LTEMA 4237 (MÅ) S LandskapUreg FLATE BJTYPE LandskapUreg FTEMA 4238 (MÅ) S RSL_UREG S RSL_REG LandskapUregGr KURVE BJTYPE LandskapUregGr LINJE LTEMA 4238 (MÅ) S 20
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 21 6.3 SSI-gruppe definisjoner Nedenfor følger noen definisjoner på SSI-datagrupper for landskapsdata Landskapsregion.FLATE<serienummer>:..BJTYPE < LandskapReg >..FTEMA <4237>..RSL_REG <regionnummer>..ref:<ref a> :<ref b> <nord> <øst> Landskapsområde.FLATE<serienummer>:..BJTYPE < Landskapmr >..FTEMA <4239>..RSL_MR < områdenummer >..RSL_PPL <opplevelsesverdi>..rsl_type <landskapstype>..ref:<ref a> :<ref b> <nord> <øst> Landskapsregionsgrense.LINJE<serienummer>:..BJTYPE < LandskapRegGr >..LTEMA <4237>..KVALITET <mg.> <ng.> <Synb><mh> <nh> <nord> <øst><knutepkt> <nord> <øst>... <nord> <øst><knutepkt> Verdifullt kulturlandskapsområde.linje<serienummer>:..bjtype <KultLandmr>..LTEMA <4475>..KVALITET <mg.> <ng.> <Synb><mh> <nh> <nord> <øst><knutepkt> <nord> <øst>... <nord> <øst><knutepkt> 21
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 22 6.4 Eksempler 22
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 23 Eksempel Her vises et komplett eksempel på SSI-data for landskapspolygoner. Merknad.FLATE 1:..BJTYPE LandskapReg..FTEMA 4237..RSL_REG 32..KVALITET 55 200..DAT 19991201..REF :11 :8 :9 :10 144014347 4400218.FLATE 2:..BJTYPE LandskapUreg..FTEMA 4238..RSL_UREG 32.1..KVALITET 55 200..DAT 19991201..REF :13 :12 :9 :-16 :-15 :-14 145027815 7892475.FLATE 3:..BJTYPE LandskapUreg..FTEMA 4238..RSL_UREG 32.2..DAT 19991201..KVALITET 55 200..REF :-13 :14 :15 :16 :10 :11 :8 :-12 143121104 7495745.FLATE 4:..BJTYPE Landskapmr..FTEMA 4239..KVALITET 55 200..DAT 19991201..RSL_MR 32.1.1..RSL_PPL A2..RSL_TYPE 36T01..REF :12 :9 :-16 :-20 :-17 146603616 6402832.FLATE 5:..BJTYPE Landskapmr..FTEMA 4239..KVALITET 55 200..DAT 19991201..RSL_MR 32.1.2..RSL_PPL C..RSL_TYPE 36T04..REF :-18 :20 :-15 :-19 145270176 6343568 Landskapsregion Landskapsunderregion Landskapsunderregion Landskapsområde Landskapsområde.FLATE 6:..BJTYPE Landskapmr..FTEMA 4239..KVALITET 55 200..DAT 19991201..RSL_REG 32..RSL_UREG 32.1..RSL_MR 32.1.3..RSL_PPL B2..RSL_TYPE 36T05..REF :-21 :19 :-14 144351584-7202896.FLATE 7:..BJTYPE Landskapmr..FTEMA 4239..DAT 19991201..KVALITET 55 200..RSL_MR 32.1.4..REF :13 :17 :18 :21 141899934 9207210.LINJE 8:..BJTYPE Riksgrense..LTEMA 4001..KVALITET 55 200..DAT 19991201 147103387-9252378...KP 1 147684531 9017833 147684525 9017789 147585432 8194721 147585426-8194674...KP 1.LINJE 9:..BJTYPE Riksgrense..LTEMA 4001..KVALITET 55 200..DAT 19991201 147585426-8194674...KP 1 147568988-8057917 147135983-4634903 147097006-4447574...KP 1.LINJE 10:..BJTYPE Riksgrense..LTEMA 4001..KVALITET 55 200..DAT 19991201 147097006-4447574...KP 1 146051218-1805773 143335601-2464537 143134492-6763258...KP 1 Merknad Landskapsområde Landskapsområde Riksgrense Riksgrense Riksgrense 23
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 24 Inngrepsfritt område Eksemplet viser alle kategorier av urørthet. Eksemplet viser også et område som skjæres av fylkesgrense (linje E). A F E B C D G H I J K.KURVE 1:..BJTYPE InonGr..LTEMA 4474..INN_AVS 0,5..DAT 19971003..KVALITET 63 1500.KURVE 2:..BJTYPE InonGr..LTEMA 4474..INN_AVS 1,0..DAT 19971003..KVALITET 63 1500.KURVE 3:..BJTYPE InonGr..LTEMA 4474..INN_AVS 3,0..DAT 19971003..KVALITET 63 1500.KURVE 4:..BJTYPE InonGr..LTEMA 4474..INN_AVS5,0..DAT 19971003..KVALITET 63 1500 Merk. A B C D.FLATE 11:..BJTYPE Inonmr..FTEMA 4474..INNSNE 4.FLATE 13:..BJTYPE Inonmr..FTEMA 4474..INNSNE 3.FLATE 14:..BJTYPE Inonmr..FTEMA 4474..INNSNE 2.FLATE 15:..BJTYPE Inonmr..FTEMA 4474..INNSNE 2.FLATE 16:..BJTYPE Inonmr..FTEMA 4474..INNSNE 1 Merk. G H I J K.KURVE 5:..LTEMA 4002..DAT 19810101..KVALITET 55 200 E Fylkesgrense Dig fra ØK 24
SSI standard Del 2 - versjon 3.2 25 Verdifulle kulturlandskap Eksemplet viser et verdifullt kulturlandskapsområde A B.KURVE 3:..BJTYPE KultLandGr..LTEMA 4475..DAT 19930127..KVALITET 55 800 663319066 58333944...KP 1.FLATE 4:..BJTYPE KultLandmr..FTEMA 4475..NAVN"KNGLUNGEN"..RSL_REG 32..ID UNIVERS NB_NR IID 022012345..H_KAT_LANDSK 2..KULT_HIST_INT 1..BT_K_INT 2..BRUK_GRAD 1..KLASSIFISERING 2..PRIRITET 1..DAT 19930127..KVALITET 55 800..KMM 0220..NAVN..REF :-3 Merk. A B 25