SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41. Fax. 55 58 45 25
MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 2 av 14
INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. MATERIALE OG METODE... 4 3. UNDERSØKELSESOMRÅDET... 4 FIGUR 1. OMRÅDEKART SOM VISER FJORDSYSTEMET RUNDT LOKALITETEN DALE.... 5 4. RESULTATER... 6 TABELL 1. INFORMASJON FRA MOM B-UNDERSØKELSEN (DELRESULTATER).... 8 TABELL 2. TIDLIGERE MOM B-UNDERSØKELSER VED LOKALITETEN.... 8 TABELL 3. POSISJON OG VANNDYP PÅ HVERT ENKELT PRØVESTED VED LOKALITETEN.... 8 FIGUR 2. KARTSKISSE SOM VISER OMTRENTLIG PLASSERING AV ANLEGGET.... 9 FIGUR 3. ILLUSTRASJON AV ANLEGGET MED STASJONER INNTEGNET.... 10 FIGUR 4. TILSTAND FOR STASJONER VED DALE DE SISTE MOM B UNDERSØKELSENE.... 10 5. LITTERATUR:... 11 6. VEDLEGG... 12 VEDLEGGSSKJEMA 1. PRØVERAPPORT FRA MOM B-UNDERSØKELSE... 12 VEDLEGGSSKJEMA 2. PRØVESKJEMA B1... 13 VEDLEGGSSKJEMA 3. PRØVETAKINGSPUNKT, B2... 14 MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 3 av 14
1. Innledning SAM-Marin, ved avdeling Uni Miljø i forskningsselskapet Uni Research AS, foretok etter forespørsel fra Grieg Seafood Rogaland AS en kartlegging av miljøforholdene på oppdrettslokaliteten Dale i Rennesøy kommune (Figur 1). MOM B-undersøkelsen ble gjennomført den 26. juni 2013 etter Norsk Standard 9410:2007 - Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Undersøkelsen ble gjennomført av Henrik Rye Jakobsen fra SAM- Marin. Antall grabbstasjoner med følgende tilstand er samlet Tabell 1. 2. Materiale og metode Posisjonene ble registrert med en håndholdt GPS av typen Garmin etrex30. Bunnkartene er fremstilt ved hjelp av kartprogrammet Olex. Bunnprøver ble samlet med en van Veen grabb med åpning på 250 cm². Surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (E h ) i sedimentprøvene ble målt med to portable SevenGo ph/eh metere (Mettler Toledo). Redokspotensiale ble målt både med platinaelektrode og en referanseelektrode av typen Ag/AgCl-elektrode fylt med en 3M KCl-løsning. Sedimentprøvene ble også undersøkt med hensyn på bunndyr og sensoriske parameter (evt. gassbobler, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse). 3. Undersøkelsesområdet Lokaliteten ligger i Mastrafjorden mellom Rennesøy og Mosterøy, rett sør for en 45 m grunn terskel i fjorden der Mastrafjordtunnelen går. Fjorden ved lokaliteten blir gradvis dypere ned mot 120 meters dyp i Hidlefjorden i sørøst (Figur 1). På lokaliteten lå det et stålanlegg med 10 merder (24 x 24 meter) da undersøkelsen ble gjennomført, og har ligget i nåværende posisjon i ca. 9 år. Bunnen under anlegget skråner i sørlig retning ned mot rundt 80 meters dybde i bunnen av Mastrafjorden. Dybden under anlegget ble målt fra 59 meter til 77 meter (Figur 2, Tabell 3). Det var fisk i alle merdene da undersøkelsen ble gjennomført. Høsten 2012 ble det satt ut 290 000 stk lask i merd nr. 2, 4, 6, 8 og 10. Våren 2013 ble det satt ut ytterligere 300 000 stk laks i merd nr. 1, 3, 5, 7, og 9. Anlegget har en MTB på 1 560 tonn. Produksjon og fôrforbruk for foregående år er vist i Tabell 2. Tidligere MOM B undersøkelser ved anlegget har vist varierende forhold og en betydelig påvirkning av drift på bunnsedimentet, med lokalitetstilstand 2 «god» i 2006 og 2010 (Hansen, 2006; Børsheim, 2010) og tilstand 3 «dårlig» i 2009, 2011 og 2012 (Børsheim, 2009a, 2009b; Ensrud & Hestetun, 2011; Isaksen & Johansen, 2012). Resultat fra siste års undersøkelser er oppsummert i Tabell 2 og Figur 4. MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 4 av 14
Figur 1. Områdekart som viser fjordsystemet rundt lokaliteten Dale. Lokaliteten er markert med en hvit sirkel. Kartkilde: Fiskeridirektoratet/Statens kartverk. MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 5 av 14
4. Resultater Det ble samlet prøver fra 10 stasjoner på lokaliteten (Figur 2 og 3 samt Tabell 3). Det ble registrert bløtbunn på alle de undersøkte stasjonene. Dette sedimentet bestod hovedsakelig av mudder, silt og leire, men med noe innslag av sand, grus eller skjellsand på enkelte stasjoner. Det ble funnet rest av fôr og fekalier i bunnprøvene fra stasjonene 1, 2, 3 og 10. Det ble registrert moderate mengder børstemark, hovedsakelig arten Capitella capitata, i prøver fra 8 av 10 bløtbunn stasjoner. Tilstand for gruppe I ble dermed A. Kjemiske målinger (ph og E h ) viste delte ph- og E h -verdier ved lokaliteten. De beste ph og Eh verdiene ble registrert på den sydlige og østlige delen av anlegget, med verdier tilsvarende tilstand 1 «meget god» på stasjon 4, 8 og 9, og tilstand 2 «god» på stasjon 5 og 10. De laveste ph og Eh verdiene ble målt i prøver fra stasjonene i på den vestlige delen av anlegget, hvor stasjon 1, 2, 6 og 7 fikk tilstand 3 «dårlig». Stasjon 3 skiller seg særlig ut med ph og Eh verdier som tilsvarer tilstand 4 «meget dårlig». Samlet indeks for bløtbunnstasjonene ble 2,3. Dette tilsvarer tilstandsklasse 3 for gruppe II. Sensoriske parametere viste at sedimentet var hovedsakelig brun-sort, myk eller løs og med noe til tildelts sterk lukt i prøvene den vestlige delen av anlegget. Alle stasjoner med unntak av 4, 8 og 9 hadde et slamlag, hvor slamlaget på stasjon 1 og 3 målte over 8 cm. Stasjon 3 skilte seg særlig ut med bobling i sedimentet, samt brun/sort farge, sterk lukt og løst sediment. Forholdene var noe bedre på syd og øst siden av anlegget med innslag av lys/grå farge, ingen lukt og fast konsistens på stasjonene 4, 5, 8 og 9. Samlet indeks ble 1,7. Dette tilsvarer tilstandsklasse 2 for gruppe III. Samlede middelverdier for gruppe II og III (hardbunnstasjoner inkludert) ble 2,0. Dette gir samlet tilstandsklasse 2. Tidligere MOM-B undersøkelser ved lokaliteten har vist påvirkning av drift fra anlegget på bunnforholdet. Stasjons historikk (Figur 4) viser også at tilstanden endrer seg lite på de ulike stasjonene, og at vest siden av anlegget har lokalt størst belastning. Undersøkelsen i juni 2013 viser at de hardest belastede stasjonene bedret seg noe, som gjør at lokalitetstilstanden går opp fra 3 «dårlig» i november 2012, til 2 «god» i juni 2013. Det kan tenkes at lavere fôring grunnet utsett av smolt har ført til at påvirkningen har vært noe mindre siden forrige undersøkelse. En ser også at stasjonene på den vestlige siden har gått fra tilstand 4 «meget MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 6 av 14
dårlig», til 3 «dårlig». Merdene ved denne siden av anlegget fikk smolt først våren 2013, noe som har ført at denne siden har lagt «brakk» en lengre periode enn den østlige delen. Resultatene fra undersøkelsen i juni 2013 gir Lokalitetstilstand 2 god, ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2007. MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 7 av 14
Tabell 1. Informasjon fra MOM B-undersøkelsen (delresultater). Resultater fra MOM-B/NS-9410-undersøkelse (delresultater): Ant. grabbstasjoner: 10 Ant. grabbhugg 10 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Mudder Silt Leire Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B2) : Tilstand 1 3 Tilstand 3 5 Tilstand 2 1 Tilstand 4 1 Indeks og MOM-B-tilstand (1-4) Indekstall illustrert 1 2 3 4 Tabell 2. Tidligere MOM B-undersøkelser ved lokaliteten. Utfôret og produsert mengde oppgitt per år. MOM B undersøkelser Produksjonsdata Lokalitetstilstand Biomasse* Dato Årstall Utfôret (tonn) Produsert (tonn) (NS 9410) (tonn) 28.11.2012 3 18,5** 2012 2,5 0 04.10.2011 3 848 2011 921 848 22.09.2010 2 0 2010 138 80 16.12.2009 3 500 2009 1 355 1 040 23.06.2009 3 700 *Biomasse ved undersøkelsestidspunktet **Ny utsatt smolt Tabell 3. Posisjon og vanndyp på hvert enkelt prøvested ved lokaliteten. Prøvenr. Posisjon Dyp (m) 1 59 04.942 N 005 42.942 Ø 73 2 59 04.955 N 005 42.605 Ø 70 3 59 04.924 N 005 42.598 Ø 76 4 59 04.901 N 005 42.612 Ø 77 5 59 04.901 N 005 42.637 Ø 77 6 59 04.923 N 005 42.657 Ø 74 7 59 04.939 N 005 42.659 Ø 71 8 59 04.954 N 005 42.661 Ø 68 9 59 04.969 N 005 42.667 Ø 59 10 59 04.973 N 005 42.607 Ø 67 MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 8 av 14
Figur 2. Kartskisse som viser omtrentlig plassering av anlegget. Prøvesteder omkring anlegget er nummerert fra 1 til 10. Kartkilde: Olex. MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 9 av 14
Figur 3. Illustrasjon av anlegget med stasjoner inntegnet. Tilstanden er beregnet ut fra middelverdi for gruppe II og III og er vist med fargekoder. Alle stasjoner var bløtbunnstasjoner. Figur 4. Tilstand for stasjoner ved Dale de siste MOM B undersøkelsene. Tilstanden er beregnet utfra middelverdi for gruppe II og III og er vist med fargekoder. Undersøkelsen Høst 2011 er utført under maks produksjon. MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 10 av 14
5. Litteratur: Børsheim, K. 2009a. MOM-B undersøkelse på lokalitet «Dale» i Rennesøy kommune, juni 2009. Fiskehelse og Miljø AS (FoMAS). Rapport nr. 2009-166, 18 s. Børsheim, K. 2009b. MOM-B undersøkelse på lokalitet «Dale» i Rennesøy kommune, desember 2009. Fiskehelse om Miljø AS (FoMAS). Rapport nr. 2009-180, 22 s. Børsheim, K. 2010. MOM-B undersøkelse på lokalitet «Dale» i Rennesøy kommune. Fiskehelse og Miljø AS (FoMAS). Rapport nr. 2010-192, 16 s. Ensrud, T. og Hestetun, J. 2011. MOM B undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune, oktober 2011. SAM Nota nr. 27-2011. 11 s. Hansen, E. 2006. Resipientundersøkelse MOM-B, Dale, Grieg Seafood Rogaland AS. Marine Aquaculture AS. 9 s. Isaksen, T. E. og Johansen, P-O. 2012. MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune November 2012. SAM Notat nr. 46-2012. 13 s. MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 11 av 14
6. Vedlegg Vedleggsskjema 1. Prøverapport fra MOM B-undersøkelse MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 12 av 14
Vedleggsskjema 2. Prøveskjema B1 MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 13 av 14
Vedleggsskjema 3. Prøvetakingspunkt, B2 MOM-B undersøkelse, Dale, juni, 2013 Side 14 av 14