Å forbli i Guds nærvær

Transkript

1 Filadelfia, Askim Å forbli i Guds nærvær 3. del: Et liv i nåde Av pastor Ole Sletten 1. Tekst: Johs. ev. 8,3-11: Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. 3 Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram 4 og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. 5 I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» 6 Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. 7 Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» 8 Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden. 9 Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. 10 Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11 Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» 2. Rettferdiggjørelse av tro Jesus lærer oss her grunnleggende om nåde og tilgivelse. For det første: - Bare den som er helt rettferdig (uten synd) kan dømme andre mennesker. Han sa: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første sten slik som loven sier. Alle la stenene fra seg fordi de visste at ikke noe menneske var syndfri eller uten synd. - Bibelen sier at alle mennesker har syndet og fattes ære for Gud! - Men èn var syndfri det var Jesus. Bibelen sier at de fant ikke noe skyld eller

2 feil på Jesus. Han var uten synd - helt igjennom rettferdig. Derfor kunne Jesus ha dømt kvinnen etter lovens bokstav. Han kunne sagt at jeg kan steine denne kvinnen etter loven, fordi jeg er rettferdig. - Men gjorde Jesus det? Nei, han sier heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer fra nå av! - Hva gjorde Jesus? Han tilgav kvinnen hennes synder og viste henne NÅDE! Hva er NÅDE? Nåde er Guds ufortjente velvilje! Nåde er Guds ufortjente velvilje! Kvinnen hadde ikke fortjent tilgivelse og velvilje. Lovens straff for ekteskapsbryteri var døden. Men Jesus tilgav henne av kjærlighet og gav henne ufortjent velvilje. Han tok bort hennes synder og tok selv dommen og straffen i hennes sted. Jesus gikk i døden for henne på korset. Lovens straff og forbannelse traff Jesus i stedet for kvinnen og Jesus døde mens kvinnen gikk fri. Det er guddommelig kjærlighet. Hun hadde fortjent straff men fikk i stedet velvilje og kjærlighet. Og så gav Jesus henne et nytt liv hvor hun fikk kraft til å leve et godt liv og et rett liv. Dette er den grunnleggende frelse eller rettferdiggjørelse som du og jeg kan oppleve og ta imot i tro. Den gamle pakt, loven, viser oss vår synd og den nye pakt gjennom Jesus Kristus ordner opp med SYNDEN (med stor S) en gang for

3 alle slik vi har undervist om tidligere, se min undervisning som nå ligger på vår webside. Så starter det nye livet med Jesus; et liv som vi lever i Den Hellige Ånd hvor Ånden hjelper oss til å leve et godt liv, hvor synden har mistet sin kraft over oss og vi attraheres, vi tiltrekkes av å gjøre det gode. Et bemerkelsesverdig eksempel er hva den knalltøffe LO toppen Gerd Liv Valla fortalte i et intervju i Vårt Land ( ) at hun ofte undret seg over at bekjennende kristne politikere som Kjell M. Bondevik, avdøde Jon Lilletun og Knut Arild Hareide ofte viste omsorg selv for sine politiske meningsmotstandere. LO topp Gerd Liv Valla gav de bekjennende kristne politikerne Kjell M. Bondevik, Jon Lilletun og Knut A. Hareide et godt vitnesbyrd om omsorg også for sine meningsmotstandere! Kjell M. Bondevik Jon Lilletun Knut Arild Hareide Det er fordi et liv i Ånden hvor kjærlighet til Gud og kjærlighet til nesten er det sentrale og vi formes og dannes av Guds Ord og Guds Ånd til å bære gode frukter og bli lik Jesus. Dette vil naturlig prege våre liv. 3. Kan vi synde som kristne og hva vil ev. skje?

4 Men jeg stilte spørsmålet sist kan man synde når man har blitt en kristen og er det mulighet for å falle ut av nåden; dvs. gå fortapt? La oss først slå fast at en kristen kan gjøre feil ja endatil synde. Ikke begynne å leve i synden men begå enkeltsynder. For Johannes sier i 1. Johs. 1,8 og dette sier han til kristne: 8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett Vi KAN synde og botemidlet er å erkjenne dette og bekjenne våre synder. Vi er altså fortsatt avhengig av Guds nåde og dette åpne forholdet om våre synder til Gud og om nødvendig også overfor mennesker, gir oss adgang til nåden til enhver tid. Men det normale er ikke at en kristen hele tiden skal synde i tanker, ord og gjerninger slik vi har hørt det i den lutherske syndsbekjennelsen. For Johannes skriver i 1. Johs. 2,1-2: Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men så fortsetter han: Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. 2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. Men OM vi synder (ikke NÅR), så pågår en stadig renselse fra disse syndene i våre liv så lenge vi lever i lyset og bekjennelsen med disse forhold. Derfor sier Johannes i 1. Joh. 1,7: 7 Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Altså en pågående renselse (nåtid renser til enhver tid) slik at vi er trygg på at vi ikke faller ut av nåden! Det er den samme nåde som kvinnen fikk hun vi leste om innledningsvis. For denne nåden er ny hver morgen! (Klag. 3,22-23). Hva er så vårt ansvar om vi skulle gjøre noe som er ondt og urett? Jo, vi må erkjenne vår urett og ydmyke oss og be om tilgivelse. Dernest må vi omvende oss fra uretten og søke å gjøre det som er rett. Omvendelse er å snu ryggen til det som er urett og vende seg til Kristus og gjøre det gode.

5 Men vi kan dessverre falle flere ganger i samme urett. Da må vi ALLTID eller hver gang vende oss til Kristus og bekjenne våre synder og vi må også bekjenne det overfor de mennesker vi krenker eller sårer og pånytt be om tilgivelse. Det finnes ingen annen vei å gå som sann kristen. Paulus sier i Koloss. 3, 12-13: 12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Dette har også en oppdragende eller disiplinerende effekt for Paulus forteller oss i Tit. 2,11-12: 11 For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. 12 Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er... Men det er også mulig å bli bevart fra det onde og stå imot fristelser - slik Paulus skriver i 1. Kor. 10,12-13: 12 Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den. Dette skjer ene og alene ved Åndens hjelp i våre liv. For Paulus sier vandre i Ånden så skal dere ikke fullbyrde kjødets lyst (Gal. 5,16). 3. To grøfter Men det finnes to grøfter vi må se opp for. Den ene er loviskhet. Loviskhet er at vi begynner å tro at vår frelse avhenger av hvor dyktig jeg er til å holde budene (loven) og leve et rett og godt liv.

6 Det blir nesten som i den muslimske rettferdiggjørelsestanken som sier at de gode gjerningene dine må være flere enn de negative slik at de veier tyngre på dommens dag. Da kan du forvente kanskje å bli frelst. Men det er din egen fortjeneste. Men de som havner i denne grøften, blir ofte egenrettferdige og stolte. De betrakter seg ofte som bedre mennesker enn de andre som stadig gjør feil. Ofte blir de kalde og harde og har ingen nåde å gi andre mennesker, men heller fordømmelse. Et eksempel på dette finner vi i Luk. 18,10-13: 10 To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. 11 Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer eller som denne tolleren. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. 13 Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! Men Jesus var klar i sin dom over egenrettferdigheten (vers 14): 14 Jeg sier dere: Denne (tolleren) gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. Du skjønner, det finnes bare en frelsesvei det er å bli gjort rettferdig gjennom Jesus Kristus! Hans rettferdighet holder for oss i fortid, nåtid og fremtid! Tro det og det er ditt! Den andre grøften er billig nåde! Hva er nå det? Det var den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer, som led martyrdøden bare noen få dager før krigens slutt, som lanserte dette uttrykket. Hans definisjon er bl.a.: Billig nåde er nåde som læresetning, som prinsipp, som system. Billig nåde er tilgivelse som en allmenn sannhet, Guds kjærlighet som kristelig forestilling om Gud. Sier man ja til den, har man allerede tilgivelse for sine synder.

7 En kirke som forfekter denne nådelæren, har dermed også selv del i nåden. I en slik kirke finner verden billig dekke for sine synder, synder den ikke angrer og slett ikke ønsker å settes fri fra. Billig nåde fornekter derfor Guds levende ord, den fornekter at Guds ord ble menneske. Billig nåde rettferdiggjør synden, ikke synderen. Ettersom nåden likevel utretter alt av seg selv, kan jo alt bare fortsette som før... En kristen kan altså like godt leve som resten av verden, ligne verden i ett og alt og må for all del - det ville vært svermerisk kjetteri! - ikke driste seg til å føre et annet liv under nåden enn under synden." Den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer lanserte uttrykket billig nåde. Vi kan si det slik at billig nåde er å tro at vi lever i nåden; i frelsen, selv om vi ikke lever i lyset; i erkjennelse og bekjennelse - og i omvendelse hvis vi synder, slik som vi leste at Johannes veiledet om. Uansett hva man gjør, trenger man ikke å ta noe oppgjør fordi nåden dekker alt. Vi kan i denne forståelse uansett aldri ramle ut av nåden eller frelsen. Vi kan godt kalle det syndenes tillatelse i stedet for syndenes forlatelse (tilgivelse). Men da blir 1000 kronersspørsmålet er det mulig at vi som kristne kan falle ut av nåden? Hva sier Bibelen? I Gal. 5,4 nevner Paulus muligheten å falle ut

8 av nåden. Der var det å vende tilbake til loven og egenrettferdigheten som var årsaken. Dietrich Bonhoeffers definisjon på billig nåde var bl.a.: Billig nåde rettferdiggjør synden, ikke synderen. Ettersom nåden likevel utretter alt av seg selv, kan jo alt bare fortsette som før... I 2. Pet. 3,17 er det lovløshet som kan få oss ut av nåden. Synd (lovløshet) bryter alltid i stykker relasjoner, både til Gud og mennesker. Hver gang vi synder hogger vi over relasjonstråder og hver gang vi bekjenner, reparerer vi eller leger vi disse trådene. For det ligger en himmelsk legedom i forsoning! Men dette forteller oss at både loviskhet og lovløshet ( billig nåde ), kan få oss ut av nåden; frelsen i Kristus Jesus. 1. Tim. 4,1bekrefter derfor at det er mulig å falle fra troen. Derav har vi uttrykket å bli en frafallen. La meg tilslutt her sitere Paulus (Rom. 6,1-2): 1 Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? 2 Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? 4. Tilgi vår neste Men det at vi får tilgivelse av Gud og også fra vår neste, forplikter. For Paulus sa jo at som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre (Kol. 3,13). Gud var svært raus med nåde og tilgivelse til oss. Det må vi også være overfor hverandre.

9 Da blir spørsmålet: Hvor mange ganger skal jeg da tilgi? Disippelen til Jesus, Peter, spurte om det samme (Matt. 18,21-22): Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» 22 «Ikke sju ganger,» svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju! Vi tenker ofte at det må holde å tilgi en eller to ganger eller som Peter, syv ganger. (Sytti x 7 = 490 ganger dvs. gi tilgivelse hver dag!). Jesus sier egentlig her at vi skal tilgi hver gang noen kommer og ber oss om tilgivelse. Har vi Guds og Kristi kjærlighet i oss så tilgir vi hver eneste gang! Egentlig er vi uten kjærlighet både til Gud og mennesker hvis vi ikke vil tilgi. For Skriften sier: 1. Johs. 4,20: Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror. Og Ef. 4,32: 32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. Men det er viktig at vi også søker DHÅ,s om hjelp der hvor vi føler vi har svake områder i livene våre. Vi skal ikke fortsette å såre og gjøre urett, men med Guds hjelp endre vår atferd, det vi ovenfor kalte omvendelse. Men er det bare våre søsken og venner vi skal tilgi? Nei, i Matt 5,43-47 nevner han egentlig alle type mennesker: Elsk deres fiender, *velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som *krenker dere og forfølger dere. 45 Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. Jesus utfordrer oss til å elske alle mennesker; brødre og søstre, venner og familie; ikkekristne og kristne; kjente og fremmede mennesker og mennesker fra andre land og kulturer og folk med andre religioner. Ja, til og med våre fiender hvis vi skulle ha noen!

10 Jesus sier skal dere ligne meg og ligne Gud vår Far så elsk alle mennesker!! I dette ligger også å tilgi alle mennesker som gjør oss vondt. Men dette trenger vi Guds hjelp til, det er ofte for vanskelig for oss. Men Jesus har lovt å hjelpe oss og be for oss at vi skal lykkes i dette. Han har også gitt oss DHÅ som hjelper i slike prosesser. Har du noe som ikke er oppgjort med din bror eller søster i dag, så kan du få ordnet det. Vi kan gå til hverandre og be om tilgivelse og gi hverandre nåde, kjærlighet og tilgivelse. Og når vi har gitt tilgivelse så skal vi aldri mer snakke om det som har skjedd og aldri bruke det mot vedkommende. ER det tilgitt så er det tilgitt og da er vi helt ferdige med saken!!!! Gud kaster alle våre bekjente synder bak sin rygg og glemmer dem for alltid ja utsletter dem av sitt minne som vi kan slette et minne i harddisken på en PC. Slik vil Gud at du og jeg skal gjøre med bekjente synder slutte å snakke om dem og glemme dem som om det ikke har skjedd. La oss gjøre dette i dag hvis vi har noe uoppgjort med hverandre. Gud kjenner våre hjerter og vet om alle slike forhold i livene våre. La oss gjøre dette og få en god samvittighet for Gud og mennesker. La oss ikke la stolthet og prestisje hindre oss i dette, men la oss ydmyke oss for Gud og hverandre. Bibelen sier at Gud står den stolte i mot men den ydmyke gir han nåde. Og alle trenger vi hverandres nåde og tilgivelse. Gud velsigne deg i å gå Herrens vei i disse ting. Lev ditt liv midt i Guds nåde! Lev et liv i nåde!