Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 1. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008.

Side 1. I. V. 1-3: Om livets ord. Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord og livet ble åpenbaret, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbaret for oss det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. Et hovedtema i innledningen til dette brevet er LIVETS ORD. Her mener Johannes Jesus, Joh. 1,1 og 14. Åp. 19,13. Jesus kalles Ordet. - Men det kan også bety Bibelens ord, dvs. budskapet vi finner i Bibelen. Jesus og Bibelen er ett, og de kan ikke skilles. Bibelen forteller om Jesus, og Jesus viste til Skriftene når han forkynte. På gresk brukes her Logos for ordet La oss tenke over det: Så lenge Livets ord får virke og slippe til i våre liv, så lenge er det håp og mulighet for Gud til å arbeide blant oss, og dermed er det håp for kristendommen i denne tiden. Derfor bør vi bruke det rikelig og tro det som det står. Kol. 3,16. Side 16. Da møter synderen en trofast og rettferdig Gud og her betyr det at han handler i nåde med oss. Han lar ikke synden dømme oss, men tilgir og renser. Grunnen er Jesu død og blod som han nevnte i v. 7 og som han kommer tilbake til. De enkelte synder blir forlatt og all urettferdighet renset bort. Et frelst menneske står kledd i Guds egen rettferdighet, og den gjelder for Gud i dommen. 5) Det siste hvis er en fortsettelse av denne tanken: Nå sier han: Dersom vi ikke har syndet (i gjerning), betrakter vi Gud som en løgner og følger ikke hans ord. Gud har jo sagt at vi er syndere. Og det er en forferdelig synd å fornekte det Gud har sagt. Det er ikke Gud som påvirker oss til å tale slik. Det er tvert om djevelens tanker vi følger da. Talen om synd fortsetter i neste kapittel med fornyet styrke. Livets ord kalles slik fordi: 1) Det har liv i seg selv. Det er levende uansett hva mennesker sier og kritiserer det. 1. Pet.1,23. Hebr. 4,12. Derfor behøver vi ikke stemning og følelser for å få noe fra Gud. Derfor overlever det også, på tross av kritikk og motstand!

Side 2. 2) Livets ord bærer også liv med seg - det "skaper hva det nevner". Det er ORDET som skaper liv og vekkelse. Herren må gjøre det, og han gjør det Ordet. Jer. 17,5-7. I dette brevet står det mange ting om Ordet, eller Jesus. Og det ser vi helt fra første vers. Vi noterer oss dette nå: 1. Ordet VAR fra begynnelsen, gr.: Aparchæs, som betyr: den første, både i tid og i betydning. Det sier oss at det er evig, uten begynnelse og uten ende. Joh. 1,2. Men det sier også at det er guddommelig. Bare den som er av Gud, er fra begynnelsen. I Skapelsen var det med - som Guds verksmester. Ordspr. 8,27-32. Derfor bør vi høre ham og følge hans vei. 2. Ordet er ÅPENBART for oss. Av naturen kjenner vi ikke Livets ord og forstår ikke Guds vilje. Men Jesus kom til jord, ved inkarnasjonen. Og da viste han oss Gud, Joh. 14,9. Han fikk et legeme, Hebr. 10,5. Og det fikk han for å ofre det for oss. Han kom og tok bolig iblant oss, eller ordrett: slo opp sitt telt iblant oss. Men spørsmålet er om han er åpenbart i oss, Ef. 3,17 og Joh. 15,4. Jesus vil bli i oss. Både Kristus for oss og Kristus i oss er viktig. Han døde for oss, og han lever i oss. 3. De frelste har OPPLEVD Livets ord. Vi har hørt det, sett det, skuet det og følt og kjent på det. Det taler om sterk og nær kontakt mellom en troende og Kristus. Merk også progresjonen i opplevelse fra å høre til å ta på og føle. Side 15. Da er redningen at i lyset i erkjennelsen og bekjennelsen av synden, virker Jesu gjerning for oss: hans blod og forsonings død renser oss hele livet fra synden. Alle de som lever slik i lyset, har samfunn med hverandre og dem med Gud. 3) I v. 8 kommer det tredje hvis : Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Her må vi være nøye med å se på ordene. Hva er det å ha synd i forhold til å ha syndet i v. 10? Det forekommer bare hos Johannes. Prof. O. Moe mener disse to uttrykkene egentlig er synonymer og betyr det samme, med den forskjellen at det å ha synd betegner syndeskylden som en trykkende byrde, mens det andre taler om de syndige gjerninger. Biskop B. F. Westcott skriver i sin kommentar (1892) at å ha synd er det syndige prinsipp og ideen om personlig skyld. En annen måte å se det på, og som jeg synes gir et klarere bilde, er at det å ha synd er synden i kjødet, at vi er syndere av natur. Ordene i v. 10 er, som Moe sier, de syndige gjerninger vi hele tiden gjør. I v. 8 er det da å nekte arvesynden, at vi i det hele tatt er syndere. Det er selvbedrag og løgn, som motsetning til sannheten. 4) Johannes går videre i v. 9 med denne tanken og fører inn det motsatte: Hvis vi ikke nekter, men tvert om bekjenner at vi er syndere for Gud, da kan vi oppleve frigjørelse fra synden. Den ligger i bekjennelsen av alle våre enkelte synder. Her bruker han flertall.

Side 3. Det øker i intensitet og viser en god kristen utvikling og vokster i nåde. Historisk sett taler dette ordet om at disiplene hadde møtt Jesus personlig. Men ved troen kan vi få et like reelt møte med Mesteren i dag. 4. Vi VITNER om dette. Å vitne er å fortelle det en har sett og opplevd, Joh. 3,11. Vi må først oppleve eller se noe før vi kan vitne. 1.Joh. 4,14. Og alle troende har fått dette vitnesbyrdet i seg, 1.Joh. 5,19 selv om ikke alle kan uttale det like godt og klart med ord. For merk hva det egentlige innholdet i et slikt vitnesbyrd er: Gud har gitt oss evig liv og det er i Jesus, kap. 5,11. Slike sanne og rette vitnesbyrd trenger vi mer av - og ikke bare hva vi subjektivt har opplevd. Kirkehistorien og vekkelsens historie har vist at Gud arbeider sterkt når de troende har sanne og sterke vitnesbyrd. Da vokser Guds rike. 5. Vi FORKYNNER dette Livets ord, sier Johannes. Men forkynnelsen går sammen med vitnesbyrdet og kommer ofte etter det. For det har mest makt i seg til å overbevise. Men vi skal forkynne, preke og tale alt Guds ord selv om det ikke smaker verken for forkynneren eller for forsamlingen. Mange ganger kan vi reagere på det Guds ord sier, for det taler oftest rakt motsatt vår natur og tankegang. Etter syndefallet er vår tanke ødelagt i forholdet til Gud. Derfor må både vår tanke og tro korrigeres på Guds kompass som er Bibelen. Og Guds budskap skal forkynnes for alle, sier Bibelen, Mark.16,15. Det er ikke forbeholdt noen spesielle, verken rase eller utdannelse e.l. Side 14. Den som tror på Jesus, lever ikke i mørket, sier Jesus. Han er et lysets barn. Livet som kristen er med andre ord akkurat som begynnelsen. Fem ganger hvis. I v. 6-10 innleder han fem setninger med dersom (eller: hvis) og gir svar på dem. Setningene har denne betydningen: Hvis dette skulle skje, og tanken er at det kan skje. Som mye ellers i brevet var også dette avsnittet skrevet om og mot læren til vranglærerne på den tid, f. eks. gnostisismen. Vi skal se på det mer generelt i vår tid, selv om gnostiske tanker er levende iblant oss nå. 1) I v. 6 skriver Johannes: Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Det er forholdet mellom liv og lære har tar opp her. Å si at vi har samfunn med Gud (v. 5), er å bekjenne at vi er kristne. Noen mener at vi likevel kan leve i synd (vandre i mørke). Han sier her at det er umulig. Det er dobbel synd: Vi lyver om vårt gudsforhold og vi lever ikke i sannheten. 2) I v. 7 kommer svaret på dette. Skal vi være sanne kristne, må vi leve i lyset på samme måte som Gud er i lyset. Det betyr at ingen ting er skjult eller bortforklart. For lyset avdekker alt. Når vi likevel er syndere, vil vi falle i synd (jfr. Kap. 2, 1).

Side 4. Derfor er misjonen så viktig. Den var faktisk Jesu siste befaling. Her får vi også innholdet i vår forkynnelse i svært fortettet form: Om Livets ord, om Jesus og hans gjerning og budskap. For dette ordet bringer oss nær Gud, v. 5. Vi skal rope til folk at Gud er lys og at vi bør leve vårt liv der. Da har vi samfunn med ham - et inderlig forhold med Gud selv. II. V. 3-4: Hvorfor er brevet skrevet? 1 Joh 1,3-4, Det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen. Hvorfor skriver så Johannes dette brevet? Det svarer han på i v. 3-4 og senere i brevet. Vi ser at det er flere grunner til at han skriver. Men brevet har ingen direkte adresse til noen spesiell menighet. Det taler på en særlig måte til alle menigheter og det gjelder oss alle. 1. Han skriver til de troende for at de kan ha samfunn med ham, med apostelen, v.3. Her taler han ikke om menneskelig vennskap og kjennskap, og han skriver heller ikke bare til de som er enige med ham i alle spørsmål. Han mener de helliges samfunn, eller også det hellige samfunn. Det består av alle sanne troende over hele jorden til alle tider. De troende i GT er med i dette samfunnet (Jfr. Hebr. 11), og alle som kommer til å tro like til den siste dag. Side 13. Det innebærer både erkjennelse og bekjennelse, og det betyr ydmykhet og kamp for synderen. Vi ser det samme i for eksempel Salme 32 og 51 der David har kjempet med seg selv innfor Gud - og fått frelse. Peter hadde den samme opplevelse utenfor porten Langfredags natt da han gråt over sitt fall og fikk oppreisning senere. For der er Guds tilgivelse, det rensende blod, Herrens trofasthet og rettferdighet. Et viktig poeng her er at dette er den eneste frelsesvei for en synder til alle tider. Johannes kjemper mot vranglæren. Gnostisismen lærte frelse ved kunnskap og innsikt. I realiteten var det etter eget strev og fortjeneste. Apostelen visste at det førte til frafall og fortapelse, derfor viser han frelsen så klart: Bare ved bekjennelse av synd og Jesu blod blir du frelst. Det gjelder også i dag. 4. Enda en ting peker apostelen på her i begynnelsen av brevet: Hva med fortsettelsen? Veien videre - hvor går den? Klarer vi det? Svaret ligger i lyset: Dersom vi vandrer i lyset, v. 7. Jeg er verdens lys, sa Jesus, Joh. 8,12. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys. Og fra Joh. 12 nevner vi to vers: Vandre den stund dere har lyset, v. 35. Og dette: Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket, v. 46. Her er det tydelig at lyset er Jesus. Vi skal leve med ham, i hans frelse og frihet - da når vi fram. Og vandringen i lyset er egentlig å tro.

Side 5. At de er sammen om Ordet er den rette enhet og økumenisme blant kirkene. Først kommer samfunnet med Faderen og Sønnen. Det blir skapt ved troen på Kristus uten en eneste gjerning. Da innlemmes vi i menigheten. Vi får del i det evige liv ved troen, og Ordet forteller oss om det. Men da oppstår også et samfunn mellom alle de som tror. Det kommer han tilbake til senere i brevet og utdyper hvor viktig det er. Her vil vi bare si at en troende kjenner seg hjemme der de troende samles, og vi bør ta vare på det, Joh.10,9. Dette brevet er en hjelp i så måte. 2. Han skriver videre for å gi oss den sanne glede, v. 4. Noen gamle manuskript til Bibelen har her et annet ord og sier: så vår glede kan bli fullkommen (ikke deres). Forskjellen er egentlig ikke så stor. Verden har en glede, og andre religioner kan gi en glede - men ikke sann og varig. Johannes skriver til og med at deres glede skal være fullkommen. Hvem andre enn Jesus kan gi det? For der er hvile for hjerte og sjel, og den kristne glede er ikke over at vi lykkes eller har mye moro eller ser storheten i menneskelig kunst og kultur. Vi skal ikke forakte det rene og sanne i denne verden, som Paulus minner oss om, Fil.4,8. Men det gir ingen den kristne glede, for den er fra Gud og har noe av himmelen med seg. Joh. 15,11; 1.Pet.1,6. 3. Han skriver videre for å gi leserne visshet om frelse, kap. 5,13; 3,14 og 19. Bibelen sier at vi ikke bare kan eie det, men vi skal vite at vi er frelst. Side 12. c) Og Bibelen viser ofte at menneskene prøver å bortforklare og unnskylde synden. Vi gjør ofte som Adam og Eva - de prøvde å la andre ta skylden for fallet i Eden. 1. Mos.3. Johannes skriver her i 1. kap. "Dersom vi sier at vi " sier han, v. 6,8,10. Det er farlige setninger i en kristens ordbok. Det er å rømme fra Gud og ansvaret og fører til en nådeløs fortapelse borte fra Gud. Dette er noe av Guds bilde av det syndige menneske, og vi gjør vel i å erkjenne det og ta det inn over oss. 3. Den tredje "kunngjørelse" Gud vil ha ut i verden, er løsningen. Hva er veien ut og hvordan kan et menneske igjen bli fri og frelst? Det er det alvorligste spørsmål for et vakt menneske. Av seg selv kan han ikke finne ut av det. Tanken er tvert imot at innfor Gud ser vi vår egen fortapelse og elendighet. Og han ser absolutt ingen utvei. Alle bakveier er stengt og ingen nødutgang er å se der han raskt kan komme seg unna. Da peker Ordet her på den eneste mulighet, og den er lik for alle: Frelsen i Jesus Kristus. Han har ordnet alt på forhånd, kap. 2,2 - det skal vi se mer på senere. Her skal vi først peke på v. 9: Dersom vi bekjenner synden. Det er viktig både i begynnelsen da vi kom første gang, og senere i kristenlivet. Det er egentlig det samme som å leve i lyset, v. 7. Da er alt klart og oppgjort, vi skjuler ingen ting for Gud. Det er å erkjenne at vi er syndere uten å holde noe igjen.

Side 6. Dette brevet kan klargjøre det, jfr. Joh. 20,31; 2.Tim. 1,12; Joh.19,25. Frelsesvissheten er ikke bygget på følelser, men på fakta. Og hvilke fakta er det? Jo, det er troen på Guds vitnesbyrd, kap. 5,11-12. Og det har vi egentlig i full mål, nemlig i Guds eget ord - vår Bibel. I en sum kan vi nevne det nå: a) Gud har gitt oss evig liv. Han skal ikke gjøre det en gang i framtiden. De frelste har allerede NÅ fått det evige livet. Joh. 3,36. Og det fikk vi i troens øyeblikk. b) Det evige liv finnes i Jesus - hans Sønn. Vi finner det aldri i oss selv, våre gode gjerninger eller vår kristendom. Er vår kristendom noe annet enn Jesus, er den falsk. Det er ham vi stoler på og bygger vårt framtidshåp på. c) Å eie dette evige liv vil si å eie Jesus, Guds Sønn. Frelsen består ikke i kunnskap om Jesus, men i å eie ham i troen. Hele spørsmålet blir derfor dette: Er Jesus min? Og eier du ham da eier du alt hva hjertet kan evig begjære Studerer vi dette brevet sammen med mye annet i Bibelen, ser vi forskjellen på Guds barn og verden som her kalles Djevelens barn. Og da kan vi se hvor vi står. Så må du søke inn til Jesus i bønn, bibel og tro og hente fram det Ordet sier: Jesus, din frelser og frelsesgrunn. 4. Brevet vil også ADVARE MOT SYND, kap. 2,1. Det var ikke Guds mening at vi skulle synde bevisst. Men vi må skille mellom å ha en syndig natur som bare vil og kan synde - og å gjøre synd i handling åpent og frivillig. Side 11. Og vi kan spørre: Hvordan er vi og andre mennesker etter Bibelens ord? Det moderne bilde er klart: det er preget av humanisme som mener vi er gode, i alle fall på bunnen. Vi har en egenverdi og kan klare det meste. Det moderne menneskesyn sier vi kan klare oss uten Gud, og dermed skapes et gudløst menneske. Men er det sant? Hvis det var sant, behøvde vi ingen frelser eller frelse. Slik forkynte i sin tid Arnulf Øverland i sine gudløse dikt. Av dette ser vi at menneskesynet faktisk er en hovedsak for oss. Vi må ha et rett syn på oss selv, og da må vi igjen til Bibelen og lære om oss selv der. Vår tanke og hjerte eller andre folks meninger har lite å stille opp med. Hva er så Bibelens menneskesyn? Hva er de viktigste delene av det? a) Bibelen sier at vi alle er syndere - og det på tross av at vi er skapt av Gud i hans bilde, kap. 1, 8 og 10. Alle har syndet, Rom.3,23. Vi kommer alle inn under denne dommen og attesten. Det er faktisk slik at alt er feil ved oss i forhold til Gud. Den største feilen er kan hende at de fleste sammenligner seg bare med mennesker, og vi kan alle finne noen som er verre enn oss selv. Bibelen lærer oss derimot å sammenligne oss med Gud. Mat. 5,48. b) Dernest sier den at det ikke er noe godt i oss. Vi er tvert imot vonde. Rom. 7,18. Rom. 3,12. De fleste reale mennesker vil erkjenne at det er noe galt ved oss. Men å innrømme at det ikke er noe godt i oss i forhold til Gud, det er hard kost. Det bryter totalt med det humane menneskesyn, og det kan ikke forenes med Bibelen.

Side 7. Det kaller Johannes her å ha synd (1,8) og å ha syndet (1,10). Det siste betyr å praktisere synd og leve i synden. Det advarer Johannes sterkt imot. Vi kan falle i synd og gjør det ofte. Og det er alvorlig og farlig. Da er spørsmålet om vi blir liggende i synden og fortsetter å praktisere den. Det kan ikke et Guds barn. Da dør livet i Gud. Kap. 3,8. Flere ganger i kap. 3 ser vi det. Derfor bør vi ta synden alvorlig. Jesus sa også det: Joh. 5,14 og 8,11. Johannes forkynner ikke syndefrihet, men formaner til forsiktighet slik at vi ikke faller ut av nåden. Og skulle det skje at vi faller i synd, viser han at det er hjelp å få - hos talsmannen, kap. 2,1. 5. Johannes vil ADVARE MOT VRANGLÆRE, kap. 2,26 og 3,7 m.fl.st. Dette har alltid vært nødvendig i Guds rike, men det er særlig nødvendig i den siste tid, Mat. 24,4-5 og 11. Et hovedsikte med brevet er altså å vise at ikke alle som sier de er kristne, er det i realiteten. Han vil vise oss at falske kristne ikke er noe nytt eller noe vi kan ta lett på. Det er faktisk bibelsk rett å kjempe mot vranglære og falske kristne og å holde fram den rene, sanne lære. I vår tid ser vi at det blir lite forstått og de som kjemper på denne måten blir hånet og uthengt på flere måter. Ganske mye av dette brevet er faktisk en kamp mot vranglæren og vranglærerne. Vi finner det i mange vers når vi bare blir oppmerksom på det. Side 10. Det er aldri usannhet, svik, løgn, hykleri eller noe annet ondt i Gud. Og det gjelder også hans ord. Han er sannhet og rettferdighet og kjærlighet - og en dag vil han dømme den syndige verden. Lys står for det gode og mørke for det syndige og onde. Bibelen bruker ofte symbolske ord for å uttrykke store sannheter. Her henger det også sammen med en av de falske retninger Johannes skriver imot, gnostisismen, som nettopp brukte disse uttrykk i sin lære med et annet innhold. Her ser vi at apostelen fyller ordene med bibelsk innhold slik at leserne skal ha den rette forståelse av dem. Nå kan vi spørre: Hvilket bilde har vi av Gud? Hva tenker vi på når det tales om Gud? Er det Bibelens innhold som skaper, Herre og forløser? Noen skaper en gud i sitt eget bilde, og da blir han slik at han passer for det moderne menneske. Sjelden er en slik gud farlig. Noen har til og med avsatt ham og erklært ham død. Det er fatalt. Det vil gjøre Norge til et hedensk land mer enn det er nå og kanskje verre enn i Vikingtiden. Vi ser tilløp til det i lovverket og den moral folk flest hyller. Noah erfarte den bibelske Gud og så hans makt over natur og folket. Jesaja så den tre ganger hellige Gud i templet. Og Johannes skriver her om den sanne Gud, kap. 5,20. Skal vi lære å kjenne denne Gud, må vi gå til hans eget ord - der finner vi den eneste beskrivelse av ham. 2. Dernest har Gud et budskap om MENNESKET.

Side 8. Nå skal vi lære av Johannes - han var tross alt kjærlighetens apostel, men talte likevel sterkt mot de falske forkynnerne. Det skal også vi gjøre selv om det smerter oss. III. Vers 5-10: Guds budskap til oss. Og dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss. Etter en kort innledning begynner Johannes på det han vil forkynne for leserne. Han har et budskap fra Gud. For Bibelen har et budskap til menneskene, v. 5. I en gammel dansk oversettelse fra 1699 heter det: En "kundgiørelse". Det er noe vi vil at alle skal lese og se, f. eks. en annonse i en avis. Slik har Bibelen en kunngjørelse som gjelder hele menneskeheten. Det er et budskap både til oss og om oss. Og det finner vi i resten av Bibelen mer detaljert beskrevet. Side 9. Dette budskapet er så alvorlig at vår evige skjebne avhenger av om vi tar imot det og tror det. Derfor må hele budskapet forkynnes enten folk liker å høre det eller ikke. Men vår nød nå er at det er så mange "fine" og fromme og gode kristne som bare vil høre trøst og det som ikke koster noe for vår menneskelige tanke å høre. Det er alvorlig, for da går mange glipp av noe vesentlig i Guds ord. Jeg tror at vår nød nå er at vi forkynner og dermed hører et for smalt budskap. Mye av det kan være rett og godt, men det er ikke hele Guds budskap. Det er alvorlig for vårt folk som taper deler av Guds vilje. Vi skal nevne noe av budskapet som kommer sterkt fram i disse versene i kap. 1. Det er et bestemt budskap og ikke hva som helst folk finner på å tale om. 1) Guds ord har et budskap OM GUD, v. 5. Johannes vil minne oss om at Gud er til! Han lever, eksisterer og vil oss noe. Salme 14,1 Vi kan ikke ignorere Gud eller late som om han er død. Mange ser ut til å leve uten tanke på den bibelske Gud. Hvis han er til, er han for mange en kraft som satte skapelsen og utviklingen i gang for lenge siden. Noen har svært vage og uklare uttrykk om Gud og kristen tro. Mange har tatt det for god fisk og sagt det er slik kristendommen er. Men slike uttalelser må vi alltid prøve på Guds ord om det stemmer med Guds egen definisjon. Her sier Johannes at Gud er LYS og det er intet mørke i ham. Det taler om hans hellighet og fullkomne syndefrihet.