Ressursdokument 2018

Ressursdokument 2018 Forfatter: Trude Gaare 3. mai 2018

1 INNLEDNING... 2 1.1 BRUK AV RESSURSDOKUMENT TIL KLAR FOR SJØEN... 2 1.2 KAMPANJEPARTNERE... 3 2 BÅTPARKEN, BÅTKUNNSKAP OG SIKKERHET... 4 3 OM FRITIDSBÅTER OG ULYKKER... 8 3.1 OMKOMNE FRA FRITIDSBÅT... 9 3.1.1 OMKOMNE OG ALKOHOLSTATUS... 9 3.1.2 FLYTEUTSTYR...10 3.1.3 HVEM OMKOMMER FRA FRITIDSBÅT?...11 3.1.4 NÅR OG HVOR SKJER ULYKKENE?...12 3.1.5 FARTØYTYPE...14 3.2 ULYKKESKARAKTERISTIKKER... 15 4 ALKOHOLENS VIRKNINGER PÅ KROPPEN... 16 5 SESONGVARIASJONER I NORDMENNS ALKOHOLFORBRUK... 19 6 HOLDNINGER OG ALKOHOLBRUK... 19 6.1 HOLDNINGER... 21 6.2 FAKTISK ALKOHOLBRUK PÅ SJØEN... 22 7 LOVREGULERING... 22 7.1 REGULERING OG HÅNDHEVELSE... 22 7.2 ALKOHOLBRUK PÅ SJØEN... 23 7.3 BÅTFØRERBEVIS... 25 7.4 PÅBUD OM BRUK AV FLYTEUTSTYR... 25 8 OPPSUMMERING... 26 9 GODE RÅD... 27 10 SJØVETTREGLENE... 28 1

1 Innledning 1.1 Bruk av ressursdokument til Klar for sjøen I dette dokumentet har prosjektgruppen til Klar for sjøen-kampanjen samlet relevant og tilgjengelig kunnskap om sjøsikkerhet og promille. Hensikten er å gi oss et godt kunnskapsgrunnlag når vi utarbeider kampanjens hovedlinjer, som mål, målgrupper, budskap og virkemidler. Ressursdokumentet er også ment å gi alle som bidrar til kampanjen, lokalt eller sentralt, en mulighet til å gjøre seg kjent med problemstillingen fritidsbåt og alkohol. Med et samlet kunnskapsgrunnlag gjør det jobben enklere når man er ute og møter båtfolk, når man tar opp problemstillingen på egne nettsider eller i sosiale medier, eller når man snakker med pressen om sjøsikkerhet og promille. Dokumentet samler alt prosjektgruppen finner er relevant og etterrettelig informasjon om båtliv og alkohol. Vi ser at kunnskapsgrunnlaget er noe mangelfullt. Vi har ikke god nok kunnskap om ulykkesårsaker og hvilke situasjoner som er mest utsatt for ulykker. Flere kampanjepartnere er pådrivere for å forbedre kunnskapsgrunnlaget på feltet. Derfor har Statens havarikommisjon for transport i 2018 startet en kartlegging av ulykker med fritidsbåt. Deres rapport vil foreligge i mars 2019. I april 2018 presenterte KNBF resultatene fra en ny båtlivsundersøkelse som gir mye informasjon om blant annet omfang, båtbruk sjøsikkerhet og miljø. Mer om kartleggingen og båtlivsundersøkelsen senere i ressursdokumentet. Dette ressursdokumentet er sentralt i pressearbeidet i Klar for sjøen. Derfor er det ikke ønskelig at dokumentet distribueres eksternt, det vil si til andre enn de som er involverte parter i kampanjen. Sekretariatet i AV-OG-TIL jobber aktivt ut mot alle deler av pressen gjennom hele sommeren, for å sette sjøsikkerhet og promille på dagsorden. Vi er i kontakt med riksdekkende medier, regional- og lokalmedier og båtmedier. Med god synlighet i media, når vi ut til veldig mange, gjentatte ganger, med budskapet om at det tryggeste er å være helt edru til rors. Sekretariatet tilbyr pressebistand til alle som skal bruke materiell fra Klar for sjøen. Om det er på festivaler, lokale festdager, arrangementer i båtforeningen, kontroller eller patruljer. Sekretariatet utarbeider forslag til pressenotat med relevant bakgrunnsinformasjon og uttalelser, og om ønskelig tar vi kontakt med relevante medier 2

(lokalt, regionalt eller riks). Har man ikke krysset av «ja takk» til pressebistand på bestillingsskjemaet er det likevel bare å ta kontakt. 1.2 Kampanjepartnere Klar for sjøen 2018 er et bredt samarbeid mellom: Kongelig Norsk Båtforbund Kongelig Norsk Seilforening Norges Seilforbund Oslofjorden båteierunion NORBOAT Sjøfartsdirektoratet Politidirektoratet Redningsselskapet Norges Røde Kors Kystvakten Kystverket Friluftsrådenes Landsforbund Kartverket AV-OG-TIL Klar for sjøen-kampanjen har vært til stede hvor båtfolk ferdes siden oppstarten i 2004. Sammen har kampanjepartnerne fremmet sikkerhet til sjøs gjennom å sette fokus på edru båtføring. Gjennom kampanjemodellen har vi sammen nådd ut til svært mange i målgruppen. Med en repeterende tilstedeværelse over tid oppnår vi en gjentagende effekt av budskapet, og vi kan vise til gode resultater både på kjennskap og i oppfattelse av budskapet. Målinger fra 2017 viser at 67 prosent av befolkningen over 18 år la merke til ett eller flere av elementene i kampanjen. Dette tilsvarer nesten 2,8 millioner personer. Sosiale medier og presse var de viktigste kanalene, hvor vi traff flest. Målingen viser også at tilsvarende rundt 770.000 møtte kampanjen på arrangementer, i kontroller eller andre type aktiviteter. 3

2 Båtparken, båtkunnskap og sikkerhet Båtlivsundersøkelsen 2018 1 anslår at det finnes 948.000 fritidsbåter i Norge. Det er en økning på nesten 200.000 båter fra båtlivsundersøkelsen i 2012 2. Den båttypen som har økt mest i denne perioden er kanoer, kajakker og motorbåter uten overnattingsmulighet. Den totale fritidsbåtparken består altså av flere småbåter enn ved forrige måling. Fritidsbåter i Norge Kano/kajakk Vannscooter Motorbåt med overnattingsmulighet Seilbåt med overnattingsmulighet Jolle, robåt uten motor Motorbåt uten overnattingsmulighet Seilbåt uten overnattingsmulighet Av de over 900.000 båtene er 42 prosent motorbåter uten overnattingsmulighet, 17 prosent er motorbåter med overnattingsmulighet, 17 prosent er joller eller robåter uten motor, rundt 18 prosent er kano/kajakk og 4 prosent av båtparken er seilbåter. Det er 687.000 husstander i Norge som eier en eller flere båter. 1 Båtlivsundersøkelsen 2018, KNBF, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Telenor kystradio m.fl. http://knbf.no/images/presentasjoner/hovedrapport_nasjonal_2018.pdf 2 Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl http://knbf.no/images/presentasjoner/knbf_- _Rapport_komplett.pdf 4

Undersøkelsen viser at 83 prosent benyttet båten i 2017, og den ble i gjennomsnitt brukt i 28 dager. Båten blir brukt mest til dag-/ettermiddagsturer (70 prosent) og fisketurer (63 prosent), mindre til helgeturer med overnatting (17 prosent), ferieturer (10 prosent) og transport til hytte, restaurantbesøk, butikker (16 prosent). 63 prosent sier at de opplever at båtlivet har en positiv effekt på helsa. I båtlivsundersøkelsen kommer det også fram at 60 prosent av de med mindre motorbåt ikke har noen formell maritim kompetanse. Det er altså flere småbåter på sjøen, og en stor andel av disse har ikke båtførerbevis eller annen formell kompetanse. Flere bruker flyteutstyr 89 prosent har flytevest til alle om bord i båten (samme nivå som i 2011). 65 prosent sier de alltid bruker godkjent flyteplagg når de er om bord i båten. Dette er en markert forbedring fra 2011 (52 prosent). Det er flest med liten båt og motorbåt uten overnattingsmulighet som sier de alltid bruker flyteplagg. Flere vil ha strengere promillegrense 1 av 3 mener at promillegrensen bør være som i dag, på 0,8 promille. 4 av 10 mener grensen bør være som på vei, 0,2 promille. 16 prosent mener promillegrensen bør være 0,5 promille. Det er en større andel som heller mot strengere grenser nå enn ved forrige undersøkelse. Båtlivsundersøkelsen viser også hvilke andre tiltak folk mener kan redusere ulykker. Undervurderer risikoen Beregninger utført ved Transportøkonomisk Institutt har vist at folk undervurderer risikoen ved bruk av fritidsbåt. Sjansen for å omkomme som bruker av fritidsbåt er mer enn ni ganger større enn for bilbrukere, målt som antallet drepte pr. time brukt til aktiviteten. Dette er i strid med folks oppfatning av risikoen. Folk undervurderer derimot ikke risikoen ved biltrafikk, slik som de undervurderer risikoen forbundet med båttrafikk. 3 Det er de yngste som opplever størst grad av utrygghet i fritidsbåt, mens menn i 40-50- 3 Transportøkonomisk institutt (Elvik, R.; Mysen. A. B.; Vaa, T.), Trafikksikkerhetshåndboken, 2000 (revidert nettutgave 2001), http://tsh.toi.no/doc594.htm#anchor_21291-190 kap. 3.7, Risiko i vegtrafikken sammenlignet med andre aktiviteter, Tabell G.3.5: Antall drepte i ulykker, million persontimer og drepte pr 100 million persontimer for ulike aktiviteter i perioden 1988-1993. Tabellen er hentet fra Fosser, S.; Elvik, R. Dødsrisiko i vegtrafikken og i andre aktiviteter. TØI notat 1038. Oslo, Transportøkonomisk institutt, 1996. 5

årene føler seg sikrest. 4 Det er den sistnevnte gruppen som over år dominerer drukningsstatistikken. Politiets kontrollvirksomhet på sjøen Politiet la om polititjenesten fra en observerende tjeneste til en mer oppsøkende polititjeneste på grunn av økt fritidsbåtaktivitet, noe som resulterte i en økning fra 5 216 kontrollerte førere i 2004 til 13 921 kontrollerte førere i 2006. Det økte antallet kontrollerte båtførere førte til at forenklede forelegg økte betydelig, samtidig som det ikke ble prosentvis økning av bøtelagte båtførere. Tabellen under viser antall kontrollerte båtførere, hvor mange som ble anmeldt for kjøring i beruset tilstand (alkohol eller andre rusmidler), og hvor stor andel de berusede har utgjort (i prosent). Omlegging i politiet fra 2016 førte til en nedgang i kontrollaktiviteten. Vi ser at andelen av de kontrollerte båtførerne som ble påvist ruspåvirket har vært relativ stabil, selv om antallet kontrollerte har gått ned. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kontrollerte 8365 8766 9065 10780 6705 7345 Var ruspåvirket 129 168 147 162 112 115 Prosent kontrollerte 1,57 1,54 1,92 1,62 1,50 1,67 påvist ruset Kilde: Politidirektoratet. Flere hendelser som krever assistanse Tall fra Hovedredningssentralen viser at de har fått inn omlag 11 400 varslinger om fritidsfartøy 5 de siste fem årene. Av disse blir omlag 67 prosent definert som «Assistanse fartøy», ofte på bakgrunn av maskinhavari, problemer med propell, eller drivstoffmangel. Den nest største hendelsestypen er «Grunnstøting» som utgjør omlag 12 prosent av alle varslingene. 4 Bjørnskau, Torkel, Trygghet i transport, TØI rapport 702/2004, https://www.toi.no/getfile.php/publikasjoner/t%c3%98i%20rapporter/2004/702-2004/702-2004.pdf, s 7, tabell 3.2.3 Båt. Se også Brun, W. Subjective conceptions of risk and uncertainty. Thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor Philosophiae. Department of Psychosocial Science, Faculty of Psychology, University of Bergen, Bergen, 1995. 5 Hovedredningssentralen deler ikke inn sakene sine i fritidsfartøy og næringsfartøy slik Sjøfartsdirektoratet gjør. For å komme frem til overnevnte tall har Sjøfartsdirektoratet tatt utgangspunkt i følgende fartøytyper i hovedredningssentralens kodeverk: Brett/Kite, Kano/kajakk, Motorbåt, Robåt, Seilbåt, Sportsdykker, og Vannscooter. Kystfiske er utelatt da det er vanskelig å si hvorvidt dette er hobbyfiske eller næringsvirksomhet. 6

Antallet varslinger i 2017 er noe under trenden for perioden. Denne nedgangen skyldes hovedsakelig en nedgang i antallet varslinger registrert på motorbåt, fra 2125 i 2016 til omlag 1500 i 2017. Endrede varslingsrutiner fra kystradio og Redningsselskapet kan også forklare nedgangen 6. I den samme perioden har antallet varslinger med vannscooter økt fra 10 i 2016, til 21 i 2017, mens kano/kajakk har økt fra 19 i 2016 til 50 i 2017. 7 Utvikling i antallet varslinger knyttet til fritidsfartøy, Hovedredningssentralene 2013-2017. 6 Hovedredningssentralens årsrapport for 2017, side 9. https://www.hovedredningssentralen.no/hovedredningssentralenes-arsrapport-2018/ 7 Sjøfartsdirektoratets statistikk om fritidsbåtulykker i 2017: https://www.sdir.no/aktuelt/nyheter/29-personarmista-livet-i-fritidsbatulykker/ 7

3 Om fritidsbåter og ulykker Det er som regel ikke enkeltstående faktorer som forårsaker ulykker eller ulykkenes alvorlige utfall. Som oftest foreligger flere samvirkende faktorer, og ofte er det en kombinasjon av høy hastighet, høy promille, manglende flyteutstyr og kjøring i mørket. 8 Det finnes foreløpig ingen undersøkelser av alle fritidsbåtulykker som kan gi oss svar på hvilke faktorer som er viktigst og hvordan de påvirker hverandre. Bildet under illustrerer hvordan forskjellige faktorer kan ha betydning for et ulykkesforløp og utfallet av en ulykke. Statens Havarikommisjon for Transport har undersøkt ulykken mellom en taxibåt og en fritidsbåt utenfor Kragerø sommeren 2013. Illustrasjonen er hentet fra deres rapport. 9 Statens Havarikommisjon for Transport gjennomfører i 2018 en kartlegging av alle ulykker med fritidsbåt, med omkomne eller savnede. Hensikten er å etablere i et større faktagrunnlag om omfang og omstendigheter forbundet med ulykker med fritidsbåter. 8 Prop. 51L (2014-2015), endringer i småbåtloven: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-51-l- 2014-2015/id2356383/?docId=PRP201420150051000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=4 9 Statens Havarikommisjon for Transport, rapport sjø 2014/08, september 2014. http://www.aibn.no/sjofart/avgitte-rapporter/2014-08 8

Dette vil bedre kunnskapsgrunnlaget om hvilke tiltak som kan styrke sikkerheten til sjøs. Resultatene fra kartleggingen er planlagt publisert i mars 2019. 10 3.1 Omkomne fra fritidsbåt I det følgende presenteres detaljer fra Sjøfartsdirektoratets statistikk 11 som viser omkomne i forbindelse med bruk av fritidsbåt, og utviklingen over de siste årene. I 2017 omkom 29 personer i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Dette er en økning på to personer fra 2016, og en nedgang fra 2015. En ulykkes årsaksforhold kan være sammensatt og er ikke alltid kjent. Ofte finnes det ikke vitner til ulykken. I de kjente tilfellene domineres statistikken av fall over bord, og kantringer. Antall omkomne, norske fritidsfartøy, 2013 2017 3.1.1 Omkomne og alkoholstatus De siste fem årene er 35 av de 155 omkomne registrert som alkoholpåvirket. Dette tilsvarer omlag 22 prosent. Det er store mørketall når det gjelder alkoholpåvirkning i statistikken fram til og med 2016. Det var en varierende men stor andel av ulykker 10 Statens Havarikommisjon for Transport: https://www.aibn.no/sjofart/undersokelser/17-1056 11 Sjøfartsdirektoratet 24. januar 2018: https://www.sdir.no/aktuelt/nyheter/29-personar-mista-livet-ifritidsbatulykker/ 9

der vi ikke vet om de forulykkede har vært testet for alkohol/ruspåvirkning. Dermed er andelen «ukjent/edru» stor. I 2017 ble ti stykker påvist å være alkohol/ruspåvirket, tilsvarende 34 prosent av de omkomne. Antall omkomne etter påvirkning, 2013-2017. 3.1.2 Flyteutstyr Manglende flyteutstyr er en medvirkende årsak til mange dødsfall. Grafen viser antall omkomne siste fem år fordelt på hvorvidt vedkommende benyttet flyteutstyr. I enkelte tilfeller vil ikke bruk av flyteutstyr ha betydning for ulykken. Eksempler på dette er hendelser med kullosforgiftning, hvor de forulykkede omkommer mens de sover. Slike hendelser er registrert under «flyteutstyr ingen betydning». I 2017 har åtte brukt flytevest av dem som omkom. I seks av disse tilfellene har vesten falt av, ikke hatt nok luft i blæren eller ikke vært tilstrekkelig festet. I tre tilfeller er det 10

ukjent om det er benyttet flytevest på eller ikke. I to av disse har personene fremdeles status som savnet og i det siste tilfellet vet ikke politiet om omkomne har hatt vest på eller ikke. Av de totalt 155 omkomne de siste fem årene har:... 25 % benyttet flytevest... 61 % ikke benyttet flytevest... 7 % ikke bruk av flytevest hatt betydning for utfallet.... 6 % av tilfellene vært ukjente. 3.1.3 Hvem omkommer fra fritidsbåt? Kjønn og alder Det er flest middelaldrende menn som omkommer i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Det antas at denne gruppen benytter seg av båt i større grad enn resten av befolkningen, noe som kanskje kan forklare hvorfor denne gruppen er så overrepresentert i statistikken. I 2017 omkom 25 menn og fire kvinner. Antall omkomne kvinner og barn har holdt seg stabilt lavt over tid. 85 prosent av de omkomne i 2017 var over 40 år, gjennomsnittsalderen var 56 år. Aldersgjennomsnittet siste fem år ligger på rundt 56 år for menn og 45 år for kvinner. Omkomne etter kjønn og gjennomsnittsalder, 2013 2017. 11

Nasjonalitet Selv om de aller flest omkomne er nordmenn, men vi ser også en betydelig mengde utlendinger som omkommer ved bruk av norske fritidsbåter. Av disse kommer den store majoriteten fra EU-land, ofte i forbindelse med feriering i Norge. Av de totalt 155 omkomne de siste fem årene er omlag 85 prosent nordmenn, mens 15 prosent er utlendinger. I 2017 omkom syv utenlandske statsborgere på norske fritidsfartøy. Dette er det høyeste antallet utenlandske omkomne i femårsperioden. Omkomne etter nasjonalitet, 2013 2017. 3.1.4 Når og hvor skjer ulykkene? De fleste dødsulykkene med fritidsbåt skjer innaskjærs på sommeren og tidlig høst. Dødsulykker skjer over hele landet, men den fylkesvise oversikten viser at noen områder har opplevd flere dødsulykker enn andre områder. Ulykkesstatistikken sier ikke noe om hva som kan være årsaker til dette, men det kan tenkes å være flere grunner. 12

Dødsulykker skjer både i ferskvann og saltvann. Omlag 40 prosent av dødsfallene skjedde i trangt kystfarvann, som for eksempel skjærgården, mens i overkant av 17 prosent av dødsfallene har skjedd i innsjøer. Vi har også et ikke-ubetydelig antall omkomne i havneområde (12 prosent), og langs kai (8 prosent). Når det gjelder sistnevnte kategori, er det ofte vanskelige å avgjøre hvorvidt hendelsen skjedde i forbindelse med bruk av fritidsfartøyet eller ikke. I slike tilfeller inkluderes hendelsen dersom det vurderes som rimelig å anta at ulykken skjedde i forbindelse med bruk av en fritidsbåt. Fall fra kai i havneområdet inkluderes normalt ikke. I 2017 skjedde i alt 7 av 29 hendelser (24 %) i havneområde eller langs kai. Av disse var 4 langs kai, og 3 i havn. Antall omkomne, fordelt på farvann, 2013 2017. 13

3.1.5 Fartøytype Omlag 45 prosent av alle dødsfall skjer ved bruk av åpne motorbåter. Den nest største gruppen er lukkede/delvis lukkede motorbåter, som står for 17 prosent av dødsfallene. Samlet sett står altså motorbåter for omlag 62 prosent av alle dødsfall i perioden 2013 2017. Til sammenligning estimerte Kongelig Norsk Båtforbund i sin båtlivsundersøkelse i 2018 at motorbåter (med og uten overnattingsmulighet) utgjorde 59 prosent av alle fritidsbåter i Norge. 14

I 2017 skjedde 13 av dødsfallene ved bruk av åpne motorbåter. De resterende dødsfallene er fordelt mellom lukket/delvis lukket motorbåter (6), Joller og Robåter (4), andre fritidsfartøy (3), kajakk (2), og kano (1). Antall omkomne, fordelt på fartøytype, 2013 2017. Det var i 2017 registrert totalt 27 ulykkeshendelser med dødelig utgang, med til sammen 29 omkomne. I de fleste ulykkene var den omkomne alene i båten (20 av 29 omkomne var alene i båten). 3.2 Ulykkeskarakteristikker En arbeidsgruppe ledet av Sjøfartsdirektoratet vurderte i 2007 12 årsaker til dødsulykker og assistansebehov med fritidsbåter. Den konkluderte med at den typiske dødsulykken har følgende karakteristikker: Det er en mann Han er rundt 50 år Han benytter jolle, robåt eller åpen motorbåt Han er alene i båten Han er innaskjærs Det er bra vær Han faller over bord Han benytter ikke flyteutstyr At fritidsbåtulykker med små båter ofte får tragisk utfall kan skyldes at: Den forulykkede faller i sjøen og ikke klarer å komme seg om bord igjen Den forulykkede blir fysisk skadet i et sammenstøt 12 Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. 15

Den forulykkede ikke får hjelp tilstrekkelig raskt Den forulykkede ikke har fokus på egen sikkerhet og ikke benytter flyteutstyr Den forulykkede har dårlige svømmeferdigheter Det er vanskelige klimatiske forhold, for eksempel lav vanntemperatur Den forulykkede har drukket alkohol 4 Alkoholens virkninger på kroppen Ganske raskt etter at man har drukket kjenner man virkningen av alkohol. Etter bare noen minutter kan det måles alkohol i blodet. Når all alkoholen man har drukket er fordelt rundt i alle cellene i kroppen, er promillen på det høyeste. Deretter synker alkoholkonsentrasjonen med jevn hastighet, Alkoholforbrenningen foregår først og fremst som følge av at alkoholen brytes ned i leveren. Alkohol bedøver Mange tror at alkohol har en oppkvikkende effekt, men faktisk er det som skjer at man bedøves. Siden det er hjernens hemmende funksjoner som bedøves først, føler man seg lett til sinns, impulsiv, man tenker ikke på konsekvenser. Første øl eller drink fører for de fleste til økt prating, bedre selvfølelse og redusert sosial angst. Hvis man drikker mer, påvirkes de delene av hjernen som styrer følelser og koordinasjon. Humøret forandres, dømmekraften og evnen til å konsentrere seg og huske svekkes. Man tar større sjanser enn ellers. Drikker man enda mer, blir balansen dårligere og bevegelsene ukoordinerte. Ved enda høyere promille blir hjernen ytterligere bedøvd, og man faller lett i søvn. Lav promille øker risikoen for farlige situasjoner Det er verdt å merke seg at selv lav promille påvirker oss på en måte som gjør oss dårligere skikket til å føre båt. Redusert konsentrasjonsevne, mindre kritisk sans og økt risikovillighet øker risikoen for farlige situasjoner og ulykker. I høy fart og nattemørke, kanskje på vei hjem fra festival, vil selv promille under promillegrensa på 0,8, utgjøre en forhøyet risiko. 16

Dette er en skala som benyttes av flere for å gi en indikasjon på hva som skjer ettersom kroppen når forskjellige nivåer av promille. Det må understrekes at folk reagerer forskjellig på ulike promillenivåer, vi reagerer ikke alle slik som denne skalaen viser. 13 Promille reduserer overlevelsestiden i vann Selv små mengder alkohol gir en følelse av at kroppen er varmere enn den egentlig er. Følelsen oppstår fordi blodkarene i huden utvider seg, og gir huden større gjennomstrømning av blod. Følgene er at varmetapet til omgivelsene blir større. 14 Er man omgitt av vann, går varmetapet fortere enn om man er omgitt av luft. Man får hurtig lavere kroppstemperatur i vannet enn i en båt eller på et svaberg. Synker kroppstemperaturen med 2-3 grader, er man som regel ikke i stand til å ta vare på seg selv, alkoholpåvirket eller ikke. Etter hvert som kroppstemperaturen synker ned mot 32 C, vil man gradvis miste bevisstheten. Det som er risikoen med alkohol og bading, eller fall i vannet, er at alkoholpåvirkning sterkt reduserer kroppens evne til å opprettholde kroppstemperaturen, nedkjølingstiden går raskere, og følgelig vil overlevelsestiden i vann 13 Folkehelseinstituttet 2017, fakta om virkninger av alkohol på sentralnervesystemet og kroppen for øvrig, https://fhi.no/ml/alkohol/fakta-om-virkninger-av-alkohol-pa-sentralnervesystemet-og-kroppen-forovrig/ 14 Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, november 2005. 17

reduseres til omtrent det halve. I tillegg fører alkohol i blodet til at sentret som regulerer kroppstemperaturen ikke reagerer normalt på vanlige signaler. Dette gjør at berusede personer har lettere for å fryse i hjel enn personer som ikke er påvirket av rusmidler. Hjernen er ikke intakt med 0,8 promille Forskere har funnet ut at viktige områder i hjernen i større grad blir påvirket av et promillenivå på 0,8 enn hva som tidligere har vært kjent. Alkoholpåvirkningen gir nedsatt funksjon i de fremre hjernedelene som styrer impulskontroll, oppmerksomhet og reaksjonsevne. Disse områdene i hjernen er viktige når bil- eller båtførere skal avgjøre om det for eksempel er nødvendig å svinge unna farer eller bremse ned. Selv ved et relativt lavt promillenivå på 0,8 promille, viser det seg at hjernen ikke er intakt slik som man har behov for når man skal kjøre båt eller bil. De områdene i hjernen som får redusert funksjon ved påvirkning av alkohol, vil begrense båtførerens evne til å ta avgjørelser som kan være utslagsgivende når man ferdes med høy fart på havet, sier forskerne. 15 Påvirkning av synssenteret Det har blitt forsket på hvordan alkohol påvirker synssenteret. Det er funnet at ved en promille på 1,1 utvikles såkalt tunnelsyn. Hjernen klarer ikke håndtere like mye informasjon som normalt. 16 Reaksjonsevne Alkoholpåvirkning gir også nedsatt reaksjonsevne og reduserer evnen til å tenke klart og fornuftig. For å kunne vurdere en situasjon korrekt er det viktig å holde seg edru. For eksempel er det vanskelig å bedømme avstand i vann i edru tilstand, og det blir ikke enklere hvis man er alkoholpåvirket. Man vet at berusede personer og personer i bakrus har større risiko for å drukne selv ved korte svømmedistanser, noe som skyldes kombinasjon av dårlig dømmekraft og stort varmetap. 17 Alkohol kan være medvirkende til at ulykker skjer, i tillegg kan alkoholpåvirkning også føre til at utfallet av en ulykke kan bli alvorligere enn om de involverte hadde vært edru. 15 Ikke intakt hjerne ved 0,8 promille, Haukeland universitetssykehus 2008. http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=40268 16 Statens Havarikommisjon for Transport, rapport sjø 2014/08, september 2014. http://www.aibn.no/sjofart/avgitte-rapporter/2014-08 17 Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, 2005. 18

Undersøkelser arbeidsgruppen for utredning av sikkerhet ved bruk av fritidsbåt har gjort, viser at de fleste som omkommer fra fritidsbåt med promille, ikke bruker flyteutstyr. 18 Det synes som at alkoholpåvirkning henger sammen med et avslappet forhold til andre faktorer som har betydning for sikkerheten, heter det i rapporten. 5 Sesongvariasjoner i nordmenns alkoholforbruk Alkoholomsetningen i Norge har over tid økt i forhold til befolkningstallet. Økningen skyldes økonomisk vekst, økning i antall serveringssteder, og endringer i befolkningens alkoholvaner. Alkoholomsetningen hadde en topp i 2009, etter flere år med rekordomsetning. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i Norge i 2017 ble omsatt totalt 25,9 millioner liter ren alkohol. Dette fordelte seg på 11,4 millioner liter øl, 9,4 millioner liter vin, 4,3 millioner liter brennevin og 0,7 millioner liter rusbrus (alt omregnet til ren alkohol). I gjennomsnitt kjøpte vi alkoholholdig drikke tilsvarende 6 liter ren alkohol per person i 2017. Hvis alkoholsalget fordeles på befolkningen fra 15 år og oppover, så tilsvarer det at hver person over 15 år i Norge i kjøpte 2,57 vareliter (eller 3,4 flasker) brennevin + 18 Sjøfartsdirektoratet, Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt 2012, side 26. https://www.sdir.no/sjofart/regelverk/utgatte-horinger/horing-rapport-om-sikkerhet-ved-bruk-av-fritidsbater/ 19

17,6 vareliter (eller 23,5 flasker) vin + 58,04 vareliter (eller 116 halvlitere) øl + 3,69 vareliter (eller 11,2 flasker) rusbrus i løpet av 2017. 19 I tillegg kommer det uregistrerte salget fra taxfree og grensehandel, som ligger på ca 1/3 liter ren alkohol per person over 15 år. 20 Nordmenns alkoholforbruk er imidlertid ikke konstant i løpet av et år, og ulike faktorer bidrar til at folk drikker mer eller mindre. Faktorer som tilgjengelighet, pris, at man skal kose seg og slappe av, og at man har fri fra forpliktelser, for eksempel ved ferie. Det er grovt sett tre sesonger der alkoholforbruket øker: påske, sommer og jul/nyttår. Kilde: Statistikk for 2017 publisert på www.vinmonopolet.no og www.drikkeglede.no innhentet 02/05-18 (Øl kun klasse D. Sterkøl, klasse A og vørterøl er utelatt). Gjort om til prosent for å se sesongvariasjon. Øl og hvitvin er tradisjonelt drukket på sommeren. Ølsalget domineres av øl i alkoholklasse D (3,75-4,75 %). Figuren over viser hvordan omsetning fordeler seg 19 https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/alkohol Omregnet fra liter ren alkohol til flasker av AV-OG-TIL. 20 https://www.fhi.no/hn/statistikk/rusmiddelstatistikk/taxfree-salg-ved-norskelufthavner-og-annen-uregistrert-omsetning-av-alkoho/ 20

prosentvis gjennom året. Det er markante topper ved påske, i sommermånedene og ved juletider. 6 Holdninger og alkoholbruk Ipsos gjør jevnlig målinger på vegne av AV-OG-TIL om holdninger til alkoholbruk, og alkoholbruk i bestemte situasjoner. Under presenteres tall fra siste undersøkelse, gjennomført i februar og mars 2018. 7.264 personer over 18 år har blitt intervjuet via web og postal undersøkelse. Tallene er vektet på kjønn, alder og geografi. 6.1 Holdninger Oppslutningen om å avstå fra alkohol når man fører fritidsbåt har holdt seg relativt stabil de siste årene. Oppslutningen ligger nå på 89 prosent. Oppslutningen om å avstå fra alkohol når man er passasjer i fritidsbåt ligger på 29 prosent. 21 Spm.: «I hvilke av disse situasjonene bør man la være å drikke alkohol?» 2018 Når man fører fritidsbåt Når man er passasjer i fritidsbåt 89 % 29 % Kvinner mer restriktive enn menn Spm.: «I hvilke av disse situasjonene bør man la være å drikke alkohol?» 2018 Mann Kvinne Når man fører fritidsbåt 83 % 95 % Når man er passasjer i fritidsbåt 22 % 37 % Tradisjonelt står avhold i visse situasjoner sterkere hos kvinner enn hos menn. Dette gjelder også for båtliv. I siste måling er det signifikant forskjell på menn og kvinners holdning til alkohol i fritidsbåt. Her oppgir 95 prosent av kvinner mot 83 prosent av menn at man bør avstå fra alkohol når man fører fritidsbåt. Tilvarende ser man stor forskjell mellom kjønnene på holdninger til alkohol når man er passasjer i fritidsbåt, her mener 37 prosent av kvinnene at man bør avstå fra alkohol, mot 22 prosent av mennene. 21 Ipsos tracker april 2018, 7.264 respondenter 18 år og eldre intervjuet på web og postal. 21

6.2 Faktisk alkoholbruk på sjøen På sist utførte måling var det syv prosent som oppga at de drakk alkohol (en enhet eller mer) sist gang de selv førte fritidsbåt, og 20 prosent som oppga at de drakk alkohol sist gang de var passasjer i fritidsbåt. Selv om det prosentvis er få som oppgir å ha drukket sist gang de førte båt selv, så tilsvarer dette relativt mange. I sum tilsvarer dette over 272.000 personer som har drukket alkohol sist gang de selv førte fritidsbåt. Blant passasjerene har det vært en jevn økning i antallet som oppgir å ha drukket alkohol de siste årene. I 2018 oppga tilsvarende 817.000 personer at de drakk alkohol sist gang de var passasjer i fritidsbåt. En noe lavere tall enn året før. Menn drikker mer i båt Kvinner drikker generelt mindre alkohol enn menn, slik er det også på sjøen. Færre kvinner drikker, og de drikker også mindre i maritime situasjoner. Det er stor forskjell blant båtførere. I tallene vi har for 2018 oppgir tilsvarende 76.000 kvinner at de drakk sist de førte fritidsbåt. Tallene for menn er på 197.000. Også når det gjelder å drikke når man er passasjer i båt, er det stor forskjell mellom kvinner og menn, men vi har sett at det de senere årene er en markant økning i antall kvinnelige passasjerer som oppgir at de drakk sist de var i båt. I 2018 oppga tilvarende 287.000 kvinner at de drakk sist de var passasjer i fritidsbåt, og 531.000 menn oppga det samme. Flest personer som oppgir å ha drukket sist gang de førte fritidsbåt finner man i aldersgruppene 18-29 år. 7 Lovregulering 7.1 Regulering og håndhevelse Det er en rekke reguleringer, både i lov og forskrift, som bidrar til sikkerhet på sjøen. Synlig håndhevelse av det gjeldende regelverket er en svært viktig del av arbeidet med å sikre et trygt båtliv for alle, både gjennom å fjerne farlige elementer og som ledd i det 22

forebyggende arbeidet. Det er i all hovedsak politiet som kontrollerer og står for håndhevelsen av de reglene som gjelder på fritidsbåtfeltet. I det følgende presenteres de mest sentrale reglene på dette feltet. 7.2 Alkoholbruk på sjøen Fritids- og småbåtlovens kapittel 4 oppstiller lovens krav til eiere og førere av småbåter. Paragraf 32 stiller krav til førerens generelle skikkethet og lyder: Ingen som på grunn av sin tilstand må anses uskikket til det, må føre eller forsøke å føre en småbåt. Dette gjelder uansett om tilstanden skyldes påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, sykdom, tretthet eller andre omstendigheter. Dette oppfattes ikke som et krav som omhandler kvalifikasjoner i form av kunnskap, men som et subjektivt krav til førerens fysiske og psykiske tilstand. Kravet må ses i sammenheng med de mer detaljerte promillebestemmelsene i 33 og 36. 33. Alkoholpåvirkning av småbåtfører 22 Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen føre eller forsøke å føre en småbåt som har: 1. motor som fremdriftsmiddel, 2. seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer, eller 3. brukes til passasjertransport i næring. Føreren av en småbåt som nevnt i første ledd regnes alltid som påvirket når han eller hun: 1. har en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,8 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller 2. har en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,4 milligram per liter luft. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. 22 Lov 26 juni 1998 nr 47 om fritids- og småbåter (fritidsbåtloven) 33 http://www.lovdata.no/all/tl-19980626-047-004.html. Med endringer ved lov 25 juni 2004 nr. 52 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 787). 23

En båtfører som forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av føringen, må ikke drikke alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at føringen er avsluttet. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas. Ifølge båtlivsundersøkelsen 2018 er det stor oppslutning om promillegrense for fritidsbåter. 35 prosent av de spurte mener grensen bør være på 0,8 som i dag, mens 58 prosent mener den bør være strengere (0,2 eller 0,5). 23 Om bord på småbåter som brukes til passasjertransport i næring, gjelder bestemmelsen her også for andre som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs. Love om sjøfarten(sjøloven)sjøloven har regler om pliktmessig avhold om bord på slike båter. Sjøloven 144. Pliktmessig avhold 24 Den som fører 1. skip som har en største lengde på 15 meter eller mer og som brukes i næring, eller 2. en småbåt som omfattes av forbudet i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter 33 første ledd og som brukes til passasjertransport i næring, må i tjenestetiden ikke drikke alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs, herunder los. Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner. Sanksjoner Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer 144 i Sjøloven, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år. Overtredelse er forseelse. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i kapittel 4 Lov om fritids- og småbåter, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Jfr. 37. Båtførere som begår grove lovbrudd til sjøs vil også kunne bli fratatt båtførerbeviset, mens båtførere som ikke har krav til båtførerbevis kan bli ilagt kjøreforbud. Grov 23 Båtlivsundersøkelsen 2018, KNBF, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Telenor kystradio m.fl. http://knbf.no/images/presentasjoner/hovedrapport_nasjonal_2018.pdf 24 Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) 144. Med endringen tilføyd ved lov 25 juni 2004 nr. 52 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 787). 24

uaktsom navigering og promille over 0,8 er eksempler på lovbrudd som kan medføre tap av førerrett. 7.3 Båtførerbevis Sjøfartsdirektoratet fastsatte 3. mars 2009 forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt 25. Etter 1. mai 2010 er alle som er født 1. januar 1980 eller senere pålagt å ha bestått båtførerprøven for å ha lov til å føre fritidsbåter med lengde over åtte meter eller som har motor med mer effekt enn 25 hestekrefter. De som har tatt båtførerprøven tidligere, trenger ikke å ta den på nytt. Båtførerprøven gir en innføring i navigasjon og bruk av navigasjonsinstrumenter. En lærer om lanterner, nødsignal og sjøens trafikkregler. Videre får man en innføring i sjømannskap, sikker bruk av båt og håndtering av nødssituasjoner. Gjennom denne prøven får man en kvalifisert test av sine kunnskaper i tillegg til en god indikasjon på hva som kreves av kunnskaper. Båtførerbeviset gir rett til å føre fritidsfartøy opp til 15 meter. For å føre større båter kreves et fritidsskippersertifikat. Fritidsskippersertifikat gir rett til å føre fritidsfartøy med skroglengde opp til 24 meter, utenfor næringsvirksomhet, i fartsområdet stor kystfart. Innehaver av et fritidsbåtskippersertifikat har samme rettigheter som innehaver av et fritidsskippersertifikat. Tall fra Norsk Test, som utsteder båtførerbevis på vegne av Sjøfartsdirektoratet, viser at rundt 25.000 prøver blir avlagt hvert år. Det er nå er registrert over 300.000 personer i Båtførerregisteret. 26 7.4 Påbud om bruk av flyteutstyr Fra 1. mai 2015 ble det påbudt å bruke flyteutstyr i fritidsbåter under åtte meter, som er i fart. Den nye regelen sier at du skal ha på deg egnet flyteutstyr om bord i fritidsbåter under åtte meter, når båten er i fart og du oppholder deg utendørs. Regelen om at det skal være egnet flyteutstyr til alle om bord i fritidsbåter med største lengde 24 meter er uendret. Politiet kan utstede bøter dersom det mangler egnet flyteutstyr om bord. I fritidsbåter under 8 meter kan man i tillegg bli bøtelagt for manglende bruk av flyteutstyret. Det er båtfører og båteier som er ansvarlig for at det finnes egnet flyteutstyr til alle om bord, 25 Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv for fører av fritidsbåt, https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2009-03-03-259 26 Norsk Test AS: http://www.norsktest.no/bat-info/ 25

mens det er den enkeltes ansvar å bruke utstyret. Båtfører må påse at personer under 15 år har på seg flyteutstyr. 27 8 Oppsummering Beregninger gjort i Båtlivsundersøkelsen 2018 anslår at det finnes 948.000 fritidsbåter i Norge. 60 prosent av disse er motorbåter. 18 prosent er kano/kajakk. 2,3 millioner (over 18 år) var på båttur i 2017. I 2017 omkom 29 personer (25 menn og 4 kvinner) i forbindelse med bruk av fritidsbåt, to flere enn i 2016, åtte færre enn i 2015. I snitt dør 31 personer hvert år i forbindelse med bruk av fritidsbåt (2013-2017). Fall over bord og kantring er de vanligste kjente årsakene til dødsfall knyttet til fritidsbåt. 18 av de omkomne i 2017 benyttet ikke flyteutstyr. Åtte av de omkomne brukte vest, men i seks av tilfellene har vesten falt av, ikke hatt nok luft i blæren, eller ikke vært tilstrekkelig festet. De fleste dødsulykkene med fritidsbåt skjer i løpet av sommerhalvåret. 86 prosent av de omkomne i 2017 var i aldersgruppen 40 år og eldre. I 2017 ble det solgt totalt 25,9 millioner liter ren alkohol. I gjennomsnitt kjøpte hver innbygger over 15 år 6 liter ren alkohol dette året. Studier viser at selv med lav promille (0,2 0,5) påvirkes kroppen på en slik måte at vi blir dårligere skikket til å føre båt. Impulskontroll, oppmerksomhet og reaksjonsevne er dramatisk svekket ved 0,8 i promille. Over halvparten av båtfolket mellom 18 og 74 år mener vi burde ha en strengere promillegrense på sjøen (58 prosent). 35 prosent mener grensen bør være som i dag. Studier viser at både reell og opplevd risiko ved å kjøre båt er sterkt undervurdert i forhold til å kjøre bil. 27 Sjøfartsdirektoratets veiledning: https://www.sdir.no/veiledninger/veiledning-knyttet-til-vestpabudet/ 26

9 Gode råd Ta med de gode, alkoholfrie kjørevanene fra veien til sjøen, og bidra til en trygg og trivelig båtsommer for alle. Utpek én fører som holder seg edru til hjemturen når dere tar båten til festival, griller på holmer eller besøker hyttenaboen. Pass deg for bakruseffekten, for hjernen er promille promille uansett. Skal du drikke et glass i maritimt miljø, sørg for å være på land eller i havn. Lær sjøvettreglene. Tenk gjennom konsekvensene av å drikke når du er passasjer. Selv om du ikke har ansvaret for å føre båten vil du ved et uhell stille med mye dårligere odds hvis du har promille. Husk at du som passasjer både har påvirkningskraft og et medansvar. En edru, uthvilt og oppmerksom båtfører er det beste for alle, - som passasjer kan du være med å sette standarden. Bruk flyteutstyr, dødmannsknapp, kart og annet sikkerhetsutstyr. Ta roret damer! Både fordi damer drikker mindre i båt, fordi damer er mer sikkerhetsorienterte, men også fordi det er fornuftig å ha flere om bord som kan føre båten. Meld fra til politiet om uvettig kjøring eller mistanke om promillekjøring. Ring 02800. Hvis du eller andre er i nød: påkall hjelp på VHF kanal 16. Alle som har VHF har lytteplikt. Båter i nærheten kan komme til unnsetning. Du kan også ringe Kystradioen på 120, de alarmerer Hovedredningssentralen, eller politiets nødnummer 112. 27

10 Sjøvettreglene 28 Sjøvettreglene oppstiller noen enkle og grunnleggende regler for å ferdes trygt på sjøen. 1. Tenk sikkerhet. Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen. 2. Ta med nødvendig utstyr. Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig. 3. Respekter vær og farvann. Båten må bare benyttes under egnede forhold. 4. Følg Sjøveisreglene. Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes. 5. Bruk redningsvest eller flyteplagg. Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord. 6. Vær uthvilt og edru. Promillegrensen er 0,8 når du fører båt. 7. Vis hensyn. Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar. 28 Sjøfartsdirektoratet: http://www.sjofartsdir.no/ulykker-sikkerhet/sjovett/husk_disse/sjovettreglene/ 28