ENDRING NR. 1 TIL RAPPORT: Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARCH AS Seksjon for anvendt miljøforskning-marin Høyteknologisenteret i Bergen Thormøhlensgate 55, 5006 Bergen Telefon: 55 58 44 05 Telefaks: 55 58 45 25 Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Takk Prøveinnsamling, tokt Erling Heggøy, (SAM-marin), Ragna Tveiten (SAM-marin), Wenche Eide (SAM-marin), Kristin Hatlen (SAM-marin), Tom Alvestad (SAM-marin), Amir Yazdanpanah (SAM-marin), Inge Ingebriktsen (Eurofins). Sortering av bunndyrsprøver Amir Yazdanpanah, Tor Ensrud, Sharat Chandra Tumu, Kine Anfindsen Solberg, Natalia Korableva, Øydis Alme, Silje Hadler-Jacobsen, Nargis Islam, Ruth Sarah Dyson, Kjartan Eduard, Lisa Rikstad, Mari Heggernes Eilertsen, Thomas Ekrene, Ragni Torvanger og Ragna Tveiten (alle fra SAM-marin), samt Gro Nesheim Nilsson (Tico Mectronics AS). Identifisering av bunndyrsfauna Tom Alvestad (SAM-marin), Per Johannessen (SAM-marin), Per-Otto Johansen (SAMmarin), og Jon Kongsrud (Bergen Zoologiske Museum). Assistenter ved identifisering av bunndyr Ragna Tveiten, Wenche Eide, Silje Hadler-Jacobsen, Lillian Elvik (alle fra SAM-Marin), samt Gro Nesheim Nilsson (Tico Mectronics AS).. Analyser Organisk: Hege Grindheim (siv.ing, metode og analyse- ansvarlig, kontroll av resultater) Stig-Rune Martinsen (faglaborant, opparbeiding) Mona Emmanuelsen Solli (bioingeniør, opparbeiding) Analyser Metaller: Randi Holstad Arnesen (ingeniør, ICP-AES; øvrige metaller) Jon Arne Malcomsen (ingeniør, ICP-MS; kadmium) Wenche Aaberg Saugstad (ingeniør, Cetac; kvikksølv) Sedimentanalyse Helge Grønning (SAM-marin) og Amir Yazdanpanah (SAM-marin) Dataanalyse Kristin Hatlen, Stian Ervik Kvalø og Per-Otto Johansen (alle fra SAM-marin) Rapportering Per-Otto Johansen, Erling Heggøy, Kristin Hatlen og Stian Ervik Kvalø (alle fra SAM-marin) Vi ønsker også å takke offiserer, surveyer og mannskap ombord på MS Birkeland for all hjelp og assistanse i forbindelse med prøveinnsamlingstoktet. Side 5
Innhold 1. Sammendrag... 10 1. Summary... 11 2 Innledning... 12 3 Materiale og metoder... 14 3.1 Prøveinnsamlingstokt... 14 3.2 Innsamlingsområdet... 14 3.3 Innsamlingsprogram... 14 3.4 Prøvebehandling i felt... 14 3.5 Fysisk beskrivelse av sedimentet... 15 3.5.1 Farge... 15 3.5.2 Kornstørrelse... 15 3.5.3 Måling av totalt organisk materiale (TOM)... 16 3.6. Kjemisk karakterisering av sedimentet... 17 3.6.1. Metode for bestemmelse av metaller... 17 3.6.2 Prinsipp for olje hydrokarbon analyse... 18 3.6.3 Radioaktivitets-analyse... 22 3.7 Grense for signifikant kontaminering (LSC)... 23 3.8 Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger... 24 3.9 Biologiske analyser... 24 3.10 Statistiske metoder... 25 3.10.1 Univariate metoder, bunndyr... 25 3.10.2 Multivariate metoder... 26 3.10.3 Sammenhengen mellom miljøvariabler og bunndyrsdata Canoco... 27 3.10.4 Dataprogrammer... 28 3.11 Beregning av påvirket område... 28 3.12 Kvalitetssikring... 28 3.13 Lagring av prøver... 29 3.14 Avvik og endringer i forhold til programmet... 29 4. Regionale stasjoner... 31 4.1 Introduksjon... 31 4.2. Resultater... 31 4.2.1. Oppdeling av regionen i subregioner og Limit of Significant Contamination (LSC)... 31 4.2.2. Sedimentbeskrivelse... 35 4.2.3. Oljehydrokarboner... 38 4.2.4 Metaller... 41 4.2.5 Bunnfauna... 44 4.3 Sammendrag og konklusjon... 56 5. Visund Nord... 57 5.1. Introduksjon... 57 5.2. Resultater... 59 5.2.1. Sedimentbeskrivelse... 59 5.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Visund Nord i 2011... 59 5.2.3. Oljehydrokarboner... 59 5.2.4. Metaller... 61 5.2.5. Bunnfauna... 64 5.3 Sammendrag og konklusjon... 65 6. Visund... 66 6.1. Introduksjon... 66 6.2. Resultater... 68 6.2.1. Sedimentbeskrivelse... 68 6.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Visund i 2011... 70 6.2.3. Oljehydrokarboner... 70 6.2.4. Metaller... 71 6.2.5. Bunnfauna... 74 6.2.6. Beregning av påvirket maksimalt areal... 80 6.3 Sammendrag og konklusjon... 81 7. Snorre TLP/UPA... 82 Side 6
7.1 Introduksjon... 82 7.2 Resultater... 84 7.2.1. Sedimentbeskrivelse... 84 7.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Snorre TLP/UPA i 2011... 87 7.2.3. Oljehydrokarboner... 87 7.2.4 Metaller... 90 7.2.5. Radioaktivitet... 93 7.2.6 Bunnfauna... 94 7.2.7 Beregning av påvirket maksimalt areal... 102 7.3 Sammendrag og konklusjon... 104 8. Snorre B... 105 8.1. Introduksjon... 105 8.2. Resultater... 107 8.2.1. Sedimentbeskrivelse... 107 8.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Snorre B i 2011... 109 8.2.3. Oljehydrokarboner... 109 8.2.4 Metaller... 111 8.2.5. Bunnfauna... 115 8.2.6 Beregning av påvirket maksimalt areal... 121 8.3 Sammendrag og konklusjon... 122 9. Gjøa... 123 9.1. Introduksjon... 123 9.2. Resultater... 124 9.2.1. Sedimentbeskrivelse... 124 9.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Gjøa i 2011... 127 9.2.3. Oljehydrokarboner... 127 9.2.4. Metaller... 131 9.2.5. Bunnfauna... 135 9.2.6. Beregning av maksimalt påvirket areal... 146 9.3 Sammendrag og konklusjon... 150 10. Vigdis (inkl. Vigdis G)... 151 10.1. Introduksjon... 151 10.2. Resultater... 153 10.2.1. Sedimentbeskrivelse... 153 10.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Vigdis i 2011... 156 10.2.3. Oljehydrokarboner... 156 10.2.4 Metaller... 161 10.2.5 Bunnfauna... 165 10.2.6 Beregning av påvirket maksimalt areal... 173 10.3. Sammendrag og konklusjon... 178 11. Vigdis D... 179 11.1 Introduksjon... 179 11.2 Resultater... 181 11.2.1. Sedimentbeskrivelse... 181 11.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Vigdis D i 2011... 183 11.2.3. Oljehydrokarboner... 183 11.2.4 Metaller... 185 11.2.5 Bunnfauna... 188 11.2.6 Beregning av påvirket areal... 193 11.3 Sammendrag og konklusjon... 195 12. Vigdis F... 196 12.1 Introduksjon... 196 12.2 Resultater... 198 12.2.1. Sedimentbeskrivelse... 198 12.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Vigdis F i 2011... 200 12.2.3. Oljehydrokarboner... 200 12.2.4 Metaller... 203 12.2.5 Bunnfauna... 206 12.2.6 Beregning av påvirket areal... 211 Side 7
12.3 Sammendrag og konklusjon... 213 13. Tordis... 214 13.1 Introduksjon... 214 13.2 Resultater... 216 13.2.1. Sedimentbeskrivelse... 216 13.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Tordis i 2011... 219 13.2.3. Oljehydrokarboner... 219 13.2.4 Metaller... 221 13.2.5 Bunnfauna... 225 13.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal... 232 13.3 Sammendrag og konklusjon... 234 14. Statfjord Øst... 235 14.1 Introduksjon... 235 14.2 Resultater... 237 14.2.1. Sedimentbeskrivelse... 237 14.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord Øst i 2011... 237 14.2.3. Oljehydrokarboner... 237 14.2.4 Metaller... 239 14.2.5 Bunnfauna... 242 14.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal... 242 14.3 Sammendrag og konklusjon... 243 15. Statfjord Nord... 244 15.1 Introduksjon... 244 15.2 Resultater... 246 15.2.1. Sedimentbeskrivelse... 246 15.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord Nord i 2011... 246 15.2.3. Oljehydrokarboner... 246 15.2.4 Metaller... 248 15.2.5 Bunnfauna... 251 15.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal... 251 15.3 Sammendrag og konklusjon... 253 16. Statfjord A... 254 16.1 Introduksjon... 254 16.2 Resultater... 257 16.2.1. Sedimentbeskrivelse... 257 16.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord A i 2011... 259 16.2.3. Oljehydrokarboner... 259 16.2.4 Metaller... 261 16.2.5 Bunnfauna... 265 16.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal... 271 16.3 Sammendrag og konklusjon... 272 17. Statfjord B... 273 17.1 Introduksjon... 273 17.2 Resultater... 276 17.2.1. Sedimentbeskrivelse... 276 17.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord B i 2011... 278 17.2.3. Oljehydrokarboner... 278 17.2.4 Metaller... 280 17.2.5 Bunnfauna... 284 17.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal... 290 17.3 Sammendrag og konklusjon... 291 18. Statfjord C... 292 18.1 Introduksjon... 292 18.2. Resultater... 294 18.2.1. Sedimentbeskrivelse... 294 18.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord C i 2011... 297 18.2.3. Oljehydrokarboner... 297 18.2.4 Metaller... 299 18.2.5. Bunnfauna... 303 Side 8
18.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal... 310 18.3 Sammendrag og konklusjon... 311 19. Gullfaks A... 312 19.1 Introduksjon... 312 19.2 Resultater... 314 19.2.1. Sedimentbeskrivelse... 314 19.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks A i 2011... 316 19.2.3. Oljehydrokarboner... 316 19.2.4 Metaller... 318 19.2.5 Bunnfauna... 322 19.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal... 328 19.3 Sammendrag og konklusjon... 329 20. Gullfaks B... 330 20.1 Introduksjon... 330 20.2 Resultater... 332 20.2.1. Sedimentbeskrivelse... 332 20.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks B i 2011... 334 20.2.3. Oljehydrokarboner... 334 20.2.4 Metaller... 336 20.2.5 Bunnfauna... 339 20.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal... 344 20.3 Sammendrag og konklusjon... 346 21. Gullfaks C... 347 21.1 Introduksjon... 347 21.2 Resultater... 350 21.2.1. Sedimentbeskrivelse... 350 21.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks C i 2011... 352 21.2.3. Oljehydrokarboner... 352 21.2.4 Metaller... 354 21.4.5 Radioaktivitet... 357 21.2.6 Bunnfauna... 358 21.2.7 Beregning av maksimalt påvirket areal... 364 21.3 Sammendrag og konklusjon... 366 22. Gullfaks Sør (Satelitter)... 367 22.1 Introduksjon... 367 22.2 Resultater... 369 22.2.1. Sedimentbeskrivelse... 369 22.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks Sør i 2011... 371 22.2.3. Oljehydrokarboner... 371 22.2.4 Metaller... 374 22.2.5 Bunnfauna... 377 22.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal... 383 22.3 Sammendrag og konklusjon... 386 23. Kvitebjørn... 387 23.1 Introduksjon... 387 23.2 Resultater... 389 23.2.1. Sedimentbeskrivelse... 389 23.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Kvitebjørn i 2011... 391 23.2.3. Oljehydrokarboner... 391 23.2.4 Metaller... 393 23.2.5 Bunnfauna... 396 23.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal... 402 23.3 Sammendrag og konklusjon... 403 24. Samlet vurdering og konklusjoner... 404 25 Anbefalinger... 412 26 Liste med forkortelser/forklaringer... 412 27 Innhold på Vedleggs CD... 413 28 Referanser... 414 Side 9
1. Sammendrag Etter oppdrag fra Statoil Petroleum AS gjennomførte Seksjon for anvendt miljøforskning ved UNI Research as den regionale miljøovervåkingsundersøkelsen i Region IV i 2011. I undersøkelsen inngikk Statfjord ABC, Statfjord Nord, Statfjord Øst, Gullfaks ABC, Gullfaks Sør, Visund, Visund Nord, Snorre B, Snorre TLP/UPA, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Kvitebjørn og Gjøa. Prøveinnsamlingen ble foretatt fra MS Birkeland i perioden 18. mai til 8. juni 2011. I alt ble det tatt prøver fra 249 stasjoner, hvorav 16 var regionale stasjoner. Det ble totalt samlet 575 prøver til biologisk analyse, 720 prøver til THC-analyse, 711 prøver til tungmetallanalyse (Cu, Cr, Zn, Ba,Pb, Cd og Hg), 338 prøver til NPD/PAHanalyse og 115 prøver til geologisk analyse. Ved Gullfaks C og Snorre TLP/UPA ble det også samlet både sedimentprøver og vannprøver for analyse av radioaktive isotoper. Tilsvarende undersøkelser er utført i 1996, 1999, 2002, 2005 og 2008 og sammenligninger er foretatt og vist i kapitlene som omhandler hvert enkelt felt. Også i 2011 viste resultatene at Region IV kan inndeles i en grunn og en dyp subregion i tillegg til Visund Nord (377 m dyp) som hadde sediment med høyt pelittinnhold og naturlig høyere innhold av tungmetaller. De regionale stasjonene i den dype subregionen (291-359 m dyp) (feltene Snorre B, Snorre TLP/UPA, Visund, Gjøa, og Vigdis inkl G,), hadde generelt litt høyere innhold av pelitt, Zn, Cr og Ba enn stasjonene i den grunne subregionen (135-283 m dyp) (feltene Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C, Gullfaks A, Gullfaks B, Gullfaks C, Gullfaks Sør og Kvitebjørn). Feltet Visund Nord (377 m dyp) hadde sediment med svært høyt pelittinnhold (97 %) og naturlig høyere innhold av tungmetaller. De viktigste observasjonene som kan oppsummeres er: -Følgene av utstrømmingen av injisert vann ved Tordis ser i 2011 ut til å begrense seg til nærområdet av gropen som ble dannet i 2008. -THC kontamineringen på Statfjord A og B strakk seg lenger ut enn de nye ytterste stasjonene. -Snorre B hadde fortsatt høye THC-konsentrasjoner 500 m mot vest for installasjonen. 2011 undersøkelsen omfattet 19 felt. Ved fem av disse (Visund Nord, Vigdis D, Statfjord Øst, Gullfaks C og Kvitebjørn) nådde innsamlingsprogrammet ut til upåvirket sediment i alle retninger. Ved de øvrige lå minst en av parametrene (THC og andre metaller) over LSC for subregionen seg ut til ytterste stasjon. Det ble i disse tilfellene ikke mulig å beregne et nøyaktig maksimumsareal for kontaminering. For barium ble konsentrasjoner over 2xLSC angitt. Faunaen ble ikke undersøkt ved Visund Nord, Statfjord Øst og Statfjord Nord i 2011. Ved seks av feltene var bunnfaunaen uforstyrret (Visund, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Kvitebjørn og Gullfaks Sør). Ved de øvrige hadde stort sett en eller to av stasjonene nærmest installasjonen forstyrret bunnfauna.. Side 10
1. Summary In 2011, Statoil Petroleum AS commissioned the Section of Applied Marine Research to undertake the regional environmental monitoring survey of Region IV. The following petroleum fields were surveyed: Statfjord ABC, Statfjord Nord, Statfjord Øst, Gullfaks ABC, Gullfaks Sør, Visund, Visund Nord, Snorre B, Snorre TLP/UPA, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Kvitebjørn and Gjøa. The sampling was conducted from MS Birkeland between the 18th of May and 8th of June 2011. In total, 249 stations were sampled, 16 of which were regional stations. 575 stations were sampled for biological analyses, 720 for THC analyses, 711 for analyses of heavy metals (Cu, Cr, Zn, Ba, Pb, Cd and Hg), 338 for NPD/PAH analyses and 115 for geological analyses. At Gullfaks C and Snorre TLP/UPA, seawater and sediment samples were also collected for analyses of radioactive isotopes. Equivalent surveys were conducted in 1996, 1999, 2002, 2005 and 2008. Comparisons have been made and displayed in the chapters covering each field. Results from 2011 indicate that Region IV can be divided into a shallow and deep sub region. In addition, Visund Nord (377 m deep) contains sediment with a high level of pelite and naturally high levels of heavy metals. The regional stations in the deep sub region (291-359 m deep) (the fields Snorre B, Snorre TLP/UPA, Visund, Gjøa, og Vigdis inkl G), had a generally higher content of pelite, Zn, Cr and Ba compared to the fields in the shallow sub region (135-283 m deep) (the fields Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C, Gullfaks A, Gullfaks B, Gullfaks C, Gullfaks Sør and Kvitebjørn). The sediment at Visund Nord (377 m deep) contained very high levels of pelite (97 %) and naturally higher levels of heavy metals. The most important observations are as follows: - In 2011, the consequences of the previous leakage of injected water at Tordis appear to be limited to the area in the close vicinity of the pit that was formed in 2007. -THC contamination at Statfjord A and B reached further out than the new outermost stations. - Increased THC concentrations to 500 m west of the installation still remained at Snorre B. The 2011 monitoring survey included 19 fields. At five fields (Visund Nord, Vigdis D, Statfjord Øst, Gullfaks C og Kvitebjørn) the collection program reached uncontaminated sediment in all directions. At the other fields, at least one of the parameters (THC and other metals) had concentrations above LSC at the outermost station and it was not possible to calculate the exact contaminated area. Concentrations of barium above 2xLSC were marked. The benthic fauna was not examined at Visund Nord, Statfjord Øst og Statfjord Nord in 2011. Six of the fields had unaffected benthic fauna (Visund, Vigdis, Vigdis D, Vigdis F, Kvitebjørn og Gullfaks Sør). At the other fields, one or two stations close to the installations had affected fauna. Side 11
2 Innledning Etter bestilling fra Statoil Petroleum AS ble Uni Research AS, SAM-Marin, gitt i oppdrag å gjennomføre en miløovervåkning ved offshore olje- og gassinstallasjoner i Region IV i 2011. Undersøkelsen som ble utført i perioden 18. mai til 8. juni 2011 var den sjette regionale overvåkingsundersøkelsen i Region IV. Den første ble utført i 1996 (Jensen et. al., 1997), den andre i 1999 (Mannvik et. al., 2000), den tredje i 2002 (Mannvik et. al., 2003), den fjerde i 2005 (Mannvik et. al., 2006) og den femte i 2008 (Vassenden et al 2009). Før de regionale overvåkingsundersøkelsene startet ble det utført feltspesifikke undersøkelser på mange av feltene, både i Region IV, og ellers på norsk sokkel, men resultatene fra undersøkelser før 1996 er ikke tatt med, eller vurdert i denne rapporten. Hensikten med undersøkelsen har vært å skaffe materiale og analysere dette slik at det er mulig å sette miljøstatus for hvert enkelt felt og for regionen, samt å vurdere eventuelle endringer i miljøforholdene i forhold til tidligere undersøkelser. Materialet som er opparbeidet i forbindelse med denne undersøkelsen vil inngå i bakgrunnsmateriale for fremtidige vurderinger av miljøstatus. Alle de 19 feltene som ble besøkt i 2011, har blitt undersøkt før. Ved Gjøa var dette den første regulære overvåkingsundersøkelsen. I alt ble det samlet prøver fra 249 stasjoner, hvor av 16 var regionale stasjoner og 233 var feltspesifikke stasjoner (Tabell 2.1). Ved Gullfaks C og Snorre TLP/UPA ble det også samlet både sedimentprøver og vannprøver for analyse av radioaktive isotoper. De innsamlede prøvene har blitt undersøkt med hensyn på fysisk beskaffenhet, kjemisk innhold og bunnfauna. Prøveinnsamling, prøveopparbeiding ble utført etter Retningslinjer for miljøovervåking (ta-2586-2009) og behandling av resultatene er utført i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking (ta2848-2011) og de kvalitetssikrede og akkrediterte arbeidsprosedyrene hos Seksjon for anvendt miljøforskning og Eurofins Norsk Miljøanalyse. Tabell 2.1. Sammenstilling av feltene som inngår i denne undersøkelsen. Felt Feltspesifikke stasjoner Statfjord A 13 Statfjord B 14 Statfjord C 12 Statfjord Øst 7 Statfjord Nord 13 Gjøa 27 Gullfaks A 12 Gullfaks B 8 Gullfaks C 13* Gullfaks Sør 13 Visund 6 Visund Nord 7 Vigdis (inkl. Vigdis G) 21 Vigdis D 6 Vigdis F 7 Tordis 13 Snorre B 11 Snorre TLP/UPA 19* Kvitebjørn 11 TOTALT 233 * Inkludert prøvestasjoner til biologi,kjemi og radioaktive isotoper Side 12
Figur 2.2. Fordeling av de undersøkte feltene i Region IV i 2011. Side 13
3 Materiale og metoder Fra og med 1. januar 2010 er detaljkravene til miljøovervåking tatt ut av Aktivitetsforskriften (Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten) og inn i de foreliggende retningslinjene. Prøveinnsamling, prøveopparbeiding ble utført etter Retningslinjer for miljøovervåking (ta-2586-2009) og undersøkelsesprogrammet for toktet. Behandlingen av resultatene er utført i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking (ta2848-2011). Avvik og endringer i forbindelse med arbeidet er listet i eget avsnitt på slutten av kapittelet Materiale og metoder. 3.1 Prøveinnsamlingstokt Prøveinnsamlingen ble foretatt fra M/S Birkeland som var innleid til formålet fra Fugro Survey AS av StatoilHydro ASA. Toktet startet fra Coast Center Base (CCB), lokalisert på Ågotnes i Fjell, onsdag 18. mai og ble avsluttet onsdag 8. juni samme sted. På turen var det med prøvetakingsmannskap fra Uni Research AS og Eurofins Norsk Miljøanalyse AS. Prøveinnsamlingen begynte ved Gullfaks C og ble avsluttet ved Gjøa. 3.2 Innsamlingsområdet Region IV ligger mellom 60 og 61 N på norsk sokkel i Nordsjøen. I Figur 3.1 vises beliggenheten til de undersøkte feltene i forhold til norskekysten. Vanndypet varierte mellom 132 og 385 meter. 3.3 Innsamlingsprogram Prøvestasjonenes posisjon (UTM Zone 31 ED-50) var opplyst i programmet for undersøkelsen med korrigeringer foretatt av oppdragsgiver. Surveyer fra Fugro Survey AS holdt rede på posisjoneringen av fartøyet. Posisjon for hver enkelt stasjon er gitt i vedlegget til toktrapporten, samt i rapporten fra surveyer. Vanndypet ble målt ved hjelp av fartøyets ekkolodd. I alt ble det samlet prøver fra 249 stasjoner. Fullt prøvesett fra en stasjon inkluderte 5 prøver til biologisk analyse, 3 prøver til kjemisk analyse og 1 blandprøve (samlet fra de 3 prøvene som ble benyttet til kjemisk analyse) til geologisk analyse. I tillegg ble det på Snorre TLP/UPA og Gullfaks C tatt seksjonerte prøver fra sediment (2x13 stasjoner) og vannprøver (2x4 stasjoner) for analyse av radioaktive isotoper. Det ble totalt samlet 575 prøver til biologisk analyse, 720 prøver til THC-analyse, 711 prøver til tungmetallanalyse (Cu, Cr, Zn, Ba,Pb, Cd og Hg), 338 prøver til NPD/PAH-analyse og 115 prøver til geologisk analyse. 3.4 Prøvebehandling i felt Sedimentprøvene ble tatt med van Veen grabb med en åpning på 0,1 m 2. Prøvetakingen ble gjennomført vha to van Veen kombigrabber samt tre van Veen grabber med justerbare vekter. Toppen av van Veen grabben kunne åpnes, slik at en fikk fri tilgang til overflaten av bunnprøven. Prøver ble godkjent dersom de kom opp i lukket grabb og det var klaring mellom toppen av prøven og lokket til grabben. Prøvene som ble benyttet til kjemiske analyser (THC, PAH/NPD og tungmetaller), ble tatt fra toppen (0-1 cm) av bunnprøven. Seksjonerte sedimentprøver ble tatt fra grabben ved hjelp av corer som ble presset ned i sedimentet. Sedimentet i coreren ble videre delt i 3 delprøver fra henholdsvis 0-1, 1-3 og 3-6 cm lagene i sedimentet. Etter innpakking og merking, ble prøvene frosset i medbrakt frys ved 20 C. Prøvene ble oppbevart frosset inntil videre opparbeiding i Side 14
laboratoriet på land startet. Prøvene til kornfordelingsanalysene og TOM ble tatt med skje fra prøvens overflate og ned til ca. 5 cm dyp. Også disse prøvene ble oppbevart frosset inntil videre opparbeiding i laboratoriet på land startet. De biologiske prøvene ble samlet ved å tømme grabben på et arbeidsbord hvor innholdet ble vasket ned i et ristarrangement bestående av først en grovrist med 5 mm runde hull, og deretter en finrist med 1 mm runde hull (Hovgaard 1973). Ristene ble grundig rengjort mellom hver prøve. Materialet (prøven), som ble holdt tilbake på ristene, ble samlet med skje og lagt i plastbokser. Deretter ble prøven tilsatt boraks og 4 % formalin, og satt i en plastpose med merkelapp. Plastboksene ble samlet i transportkasser, og stod i disse inntil opparbeidingen av prøvene startet i laboratoriet på land. Relevante opplysninger om hver enkelt prøve ble fortløpende ført i toktjournalen (se toktrapporten i Vedlegget). 3.5 Fysisk beskrivelse av sedimentet 3.5.1 Farge Litt sediment ble tatt ut av grabben, og fargen på sedimentet ble sammenlignet med fargekart i Munsell Soil Colour Chart System year 2000 revised (GretagMacbeth, New Windsor, NY, USA). Sedimentfargen ble gjengitt med koder i følge fargekartet. I tillegg ble fargen beskrevet med ord og det ble notert andre forhold ved sedimentet som f.eks. svarte flekker, stein og skjell. Det henvises til toktrapport fra toktet for flere detaljer (se rapportens vedleggsdel). 3.5.2 Kornstørrelse Partikkelfordelingen ble bestemt i laboratoriet ved at prøven ble tint, løst i vann og siktet gjennom en 0,063 mm sikt. Partiklene som var større enn 0,063 mm ble tørrsiktet på Endecott trådsikter. Trådsiktene hadde kvadratiske hull på 16mm ( =-4), 8mm ( =-3), 4mm ( =-2), 2mm ( =-1), 1mm ( =0), 0,5mm ( =1), 0,250mm ( =2), 0,125mm ( =3) og 0,063mm ( =4) (Buchanan 1984). Målingene ble utført ved Seksjon for anvendt miljøforskning. Sedimentets kornfordeling er presentert i kurveform og tabeller. I tillegg ble median diameter, «sorting» (standardavvik), «skewness» (skjevhet) og «kurtosis» (spredning) (Tabell 3.1), beregnet etter formlene i Buchanan (1984) og Folk & Ward (1957). Partikkeldiameter: x = -verdi ( =-log 2 x) Median partikkel diameter: Md = 50. Dvs. verdien (kornstørrelsen) ved 50 % punktet på de kumulative kornfordelingskurven. (16) (50) (84) Gjennomsnittlig diameter M z = 3 «Sorting» (standardavvik): SD = (84) (16) (95) (5) 4 6,6 (84) (16) 2Md (95) (5) 2Md «Skewness» (skjevhet): Sk = 2( (84) (16)) 2( (95) (5)) Side 15
(95) (5) «Kurtosis» (spredning): K = 2.44( (75) (25)) Dataanalyse og figurer er utført ved hjelp av regnearket Excel og dataprogrammet GradiStat versjon 4.01 (Blott & Pye 2001). Tabell 3.1. Siktstørrelse som er brukt ved kornstørrelsesfordeling. Forklaring og tolkning av resultatene fra de matematiske analysene av kornstørrelsen, basert på Buchanan (1984). Sikt-størrelse Phi klasse Forklaring Standardavvik (grad av sortering) (mm) Indeks Forklaring verdi 16-4 Grus <0,35 Svært godt sortert 16-8 -3 0,25-0,50 Godt sortert 8-4 -2 0,50-0,71 Moderat godt sortert 4-2 -1 0,70-1,00 Moderat sortert 2-1 0 Meget grov 1,00-2,00 Dårlig sortert sand 1-0,5 1 Grov sand 2,00-4,00 Svært dårlig sortert 0,5-0,25 2 Medium sand >4,00 Ekstremt dårlig sortert 0,25-0,0125 3 Fin sand 0,0125-0,063 4 Meget fin sand 0,063-0,031 5 Silt 0,031-0,016 6 0,016-0,008 7 0,008-0,004 8 0,004-0,002 9 Leire 0,002-0,001 0,001-0,0007 < 0,0007 Skjevhet (Skewness) Spredning (Kurtosis) Indeks verdi Forklaring Indeks Forklaring verdi +1,00 til +0,30 Meget skjev mot finkornet <0,67 Meget platykuritisk +0,30 til +0,10 Skjev mot finkornet 0,67-0,90 Platykuritisk (flat-toppet) +0,10 til -0,10 Symmetrisk 0,90-1,11 Mesokuritisk (nærmest normal) -0,10 til -0,30 Skjev mot grovkornet 1,11-1,50 Leptokuritisk (overdreven toppet) -0,30 til -1,00 Meget skjev mot grovkornet 1,50-3,00 Meget leptokuritisk >3,00 Ekstremt leptokuritisk 3.5.3 Måling av totalt organisk materiale (TOM) Om lag 500 mg av sedimentet fra 0-5 cm laget ble tørket ved 105 C i ca 20 timer og veid før brenning ved 480 C i 2 timer. Totalt organisk materiale (TOM) ble målt som vekttapet (oppgitt i vektprosent) av prøven etter forbrenning. Side 16
3.6. Kjemisk karakterisering av sedimentet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 3.6.1. Metode for bestemmelse av metaller Prøvene ble først tørket og siktet. Innholdet av metaller ble bestemt ved Induktivt Koplet Plasma Atom Emisjons Spektrometri (ICP-AES), bortsett fra kvikksølv som ble bestemt med Kald Damp Atomabsorpsjonspetrofotometri (CVAAS) og kadmium som ble bestemt vha Induktivt Koplet Plasma Massespektrometer (ICP-MS). Prosedyre Sediment prøvene ble tørket ved 105 C for prøver der kvikksølv ikke skulle bestemmes og 40 C for prøver der kvikksølv skal bestemmes. Prøvene ble så siktet gjennom en 0,5 mm sikt. Fraksjonen <0,5 mm ble oppsluttet i følge NS4770. Oppslutting med salpetersyre Oppsluttingen ble gjort i autoklav. 1g prøve ble veid inn i 50 ml sentrifugerør PP grad, 4 ml salpetersyre ble tilsatt. Prøvene ble så autoklavert ved 120 C i 30 minutter. Etter oppsluttingen ble prøvene fortynnet til 50 ml. Bestemmelse av metaller ved ICP-AES Metallene bortsett fra kadmium og kvikksølv ble analysert med en Varian Vista PRO ICP- AES. De analytiske betingelsene er i Tabell 3.2. Tabell 3.2. ICP-AES analytiske betingelser Metall Bølgelengde Effekt Bakgrunnskorreksjon (kw) Ba 233,527 1,35 Fitted Cr 267,716 1,35 Fitted Cu 324,756 1,35 Fitted Pb 220,353 1,35 Fitted Zn 213,857 1,35 Fitted Bestemmelse av kadmium med ICP-MS Her blir en oppsluttet vanndig løsning (prøven) tatt opp som en aerosol i et argonplasma som holder ca 10000 C. Aerosolen atomiseres og ioniseres før den føres videre inn i MS`en. Massespektrometeret fungerer som detektor. Bestemmelse av kvikksølv med CVAAS Kvikksølv ble bestemt med et Cetac M6000-A instrument. I instrumentet ble kvikksølvet i løsningen redusert med tinnklorid SnCl 2 til den elementære formen Hg 0. Elementært kvikksølv er flyktig og blir separert fra løsningen i en gass væske separator ved hjelp av en argon bæregass. Absorpsjonen ved 254 nm ble målt for å bestemme konsentrasjonen av kvikksølv. Referanse materialer og deteksjonsgrense CRM031-040 metals on soil (Resource Technology Corporation) ble brukt som referansematerialer. Deteksjonsgrensene er oppgitt i Tabell 3.3. Alle prøver som mottas på laboratoriet og sendes internt behandles i henhold til ISO9001 og 14001 prosedyrer samt retningslinjer for EN ISO 17025. Side 17
Tabell 3.3. Deteksjonsgrenser og akkreditering hos Eurofins Norsk Miljøanalyse AS. Parameter Bestemmelsesgrense (LOQ) Akkreditering THC 1 mg/kg TS Ja Naphtalen 0,001 mg/kg TS (Noe større måleusikkerhet ved LOQ Ja grunnet risiko for tap under opparbeidingen) Øvrige PAH 0,0005 mg/kg TS Ja NPD 0,001 0,0005 mg/kg TS Ja Kadmium 0,01 mg/kg TS Ja Bly 0,3 mg/kg TS Ja Krom 0,05 mg/kg TS Ja Kobber 0,05 mg/kg TS Ja Sink 0,05 mg/kg TS Ja Kvikksølv 0,002 mg/kg TS Ja Barium 0,05 mg/kg TS Ja Måleusikkerhet (MU) er beregnet i ulike konsentrasjonsområder. Lavt, midtre og høyt område hvor midtre og høyt område stort sett alltid får samme MU. MU i lavt område er høyere fordi det er nærmere LOQ og grensa for hva metoden klarer. Signalet er mindre og mer påvirket av grunnlinja. S/N-forholdet er lavere (Signal/Noise). Dette gjenspeiler seg i for eksempel med krom hvor MU er 20% eller 40% avhengig av konsentrasjon. MU kan variere fra grunnstoff til grunnstoff avhengig av dets egenskaper og eventuell risiko for interferenser. 3.6.2 Prinsipp for olje hydrokarbonanalyse Innholdet av petroleumshydrokarboner ble bestemt ved GC/FID analyse av ekstraktene oppnådd som beskrevet i Intergovernmental Oceanographic Commission, Manuals & Guides no. 11, UNESCO 1982. Petroleumshydrokarbonene ble isolert fra sedimentet ved forsåpning med kaliumhydroksid i metanol i to timer på et Soxtec-system. Deretter ble ekstraksjonsvæsken ristet med pentan slik at petroleumshydrokarbonene ekstraherte over i pentanfasen. Pentanfasen ble dampet inn ved å bruke Rotavapor, og ble deretter ytterligere renset for polare forbindelser ved fast-faseekstraksjon. Fast-fasekolonnen ble eluert med pentan, og den oppsamlede væsken ble dampet inn til 1 ml med nitrogen flow. Den inndampede prøven ble delt i to. THC ble analysert ved gasskromatografi med flammeionisasjonsdetektor (GC/FID). Analyse av PAH-er og NPD-er ble utført ved gasskromatografi med masseselektiv deteksjon med Single Ion Monitoring (GC/MS SIM). Noen eksempel på kromatogram er vist i Vedlegget. Prosedyre Sedimentet ble homogenisert ved røring og deretter sentrifugert ved 1500 rpm i 3 minutter for å fjerne vann. Mengde tørt stoff i den sentrifugerte prøven ble bestemt ved å veie en liten del (ca. 5 g) av prøven før og etter tørking ved 105 C i 16 timer. Soxtec ekstraksjon Forsåpningen ble utført ved å bruke et Soxtec-system ved 175 C, utstyrt med glasskopper og cellulosefilter. For å redusere bakgrunnsnivået av hydrokarboner i blankprøven, ble de tomme cellulosefiltrene kokt i 1 time i metanol før bruk. Omtrent 30 g av prøven ble veid inn i cellulosefilteret og kokt i 1 time (i kokeposisjon) i 50 ml av en løsning av kaliumhydroksid i metanol (30 g/l). Denne løsningen inneholdt også interne standarder tilsvarende 1,0 ml per prøve. Filteret ble løftet opp i skylleposisjon i 1 time, mens reflukserende metanol ekstraherte hydrokarboner fra prøven. For hver 20. prøve ble referanseprøver av HDF 200 (baseolje i "drilling fluid" for THC) og HS-4B (Havne marint sediment referanse materiale; for PAH og NPD) ekstrahert, renset og analysert etter samme metode for å måle nøyaktigheten av metoden. Side 18
Pentanekstraksjon Metanolekstraktet ble samlet i 100 ml engangsglass. Etter kjøling ble det tilsatt 25 ml pentan og flasken ble ristet i 10 minutter. Pentanfasen ble separert fra metanolfasen og samlet opp i en konisk kolbe. 25 ml ekstra pentan ble tilsatt til metanolfasen, ristet i 10 minutter, separert og samlet i den samme koniske kolben som den første pentanfasen. Pentan ble deretter dampet inn til ca 1 ml ved å benytte en rotavapor med vannbad som holdt 30 C. Fast-fase opprensing Den siste opprensingen ble utført ved å benytte 500 mg silica fast-fase kolonner (Part no. 12102037 Varian). Kolonnene ble kondisjonert før bruk. Prøven ble tilsatt i kolonnen og deretter eluert med 2x8 ml pentan. Dette eluatet ble til slutt dampet inn til 1 ml med nitrogen flow og analysert ved GC/FID (THC) og GC/MS-SIM (PAH og NPD). Kvantifisering av komponenter THC Innholdet av THC ble kvantifisert i kokepunktsområdet nc12-nc35 ved å benytte eksterne og interne standarder. Den eksterne standarden bestod av en løsning med n-alkaner i diklormetan (5 mg/l av hver komponent, Restek # 57257). Den eksterne standarden ble også benyttet til å etablere retensjonstidsvinduet. De interne standardene (brombenzen, o-terphenyl og squalan; alle 5 mg/l) ble tilsatt til prøven før koking. Også den eksterne standarden var tilsatt interne standarder. Den gjennomsnittlige THC-verdien fra blankprøvene ble trukket fra før den siste kvantifiseringen av THC-innholdet av prøven. Betingelsene til GC/FID systemet er vist i Tabell 3.4. Tabell 3.4. Betingelser for GC/FID GC system Hewlett Packard HP 6890 Network GC System med split/splitless injektor, flamme ionisasionsdetektor Column Agilent DB-5, lengde: 25 m, ID: 0,2 mm, film: 0,33 m Injektor temperatur 300 C Detektor temperatur 300 C Temperatur program 35 C (3 min) - 25 C/min - 325 C (13 min) Bære gass He, 1,0 ml/min Injeksjon 2 L, splitless PAH og NPD PAH/NPD-analysene ble utført ved GC/MS som opererte i SIM (single ion monitoring) funksjon. Betingelsene til GC/MS-systemet er vist i Tabell 3.5. Tabell 3.5. Betingelser for GC/MS GC system Hewlett Packard HP 6890 Series GC System MS Hewlett Packard 5973 Mass Selective Detector Kolonne Agilent HP-5MS, 5% Phenyl Methyl Siloxane, lengde: 30 m, ID: 0,25 mm, film: 0,25 m Injektor temperatur 300 C Temperatur program 60 C (2 min) - 12 C/min - 325 C (5 min) Bæregass He, 1,2 ml/min Injeksjon 1 L, splitless Side 19
Mengdene av PAH-er og NPD-er ble kvantifisert ved å benytte deutererte PAH-forbindelser som internestandarder og kalibreringskurver laget fra tre nivåer av standarder som inneholder 16 EPA PAH-er og utvalgte NPD-er. De interne standardene ble tilsatt prøven før koking, også de eksterne standardene ble tilsatt interne standarder. De 16 standard EPA PAH-er var PAH-"coctail" ampuller fra Dr. Ehrenstorfer (PAH Mix 25) og Chemservice (PP-HC6JM). En NPD "coctail" som inneholder en forbindelse som representerer hver av NPD-"klusterne" ble kjøpt fra Chiron (NPD Cocktail 3, S-4046). NPD-forbindelsene i cocktailen var: Dibenzotiofen, 4-metyldibenzotiofen, 2,8-dimetyldibenzotiofen, 2,4,7-trimetyldibenzotiofen, naftalen, 2-metylnaftalen, 2,3-dimetyaftalen, 2,3,6-trimetylnaftalen, fenantren, 2- metylfenantren, 1,6-dimetylfenantren og 1,2,8-trimetylfenantren. Tabell 3.6 viser target ion, qualifier ion og den korresponderende internstandard for hver PAH-forbindelse og NPD- "cluster". Før den siste kvantifiseringen ble utført ble den korresponderende middelverdien av konsentrasjonen av blankprøver trukket fra. Tabell 3.6. Analyserte PAH forbindelser og NPD "clusters" Forbindelse/"cluster" Target ion m/z Qualifier ion m/z Korresponderende internstandard Naphthalene 128 102 Naphthalene-d8 C1-naphthalene 142 141 Naphthalene-d8 C2-naphthalene 156 141 Acenaphthylene-d10 Acenaphthylene 152 151 Acenaphthylene-d10 Acenaphthene 153 154 Acenaphthylene-d10 C3-naphthalene 170 155 Acenaphthylene-d10 Flourene 166 165 Acenaphthylene-d10 Dibenzothiophene 184 139 Acenaphthylene-d10 Phenanthrene 178 176 Phenanthrene-d10 Anthracene 178 176 Phenanthrene-d10 C1-dibenzothiophene 198 197 Phenanthrene-d10 C1-phenanthrene 192 191 Phenanthrene-d10 C2-dibenzothiophene 212 197 Phenanthrene-d10 C2-phenanthrene 206 191 Phenanthrene-d10 Fluoranthene 202 101 Fluoranthene-d10 C3-dibenzothiophene 226 211 Fluoranthene-d10 Pyrene 202 101 Pyrene-d10 C3-phenanthrene/antracene 220 205 Pyrene-d10 Benzanthracene 228 114 Pyrene-d10 Chrysene/triphenylene 228 114 Pyrene-d10 Benz[bjk]fluoranthenes 252 250 Benz[a]pyrene-d12 Benz[a]pyrene 252 250 Benz[a]pyrene-d12 Indeno(1,2,3-cd)pyrene 276 274 Benz[a]pyrene-d12 Dibenzo[a,h]anthracene 278 276 Benz[a]pyrene-d12 Benzo(ghi)perylene 276 274 Benzo(ghi)perylene-d12 Intern-standarder Naphthalene-d8 136 108 Acenaphthylene-d10 160 159 Phenanthrene-d10 188 186 Fluoranthene-d10 212 111 Pyrene-d10 212 106 Benz[a]pyrene-d12 264 260 Benzo(ghi)perylene-d12 288 286 Side 20
Kvantifiseringsgrense Validering av kvantifiseringsgrensen er basert på gjenfinning av en kjent mengde THC, PAH eller NPD som er tilsatt rene sedimentprøver. Sediment har tørrstoff lik 100 %. For THC ble det brukt en oppløsning av referanseoljen HDF-200, og prøvene ble laget med en konsentrasjon som tilsvarte 1,0 mg/kg TS for 10 g sediment. Dette er den ønskede kvantifiseringsgrensen for THC. For PAH og NPD ble det brukt en standardblanding inneholdende de 16 EPA PAH ene samt en representant for hver av NPD-ene. Konsentrasjonen var laget slik at den tilsvarte 0,0005 mg/kg TS for 10 g sediment, som er den ønskede kvantifiseringsgrensen for PAH og NPD. Det ble laget fem parallelle prøver med referanseoljen HDF-200 og fem parallelle prøver med PAH/NPD. Disse ble opparbeidet etter vanlig prosedyre og analysert på henholdsvis GC/FID og GC/MS. Deretter ble blant annet gjenfinning og måleusikkerhet (M.U) beregnet. Dette er vist i Tabell 3.7. Det er estimert en måleusikkerhet i høyere område enn kvantifiseringsgrensen, 0,0005 mg/kg TS. Høyere område er definert fra og med 0,05 mg/kg TS. Måleusikkerhetene finnes i vedlegg og de er satt på bakgrunn av plottede verdier fra referansematerialet "Harbour Marine Sediment Reference Material HS-4B" levert av Institute for Marine Biosciences, Canada, samt resultater fra SLP Setoc Wepal. Tabell 3.7. Bestemmelsesgrense og måleusikkerheten for THC, PAH og NPD. A. Nedre grenser Forbindelse NBgrense [mg/kg TS] M.U [%] THC: THC 1,0 40 PAH: Naphthalen 0,0005 40 Acenaphtylene 0,0005 40 Acenaphthene 0,0005 40 Fluorene 0,0005 40 Dibenzothiophene 0,0005 40 Phenanthrene 0,0005 40 Anthracene 0,0005 40 Fluoranthene 0,0005 40 Pyrene 0,0005 40 Benzanthracene 0,0005 40 Chrysene/triphenylene 0,0005 40 Benzo[bjk]fluoranthenes 0,0005 40 Benzo[a]pyrene 0,0005 40 Indeno(1,2,3-cd)pyrene 0,0005 40 Dibenzo[ah]anthracene 0,0005 40 Benzo[ghi]perylene 0,0005 40 NPD: C1-naphthalene 0,0005 40 C2-naphthalene 0,0005 50 C3-naphthalene 0,0005 50 C1-dibenzothiophene 0,0005 50 C1-phenanthrene/anthracene 0,0005 50 C2-dibenzothiophene 0,0005 40 C2-phenanthrene/anthracene 0,0005 40 C3-dibenzothiophene 0,0005 40 C3-phenanthrene/anthracene 0,0005 40 Side 21
B. Estimert måleusikkerhet i høyt område [ 0,05 mg/kg TS] KODE MM542 (PAH) Komponent Måleusikkerhet [ 0,05 mg/kg TS] Naftalen 30 % Acenaftylen 40 % Acenaften 20 % Fluoren 25 % Fenantren 20 % Antracen 20 % Fluoranten 20 % Pyren 20 % Benzantracen 30 % Krysen/Trifenylen 30 % Benz[bjk]fluoranten 30 % Benz[a]pyren 30 % Indeno(1,2,3-cd)pyren 40 % Dibenz[ah]antracen 20 % Benzo[ghi]perylen 30 % KODE MM238 (NPD) Komponent Måleusikkerhet [ 0,05 mg/kg TS] C1-Naftalen 30 % C2-Naftalen 45 % C3-Naftalen 50 % Dibenzotiofen 20 % C1-Dibenzotiofen 35 % C1-Fenantren/Antracen 20 % C2-Dibenzotiofen 30 % C2-Fenantren/Antracen 20 % C3-Dibenzotiofen 20 % C3-Fenantren/Antracen 20 % Måleusikkerhet i høyt område er basert på verdier fra kontrollkort for referansematerialet "Harbour Marine Sediment Reference Material HS-4B" levert av Institute for Marine Biosciences Canada, plottet i perioden 2009-2011 samt resultater fra SLP Setoc Wepal 2012. Referansematerialet HS-4B inneholder samtlige PAH og NPD, SLP Setoc Wepal inneholder PAH. 3.6.3 Radioaktivitets-analyse De mottatte vann og sedimentprøvene har blitt målt for innhold av 226 Ra, 228 Ra, 228 Th og 210 Pb ved hjelp av gamma spektrometri. Radioaktivitets-analysene ble utført akkreditert ved EUROFINS Hydrologie i Nantes, Frankrike. Side 22
Vannprøver For analyse av vannprøver ble prøvene først preparert for ekstrahering av radium. De ble deretter analysert vha gamma spektrometri. Referanse-standarden som ble brukt er NF M 60-803 [1]. Denne metoden er basert på to steg: 1. Preparering og ekstrahering av prøven. Det omfatter flere trinn med felling, preparering og ekstrahering og tørking i ovn. 2. Analysering av ekstrahert prøve vha. gamma spektrometri utstyr. Den nevnte standarden krever 2 liters prøve for å oppnå 0,04 and 0,06 nivå for både radium 226 and 228. For å bestemme prøvevolumet basert på å oppnå deteksjonsgrensen, er følgende referenser oppgitt: deteksjonsgrense på 0,01 Bq/l er oppnådd med 20 liters prøver og en analysetid på 1000min. Siden laboratoriets eget bakgrunns gammaspektrometri-utstyr er mer presist enn en vanlig gammaspektrometri, er det mulig å oppnå en deteksjonsgrenset på 0,015 Bq/l med 5 liters prøve and en analyse tid på 1440 min. Imidlertid vil dette kun være veiledende siden dette vil være avhengig av prøven. Sediment prøver Referense-standarden som ble brukt er NF ISO 18589-3 [2]. For å analysere sediment, ble prøvene først preparert ved homogenisering. De ble malt, varmet og and slått for å få et pulver som ble analysert med gamma spektrometri. I enhver fast prøve er selvabsorsjonseffekten betydelig og kan derfor ikke lett ignoreres. Selvabsorsjonseffekten er det faktum at bølger som kommer fra disintegrasjon av radionukleider er svekket av dybden til prøven, og derfor blir intensiteten til det påviste signalet fra detektoren redusert. Bølgene krysser prøven før de når detektoren og svekkes underveis. Selv om effekten er velkjent, er den svært vanskelig å beregne, da den er avhengig av naturen, kvantiteten, til prøven i tillegg til geometrien som er benyttet til å analyserer prøven. Selvabsorpsjon er merkbar for alle bølger (eller gamma stråling) under 150 kev. For å redusere denne effekten nok til å kunne ignoreres, ble det benyttet en flaske hvor dybden til prøven var mindre enn 1 cm. På denne måten kunne en unngå denne effekten, men på den annen side, ble volumet per prøver begrenset til 12 ml. Deteksjonsgrensen er avhengig av det analyserte volumet. Desto større volum analysert, jo lavere deteksjonsgrense kan oppnås. For å oppnå en deteksjonsgrense omkring15 Bq/kg, må analysetiden (eller telletiden) være 24 timer per prøve. Deteksjonsgrensen avhenger ikke bare av volumet analysert, men også telletiden. Desto lenger telletid, jo lavere blir deteksjonsgrensen. En mer fullstendig beskrivelse av metodikken er gitt i Vedlegget under radioaktivitet. 3.7 Grense for signifikant kontaminering (LSC) LSC (Limit of Significant Contamination) ble beregnet på grunnlag av resultatene fra de regionale stasjonene. Beregningene ble utført både på datasettet fra 2011, og på det samlede datasettet fra 1996 til 2011. I forkant av LSC bergningen ble det foretatt en PCA analyse av resultatene fra 2011 alene, og samlet for hele datasettet fra og med 1996. Resultatet av PCA analysene indikerer at det var 3 subregioner innen Region IV. Basert på dette ble LSC beregnet for: 1) hele regionen (alle regionale stasjoner) 2) hver subregion (basert på utvalgte regionale stasjoner) 3) hver feltspesifikk regional stasjon Grensen for signifikant kontaminering (LSC) ble beregnet etter følgende formel: Side 23
LSC R t ( 1), v s 1 1 N r R = gjennomsnitt av stasjonsmiddelverdier for regionale stasjoner t (1),v = kritisk verdi fra t-fordelingen med ensidig t-test med signifikansnivå α (=0,05) og v=n r -1 frihetsgrader. s = standardavvik for spredning mellom stasjonsgjennomsnitt = antall regionale stasjoner N r 3.8 Valg av tallmateriale til gjennomsnittsberegninger Forekomsten av enkelte parametere var under deteksjonsgrensen i noen av de parallelle (replikate) prøvene. I slike tilfeller ble halve deteksjonsgrensen benyttet ved beregning av gjennomsnittet. I de tilfellene hvor gjennomsnittet kom under deteksjonsgrensen, ble gjennomsnittet satt til mindre enn (<) deteksjonsgrensen. Det samme ble gjort i de tilfellene hvor alle parallellene var under deteksjonsverdien. I figurene hvor alle replikatene var mindre enn deteksjonsgrensen, ble deteksjonsgrensen plottet. 3.9 Biologiske analyser I laboratoriet ble innholdet i prøveboksene overført til sikt med runde hull (1 mm). I sikten ble prøvene skylt med saltvann for å fjerne rester av formalin. Sortering ble foretatt under lupe, og dyrene ble gruppert i ulike taksonomiske grupper og lagret i etanol. Dyrene ble identifisert til lavest mulige taksa. Resultatet fra identifiseringen presenteres som en artsliste (se vedlegget). Bunndyrsfaunaen er hovedsaklig flerårige og lite mobile, og undersøkelser av bunnfaunaen kan derfor avspeile miljøforholdene både i øyeblikket og tilbake i tid. Antall arter, antall individ og faunatype er blant annet avhengig av sedimenttype, eventuell kontaminering og miljøforholdene ellers der prøvene ble tatt. Det ble gjennomført flere statistiske analyser (univariate og multivariate) på resultatene fra bunndyrsidentifiseringen. Taksonomiske grupper (art og slekt) som er tatt med i de videre analysene, er inkludert ut fra følgende kriterier: Artene lever i eller er nært tilknyttet bunnsedimentet Artene er samlet kvantitativt med grabben Individene holdes tilbake på sikt med runde hull som er 1 mm i diameter Dette medfører at grupper som rundmark samt kolonidannende arter som hydrozoer, bryozoer, svamper, og meiofauna som harpactocida utelatt fra analysene. Krepsdyr, som copepoder, mysider, euphausiacea uten tilknytning til sedimentet er også utelatt fra videre analyse. Også andre pelagiske arter som den åpne grabben fanger på vei ned mot bunnen er utelatt fra videre analyse. Resultatene fra bunndyrsanalysene er presentert ved bruk av følgende metoder: Fullstendig artsliste (se Vedlegget) Antall taksa og individer per stasjon Kumulativt antall arter per grabbprøve på de regionale stasjonene Tabell over de ti mest dominerende taksa per stasjon Side 24
Shannon diversitetsindeks på log 2 basis (Shannon & Weaver 1963) Jevnhet som Pielous J (Pielou 1966) Forventet antall arter per 100 individ (Hurlberts indeks ES 100 ) Cluster-analyse basert på Bray-Curtis similaritetsindeks (Bray & Curtis 1957), etterfulgt av Group average Sorting med SIMPROF-analyse. MDS ordinasjon Ut fra resultatene fra de nevnte bunndyranalysene og helhtlig faglig skjønn, ble bunnfaunaen klassifisert til påvirket/upåvirket. 3.10 Statistiske metoder 3.10.1 Univariate metoder, bunndyr De univariate metodene reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks. Dette tallet eller indeksen oppfattes som et mål på artsrikdommen på prøvestedet. Ut fra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen i størst mulig grad skal bli riktig. Diversitet blir beregnet ut fra antall arter og fordeling av individ mellom artene i prøven. Høyt artsantall og jevn fordeling av individ mellom artene, vil gi prøven høy diversitet. Diversitet er beregnet som Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') (Shannon & Weaver 1963), jevnhet (Pielou 1966). Shannon-Wiener indeksen beregnes som: s H' p log p i 1 i 2 i Hvor pi = ni / N, s = totalt antall arter, ni= antall individer av i te art og N= totalt antall individer. Jevnhet (J) er et mål på hvor jevnt individene er fordelt mellom artene. Verdiene ligger mellom 0 og 1. Verdien vil gå mot 0 om de fleste individene tilhører en art, mens den vil være 1 om alle artene er representert med like mange individer. Ved maksimal diversitet, vil alle arter være representert med like mange individer, det vil si at H' = log 2 S = Hmax. Forholdet mellom observert (H') og maksimal diversitet (Hmax), kan derfor sees som et mål på jevnhet (Pielou 1966). Jevnhet beregnes som: J H' log S 2 H' H max Et annet mål på artsrikdom er beregnet etter Hurlberts formel (Hurlbert 1971): S N N i n E( Sn ) 1 i N 1 n Hvor: E(Sn) = forventet antall arter i en delprøve av n tilfeldig valgte individer Side 25
N = totalt antall individer i prøven S = totalt antall arter i prøven Ni = antall individer av art i. Formelen beregner et forventet artsantall i en prøve ut fra et gitt antall tilfeldig valgt individantall (her er 100 individer brukt, ESn=100). 3.10.2 Multivariate metoder Miljøvariabler Ordinasjonsmetoden Principal Component Analysis (PCA) (korrelasjonsbasert dvs dataene normalisert) anbefales ved analyse av miljøvariabler (Clarke & Warwick 1994). Metoden baseres på beregnet Euklids avstand mellom hvert prøvepar og en visualisering av alle de beregnede avstandene i et 2 eller 3 dimensjonalt plott, hvor avstanden mellom plottede prøver er et mål på ulikhet. Ulikhetene mellom hvert par av prøver gitt som: d jk y ij y ik 2 hvor: d jk = ulikheten mellom to prøver, j og k m = totalt antall miljøvariabler y ij = mengde av variabel i i prøve j y ik = mengde av variabel i i prøve k Bunndyr De univariate metodene legger ingen vekt på hvilke arter som finnes i prøvene. For å få et inntrykk av likheten mellom prøver der det blir tatt hensyn både til hvilke arter som finnes i prøvene og individantallet, benyttes multivariate metoder. Prøver med mange felles arter vil etter disse metodene bli karakterisert som relativt like. Motsatt blir prøver med få felles arter karakterisert som forskjellige. Målet med de multivariate metodene er å omgjøre den flerdimensjonale informasjonen som ligger i en artsliste til noen få dimensjoner slik at de viktigste likhetene og forskjellene kan fremtre som et tolkbart resultat. Klassifikasjon og ordinasjon I denne undersøkelsen er det benyttet en klassifikasjonsmetode (clusteranalyse) og en ordinasjonsmetode (multidimensjonal scaling (MDS) som ut fra prøvelikhet grupperer sammen stasjoner med relativt lik faunasammensetning. I clusteranalysen grupperes prøvene etter faunalikhet, mens ordinasjonen viser i hvilken rekkefølge prøvene skal grupperes og dermed om det finnes gradienter i datamaterialet. I resultatet fra analysen vises dette ved at prøvene grupperer seg i et ordnet system og ikke bare i en sky med punkter. Ofte er faunagradienter en respons på ulike typer av miljøgradienter. Miljøgradienten trenger ikke å være en gradient fra godt til dårlig miljø. Gradienten kan f.eks. være mellom grunt og dypt vann, eller mellom grovt og fint sediment. For å unngå at tallmessig dominerende arter fikk avgjørende betydning på resultatet av de multivariate analysene, og for å tillegge arter som forekommer med få individer vekt, ble artsdata 4. rot transformert før de multivariate beregningene ble utført. Både klassifikasjonsog ordinasjonsmetoden bygger i utgangspunktet på Bray-Curtis similaritetsindeks (Bray & Curtis 1957) gitt i % som: Side 26
S jk p y i 1 100 1 p y i 1 ij ij y y ik ik Hvor: S jk = likheten mellom to prøver, j og k y ij = antallet i i te rekke og j te kolonne i datamatrisen y ik = antallet i i te rekke og k te kolonne i datamatrisen per totalt antall arter p = totalt antall arter Clusteranalysen fortsetter med at prøvene grupperes sammen avhengig av likheten mellom dem. Når to eller flere prøver inngår i en gruppe blir det beregnet en ny likhet mellom denne gruppen og de andre gruppene/prøvene som så danner grunnlaget for hvilken gruppe/prøve gruppen skal knyttes til. Prosessen kalles group average sorting og den pågår inntil alle prøvene er samlet til en gruppe. Resultatene fremstilles som et dendrogram der prøvenes prosentvise likhet vises. I MDS-analysen gjøres similaritetsindeksene mellom prøvene om til rangtall. Punkter som skal vise likheten mellom prøvene projiseres i et 2- eller 3- dimensjonalt rom (plott) der avstanden mellom punktene er et mål på likhet. Prosessen med å gruppere punktene i et plott blir gjentatt inntil det oppnås en maksimal projeksjon av punktene. Hvor godt plottet presenterer dataene vises av en stressfaktor gitt som: Stress ( d d ) / d 2 2 jk jk jk j k j k Hvor: djk = predikert avstand til den tilpassede regresjonslinjen som korresponderer til dissimilariteten djk gitt som: djk 100 p i 1 p i 1 y y ij ij y y ik ik og avstand (d). Dersom plottet presenterer data godt blir stressfaktoren lav, mens høy stressfaktor tyder på at data er dårlig eller tilfeldig presentert. Følgene skala angir kvaliteten til plottet basert på stressfaktoren: < 0,05 = svært god presentasjon, < 0,1 = god presentasjon, < 0,2 = brukbar presentasjon, > 0,3 plottet er litt bedre enn tilfeldige punkter. For å lettere se signifikante forskjeller i faunasammnensetningen mellom stasjoner ble SIMPROF-analyse (Clarke et al. 2008) utført i sammenheng med Cluster analysene. 3.10.3 Sammenhengen mellom miljøvariabler og bunndyrsdata Canoco Det ble kjørt en Detrended Correspondance Analyse (DCA) for å se om det var sannsynlig at artene i datasettet hadde en unimodal respons eller linear respons til de underliggende miljøvariablene. Det ble deretter foretatt en Canonical Correspondence Analyse (CCA) eller Side 27
en Redundancy Analysis (RDA) alt etter om en unimodal eller lineær respons var den mest realistiske modellen for datasettet. I analysen ble arts- og kjemidata log-transformert. Ved hjelp av forward selection ble et minstesett av signifikante miljøvariabler valgt ut. 3.10.4 Dataprogrammer Samtlige dataanalyser og beregninger er utført på PC ved hjelp av dataprogrammer eller makroer. Rådata er lagt i regnearket Microsoft Excel. Antall individer og taksa, diversitet (H'), jevnhet (J) og Hurlbert indeks (ES100) er beregnet ved hjelp av dataprogrammer i programpakken PRIMER 6. Inndelingen i geometriske klasser er beregnet ved hjelp av en Excel makro kalt DIVERSI som er laget av Knut Årrestad ved tidligere Institutt for fiskeriog marinbiologi ved Universitetet i Bergen. Med hjelp av artsdata fra fem grabbhuggene ble arts-akkumuleringskurver ( Art-arealkurver ) ble beregnet med hjelp av dataprogrammet EstimateS fra University of Connecticut. Kurvedataene er plottet ved randomisering av prøverekkefølgen og eliminerer følgen av hvilke av grabbhuggene som er det første. Den underliggende metodikken er beskrevet av Colwell & al. (2004). De multivariate analysene er utført med dataprogrammer i programpakken PRIMER 6 fra Plymouth Marine Laboratory i England, og dataprogrammet Canoco for Windows 4.5, og biplottene ble laget i CanoDraw 4.0 (Ter Braak 2002). 3.11 Beregning av påvirket område Arealberegningen av kontaminert sediment og påvirket fauna, ble foretatt som arealberegning av en asymmetrisk ellipse: Areal = π. (a+b). (c+d)/4 hvor a,b,c og d er avstanden fra feltsenter og ut til innerste stasjon med ukontaminert sediment og ikke-påvirket fauna. Om ytterste stasjon var påvirket, ble arealet rapportert som en minimumsverdi. I de tilfellene der det ikke fantes undersøkte stasjoner langs en akse i 2011, ble distansen ut til nærmeste ukontaminerte stasjon i 2008 benyttet. Der aksen ikke var undersøkt i 2008, ble det beregnet et gjennomsnitt basert på distansene ut til de nærmeste ukontaminerte stasjonene langs de øvrige aksene i 2011. 3.12 Kvalitetssikring Prøveinnsamlingen i felt ble utført i henhold til laboratoriets interne prosedyrer for prøvetaking på bløtbunn, internasjonal referansestandard (ISO 16665) og de gjeldende retningslinjene for prøvetaking på norsk sokkel. Det er ført detaljerte sjekklister for å sikre forberedelsen og utføringen av selve toktarbeidet. Sjekklister er fylt ut for å sikre sporbarheten til hver enkel prøve fra den ble tatt ombord i fartøyet til den ble sendt på lager hos Bergen Museum. I felt ble bare grabber som var helt lukket og hvor det var rom mellom sedimentet og lokket i grabben akseptert. Dette sikret at fullstendige og uberørt sedimentprøver ble analysert. Det ble ført feltjournal for hver enkelt prøve, hvor blant annet mengden sediment, farge og konsistens ble notert. Notatene fra felthåndboken er gjengitt i toktrapporten på vedleggs cd en til denne rapporten. Side 28
For å sikre at sorteringen av biologiske prøver ble utført tilfredsstillende ble mer enn 5 % av de biologiske prøvene kontrollsortert (i henhold til interne prosedyrer hos Seksjon for anvendt miljøforskning). Dersom det ble funnet mer enn 10 dyr i de kontrollerte prøvene, ble minimum de tre neste prøvene fra samme sorterer kontrollert. SAM-marin har opparbeidet en referansesamling for bunndyr som er kontrollert av eksterne eksperter. Eurofins Norsk Miljøanalyse AS er akkreditert hos akkrediteringsorganene NA i henhold til NS-EN ISO/IEC-17025. Eurofins Norsk Miljøanalyse AS konsernet er også sertifisert etter ISO 9001 (kvalitet) og ISO 14001 (miljø). Dette betyr at støtteprosesser som logistikk og registrering av prøver internt og fra oppdragsgiver er underlagt kvalitetskontroll og utføres etter en overordnet miljøplan. Akkrediteringsbevis finnes i Vedlegget. THC og PAH kontrolleres en gang pr år gjennom deltakelse på SLP arrangert av Setoc Wepal. Resultater fra 2011 er lagt i Vedlegget. PAH og NPD sjekkes ved hver opparbeiding med en kontrollprøve av referansematerialet "Harbour Marine Sediment Reference Material HS-4B" levert av Institute for Marine Biosciences, Canada. Resultatene plottes i kontrollkort. THC sjekkes ved hver opparbeiding med en kontrollprøve av referanseoljen HDF-200. Resultatene plottes i kontrollkort. 3.13 Lagring av prøver De frosne sedimentprøvene som ble analysert for de kjemiske komponentene blir lagret hos Eurofins norsk Miljøanalyse AS i inntil ett år. De biologiske prøvene oppbevares i 3 år ved SAM-marin. Flerbørstenmarker fra familien Maldanidae blir overført Zoologisk museum i Bergen og gode typeeksemplar av enkelte arter ble tatt ut til referansesamling og oppbevares ved Seksjon for anvendt miljøforskning. 3.14 Avvik og endringer i forhold til programmet Fra 2010 ble detaljkravene til miljøovervåking tatt ut av Aktivitetsforskriften (Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten) og inn i de foreliggende retningslinjene. Undersøkelsen er utført i henhold til de foreliggende retningslinjene. Retningslinjer for miljøovervåking (ta-2586-2009) og (ta-2848-2011). Avvik 1: På grunn av stein i grabbhugg og mange bomhugg ble stasjon GJ-13 ble flyttet 140 m fra posisjon 6803878N 554499E til posisjon 6804020N 554514E. Den nye stasjonen fikk navnet GJ-13A Avvik 2: På grunn av hindringer på posisjonen ble det ikke tatt prøver som planlagt ved SFB-14, SRP- 31, SRA-40 og SRA-41. Avvik 3: På grunn av vanskelig prøvetaking med mange bomhugg ble antall prøver redusert på SFC- 01, SFC-02 og SFC-07. Det ble også tatt redusert antall prøver på SFA-20 (som dekkes av stasjon SFB-21). Side 29
Avvik 4: Mollusca på 2. og 3. hugg ved TO-04 ble ved en feil slått sammen. Dette vil ikke påvirke resultatene for stasjonen som helhet. Avvik 5: Crustacea 1. og 2. hugg ved GFB-01 ble under sortering slått sammen. Resultatene for stasjonen som helhet vil ikke bli påvirket. Avvik 6: En av de tre prøveglassene fra 2. hugg på SFC-01 var uten formalin og hadde tørket inn. Avvik 7: På grunn av en analysefeil i oppslutningene ble kobber reanalysert på alle de regionale stasjonene og kobberverdiene kom ned på et forventet nivå. Avvik 8: På stasjon GFB-11 + GFB-12 gav analysene på THC for høye verdier ved første analyse som skyldtes en gummipakning. Etter reanalysen kom verdiene ned på et forventet nivå. Avvik 9: I programmet for regionen ble to nye stasjoner SFB-22 og SFB-23 opprettet. Disse fantes fra før under betegnelsene henholdsvis SFB-14 og SFB-15. I Hovedrapporten er de korrekte betegnelsene benyttet. Side 30
4. Regionale stasjoner 4.1 Introduksjon I denne undersøkelsen er 16 regionale stasjoner inkludert. Det ble opprettet en ny regional stasjon ved Gjøa (GJ-R), hvor det var utført en grunnlagsundersøkelse i 2007. Forøvrig er de regionale stasjonene i 2011 de samme som i 2008. De fleste stasjonene er tilknyttet feltene med unntak av RegIV-03. På grunn av de spesielle sedimentforholdene i området ved Visund Nord-feltet skilte VIN-R seg fra de øvrige regionale stasjonene som tidligere. Posisjonene for de regionale stasjonene er vist i Tabell 4.1 og Figur 4.1. Tabell 4.1. Plasseringen av de regionale stasjonene i Region IV. Stasjon Nærmeste Felt ED50 UTM sone 31 Dyp Ø N (m) SFC-06R Statfjord C 6789925 448744 137 GFA-11R Gullfaks A 6787533 454676 137 SFG-12R Statfjord Nordflanken 6808372 440148 157 KV-14R Kvitebjørn 6776806 467617 187 TO-17R Tordis 6797046 450122 195 GFC-12R Gullfaks C 6790971 457820 223 GFS-R Gullfaks Sør 6776589 452901 138 SFND-08R Statfjord Nord 6817110 438867 266 RegIV-03-6799983 459929 283 VGPT1-19R Vigdis inkl G 6808979 451534 291 VTD-R Vigdis D 6804027 448393 246 VI-RB Visund 6806898 469661 338 VIN-R Visund nord 6802390 481968 377 SRP-10R Snorre TLP/UPA 6820500 447325 314 SNB-16R Snorre B 6828803 450989 342 GJ-R Gjøa 6793300 551300 359 4.2. Resultater 4.2.1. Oppdeling av regionen i subregioner og Limit of Significant Contamination (LSC) Stasjonene i region IV ble i 2011 delt inn i to subregioner med hensyn på bakgrunnsnivåer av kjemi, dyp, TOM og pelitt. Stasjonen VIN-R i 2011 skilte seg ut fra disse to subregionene som ved tidligere undersøkelser. I tillegg ble sedimentkarakteristikken og resultatene fra de biologiske analysene benyttet til å underbygge konklusjonen fra PCA-analysene. Hensikten med inndelingen har vært å finne frem til stasjoner som naturlig hører sammen slik at det kan beregnes en Limit of Significant Contamination (LSC) som er tilpasset forholdene i hver subregion. LSC beregnes også for hele regionen for å belyse effekten av inndeling i subregioner. Inndelingen i subregioner er basert på resultatene fra PCA-analyser av innholdet av kjemiske parametre (THC, NPD, PAH, barium, kvikksølv, bly, kadmium, krom, kobber og sink), dyp, pelitt og TOM i sedimentet (Figur 4.2 og Figur 4.3) hvor metall- og hydrokarbonene ble log(x+1)-transformert. Materialet fra 2011 gir grunnlag for å opprettholde inndelingen i to subregioner samt å holde VIN-R adskilt fra disse. Side 31
Figur 4.1. Plasseringen av de regionale stasjonene i Region IV i 2011. (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Side 32
1.5 SFG-12R Cd -1.0 TO-17R GFA-11R GFS-R GFC-12R KV-14R SFND-08R SFC-06R VTD-R THC SRP-10R Pb TOM PAH NPD SNB-16R Cu Pelitt VGPT1-19 Zn Hg Cr RegIV-03 VI-RB Ba Dyp VIN-R -2.0 3.0 Figur 4.2. Resultatet fra PCA-analyse av data fra 2011 Stasjonene i den grunne subregionene er markert med røde sirkler, stasjonene i den dype subregionen er markert med sort og stasjonen VIN-R er markert med gult. 1. akse forklarer 73,1 % og 2. akse forklarer 8,5 % av variasjonen i datasetet. VIN-R (Visund Nord) skiller seg som tidligere fra de andre regionale stasjonene med høyt pelittinnhold og naturlig høyere innhold av tungmetaller. Det nye feltet Gjøa ligger på den andre siden av Norskerenna, men miljøanalysen grupperte feltet sammen med de dype stasjonene i Region IV. De regionale stasjonene i den dype subregionen (feltene Snorre B, Snorre TLP/UPA, Visund Gjøa, og Vigdis inkl G), har generelt litt høyere innhold av pelitt, Zn, Cr og Ba enn stasjonene i den grunne subregionen (feltene Vigdis D, Vigdis F, Tordis, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Statfjord A, Statfjord B, Statfjord C, Gullfaks A, Gullfaks B, Gullfaks C, Gullfaks Sør og Kvitebjørn) (Tabell 4.2). Av ukjent årsak økte THC innholdet på GFC-12R i 2008 kraftig, men i 2011 lå THC-verdien på GFC-12R igjen på nivå med tidligere undersøkelser. THC verdiene fra GFC-12R i 2008 ble ikke tatt med ved beregning av LSC Side 33
1.5-1.5 40 41 11 26 37 3839 47 58 59 67 Cr 23 75 24 7877 6 25 29 36 49 27 63 45 6968 76 64 43 4648 70 12 35 18 34 2833 9 10 65 73 44 57 175 16 21 22 3 56 42 4 66 27 321 8 5 72 20 15 54 74 13 14 19 31 30 Ba THC 71 Dyp 61 Pelitt TOM NPD PAH Zn Cu Hg Cd 60 Pb 52 53-2.0 4.0 62 50 51 1 GFA-11R-96 21 KV-14R-02 41 SFND-08R-11 61 SNB-16R-02 2 GFA-11R-99 22 KV-14R-05 42 TO-17R-96 62 SNB-16R-05 3 GFA-11R-02 23 KV-14R-08 43 TO-17R-99 63 SNB-16R-08 4 GFA-11R-05 24 KV-14R-11 44 TO-17R-02 64 SNB-16R-11 5 GFA-11R-08 25 SFG-12R-98 45 TO-17R-05 65 SRP-10R-96 6 GFA-11R-11 26 SFG-12R-02 46 TO-17R-08 66 SRP-10R-99 7 GFC-12R-96 27 SFG-12R-05 47 TO-17R-11 67 SRP-10R-02 8 GFC-12R-99 28 SFG-12R-08 48 VTD-R-08 68 SRP-10R-05 9 GFC-12R-02 29 SFG-12R-11 49 VTD-R-11 69 SRP-10R-08 10 GFC-12R-05 30 SFC-06R-96 50 VIN-R-01 70 SRP-10R-11 11 GFC-12R-08 31 SFC-06R-99 51 VIN-R-02 71 VGPT1-19R-96 12 GFC-12R-11 32 SFC-06R-02 52 VIN-R-08 72 VGPT1-19R-99 13 GFS-R-96 33 SFC-06R-05 53 VIN-R-11 73 VGPT1-19R-02 14 GFS-R-99 34 SFC-06R-08 54 Reg IV-03-96 74 VGPT1-19R-05 15 GFS-R-02 35 SFC-06R-11 55 Reg IV-03-99 75 VGPT1-19R-08 16 GFS-R-05 36 SFND-08R-96 56 Reg IV-03-02 76 VGPT1-19R-11 17 GFS-R-08 37 SFND-08R-99 57 Reg IV-03-05 77 VI-RB-08 18 GFS-R-11 38 SFND-08R-02 58 Reg IV-03-08 78 VI-RB-11 19 KV-14R-96 39 SFND-08R-05 59 Reg IV-03-11 79 GJ-R-11 20 KV-14R-99 40 SFND-08R-08 60 SNB-16R-99 Figur 4.3. Resultatet fra PCA-analyse av data fra perioden 2002 til 2011. Stasjonene i den grunne subregionene er markert med røde sirkler, stasjonene i den dype subregionen er markert med sort og VIN-R er markert med gult. Plottet er basert på innholdet av THC, NPD, PAH, barium, kvikksølv, bly, kadmium, krom, kobber, sink, dyp, pelitt og TOM i sedimentet fra de regionale stasjonene. 1. akse forklarer 50,6 % og 2. akse forklarer 11,4 % av variasjonen i datasetet. Kjemi-dataene er log(x+1)-transformert. Side 34
Tabell 4.2. Limit of Significant Contamination (LSC) for Region IV i 2011. Alle verdiene er oppgitt i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba Region IV - 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 Grunn subregion - 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Dyp subregion - 96-11 5,94 0,114 0,070 0,059 10,01 0,089 25,24 5,49 11,15 435,3 Reg VIN-R - 01-11 11,97 0,778 0,327 0,039 40,82 0,185 70,32 21,50 53,73 520,63 Regionale stasjoner grunn subregion 2011 GFA-11R 1,87 * * 0,016 8,16 0,108 15,04 1,41 5,35 158,2 GFC-12R 6,59 0,022 0,019 0,007 4,55 0,032 8,62 1,45 4,47 129,8 GFS-R 6,81 0,030 * 0,015 4,96 0,041 10,85 1,25 8,05 125,4 KV-14R 2,78 * * 0,004 4,08 0,058 13,94 1,62 4,62 223,7 SFC-06R 5,47 0,030 * 0,011 5,68 0,057 11,27 1,72 5,60 218,4 SFG-12R 3,07 * * 0,008 4,87 0,075 7,37 1,32 3,06 32,2 TO-17R 3,11 * * 0,012 3,67 0,053 6,22 0,59 2,76 81,5 VTD-R 2,68 0,016 * 0,008 3,78 0,030 19,43 1,58 4,48 99,5 SFND-08R 0,50 * * 0,005 2,84 0,036 8,04 1,01 3,77 45,5 Regionale stasjoner dyp subregion 2011 GJ-R 2,38 0,117 0,060 0,021 18,84 0,041 32,15 6,47 11,89 83,9 Reg IV-03 3,40 0,033 0,018 0,015 4,44 0,051 23,92 3,43 8,86 333,0 SNB-16R 6,21 0,078 0,024 0,018 8,35 0,070 25,84 3,93 7,51 113,1 VI-RB 2,08 0,041 0,032 0,025 9,08 0,065 36,51 5,02 10,79 292,9 SRP-10R 8,22 0,062 0,139 0,017 5,49 0,048 25,12 2,71 7,82 107,4 VGPT1-19R 2,65 0,041 0,027 0,016 5,87 0,067 17,61 2,61 7,24 279,2 VIN-R subregion 2011 VIN-R 11,80 0,236 0,210 0,031 24,82 0,082 54,12 8,81 18,61 283,52 * ikke beregnet LSC for PAH og NPD fordi alle parallellene hadde verdier under deteksjonsgrensen (< 0,01 mg/kg) 4.2.2. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 4.3 I Figur 4.4 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntykk av prøvene finnes i Vedlegget. Det var generelt høyere TOM og pelitt-innhold i den dype subregionen enn i den grunne, og aller høyest på VIN-R. Sedimentet på de grunne regionale stasjonene hadde et TOM-innhold fra 0,87 % til 1,72 % og de dype fra 2,21 % til 4,01 %. Sandinnholdet varierte fra 86,67 % til 98,98 % på de grunne og fra 37,42 % til 65,77 % på de dype. Pelittinnholdet varierte mellom 0,66 % til 6,94 % på de grunne stasjonene og fra 34,23 % til 62,53 % på de dype. Medianen (Φ) varierte mellom 0,92 og 2,61 på de grunne stasjonene og 2,96 og 4,80 på de dype. På VIN-R var TOM-innholdet 8,83 %, sandinnholdet var 2,56 %, pelittinnholdet 97,44 % og medianen var på 5,95 %. TOM- og pelittinnholdet lå omtrent på samme nivå som tidligere (Figur 4.4). Side 35
Tabell 4.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra de Regionale stasjonene i 2011. Det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for den grunne og den dype subregionen. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis Regionale stasjoner i grunn subregion GFA-(11R) 1,72 9,06 88,71 2,23 0,92 1,31-0,13 1,16 GFC-12R 1,21 1,01 94,17 4,83 2,52 0,66-0,01 1,92 GFS-R 1,03 9,52 86,67 3,82 1,14 1,43-0,13 1,27 KV-14R 0,87 0,62 96,02 3,36 2,52 0,61-0,02 1,75 SFC-06R 1,49 3,98 93,18 2,84 0,96 1,02 0,01 1,14 SFG-12R 1,30 6,64 92,44 0,93 1,08 1,23-0,07 1,16 TO-17R 0,95 0,36 98,98 0,66 1,52 0,89 0,00 1,28 VTD-R 1,28 0,20 92,86 6,94 2,59 0,72 0,38 2,01 SFND-08R 1,10 0,03 95,17 4,80 2,61 0,56 0,29 1,24 Regionale stasjoner i dyp subregion GJ-R 4,01 0,36 64,16 35,48 2,96 1,84 0,61 0,83 Reg IV-03 2,21 0,02 64,98 35,00 3,69 1,58 0,50 1,10 SNB-16R 3,30 0,01 49,27 50,72 4,06 1,92 0,26 0,73 VI-RB 3,58 0,05 37,42 62,53 4,80 1,82 0,07 0,77 SRP-10R 2,91 0,01 41,09 58,90 4,60 1,68 0,23 0,75 VGPTI-19R 2,32 0,00 65,77 34,23 3,70 1,52 0,53 1,13 Vin-R Subregion 2011 VIN-R 8,83 0,00 2,56 97,44 5,95 1,26 0,00 0,74 Snitt grunn 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd grunn 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min grunn 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks grunn 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 Snitt dyp 3,06 0,07 53,78 46,14 3,97 1,73 0,37 0,88 Sd dyp 0,71 0,14 12,85 12,90 0,67 0,16 0,21 0,18 Min dyp 2,21 0,00 37,42 34,23 2,96 1,52 0,07 0,73 Maks dyp 4,01 0,36 65,77 62,53 4,80 1,92 0,61 1,13 Side 36
Figur 4.4. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved de regionale stasjonene i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Side 37
4.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 4.4. Komplett datasett inkludert replikater finnes på vedlagt Vedleggs-CD. I Figur 4.5 vises THC-kromatogrammene fra GFB-11, GFB-12 og GFC-12R etter at de var reanalysert. I Figur 4.6 vises gjennomsnittlig THC-innhold fra de regionale stasjonene. Figur 4.7 viser den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra mindre enn 1,0 mg/kg til 7,8 mg/kg. På SRP-10R var THC-konsentrasjonenen 7,83 mg/kg og lå litt over LSC Subregion dyp 96-11 som var 5,94 mg/kg. Konsentrasjonene av THC hadde økt på SNB-16R, SRP-10R, VIN-R, REG IV-03 og VGPT1-19R fra 2008 til 2011. Konsentrasjonen av THC hadde gått ned på SFG-12R, TO- 17R, GFA-11R og VTD-R. GFC-12R skilte seg ut med en kraftig nedgang i THC konsentrasjon fra 2008 til 2011. De øvrige stasjonene var relativt uforandret fra 2008 til 2011. Figur 4.5. THC-kromatogram fra GFB-11, GFB-12 og GFC-12R. Side 38
Figur 4.5 fortsetter. THC-kromatogram fra GFB-11, GFB-12 og GFC-12R. Tabell 4.4. Gjennomsnittskonsentrasjon av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra de Regionale stasjonene i Region IV i 2011. For sammenligning er gjennomsnitt, standardavvik, min og maks for de regionale stasjonene i de tre subregionene tatt med i tabellen. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC er markert med grått. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFA-11R 0,70 0,35 <0,01 - n.d. - GFC-12R 5,07 0,45 <0,01 0,003 <0,01 0,003 GFS-R 5,53 0,38 0,017 0,004 <0,01 - KV-14R 0,83 0,58 <0,01 - <0,01 - SFC-06R 4,07 0,42 0,014 0,008 <0,01 - SFG-12R 2,37 0,21 <0,01 - <0,01 - TO-17R 1,17 0,58 <0,01 - <0,01 - VTD-R 2,17 0,15 0,014 0,001 <0,01 - SFND-08R <1 - <0,01 - <0,01 - GJ-R 1,87 0,15 0,091 0,008 0,041 0,006 Reg IV-03 1,23 0,64 0,023 0,003 0,015 0,001 SNB-16R 5,20 0,30 0,064 0,004 0,018 0,002 VI-RB 1,50 0,17 0,032 0,003 0,022 0,003 SRP-10R 7,83 0,12 0,041 0,006 0,082 0,017 VGPT1-19R 2,13 0,15 0,031 0,003 0,016 0,003 VIN-R 7,87 1,17 0,133 0,031 0,076 0,040 snitt±sd 1 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 1 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* snitt±sd 2 3,29±2,65 0,047±0,026 0,032±0,026 min-maks 2 1,23-7,83 0,023-0,091 0,015-0,082 snitt±sd 3 7,87±1,17 0,133±0,031 0,076±0,040 min-maks 3 6,60-8,90 0,100-0,160 0,040-0,120 *= alle verdier under deteksjonsgrensen i.d.= ikke detektert 1 for de regionale stasjonene i den grunne subregionen 2 for de regionale stasjonene i den dype subregionen 3 for den regionale stasjonen VIN-R Side 39
6793300 N 6793300 N VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 30 20 10 0 Figur 4.6. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Regionale stasjonene i Region IV frem til 2011. Linjene representerer LSC for de tre subregionene. 6840000 THC GJ-R 6840000 Ba GJ-R 6830000 SNB-16R 551300 E 6830000 SNB-16R 551300 E 6820000 SFND-08R SRP-10R 6820000 SFND-08R SRP-10R 6810000 SFG-12R VGPT1-19R VI-RB 6810000 SFG-12R VGPT1-19R VI-RB VTD-R VTD-R 6800000 RegIV-03 VIN-R 6800000 RegIV-03 VIN-R TO-17R TO-17R 6790000 SFC-06R GFC-12R 6790000 SFC-06R GFC-12R GFA-11R GFA-11R 6780000 GFS-R KV-14R 6780000 GFS-R KV-14R 6770000 6770000 6760000 435000 445000 455000 465000 475000 485000 6760000 435000 445000 455000 465000 475000 485000 Figur 4.7. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved de regionale stasjonene i 2011. Side 40
4.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 4.5. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 4.7 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011 og i Figurene 4.8 og 4.9 vises metallinnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 20 til 230 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 0,5 til 7,9 mg/kg. Krom varierte fra 2,6 til 17,0 mg/kg, sink fra 5,0 til 47,0 mg/kg, bly fra 2,5 til 21,0 mg/kg, kadmium fra 0,019 til 0,080 mg/kg og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,004 til 0,025 mg/kg (Tabell 4.5). Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på GJ-R (Tabell 4.5 og Figur 4.9). Konsentrasjonen av de fleste metallene lå enten litt lavere eller på samme nivå som i 2008(Figur 4.8 og Figur 4.9). Tabell 4.5. Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra de regionale stasjonene i Region IV i 2011. For sammenligning er gjennomsnitt, standardavvik, min og maks for de regionale stasjonene i de tre subregionen tatt med i tabellen. Alle verdier er oppgitt i mg/kg tørt sediment. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Grunn subregion GFA-11R 54 31 4,8 1,0 0,070 0,011 1,2 0,1 3,3 0,6 0,005 0,003 8,3 2,0 GFC-12R 101 9 3,4 0,4 0,025 0,002 1,1 0,1 3,8 0,2 0,005 0,001 7,4 0,4 GFS-R 79 14 4,6 0,1 0,026 0,005 0,9 0,1 7,0 0,3 0,004 0,003 9,3 0,5 KV-14R 107 35 3,5 0,2 0,030 0,008 1,1 0,2 3,8 0,3 0,004 0,000 6,9 2,1 SFC-06R 89 38 3,8 0,6 0,041 0,005 1,4 0,1 3,6 0,6 0,004 0,002 7,7 1,1 SFND-08R 28 5 2,5 0,1 0,019 0,005 0,8 0,1 3,1 0,2 0,005 0,000 6,6 0,4 SFG-12R 20 4 4,2 0,2 0,064 0,003 1,1 0,1 2,7 0,1 0,004 0,001 6,7 0,2 TO-17R 40 12 3,0 0,2 0,032 0,006 0,5 0,0 2,6 0,1 0,004 0,002 5,0 0,4 VTD-R 84 5 3,3 0,2 0,023 0,002 1,1 0,2 4,0 0,2 0,006 0,001 10,1 2,8 Dyp subregion VI-RB 157 40 7,2 0,6 0,041 0,007 3,5 0,4 9,1 0,5 0,012 0,004 24,7 3,5 Reg IV-03 167 49 3,7 0,2 0,036 0,005 2,1 0,4 6,1 0,8 0,011 0,001 15,0 2,6 VGPT1-19R 190 26 4,7 0,3 0,046 0,006 2,2 0,1 5,8 0,4 0,013 0,001 15,7 0,6 SNB-16R 77 11 7,2 0,4 0,052 0,005 3,8 0,0 6,5 0,3 0,016 0,001 20,0 1,7 SRP-10R 84 7 4,6 0,3 0,046 0,001 2,4 0,1 6,7 0,3 0,012 0,002 17,3 2,3 GJ-R 67 5 13,0 1,7 0,027 0,004 4,4 0,6 8,8 0,9 0,018 0,001 23,7 2,5 Visund Nord VIN-R 213 21 19,7 1,5 0,079 0,001 7,4 0,4 16,7 0,6 0,022 0,003 44,0 3,0 snitt±sd 1 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 1 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 snitt±sd 2 124±53 6,7±3,4 0,041±0,009 3,1±1,0 7,2±1,4 0,014±0,003 19,4±4,1 min-maks 2 67-190 3,7-13,0 0,027-0,052 2,1-4,4 5,8-9,1 0,011-0,018 15,0-24,7 snitt±sd 3 213±21 19,7±1,5 0,079±0,001 7,4±0,4 16,7±0,6 0,022±0,003 44,0±3,0 min-maks 3 190-230 18,0-21,0 0,078-0,080 7,1-7,9 16,0-17,0 0,020-0,025 41,0-47,0 1 for de regionale stasjonene i den grunne subregionen 2 for de regionale stasjonene i den dype subregionen 3 for den regionale stasjonen VIN-R Side 41
VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Pb (mg/kg TS). VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Hg (mg/kg TS). VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Ba 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Figur 4.8. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Regionale stasjonene fra Region IV i 2011 og tidligere. Linjene representerer 2xLSC for barium i de tre subregionene. Hg 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Pb 50 40 30 20 10 0 Figur 4.9. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved de Regionale stasjonene i Region IV i 2011 og tidligere. Linjene representerer LSC for de tre subregionene. Side 42
VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Cr (mg/kg TS). VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Cu (mg/kg TS). VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Zn (mg/kg TS). VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R GJ-R SRP-10R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Cd (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cd 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Zn 80 60 40 20 0 Cu 25 20 15 10 5 0 Cr 60 50 40 30 20 10 0 Figur 4.9. fortsetter. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved de Regionale stasjonene i Region IV i 2011 og tidligere. Linjene representerer LSC for de tre subregionene. Side 43
Antall arter Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 4.2.5 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 4.6, mens antall individer og arter, samt diversitet på hver av de regionale stasjonene er gitt i Tabell 4.7. En komplett artsliste foreligger i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudene Spatangoida er utelatt fra beregningene på grunn av høy forekomst. 160 140 120 100 Dype R 2 = 0.8505 Grunne R 2 = 0.8275 80 VIN-R R 2 = 1 60 40 20 0 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Areal (kvadratmeter) Figur 4.10. Arts-akkumuleringskurver for de regionale stasjonene i hver subregion i 2011 laget ved hjelp av programmet EstimatS. Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt fra tallmaterialet på grunn av høy og dominerende forekomst. Sort farge = den dype subregionen, rød farge = den grunne subregionen og gul farge = VIN-R. De statistiske dataene for artsakkumuleringen fra hvert av de regionale stasjonene er gitt i Vedlegget. Arts-akkumuleringskurvene for de ulike subregionene viser at det gjennomgående var flere arter i hver prøve fra den dype subregionen enn i den grunne subregionen og på Visund Nord (Figur 4.10). Kurvene indikerer at 5 prøver gir et grovinntrykk av bunnfaunaen på stasjonene, men at ytterligere prøvetaking er nødvendig for å få en komplett oversikt over bunnfaunaen. Det antas at 5 replikater prøver fra hver stasjon er tilstrekkelig i forhold til formålet med undersøkelsen. Fra de regionale stasjonene ble det til sammen identifisert 11 613 individer fordelt på 419 taksa. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) som utgjorde 53 % av alle individer og 39 % av alle taksa (Tabell 4.6) mot 54 % av alle individer og 43 % av alle taksa i 2008. Fra de regionale stasjonene i den grunne subregionen var det til sammen 5 963 individer fordelt på 295 taksa. I denne subregionen utgjorde Annelida 58 % av alle individer og 41 % av alle taksa. Fra de regionale stasjonene i den dype subregionen var det til sammen 5 088 individer fordelt på 275 taksa. I denne subregionen utgjorde Annelida 49 % av alle individer og 43 % av alle taksa. I prøvene fra den regionale stasjonen VIN-R var det til sammen 562 individer fordelt på 88 taksa. I denne subregionen utgjorde Annelida 41 % av alle individer og 40 % av alle taksa. Antall individer varierte fra 456 til 1 322 og antall taksa varierte fra 83 til 137 per stasjon (Tabell 4.7). Flest taksa ble funnet på stasjon SRP-10R og VTD-R som begge hadde 137 taksa og færrest på GFA-11R med 83 taksa. Artsdiversiteten (H ) var høy på samtlige Side 44
stasjoner og varierte mellom 4,27 og 6,10. Hurlbert indeks (ES 100) varierte fra 31 til 53 og jevnheten (J) varierte fra 0,65 til 0,88. Tre av stasjonene i den grunne subregionene ser ut til å ha naturlig lavere artsdiversitet (GFA-11R, SFG-12R og TO-17R). På GFA-11R var diversiteten stabil: 4,52 i 2008 til 4,54 i 2011. På SFG-12R økte den fra 3,91 i 2008 til 4,27 i 2011 og på TO-17R sank den fra 4,81 i 2008 til 4,47 i 2011. I den grunne subregionen varierte artsdiversiteten fra 4,27 til 5,96 og i den dype varierte den fra 5,54 til 6,10 i 2011. Tabell 4.6. Fordelingen av individer og antall taksa på noen store taksonomiske grupper fra de regionale stasjonene i 2011. Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt pga høyt antall. Store taksonomiske grupper Reg IV 2011 Antall individer % Antall taksa % Annelida 6185 53 165 39 Arthropoda 1026 9 107 26 Mollusca 2744 24 94 22 Echinodermata 822 7 28 7 Diverse grupper 836 7 25 6 Total 11613 100 419 100 Store taksonomiske grupper Dyp subregion 2011 Antall individer % Antall taksa % Annelida 2506 49 119 43 Arthropoda 530 10 67 24 Mollusca 1386 27 60 22 Echinodermata 122 2 15 5 Diverse grupper 544 11 14 5 Total 5088 100 275 100 Store taksonomiske grupper Grunn subregion 2011 Antall individer % Antall taksa % Annelida 3449 58 122 41 Arthropoda 463 8 69 23 Mollusca 1141 19 62 21 Echinodermata 652 11 22 7 Diverse grupper 258 4 20 7 Total 5963 100 295 100 Store taksonomiske grupper Subregion VIN-R 2011 Antall individer % Antall taksa % Annelida 230 41 35 40 Arthropoda 33 6 14 16 Mollusca 217 39 24 27 Echinodermata 48 9 5 6 Diverse grupper 34 6 10 11 Total 562 100 88 100 Side 45
6793300 N 6793300 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Antallet individer gikk ned fra 2008 til 2011 på de fleste stasjonene. Sammenlignet med antall individer i 2008 var det flere individer på stasjonene SFG-12R, TO-17R, VTD-R og VIN-R. Antall taksa i 2011 lå på samme nivå som i 2008 eller litt lavere. I den dype subregionen var det en generell økning i diversitet og ES 100 fra 2008 til 2011, mens bildet var mer variert i den grunne subregionen. I den dype subregionen var det disse artene som dominerte: pølseormen Onchnesoma steenstrupi, muslingen Mendicula ferruginosa samt børstemarkene Spiophanes kroyeri og Euchone sp. Foruten børstemarker (Polychaeta), pølseormer (Sipuncula), tunicater (Ascidacea) var det flere arter bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og krepsdyr (Crustacea) blant de 10 mest tallrike taksaene i den dype subregionen. I den grunne subregionen var det børstemarker som dominerte: Pseudopolydora paucibranchiata på GFC-12R, Spiophanes bombyx på KV-14R, Pista bansei på SFC-06R, Ditrupa arietina på SFG-12R og TO-17R. Den største dominansen av en art på de regionale stasjonene i den grunne subregionen var børstemarkarten på SFG-12R med 34 % av alle individene. På stasjon GFA-11R, SFND-08R og VTD-R var henholdsvis muslingartene Limatula subauriculata, Similipecten similis og Axinulus croulinensis de mest tallrike. Slangestjernen Ophiocten affinis var vanligst på GFS-R. Generelt var det både børstemarker (Polychaeta), bløtdyr (Mollusca), krepsdyr (Crustacea), pigghuder (Echinoidermata), flatormer (Nemertini) og pølseormer (Sipuncula) blant de 10 mest tallrike taksaene i den grunne subregionen. På VIN-R var det muslingen Mendicula ferruginosa som var mest tallrik med 12 % av individantallet på stasjonen. Foruten børstemarker (Polychaeta) var det også bløtdyr (Mollusca) og pigghuder (Echinodermata) blant de 10 mest tallrike taksaene på stasjonen. 6840000 Antall individer GJ-R 6840000 Antall taksa GJ-R 6830000 SNB-16R 551300 E 6830000 SNB-16R 551300 E 6820000 SFND-08R SRP-10R 6820000 SFND-08R SRP-10R 6810000 SFG-12R VGPT1-19R VI-RB 6810000 SFG-12R VTD-R VGPT1-19R VI-RB VTD-R 6800000 TO-17R RegIV-03 VIN-R 6800000 TO-17R RegIV-03 VIN-R 6790000 SFC-06R GFC-12R 6790000 SFC-06R GFC-12R GFA-11R GFA-11R 6780000 GFS-R KV-14R 6780000 GFS-R KV-14R 6770000 6770000 6760000 435000 445000 455000 465000 475000 485000 6760000 435000 445000 455000 465000 475000 485000 Figur 4.11. Den relative fordelingen av antall individer og antall taksa mellom de regionale stasjonene i region IV i 2011. Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt fra tallmaterialet. Side 46
Tabell 4.7. Antall individer, antall taksa, beregnet artsdiversitet, jevnhet og ES 100 på hver av de regionale stasjonene i 2011. Gjennomsnitt, standardavvik (sd), maks og minimum verdi for hele regionen og for hver av subregionene er listet på bunnen av tabellen. Juvenile individ fra Spantangoida er utelatt fra tallmaterialet. Stasjon Dyp subregion Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Reg IV-03 1 322 131 5,54 0,79 42,85 SNB-16R 669 108 5,88 0,87 49,66 VGPT1-19R 1 051 131 5,71 0,81 45,47 VI-RB 596 123 6,09 0,88 52,62 SRP-10R 887 137 6,10 0,86 51,76 GJ-R 563 98 5,61 0,85 45,23 Grunn subregion GFA-11R 456 83 4,54 0,71 34,16 GFC-12R 547 111 5,96 0,88 51,14 KV-14R 582 109 5,83 0,86 48,29 SFC-06R 468 96 5,26 0,80 43,03 SFG-12R 1 013 95 4,27 0,65 31,21 GFS-R 509 91 5,14 0,79 40,19 SFND-08R 531 98 5,65 0,85 46,08 TO-17R 824 92 4,47 0,68 32,01 VTD-R 1 033 137 5,69 0,80 45,94 Visund Nord VIN-R 562 87 5,41 0,84 41,97 Snitt dyp 848 121 5,82 0,84 47,93 Sd 298 15 0,24 0,04 3,97 Min 563 98 5,54 0,79 42,85 Maks 1 322 137 6,10 0,88 52,62 Snitt grunn 663 101 5,20 0,78 41,34 Sd 231 16 0,64 0,08 7,36 Min 456 83 4,27 0,65 31,21 Maks 1 033 137 5,96 0,88 51,14 Snitt Reg IV 726 108 5,45 0,81 43,85 Sd 261 18 0,57 0,07 6,70 Min 456 83 4,27 0,65 31,21 Maks 1 322 137 6,10 0,88 52,62 Side 47
I-RB IV-03 PT1-9R -16R -10R GJ-R -11R -12R FS-R -14R -06R FND- 08R -12R -17R TD-R IN-R Antall taksa. VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R SRP-10R GJ-R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R ES 100 VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R SRP-10R GJ-R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Diversitet (H') VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R SRP-10R GJ-R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Antall taksa. VI-RB Reg IV-03 VGPT1-19R SNB-16R SRP-10R GJ-R GFA-11R GFC-12R GFS-R KV-14R SFC-06R SFND-08R SFG-12R TO-17R VTD-R VIN-R Individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 2000 1500 1000 500 0 180 150 120 90 60 30 0 8 6 4 2 0 60 40 20 0 150 1996 1999 2002 2005 2008 2011 Figur 4.12. 180 Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på de regionale stasjonene fra 1996 til 2011. Alle tall per 0,5 m². Juvenile individer av sjøpiggsvingruppen 120 90 60 30 Side 48 0
Tabell 4.8. Antall individer (Ant. Ind.) og relativ forekomst i forhold til totalt individantall for de 10 mest tallrike taksa på hver av de regionale stasjonene i den dype subregionen 2011. Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt fra materialet. Areal = 0,5 m². Reg IV-03 Ant. Ind. % Kum. % SNB-16R Ant. Ind. % Kum. % Spiophanes kroyeri 156 11.8 11.8 Onchnesoma steenstrupi 77 11.5 11.5 Mendicula ferruginosa 118 8.9 20.7 Paradiopatra quadricuspis 25 3.7 15.2 Euchone sp. 86 6.5 27.2 Clymenura borealis 24 3.6 18.8 Eclysippe vanelli 80 6.1 33.3 Aphelochaeta indet 23 3.4 22.3 Levinsenia gracilis 61 4.6 37.9 Polycarpa fibrosa 22 3.3 25.6 Thyasira obsoleta 56 4.2 42.1 Mendicula ferruginosa 21 3.1 28.7 Onchnesoma steenstrupi 47 3.6 45.7 Paradiopatra fiordica 18 2.7 31.4 Axinulus croulinensis 43 3.3 48.9 Onchnesoma squamatum 17 2.5 33.9 Amythasides macroglossus 32 2.4 51.4 Heteranomia squamula 17 2.5 36.5 Aphelochaeta indet 31 2.3 53.7 Echinocucumis hispida 17 2.5 39.0 VGPT1-19R Ant. Ind. % Kum. % VI-RB Ant. Ind. % Kum. % Mendicula ferruginosa 122 11.6 11.6 Onchnesoma steenstrupi 39 6.5 6.5 Onchnesoma steenstrupi 63 6.0 17.6 Kelliella abyssicola 26 4.4 10.9 Axinulus croulinensis 53 5.0 22.6 Paradiopatra quadricuspis 23 3.9 14.8 Eclysippe vanelli 49 4.7 27.3 Abra longicallus 22 3.7 18.5 Amythasides macroglossus 47 4.5 31.8 Chaetozone jubata 22 3.7 22.1 Thyasira obsoleta 46 4.4 36.2 Mendicula ferruginosa 21 3.5 25.7 Euchone sp. 42 4.0 40.2 Spiophanes wigleyi 19 3.2 28.9 Levinsenia gracilis 39 3.7 43.9 Paradiopatra fiordica 17 2.9 31.7 Parvicardium minimum 31 2.9 46.8 Diastylis cornuta 16 2.7 34.4 Aphelochaeta indet 30 2.9 49.7 Axinulus eumyarius 16 2.7 37.1 SRP-10R Ant. Ind. % Kum. % GJ-R Ant. Ind. % Kum. % Mendicula ferruginosa 53 6.0 6.0 Euchone sp. 53 9.4 9.4 Thyasira obsoleta 50 5.6 11.6 Yoldiella lucida 44 7.8 17.2 Onchnesoma steenstrupi 47 5.3 16.9 Onchnesoma steenstrupi 37 6.6 23.8 Filograna implexa 42 4.7 21.6 Mendicula ferruginosa 33 5.9 29.7 Euchone sp. 36 4.1 25.7 Clymenura borealis 20 3.6 33.2 Axinulus croulinensis 33 3.7 29.4 Harpinia pectinata 17 3.0 36.2 Levinsenia gracilis 24 2.7 32.1 Terebellides stroemi 17 3.0 39.3 Polycarpa fibrosa 23 2.6 34.7 Amphilepis norvegica 17 3.0 42.3 Spiophanes wigleyi 21 2.4 37.1 Heteromastus filiformis 16 2.8 45.1 Abra longicallus 20 2.3 39.3 Kelliella abyssicola 16 2.8 48.0 Solariella amabilis 20 2.3 41.6 Parvicardium minimum 16 2.8 50.8 Side 49
Tabell 4.9. Antall individer (Ant. Ind.) og relativ forekomst i forhold til totalt individantall for de 10 mest tallrike taksa på hver av de regionale stasjonene i den grunne subregionen 2011. Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt fra materialet. Areal = 0,5 m². GFA-11R Ant. Ind. % Kum. % GFC-12R Ant. Ind. % Kum. % Pseudopolydora Limatula subauriculata 97 21.3 21.3 paucibranchiata 34 6.2 6.2 Ophiocten affinis 84 18.4 39.7 Spiophanes bombyx 34 6.2 12.4 Spiophanes wigleyi 38 8.3 48.0 Spiophanes wigleyi 33 6.0 18.5 Pista bansei 33 7.2 55.3 Owenia borealis 31 5.7 24.1 Aonides paucibranchiata 25 5.5 60.7 Diplocirrus glaucus 19 3.5 27.6 Echinocyamus pusillus 15 3.3 64.0 Spiophanes kroyeri 17 3.1 30.7 Similipecten similis 10 2.2 66.2 Eclysippe vanelli 16 2.9 33.6 Octobranchus floriceps 7 1.5 67.8 Pista bansei 15 2.7 36.4 Spio sp. 7 1.5 69.3 NEMERTINI indet. 15 2.7 39.1 NEMERTINI indet. 6 1.3 70.6 Ophiocten affinis 14 2.6 41.7 Harmothoe sp. 6 1.3 71.9 Owenia borealis 6 1.3 73.2 Sigalion squamosus 6 1.3 74.6 Artnavn Ant.ind. % Kum. % SFC-06R Ant. Ind. % Kum. % Spiophanes bombyx 42 9.2 9.2 Pista bansei 75 16.0 16.0 Ophiocten affinis 34 7.5 16.7 Ophiocten affinis 68 14.5 30.6 Galathowenia oculata 33 7.2 23.9 Spiophanes wigleyi 21 4.5 35.0 Spiophanes wigleyi 29 6.4 30.3 Spio sp. 19 4.1 39.1 Aricidea wassi 25 5.5 35.7 Limatula subauriculata 18 3.8 42.9 Eclysippe vanelli 24 5.3 41.0 Notomastus latericeus 15 3.2 46.2 Pseudopolydora paucibranchiata 23 5.0 46.1 Echinocyamus pusillus 14 3.0 49.1 Poecilochaetus serpens 18 3.9 50.0 Harmothoe sp. 12 2.6 51.7 Pista bansei 18 3.9 53.9 Similipecten similis 11 2.4 54.1 NEMERTINI indet. 13 2.9 56.8 Galathowenia oculata 11 2.4 56.4 Glycera lapidum 13 2.9 59.6 Galathowenia fragilis 11 2.4 58.8 Aricidea suecica 13 2.9 62.5 SFG-12R Ant. Ind. % Kum. % GFS-R Ant. Ind. % Kum. % Ditrupa arietina 343 33.9 33.9 Ophiocten affinis 102 20.0 20.0 Limatula subauriculata 118 11.6 45.5 Galathowenia oculata 40 7.9 27.9 Spiophanes wigleyi 88 8.7 54.2 Actinidae indet. 28 5.5 33.4 Ophiocten affinis 45 4.4 58.6 Galathowenia fragilis 25 4.9 38.3 SIPUNCULA indet 39 3.8 62.5 Pista bansei 22 4.3 42.6 Polycirrus norvegicus 26 2.6 65.1 Similipecten similis 21 4.1 46.8 Echinocyamus pusillus 22 2.2 67.2 Echinocyamus pusillus 20 3.9 50.7 Pista bansei 20 2.0 69.2 Chaetozone sp. 15 2.9 53.6 Similipecten similis 18 1.8 71.0 Parvicardium minimum 14 2.8 56.4 Galathowenia oculata 15 1.5 72.5 Spiophanes bombyx 13 2.6 58.9 Owenia borealis 15 1.5 73.9 Side 50
Tabell 4.9 forts. Antall individer (Ant. Ind.) og relativ forekomst i forhold til totalt individantall for de 10 mest tallrike taksa på hver av de regionale stasjonene i den grunne subregionen 2011. Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt fra materialet. Areal = 0,5 m². SFND-08R Ant. Ind. % Kum. % TO-17R Ant. Ind. % Kum. % Similipecten similis 44 8.3 8.3 Ditrupa arietina 227 27.5 27.5 Spiophanes wigleyi 35 6.6 14.9 Ophiocten affinis 87 10.6 38.1 Axinulus croulinensis 34 6.4 21.3 Limatula subauriculata 76 9.2 47.3 Thyasira obsoleta 34 6.4 27.7 Spiophanes wigleyi 70 8.5 55.8 Eclysippe vanelli 29 5.5 33.1 Pista bansei 40 4.9 60.7 Yoldiella philippiana 22 4.1 37.3 Spio sp. 20 2.4 63.1 Pseudopolydora paucibranchiata 16 3.0 40.3 Echinocyamus pusillus 19 2.3 65.4 Sabellidae indet. 14 2.6 42.9 Aonides paucibranchiata 19 2.3 67.7 Nephtys hombergi 12 2.3 45.2 Notomastus latericeus 14 1.7 69.4 Praxillella affinis 11 2.1 47.3 Harmothoe sp. 14 1.7 71.1 VTD-R Ant. Ind. % Kum. % Axinulus croulinensis 106 10.3 10.3 Eclysippe vanelli 99 9.6 19.8 Thyasira obsoleta 81 7.8 27.7 Natatolana borealis 55 5.3 33.0 Pseudopolydora paucibranchiata 47 4.5 37.6 Euchone sp. 47 4.5 42.1 Praxillella affinis 30 2.9 45.0 Amythasides macroglossus 30 2.9 47.9 Prionospio dubia 24 2.3 50.2 Sabellidae indet. 21 2.0 52.3 Tabell 4.10. Antall individer og relativ forekomst i forhold til totalt individantall for de 10 mest tallrike taksa på VIN-R 2011. Juvenile individer fra pigghudgruppen Spantangoida er utelatt fra materialet. Areal = 0,5 m². VIN-R Ant. Ind. % Kum. % Mendicula ferruginosa 68 12.1 12.1 Amphilepis norvegica 35 6.2 18.3 Abra longicallus 33 5.9 24.2 Clymenura borealis 27 4.8 29.0 Paramphinome jeffreysii 25 4.4 33.5 Axinulus eumyarius 25 4.4 37.9 Terebellides stroemi 23 4.1 42.0 Heteromastus filiformis 22 3.9 45.9 Paradiopatra quadricuspis 18 3.2 49.1 Parvicardium minimum 17 3.0 52.1 Side 51
GJ-R VIN-R SNB-16R VI-RB SRP-10R Reg IV-03 VGPT1-19R SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R GFS-R KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Bunnfaunaen på de regionale stasjonene ble sammenlignet ved hjelp av multivariate metoder for å finne eventuelle naturlige sammenhørende grupper av stasjoner, eller eventuelle gradienter i faunamaterialet innen Region IV. I tillegg ble de målte miljøvariablene koblet mot faunamaterialet for å undersøke om det var en sammenheng mellom de målte miljøvariablene og utbredelsen av bunndyr. Clusteranalysene av de regionale stasjonene er vist i Figurene 4.14-4.16. MDS-analysene er vist i Figur 4.16-4.17. Clusteranalysen grupperte bunnfaunaen fra 2011 i to hovedgrupper med kun 28 % likhet og som sammenfalt med de to dyp og grunn subregionen (π=9,63, p< 0,1 %) (Figur 4.13). Den siste regionale stasjonen VIN-R grupperte seg sammen med stasjonene i den dype subregionen. I den dype subregionen var det to undergrupper som hadde 48 % likhet. Den ene undergruppen bestod av RegIV-03, VGPT1-19R og SRP-10R, mens den andre undergruppen inneholdt resten av stasjonene pluss VIN-R. GJ-R skiller seg noe fra de øvrige stasjonene i denne undergruppen. Faunaen på RegIV-03 og VGPT1-19R har gruppert seg sammen over tid noe som kan ha sammenheng med at disse stasjonene ligger på omtrent samme dyp, har omtrent samme innhold av organisk materiale og kornfordeling. I den grunne subregionen var det også to undergrupper som hadde 42 % likhet. Den ene undergruppen bestod av stasjonene SFG-12R, TO-17R, GFA-11R og SFC-06R, mens de øvrige samlet seg med i den andre undergruppen hvor GFS-R, som i 2008, skiller seg noe fra resten. Inndelingen i undergrupper i den grunne og dype subregionen fremgår også når bunndyrsmaterialet fra 1996 til 2011 ble inkludert i de multivariate analysene (Figur 4.14-15). Det har vært en naturlig gradvis endring i faunaen over tid. 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 VIN Dyp Figur 4.13. Dendrogram som viser hvordan de regionale stasjonene i 2011 grupperer seg når faunainnholdet i prøvene sammenlignes. Grunn Side 52
1996 GFC-12R 1996 SFND-08R 1996 TO-17R 1996 GFA-11R 1996 SFC-06R 1996 GFS-R 2008 SFND-08R 2008 GFC-12R 2008 VTD-R 2008 KV-14R 2011 KV-14R 2011 GFC-12R 2011 SFND-08R 2011 VTD-R 1999 GFC-12R 1999 KV-14R 2005 GFC-12R 2005 SFND-08R 1999 SFND-08R 2002 SFND-08R 2005 KV-14R 2002 GFC-12R 2002 KV-14R 2008 GFS-R 2011 GFS-R 2008 SFG-12R 2008 TO-17R 2008 GFA-11R 2008 SFC-06R 2011 SFG-12R 2011 TO-17R 2011 GFA-11R 2011 SFC-06R 1999 GFA-11R 1999 SFC-06R 1999 GFS-R 2002 GFS-R 2005 GFS-R 2002 SFC-06R 2005 SFC-06R 2005 TO-17R 1999 TO-17R 2002 TO-17R 2005 GFA-11R 2005 SFG-12R 2002 GFA-11R 2002 SFG-12R % Likhet 1996 VGPT1-19R 1996 SRP-10R 2008 RegIV-03 2008-VGPT1-19R 2011 Reg IV-03 2011 VGPT1-19R 1999 RegIV-03 1999 VGPT1-19R 2005 RegIV-03 2005 VGPT1-19R 2002 RegIV-03 2002 VGPT1-19R 2011 GJ-R 2008 SRP-10R 2011 SRP-10R 2008 SNB-16R 2008 VI-RB 2011 SNB-16R 2011 VI-RB 2005 SRP-10R 1999 SNB-16R 2002 SNB-16R 2005 SNB-16R 1999 SRP-10R 2002 SRP-10R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Figur 4.14. Dendrogram som viser hvordan de regionale stasjonene grupperer seg i forhold til hverandre når bunnfaunamaterialet fra den dype subregionen i 1996-2011 sammenlignes. 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Side 53
Figur 4.15. Dendrogram som viser hvordan de regionale stasjonene grupperer seg i forhold til hverandre når bunnfaunamaterialet fra den grunne subregionen i 1996-2011 sammenlignes. Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 1996 SRP-10R 2D Stress: 0.15 1996 VGPT1-19R 2011 GJ-R 2011 VGPT1-19R 2008-VGPT1-19R 2008 2011 RegIV-03 2008 2011 SRP-10R IV-03 2011 VI-RB 2011 SNB-16R 2008 SNB-16R 2008 VI-RB 2005 VGPT1-19R 2005 2002 RegIV-03 RegIV-03 2002 1999 VGPT1-19R RegIV-03 2002 SRP-10R 2002 SNB-16R 2005 SNB-16R 1999 SRP-10R 1999 VGPT1-19R 1999 SNB-16R 2005 SRP-10R Figur 4.16. To-dimensjonalt MDS-plott fra de regionale stasjonene i den dype subregionen. Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2008 SFG-12R 2011 SFG-12R 2011 GFA-11R 2008 2011 GFA-11R TO-17R 2008 2008 TO-17R SFC-06R 2008 GFS-R 2011 SFC-06R 2011 GFS-R 2011 2011 2008 SFND-08R 2008 VTD-R GFC-12R 2011 KV-14R KV-14R 2008 VTD-R 2005 SFG-12R 2002 2005 2005 SFG-12R SFC-06R 2002 GFA-11R 2008 SFND-08R GFA-11R 2005 2002 SFC-06R 1999 2002 TO-17R TO-17R TO-17R 1999 GFA-11R 2005 2005 2002 GFC-12R KV-14R 2005 2002 GFS-R GFS-R 19992002 GFC-12R GFC-12R1999 GFS-R1999 SFC-06R 1999 2002 SFND-08R 2005 SFND-08R 1999 KV-14R 2D Stress: 0.16 1996 1996 SFND-08R GFC-12R 1996 1996 TO-17R GFA-11R 1996 GFS-R 1996 SFC-06R Figur 4.17. To-dimensjonalt MDS-plott fra de regionale stasjonene i den grunne subregionen. Side 54
-1.0 1.5 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en ikke-lineær analyse (CCA-analyse) enn en lineær analyse (sd=3,03). CCA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at kadmium, bly, sink og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant (<0,05) sammenheng med bunnfaunaen (Figur 4.18). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 52,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 21,8 %. Resultatet viser at i 2011 korrelerer faunaen på VIN-R og de dype stasjonene sterkest med kadmium, bly og sink. Dette har trolig sammenheng med at konsentrasjonene av metaller er normalt høyere på de dype stasjonene som også har et større innhold av finkornet sediment enn de grunne stasjonene. Cd Pb VIN-R GFA-11R SFG-12R SFC-06R GFS-R GJ-R SNB-16R Zn TO-17R KV-14R GFC-12R VGPT1-19 SRP-10R VI-RB dyp VTD-R SFND-08R RegIV-03-1.5 2.0 Figur 4.18. Plottet viser resultatet fra CCA-analysen. Miljøvariablene kadmium, bly, sink og dyp hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfaunaen. Den første aksen forklarer 52,2 % mens den andre aksen forklarer 21,8 % av variasjonen i bunnfaunaen. I analysen inngår data fra 2011 fra feltet og tilhørende regionale stasjonene. VIN-R og de dype stasjonene ligger til høyre i grafen, mens de grunne stasjonene ligger i venstre halvdel. Side 55
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 4.3 Sammendrag og konklusjon Som ved de tidligere undersøkelsene antas det at de regionale stasjonene er upåvirket av utslipp fra oljevirksomheten og at bunnfaunen er uforstyrret der. Resultatene beskriver naturtilstanden og den naturlige variasjonen som fantes i regionen i 2011 i tillegg til de endringene som har funnet sted på stasjonene over tid. En sammenstilling av resultatene fra miljø/kjemianalysene av de regionale stasjonene viste at det også i 2011 var grunnlag for å dele Region IV inn i to subregioner i tillegg til Visund Nord. I vest og sør ligger en grunn subregion (135-283 m) bestående av KV-14R, SFND-08R, SFC-06R, TO-17R, GFA-11R, VTD-R, SFG-12R, GFS-R og GFC-12R. I nord-østlig del av Region IV ligger de dype stasjonene som danner den dype subregionen (291-359 m). Disse stasjonene er VGPT1-19R, Reg IV-03, SNB-16R, VI-RB og SRP-10R. Til denne subregionen ble Gjøa inkludert med den tilhørende regionale stasjonen GJ-R. Aller dypest ligger VIN-R, som danner en egen subregion (377 m). Hver subregion har naturlige geologiske og kjemiske egenskaper som gjør det hensiktsmessig å beregne og benytte spesifikke LSC-verdier for subregionene. De aktuelle LSC-verdiene benyttes videre under behandlingen av hvert enkelt felt i Region IV. Som tidligere var det et sandholdig sediment i den grunne subregionen med 87-99 % sand og 0,9-1,7 % TOM. I den dype subregionen var sedimentet mer finkornet og med høyere andel pelitt med 34-63 % pelitt og 2,2-4,0 % TOM. På VIN-R var det 97 % pelitt. På denne stasjonen ble også de høyeste TOM-verdiene registrert med 8,8 % TOM. THC-innholdet var lavt på samtlige stasjoner og lå på samme nivå som tidligere, bortsett fra SFC-10R, hvor det ble påvist THC-konsentrasjoner over LSC. Bly var over LSC på GJ-R. For øvrig var konsentrasjonen av metaller omtrent som ved forrige undersøkelse. Finkornet sediment har større affinitet på kjemiske forbindelser enn grovere sediment og derfor vil det oftest være naturlig høyere innhold av hydrokarboner og metaller i sedimentet fra den dype subregionen og høyest på VIN-R. Bunnfaunaen i prøven fra de regionale stasjonene bestod av 11 613 individer fordelt på 419 taksa. Det var i gjennomsnitt flest taksa i den dype subregionen (121 ± 15 taksa). I den grunne subregionen var det 101 ± 16 taksa, mens det var 87 taksa på VIN-R. Antallet individer var også størst i den dype subregionen (848 ± 298 individ), mens den grunne subregionen hadde 663 ± 231 individ og VIN-R hadde 562 individ. Artsdiversiteten (H ) var høy på samtlige av de regionale stasjonene og varierte mellom 4,27 og 6,10. Det var ingen store endringar i artsdiversitet på de regionale stasjonene fra 2008 til 2011. De multivariate analysene viste at bunnfaunaen stort sett følger den samme inndelingen i subregioner som de kjemiske parametrene. Vanndyp og sedimenttype på stasjonen har særlig betydning for faunasammensetningen. Det har vært en gradvis naturlig endring i faunaen over tid. CCA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at bly, kadmium, sink og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Side 56
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 5. Visund Nord 5.1. Introduksjon Visund Nord ligger i blokk 34/8 i tilknytning til Visundfeltet i den nordøstlige delen av Region IV og øst for Snorrefeltene. Feltet er bygget ut med en undervannssatellitt med tilknytning til Visund. Opplysninger om bore- og utslippsaktivitet på Visund Nord i perioden 2002-2011 er gitt i Tabell 5.1. Det er ikke brukt eller sluppet ut syntetisk boreslam på feltet. I 2009 var oppgitt utslipp av 88,4 m 3 av baritt ved Visund Rigger. I undersøkelsen i 2008 ble det ikke registrert faunaforstyrrelse på noen av stasjonene. Det ble registrert sediment forurenset av THC med konsentrasjon på 11 mg/kg på stasjonen 500 m mot nordøst, mens LSC var 5,8 mg/kg. Det ble funnet barium i konsentrasjoner større enn 2xLSC 250 m mot øst, sør og nord. 250 m mot nord var det konsentrasjoner av andre metaller over LSC. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 5.2 og stasjonskart er vist i Figur 5.1. Det ble i årets undersøkelse samlet inn prøver på den regionale stasjonen VIN-R, og stasjonene VIN-03, 05, 06, 09 og 14 utgikk. På Visund Nord-feltet ble det i 2011 ikke tatt biologiske og geologiske prøver. Dybden på stasjonene varierte fra 377 m til 381 m. Tabell 5.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Visund Nord, inklusive 1. halvdel av 2011. Visund Nord 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009* 2010 2011 Antall brønner 1 0 0 0 0 0 0 2 0 0 Utslipp baritt, tonn 0 86 0 0 0 0 0 88,4 0 - Utslipp borekaks, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp oljebasert borevæske, - 0 0 0 0 0 0 0 0 0 tonn Utslipp syntetisk borevæske, - 0 0 0 0 0 0 0 0 0 tonn Vannbasert borevæske, m 3 0 0 0 0 0 0 0 220 0 - Sementeringskjemikalier, tonn 16 0 0 0 0 0 0 22,9 0 - Kompletteringskjemikalier - 5 114 0 0 0 0 0 0 0 tonn Utslipp oljeholdig vann, tonn - 0 0 0 0 0 0 0 0,0001 0 olje Akuttutslipp olje/oljebasert < - slam i m 3 < 0,1 0 0 0 0 0 0,004 0 0,1 * Dataene for 2009 er oppgitt for Visund Rigger Side 57
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 6812500 6812000 6811500 Visund Nord 6811500 6811000 VIN-04 VIN-08 VIN-07 VIN-11 VIN-10 6809500 VIN-01 6810500 VNI-02 6807500 6810000 6809500 475000 476000 477000 478000 479000 6805500 6803500 VIN-R 6801500 473500 475500 477500 479500 481500 483500 Figur 5.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Visund Nord i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell 5.2. Koordinater, avstand og dyp av prøvetakingsstasjonene på Visund Nord i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) VIN-01 477033 6810809 250/165 384 VIN-02 477097 6810567 500/165 384 VIN-04 476726 6810985 250/255 385 VIN-07 476882 6811285 250/340 382 VIN-08 476797 6811520 500/340 382 VIN-10 477203 6811136 250/70 385 VIN-11 477438 6811221 500/70 383 VIN-R 481968 6802390 10000/150 385 Side 58
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 5.2. Resultater 5.2.1. Sedimentbeskrivelse Det ble ikke tatt prøver av geologi fra feltstasjonene ved Visund Nord i 2011. 5.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Visund Nord i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC VIN-R 11 ), LSC for den regionale stasjonen VIN-R basert på data fra perioden 2001 til 2011 (LSC Subregion VIN- R 01-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ) presenteres i Tabell 5.3. I teksten og figurene som omhandler Visund Nord benyttes kun LSC beregnet fra VIN-R (LSC VIN-R 01-11 ). Tabell 5.3. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Visund Nord i 2011 (LSC VIN-R 11 ), samt for den regionale stasjonen VIN R basert på data fra perioden 2001 til 2011 (LSC Subregion VIN-R 01-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba VIN-R 11 11,80 0,236 0,210 0,031 24,82 0,082 54,12 14,79 18,61 283,52 Subreg VIN-R - 01-11 11,97 0,778 0,327 0,039 40,82 0,185 70,32 21,50 53,73 520,63 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 8,11 18,10 367,8 5.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 5.4. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 5.2 vises THC innholdet i 2008 sammen med tidligere resultater og i Figur 5.3 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra 3,57 mg/kg (VIN-04) til 92 mg/kg (VIN-07). THC ble påvist over LSC Subregion VIN R- 01-11 på VIN-07. Høyest var konsentrasjonen på VIN-07 som ligger 250 m mot nordvest. Dataene fra 2002 og 2005 er ikke sammenlignbare med 2001 og 2008 på grunn av at det i 2002 og 2005 ble benyttet en annen metode som ikke er i samsvar med aktivitetsforskriften. En kraftig økning i THC-innhold kunne sees på VIN-07. Det er spesielt et av huggene som trekker opp gjennomsnittet med 230 mg/kg THC. Dette tyder på en flekkvis fordeling av oljehydrokarboner i sedimentet. De to andre huggene lå imidlertid også over LSC. På Vin-11 var det en svak nedgang i THC-innhold fra 2008 til 2011. På de andre stasjonene kunne det observeres en generell svak økning i THC-innhold fra 2008 til 2011 (Figur 5.2). Side 59
THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 5.4. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Visund Nord i 2011. Ved stasjon VIN-07 er det kun analysert prøver fra ett hugg for PAH og NPD. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion VIN-R 01-11 er skyggelagt. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd VIN-01 11,07 1,90 0,123 0,015 <0,01 - VIN-02 5,40 1,30 0,123 0,015 <0,01 - VIN-04 3,57 1,45 i.a. i.a. i.a. i.a. VIN-07 92,00 119,53 0,310* 0,000 1,200* 0,000 VIN-08 8,07 1,60 i.a. i.a. i.a. i.a. VIN-10 10,57 1,25 i.a. i.a. i.a. i.a. VIN-11 8,90 1,01 i.a. i.a. i.a. i.a. VIN-R 7,87 1,17 0,133 0,031 0,076 0,040 snitt±sd 19,94±31,89 0,123±0,000 0,403±0,690 min-maks 3,57-92,00 0,123-0,310 <0,01-1,200 i.a.= ikke analysert *=Analyser basert på kun ett hugg 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VIN-R THC 60 185±220 363±101 2002: 292±235 2005: 1791±2389 2011: 92±119 73±6,2 260±87 40 20 0 VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R Figur 5.2. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Visund Nord frem til 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VIN-03, VIN-05, VIN-06, VIN-09 og VIN-14 men data fra tidligere år er med i figurene for sammenligning Rød linje representerer LSC VIN R 01-11. I 2002 og 2005 ble det benyttet en annen kjemisk analysemetode som ikke er i samsvar med aktivitetsforskriften. THC-dataene fra 2002 og 2005 er derfor ikke sammenlignbare med 2001, 2008 og 2011. Side 60
6802390 N 6802390 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 6812500 VIN-R THC 6812500 VIN-R Ba 6812000 6812000 6811500 481968 E VIN-08 VIN-07 6811500 481968 E VIN-08 VIN-07 6811000 VIN-04 VIN-11 VIN-10 6811000 VIN-04 VIN-11 VIN-10 VIN-01 VIN-01 6810500 VIN-02 6810500 VIN-02 6810000 6810000 6809500 475000 476000 477000 478000 479000 6809500 475000 476000 477000 478000 479000 Figur 5.3. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Visund Nord i 2011. Senteret for stasjonsnettet er markert med x. 5.2.4. Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 5.5. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 5.4 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 5.3 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 5.5 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 330 til 1733 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 13,0 til 15,0 mg/kg. Krom varierte fra 16,0 til 20,0 mg/kg, sink fra 51,3 til 62,7 mg/kg, bly fra 19,8 til 24,7 mg/kg, kadmium fra 0,063 til 0,077 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,020 til 0,023 mg/kg på (Tabell 5.5). Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion VIN R-01-11 på VIN-07 (Tabell 5.5 og Figurene 5.5 og 5.6). Konsentrasjonen av de forskjellige metallene holdt seg uforandret eller viste en svak nedgang i forhold til 2008. Den mest synlige forskjellen fra 2008 til 2011 var på VIN-07 hvor det var en tydelig nedgang i konsentrasjonen av sink i sedimentet (Figur 5.4 og Figur 5.5). Side 61
Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 5.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Visund Nord i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion VIN-R 01-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd VIN-01 503 136 22,7 1,2 0,063 0,002 14,3 0,6 20,0 0,0 0,021 0,001 56,7 1,5 VIN-02 330 10 22,7 0,6 0,077 0,011 14,3 0,6 19,0 0,0 0,021 0,001 56,3 3,5 VIN-04 413 124 21,0 1,7 0,070 0,010 13,0 1,7 16,0 1,0 0,022 0,002 51,3 5,0 VIN-07 1733 58 24,7 1,5 0,077 0,012 15,0 1,0 18,7 2,1 0,023 0,002 57,0 5,3 VIN-08 667 146 24,7 1,5 0,073 0,002 14,3 1,2 17,3 0,6 0,022 0,001 62,7 13,3 VIN-10 670 101 19,7 0,6 0,068 0,012 14,0 0,0 19,7 0,6 0,020 0,002 53,7 1,5 VIN-11 353 110 21,3 1,5 0,063 0,015 13,0 2,6 18,7 3,2 0,021 0,002 52,0 6,1 VIN-R 213 21 19,7 1,5 0,079 0,001 7,4 0,4 16,7 0,6 0,022 0,003 44,0 3,0 snitt±sd 1 667±490 22,4±1,9 0,070±0,006 14,0±0,7 18,5±1,4 0,021±0,001 55,7±3,8 min-maks 1 330-1733 19,7-24,7 0,063-0,077 13,0-15,0 16,0-20,0 0,020-0,023 51,3-62,7 snitt±sd 2 213±21 19,7±1,5 0,079±0,001 7,4±0,4 16,7±0,6 0,022±0,003 44,0±3,0 min-maks 2 190-230 18,0-21,0 0,078-0,080 7,1-7,9 16,0-17,0 0,020-0,025 41,0-47,0 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VIN-R 2 den regionale stasjonen VIN-R Ba 4000 3000 2000 1000 0 VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R Figur 5.4. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Visund Nord i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VIN-03, VIN-05, VIN-06, VIN-09 og VIN-14 men data fra tidligere år er med i figurene for sammenligning Rød linje representerer 2xLSC VIN R 01-11.. Side 62
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Cu Cr Zn Pb Cd 25 20 15 10 5 0 60 50 40 30 20 10 0 100 80 60 40 20 0 50 40 30 20 10 0 0,40 VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R Hg 0,30 0,20 0,10 0,00 0,15 VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R 0,10 0,05 0,00 VIN-01 VIN-02 VIN-03 VIN-04 VIN-05 VIN-06 VIN-07 VIN-08 VIN-09 VIN-10 VIN-11 VIN-14 VIN-R Figur 5.5. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Visund Nord i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VIN-03, VIN-05, VIN-06, VIN-09 og VIN-14 men data fra tidligere år er med i figurene for sammenligning. Rød linje representerer LSC VIN R 01-11. Side 63
6802390 N 6802390 N 6802390 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 5.2.5. Bunnfauna Det ble ikke tatt prøver av biologi fra feltstasjonene ved Visund Nord i 2011. 5.2.6. Beregning av påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 5.6 og Tabell 5.6. Tabell 5.6 inneholder også opplysninger størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket. I 2011 ble det påvist kontaminering av THC på en stasjon som var 250 m nordvest for feltsenteret. Verdier av barium over 2xLSC ble påvist på den samme stasjonen. Beregnet areal i dette tilfelle var 0,29 km 2. For andre metaller ble det ikke påvist noen kontaminering i 2011. Arealet som var kontaminert av THC er omtrent det samme som i 2008, mens arealet kontaminert av barium og andre metaller er blitt mindre. Faunaen ble ikke undersøkt på dette feltet i 2011. 6812500 VIN-R THC 6812500 VIN-R Ba 6812000 6812000 6811500 481968 E VIN-08 VIN-07 6811500 481968 E VIN-08 VIN-07 6811000 VIN-04 VIN-11 VIN-10 VIN-01 6811000 VIN-04 VIN-11 VIN-10 VIN-01 6810500 VIN-02 6810500 VIN-02 6810000 6810000 6809500 475000 476000 477000 478000 479000 6809500 475000 476000 477000 478000 479000 6812500 VIN-R Andre metaller 6812000 6811500 481968 E VIN-08 VIN-07 6811000 VIN-04 VIN-11 VIN-10 VIN-01 6810500 VIN-02 6810000 6809500 475000 476000 477000 478000 479000 Figur 5.6. Stasjoner med konsentrasjon av THC og barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion VIN R 01-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion VIN R 01-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med påvirket fauna er markert med røde sirkler, stasjoner med upåvirket fauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 64
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 5.6. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2011 og 2008. Visund N Ø S V 2011 2008 Nord m m m m km² km² THC 500 250 250 250 0.29 >0.29 Ba 500 250 250 250 0.29 1.18 Andre metall 250 250 250 250 0.20 0.29 Fauna - - - - - 0.20 5.3 Sammendrag og konklusjon Det har vært noe boreaktivitet på Visund Nord (Rigger) med utslipp av 88 m 3 barittt i 2009. Innholdet av THC lå under LSC, med unntak av VIN-07 der THC ble målt 92 mg/kg. For øvrig var det bare mindre endringer i THC- konsentrasjonene fra 2008 til 2011. Konsentrasjonene av barium var omtrent som tidligere med unntak av VIN-07 hvor det hadde økt noe og lå over 2xLSC. For øvrig lå konsentrasjonene av metaller under LSC og viste bare mindre endringer siden forrige undersøkelse. Det ble ikke tatt geologi og bunnfaunaprøver i 2011. Arealet med kontaminering av THC ble målt til 0,29 km 2 og dermed på samme nivå som i 2008, arealet kontaminert med barium var mindre i 2011 enn i 2008, mens arealet kontaminert av andre metaller var på 0,20 km 2, som også er en nedgang siden 2008. Side 65
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 6. Visund 6.1. Introduksjon Olje- og gassfeltet Visund ligger i Region IV blokk 34/8 og 34/7 nordøst for Gullfaks-feltet i Tampen-området. Produksjonen på feltet startet våren 1999. Visund er bygget ut med en flytende integrert bolig-, bore- og prosesseringsplattform. Brønnene på feltet er knyttet til plattformen med fleksible stigerør. Oljen fra feltet transporteres i rør til Gullfaks A. Fra 7. oktober 2005 har Visund-feltet produsert og eksportert gass til kontinentet. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Visund er gitt i Tabell 6.1. Det har ikke vært brukt eller sluppet ut syntetisk boreslam på feltet. Det har vært boreaktivitet og utslipp av baritt og borekaks i perioden 2008 2011. Faunaen var i 2008 uforstyrret ved Visund. THC lå over LSC på alle de undersøkte stasjonene mot øst og sør. Høyest THC-konsentrasjon var 19 mg/kg på stasjonen som ligger 529 m mot øst. På stasjonen 1250 m mot sør var THC konsentrasjonen 5,5 mg/kg, mens LSC var beregnet til 5,3 mg/kg. Barium var 2xLSC på stasjonen som ligger 529 m mot øst. Det var konsentrasjoner av andre metaller 1250 m mot sør, 529 m mot øst og 500 m mot vest. Stasjon VI-07 som ligger 1000 m i sørøstlig retning ble tatt inn programmet for 2011. Kjemiprøver ble tatt på alle de utvalgte feltstasjonene, mens biologiprøver ble tatt på stasjonene VI-01 og 02. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 6.2 og stasjonskart er vist i Figur 6.1. Dybden på feltstasjonene varierer fra 330-334 m, mens den regionale stasjonen ligger på 338 m dyp. Tabell 6.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Visund inklusive 1. halvdel av 2011. Visund 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall brønner 2 3 2 1 4 5 5 4 5 1 Utslipp baritt, tonn 1755 666 284 0,014 1039 597 370 - Utslipp borekaks, m 3 og * tonn 1697 875 961 1270* 1764* 377* - Utslipp oljebasert borevæske, m 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp syntetisk borevæske, m 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 - Vannbasert borevæske, m 3 og * tonn 3176 1 610 880 41 0 2083* 2626* 931* - Sementeringskjemikalier tonn 0 14 25 2 2 22 39,8 18,5 1,0 - Kompletteringskjemikalier tonn 0 7 0 89,0 76,3 78,5 0,0 - Utslipp oljeholdig vann, tonn olje 11,3 13 11 1,6 0,70 5,4 0,87 1,23 0,99 - Akuttutslipp olje/oljebasert slam, m 3 0,1 5,68 <0,1 0,2 2,2 52,6 0,24 0,009 0,71 - Side 66
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 6807500 6807000 VI-RB 6806500 6806000 6805500 6805000 6804500 6804000 6803500 VI-22 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 6803000 468750 469250 469750 470250 470750 471250 471750 472250 Figur 6.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Visund i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell 6.2. Koordinater, avstand og dyp av prøvetakingsstasjonene på Visund i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) VI-01 471161 6803819 500/150 333 VI-02 471199 6803690 750/150 332 VI-03 471583 6803356 1250/150 330 VI-06 471595 6804229 529/111 333 VI-07 472095 6803942 1000/111 334 VI-22 470320 6804183 500/240 330 VI-RB 469661 6806898 5000/330 338 Side 67
6.2. Resultater 6.2.1. Sedimentbeskrivelse Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 6.3. I Figur 6.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1999, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Visund hadde et TOM-innhold fra 4,33 % til 4,88 %. Sandinnholdet varierte fra 20,94 % til 29,05 % og pelittinnholdet varierte mellom 70,94 % og 79,04 %. Medianen (Φ) varierte mellom 5,18 og 5,47. Fra 2008 til 2011 var det en økning i nivået av TOM og fin sand samt en nedgang i pelittnivået (Figur 6.2). Tabell 6.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Visund i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus VI-RB) og for den dype subregionen, som Visund tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis VI-01 4,88 0,02 20,94 79,04 5,47 1,61-0,04 0,79 VI-02 4,33 0,01 29,05 70,94 5,18 1,78-0,03 0,81 VI-RB 3,58 0,05 37,42 62,53 4,80 1,82 0,07 0,77 Snitt 1 4,60 0,02 25,00 74,99 5,33 1,70-0,04 0,80 Sd 1 0,39 0,01 5,73 5,72 0,20 0,12 0,00 0,02 Min 1 4,33 0,01 20,94 70,94 5,18 1,61-0,04 0,79 Max 1 4,88 0,02 29,05 79,04 5,47 1,78-0,03 0,81 Snitt 2 3,06 0,07 53,78 46,14 3,97 1,73 0,37 0,88 Sd 2 0,71 0,14 12,85 12,90 0,67 0,16 0,21 0,18 Min 2 2,21 0,00 37,42 34,23 2,96 1,52 0,07 0,73 Max 2 4,01 0,36 65,77 62,53 4,80 1,92 0,61 1,13 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VI-RB 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 68
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Figur 6.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Visund i 1999, 2008 og 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VI-03, VI-06, VIN-06 og VI-22 men data fra tidligere år er med i figurene for sammenligning Side 69
THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 6.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Visund i 2011 Resultatet fra LSC-beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC VI-RB 11 ), LSC for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ) presenteres i Tabell 6.4. I teksten og figurene som omhandler Visund benyttes kun LSC for den dype subregionen (LSC Subregion dyp 96-11 ). Tabell 6.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Visund feltet i 2011 (LSC VI-RB 11 ), samt for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba VI-RB 11 2,08 0,041 0,032 0,025 9,08 0,065 36,51 5,02 10,79 292,9 Dyp subregion 96-11 5,94 0,114 0,070 0,059 10,01 0,089 25,24 5,49 11,15 435,3 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 6.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 6.5. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 6.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 6.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2008. THC ble påvist i konsentrasjoner fra 4,07 mg/kg (VI-22) til 13,33 mg/kg (VI-01). THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på VI-01, VI-03, VI-06 og VI-07. Høyest var konsentrasjonen på VI-01 som ligger 500 m mot sørøst. På VI-03 og VI-22 var det en økning i THC-innhold fra 2008 til 2011, ved de andre stasjonene kunne det observeres en nedgang i THC-innhold fra 2008 til 2011 (Figur 6.3). THC 25 62,4±20,3 20 15 10 5 0 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB Figur 6.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Visund frem til 2011. Rød linje representerer LSC Subregion dyp 96-11. Side 70
6806898 N 6806898 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 6.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner med THC, PAH og NPD og standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Visund i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den dype subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd VI-01 13,33 1,15 0,048 0,004 <0,01 - VI-02 5,13 1,08 0,030 0,004 i.d. i.d. VI-03 8,63 0,06 i.a. i.a. i.a. i.a. VI-06 12,33 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. VI-07 6,47 0,75 i.a. i.a. i.a. i.a. VI-22 4,07 0,32 i.a. i.a. i.a. i.a. VI-RB 1,50 0,17 0,032 0,003 0,022 0,003 snitt±sd 1 8,33±3,82 - - min-maks 1 4,07-13,33 - - snitt±sd 2 3,29±2,65 0,047±0,026 0,032±0,026 min-maks 2 1,23-7,83 0,023-0,091 0,015-0,082 i.a.= ikke analysert i.d.=ikke detektert 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VI-RB 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen 6805500 VI-RB THC 6805500 VI-RB Ba 6805000 6805000 469661 E 469661 E 6804500 VI-06 6804500 VI-06 6804000 VI-22 6804000 VI-22 VI-01 VI-02 VI-07 VI-01 VI-02 VI-07 6803500 6803500 VI-03 VI-03 6803000 469700 470700 471700 6803000 469700 470700 471700 Figur 6.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Visund i 2011. Senteret for stasjonsnettet er markert med x. 6.2.4. Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 6.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 6.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 6.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 6.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Side 71
Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 337 til 3500 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 5,4 til 8,1 mg/kg. Krom varierte fra 8,1 til 12,5 mg/kg, sink fra 26,7 til 32,3 mg/kg, bly fra 8,1 til 11,3 mg/kg, kadmium fra 0,037 til 0,051 mg/kg og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner 0,014 og 0,026 mg/kg (Tabell 6.6). Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på samtlige stasjoner med unntak av VI-07 og VI-22. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på VI-01, VI-02 og VI-06. Bly forekom over LSC Subregion dyp 96-11 på VI-01, mens krom var over LSC Subregion dyp 96-11 på VI-01 og VI-02. Sink var over LSC Subregion dyp 96-11 på alle feltstasjonene (Tabell 6.6 og Figurene 6.5 og 6.6). Konsentrasjonen av de forskjellige metallene var stort sett uforandret som helhet på Visund med kun små forskjeller på stasjonsnivå (Figur 6.5 og Figur 6.6). Tabell 6.6. Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) og standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Visund i 2011. Maks og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd VI-01 3500 200 11,3 0,6 0,050 0,004 8,0 0,6 11,3 0,6 0,026 0,006 31,7 2,1 VI-02 2400 624 8,8 1,9 0,050 0,011 6,3 1,6 12,5 4,0 0,017 0,001 27,7 2,9 VI-03 915 35 8,9 0,9 0,043 0,003 5,4 0,2 9,7 1,1 0,015 0,001 26,7 0,6 VI-06 2400 436 9,6 0,6 0,045 0,008 8,1 2,2 9,8 2,0 0,017 0,000 29,7 2,1 VI-07 657 178 8,1 1,3 0,037 0,011 6,3 1,1 9,3 2,3 0,014 0,002 28,3 6,0 VI-22 337 32 8,5 0,2 0,051 0,005 6,3 1,6 8,1 0,2 0,015 0,001 32,3 11,2 VI-RB 157 40 7,2 0,6 0,041 0,007 3,5 0,4 9,1 0,5 0,012 0,004 24,7 3,5 snitt±sd 1 1701±1248 9,2±1,1 0,046±0,005 6,7±1,1 10,1±1,6 0,017±0,004 29,4±2,3 min-maks 1 337-3500 8,1-11,3 0,037-0,051 5,4-8,1 8,1-12,5 0,014-0,026 26,7-32,3 snitt±sd 2 124±53 6,7±3,4 0,041±0,009 3,1±1,0 7,2±1,4 0,014±0,003 19,4±4,1 min-maks 2 67-190 3,7-13,0 0,027-0,052 2,1-4,4 5,8-9,1 0,011-0,018 15,0-24,7 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VI-RB 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Ba 2002: 6663±635 2005: 10750±1440 5000 4000 2002: 6130±607 2005: 8823±1275 3000 2000 1000 0 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB Figur 6.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Visund i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion dyp 96-11. Side 72
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Cu 40 30 20 10 0 Cr 50 40 30 20 10 0 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB Zn Pb Cd 100 80 60 40 20 0 25 20 15 10 5 0 0,15 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB 0,10 0,05 Hg 0,00 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-07 VI-22 VI-RB Figur 6.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Visund i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion dyp 96-11. Side 73
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 6.2.5. Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 6.7. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Totalt ble 1812 individer fordelt på 159 taksa identifisert i prøvene fra Visund i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 53 % av alle individ og 43 % av alle taksa. Tabell 6.7. Antall individ i prøvene fra Visund i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra VI-RB er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 952 53 68 43 Arthropoda 222 12 34 21 Mollusca 473 26 37 23 Echinodermata 43 2 8 5 Diverse grupper 122 7 12 8 Total 1812 100 159 100 Den horisontale fordelingen av individ og taksa på Visund i 2011 vises i Figur 6.7. Antall individer og taksa (arter) samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 6.8 og Figur 6.8. Antall individ varierte mellom 814 og 998, og antall taksa varierte mellom 115 og 123. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 5,71 og 5,82 og ES 100 varierte mellom 45 og 46. Jevnheten varierte mellom 0,83 og 0,84. Den tilknyttede regionale stasjonen VI-RB hadde færre individer og noe høyere diversitet. Fra 2008 til 2011 sank antall individer på alle stasjonene (Figur 6.8). Antallet taksa sank noe på VI-01 og VI-02, mens diversiteten og ES 100 økte. Også på den regionale stasjonen VI-RB økte artsmangsfoldet i samme tidsrom. I 2011 var skjellet Mendicula ferruginosa den vanligst forekommende arten på VI-01 og VI- 02, begge med ca 4 % av alle individene. På den tilhørende regionale stasjonen var pølseormen Onchnsoma steenstrupi vanligst (7 %). For øvrig inneholdt bunnfaunaen flere krepsdyr- og bløtdyr-arter blant de ti vanligste. Børstemarken Euchone sp. som dominerte i relativt høyt antall på alle stasjonene i 2008 var betydelig redusert i 2011. Resultatene tyder på gode miljøforhold for bunnfaunaen. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 6.9. MDS-analysene er vist i Figur 6.10. VI-01 og VI-02 hadde en likhet på 69 %. Disse to grupperte seg sammen med VI-RB og SNB-16R med en likhet på 62 % (π=1,58, p<1,2 %). Cluster-analysen samlet alle stasjonene ved Visund i 2011 innen en faunalikhet på omlag 47 %. VI-01 og VI-02 fra 2011 grupperer seg sammen med 2008 med en likhet på 60 %. I likhet med 2008 indikerer dataene fra 2011 ikke faunaforstyrrelse på de undersøkte stasjonene. Side 74
6806898 N 6806898 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 6.8. Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Visund i 2011. Alle tall per 0,5 m². Stasjon Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* VI-01 998 123 5.82 0.84 46.35 VI-02 814 115 5.71 0.83 44.94 VI-RB 596 123 6.09 0.88 52.62 Reg IV-03 1 323 132 5.55 0.79 42.90 SNB-16R 669 108 5.88 0.87 49.66 VGPT1-19R 1 055 132 5.73 0.81 45.70 SRP-10R 887 136 6.09 0.86 51.72 GJ-R 563 98 5.61 0.85 45.23 Snitt 1 906 119 5.77 0.84 45.65 Sd 1 130 6 0.08 0.00 1.00 Min 1 814 115 5.71 0.83 44.94 Maks 1 998 123 5.82 0.84 46.35 Snitt 2 849 122 5.82 0.84 47.97 Sd 2 299 15 0.24 0.04 3.92 Min 2 563 98 5.55 0.79 42.90 Maks 2 1 323 136 6.09 0.88 52.62 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VI-RB 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen 6805500 VI-RB Antall individer 6805500 VI-RB Antall taksa 6805000 6805000 469661 E 469661 E 6804500 VI-06 6804500 VI-06 6804000 VI-22 VI-01 VI-02 6804000 VI-22 VI-01 VI-02 6803500 VI-03 6803500 VI-03 6803000 469700 470700 471700 6803000 469700 470700 471700 Figur 6.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Visund i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individ og taksa. Side 75
% Fin sand ES 100 Diversitet H' Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 2000 1500 1000 500 0 VI-01 VI-02 VI-RB 200 150 100 50 0 VI-01 VI-02 VI-RB 7 6 5 4 3 2 1 0 VI-01 VI-02 VI-RB 60 50 40 30 20 10 0 VI-01 VI-02 VI-RB 200 Visund 150fra 1996 til 2011. Alle tall per 0,5 m². 1996 1999 2002 2005 2008 2011 Figur 6.8. Antall individ og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved 100 50 0 VI-01 VI-02 VI-RB Side 76
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 6.9. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Visund i 2011. VI-01 Ant.arter % Kum. % VI-02 Ant.arter % Kum. % Mendicula ferruginosa 77 4.2 4.2 Mendicula ferruginosa 61 3.9 3.9 Paradiopatra quadricuspis 49 2.7 6.9 Paramphinome jeffreysii 55 3.5 7.4 Paramphinome jeffreysii 48 2.6 9.6 Euchone sp. 48 3.1 10.5 Abra longicallus 42 2.3 11.9 Abra longicallus 44 2.8 13.4 Aphelochaeta indet 42 2.3 14.2 Paradiopatra quadricuspis 32 2.1 15.4 Euchone sp. 40 2.2 16.4 Chaetozone jubata 30 1.9 17.3 Lumbrineridae indet. 34 1.9 18.3 Aphelochaeta indet 27 1.7 19.1 Chaetozone jubata 31 1.7 20.0 Axinulus eumyarius 27 1.7 20.8 Heteromastus filiformis 30 1.7 21.7 Apseudes spinosus 27 1.7 22.5 Axinulus eumyarius 29 1.6 23.3 Onchnesoma steenstrupi 23 1.5 24.0 Apseudes spinosus 27 1.5 24.8 Paradoneis lyra 21 1.3 25.4 VI-RB Ant.arter % Kum. % Onchnesoma steenstrupi 39 6.5 6.5 Kelliella abyssicola 26 4.4 10.9 Paradiopatra quadricuspis 23 3.9 14.8 Abra longicallus 22 3.7 18.5 Chaetozone jubata 22 3.7 22.1 Mendicula ferruginosa 21 3.5 25.7 Spiophanes wigleyi 19 3.2 28.9 Paradiopatra fiordica 17 2.9 31.7 Axinulus eumyarius 16 2.7 34.4 Diastylis cornuta 16 2.7 37.1 Side 77
1996 VI-01 1996 VI-02 2008 VI-01 2008 VI-02 2011 VI-01 2011 VI-02 1999 VI-01 1999 VI-02 2002 VI-01 2002 VI-02 2005 VI-01 2005 VI-02 % Likhet Reg IV-03 VGPT1-19R GJ-R SRP-10R VI-01 VI-02 SNB-16R VI-RB % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 60 80 100 (b) 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Figur 6.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Visund sammen med de regionale stasjonene i den dype subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden 1996-2011 (b). Side 78
-0.6 0.8 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 1999 VI-01 1999 VI-02 2D Stress: 0 2002 2005 VI-01 VI-02 2011 2008 VI-01 VI-01 VI-02 VI-02 1996 1996 VI-02 VI-01 Figur 6.10. To-dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Visund. VI-01 VI-02 Zn VGPT1-19 Reg IV-0 VI-RB dyp SRP-10R GJ-R SNB-16R -1.0 1.5 Figur 6.11. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene sink og dyp hadde signifikant korrelasjon med fordelingen hos bunnfaunaen. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 42,7 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 14,3 %. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=1,66). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at sink og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 6.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer Side 79
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 42,7 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 14,3 %. Resultatet tyder på at det finnes en svak kobling mellom miljøvariabler og bunnfauna. 6.2.6. Beregning av påvirket maksimalt areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 6.12 og Tabell 6.10. Tabell 6.10 inneholder også opplysninger om størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket. I 2011 var de ytterste stasjonene mot sør og øst kontaminert av THC. Det er derfor ikke mulig å beregne kontaminert areal, men anslås derfor som >2,55 km². Dette betyr en økning i areal sammenlignet med 2008, da arealet var på 1,62 km². For barium og andre metall var også ytre stasjoner kontaminert. Arealet for barium dekker nå >2,55 km², mot >1,62 km² i 2008, og for andre metaller >2,55 i 2011 mot >5,05 km² i 2008. Det beregnede arealet av fauna påvirket av kontaminering var i 2011, som i 2008, 0,0 km². 6807500 6807500 6807000 VI-RB THC 6807000 VI-RB Ba 6806500 6806500 6806000 6806000 6805500 6805500 6805000 6805000 6804500 6804500 6804000 VI-22 VI-06 6804000 VI-22 VI-06 VI-01 VI-07 VI-01 VI-07 6803500 VI-02 6803500 VI-02 VI-03 VI-03 6803000 468750 469250 469750 470250 470750 471250 471750 472250 6803000 468750 469250 469750 470250 470750 471250 471750 472250 6807500 6807500 6807000 VI-RB Andre metall 6807000 Fauna 6806500 6806500 6806000 6806000 6805500 6805500 6805000 6805000 6804500 6804500 6804000 6803500 VI-22 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 6804000 6803500 VI-01 VI-02 6803000 468750 469250 469750 470250 470750 471250 471750 472250 6803000 468750 469250 469750 470250 470750 471250 471750 472250 Figur 6.12. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Side 80
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 6.10. Distanse med konsentrasjoner og maksimalt kontaminert areal av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, sammenlignet med maksimalt kontaminert areal i 2008. Kursiv indikerer distanse beregnet som gjennomsnitt av de tre øvrige aksene. N Ø S V 2011 2008 Visund m m m m km² km² THC 917 >1000 >1250 500 >2.55 >1.62 Ba 917 1000 >1250 500 >2.55 >1.62 Andre metall 917 >1000 >1250 >500 >2.55 >5.05 Fauna 0 0 0 0 0.0 0.0 6.3 Sammendrag og konklusjon I perioden fra 2008 til 2011 har det blitt boret flere nye brønner ved Visund med utslipp av oljeholdig vann, borekaks og baritt. Bunnsedimentet på feltet består av finkornet sediment med høyt innslag av pelitt, i snitt 46 %. Konsentrasjonene av THC var over LSC på 4 av 6 feltstasjoner. Høyeste målte THCkonsentrasjon lå litt over LSC med 13 mg/kg. Barium var over 2xLSC på fire av feltstasjonene. Sink, kobber, bly og krom hadde på en del av stasjonene verdier over LSC og det var bare små endringer i forhold til tidligere. Antallet individer sank og antall taksa, diversiteten steg fra 2008 til 2011. Resultatene tydet på gode forhold for bunnfaunaen på de undersøkte stasjonene. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at sink og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. I alle retninger hadde transektene verdier over LSC ut til ytterste stasjon, noe som gjør beregningene usikre. Arealet kontaminert av THC og barium har økt fra 2008 til 2011, mens arealet kontaminert av andre metaller har sunket. Det beregnede maksimale arealet for påvirket bunnfauna er lik i 2011 sammenlignet med 2008, ettersom ingen stasjoner var påvirket. Side 81
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 7. Snorre TLP/UPA 7.1 Introduksjon Snorre TLP/UPA ligger i blokk 34/4 og 34/7 i den nordlige delen av Region IV nordøst for Statfjord. Produksjonen på feltet startet august 1992. Snorre TLP er bygget ut med en strekkstagsplattform, mens UPA er et produksjonsanlegg under vann. Olje og gass fra feltet transporteres i rør til Statfjord. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Snorre TLP/UPA er gitt i Tabell 7.1. Esterbasert borevæske ble brukt til og med 1995. Deretter ble olefinbasert borevæske benyttet til og med 2002. I de siste årene er det benyttet oljebasert borevæske med retur av kaks og slam til land. Det har vært boring på feltet i perioden 2008-2011. Det ble i 2009 påvist lekkasje av injisert borekaks fra havbunnen ca 400 m vest av Snorre B plattformen. Ved Snorre TLP og Snorre UPA ble det i 2008 påvist forstyrret fauna 250 m mot sørøst. THC-konsentrasjonene var 360 mg/kg og 213 mg/kg ved henholdsvis SRA-23 og SRP-01. THC- konsentrasjonene lå over LSC 500 m mot sørøst og nordøst ved Snorre UPA og 500 m mot sørøst ved Snorre TLP. Barium hadde konsentrasjoner på 2xLSC 2000 m mot sørøst og 500 m mot nordøst ved Snorre UPA. SnorreTLP hadde barium konsentrasjoner på 2xLSC 1000 m mot sørøst og 500 m mot nordøst, sørvest, og nordvest. Andre metaller hadde konsentrasjoner over LSC 1000 m mot sørøst, 500 m mot sørvest og nordøst ved Snorre TLP. Ved Snorre UPA var konsentrasjonene av andre metaller over LSC 1000 m mot sørøst og 500 m mot nordøst. Ved årets undersøkelse utgikk stasjonene SRP-18, SRA-28 og 32. Nye stasjoner ble opprettet ved SRP-30 og 33 og SRA-42. Pga hindringer ble det ikke tatt prøver som planlagt ved SRP- 31, SRA-40 og SRA-41. Posisjonene for stasjonene som er med er vist Tabell 7.2 og Figur 7.1. Dybden på SRP-stasjonene varierte fra 303-308 m, SRA-stasjonene fra 332-335 m og den regionale stasjonen ligger på 314 m. Det ble også tatt prøver for analyse av radioaktive isotoper i både sediment og vann ved Snorre TLP/UPA i 2011. Tabell 7.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Snorre TLP/UPA inkl. 1. halvår av 2011 Snorre TLP/UPA 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Boreaktivitet Ja Ja Ja 2 2 5 8 5 5 2 Utslipp baritt, tonn 542 610 238 259 35 2 0 10 0 - Utslipp borekaks, tonn 1254 2 068 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp oljebasert borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp syntetisk borevæske, tonn 375 0 0 0 0 0 0 0 0 - Vannbasert borevæske, m 3 1057 3 353 203 370 56 5 0 230 0 - Sementeringskjemikalier tonn 21 27 1 20,6 0 10,2 9,74 2,41 8,82 - Kompletteringskjemikalier tonn 0 69 74 150,7 69,4 0 0 0 0 - Utslipp oljeholdig vann, tonn olje 225 270 225 168,1 150,7 236,2 144,73 117,99 89,62 - Akuttutslipp olje/oljebasert slam i - m 3 39,2 0,87 184 0,031 0 20,55 0,08 0,19 0,005 Side 82
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Figur 7.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Snorre TLP og UPA i forhold til sentrene til stasjonsnettene (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Side 83
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 7.2. Koordinater, dyp og avstand/retning til senteret for stasjonsnettet ved Snorre TLP/UPA. (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SRP-01 454566 6813113 300/127 307 SRP-02 454695 6812972 500/130 307 SRP-03 455025 6812580 1000/135 309 SRP-04 455685 6811852 2000/135 308 SRP-07 453975 6813660 500/315 305 SRP-12 453975 6812940 500/225 305 SRP-16 454678 6813654 500/45 307 SRP-17 455101 6813890 975/52 306 SRP-30 454502 6813477 250/45 308 SRP-32 454148 6813477 250/315 303 SRP-33 453618 6812593 1000/225 303 SRA-23 458975 6817520 250/135 332 SRA-24 459150 6817340 500/135 334 SRA-25 459500 6816980 1000/135 335 SRA-26 460200 6816260 2000/135 334 SRA-35 459150 6818060 500/45 335 SRA-42 458977 6817875 250/45 334 SRP-10R 447325 6820500 10000/315 318 7.2 Resultater 7.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 7.3. I Figur 7.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Snorre TLP/UPA hadde et TOM-innhold fra 2,21 % til 5,01 % (Tabell 7.3). Sandinnholdet varierte fra 11,57 % til 52,05 % og pelittinnholdet varierte mellom 47,76 % og 86,92 %. Medianen (Φ) varierte mellom 3,91 og 5,70. TOM- og pelittinnholdet lå omtrent på samme nivå som tidligere (Figur 7.2). Side 84
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 7.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelite, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Snorre TLP/UPA i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus SRP-10R) og for den dype subregionen, som Snorre TLP/UPA tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis SRP-01 4,07 1,27 32,02 66,71 5,00 2,19-0,16 1,00 SRP-02 3,80 0,17 38,72 61,11 4,73 1,96 0,02 0,91 SRP-30 5,01 0,08 21,78 78,14 5,44 1,94-0,19 1,04 SRP-32 2,21 0,19 52,05 47,76 3,91 1,86 0,34 0,79 SRA-23 4,57 1,51 11,57 86,92 5,70 1,84-0,20 1,24 SRA-24 3,91 0,01 35,03 64,96 4,92 1,79 0,05 0,77 SRA-42 3,65 0,02 34,54 65,43 4,94 1,71 0,09 0,75 SRP-10R 2,91 0,01 41,09 58,90 4,60 1,68 0,23 0,75 Snitt 1 3,89 0,46 32,24 67,29 4,95 1,90-0,01 0,93 Sd 1 0,88 0,64 12,81 12,46 0,57 0,15 0,19 0,18 Min 1 2,21 0,01 11,57 47,76 3,91 1,71-0,20 0,75 Max 1 5,01 1,51 52,05 86,92 5,70 2,19 0,34 1,24 Snitt 2 3,06 0,07 53,78 46,14 3,97 1,73 0,37 0,88 Sd 2 0,71 0,14 12,85 12,90 0,67 0,16 0,21 0,18 Min 2 2,21 0,00 37,42 34,23 2,96 1,52 0,07 0,73 Max 2 4,01 0,36 65,77 62,53 4,80 1,92 0,61 1,13 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SRP-10R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 85
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Figur 7.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Snorre TLP/UPA i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SRP-03, SRP-04, SRP-07, SRP-16, SRP-17 og SRA-25, stasjonene er likevel representert i figurene med resultater fra tidligere år som sammenligning. Side 86
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 7.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Snorre TLP/UPA i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC SRP-10R 11 ), LSC for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ) presenteres i Tabell 7.4. I teksten og figurene som omhandler Snorre TLP/UPA benyttes kun LSC for den dype subregionen (LSC Subregion dyp 96-11 ). Tabell 7.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Snorre TLP/UPA feltet i 2011 (LSC SRP-10R 11 ), samt for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba SRP-10R 11 8,22 0,062 0,139 0,017 5,49 0,048 25,12 2,71 7,82 107,4 Dyp subregion 96-11 5,94 0,114 0,070 0,059 10,01 0,089 25,24 5,49 11,15 435,3 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 7.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 7.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 7.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 7.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 7.5 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra 1,53 mg/kg (SRP-07) til 236,67 mg/kg (SRA-23) (Tabell 7.5). THC ble påvist over LSC Subregion dyp 96-11 på SRP-01, SRP-02, SRP-16, SRP-30, SRP- 32, SRA-23, SRA-24 og SRA-35. Høyest var konsentrasjonen på SRA-23 som ligger 250 m mot sørøst. THC-innholdet i 2011 lå på omtrent samme nivå som i 2008, med unntak av SRP- 01 og SRA-23 hvor konsentrasjonen hadde gått betydelig ned (Figur 7.3). På SRP-01 og SRA-23 var THC-konsentrasjonene over LSC Subregion dyp 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 7.6). På SRP-02 var THC-konsentrasjonen over LSC Subregion dyp 96-11 i de to øverste sjiktene (0-3 cm), mens på SRA-24 var THC-innholdet over LSC Subregion dyp 96-11 i de to dypeste sjiktene (1-6 cm). Side 87
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 7.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Snorre TLP i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den dype subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SRP-01 98,00 3,46 0,157 0,006 0,180 0,017 SRP-02 29,67 7,51 0,697 0,006 0,280 0,044 SRP-03 5,57 1,07 i.a. i.a. i.a. i.a. SRP-04 4,37 0,92 i.a. i.a. i.a. i.a. SRP-07 1,53 0,29 i.a. i.a. i.a. i.a. SRP-12 4,00 0,46 i.a. i.a. i.a. i.a. SRP-16 9,70 1,14 i.a. i.a. i.a. i.a. SRP-30 186,67 5,77 0,105 0,013 0,430 0,156 SRP-32 9,33 2,08 i.a. i.a. i.a. i.a. SRA-23 236,67 23,09 0,104 0,024 0,640 0,114 SRA-24 8,33 5,77 0,078 0,038 0,100 0,044 SRA-25 3,10 0,26 i.a. i.a. i.a. i.a. SRA-35 4,63 1,69 i.a. i.a. i.a. i.a. SRA-42 28,00 3,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SRP-10R 7,83 0,12 0,041 0,006 0,082 0,017 snitt±sd 1 44,97±75,53 0,228±0,263 0,326±0,215 min-maks 1 1,53-23,09 0,078-0,697 0,100-0,640 snitt±sd 2 3,29±2,65 0,047±0,026 0,032±0,026 min-maks 2 1,23-7,83 0,023-0,091 0,015-0,082 i.a.= ikke analysert 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SRP-10R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Tabell 7.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på SRP-01, SRP-02, SRA-23 og SRA-24 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD SRP-01 (0-1cm) 100 0,150 0,160 (1-3cm) 240 0,089 0,110 (3-6cm) 130 0,062 0,040 SRP-02 (0-1cm) 22 0,700 0,300 (1-3cm) 40 0,130 0,036 (3-6cm) 5 0,062 <0,01 SRA-23 (0-1cm) 250 0,130 0,770 (1-3cm) 300 0,062 0,370 (3-6cm) 330 0,120 0,180 SRA-24 (0-1cm) <10 0,070 0,130 (1-3cm) 35 0,065 0,095 (3-6cm) 25 0,039 <0,01 Side 88
6820500 N 6820500 N 6820500 N 6820500 N THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 1999: 174±52 THC 2002: 62±76 2005: 194±199 2008: 213±170 100 80 1999: 95±19 2005: 72±17 SRP-23 1999: 2500±1539 2008: 360±20 2005: 121±120 2011: 237±23 SRP-30 2011: 187±6 SRA-24 1999: 229±140 2002: 118±184 60 40 20 0 SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Figur 7.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Snorre TLP fram til 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SRP-03, SRP-08, SRP-17, SRP-18, SRA-26 og SRA-28 og SRA-32, stasjonene er likevel representert i figurene med resultater fra tidligere år som sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion dyp 96-11. 6815500 SRP-10R THC- TLP 6815500 SRP-10R Ba- TLP 447325 E 447325 E 6814500 6814500 6813500 6812500 SRP-16 SRP-07 SRP-32 SRP-30 SRP-12 SRP-01 SRP-02 SRP-03 6813500 6812500 SRP-07 SRP-32 SRP-12 SRP-17 SRP-16 SRP-30 SRP-01 SRP-02 SRP-03 SRP-04 6811500 452500 453500 454500 455500 456500 SRP-04 6811500 452500 453500 454500 455500 456500 6819500 SRP-10R THC-UPA 6819500 SRP-10R Ba-UPA 6818500 447325 E 6818500 447325 E SRA-42 SRA-35 SRA-42 SRA-35 6817500 SRA-23 SRA-24 6817500 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-25 6816500 6816500 SRA-26 6815500 457000 458000 459000 460000 461000 6815500 457000 458000 459000 460000 461000 Figur 7.5. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Snorre TLP og UPA i 2011. Sentrene til aksekorsene er markert med x. Side 89
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 7.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 7.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 7.6 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 7.5 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 7.7 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 577 til 3467 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 3,7 til 36,1 mg/kg (Tabell 7.7). Krom varierte fra 5,9 til 37,3 mg/kg, sink fra 18,3 til 120 mg/kg, bly fra 5,4 til 41,7 mg/kg, kadmium fra 0,038 til 0,143 mg/kg og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,014 til 0,185 mg/kg. Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på alle feltstasjonene med unntak av SRP-12, SRP-17, SRA-25, SRA-26 og SRA-35 (Tabell 7.7). Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på SRP-01, SRP-02, SRP-16, SRP-30, SRA-23, SRA-24 og SRA-42. Kadmium forkom over LSC Subregion dyp 96-11 på SRP-01, SRP-30 og SRA-23. Kobber forekom over LSC Subregion dyp 96-11 på SRP-01, SRP-02, SRP-16, SRP-30, SRP-32, SRA-23 og SRA-24. Sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på SRP-01, SRP-02, SRP-03, SRP-30, SRA-23, SRA-24, SRA-25. Krom forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på SRP-01, SRP-02, SRP-30, og SRA-23 og kvikksølv på SRP-01, SRP-30 og SRA-23. På SRP-01 var konsentrasjonene av barium, bly, kobber og sink over LSC Subregion dyp 96-11 for alle de vertikale prøvene (0-6 cm dyp), mens kadmium, krom og kvikksølv var over LSC Subregion dyp 96-11 i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp. På SRP-02 var konsentrasjonene av barium, bly, kobber og sink over LSC Subregion dyp 96-11 i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp, mens konsentrasjonen av krom var over LSC Subregion dyp 96-11 i den vertikale prøven fra 0-1 cm dyp. På SRA-23 var konsentrasjonen av bly, kobber og sink over LSC Subregion dyp 96-11 i all de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp. Bariumkonsentrasjonen ble funnet til å være over LSC Subregion dyp 96-11 i de vertikale prøvene fra 0-1 og 3-6 cm dyp. Konsentrasjonen av kadmium, krom og kvikksølv var over LSC Subregion dyp 96-11 i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp. På SRA-24 var konsentrasjonen av barium og sink over LSC Subregion dyp 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp. Konsentrasjonen av kobber og bly var over LSC Subregion dyp 96-11 i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp, mens konsentrasjonen av krom var over LSC Subregion dyp 96-11 i den vertikale prøvene fra 0-1 cm dyp. Konsentrasjonene av metallene lå stort sett på samme nivå for alle feltstasjonene i forhold til tidligere med kun små variasjoner på stasjonsnivå (Figur 7.6 og Figur 7.7). Side 90
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 7.7. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Snorre TLP i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 (barium 2xLSC) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SRP-01 3033 58 41,7 4,9 0,107 0,014 34,0 3,6 37,3 2,1 0,067 0,009 120,0 0,0 SRP-02 3467 252 24,0 9,2 0,054 0,010 19,7 5,5 16,9 7,2 0,049 0,013 65,0 21,4 SRP-03 1967 379 8,8 1,9 0,042 0,003 5,3 0,9 7,4 0,7 0,017 0,002 27,7 3,5 SRP-04 1667 115 8,2 0,2 0,049 0,004 5,1 0,1 6,7 0,2 0,020 0,001 24,3 1,5 SRP-07 1800 265 6,7 0,3 0,047 0,003 4,5 0,4 6,7 0,2 0,029 0,010 20,3 0,6 SRP-12 620 173 5,4 0,8 0,045 0,005 3,7 0,4 5,9 0,4 0,014 0,002 18,3 1,5 SRP-16 2633 473 10,3 2,2 0,047 0,000 6,3 1,1 6,9 0,6 0,017 0,004 24,0 2,6 SRP-17 767 91 6,2 0,3 0,052 0,004 4,1 0,2 6,4 0,2 0,027 0,024 20,7 2,1 SRP-30 2267 58 35,0 1,0 0,143 0,015 36,1 3,0 25,0 1,7 0,185 0,088 77,3 7,5 SRP-32 2233 351 9,9 3,7 0,048 0,011 5,6 1,5 6,6 0,9 0,058 0,021 21,7 3,5 SRA-23 1700 300 27,0 3,0 0,109 0,036 29,0 4,0 19,7 0,6 0,094 0,043 102,3 16,6 SRA-24 2967 153 16,7 2,5 0,049 0,012 11,3 2,2 10,9 1,2 0,026 0,002 54,3 21,2 SRA-25 785 219 8,1 1,4 0,040 0,005 4,8 0,7 7,1 0,4 0,016 0,001 25,3 2,1 SRA-26 577 76 7,6 0,5 0,044 0,004 4,6 0,2 7,3 0,3 0,016 0,001 24,3 1,2 SRA-35 747 191 8,3 1,4 0,038 0,005 4,7 0,7 6,9 0,8 0,015 0,002 24,3 2,5 SRA-42 1903 883 12,9 4,2 0,043 0,007 7,5 1,7 9,3 1,8 0,020 0,002 32,7 6,1 SRP-10R 84 7 4,6 0,3 0,046 0,001 6,2 1,8 6,7 0,3 0,012 0,002 17,3 2,3 snitt±sd 1 1821±928 14,8±11,1 0,060±0,031 11,6±11,4 11,7±8,8 0,042±0,045 42,7±32,0 min-maks 1 577-3467 5,4-41,7 0,038-0,143 3,7-36,1 5,9-37,3 0,014-0,185 18,3-120,0 snitt±sd 2 124±53 6,7±3,4 0,041±0,009 3,1±1,0 7,2±1,4 0,014±0,003 19,4±4,1 min-maks 2 67-190 3,7-13,0 0,027-0,052 2,1-4,4 5,8-9,1 0,011-0,018 15,0-24,7 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SRP-10R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Tabell 7.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på SRP-01, SRP-02, SRA-23 og SRA-24 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn SRP-01 (0-1cm) 3 000 44 0,12 35 39 0,077 120 (1-3cm) 2 200 49 0,12 34 17 0,081 120 (3-6cm) 3 000 17 0,073 20 7,8 0,05 35 SRP-02 (0-1cm) 3 700 26 0,045 20 17 0,054 72 (1-3cm) 3 700 17 0,069 15 11 0,039 42 (3-6cm) 870 5 0,056 3,6 5,4 0,015 20 SRA-23 (0-1cm) 1 700 27 0,092 25 19 0,144 87 (1-3cm) 650 30 0,16 37 22 0,148 100 (3-6cm) 2 400 14 0,06 7,7 8,7 0,024 31 SRA-24 (0-1cm) 3 000 19 0,046 12 12 0,029 51 (1-3cm) 2 500 14 0,061 8,1 8,7 0,021 34 (3-6cm) 1 300 7,3 0,051 5,3 8,2 0,028 26 Side 91
Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Ba 12000 9000 6000 3000 0 SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Figur 7.6. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Snorre TLP i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SRP-03, SRP-08, SRP-18, SRA-28 og SRA-32, stasjonene er likevel representert i figurene med resultater fra tidligere år som sammenligning Rød linje representerer 2xLSC Subregion dyp 96-11 for barium. Cu 60 50 40 30 20 10 0 SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Cr 80 60 40 20 0 SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Zn 180 150 120 90 60 30 0 SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Pb 80 60 40 20 0 SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 Figur 7.7. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Snorre TLP i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SRP-03, SRP-08, SRP-18, SRA-28 og SRA-32, stasjonene er likevel representert i figurene med resultater fra tidligere år som sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion dyp 96-11 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Side 92
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Cd 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 SRP- 01 SRP- 02 SRP- 03 SRP- 04 SRP- 07 SRP- 08 SRP- 12 SRP- 16 SRP- 17 SRP- 18 SRP- 30 SRP- 32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 28 SRA- 32 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Hg 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 SRP-01 SRP-02 SRP-03 SRP-04 SRP-07 SRP-12 SRP-16 SRP-17 SRP-30 SRP-32 SRA- 23 SRA- 24 SRA- 25 SRA- 26 SRA- 35 SRA- 42 SRP- 10R Figur 7.7 fortsetter. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Snorre TLP i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SRP-03, SRP-08, SRP-18, SRA-28 og SRA-32, stasjonene er likevel representert i figurene med resultater fra tidligere år som sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion dyp 96-11. 7.2.5. Radioaktivitet Noen av resultatene fra vann og sedimentprøver er presentert i Tabell 7.9 og 7.10. De fullstendige resultatene vil bli presentert i en seinere rapport. Tabell 7.9. Målt aktivitet av isotopene 226 Ra, 228 Ra, 210 228 Pb og Th i vannprøver (Bq/L). MU=måleusikkerhet. Stasjon dyp 226Ra MU 228Ra MU SRP-01 0m < 0.04 - < 0.06-20m < 0.04 - < 0.06-40m < 0.04 - < 0.05 - SRP-02 0m < 0.04 - < 0.06-20m < 0.03 - < 0.06-40m < 0.03 - < 0.06 - SRP-10R 0m < 0.04 - < 0.06 - Tabell 7.10. Målt aktivitet av isotopene 226 Ra, 228 Ra, 210 228 Pb og Th i sediment (Bq/kg tørrvekt). MU=måleusikkerhet. Stasjon Dyp 226Ra MU 228Ra MU 210Pb MU 228Th MU SRP-01 0-1 cm 118,00 21,79 47,20 13,62 102,00 38,84 87,00 16,28 1-3 cm 238,55 45,60 63,23 19,14 114,40 74,26 117,00 23,16 3-6 cm 38,07 10,61 <20.66-67,21 37,64 38,14 9,09 SRP-02 0-1 cm 149,00 26,95 48,06 13,53 107,20 41,46 73,78 14,10 1-3 cm 30,72 13,51 <28.64-111,00 52,56 21,16 8,99 3-6 cm 15,00 10,51 <28.40 - <71.46 - <14.76 - SRP-03 0-1 cm 26,14 11,29 <30.28-106,20 47,00 <14.32-1-3 cm 30,69 11,06 <25.6-95,63 43,89 <15.27 - Side 93
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Det ble funnet generelt lave konsentrasjoner av radioaktive isotoper i sjøvannet. De høyeste konsentrasjonene av radioaktive isotoper ble funnet i 1-3 cm sjiktet av sedimentet på SRP-01 i 2011 (Tabell 7.8). Konsentrasjonene av 226Ra i hele 0-3cm-sjiktet på SRP-01 lå på samme nivå i 2011 som i 2008. De 226Ra-verdiene som ble målt i dypeste sjiktet av SRP- 02 og på SRP-03 lå omtrent på samme nivå som målingene ved den regionale stasjonen SNB- 16R i 2008. 7.2.6 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 7.11. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Totalt ble 9 738 individer fordelt på 283 taksa identifisert i prøvene fra Snorre TLP og UPA i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 65 % av alle individ og 42 % av alle taksa. Tabell 7.11. Antall individer i prøvene fra Snorre TLP og UPA i 2011, fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra SRP-10R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 6363 65 119 42 Arthropoda 569 6 69 24 Mollusca 2363 24 64 23 Echinodermata 49 1 13 5 Diverse grupper 394 4 18 6 Total 9738 100 283 100 Den horisontale fordelingen av individer og taksa på Snorre TLP og UPA i 2008 vises i Figur 7.8. Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 7.12 og Figur 7.9. Antall individ varierte mellom 1089 og 1814, og antall taksa varierte mellom 98 og 158. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 4,33 og 5,95 og ES 100 varierte mellom 31 og 49. Jevnheten varierte mellom 0,65 og 0,84. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen SRP-10R lå innenfor samme intervall, men med unntak av individantallet som var lavere og diversiteten og ES 100 som var høyere på den regionale stasjonen. Stasjonen med færrest antall individer og taksa, og lavest diversitet var SRA-23 i 2011 som i 2008. Antallet individer viste bare små endringer fra 2008 til 2011 (Figur 7.10). Antallet taksa og diversiteten økte mest på SRP-02. Høyest diversitet og ES 100 ble funnet på SRP-32. Diversiteten og ES 100 var omtrent på samme nivå på SRP-30 som SRA-23. Børstemarken Paramphinome jeffreysii var den mest tallrike arten på SRA-23 med 34 % av alle individene (Tabell 7.13). Dette er en nedgang fra 2008 da arten utgjorde 58 % av individene. På den regionale stasjonen og SRA-42 var skjellet Mendicula ferruginosa vanligst forekommende med 6-8 % av individene. Børstemarken Aphelochaeta sp. dominerte på SRP- 01 (18 %) og SRP-30 (26 %). Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 7.10. MDS-analysene er vist i Figur 7.11. Stasjonene SRP-01 og SRP-30 grupperer seg sammen med 66 % likhet. SRA-23 kobler seg opp til disse med likhet 59 % (π=1,99, p< 2,5 %). Feltstasjonene har 47 % likhet med de regionale stasjonene (π=5,29, p< 0,1 %). Feltstasjonene grupperer seg sammen i forhold Side 94
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning foregående år og innen denne gruppen er det SRA-23 som skiller seg mest ut. Ut fra en helhetsvurdering er det en tydelig faunapåvirkning på SRA-23 og en svakere påvirkning på SRP-01 og SRP-30. Tabell 7.12. Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Snorre TLP og UPA i 2011. Stasjon Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* SRA-23 1 089 98 4.33 0.65 31.33 SRA-24 1 181 111 5.25 0.77 39.21 SRA-42 1 113 128 5.78 0.83 46.16 SRP-01 1 814 122 4.98 0.72 35.17 SRP-02 1 558 158 5.91 0.81 47.30 SRP-30 1 812 106 4.59 0.68 31.11 SRP-32 1 171 136 5.95 0.84 48.39 SRP-10R 887 136 6.09 0.86 51.72 Reg IV-03 1 323 132 5.55 0.79 42.90 SNB-16R 669 108 5.88 0.87 49.66 VGPT1-19R 1 055 132 5.73 0.81 45.70 VI-RB 596 123 6.09 0.88 52.62 GJ-R 563 98 5.61 0.85 45.23 Snitt 1 1 391 123 5.26 0.76 39.81 Sd 1 328 20 0.65 0.07 7.52 Min 1 1 089 98 4.33 0.65 31.11 Maks 1 1 814 158 5.95 0.84 48.39 Snitt 2 849 122 5.82 0.84 47.97 Sd 2 299 15 0.24 0.04 3.92 Min 2 563 98 5.55 0.79 42.90 Maks 2 1 323 136 6.09 0.88 52.62 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SRP-10R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 95
6820500 N 6820500 N 6820500 N 6820500 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 6819500 SRP-10R Antall individer -UPA 6819500 SRP-10R Antall taksa -UPA 6818500 447325 E 6818500 447325 E SRA-42 SRA-42 6817500 SRA-23 SRA-24 6817500 SRA-23 SRA-24 6816500 6816500 6815500 457000 458000 459000 460000 461000 6815500 457000 458000 459000 460000 461000 6815500 SRP-10R Antall individer - TLP 6815500 SRP-10R Antall taksa - TLP 447325 E SRP-18 447325 E SRP-18 6814500 6814500 SRP-17 SRP-17 6813500 6813500 SRP-01 SRP-02 SRP-01 SRP-02 6812500 6812500 6811500 452500 453500 454500 455500 456500 6811500 452500 453500 454500 455500 456500 Figur 7.8. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Snorre TLP og UPA i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 96
ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 4000 3000 2000 1000 0 SRP-01 SRP-02 SRP-30 SRP-32 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRP-10R 200 150 100 50 0 SRP-01 SRP-02 SRP-30 SRP-32 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRP-10R 7 6 5 4 3 2 1 0 SRP-01 SRP-02 SRP-30 SRP-32 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRP-10R 60 50 40 30 20 10 0 SRP-01 SRP-02 SRP-30 SRP-32 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRP-10R Figur 7.9. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Snorre TLP og UPA fra 1996 til 2011. Alle tall per 0,5 m². Side 97
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 7.13. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Snorre TLP og UPA i 2011. SRP-01 Ant.ind. % Kum. % SRP-02 Ant.ind % Kum. % Aphelochaeta indet 326 18.0 18.0 Dipolydora coeca 149 9.6 9.6 Thyasira equalis 192 10.6 28.6 Aphelochaeta indet 83 5.3 14.9 Paramphinome jeffreysii 138 7.6 36.2 Levinsenia gracilis 75 4.8 19.7 Chaetozone sp. 118 6.5 42.7 Eclysippe vanelli 71 4.6 24.3 Lumbrineridae indet. 103 5.7 48.3 Mendicula ferruginosa 68 4.4 28.6 Thyasira obsoleta 68 3.7 52.1 Axinulus croulinensis 62 4.0 32.6 Notomastus latericeus 68 3.7 55.8 Paramphinome jeffreysii 60 3.9 36.5 Axinulus croulinensis 52 2.9 58.7 Lumbrineridae indet. 51 3.3 39.7 Amythasides macroglossus 46 2.5 61.2 Spiophanes wigleyi 46 3.0 42.7 Spiophanes wigleyi 45 2.5 63.7 Thyasira equalis 44 2.8 45.5 SRP-30 Ant.ind % Kum. % SRP-32 Ant.ind. % Kum. % Aphelochaeta indet 471 26.0 26.0 Levinsenia gracilis 77 4.9 4.9 Paramphinome jeffreysii 164 9.0 35.0 Mendicula ferruginosa 70 4.5 9.4 Thyasira equalis 120 6.6 41.6 Aphelochaeta indet 69 4.4 13.9 Chaetozone sp. 120 6.6 48.2 Dipolydora coeca 43 2.8 16.6 Lumbrineridae indet. 80 4.4 52.6 Onchnesoma steenstrupi 41 2.6 19.3 Euchone sp. 68 3.7 56.4 Chaetozone sp. 36 2.3 21.6 Axinulus croulinensis 58 3.2 59.6 Spiophanes wigleyi 35 2.2 23.8 Thyasira obsoleta 58 3.2 62.8 Abra longicallus 35 2.2 26.1 Heteromastus filiformis 51 2.8 65.6 Paramphinome jeffreysii 33 2.1 28.2 Spiophanes wigleyi 49 2.7 68.3 Thyasira obsoleta 32 2.1 30.2 SRA-23 Ant.ind. % Kum. % SRA-24 Ant.ind. % Kum. % Paramphinome jeffreysii 374 34.3 34.3 Thyasira equalis 156 13.2 13.2 Thyasira equalis 94 8.6 43.0 Aphelochaeta indet 132 11.2 24.4 Chaetozone sp. 72 6.6 49.6 Mendicula ferruginosa 105 8.9 33.3 Aphelochaeta indet 69 6.3 55.9 Paramphinome jeffreysii 54 4.6 37.8 Spiophanes kroyeri 53 4.9 60.8 Abra longicallus 47 4.0 41.8 Euchone sp. 30 2.8 63.5 Onchnesoma steenstrupi 45 3.8 45.6 Spiophanes wigleyi 25 2.3 65.8 Chaetozone sp. 36 3.0 48.7 Chaetozone jubata 25 2.3 68.1 Lumbrineridae indet. 36 3.0 51.7 Lumbrineridae indet. 24 2.2 70.3 Thyasira obsoleta 36 3.0 54.8 Glycera lapidum 21 1.9 72.3 Paradiopatra quadricuspis 35 3.0 57.7 Side 98
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Tabell 7.13 fortsetter. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Snorre TLP og UPA i 2011. SRA-42 Ant.ind. % Kum. % SRP-10R Ant.ind. % Kum. % Mendicula ferruginosa 89 8.0 8.0 Mendicula ferruginosa 53 6.0 6.0 Aphelochaeta indet 79 7.1 15.1 Thyasira obsoleta 50 5.6 11.6 Paramphinome jeffreysii 73 6.6 21.7 Onchnesoma steenstrupi 47 5.3 16.9 Euchone sp. 58 5.2 26.9 Filograna implexa 42 4.7 21.6 Abra longicallus 46 4.1 31.0 Euchone sp. 36 4.1 25.7 Onchnesoma steenstrupi 39 3.5 34.5 Axinulus croulinensis 33 3.7 29.4 Chaetozone sp. 35 3.1 37.6 Levinsenia gracilis 24 2.7 32.1 Paradiopatra quadricuspis 35 3.1 40.8 Polycarpa fibrosa 23 2.6 34.7 Lumbrineridae indet. 31 2.8 43.6 Spiophanes wigleyi 21 2.4 37.1 Chaetozone jubata 31 2.8 46.4 Abra longicallus 20 2.3 39.3 Dipolydora coeca 31 2.8 49.1 Solariella amabilis 20 2.3 41.6 Side 99
1996 SRP-10R 96 SRA-24 96 SRP-01 96 SRP-02 08-SRA-23 05 SRP-01 05 SRA-24 05 SRP-02 99 SRA-23 99 SRA-24 99 SRP-01 99 SRP-02 02 SRA-24 02 SRP-02 2008 SRP-10R 2011 SRP-10R 2008 SNB-16R 2008 VI-RB 2011 SNB-16R 2011 VI-RB 08 SRP-01 08 SRP-02 08-SRA-24 2011 SRA-24 2011 SRA-42 2011 SRP-02 2011 SRP-32 2011 SRA-23 2011 SRP-01 2011 SRP-30 2005 SRP-10R 1999 SNB-16R 2002 SNB-16R 2005 SNB-16R 1999 SRP-10R 2002 SRP-10R 02 SRA-23 05 SRA-23 02 SRP-01 % Likhet SRA-24 SRA-42 SRP-02 SRP-32 SRA-23 SRP-01 SRP-30 Reg IV-03 VGPT1-19R GJ-R SRP-10R SNB-16R VI-RB % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 60 80 100 (b) 0 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 20 40 60 80 100 Figur 7.10. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Snorre TLP og UPA sammen med de regionale stasjonene i den dype subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden 1996-2011 (b). Side 100
-1.0 1.0 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2D Stress: 0.11 08-SRA-23 2011 SRP-01 05 SRA-23 2011 SRA-23 08 SRP-01 05 SRP-01 08 2011 SRP-30 2011 SRP-02 2011 SRA-24 05 SRP-02 2011 2011 08-SRA-24 SRP-32 SRA-42 02 SRP-02 2011 2011 2011 2008 SNB-16R VI-RB SRP-10R SRP-10R05 SRA-24 02 SRP-01 2008 SNB-16R 99 SRA-24 99 99 SRP-01 SRA-24 SRA-23 99 SRP-02 02 SRA-23 2005 2002 2002 SNB-16R 1999 SRP-10R 2005 SRP-10R 1999 SNB-16R 96 96 SRP-02 SRP-01 96 SRA-24 1996 SRP-10R Figur 7.11. To-dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Snorre TLP/UPA. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=1,71). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at sink, dyp og barium var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 7.12). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 29,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 19,0 %. Bunnfaunaen på SRP-01, SRP-02 og SRP-30 korrelerte sterkest med barium og sink. Reg IV-0 VGPT1-19 SRP-32 SRP-10R SRP-02 SRP-30 Ba SRP-01 SNB-16R VI-RB SRA-42 SRA-24 SRA-23 Zn GJ-R dyp -1.0 1.0 Figur 7.12. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene sink, dyp og barium hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfauna. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 29,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 19,0 %. Side 101
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 7.2.7 Beregning av påvirket maksimalt areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 7.13 og Tabell 7.14. Tabell 7.14 inneholder også opplysninger om størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket. I de tilfellene der den ytterste stasjonen er kontaminert eller påvirket, vil beregningen av maksimalt areal være usikker. Ved TLP var arealet kontaminert av THC i 2011 det samme eller større enn i 2008 (>1,18 km 2 ). Størrelsen på arealet kontaminert av metaller var uendret siden 2008 (2,90 km 2 ). For barium, kan arealet ha gått ned, men dette er usikkert ettersom de ytterste stasjonene var kontaminert begge år (2011: >2,90). Det samme gjelder areal med påvirket fauna som i 2008 var 0,79 km 2 og i 2011 var >0,34 km 2. Ved UPA var arealet kontaminert av THC i 2011 mindre eller likt som i 2008 ( 1,18 km 2 ), mens arealet var mindre for barium (1,57 km 2 ) og andre metaller (1,18 km 2 ) i 2011 sammenlignet med 2008. Arealet med påvirket fauna, var også mindre i 2011 (0,52 km 2 ) enn i 2008 (0,79 km 2 ). Tabell 7.14. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt kontaminert areal med påvirking rundt installasjonen i 2011 og 2008. Kursiv viser verdier beregnet fra gjennomsnittet til de øvrige aksene. *) Verdier hentet fra 2008 der enkelte akser ikke var undersøkt i 2011. NV SV SØ NØ 2011 2008 Snorre TLP m m m m km² km² THC 500 500 1000 >500 >1.18 1.18 Ba >500 500 >2000 975 >2.90 >5.89 Andre metall 500 500 2000 975 2.90 2.90 Fauna 250 333 500 >250 >0.34 0.79 NV SV SØ NØ 2011 2008 Snorre UPA m m m m km² km² THC 500* 500* 1000 500 1.18 >1.18 Ba >1000* >500* 1000 500 1.57 >1.96 Andre metall 500* 500* 1000 500 1.18 >1.96 Fauna 500* 417 500 250 0.52 0.79 Side 102
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 6819500 6815500 THC-TLC THC-TLP THC-UPA 6818500 6814500 SRA-42 SRA-35 6813500 6812500 SRP-07 SRP-32 SRP-12 SRP-16 SRP-30 SRP-01 SRP-02 SRP-03 6817500 6816500 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRP-04 6811500 452500 453500 454500 455500 456500 6815500 457000 458000 459000 460000 461000 6819500 6815500 Ba-TLP Ba-UPA 6818500 6814500 6813500 6812500 SRP-07 SRP-32 SRP-12 SRP-17 SRP-16 SRP-30 SRP-01 SRP-02 SRP-03 6817500 6816500 SRA-42 SRA-35 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP-04 6811500 452500 453500 454500 455500 456500 6815500 457000 458000 459000 460000 461000 6815500 Andre metaller- TLP 6819500 Andre metaller- UPA 6818500 6814500 6813500 6812500 SRP-07 SRP-32 SRP-12 SRP-17 SRP-16 SRP-30 SRP-01 SRP-02 SRP-03 6817500 6816500 SRA-42 SRA-35 SRA-23 SRA-24 SRA-25 SRA-26 SRP-04 6811500 452500 453500 454500 455500 456500 6815500 457000 458000 459000 460000 461000 Figur 7.13. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Side 103
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 6815500 Fauna- TLP 6819500 Fauna- UPA 6818500 6814500 SRA-42 6813500 SRP-32 SRP-30 SRP-01 SRP-02 6817500 SRA-23 SRA-24 6812500 6816500 6811500 452500 453500 454500 455500 456500 6815500 457000 458000 459000 460000 461000 Figur 7.13 fortsetter. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. 7.3 Sammendrag og konklusjon I perioden fra 2008 til 2011 har det blitt boret flere nye brønner ved Snorre TLP/UPA. Bunnsedimentet på feltet bestod av i snitt 67 % pelitt. Stasjonene som ligger nærmest feltsenteret mot sør-øst, hadde det mest finkornete sedimentet. Det høyeste innholdet av THC ble funnet ved 250m mot sørøst (SRA-23) med 236 mg/kg og 250 m mot nordøst (SRP-30) med 187 mg/kg. Forøvrig hadde 8 av 14 feltstasjoner THC-konsentrasjoner over LSC. Det ble i 2009 påvist lekkasje av injisert borekaks fra havbunnen ca 400 m vest av Snorre B plattformen. Dette er sannsynlig forklaring på de økte THC verdiene her. Barium forekom i konsentrasjoner over 2xLSC Subregion dyp 96-08 på 11 av 16 feltstasjoner. Det var stort sett avtagende konsentrasjoner med økende avstand fra feltsentrene for metallene. Den nye stasjonen SRP-30 hadde metallkonsentrasjoner på linje med SRP-01. For øvrig lå konsentrasjonene av metallene på omtrent samme nivå som tidligere. De foreløpige resultatene fra sedimentundersøkelsen av de radioaktive isotopene 226 Ra, 228 Ra og 228 Th var noe høyere ved SRP-01, 300 m sørøst for Snorre TLP, enn ved de øvrige stasjonene. Antallet individer og taksa var omtrent som ved forrige undersøkelse. Diversiteten økte noe på stasjon SRA-23, men var fortsatt lavere enn de øvrige stasjonene. På denne stasjonen dominerte fremdeles børstmarken Paramphinome jeffeysii. Stasjonen grupperte seg i de multivariate analysene sammen med to andre 250-meters stasjoner (SRP-01 og SRP-30). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at sink, barium og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Beregnet areal kontaminert med THC og metaller eller med påvirket bunnfauna var i 2011 mindre eller likt arealet beregnet i 2008 for både TLP og UPA. Side 104
UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 8. Snorre B 8.1. Introduksjon Snorre B ligger i blokk 34/4 og 34/7 i den nordlige delen av Region IV nord for Snorre TLP/UPA. Snorre B-plattformen ble satt i produksjon i juni 2001. Snorre B er bygget ut med en halvt nedsenkbar bore- og produksjonsplattfrom. Olje fra Snorre B sendes gjennom en rørledning til Statfjord B for lagring og utskiping. En del av gassen injiseres i reservoaret, resten transporteres i rørledning via Snorre A til Statpipe-systemet. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Snorre B er gitt i Tabell 8.1. Det er brukt vannbasert borevæske ved boring på feltet. Det har vært boreaktivitet på Snorre B i perioden 2008 2011 med tilhørende utslipp av baritt, borekaks. Ved Snorre B ble det ved forrige overvåkingsundersøkelse i 2008 påvist forstyrret fauna 250m mot vest og nord. De høyeste konsentrasjonene av THC ble registrert på stasjonene som ligger 250m og 500m mot vest med henholdsvis 2667 mg/kg og 447 mg/kg og dessuten på stasjonen 250m mot nord (78 mg/kg). Forøvrig lå konsentrasjonene av THC over LSC 500m mot nord og 1000m mot sør og øst. Barium hadde konsentrasjoner på 2xLSC 500m mot vest og øst og 1000m mot nord. Andre metaller hadde konsentrasjoner over LSC 500m mot vest og sør, 2000m mot nord, 1000m mot øst. I årets undersøkelse inngikk stasjon SNB-14 som ligger 1000m mot vest. Opplysninger om stasjonene for årets undersøkelse er gitt i Tabell 8.2 og stasjonskart er vist i Figur 8.1. Dybden på stasjonene varierer fra 343 til 356 m, men den regionale stasjonen ligger på 342 m. Tabell 8.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Snorre B, inkl. 1. halvår av 2011. Snorre B 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Boreaktivitet Ja Ja 3 3 4 7 3 3 1 Utslipp av baritt, tonn 1 236 823 584 1 018 429 1038 463 630 - Utslipp av borekaks, tonn 3 292 2 049 799 1 620 992 1971 872 835 - Utslipp av oljebasert borevæske tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Vannbasert borevæske, m 3 5 078 3 491 1 791 3 414 1 223 3539 1574 1841 - Sementeringskjemikalier tonn 87 83 26 73 34 91,3 24,4 17,8 - Kompletteringskjemikalier tonn 95 3 117 14 1 24,4 0 0 - Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje 15 31 7 19 29 12,6 10,1 14,8 - Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m 3 2,59 0,9 0 0 0 0,10 0,13 5,4 - Side 105
6828803 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 UNI RESEARH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 6825000 SNB-16R 6830000 6824000 450989 E SNB-04 SNB-16R 6823000 SNB-03 6828000 6822000 SNB-14 SNB-02 SNB-01 SNB-13 SNB-12 SNB-05 SNB-06 SNB-07 6826000 6821000 SNB-10 6820000 456000 457000 458000 459000 460000 461000 6824000 6822000 Snorre B 6820000 450000 452000 454000 456000 458000 460000 Figur 8.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Snorre B i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell 8.2. Koordinater, avstand og dyp av prøvetakingsstasjonene på Snorre B i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SNB-01 458060 6821982 250/0 348 SNB-02 458060 6822232 500/0 349 SNB-03 458060 6822732 1000/0 352 SNB-04 458060 6823732 2000/0 356 SNB-05 458560 6821732 500/90 349 SNB-06 459060 6821732 1000/90 352 SNB-07 460060 6821732 2000/90 356 SNB-10 458060 6820732 1000/180 347 SNB-12 457810 6821757 250/275 346 SNB-13 457560 6821757 500/270 346 SNB-14 457060 6821832 1005/276 343 SNB-16R 450989 6828803 10000/315 342 Side 106
8.2. Resultater 8.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 8.3. I Figur 8.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Snorre B hadde et TOM-innhold fra 3,70 % til 5,39 % (Tabell 8.3). Sandinnholdet varierte fra 11,69 % til 31,26 % og pelittinnholdet varierte mellom 68,74 % og 88,30 %. Medianen (Φ) varierte mellom 5,09 og 5,74. TOM- og sandinnholdet økte noe fra 2008 til 2011 samtidig som det ble sett en nedgang i pelittinnholdet i samme periode (Figur 8.2). Tabell 8.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting, skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Snorre B i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus den regionale stasjonen) og for den dype subregionen, som Snorre B tilhører. % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis Stasjon SNB-01 5,39 0,00 18,20 81,80 5,56 1,57-0,05 0,80 SNB-02 4,87 0,03 21,05 78,93 5,47 1,66-0,07 0,83 SNB-05 4,51 1,12 25,88 73,00 5,26 1,79-0,06 0,82 SNB-12 4,88 0,01 11,69 88,30 5,74 1,46-0,05 0,83 SNB-13 4,02 0,00 18,73 81,27 5,54 1,64-0,08 0,85 SNB-14 3,70 0,00 31,26 68,74 5,09 1,77 0,00 0,78 SNB-16R 3,30 0,01 49,27 50,72 4,06 1,92 0,26 0,73 Snitt 1 4,56 0,19 21,13 78,67 5,44 1,65-0,05 0,82 Sd 1 0,62 0,45 6,76 6,93 0,23 0,12 0,03 0,03 Min 1 3,70 0,00 11,69 68,74 5,09 1,46-0,08 0,78 Max 1 5,39 1,12 31,26 88,30 5,74 1,79 0,00 0,85 Snitt 2 3,06 0,07 53,78 46,14 3,97 1,73 0,37 0,88 Sd 2 0,71 0,14 12,85 12,90 0,67 0,16 0,21 0,18 Min 2 2,21 0,00 37,42 34,23 2,96 1,52 0,07 0,73 Max 2 4,01 0,36 65,77 62,53 4,80 1,92 0,61 1,13 1 de feltspesifikke stasjonene minus den regionale stasjonen 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 107
Figur 8.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Snorre B i 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SNB-06 og SNB-10, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 108
8.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Snorre B i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC SNB-16R 11 ), LSC for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ) presenteres i Tabell 8.4. I teksten og figurene som omhandler Snorre B benyttes kun LSC for den dype subregionen (LSC Subregion dyp 96-11 ). Tabell 8.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Snorre B feltet i 2011 (LSC SNB-16R 11 ), samt for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba SNB-16R 11 6,21 0,078 0,024 0,018 8,35 0,070 25,84 8,14 7,51 113,1 Dyp subregion 96-11 5,94 0,114 0,070 0,059 10,01 0,089 25,24 7,12 11,15 435,3 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 8,11 18,10 367,8 8.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 8.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 8.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 8.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 8.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (SNB-07, SNB- 10) til 3900 mg/kg (SNB-13) (Tabell 8.5). THC ble påvist over LSC Subregion dyp 96-11 på SNB-01, SNB-05, SNB-12 og SNB-13. Høyest var konsentrasjonen på SNB-13 som ligger 500 m mot vest. På stasjon SNB-01 og SNB-12 ble det observert en kraftig nedgang i THC-innhold fra 2008 til 2011. På SNB-13 var det en sterk økning i THC-innhold fra 2008 til 2011. På stasjonene SNB-02, SNB-06 og SNB-10 gikk THC-innholdet fra å være over LSC Subregion dyp 96-11 i 2008 til å være under LSC Subregion dyp 96-11 i 2011. Ved de andre stasjonene var THCinnholdet omtrent som ved tidligere målinger. På SNB-12 var også THC-innholdet over LSC Subregion dyp 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 8.6). Vertikalprøvene fra SNB-01 og SNB-13 hadde høyere THCinnhold enn LSC Subregion dyp 96-11 i de to øverste sjiktene(0-3 cm). Side 109
Tabell 8.5. Gjennomsnittskonsentrasjon av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Snorre B i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den dype subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SNB-01 11,47 1,86 0,034 0,004 0,010 0,008 SNB-02 3,53 0,38 0,047 0,002 0,010 0,005 SNB-03 4,23 0,21 i.a. i.a. i.a. i.a. SNB-05 20,00 1,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SNB-06 4,13 0,38 i.a. i.a. i.a. i.a. SNB-07 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. SNB-10 <1 0,52 i.a. i.a. i.a. i.a. SNB-12 1490,00 790,76 0,060 0,033 0,197 0,067 SNB-13 3900,00 400,00 0,057 0,003 0,410 0,046 SNB-14 2,03 0,47 0,031 0,003 <0,01 0,006 SNB-16R 5,20 0,30 0,064 0,004 0,018 0,002 snitt±sd 1 543,67±1268,20 0,046±0,013 0,127±0,178 min-maks 1 <1-3900,00 0,031-0,060 <0,01-0,410 snitt±sd 2 3,29±2,65 0,047±0,026 0,032±0,026 min-maks 2 1,23-7,83 0,023-0,091 0,015-0,082 i.a.= ikke analysert 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SNB-16R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Tabell 8.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på SNB-01, SNB-12 og SNB-13 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD SNB-01 (0-1cm) 9 0,030 <0,01 (1-3cm) 16 0,066 <0,01 (3-6cm) <1 0,043 0,013 SNB-12 (0-1cm) 1 100 0,040 0,140 (1-3cm) 160 0,058 0,048 (3-6cm) 16 0,042 0,012 SNB-13 (0-1cm) 3 500 0,055 0,420 (1-3cm) 320 0,062 0,120 (3-6cm) 5 0,025 0,020 Side 110
6828803 N 6828803 N THC (mg/kg TS) Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 2008: 78±25 2005: 329±424 50 40 2008: 2667±2889 2011: 1490±790 2008: 447±64 2011: 3900:±400 30 20 10 0 SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Figur 8.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Snorre B frem til 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SNB-04, resultater fra tidligere år er likevel representert i figuren til sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion dyp 96-11. 6825000 SNB-16R THC 6825000 SNB-16R Ba 6824000 450989 E 6824000 450989 E SNB-4 6823000 SNB-03 6823000 SNB-03 6822000 SNB-14 SNB-02 SNB-01 6822000 SNB-14 SNB-02 SNB-01 SNB-13 SNB-12 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-13 SNB-12 SNB-05 SNB-06 SNB-07 6821000 6821000 SNB-10 SNB-10 6820000 456000 457000 458000 459000 460000 461000 6820000 456000 457000 458000 459000 460000 461000 Figur 8.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Snorre B i 2011. Senteret til aksekorset er markert med x. Pga stor forskjell i konsentrasjon av THC, vises bare de to stasjonene med høyest konsentrasjon. 8.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjonene med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 8.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 8.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 8.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 8.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 240 til 3100 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 4,7 til 16,2 mg/kg. Krom varierte fra 7,8 til 28,0 mg/kg, sink fra 23,3 til 66,3 mg/kg, bly fra 8,1 til 15,7 mg/kg og kadmium fra 0,044 til 0,094 mg/kg. Kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,017 til 0,031 mg/kg (Tabell 8.7). Side 111
Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på alle feltstasjonene med unntak av SNB-03, SNB-04, SNB-07, SNB-10 og SNB-14 (Tabell 8.7). Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på alle feltstasjonene med unntak av SNB-14. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på alle feltstasjonene med unntak av SNB-14. Krom forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på SNB-02, SNB-05, SNB-12 og SNB-13. Kadmium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på SNB-12 og SNB-13. Konsentrasjonen av sink var over LSC Subregion dyp 96-11 på alle stasjonene med unntak av SNB-14. Barium lå over LSC Subregion dyp 96-11 i de vertikale prøvene fra 0-3cm på SNB-01 og SNB- 12, og over LSC Subregion dyp 96-11 i den vertikale prøven på 0-1 cm på SNB-13 (Tabell 8.8). Konsentrasjonen av bly lå over over LSC Subregion dyp 96-11 i det øverste sjiktet (0-1cm) på SNB-01 og SNB-13. Kadmiumkonsentrasjonen lå over over LSC Subregion dyp 96-11 i det øverste sjiktet (0-1cm) på SNB-13. Konsentrasjonen av kobber lå over LSC Subregion dyp 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm på alle stasjonene. På SNB-12 og 13 lå konsentrasjonen av krom over LSC Subregion dyp 96-11 i det øverste sjiktet (0-1 cm). Konsentrasjonen av sink lå over LSC Subregion dyp 96-11 i alle de vertikale prøvene på SNB-12 (0-6 cm, de to øverste sjiktene (0-3cm) på SNB-01 og det øverste sjiktet på SNB-13 (0-1cm). Konsentrasjonene av de forskjellige metallene lå på stort sett samme nivå som tidligere. De største variasjonene ble sett på SNB-12 og SNB-13 (Figur 8.5 og Figur 8.6). Tabell 8.7. Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) og standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Snorre B i 2011. Maks og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SNB-01 3100 173 12,3 0,6 0,051 0,010 7,7 0,2 10,3 0,6 0,028 0,008 34,7 0,6 SNB-02 1767 252 11,3 0,6 0,059 0,001 6,2 0,4 11,3 0,6 0,019 0,000 32,7 1,5 SNB-03 757 15 11,3 0,6 0,050 0,005 6,0 0,1 10,4 1,4 0,019 0,001 31,0 1,0 SNB-04 297 51 11,0 1,0 0,057 0,003 5,5 0,3 11,0 0,0 0,018 0,001 30,7 1,5 SNB-05 2900 361 12,3 0,6 0,049 0,007 8,4 0,8 11,7 1,2 0,027 0,005 39,0 2,6 SNB-06 1900 100 12,3 0,6 0,059 0,004 6,5 0,2 10,7 1,2 0,021 0,001 33,0 1,0 SNB-07 580 70 11,3 1,3 0,062 0,003 6,1 0,5 10,0 0,1 0,020 0,002 31,0 1,7 SNB-10 730 137 10,2 1,4 0,055 0,008 5,7 0,5 9,8 1,1 0,017 0,001 31,0 2,6 SNB-12 2700 600 14,3 2,1 0,091 0,030 13,7 3,4 22,0 7,2 0,031 0,002 61,7 25,4 SNB-13 1867 252 15,7 1,5 0,094 0,008 16,2 2,5 28,0 5,6 0,026 0,003 66,3 9,7 SNB-14 240 44 8,1 0,3 0,044 0,003 4,7 0,3 7,8 0,3 0,017 0,001 23,3 1,5 SNB-16R 77 11 7,2 0,4 0,052 0,005 3,8 0,0 6,5 0,3 0,016 0,001 20,0 1,7 snitt±sd 1 1531±1065 11,8±2,0 0,061±0,016 7,9±3,7 13,0±6,2 0,022±0,005 37,7±13,6 min-maks 1 240-3100 8,1-15,7 0,044-0,094 4,7-16,2 7,8-28,0 0,017-0,031 23,3-66,3 snitt±sd 2 124±53 6,7±3,4 0,041±0,009 3,1±1,0 7,2±1,4 0,014±0,003 19,4±4,1 min-maks 2 67-190 3,7-13,0 0,027-0,052 2,1-4,4 5,8-9,1 0,011-0,018 15,0-24,7 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SNB-16R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 112
Ba (mg/kg TS) Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 8.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på SNB-05 og SNB-06 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn SNB-01 (0-1cm) 3 000 12 0,045 7,7 10 0,036 34 (1-3cm) 2 300 9,7 0,053 8,7 9,5 0,02 31 (3-6cm) 400 6,3 0,079 6,8 8,3 0,016 25 SNB-12 (0-1cm) 3 300 12 0,06 10,3 14 0,033 41 (1-3cm) 1 800 10 0,049 5,9 9,2 0,021 27 (3-6cm) 320 6,9 0,073 8,2 10 0,014 26 SNB-13 (0-1cm) 1 900 14 0,1 16,1 23 0,026 58 (1-3cm) 770 6,6 0,048 7,1 8,9 0,015 24 (3-6cm) 42 4,1 0,06 6,1 7,1 0,01 20 Ba 2002:5143±304 2005: 10057±564 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2005: 4970±890 2002:5017±1280 2005: 7623±345 2005: 3930±416 SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Figur 8.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Snorre B i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion dyp 96-11. Side 113
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 25 20 15 10 5 Cr 0 35 30 25 20 15 10 5 0 SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Zn Pb 70 60 50 40 30 20 10 0 25 20 15 10 5 0 SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Cd 0,15 0,10 0,05 0,00 SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Hg 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 SNB-01 SNB-02 SNB-03 SNB-04 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-10 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Figur 8.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Snorre B i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion dyp 96-11. Side 114
8.2.5. Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 8.9. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Totalt ble 6337 individer fordelt på 233 taksa identifisert i prøvene fra Snorre B i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 52 % av alle individene og 42 % av alle taksa. Tabell 8.9. Antall individer i prøvene fra Snorre B i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra SNB-16R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 3304 52 98 42 Arthropoda 381 6 47 20 Mollusca 2107 33 58 25 Echinodermata 136 2 14 6 Diverse grupper 409 6 16 7 Total 6337 100 233 100 Den horisontale fordelingen av individ og taksa på Snorre B i 2011 vises i Figur 8.7. Antall individ og taksa (arter) samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 8.10 og Figur 8.8. Antallet individer varierte mellom 647 og 1387, og antallet taksa varierte mellom 74 og 127. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 3,87 og 5,95, og ES 100 varierte mellom 24 og 50. Jevnheten varierte mellom 0,60 og 0,86. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen SNB-16R lå omtrent innenfor det samme intervallet. Det var en generell nedgang i antall individer, med unntak av på SNB-12 og antall taksa økte spesielt på denne stasjonen (Figur 8.8). Diversiteten og ES 100 økte noe fra 2008 til 2011, men lå fortsatt lavere på SNB-12 og SNB-13 enn på den tilhørende regionale stasjonen. Høyest diversitet og ES100 ble funnet på stasjon SNB-14. Børstemarken Paramphinome jeffreysii var mest tallrik på stasjonene SNB-01 (8 %) og SNB- 05 (9 %) (Tabell 8.11). På SNB-02 dominerte børstemarken Euchone sp. (5 %), mens det var skjellene Thyasira equalis (23 %) og Abra nitida (11 %) som var vanligst på SNB-12 og SNB-13. På den tilhørende regionale stasjonen SNB-16R og på SNB14 var det pølseormen Onchnesoma steenstrupi som var mest tallrik. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 8.9. MDS-analysene er vist i Figur 8.10. Cluster-analysen samlet stasjonene SNB-12 og SNB-13 i en gruppe atskilt fra de øvrige stasjonene med likhet 38 % (π=7,13, p< 0,1 %). Tre regionale stasjoner (SRP-10R, RegIV-03 og VGPT1-R) grupperte seg separat. De øvrige feltstasjonene hadde størst likhet med de regionale stasjonene SNB-16R og VI-RB. Stasjonene SNB-12 og SNB-13 i 2011 skiller også her seg ut fra resten av materialet i cluster-analysen der stasjoner fra 1999-2011 er tatt med. Resultatene indikerer en faunaforstyrrelse på SNB-12 og SNB-13. Side 115
6828803 N 6828803 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 8.10. Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Snorre B i 2011. Alle tall per 0,5 m². Stasjon Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100 SNB-01 1 387 127 5.37 0.77 39.65 SNB-02 691 122 5.79 0.84 47.57 SNB-05 1 258 120 5.28 0.76 38.38 SNB-12 1 289 86 3.87 0.60 25.69 SNB-13 1 065 74 4.00 0.64 23.25 SNB-14 647 121 5.95 0.86 49.89 SNB-16R 669 108 5.88 0.87 49.66 Reg IV-03 1 323 132 5.55 0.79 42.90 VGPT1-19R 1 055 132 5.73 0.81 45.70 VI-RB 596 123 6.09 0.88 52.62 SRP-10R 887 136 6.09 0.86 51.72 GJ-R 563 98 5.61 0.85 45.23 Snitt 1 1 056 108 5.04 0.75 37.41 Sd 1 318 22 0.89 0.10 10.98 Min 1 647 74 3.87 0.60 23.25 Maks 1 1 387 127 5.95 0.86 49.89 Snitt 2 849 122 5.82 0.84 47.97 Sd 2 299 15 0.24 0.04 3.92 Min 2 563 98 5.55 0.79 42.90 Maks 2 1 323 136 6.09 0.88 52.62 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SNB-16R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen 6825000 SNB-16R Antall individer 6825000 SNB-16R Antall taksa 6824000 6824000 450989 E 450989 E 6823000 6823000 6822000 SNB-14 SNB-02 SNB-01 SNB-12 SNB-05 6822000 SNB-14 SNB-02 SNB-01 SNB-12 SNB-05 6821000 6821000 6820000 456000 457000 458000 459000 460000 461000 6820000 456000 457000 458000 459000 460000 461000 Figur 8.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Snorre B i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individ og taksa. Side 116
% TOM SNB-01 SNB-02 SNB-05 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R ES 100 SNB-01 SNB-02 SNB-05 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Diversitet (H`) SNB-01 SNB-02 SNB-05 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Antall taksa SNB-01 SNB-02 SNB-05 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB- 16R Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 2500 2000 1500 1000 500 0 180 150 120 90 60 30 0 7 6 5 4 3 2 1 0 60 50 40 30 20 10 0 1996 1999 2002 2005 2008 2011 60.0 Figur 8.8. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved 40.0 Snorre B fra 1999 til 2011. Alle tall per 0,5 m². 20.0 0.0 SNB-01 SNB-02 SNB-05 SNB-12 SNB-13 SNB-14 SNB-16R Side 117
Tabell 8.11. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Snorre B i 2011. SNB-01 Ant.ind. % Kum. % SNB-02 Ant.ind. % Kum. % Paramphinome jeffreysii 137 7.6 7.6 Euchone sp. 71 4.6 4.6 Aphelochaeta indet 129 7.1 14.7 Onchnesoma steenstrupi 47 3.0 7.6 Euchone sp. 112 6.2 20.8 Paradiopatra quadricuspis 46 3.0 10.5 Mendicula ferruginosa 110 6.1 26.9 Echinocucumis hispida 30 1.9 12.5 Thyasira equalis 66 3.6 30.5 Mendicula ferruginosa 25 1.6 14.1 Onchnesoma steenstrupi 59 3.3 33.8 Polycarpa fibrosa 23 1.5 15.5 Lumbrineridae indet. 58 3.2 37.0 Lumbrineridae indet. 22 1.4 16.9 Paradiopatra quadricuspis 52 2.9 39.9 Paramphinome jeffreysii 19 1.2 18.2 Chaetozone sp. 47 2.6 42.4 Clymenura borealis 19 1.2 19.4 Chaetozone jubata 46 2.5 45.0 Paradoneis lyra 17 1.1 20.5 SNB-05 Ant.ind. % Kum. % SNB-12 Ant.ind % Kum. % Paramphinome jeffreysii 159 8.8 8.8 Thyasira equalis 365 23.4 23.4 Aphelochaeta indet 120 6.6 15.4 Abra nitida 313 20.1 43.5 Mendicula ferruginosa 76 4.2 19.6 Paramphinome jeffreysii 123 7.9 51.4 Thyasira equalis 74 4.1 23.6 Ceratocephale loveni 56 3.6 55.0 Onchnesoma steenstrupi 68 3.7 27.4 Lumbrineridae indet. 43 2.8 57.8 Paradiopatra quadricuspis 63 3.5 30.9 Raricirrus beryli 33 2.1 59.9 Lumbrineridae indet. 52 2.9 33.7 Chaetozone sp. 32 2.1 61.9 Chaetozone jubata 51 2.8 36.5 Pholoe baltica 23 1.5 63.4 Chaetozone sp. 38 2.1 38.6 Parvicardium minimum 20 1.3 64.7 Euchone sp. 34 1.9 40.5 Thyasira obsoleta 17 1.1 65.8 SNB-13 Ant.ind. % Kum. % SNB-14 Ant.ind. % Kum. % Abra nitida 201 11.1 11.1 Onchnesoma steenstrupi 44 2.8 2.8 Thyasira sarsii 173 9.5 20.6 Paramphinome jeffreysii 35 2.2 5.1 Paramphinome jeffreysii 137 7.6 28.2 Paradiopatra quadricuspis 35 2.2 7.3 Capitella capitata 126 6.9 35.1 Clymenura borealis 29 1.9 9.2 Raricirrus beryli 89 4.9 40.0 Polycarpa fibrosa 28 1.8 11.0 Parvicardium minimum 50 2.8 42.8 Terebellides stroemi 25 1.6 12.6 Thyasira equalis 46 2.5 45.3 Onchnesoma squamatum 21 1.3 13.9 Chaetozone sp. 30 1.7 47.0 Harpinia pectinata 18 1.2 15.1 Spiophanes wigleyi 21 1.2 48.1 Paradiopatra fiordica 17 1.1 16.2 Paradiopatra fiordica 14 0.8 48.9 Lumbrineridae indet. 17 1.1 17.3 Myriochele heeri 17 1.1 18.4 SNB-16R Ant.individer % Kum. % Onchnesoma steenstrupi 77 11.5 11.5 Paradiopatra quadricuspis 25 3.7 15.2 Clymenura borealis 24 3.6 18.8 Aphelochaeta indet 23 3.4 22.3 Polycarpa fibrosa 22 3.3 25.6 Mendicula ferruginosa 21 3.1 28.7 Paradiopatra fiordica 18 2.7 31.4 Onchnesoma squamatum 17 2.5 33.9 Heteranomia squamula 17 2.5 36.5 Echinocucumis hispida 17 2.5 39.0 Side 118
2008 SNB-12 2011 SNB-12 2011 SNB-13 1996 SRP-10R 2008 SRP-10R 2011 SRP-10R 2008 SNB-16R 2008 VI-RB 2011 VI-RB 2011 SNB-16R 2011 SNB-14 2011 SNB-02 2011 SNB-01 2011 SNB-05 2008 SNB-01 2008 SNB-02 2008 SNB-05 2005 SRP-10R 1999 SRP-10R 2002 SRP-10R 1999 SNB-16R 1999 SNB-01 1999 SNB-12 1999 SNB-13 1999 SNB-14 1999 SNB-02 1999 SNB-05 2005 SNB-01 2005 SNB-05 2002 SNB-16R 2005 SNB-16R 2005 SNB-02 % Likhet SNB-12 SNB-13 SRP-10R Reg IV-03 VGPT1-19R GJ-R SNB-02 SNB-01 SNB-05 VI-RB SNB-16R SNB-14 % Similaritet % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 (a) (b) 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Figur 8.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Snorre B sammen med de regionale stasjonene i den dype subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden 1999-2011 (b). Side 119
-0.5 1.5 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2D Stress: 0.13 2008 SNB-12 2011 SNB-13 2011 SNB-12 2005 2005 SNB-01 SNB-05 1999 SNB-01 1999 SNB-12 2005 SNB-02 1999 SNB-16R 1999 1999 1999 SNB-02 SNB-05 1999 SNB-14 SNB-13 2008 SNB-01 2002 SNB-16R 2008 SNB-02 SNB-05 2005 SNB-16R 2011 2011 2008 VI-RB 1999 SRP-10R 2011 SNB-05 SNB-01 SNB-02 2011 2008 SNB-14 SNB-16R 2011 2011 VI-RB SNB-16R 2002 SRP-10R 2008 SRP-10R 2011 SRP-10R 2005 SRP-10R 1996 SRP-10R Figur 8.10. To dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Snorre B. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,20). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at THC, dyp, barium og bly var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 8.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 28,3 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 23,9 %. Resultatet viser sterkest korrelasjon mellom THC og bunnfaunaen på SNB-12 og SNB-13. SNB-13 SNB-12 THC Pb Ba SNB-05 dyp SNB-01 SNB-02 SNB-14 GJ-R SNB-16R VI-RB SRP-10R VGPT1-19 Reg IV-0-1.0 1.5 Figur 8.11. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene THC, dyp, barium og bly hadde signifikant sammenheng med bunnfaunasammensetningen. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 28,3 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 23,9 %. Side 120
6828803 N 6828803 N 6828803 N 6828803 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 8.2.6 Beregning av påvirket maksimalt areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 8.12 og Tabell 8.12. Tabell 8.12 inneholder også opplysninger om størrelsen på arealet som er påvirket. I de tilfellene der ytterste stasjon er kontaminert eller påvirket, er beregningen av maksimalt kontaminert/påvirket areal usikker. Størrelsen på arealet kontaminert av THC og barium var lavere i 2011 (henholdsvis 2,36 km 2 og 4,72 km 2 ) enn i 2008 (henholdsvis >3,93 km 2 og >5,89 km 2 ). Utifra tabell 8.13 kan det se ut som om arealet kontaminert av andre metall også har økt. Dette er imidlertid kun en effekt av utregningsmetoden, som beregner distanse til og med nærmeste ukontaminerte stasjon. Ettersom det i 2011 var tatt med en stasjon lenger vest enn i 2008, vil dette gi utslag i større kontaminert areal selv om denne stasjonen var ukontaminert. Størrelsen på arealet med påvirket bunnfauna inkluderte i 2011 to stasjoner vestover, mens det i 2008 inkluderte en stasjon vestover og en stasjon nordover. Dette gir også utslag i større areal i 2011 (1,48 km 2 ), sammenlignet med 2008 (1,18 km 2 ). 6825000 SNB-16R THC 6825000 SNB-16R Ba 6824000 6824000 450989 E 450989 E SNB-04 6823000 SNB-03 6823000 SNB-03 6822000 SNB-14 SNB-13 SNB-02 SNB-01 6822000 SNB-14 SNB-13 SNB-02 SNB-01 SNB-12 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-12 SNB-05 SNB-06 SNB-07 6821000 6821000 SNB-10 SNB-10 6820000 456000 457000 458000 459000 460000 461000 6820000 456000 457000 458000 459000 460000 461000 6825000 SNB-16R Andre metall 6825000 SNB-16R Fauna 6824000 6824000 450989 E SNB-04 450989 E 6823000 SNB-03 6823000 6822000 SNB-14 SNB-13 SNB-02 SNB-01 6822000 SNB-14 SNB-13 SNB-02 SNB-01 SNB-12 SNB-05 SNB-06 SNB-07 SNB-12 SNB-05 6821000 6821000 SNB-10 6820000 456000 457000 458000 459000 460000 461000 6820000 456000 457000 458000 459000 460000 461000 Figur 8.12. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion dyp 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion dyp 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfuna er markert Side 121
med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Tabell 8.12. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2011 og 2008. *) Data hentet fra 2008 i det tilfellet hvor det i årets undersøkelse ikke ble analysert stasjoner langs aksen. N Ø S V 2011 2008 Snorre B m m m m km² km² THC 500 1000 1000 1005 2.36 >3.93 Ba 1000 2000 1000 1005 4.72 >5.89 Andre metall >2000 >2000 >1000 1005 >7.08 >5.89 Fauna 250 500 1000* 1005 1.48 1.18 8.3 Sammendrag og konklusjon Det har vært boreaktivitet på Snorre B i perioden 2008-2011 med tilhørende utslipp av oljeholdig vann, baritt og borekaks. Bunnsedimentet bestod i snitt av 79 % pelitt. Den tilhørende regionale stasjonen SNB-16R hadde kun 51 % pelitt. THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på 4 av 10 feltstasjoner. Høyest konsentrasjon ble funnet på stasjonene mot vest, SNB-12 med 1490 mg/kg og SNB-13 med 3900 mg/kg. Konsentrasjonene hadde sunket spesielt på SNB-01. Sink, kobber, og bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp 96-11 på alle feltstasjonene med unntak av SNB-14. Barium forekom i konsentrasjoner over LSC på seks av feltstasjonene. Også kadmium og krom forekom over LSC på flere av stasjonene. Det var bare mindre endringer i konsentrasjonen av barium fra 2008 til 2011. SNB-12 og SNB-13 skilte seg ut med høyere metallkonsentrasjoner enn de øvrige stasjonene. Artsdiversiten var omtrent som før og individantallet økte på SNB-12 som ligger 250 m vest for feltsenteret. SNB-12 og SNB-13 samlet seg i clusteranalysen skilte seg fra de øvrige stasjonene. Høyest diversitet ble funnet på SNB-14 og lavest på SNB-12. Resultatene indikerer en faunaforstyrrelse på SNB-12 og SNB-13. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at dyp, bly, barium og THC var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen og korrelasjonen mellom THC og bunnfaunaen var sterkest for SNB-12 og SNB-13. Areal med kontaminering av THC og barium var mindre i 2011 sammenlignet med 2008, mens endringen i areal kontaminert av andre metaller og areal med påvirket bunnfauna var usikkert. Side 122
9. Gjøa 9.1. Introduksjon Olje- og gassfeltet Gjøa ligger i blokkene 35/9 og 36/7 i den nordlige delen av Nordsjøen ca 45 km fra Florø og på den andre siden av Norskerenna i forhold til de andre undersøkte feltene. Grunnlagsundersøkelsen ble gjennomført i 2007 og undersøkelsen i 2011 blir den første regulære overvåkingsundersøkelsen på feltet på Gjøafeltet. De samme stasjonene som ble benyttet under grunnlagsundersøkelsen er beholdt i den første regulære undersøkelsen da det ble undersøkt ved tre bunnrammesentra. Unntaket er Gjøa-13 som måtte flyttes til Gjøa- 13A på grunn av stein. Antatt hovedstrømsretning er nordlig for Gjøa. Det ble boret tilsammen 26 brønner på feltet i 2009 og 2010. Det var i samme perioden utslipp av baritt og borkaks. Det er ferdigstilt 2 brønner i 2009 og 3 brønner i 2010 og det er planlagt ferdigstilt13 brønner i løpet av 2012. 6807000 Templ. F 6806000 6805000 6804000 Templ. E 6803000 6802000 6801000 6800000 Templ. B,C,D 6799000 548400 549400 550400 551400 552400 553400 554400 555400 556400 Figur 9.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Gjøa i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell 9.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Gjøa borerigger. Gjøa 2008 2009 2010 Boreaktivitet 0 14 12 Utslipp av baritt, tonn 0 2784 1523 Utslipp av borekaks, tonn 0 6286 2840 Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0 0 0 Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0 0 0 Vannbasert borevæske, m 3 0 8828 4490 Sementeringskjemikalier, tonn 0 246,8 36,8 Kompletteringskjemikalier tonn 0 333,9 2,7 Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje 0 0 0 Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m 3 0 0,120 0,027 Side 123
Tabell 9.2. Koordinater, avstand og dyp av prøvetakingsstasjonene på Gjøa i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Stasjon ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Ø N retning ( ) (m) Gj-01 6801549 551278 250/355 360 Gj-02 6801798 551256 500/355 359 Gj-03 6802296 551213 1000/355 360 Gj-04 6801278 551549 250/95 361 Gj-05 6801256 551798 500/95 362 Gj-06 6801073 551406 250/155 363 Gj-07 6800847 551511 500/155 364 Gj-08 6801322 551051 250/275 364 Gj-09 6801344 550802 500/275 366 Gj-10 6804149 554272 250/05 359 Gj-11 6804398 554294 500/05 360 Gj-12 6804896 554337 1000/05 360 Gj-13 A 6804020 554514 250/95 358 Gj-14 6803856 554748 500/95 359 Gj-15 6803651 554228 250/185 359 Gj-16 6803402 554206 500/185 359 Gj-17 6802904 554163 1000/185 357 Gj-18 6803922 554001 250/275 358 Gj-19 6803944 553752 500/275 358 Gj-20 6806849 552378 250/355 359 Gj-21 6807098 552356 500/355 362 Gj-22 6806725 552617 250/60 360 Gj-23 6806850 552833 500/60 360 Gj-24 6806351 552378 250/185 360 Gj-25 6806102 552356 500/185 363 Gj-26 6806626 552151 250/276 361 Gj-27 6806652 551903 500/276 361 Gj-R 6793300 551300 359 Ved grunnlagsundersøkelsen i 2007 var det kun tungmetallet bly som hadde konsentrasjoner over regionens LSC i retningene 500 m mot nord og 250 m mot øst. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 9.2 og stasjonskart er vist i Figur 9.1. Det ble i årets undersøkelse samlet inn prøver på en ny regional stasjon GJ-R som ligger på 359 m dyp. Det ble samlet inn prøver for kjemisk, geologisk og biologisk analyse. Dybden på stasjonene varierer fra 357m til 366m. 9.2. Resultater 9.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 9.3. I Figur 9.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 2003, 2007 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Gjøa hadde et TOM-innhold fra 3,02 % til 5,01 %. Sandinnholdet varierte fra 53,31 % til 99,17 % og pelittinnholdet varierte mellom 0 % og 45,15 %. Medianen (Φ) varierte mellom 2,40 og 3,69. Innholdet av TOM, Pelitt samt medianen var litt høyere for 2011 enn 2007, mens innholdet av fin sand var noe høyere i 2007 enn i 2011(Figur 9.2). Side 124
Tabell 9.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Gjøa i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd), maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus VIN-R). Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis GJ-01 3,15 2,02 67,97 30,01 2,76 1,91 0,54 1,06 GJ-02 3,49 6,35 65,20 28,44 2,73 2,46 0,22 1,66 GJ-03 3,15 3,31 69,04 27,65 2,76 2,03 0,40 1,33 GJ-04 3,49 2,41 67,85 29,73 2,86 1,89 0,51 1,10 GJ-05 4,16 1,28 66,93 31,79 2,79 1,91 0,57 0,98 GJ-06 4,15 2,81 64,43 32,76 2,59 2,22 0,43 0,89 GJ-07 3,66 1,17 64,06 34,77 2,87 1,96 0,54 0,91 GJ-08 3,43 1,02 67,21 31,76 2,81 1,90 0,56 0,98 GJ-09 3,88 3,95 67,54 28,51 2,74 2,01 0,45 1,28 GJ-10 3,51 8,92 59,04 32,05 2,88 2,74 0,11 1,56 GJ-11 3,58 2,54 57,73 39,73 3,10 2,05 0,45 0,84 GJ-12 5,01 1,06 53,79 45,15 3,69 2,03 0,29 0,78 GJ-13A 4,00 4,81 67,45 27,74 2,72 2,23 0,30 1,47 GJ-14 4,68 3,42 53,31 43,27 3,49 2,22 0,23 0,90 GJ-15 3,40 2,17 70,04 27,79 2,80 1,88 0,49 1,17 GJ-16 3,16 1,42 69,98 28,60 2,80 1,92 0,48 1,12 GJ-17 3,74 1,50 62,78 35,72 3,01 2,04 0,44 0,92 GJ-18 3,58 0,55 58,62 40,83 3,35 2,00 0,40 0,81 GJ-19 3,29 0,51 63,47 36,02 2,95 2,00 0,49 0,88 GJ-20 4,23 2,68 56,37 40,95 3,35 2,02 0,38 0,83 GJ-21 3,03 0,98 70,18 28,85 2,73 1,92 0,52 1,09 GJ-22 3,02 1,09 72,76 26,15 2,64 1,90 0,50 1,23 GJ-23 3,45 0,83 99,17 0,00 2,40 0,71-0,15 1,34 GJ-24 3,70 0,56 65,15 34,29 2,92 1,91 0,56 0,90 GJ-25 4,01 0,54 66,37 33,08 3,05 1,88 0,50 0,95 GJ-26 3,08 0,47 63,81 35,72 2,91 1,93 0,57 0,87 GJ-27 3,32 3,13 67,40 29,47 2,92 1,88 0,49 1,13 GJ-R 4,01 0,36 64,16 35,48 2,96 1,84 0,61 0,83 Snitt¹ 3,64 2,28 65,84 31,88 2,91 1,98 0,42 1,07 Sd¹ 0,50 1,97 8,37 8,21 0,28 0,32 0,16 0,24 Min¹ 3,02 0,47 53,31 0,00 2,40 0,71-0,15 0,78 Maks¹ 5,01 8,92 99,17 45,15 3,69 2,74 0,57 1,66 Snitt 2 3,06 0,07 53,78 46,14 3,97 1,73 0,37 0,88 Sd 2 0,71 0,14 12,85 12,90 0,67 0,16 0,21 0,18 Min 2 2,21 0,00 37,42 34,23 2,96 1,52 0,07 0,73 Maks 2 4,01 0,36 65,77 62,53 4,80 1,92 0,61 1,13 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GJ-R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 125
GJ 01 GJ 02 GJ 03 GJ 04 GJ 05 GJ 06 GJ 07 GJ 08 GJ 09 GJ 10 GJ 11 GJ 12 GJ 13 GJ 13A GJ 14 GJ 15 GJ 16 GJ 17 GJ 18 GJ 19 GJ 20 GJ 21 GJ 21A GJ 22 GJ 23 GJ 24 GJ 25 GJ 26 GJ 27 GJ R % Pelitt GJ 01 GJ 02 GJ 03 GJ 04 GJ 05 GJ 06 GJ 07 GJ 08 GJ 09 GJ 10 GJ 11 GJ 12 GJ 13 GJ 13A GJ 14 GJ 15 GJ 16 GJ 17 GJ 18 GJ 19 GJ 20 GJ 21 GJ 22 GJ 23 GJ 24 GJ 25 GJ 26 GJ 27 GJ R Median (Φ) GJ 01 GJ 02 GJ 03 GJ 04 GJ 05 GJ 06 GJ 07 GJ 08 GJ 09 GJ 10 GJ 11 GJ 12 GJ 13 GJ 13A GJ 14 GJ 15 GJ 16 GJ 17 GJ 18 GJ 19 GJ 20 GJ 21 GJ 22 GJ 23 GJ 24 GJ 25 GJ 26 GJ 27 GJ R % Pelitt GJ 01 GJ 02 GJ 03 GJ 04 GJ 05 GJ 06 GJ 07 GJ 08 GJ 09 GJ 10 GJ 11 GJ 12 GJ 13 GJ 13A GJ 14 GJ 15 GJ 16 GJ 17 GJ 18 GJ 19 GJ 20 GJ 21 GJ 22 GJ 23 GJ 24 GJ 25 GJ 26 GJ 27 GJ R % Fin sand GJ 01 GJ 02 GJ 03 GJ 04 GJ 05 GJ 06 GJ 07 GJ 08 GJ 09 GJ 10 GJ 11 GJ 12 GJ 13 GJ 13A GJ 14 GJ 15 GJ 16 GJ 17 GJ 18 GJ 19 GJ 20 GJ 21 GJ 22 GJ 23 GJ 24 GJ 25 GJ 26 GJ 27 GJ R % TOM Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6 5 4 3 2 1 0 100 80 60 40 20 0 50 40 30 20 10 0 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 2007 2011 50 Figur 9.2. Relativ andel av TOM, fin sand, pelitt samt median fra stasjonene ved Gjøa i 2007 og 2011. 40 30 20 10 0 Side 126
9.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Gjøa i 2011 Miljøanalysene grupperte Gjøa til den dype subregionen. Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC GJ-R 11 ), LSC for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV er basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ) og presenteres i Tabell 10.4. I teksten og figurene som omhandler Gjøa benyttes kun LSC for den dype subregionen (LSC Subregion dyp 96-11 ). Tabell 9.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Gjøafeltet i 2011 (LSC GJ-R 11 ), samt for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba GJ-R 11 2,38 0,117 0,060 0,021 18,84 0,041 32,15 6,94 11,89 83,9 Dyp subregion 96-11 5,94 0,114 0,070 0,059 10,01 0,089 25,24 7,12 11,15 435,3 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 8,11 18,10 367,8 9.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 9.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 9.6 Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 9.3 vises THC innholdet i 2007 sammen med tidligere resultater og i Figur 9.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på < 1 mg/kg (GJ-27) til 19,33 mg/kg (GJ-02). THC ble påvist over LSC Subregion dyp 96-11 på GJ-02, GJ-03, GJ-04, GJ-06, GJ-08 og GJ-21. Høyest var konsentrasjonen på GJ-02 som ligger 500 m mot nord. På GJ-01 var THC-innholdet over LSC Subregion dyp 96-11 i det øverste sjiktet (0-1 cm) av de vertikale prøvene. På GJ-02 lå de to øverste sjiktene (0-3 cm) over LSC Subregion dyp 96-11. På GJ-10, GJ-11 og GJ-20 var THC-innholdet lavere enn LSC Subregion dyp 96-11. THC-innholdet økte litt ved stort sett alle stasjonene. Mest tydelig var denne økningen på GJ- 02, GJ-03, GJ-04, GJ-06, GJ-08 og GJ-21 hvor THC-innholdet gikk fra å være under LSC Subregion dyp 96-11 i 2007 til å være over LSC Subregion dyp 96-11 i 2011. (Figur 9.3). Side 127
Tabell 9.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Gjøa i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 er skyggelagt. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd Gj 01 5,87 0,76 0,064 0,006 0,030 0,001 Gj 02 19,33 2,52 0,082 0,025 0,040 0,009 Gj 03 10,50 2,26 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 04 7,23 0,15 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 05 3,00 0,20 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 06 8,30 0,52 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 07 4,33 0,71 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 08 10,23 1,66 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 09 5,00 1,51 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 10 4,20 0,26 0,065 0,010 0,036 0,005 Gj 11 2,60 0,56 0,090 0,013 0,037 0,004 Gj 12 0,90 0,69 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 13 5,23 0,47 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 14 5,27 0,21 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 15 5,33 0,46 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 16 5,33 0,21 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 17 3,70 0,40 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 18 5,63 0,59 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 19 5,40 0,62 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 20 4,10 0,40 0,091 0,019 0,046 0,006 Gj 21 7,30 1,06 0,130 0,000 0,054 0,007 Gj 22 3,00 0,10 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 23 4,57 1,46 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 24 3,20 0,75 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 25 2,60 0,17 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 26 1,17 0,59 i.a. i.a. i.a. i.a. Gj 27 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GJ-R 1,87 0,15 0,091 0,008 0,041 0,006 snitt±sd 1 5,33±3,73 0,087±0,024 0,041±0,003 min-maks 1 <1-19,33 0,064-0,130 0,030-0,054 snitt±sd 2 3,29±2,65 0,047±0,026 0,032±0,026 min-maks 2 1,23-7,83 0,023-0,091 0,015-0,082 i.a.= ikke analysert 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GJ-R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 128
GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 9.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på GJ-01, GJ-02, GJ-10, GJ-11 og GJ-20 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 er skyggelagt Stasjon Sjikt THC PAH NPD GJ-01 (0-1cm) 6,4 0,068 0,031 (1-3cm) <1 0,045 0,030 (3-6cm) <1 0,023 0,046 GJ-02 (0-1cm) 19 0,065 0,032 (1-3cm) 10 0,057 0,027 (3-6cm) 3,1 0,056 0,024 GJ-10 (0-1cm) 4,5 0,062 0,033 (1-3cm) <1 0,042 0,026 (3-6cm) <1 0,019 0,023 GJ-11 (0-1cm) 3,1 0,096 0,040 (1-3cm) <1 0,049 0,024 (3-6cm) <1 0,012 0,022 GJ-20 (0-1cm) 3,7 0,072 0,040 (1-3cm) <1 0,081 0,024 (3-6cm) 2,2 0,110 0,044 THC 30 25 20 15 10 5 0 Figur 9.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Gjøa frem til 2011. Rød linje representerer LSC Subregion dyp 96-11. Side 129
6793300 N 6793300 N 6793300 N 6793300 N 6793300 N 6793300 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Ramme BCD 6802600 THC Gj-R 6802600 Ba Gj-R Gj 03 Gj 03 6802100 551300 E 6802100 551300 E Gj 02 Gj 02 6801600 Gj 01 6801600 Gj 01 Gj 04 Gj 05 Gj 04 Gj 05 Gj 09 Gj 08 Gj 09 Gj 08 6801100 Gj 06 6801100 Gj 06 Gj 07 Gj 07 6800600 550000 550500 551000 551500 552000 6800600 550000 550500 551000 551500 552000 Ramme E 6805100 THC Gj-R 6805100 Ba Gj-R Gj 12 Gj 12 6804600 551300 E 6804600 551300 E Gj 11 Gj 11 6804100 Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj 14 6804100 Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj 14 6803600 Gj 15 6803600 Gj 15 Gj 16 Gj 16 6803100 Gj 17 6803100 Gj 17 6802600 552600 553100 553600 554100 554600 555100 555600 6802600 552600 553100 553600 554100 554600 555100 555600 Ramme F 6807400 THC Gj-R 6807400 Ba Gj-R Gj 21 551300 E Gj 21 551300 E 6806900 Gj 20 Gj 23 6806900 Gj 20 Gj 23 Gj 22 Gj 22 Gj 27 Gj 26 Gj 27 Gj 26 6806400 Gj 24 6806400 Gj 24 Gj 25 Gj 25 6805900 551500 552000 552500 553000 6805900 551500 552000 552500 553000 Figur 9.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Gjøa i 2011. Senteret for stasjonsnette er markert med x. Merk at størrelsen på boblene er relativ innen hver bunnramme og ikke derfor sammenliknbar mellom rammene. Side 130
9.2.4. Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 9.7. Vertikalfordelingen er vist i Tabell 9.8. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 9.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 9.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 9.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 98 til 1767 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 3,9 til 6,7 mg/kg. Krom varierte fra 9,4 til 14,0 mg/kg, sink fra 25,0 til 34,0 mg/kg, bly fra 11,7 til 15,0 mg/kg, kadmium fra 0,022 til 0,031 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,014 til 0,020 mg/kg (Tabell 9.7). Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion dyp-96-11 på GJ-08. Bly forkom over LSC Subregion dyp-96-11 på alle stasjonene. Kobber ble funnet til å være over LSC Subregion dyp-96-11 på GJ-01, GJ-08, GJ-12, GJ-13, GJ-14, GJ-15, Gj-16 og GJ-24. Krom forekom over LSC Subregion dyp-96-11 på alle stasjonene med unntak av GJ-01 til GJ-09. Sink forekom over LSC Subregion dyp-96-11 på alle stasjonene med unntak av GJ27 (Tabell 9.7 og Figurene 9.5 og 9.6). Konsentrasjonen av barium var over LSC Subregion dyp-96-11 i det øverste sjiktet (0-1 cm) på GJ-01 (Figur 9.9). Konsentrasjonen av bly lå over LSC Subregion dyp-96-11 i de to øverste sjiktene (0-3 cm) på GJ-01, GJ-10, Gj-11 og GJ-20. Kadmiumkonsentrasjonen lå over LSC Subregion dyp-96-11 i 3-6 cm sjiktet på GJ-10. Konsentrasjonen av kobber ble funnet over LSC Subregion dyp-96-11 i det dypeste sjiktet (3-6 cm) på GJ-01, GJ-10 og GJ-11 samt i det øverste sjiktet på GJ-10. Konsentrasjonen av krom lå over LSC Subregion dyp-96-11 i alle sjiktene (0-6 cm) på GJ-11 og 20, i de to dypeste sjiktene (1-6 cm) på GJ 10 og i det dypeste sjiktet (3-6 cm) på GJ-01. Konsentrasjonen av sink lå over LSC Subregion dyp-96-11 i alle de vertikale prøvene ved alle stasjonene med unntak av det dypeste sjiktet (3-6 cm) på GJ-02. Det ble observert en generell økning av konsentrasjonen av samtlige metaller ved alle stasjonene, med unntak av kadmium som befant seg på samme nivå som tidligere. (Figur 9.5 og Figur 9.6). Side 131
Tabell 9.7. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Gjøa i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd GJ 01 825 49 13,0 0,0 0,025 0,001 5,7 0,9 11,0 1,7 0,020 0,003 34,0 3,0 GJ 02 343 91 12,0 0,0 0,023 0,003 4,1 0,2 9,4 0,5 0,017 0,001 26,7 1,2 GJ 03 217 45 12,7 0,6 0,024 0,005 4,0 0,3 9,4 0,6 0,017 0,001 25,3 1,2 GJ 04 121 24 12,3 0,6 0,025 0,002 4,2 0,1 9,9 0,1 0,016 0,001 26,0 1,0 GJ 05 170 10 14,0 0,0 0,022 0,002 4,4 0,1 11,0 0,0 0,018 0,001 29,0 1,0 GJ 06 160 40 12,3 0,6 0,023 0,002 4,4 0,3 10,7 0,6 0,017 0,002 27,3 0,6 GJ 07 104 10 11,7 0,6 0,025 0,002 4,0 0,2 9,6 0,4 0,015 0,001 25,7 2,1 GJ 08 1767 306 11,7 1,5 0,022 0,003 5,9 1,4 9,9 1,0 0,019 0,003 26,7 2,9 GJ 09 370 82 11,7 1,2 0,022 0,004 5,2 0,7 10,0 0,0 0,017 0,001 27,3 0,6 GJ 10 397 127 14,3 0,6 0,024 0,004 5,3 1,2 11,3 0,6 0,019 0,001 30,3 3,2 GJ 11 180 44 14,7 0,6 0,023 0,002 4,7 0,5 12,0 1,0 0,020 0,001 31,7 2,9 GJ 12 123 15 14,0 1,0 0,029 0,002 6,0 0,4 11,7 0,6 0,018 0,002 27,7 1,2 GJ 13 130 10 12,7 0,6 0,030 0,002 6,0 0,5 12,0 1,0 0,017 0,002 27,0 3,0 GJ 14 107 6 12,3 0,6 0,024 0,003 6,4 0,5 12,7 1,2 0,015 0,002 27,7 1,2 GJ 15 227 23 13,0 0,0 0,026 0,002 6,7 0,1 12,7 0,6 0,017 0,000 28,7 2,1 GJ 16 153 29 15,0 2,6 0,027 0,005 6,6 0,3 12,0 0,0 0,017 0,001 33,0 9,5 GJ 17 263 21 13,7 0,6 0,031 0,004 4,5 0,7 12,3 0,6 0,017 0,001 28,3 2,3 GJ 18 487 32 13,0 1,0 0,028 0,002 4,2 0,4 13,0 1,0 0,016 0,002 28,7 1,5 GJ 19 160 10 12,0 1,7 0,030 0,001 3,9 0,2 12,7 0,6 0,014 0,002 28,0 1,7 GJ 20 600 325 12,7 0,6 0,030 0,008 4,8 0,8 14,0 2,6 0,016 0,001 30,3 4,0 GJ 21 363 32 12,3 1,5 0,029 0,004 5,1 0,4 12,7 1,2 0,014 0,002 29,0 4,4 GJ 22 250 53 12,0 1,0 0,029 0,004 4,0 0,3 11,7 0,6 0,015 0,001 25,3 2,1 GJ 23 140 10 13,0 1,0 0,028 0,003 3,9 0,2 12,0 1,0 0,015 0,002 26,3 1,2 GJ 24 530 252 13,3 0,6 0,031 0,004 6,7 0,8 12,7 1,5 0,015 0,002 28,3 2,9 GJ 25 173 6 13,3 1,2 0,028 0,001 5,1 1,4 12,3 0,6 0,016 0,002 26,7 1,2 GJ 26 193 15 12,7 0,6 0,027 0,005 4,4 0,4 12,7 0,6 0,017 0,002 28,0 1,0 GJ 27 98 43 12,3 1,5 0,025 0,003 4,0 0,1 11,3 0,6 0,015 0,002 25,0 2,6 GJ-R 67 5 13,0 1,7 0,027 0,004 4,4 0,6 8,8 0,9 0,018 0,001 23,7 2,5 snitt±sd 1 320±339 12,9±0,9 0,026±0,003 5,0±1,0 11,6±1,2 0,017±0,002 28,1±2,2 min-maks 1 98-1767 11,7-15,0 0,022-0,031 3,9-6,7 9,4-14,0 0,014-0,020 25,0-34,0 snitt±sd 2 124±53 6,7±3,4 0,041±0,009 3,1±1,0 7,2±1,4 0,014±0,003 19,4±4,1 min-maks 2 67-190 3,7-13,0 0,027-0,052 2,1-4,4 5,8-9,1 0,011-0,018 15,0-24,7 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GJ-R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 132
GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 9.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på GJ-01 og GJ-02, GJ-10, GJ-11 og GJ-20 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 (2xLSC for barium) er skyggelagt. Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn GJ-01 (0-1cm) 1 300 13 0,024 5 10 0,019 31 (1-3cm) 140 12 0,024 4,7 11 0,015 31 (3-6cm) 26 8,7 0,06 6,3 15 0,012 36 GJ-02 (0-1cm) 410 12 0,021 4,1 8,9 0,017 26 (1-3cm) 67 9,7 0,022 4,2 11 0,013 27 (3-6cm) 24 7,4 0,043 3,8 9,8 0,009 24 GJ-10 (0-1cm) 470 14 0,025 6,6 11 0,018 29 (1-3cm) 97 14 0,019 5,3 13 0,019 31 (3-6cm) 28 8,8 0,12 6,9 16 0,015 36 GJ-11 (0-1cm) 230 15 0,023 5,2 13 0,019 35 (1-3cm) 77 13 0,021 5,4 13 0,019 33 (3-6cm) 22 8,4 0,051 6,5 15 0,013 35 GJ-20 (0-1cm) 830 13 0,025 4,3 13 0,016 28 (1-3cm) 140 12 0,024 4,1 12 0,014 26 (3-6cm) 54 8,6 0,067 5 14 0,009 30 Ba 2000 1500 1000 500 0 Figur 9.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gjøa i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion dyp 96-11.. Side 133
GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Hg (mg/kg TS). GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Cd (mg/kg TS). GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Pb (mg/kg TS). GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Zn (mg/kg TS). GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Cr (mg/kg TS). GJ-01 GJ-02 GJ-03 GJ-04 GJ-05 GJ-06 GJ-07 GJ-08 GJ-09 GJ-10 GJ-11 GJ-12 GJ-13 GJ-14 GJ-15 GJ-16 GJ-17 GJ-18 GJ-19 GJ-20 GJ-21 GJ-22 GJ-23 GJ-24 GJ-25 GJ-26 GJ-27 GJ-R Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 30 20 10 0 Cr 50 40 30 20 10 0 Zn 60 40 20 0 Pb 20 15 10 5 0 Cd 0,12 0,09 0,06 0,03 0,00 Hg 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 Figur 9.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gjøa i 2011 og 2007. Rød linje representerer LSC Subregion dyp 96-11. Side 134
9.2.5. Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 9.9. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Totalt ble 13 726 individer fordelt på 293 taksa (arter) identifisert i prøvene fra Gjøa i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 42 % av alle individ og 37 % av alle taksa. I analysene er juvenile individer av Spatangoida er utelatt. Tabell 9.9. Antall individ i prøvene fra Gjøa i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 5751 42 108 37 Arthropoda 1865 14 74 25 Mollusca 3893 28 69 24 Echinodermata 746 5 22 8 Diverse grupper 1471 11 20 7 Total 13726 100 293 100 Den horisontale fordelingen av individ og taksa (arter) på Gjøa i 2011 vises i Figur 9.7. Antall individ og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 9.10 og Figur 9.8. Antall individ varierte mellom 297 og 727, og antall taksa varierte mellom 70 og 129. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 4,65 og 6,24 og ES 100 varierte mellom 37 og 55. Jevnheten varierte mellom 0,76 og 0,90. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen VIN-R lå innenfor samme intervallet. Antallet individer var generelt lavere i 2011 enn i 2007. Antallet taksa som ble registrert, var også lavere i 2011 unntatt for GJ-05. Diversiteten og ES 100 er på samme nivå som før. Høyeste diversitet og ES 100 ble funnet på GJ-17. Stasjon GJ-26 hadde størst reduksjon fra 2007 og lavest diversitet i 2011 (Figur 9.9). De mest tallrike artene var molluskene Similipecten similis på stasjon GJ-01, Abra longicallus på stasjon GJ-22 og Parvicardium minimum på stasjonene GJ-03, -04, -05, -06 og -09 (Tabell 9.11). Armfotingen Macandrevia cranium var vanligst på GJ-17 og disse har trolig sittet på fast materiale i grabbprøven. Krepsdyret Haploops tubicola var vanligst på GJ-18 og -23. Flerbørstemarkene Paradoneis lyra og Pista bansei var vanligst på henholdsvis GJ-15 og GJ- 19. På de øvrige 15 stasjonene dominerte flerbørstemarken Euchone sp. Høyest antall av Euchone sp. ble funnet på GJ-26, GJ-21 og GJ-12 med henholdsvis 30,3 %, 21,9 % og 22,3 % av alle individene. På de resterende stasjonene utgjorde de vanligste forekommende artene mellom 5,4 % og 15,2 % av alle individene. Ellers bestod listen over de ti mest tallrike artene av pølseormer, tunikater og pigghuder. Den stasjonen som skiller seg ut er GJ-26, ellers tyder resultatene på gode miljøforhold for bunnfaunaen. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 9.9. MDS-analysene er vist i Figur 9.10. Cluster-analysen samlet alle feltstasjonene utenom stasjon GJ-17 med en faunalikhet på 64 % (π=6,4, p<0,1 %). Feltstasjonen GJ-17 og den regionale stasjonen GJ-R hadde en likhet på 59 % (π=1,34, p<0,1 %). Stasjon GJ-26 grupperte seg med de øvrige regionale stasjonene og skilte seg fra resten av feltstasjonene og den tilhørende regionale stasjonen med en likhet på kun 42 % (π=7,29, p<0,1 %). Faunasammensetningen på Gjøa hadde endret seg fra 2007 til 2011 og bunnfaunaen fra de to årene viste en likhet på 54 % mellom stasjonene (π=4,38, Side 135
p<0,1 %). Alt i alt synes det å være gode forhold på Gjøa i 2011med unntak av en påvirkning på GJ-26.. Tabell 9.10. Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Gjøa i 2011. Alle tall per 0,5 m². Stasjon Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* GJ-01 658 110 5.88 0.87 49.03 GJ-02 480 100 5.72 0.86 46.35 GJ-03 408 76 5.44 0.87 41.78 GJ-04 604 94 5.65 0.86 44.4 GJ-05 552 102 5.69 0.85 45.5 GJ-06 492 83 5.56 0.87 43.41 GJ-07 432 79 5.48 0.87 43.5 GJ-08 587 98 5.71 0.86 45.44 GJ-09 500 88 5.64 0.87 45.21 GJ-10 600 113 5.90 0.86 49.76 GJ-11 655 99 5.61 0.85 45.16 GJ-12 727 106 5.35 0.79 43.85 GJ-13A 619 112 5.86 0.86 47.97 GJ-14 553 106 5.60 0.83 46.39 GJ-15 484 101 5.87 0.88 49.05 GJ-16 486 97 5.76 0.87 47.04 GJ-17 575 129 6.24 0.89 55.27 GJ-18 474 105 5.88 0.88 49.98 GJ-19 548 91 5.67 0.87 45.32 GJ-20 409 77 5.34 0.85 41.06 GJ-21 580 99 5.32 0.80 44.42 GJ-22 352 85 5.67 0.89 47.2 GJ-23 297 76 5.64 0.90 47.25 GJ-24 434 86 5.51 0.86 43.58 GJ-25 374 79 5.44 0.86 43.48 GJ-26 435 70 4.65 0.76 36.94 GJ-27 411 91 5.64 0.87 46.72 GJ-R 563 98 5.61 0.85 45.23 Reg IV-03 1 322 131 5.54 0.79 42.85 SNB-16R 669 108 5.88 0.87 49.66 VGPT1-19R 1 051 130 5.71 0.81 45.45 VI-RB 596 123 6.09 0.88 52.62 SRP-10R 887 137 6.10 0.86 51.76 Snitt 1 508 95 5.62 0.86 45.74 Sd 1 104 14 0.28 0.03 3.41 Min 1 297 70 4.65 0.76 36.94 Maks 1 727 129 6.24 0.90 55.27 Snitt 2 848 121 5.82 0.84 47.93 Sd 2 298 15 0.24 0.03 3.97 Min 2 563 98 5.54 0.79 42.85 Maks 2 1 322 137 6.10 0.88 52.62 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen Gj-R i 2011 2 regionale stasjoner. Side 136
6793300 N 6793300 N 6793300 N 6793300 N 6793300 N 6793300 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6802600 Antall individer Gj-R 6802600 Antall taksa Gj-R Gj 03 Gj 03 6802100 551300 E 6802100 551300 E Gj 02 Gj 02 6801600 Gj 01 6801600 Gj 01 Gj 04 Gj 05 Gj 04 Gj 05 Gj 09 Gj 08 Gj 09 Gj 08 6801100 Gj 06 6801100 Gj 06 Gj 07 Gj 07 6800600 550000 550500 551000 551500 552000 6800600 550000 550500 551000 551500 552000 6805100 Antall individer Gj-R 6805100 Antall taksa Gj-R Gj 12 Gj 12 6804600 551300 E 6804600 551300 E Gj 11 Gj 11 6804100 Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj 14 6804100 Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj 14 6803600 Gj 15 6803600 Gj 15 Gj 16 Gj 16 6803100 Gj 17 6803100 Gj 17 6802600 552600 553100 553600 554100 554600 555100 555600 6802600 552600 553100 553600 554100 554600 555100 555600 6807400 Antall individer Gj-R 6807400 Antall taksa Gj-R Gj 21 551300 E Gj 21 551300 E 6806900 Gj 20 Gj 23 6806900 Gj 20 Gj 23 Gj 22 Gj 22 Gj 27 Gj 26 Gj 27 Gj 26 6806400 Gj 24 6806400 Gj 24 Gj 25 Gj 25 6805900 551500 552000 552500 553000 6805900 551500 552000 552500 553000 Figur 9.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Gjøa i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 137
Diversitet (H') x Antall taksa x Antall individer x Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Gj 01 Gj 02 Gj- 03 Gj 04 Gj 05 Gj 06 Gj 07 Gj 08 Gj 09 Gj 10 Gj 11 Gj- 12 Gj 13 A Gj 14 Gj 15 Gj 16 Gj- 17 Gj 18 Gj 19 Gj 20 Gj- 21 Gj 22 Gj- 23 Gj- 24 Gj 25 Gj 26 Gj- 27 Gj- R 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Gj 01 Gj 02 Gj- 03 Gj 04 Gj 05 Gj 06 Gj 07 Gj 08 Gj 09 Gj 10 Gj 11 Gj- 12 Gj 13 A Gj 14 Gj 15 Gj 16 Gj- 17 Gj 18 Gj 19 Gj 20 Gj- 21 Gj 22 Gj- 23 Gj- 24 Gj 25 Gj 26 Gj- 27 Gj- R 60 50 40 ES100 x 30 20 10 0 Gj 01 Gj 02 Gj- 03 Gj 04 Gj 05 Gj 06 Gj 07 Gj 08 Gj 09 Gj 10 Gj 11 Gj- 12 Gj 13 A Gj 14 Gj 15 Gj 16 Gj- 17 Gj 18 Gj 19 Gj 20 Gj- 21 Gj 22 Gj- 23 Gj- 24 Gj 25 Gj 26 Gj- 27 Gj- R 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Gj 01 Gj 02 Gj- 03 Gj 04 Gj 05 Gj 06 Gj 07 Gj 08 Gj 09 Gj 10 Gj 11 Gj- 12 Gj 13 A Gj 14 Gj 15 Gj 16 Gj- 17 Gj 18 Gj 19 Gj 20 Gj- 21 Gj 22 Gj- 23 Gj- 24 Gj 25 Gj 26 Gj- 27 Gj- R 50 2007 2011 Figur 609.8. Antall individ og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Gjøa fra 2007 og 2011. Alle tall per 0,5 m². ES100 x 40 30 20 Side 138 10 0
Tabell 9.11. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gjøa i 2011. GJ-01 Ant.ind. % Kum. % GJ-02 Ant.ind. % Kum. % Similipecten similis 60 9.1 9.1 Euchone sp. 29 6.0 6.0 Parvicardium minimum 32 4.9 14.0 Paradoneis lyra 27 5.6 11.7 Kelliella abyssicola 29 4.4 18.4 Parvicardium minimum 25 5.2 16.9 Onchnesoma steenstrupi 28 4.3 22.6 Similipecten similis 24 5.0 21.9 Euchone sp. 21 3.2 25.8 Kelliella abyssicola 20 4.2 26.0 Dacrydium ockelmanni 21 3.2 29.0 Onchnesoma steenstrupi 20 4.2 30.2 Paradoneis lyra 19 2.9 31.9 Terebellides stroemi 20 4.2 34.4 Terebellides stroemi 19 2.9 34.8 Yoldiella lucida 17 3.5 37.9 Hiatella sp. 19 2.9 37.7 Dacrydium ockelmanni 16 3.3 41.3 Tmetonyx cicada 18 2.7 40.4 Harpinia pectinata 16 3.3 44.6 GJ-03 Ant.ind. % Kum. % GJ-04 Ant.ind. % Kum. % Parvicardium minimum 30 7.4 7.4 Parvicardium minimum 39 6.5 6.5 Yoldiella lucida 29 7.1 14.5 Euchone sp. 30 5.0 11.4 Kelliella abyssicola 19 4.7 19.1 Haploops tubicola 29 4.8 16.2 Polycarpa fibrosa 18 4.4 23.5 Polycarpa fibrosa 28 4.6 20.9 Paradoneis lyra 17 4.2 27.7 Paradoneis lyra 24 4.0 24.8 Onchnesoma steenstrupi 17 4.2 31.9 Similipecten similis 24 4.0 28.8 Onchnesoma squamatum 17 4.2 36.0 Chaetozone jubata 24 4.0 32.8 Abra longicallus 16 3.9 40.0 Kelliella abyssicola 22 3.6 36.4 Haploops tubicola 14 3.4 43.4 Yoldiella lucida 21 3.5 39.9 Terebellides stroemi 13 3.2 46.6 Terebellides stroemi 21 3.5 43.4 Dacrydium ockelmanni 13 3.2 49.8 Heteromastus filiformis 21 3.5 46.9 GJ-05 Ant.ind. % Kum. % GJ-06 Ant.ind. % Kum. % Parvicardium minimum 37 6.7 6.7 Parvicardium minimum 42 8.5 8.5 Yoldiella lucida 35 6.3 13.0 Similipecten similis 23 4.7 13.2 Euchone sp. 30 5.4 18.5 Polycarpa fibrosa 21 4.3 17.5 Onchnesoma steenstrupi 30 5.4 23.9 Abra longicallus 20 4.1 21.5 Haploops tubicola 25 4.5 28.4 Yoldiella lucida 19 3.9 25.4 Paradoneis lyra 24 4.3 32.8 Harpinia pectinata 19 3.9 29.3 Polycarpa fibrosa 21 3.8 36.6 Onchnesoma steenstrupi 18 3.7 32.9 Terebellides stroemi 19 3.4 40.0 Apseudes spinosus 17 3.5 36.4 Harpinia pectinata 19 3.4 43.5 Kelliella abyssicola 16 3.3 39.6 Similipecten similis 17 3.1 46.6 Terebellides stroemi 15 3.0 42.7 Dacrydium ockelmanni 17 3.1 49.6 Clymenura borealis 15 3.0 45.7 Mendicula ferruginosa 15 3.0 48.8 Heteromastus filiformis 15 3.0 51.8 Amphilepis norvegica 15 3.0 54.9 Side 139
Tabell 9.11 forts. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gjøa i 2011. GJ-07 Ant.ind. % Kum. % GJ-08 Ant.ind. % Kum. % Euchone sp. 46 10.6 10.6 Euchone sp. 37 6.3 6.3 Parvicardium minimum 27 6.3 16.9 Similipecten similis 33 5.6 11.9 Onchnesoma steenstrupi 22 5.1 22.0 Parvicardium minimum 30 5.1 17.0 Similipecten similis 18 4.2 26.2 Kelliella abyssicola 25 4.3 21.3 Yoldiella lucida 18 4.2 30.3 Onchnesoma steenstrupi 23 3.9 25.2 Kelliella abyssicola 17 3.9 34.3 Harpinia pectinata 22 3.7 29.0 Dacrydium ockelmanni 17 3.9 38.2 Chaetozone jubata 22 3.7 32.7 Terebellides stroemi 14 3.2 41.4 Yoldiella lucida 19 3.2 35.9 Harpinia pectinata 13 3.0 44.4 Clymenura borealis 17 2.9 38.8 Pista bansei 13 3.0 47.5 Mendicula ferruginosa 17 2.9 41.7 Polycarpa fibrosa 17 2.9 44.6 GJ-09 Ant.ind. % Kum. % GJ-10 Ant.ind. % Kum. % Parvicardium minimum 33 6.6 6.6 Euchone sp. 50 8.3 8.3 Harpinia pectinata 32 6.4 13.0 Paradoneis lyra 38 6.3 14.7 Amphilepis norvegica 32 6.4 19.4 Polycarpa fibrosa 28 4.7 19.3 Haploops tubicola 27 5.4 24.8 Chaetozone sp. 26 4.3 23.7 Mendicula ferruginosa 20 4.0 28.8 Similipecten similis 24 4.0 27.7 Kelliella abyssicola 16 3.2 32.0 Chaetozone jubata 21 3.5 31.2 Onchnesoma steenstrupi 16 3.2 35.2 Sabellidae indet. 21 3.5 34.7 Clymenura borealis 16 3.2 38.4 Terebellides stroemi 18 3.0 37.7 Yoldiella lucida 15 3.0 41.4 Dacrydium ockelmanni 16 2.7 40.3 Similipecten similis 13 2.6 44.0 Parvicardium minimum 15 2.5 42.8 Dacrydium ockelmanni 13 2.6 46.6 GJ-11 Ant.ind. % Kum. % GJ-12 Ant.ind. % Kum. % Euchone sp. 87 13.3 13.3 Euchone sp. 162 22.3 22.3 Sabellidae indet. 31 4.7 18.0 Haploops tubicola 35 4.8 27.1 Polycarpa fibrosa 27 4.1 22.1 Paradoneis lyra 29 4.0 31.1 Yoldiella lucida 27 4.1 26.3 Abra longicallus 29 4.0 35.1 Haploops tubicola 26 4.0 30.2 Pista bansei 27 3.7 38.8 Dacrydium ockelmanni 25 3.8 34.0 Echinocucumis hispida 23 3.2 42.0 Paradoneis lyra 24 3.7 37.7 Terebellides stroemi 19 2.6 44.6 Pista bansei 22 3.4 41.1 Sabellidae indet. 18 2.5 47.0 Terebellides stroemi 21 3.2 44.3 Chaetozone jubata 18 2.5 49.5 Onchnesoma steenstrupi 16 2.4 46.7 Yoldiella lucida 16 2.2 51.7 Abra longicallus 16 2.4 49.2 Onchnesoma squamatum 16 2.2 53.9 Side 140
Tabell 9.11 forts. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gjøa i 2011. GJ-13A Ant.ind. % Kum. % GJ-14 Ant.ind. % Kum. % Euchone sp. 46 7.4 7.4 Euchone sp. 84 15.2 15.2 Pista bansei 34 5.5 12.9 Haploops tubicola 42 7.6 22.8 Abra longicallus 25 4.0 17.0 Abra longicallus 25 4.5 27.3 Echinocucumis hispida 25 4.0 21.0 Polycarpa fibrosa 18 3.3 30.6 Polycarpa fibrosa 25 4.0 25.0 Terebellides stroemi 16 2.9 33.5 Dacrydium ockelmanni 20 3.2 28.3 Paradoneis lyra 15 2.7 36.2 Parvicardium minimum 19 3.1 31.3 Sabellidae indet. 15 2.7 38.9 Paradoneis lyra 18 2.9 34.2 Lanice conchilega 15 2.7 41.6 Terebellides stroemi 18 2.9 37.2 Chaetozone jubata 15 2.7 44.3 Sabellidae indet. 17 2.7 39.9 Onchnesoma squamatum 14 2.5 46.8 Chaetozone sp. 17 2.7 42.6 GJ-15 Ant.ind. % Kum. % GJ-16 Ant.ind. % Kum. % Paradoneis lyra 26 5.4 5.4 Euchone sp. 31 6.4 6.4 Dacrydium ockelmanni 26 5.4 10.7 Abra longicallus 25 5.1 11.5 Abra longicallus 19 3.9 14.7 Pista bansei 24 4.9 16.5 Yoldiella lucida 19 3.9 18.6 Terebellides stroemi 23 4.7 21.2 Pista bansei 18 3.7 22.3 Haploops tubicola 21 4.3 25.5 Terebellides stroemi 17 3.5 25.8 Dacrydium ockelmanni 20 4.1 29.6 Onchnesoma squamatum 17 3.5 29.3 Onchnesoma squamatum 20 4.1 33.7 Onchnesoma steenstrupi 17 3.5 32.9 Echinocucumis hispida 17 3.5 37.2 Polycarpa fibrosa 15 3.1 36.0 Yoldiella lucida 14 2.9 40.1 Kelliella abyssicola 15 3.1 39.0 Sabellidae indet. 13 2.7 42.8 GJ-17 Ant.ind. % Kum. % GJ-18 Ant.ind. % Kum. % Macandrevia cranium 28 4.9 4.9 Haploops tubicola 40 8.4 8.4 Pista bansei 22 3.8 8.7 Abra longicallus 30 6.3 14.8 Polycarpa fibrosa 22 3.8 12.5 Yoldiella lucida 18 3.8 18.6 Haploops tubicola 21 3.7 16.2 Polycarpa fibrosa 16 3.4 21.9 Dacrydium ockelmanni 21 3.7 19.8 Onchnesoma steenstrupi 14 3.0 24.9 Abra longicallus 18 3.1 23.0 Anobothrus gracilis 14 3.0 27.8 Parvicardium minimum 17 3.0 25.9 Harpinia pectinata 14 3.0 30.8 Ophiopholis aculeata 17 3.0 28.9 Dacrydium ockelmanni 13 2.7 33.5 Yoldiella lucida 15 2.6 31.5 Parvicardium minimum 13 2.7 36.3 Euchone sp. 14 2.4 33.9 Echinocucumis hispida 13 2.7 39.0 Paradoneis lyra 14 2.4 36.3 Terebellides stroemi 13 2.7 41.8 Astarte sulcata 13 2.7 44.5 Side 141
Tabell 9.11 forts. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gjøa i 2011. GJ-19 Ant.ind. % Kum. % GJ-20 Ant.ind. % Kum. % Pista bansei 39 7.1 7.1 Euchone sp. 44 10.8 10.8 Abra longicallus 33 6.0 13.1 Haploops tubicola 35 8.6 19.3 Echinocucumis hispida 28 5.1 18.2 Echinocucumis hispida 23 5.6 24.9 Haploops tubicola 24 4.4 22.6 Parvicardium minimum 17 4.2 29.1 Polycarpa fibrosa 24 4.4 27.0 Astarte sulcata 17 4.2 33.3 Yoldiella lucida 21 3.8 30.8 Polycarpa fibrosa 15 3.7 36.9 Parvicardium minimum 21 3.8 34.7 Yoldiella lucida 15 3.7 40.6 Paradoneis lyra 20 3.6 38.3 Sabellidae indet. 15 3.7 44.3 Harpinia pectinata 17 3.1 41.4 Abra longicallus 14 3.4 47.7 Anobothrus gracilis 15 2.7 44.2 Terebellides stroemi 13 3.2 50.9 GJ-21 Ant.ind. % Kum. % GJ-22 Ant.ind. % Kum. % Euchone sp. 127 21.9 21.9 Abra longicallus 24 6.8 6.8 Haploops tubicola 50 8.6 30.5 Yoldiella lucida 19 5.4 12.2 Paradoneis lyra 19 3.3 33.8 Parvicardium minimum 18 5.1 17.3 Chaetozone jubata 18 3.1 36.9 Polycarpa fibrosa 18 5.1 22.4 Abra longicallus 16 2.8 39.7 Astarte sulcata 16 4.5 27.0 Pista bansei 15 2.6 42.2 Haploops tubicola 15 4.3 31.3 Amphilepis norvegica 14 2.4 44.7 Mendicula ferruginosa 14 4.0 35.2 Echinocucumis hispida 13 2.2 46.9 Kelliella abyssicola 13 3.7 38.9 Similipecten similis 12 2.1 49.0 Terebellides stroemi 12 3.4 42.3 Yoldiella lucida 11 1.9 50.9 Pista bansei 10 2.8 45.2 GJ-23 Ant.ind. % Kum. % GJ-24 Ant.ind. % Kum. % Haploops tubicola 19 6.4 6.4 Euchone sp. 37 8.5 8.5 Abra longicallus 17 5.7 12.1 Haploops tubicola 28 6.5 15.0 Pista bansei 16 5.4 17.5 Yoldiella lucida 25 5.8 20.7 Euchone sp. 14 4.7 22.2 Pista bansei 22 5.1 25.8 Polycarpa fibrosa 12 4.0 26.3 Astarte sulcata 22 5.1 30.9 Terebellides stroemi 12 4.0 30.3 Harpinia pectinata 22 5.1 35.9 Sabellidae indet. 10 3.4 33.7 Polycarpa fibrosa 15 3.5 39.4 Echinocucumis hispida 10 3.4 37.0 Paradoneis lyra 15 3.5 42.9 Paradoneis lyra 10 3.4 40.4 Echinocucumis hispida 14 3.2 46.1 Astarte sulcata 9 3.0 43.4 Onchnesoma squamatum 12 2.8 48.8 Chaetozone jubata 9 3.0 46.5 Kelliella abyssicola 12 2.8 51.6 Side 142
Tabell 9.11 forts. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gjøa i 2011. GJ-25 Ant.ind. % Kum. % GJ-26 Ant.ind. % Kum. % Euchone sp. 46 12.3 12.3 Euchone sp. 132 30.3 30.3 Pista bansei 20 5.3 17.6 Haploops tubicola 30 6.9 37.2 Abra longicallus 18 4.8 22.5 Pista bansei 20 4.6 41.8 Haploops tubicola 17 4.5 27.0 Abra longicallus 19 4.4 46.2 Harpinia pectinata 16 4.3 31.3 Onchnesoma steenstrupi 18 4.1 50.3 Yoldiella lucida 14 3.7 35.0 Yoldiella lucida 13 3.0 53.3 Astarte sulcata 14 3.7 38.8 Lumbrineridae indet. 13 3.0 56.3 Polycarpa fibrosa 13 3.5 42.2 Paradoneis lyra 11 2.5 58.9 Onchnesoma steenstrupi 13 3.5 45.7 Onchnesoma squamatum 9 2.1 60.9 Mendicula ferruginosa 11 2.9 48.7 Terebellides stroemi 9 2.1 63.0 Heteromastus filiformis 9 2.1 65.1 GJ-27 Ant.ind. % Kum. % GJ-R Ant.ind. % Kum. % Euchone sp. 46 11.2 11.2 Euchone sp. 53 9.4 9.4 Abra longicallus 22 5.4 16.5 Yoldiella lucida 44 7.8 17.2 Haploops tubicola 20 4.9 21.4 Onchnesoma steenstrupi 37 6.6 23.8 SIPUNCULA indet 18 4.4 25.8 Mendicula ferruginosa 33 5.9 29.7 Pista bansei 16 3.9 29.7 Clymenura borealis 20 3.6 33.2 Paradoneis lyra 15 3.6 33.3 Terebellides stroemi 17 3.0 36.2 Yoldiella lucida 13 3.2 36.5 Harpinia pectinata 17 3.0 39.3 Onchnesoma steenstrupi 12 2.9 39.4 Amphilepis norvegica 17 3.0 42.3 Sabellidae indet. 12 2.9 42.3 Heteromastus filiformis 16 2.8 45.1 Astarte sulcata 11 2.7 45.0 Kelliella abyssicola 16 2.8 48.0 Parvicardium minimum 16 2.8 50.8 Side 143
2007-Gj 22 2007-Gj 09 2007-Gj 01 2007-Gj 02 2007-Gj 04 2007-Gj 07 2007-Gj 08 2007-Gj 05 2007-Gj 06 2007-Gj 19 2007-Gj 11 2007-Gj 15 2007-Gj 10 2007-Gj 14 2007-Gj 20 2007-Gj 16 2007-Gj 18 2007-Gj 25 2007-Gj 26 2011 GJ-17 2011 GJ-R 2011 GJ-14 2011 GJ-13A 2011 GJ-19 2011 GJ-18 2011 GJ-15 2011 GJ-16 2011 GJ-12 2011 GJ-10 2011 GJ-11 2011 GJ-01 2011 GJ-03 2011 GJ-04 2011 GJ-02 2011 GJ-05 2011 GJ-06 2011 GJ-09 2011 GJ-07 2011 GJ-08 2011 GJ-24 2011 GJ-26 2011 GJ-21 2011 GJ-27 2011 GJ-20 2011 GJ-22 2011 GJ-23 2011 GJ-25 % Likhet GJ-17 GJ-R GJ-24 GJ-21 GJ-27 GJ-14 GJ-13A GJ-19 GJ-18 GJ-15 GJ-16 GJ-12 GJ-10 GJ-11 GJ-01 GJ-03 GJ-04 GJ-07 GJ-08 GJ-06 GJ-09 GJ-02 GJ-05 GJ-20 GJ-22 GJ-26 GJ-23 GJ-25 Reg IV-03 VGPT1-19R SRP-10R SNB-16R VI-RB % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 60 80 100 (b) 50 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 60 70 80 90 100 Figur 9.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Gjøa sammen med de tilhørende regionale stasjonene i 2011 (a) og de feltspesifikke stasjonene i perioden 2007-2011 (b). Juvenile individer av Spatangoida er utelatt. Side 144
-0.6 1.0 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2011 GJ-R 2D Stress: 0.12 2011 GJ-01 2011 2011 GJ-04 GJ-09 2011 GJ-07 GJ-06 2011 2011 GJ-03 GJ-08 2011 2011 GJ-26 GJ-25 GJ-22 2011 GJ-05 2011 GJ-27 2011 GJ-02 2011 2011 GJ-20 2011 GJ-19 GJ-21 2011 2011 2011 GJ-16 GJ-18 2011 GJ-11 2011 GJ-24 2011 GJ-23 2011 GJ-15GJ-12 2011 2011 GJ-14 GJ-13A 2007-Gj 02 05 2007-Gj 2007-Gj 07 06 2007-Gj 01 2007-Gj 08 09 2007-Gj 04 2007-Gj 10 15 2007-Gj 2007-Gj 19 2007-Gj 1614 18 26 2007-Gj 25 2007-Gj 20 11 2007-Gj 13 2007-Gj 22 2011 GJ-10 2011 GJ-17 Figur 9.10. To dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen fra 2007 til 2011 på Gjøa. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=1,85). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at bly, kadmium, THC, dyp, sink og krom var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 9.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 30,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 8,7 %. Resultatet viser at bunnfaunaen på feltstasjonene har sterkest korrelasjon med dyp, sink, bly, krom, og THC. SNB-16R dyp Pb Zn Cr GJ-09 GJ-07 GJ-08 GJ-01 GJ-06 THC GJ-02 GJ-04 GJ-03 GJ-27 GJ-05 GJ-21 GJ-22 GJ-26 GJ-10 GJ-25 GJ-19 GJ-12 GJ-13A GJ-14 GJ-11 GJ-15 GJ-20 GJ-24 GJ-23 GJ-16GJ-18 GJ-17 GJ-R VI-RB -1.0 2.0 Cd SRP-10R VGPT1-19 Reg IV-03 Figur 9.11. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene bly, kadmium, THC, dyp, sink og krom hadde signifikant sammenheng med bunnfaunasammensetningen. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 30,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 8,7 %. Side 145
9.2.6. Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 9.12 og Tabell 9.12. Tabell 9.12 inneholder også opplysninger størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket. I ramme BCD var det maksimale arealet kontaminert med THC minst 1,18 km 2. Eksakt areal er ikke mulig å anslå ettersom den ytterste stasjonen mot nord er kontaminert. Kun en stasjon var kontaminert av barium og maksimalt areal kontaminert ble derfor 0,29 km 2. Derimot var samtlige stasjoner undersøkt kontaminert av andre metaller og minimumsarealet kontaminert anslås derfor til å være >1,18 km 2. Det ble ikke detektert stasjoner med påvirket fauna og maksimalt areal påvirket er derfor beregnet til å være 0,20 km 2. Før boringen tok til ble det ikke detektert kontaminerte eller påvirkede stasjoner, så maksimalt kontaminert og påvirket areal i 2007 ble anslått til å være 0,20 km 2. I ramme E ble det ikke detektert kontaminering av THC eller barium og heller ikke påvirkning av bunnfauna (maksimalt kontaminert og påvirket areal: 0,20 km 2 ), mens samtlige stasjoner undersøkt var kontaminert med andre metaller (maksimum kontaminert areal: >1,57 km 2 ). Under grunnlagsundersøkelsen ble det ikke detektert kontaminering av THC eller barium og ikke påvirket bunnfauna, mens maksimalt kontaminert areal av andre metaller ble beregnet til minst 0,44 km 2. I ramme F var den ytterste stasjonen mot nord kontaminert med THC noe som første til et beregnet maksimalt kontaminert areal på minst 0,29 km 2. Det ble detektert en stasjon med påvirket bunnfauna (maksimalt areal kontaminert eller påvirket: 0,29 km 2 ) og ingen kontaminert med barium, mens samtlige stasjoner var kontaminert med andre metaller (maksimalt kontaminert areal: >0,79 km 2 ). Det ble ikke oppdaget kontaminering av THC, barium eller andre metaller og heller ikke påvirket bunnfauna under grunnlagsundersøkelsen i 2007. Side 146
Tabell 9.12. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2007 og 2011. Der ytre stasjon er kontaminert er minimumsverdi oppgitt. Verdiene fra 2007 er hentet fra grunnlagsundersøkelsen. Ramme N Ø S V 2011 2007 B, C, D m m m m km² km² THC >1000 500 500 500 >1,18 0,20 Ba 250 250 250 500 0,29 0,20 Andre metall >1000 >500 >500 >500 >1,18 0,20 Fauna 250 250 250 250 0,20 0,20 N Ø S V 2011 2007 Ramme E m m m m km² km² THC 250 250 250 250 0,20 0,20 Ba 250 250 250 250 0,20 0,20 Andre metall >1000 >500 >1000 >500 >1,57 >0,44 Fauna 250 250 250 250 0,20 0,20 N Ø S V 2011 2007 Ramme F m m m m km² km² THC >500 250 250 250 >0,29 0,20 Ba 250 250 250 250 0,20 0,20 Andre metall >500 >500 >500 >500 >0,79 0,20 Fauna 250 250 250 500 0,29 0,20 Side 147
6793300 N 6793300 N 6793300 N 6793300 N 6793300 N 6793300 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Ramme BCD 6802600 THC Gj-R 6802600 Ba Gj-R Gj 03 Gj 03 6802100 551300 E 6802100 551300 E Gj 02 Gj 02 6801600 Gj 01 6801600 Gj 01 Gj 04 Gj 05 Gj 04 Gj 05 Gj 09 Gj 08 Gj 09 Gj 08 6801100 Gj 06 6801100 Gj 06 Gj 07 Gj 07 6800600 550000 550500 551000 551500 552000 6800600 550000 550500 551000 551500 552000 Ramme E 6805100 THC Gj-R 6805100 Ba Gj-R Gj 12 Gj 12 6804600 551300 E 6804600 551300 E Gj 11 Gj 11 6804100 Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj 14 6804100 Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj 14 6803600 Gj 15 6803600 Gj 15 Gj 16 Gj 16 6803100 Gj 17 6803100 Gj 17 6802600 552600 553100 553600 554100 554600 555100 555600 6802600 552600 553100 553600 554100 554600 555100 555600 Ramme F 6807400 THC Gj-R 6807400 Ba Gj-R Gj 21 551300 E Gj 21 551300 E 6806900 Gj 20 Gj 23 6806900 Gj 20 Gj 23 Gj 22 Gj 22 Gj 27 Gj 26 Gj 27 Gj 26 6806400 Gj 24 6806400 Gj 24 Gj 25 Gj 25 6805900 551500 552000 552500 553000 6805900 551500 552000 552500 553000 Figur 9.12. Stasjoner med konsentrasjon av THC og barium (2xLSC) over LSC Subregion dyp 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion dyp 96-11 er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 148
6793300 N 6793300 N 6793300 N 6793300 N 6793300 N 6793300 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Ramme BCD 6802600 Andre metaller Gj-R 6802600 Fauna Gj-R Gj 03 Gj 03 6802100 551300 E 6802100 551300 E Gj 02 Gj 02 6801600 Gj 01 6801600 Gj 01 Gj 04 Gj 05 Gj 04 Gj 05 Gj 09 Gj 08 Gj 09 Gj 08 6801100 Gj 06 6801100 Gj 06 Gj 07 Gj 07 6800600 550000 550500 551000 551500 552000 6800600 550000 550500 551000 551500 552000 Ramme E 6805100 Andre metaller Gj-R 6805100 Fauna Gj-R Gj 12 Gj 12 6804600 551300 E 6804600 551300 E Gj 11 Gj 11 6804100 Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj 14 6804100 Gj 10 Gj 19 Gj 18 Gj 13 A Gj 14 6803600 Gj 15 6803600 Gj 15 Gj 16 Gj 16 6803100 Gj 17 6803100 Gj 17 6802600 552600 553100 553600 554100 554600 555100 555600 6802600 552600 553100 553600 554100 554600 555100 555600 Ramme F 6807400 Andre metaller Gj-R 6807400 Fauna Gj-R Gj 21 551300 E Gj 21 551300 E 6806900 Gj 20 Gj 23 6806900 Gj 20 Gj 23 Gj 22 Gj 22 Gj 27 Gj 26 Gj 27 Gj 26 6806400 Gj 24 6806400 Gj 24 Gj 25 Gj 25 6805900 551500 552000 552500 553000 6805900 551500 552000 552500 553000 Figur 9.12 fortsetter. Stasjoner med konsentrasjon av andre metaller over LSC Subregion dyp 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner LSC Subregion dyp 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 149
9.3 Sammendrag og konklusjon Grunnlagsundersøkelsen ved Gjøa ble gjennomført i 2007. Det har vært en del boreaktivitet på Gjøa i perioden 2009-2010 og det har vært registrert utslipp av baritt og borekaks. Bunnsedimentet bestod som tidligere i gjennomsnitt 66 % av sand. Innholdet av THC var over LSC på 6 av 27 feltstasjoner. Høyeste konsentrasjon av THC ble funnet på stasjonen som ligger 500 m nord for det sørligste feltsentret (GJ-02) med 19 mg/kg. Det var en generell økning i THC fra 2007 til 2011 på de fleste stasjonene. Bariumkonsentrasjonen var størst og over 2xLSC på GJ-08 som ligger 250 m vest for det sørligste feltsenteret. Bly, sink, krom og til dels kobber hadde konsentrasjoner over LSC på de fleste stasjonene og viste også en generell økning fra 2007 til 2011. Antallet individer og taksa på Gjøa var generelt lavere i 2011 enn i 2007. Høyest diversitet og ES 100 ble funnet på GJ-17 og lavest på stasjon GJ-26. På denne stasjonen dominerte også børstemarken Euchone sp. som utgjorde 30,3 % av alle individene på stasjonen. Bortsett fra GJ-26 som ligger 250 m vest for det nordligste feltsenteret, så tyder resultatene på gode miljøforhold for bunnfaunaen. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at bly, kadmium, THC, dyp, sink og krom var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen.arealet kontaminert med THC, barium eller andre metaller eller med påvirket bunnfauna var enten høyere eller på samme nivå som ved grunnlagsundersøkelsen i 2007. Side 150
10. Vigdis (inkl. Vigdis G) 10.1. Introduksjon Vigdis ligger i blokk 34/7 i den nordlige delen av Region IV mellom Snorre og Statfjord. Produksjonen på feltet startet i 1997. Vigdis er bygget ut med en havbunnsinstallasjon og knyttet til Snorre for videre behandling av oljen. Stabil råolje overføres i rørledning til Gullfaks A. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Vigdis er gitt i (Tabell 10.1.). Det har vært boreaktivitet i perioden fra 2008 til 2011 på Vigdis. Ved VGIT var det i 2008 konsentrasjoner av THC på 56 mg/kg, 250 m mot sørøst og THC over LSC 260 m mot øst og 1000 mot sørøst. Barium ble funnet i konsentrasjoner over 2x LSC 1000 m mot sørøst. Andre metaller lå over LSC 250 m mot sørøst. Ved VGPT1 lå THC over LSC 500 m mot sørøst og nordøst. Faunaen var forstyrret og THC hadde konsentrasjon 94 mg/kg 250 m mot sør. Barium ble funnet i konsentrasjoner over 2x LSC 500 m mot sørøst og 250 m mot nordøst. Ved VGPT2/VTG var faunen forstyrret 250 m mot sørøst. THC lå over LSC 2000 m mot sørøst, 1000 m mot nordøst og 500 m mot sørvest og nordvest. THC hadde konsentrasjoner over 50 mg/kg ved VTG-31 (72 mg/kg), VTG-32 (210 mg/kg) og VGPT2-11 (379 mg/kg). Barium og andre metaller viste også kontaminering mot sør og øst. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 10.2 og stasjonskart er vist i Figur 10.1. Dybden på stasjonene varierer fra 275 til 291 m. Den regionale stasjonen VGPT1-19R ligger på 291 m. Tabell 10.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Vigdis, inkl 1. halvdel av 2011. Vigdis-C-E 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Boreaktivitet 2 2 1 4 Utslipp av baritt, tonn 390 2156 1348 0 1127 Utslipp av borekaks, tonn 3545 6387 5113 0 3410 Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0 0 0 Vannbasert borevæske, m3 2563 6841 4636 1903 5094 Sementeringskjemikalier tonn 64 186 107 32,6 106,1 Kompletteringskjemikalier tonn 0 139 209 9,8 526 Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje 0 0 0 0 0, Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m3 1,8 < 0,1 0,1 5,5 0,001 4,5 Utslippsdata for 2002-2004 gjelder sum utslipp for samtlige felt Vigdis (C-E, D, F). Side 151
Tabell 10.1. forts. Boring og utslipp fra drift og uhell på Vigdis G, inkl 1. halvdel av 2011. Vigdis G 2007 2008 2009 2010 2011 Boreaktivitet 2 4 5 0 0 Utslipp av baritt, tonn 864 510 301 0 - Utslipp av borekaks, tonn 1789 950 931 0 - Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0 0 0 - Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0 0 0 - Vannbasert borevæske, m 3 2883 2589 2963 0 - Sementeringskjemikalier, tonn 57,0 0,93 15,6 0 - Kompletteringskjemikalier tonn 41,6 0 0 - Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje 0,00005 0 0,00001 - Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m 3 0,015 0 0,072 - Ikke mulig å splitte akuttutslipp og oljevann på Vigdis G, D og F. Data for brønnene 34/7-C-1 H og 34/7-E-3 H er ikke tatt med (gjaldt komplettering, baritt og antall brønner) 6809500 VGP T1-19R 6808500 6807500 VGIT-05 VGIT VGIT-02 VGIT-03 VGP T1-21 VGP T1 VGP T1-28 VGP T1-27 VGP T1-22 VGP T1-23 VGIT-04 VGP T1-24 6806500 6805500 VGP T2-08 VGP T2-16 VGP T2 VTG VGP T2-15 VGP T2-17 VGP T2-18 VTG-31 VGP T2-10 VTG-33 VTG-32 VGP T2-11 6804500 VGP T2-12 6803500 449000 450000 451000 452000 453000 454000 Figur 10.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Vigdis i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. Side 152
Tabell 10.2. Koordinater, avstand og dyp til prøvetakingsstasjonene på Vigdis i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) VGIT-02 450420 6807550 250/126 279 VGIT-03 450590 6807364 500/132 280 VGIT-04 450856 6806918 1008/141 280 VGIT-05 450456 6807816 263/64 281 VGPT2-08 451785 6805988 450/318 280 VGPT2-10 452417 6805285 500/138 279 VGPT2-11 452798 6804934 1013/135 277 VGPT2-12 453426 6804176 2000/138 278 VGPT2-15 451659 6805367 515/236 275 VGPT2-16 452317 6805743 250/70 280 VGPT2-17 452552 6805828 500/70 281 VGPT2-18 453026 6805996 1000/70 280 VGPT1-21 452472 6807944 600/318 290 VGPT1-22 453043 6807311 250/138 289 VGPT1-23 453211 6807125 500/138 286 VGPT1-24 453545 6806754 1000/138 289 VGPT1-27 453132 6807562 266/76 290 VGPT1-28 453346 6807668 500/70 291 VTG-31 452402 6805646 250/48 280 VTG-32 452551 6805107 500/138 280 VTG-33 452030 6805312 250/228 278 VGPT1-19R 451534 6808979 2000/318 291 10.2. Resultater 10.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 10.3. I Figur 10.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Vigdis hadde et TOM-innhold fra 1,91 % til 3,62 %. Sandinnholdet varierte fra 51,34 % til 80,14 % og pelittinnholdet varierte mellom 19,68 % og 48,33 %. Medianen (Φ) varierte mellom 3,40 og 3,95. Bortsett fra en liten økning i TOM fra 2008 til 2011var forholdene som før (Figur 10.2). Side 153
Tabell 10.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Vigdis i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus VGPT1-19R) og for den dype subregionen, som Vigdis tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis VGIT-02 2,05 0,00 74,27 25,73 3,47 1,52 0,42 1,71 VGIT-03 2,01 0,09 76,26 23,65 3,40 1,48 0,41 1,72 VGPT2-10 2,81 0,82 70,66 28,52 3,56 1,55 0,44 1,48 VGPT2-16 2,17 0,16 74,60 25,24 3,48 1,51 0,41 1,87 VGPT2-17 2,12 0,31 72,40 27,29 3,58 1,45 0,48 1,74 VGPT1-22 3,62 0,32 51,34 48,33 3,95 1,70 0,44 0,87 VGPT1-23 2,20 0,00 66,70 33,30 3,65 1,59 0,47 1,17 VTG-31 1,97 0,09 71,68 28,23 3,60 1,47 0,49 1,58 VTG-32 2,36 0,00 73,44 26,56 3,54 1,49 0,44 1,77 VTG-33 1,91 0,18 80,14 19,68 3,45 1,28 0,33 2,26 VGPTI-19R 2,32 0,00 65,77 34,23 3,70 1,52 0,53 1,13 Snitt 1 2,32 0,20 71,15 28,65 3,57 1,50 0,43 1,62 Sd 1 0,53 0,25 7,80 7,75 0,16 0,11 0,05 0,38 Min 1 1,91 0,00 51,34 19,68 3,40 1,28 0,33 0,87 Max 1 3,62 0,82 80,14 48,33 3,95 1,70 0,49 2,26 Snitt 2 3,06 0,07 53,78 46,14 3,97 1,73 0,37 0,88 Sd 2 0,71 0,14 12,85 12,90 0,67 0,16 0,21 0,18 Min 2 2,21 0,00 37,42 34,23 2,96 1,52 0,07 0,73 Max 2 4,01 0,36 65,77 62,53 4,80 1,92 0,61 1,13 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VGPT1-19R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 154
Figur 10.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Vigdis i 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VGPT2-11, VGPT2-12 og VGPT1-27, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 155
10.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Vigdis i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC VGPT1-19R 11 ), LSC for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV er basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ) presenteres i Tabell 10.4. I teksten og figurene som omhandler Vigdis benyttes kun LSC for den dype subregionen (LSC Subregion dyp 96-11 ). Tabell 10.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Vigdis feltet i 2011 (LSC VGPT1-19R 11 ), samt for den dype subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion dyp 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment.. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba VGPT1-19R 96-11 2,65 0,041 0,027 0,016 5,87 0,067 17,61 2,61 7,24 279,2 Dyp subregion 96-11 5,94 0,114 0,070 0,059 10,01 0,089 25,24 5,49 11,15 435,3 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 10.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 10.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 10.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 10.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater. I Figur 10.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra <1,0 mg/kg (VGPT1-28, VGPT2-12, VGPT2-15 og VTG-33) til 378,7 mg/kg (VGPT2-10). THC ble påvist over LSC Subregion dyp 96-11 på VGIT- 02, VGIT-04, VGPT1-22, VGPT1-23, VGPT1-27, VGPT2-10, VGPT2-11, VGPT2-16, VGPT2-17, VTG-31 og VTG-32. Høyest var konsentrasjonen på VGPT2-10 som ligger 500 m mot sørøst. Den generelle trenden var at THC-innholdet gikk ned fra 2008 til 2011, størst nedgang var på stasjonene VGIT-02, VGPT2-10, VGPT2-16, VGPT1-22, VTG-31 og VTG- 32 (Figur 10.3). På VGIT-02 og VGPT1-22, VGPT2-10 og VTG-32 var THC-innholdet over LSC Subregion dyp 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp. På VGIT-03 lå de to dypeste sjiktene (1-6 cm) over LSC Subregion dyp 96-11, mens de to øverste sjiktene (0-3 cm) på VGPT1-23 lå over LSC Subregion dyp 96-11 (Tabell 10.5). Side 156
Tabell 10.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Vigdis i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den dype subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd VGIT-02 26,00 1,73 i.a. i.a. i.a. i.a. VGIT-03 3,90 0,40 0,026 0,006 0,013 0,003 VGIT-04 7,87 1,47 i.a. i.a. i.a. i.a. VGIT-05 5,10 0,30 i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT1-21 5,07 0,35 i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT1-22 37,00 1,73 0,055 0,014 0,173 0,032 VGPT1-23 11,33 0,58 0,053 0,011 0,038 0,006 VGPT1-24 2,67 0,15 i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT1-27 10,23 3,22 i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT1-28 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT2-08 1,03 0,50 i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT2-10 51,00 4,00 0,057 0,007 0,120 0,010 VGPT2-11 9,37 0,78 0,046 0,017 0,026 0,005 VGPT2-12 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT2-15 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT2-16 14,67 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT2-17 6,60 0,26 0,035 0,003 <0,01 0,003 VGPT2-18 1,03 0,92 i.a. i.a. i.a. i.a. VTG-31 14,67 2,08 0,034 0,004 0,021 0,002 VTG-32 20,00 2,00 0,039 0,002 0,042 0,006 VTG-33 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VGPT1-19R 2,13 0,15 0,031 0,003 0,016 0,003 snitt±sd 1 10,93±13,17 0,043±0,011 0,055±0,059 min-maks 1 <1-51,00 0,026-0,057 <0,01-0,173 snitt±sd 2 3,29±2,65 0,047±0,026 0,032±0,026 min-maks 2 1,23-7,83 0,023-0,091 0,015-0,082 i.a.= ikke analysert *=mangler ett hugg grunnet mange bomhugg 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VGPT1-19R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 157
VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 10.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på VGIT-02, VGIT-03, VGPT1-22, VGPT1-23, VGPT2-10 og VTG-32 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD VGIT-02 (0-1cm) 27 0,039 0,047 (1-3cm) 72 0,085 0,079 (3-6cm) 28 0,048 0,035 VGIT-03 (0-1cm) 4 0,022 0,014 (1-3cm) 8 0,019 0,014 (3-6cm) 7 0,027 0,016 VGPT1-22 (0-1cm) 38 0,043 0,160 (1-3cm) 68 0,072 0,140 (3-6cm) 9 0,064 0,026 VGPT1-23 (0-1cm) 11 0,060 0,044 (1-3cm) 9 0,044 0,027 (3-6cm) 1 0,034 <0,01 VGPT2-10 (0-1cm) 51 0,057 0,110 (1-3cm) 48 0,056 0,140 (3-6cm) 26 0,047 0,060 VTG-32 (0-1cm) 22 0,037 0,047 (1-3cm) 45 0,083 0,098 (3-6cm) 19 0,048 0,036 THC 2008: 379±259 2008: 94±3 2008: 72±42 2008: 210±95 60 40 20 0 Figur 10.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Vigdis frem til 2011. Rød linje representerer LSC Subregion dyp 96-11. Side 158
6808979 N 6808979 N 6808979 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6809000 VGPT1-19R THC 6807000 VGPT1-19R THC 6808500 451534 E 451534 E VGPT2-18 6808000 6807500 6807000 VGPT1-21 VGPT1 VGPT1-28 VGPT1-27 VGPT1-22 VGPT1-23 6806000 6805000 VGPT2-08 VGPT2-17 VGPT2-16 VGPT2 VGPT2-15 VTG VTG-31 VGPT2-10 VTG-33 VTG-32 VGPT2-11 VGPT1-24 6806500 451750 452750 453750 VGPT2-12 6804000 451000 452000 453000 454000 6808500 VGPT1-19R THC 6808000 451534 E VGIT VGIT-05 6807500 VGIT-02 VGIT-03 6807000 VGIT-04 6806500 449500 450500 451500 Figur 10.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Vigdis i 2011. Senterne for stasjonsnettene er markert med x. Side 159
6808979 N 6808979 N 6808979 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6809000 VGPT1-19R Ba 6807000 VGPT1-19R Ba 6808500 451534 E 451534 E VGPT2-18 6808000 6807500 6807000 VGPT1-21 VGPT1 VGPT1-28 VGPT1-27 VGPT1-22 VGPT1-23 6806000 6805000 VGPT2-08 VGPT2-17 VGPT2-16 VGPT2 VGPT2-15 VTG VTG-31 VGPT2-10 VTG-33 VTG-32 VGPT2-11 VGPT1-24 6806500 451750 452750 453750 VGPT2-12 6804000 451000 452000 453000 454000 6808500 VGPT1-19R Ba 6808000 451534 E VGIT VGIT-05 6807500 VGIT-02 VGIT-03 6807000 VGIT-04 6806500 449500 450500 451500 Figur 10.4 fortsetter. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Vigdis i 2011. Senterne for stasjonsnettene er markert med x. Side 160
10.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 10.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. Figur 10.4 viser den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. Figur 10.5 viser bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater. I Figur 10.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere år. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 187 til 3000 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,8 til 11,0 mg/kg (Tabell 10.7). Krom varierte fra 4,0 til 9,1 mg/kg, sink fra 11,3 til 38,0 mg/kg, bly fra 3,2 til 10,0 mg/kg og kadmium fra 0,027 til 0,056 mg/kg. Kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,008 til 0,063 mg/kg. Barium forekom over LSC Subregion dyp 96-11 på VGIT-02, VGIT-03, VGPT2-10, VGPT1-22, VGPT1-23 og VTG-32 (Tabell 10.7). Konsentrasjonen av sink og kvikksølv var over LSC Subregion dyp 96-11 på VGPT1-22. Kobber forekom over LSC Subregion dyp 96-11 på VGPT2-10 og VGPT1-22. På VGIT-02, VGPT1-22 og VTG-32 var konsentrasjonene av barium over LSC Subregion dyp 96-11 i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp (Tabell 10.8). På VGIT-03 var konsentrasjonene av barium over LSC Subregion dyp 96-11 i de vertikale prøvene fra 3-6 cm dyp, mens samtlige bariumkonsentrasjoner lå over LSC Subregion dyp 96-11 i de vertikale prøvene på VGPT2-10. Kobberkonsentrasjonene lå over LSC Subregion dyp 96-11 i de vertikale prøvene fra 1-6 cm dyp på VGIT-02, VGIT-03 og VTG-32, på VGPT1-22 og VGPT2-10 lå kobberkonsentrasjonen over LSC Subregion dyp 96-11 i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp. På VGPT1-22 lå sinkkonsentrasjonen over LSC Subregion dyp 96-11 i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp. Det var liten endring i konsentrasjonen av metaller på de fleste stasjonene i forhold til tidligere. Stasjonene VGPT2-11, VGPT2-17 og VTG-31 skilte seg mest ut med en tydelig nedgang i konsentrasjon av barium (Figur 10.5 og Figur 10.6). Side 161
Tabell 10.7. Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) og standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Vigdis i 2011. Maks og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd VGIT-02 2167 208 6,6 0,5 0,039 0,012 4,4 0,6 7,9 1,2 0,020 0,003 20,7 2,9 VGIT-03 1093 525 4,3 0,3 0,035 0,003 2,6 0,3 5,9 0,1 0,011 0,001 15,7 1,2 VGIT-04 333 6 4,0 0,1 0,035 0,003 2,8 1,4 5,2 0,1 0,010 0,001 12,3 0,6 VGIT-05 323 32 3,9 0,1 0,031 0,001 2,2 0,1 4,0 0,3 0,012 0,000 11,3 0,6 VGPT2-08 187 64 3,2 0,4 0,032 0,003 1,8 0,5 5,5 1,2 0,008 0,002 12,6 2,6 VGPT2-10 3000 361 7,3 0,5 0,054 0,011 6,3 0,1 8,4 0,8 0,022 0,005 23,3 2,1 VGPT2-11 807 38 4,6 0,6 0,031 0,001 2,6 0,1 5,7 0,3 0,011 0,001 15,0 1,7 VGPT2-12 377 15 3,7 0,3 0,032 0,006 2,2 0,0 4,2 0,1 0,010 0,000 12,3 1,5 VGPT2-15 193 29 3,5 0,3 0,027 0,002 2,3 0,1 4,1 0,3 0,010 0,001 11,7 1,5 VGPT2-16 745 177 3,6 0,4 0,032 0,002 3,1 0,5 4,7 0,5 0,011 0,002 13,3 1,5 VGPT2-17 527 45 3,6 0,5 0,031 0,001 2,5 0,1 4,5 0,3 0,010 0,001 12,0 1,0 VGPT2-18 293 15 4,2 0,2 0,033 0,003 2,4 0,1 4,6 0,1 0,010 0,002 12,7 0,6 VGPT1-21 197 15 4,0 0,4 0,038 0,002 2,6 0,1 4,9 0,2 0,011 0,001 13,0 0,0 VGPT1-22 2600 0 10,0 0,9 0,056 0,006 11,0 3,1 9,1 0,7 0,063 0,034 38,0 13,2 VGPT1-23 1047 479 5,0 0,6 0,036 0,003 3,4 0,7 5,0 0,1 0,014 0,002 18,0 1,7 VGPT1-24 460 114 4,2 0,3 0,040 0,008 2,6 0,1 4,8 0,2 0,013 0,001 15,7 1,5 VGPT1-27 770 105 4,3 0,2 0,040 0,004 3,2 0,3 5,3 0,3 0,013 0,001 15,7 1,2 VGPT1-28 343 15 4,2 0,1 0,042 0,002 2,5 0,2 6,7 0,1 0,011 0,001 16,7 1,2 VTG-31 655 233 3,5 0,8 0,032 0,015 2,8 0,4 5,5 1,2 0,010 0,003 13,3 1,5 VTG-32 1867 252 5,0 0,3 0,032 0,005 3,5 0,8 6,9 0,5 0,012 0,002 20,0 0,0 VTG-33 340 28 3,7 0,2 0,035 0,003 2,4 0,2 4,2 0,1 0,010 0,000 12,0 0,0 VGPT1-19R 190 26 4,7 0,3 0,046 0,006 2,2 0,1 5,8 0,4 0,013 0,001 15,7 0,6 snitt±sd 1 873±829 4,6±1,6 0,036±0,007 3,3±2,0 5,6±1,4 0,014±0,012 16,0±6,0 min-maks 1 187-3000 3,2-10,0 0,027-0,056 1,8-11,0 4,0-9,1 0,008-0,063 11,3-38,0 snitt±sd 2 124±53 6,7±3,4 0,041±0,009 3,1±1,0 7,2±1,4 0,014±0,003 19,4±4,1 min-maks 2 67-190 3,7-13,0 0,027-0,052 2,1-4,4 5,8-9,1 0,011-0,018 15,0-24,7 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VGPT1-19R 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 162
VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 10.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på VGIT-02, VGIT-03, VGPT1-22, VGPT1-23 og VTG-32 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion dyp 96-11 er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn VGIT-02 (0-1cm) 2 400 7,1 0,04 5 9,3 0,018 19 (1-3cm) 3 000 9,9 0,058 10 8,8 0,026 23 (3-6cm) 730 4,3 0,042 6 5,5 0,011 13 VGIT-03 (0-1cm) 800 4,1 0,037 2,4 5,8 0,01 15 (1-3cm) 890 4,2 0,05 7,1 6 0,01 14 (3-6cm) 1 400 4,4 0,046 6,7 5,9 0,01 13 VGPT1-22 (0-1cm) 2 600 9,5 0,053 8,8 8,6 0,038 28 (1-3cm) 2 600 9,2 0,064 10 7,8 0,024 26 (3-6cm) 520 4,1 0,058 5,4 4,8 0,012 14 VGPT1-23 (0-1cm) 770 4,5 0,039 2,9 5,1 0,013 17 (1-3cm) 680 4,6 0,046 3,6 4,9 0,014 18 (3-6cm) 260 3,6 0,052 2,8 4,3 0,011 13 VGPT2-10 (0-1cm) 2 600 6,9 0,042 6,3 7,5 0,028 21 (1-3cm) 2 700 7,4 0,076 7,3 7,6 0,022 21 (3-6cm) 1 700 4,8 0,06 3,7 4,7 0,014 15 VTG-32 (0-1cm) 1 900 5,1 0,028 3,1 6,8 0,01 20 (1-3cm) 2 100 5,3 0,04 9,6 6,7 0,012 20 (3-6cm) 760 4,1 0,042 7,3 5,5 0,01 16 Ba 2002:6697±401 2002:1376±20 5000 4000 1996: 9100±1062 2002: 5630±708 2005: 7016±791 2005:5750±207 2005:8473±1882 3000 2000 1000 0 Figur 10.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Vigdis i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion dyp 96-11. Side 163
VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Hg (mg/kg TS). VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Cd (mg/kg TS). VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Pb (mg/kg TS). VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Zn (mg/kg TS). VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1- Cr (mg/kg TS). VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 VGIT-05 VGPT2-08 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-15 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT2-18 VGPT1-21 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 VGPT1-27 VGPT1-28 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 2002: 41±5 2002: 36±5 30 20 10 0 Cr 50 40 30 20 10 0 Zn 2002: 67±11 2002: 106±64 60 40 20 0 Pb 2002: 23±6 2002: 37±4 2002: 33±8 20 15 10 5 0 Cd 2002: 0,156±0,01 2002: 0,198±0,02 2002: 0,221±0,09 0,12 0,09 0,06 0,03 0,00 Hg 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 Figur 10.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Vigdis i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion dyp 96-11. Side 164
10.2.5 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 10.9. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Totalt ble 11 995 individer fordelt på 275 taksa identifisert i prøvene fra Vigdis i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 54 % av alle individ og 44 % av alle taksa. Tabell 10.9. Antall individ i prøvene fra Vigdis i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 6530 54 120 44 Arthropoda 974 8 58 21 Mollusca 3745 31 69 25 Echinodermata 198 2 14 5 Diverse grupper 548 5 14 5 Total 11995 100 275 100 Den horisontale fordelingen av individer og taksa på Vigdisfeltet i 2011 vises i Figur 10.7. Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 10.10 og Figur 10.8. Antall individer varierte mellom 1012 og 1495, og antall taksa varierte mellom 108 og 135. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 5,14 og 5,78, og ES 100 varierte mellom 37 og 46. Jevnheten varierte mellom 0,76 og 0,83. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen VGPT1-19R lå innenfor samme intervall. Antall individer i 2011 lå generelt litt lavere enn det som ble funnet i 2008, som var vesentlig lavere enn i 1996, 1999 og til dels 2002. Variasjonen på den regionale stasjonen VGPT1-19R har imidlertid vært relativt liten i perioden (Figur 10.8). Antall taksa lå stort sett litt lavere enn i 2008. Diversiteten og ES 100 var litt høyere i 2011 sammenlignet med tidligere år med unntak av VGPT2-16 og VTG-31 hvor den sank litt. Det var også en svak økning på den tilhørende regionale stasjonen. Stasjon VGPT1-22 skilte seg ut med lavest antall taksa, diversitet og ES 100. Den vanligst forekommende arten utgjorde fra 8 til 18 % av alle individene på de undersøkte stasjonene og på den tilhørende regionale stasjonen VGPT1-R hadde skjellet Mendicula ferruginosa med 12,1 % av alle individene. Børstemarken Eclysippe vanelli økte fra 10,9 % i 2008 til 18,0 % av alle individene i 2011 på VTG-33. På de øvrige stasjonene forekom skjellet Axinulus croulinensis og børstemarken Aphelochaeta sp. som de vanligste artene. Flerbørstemarken Paramphinome jeffreisii som ofte er funnet på stasjoner med faunaforstyrrelse, forekom på stasjonene VGPT1-22, VGIT-02 og VGPT2-10 i færre antall i 2011 enn i 2008. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 10.9. MDS-analysene er vist i Figur 10.10. Cluster-analysen grupperte feltstasjonene i fire hovedgrupper inklusive de regionale stasjonene RegIV-03 og VGPT1-19R med likhet 62 % (π=2,01, p< 0,1 %). De tre stasjonene VGPT1-22, VGIT-02 og VGPT2-10 dannet en egen gruppe som i 2008. De regionale stasjonene GJ-R, SRP-10R, SNB-16R og VI-RB som hadde en annen faunasammensetning, hadde 45 % likhet med de øvrige (π=7,81, p< 0,1 %). I cluster-analysen hvor de historiske dataene er inkludert, grupperer de ulike årene seg i egne grupper. I MDS-analysen vises en utvikling over tid for alle stasjonene. Analysene indikerer jevnt over gode forhold ved feltet i 2011. Side 165
Tabell 10.10. Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Vigdis i 2011. Alle tall per 0,5 m². Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Stasjon VGIT-02 1 202 133 5,70 0,81 44,59 VGIT-03 1 249 128 5,78 0,83 46,39 VGPT1-22 1 038 108 5,14 0,76 37,48 VGPT1-23 1 296 127 5,50 0,79 41,80 VGPT2-10 1 443 131 5,58 0,79 42,75 VGPT2-16 1 025 119 5,45 0,79 41,39 VGPT2-17 1 012 123 5,77 0,83 45,56 VTG-31 1 050 111 5,44 0,80 41,65 VTG-32 1 185 117 5,45 0,79 40,03 VTG-33 1 495 135 5,58 0,79 43,24 VGPT1-19R 1 055 132 5,73 0,81 45,7 Reg IV-03 1 323 132 5,55 0,79 42,90 SNB-16R 669 108 5,88 0,87 410,66 VI-RB 596 123 6,09 0,88 52,62 SRP-10R 887 137 6,10 0,86 51,76 GJ-R 563 98 5,61 0,85 45,23 Snitt 1 1 200 123 5,54 0,80 42,49 Sd 1 174 9 0,19 0,02 2,65 Min 1 1 012 108 5,14 0,76 37,48 Maks 1 1 495 135 5,78 0,83 46,39 Snitt 2 849 122 5,82 0,84 47,98 Sd 2 299 15 0,24 0,04 3,93 Min 2 563 98 5,55 0,79 42,90 Maks 2 1 323 137 6,10 0,88 52,62 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den dype subregionen Side 166
6808979 N 6808979 N 6808979 N 6808979 N 6808979 N 6808979 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6809000 VGPT1-19R Antall individer 6809000 VGPT1-19R Antall taksa 6808500 6808500 451534 E 451534 E 6808000 6808000 6807500 6807500 VGPT1-22 VGPT1-22 6807000 VGPT1-23 6807000 VGPT1-23 6806500 451750 452750 453750 6806500 451750 452750 453750 6807000 VGPT1-19R Antall individer 6807000 VGPT1-19R Antall taksa 451534 E 451534 E 6806000 VGPT2-17 VGPT2-16 6806000 VGPT2-17 VGPT2-16 VTG-31 VTG-31 6805000 VTG-33 VGPT2-10 VTG-32 6805000 VTG-33 VGPT2-10 VTG-32 6804000 451000 452000 453000 454000 6804000 451000 452000 453000 454000 6808500 VGPT1-19R Antall individer 6808500 VGPT1-19R Antall taksa 6808000 451534 E 6808000 451534 E VGIT VGIT 6807500 VGIT-02 VGIT-03 6807500 VGIT-02 VGIT-03 6807000 6807000 6806500 449500 450500 451500 6806500 449500 450500 451500 Figur 10.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Vigdis i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 167
VGIT- 02 VG PT2-10 VG PT2-12 VG PT2-17 VG PT1-23 VTG- 31 VTG- 33 % TOM VGIT-02 VGIT-03 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-27 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R ES 100 VGIT-02 VGIT-03 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-27 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Diversitet (H`) VGIT-02 VGIT-03 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-27 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Antall taksa VGIT-02 VGIT-03 VGPT2-10 VGPT2-11 VGPT2-12 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-27 VTG-31 VTG-32 VTG-33 VGPT1-19R Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 7 6 5 4 3 2 1 0 50 40 30 20 10 0 Vigdis fra 1996 150.0 til 2011. Alle tall per 0,5 m². 100.0 1996 1999 2002 2005 2008 2011 Figur 10.8. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved 50.0 0.0 Side 168
Tabell 10.11. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Vigdis i 2011. VGIT-02 Ant. Ind % Kum. % VGIT-03 Ant. Ind % Kum. % Aphelochaeta indet 121 10.1 10.1 Axinulus croulinensis 122 10.8 10.8 Eclysippe vanelli 82 6.8 16.9 Levinsenia gracilis 94 7.5 17.3 Paramphinome jeffreysii 70 5.8 22.7 Eclysippe vanelli 63 5.0 22.3 Axinulus croulinensis 62 5.2 27.9 Aphelochaeta indet 54 4.3 26.7 Parvicardium minimum 50 4.2 32.0 Amythasides macroglossus 47 3.8 30.4 Timoclea ovata 50 4.2 36.2 Praxillella affinis 45 3.6 34.0 Mendicula ferruginosa 40 3.3 310.5 Mendicula ferruginosa 42 3.4 37.4 Amythasides macroglossus 39 3.2 42.8 Abra nitida 38 3.0 40.4 Chaetozone sp. 37 3.1 45.8 Parvicardium minimum 36 2.9 43.3 Notomastus latericeus 33 2.7 48.6 Notomastus latericeus 33 2.6 46.0 VGPT1-22 Ant. Ind % Kum. % VGPT1-23 Ant. Ind % Kum. % Aphelochaeta indet 141 13.6 13.6 Axinulus croulinensis 145 11.2 11.2 Eclysippe vanelli 130 12.5 26.1 Dipolydora coeca 106 8.2 110.4 Dipolydora coeca 70 6.7 32.9 Levinsenia gracilis 96 7.4 26.8 Paramphinome jeffreysii 63 6.1 38.9 Thyasira obsoleta 71 5.5 32.3 Mendicula ferruginosa 53 5.1 44.0 Aphelochaeta indet 69 5.3 37.6 Euchone sp. 49 4.7 48.7 Parvicardium minimum 46 3.5 41.1 Amythasides macroglossus 43 4.1 52.9 Eclysippe vanelli 45 3.5 44.6 Spiophanes wigleyi 37 3.6 56.5 Euchone sp. 44 3.4 48.0 Parvicardium minimum 26 2.5 510.0 Spiophanes wigleyi 42 3.2 51.2 Prionospio dubia 26 2.5 61.5 Mendicula ferruginosa 40 3.1 54.3 Lumbrineridae indet. 26 2.5 64.0 Chaetozone sp. 40 3.1 57.4 VGPT2-10 Ant. Ind % Kum. % VGPT2-16 Ant. Ind % Kum. % Aphelochaeta indet 163 11.3 11.3 Axinulus croulinensis 115 11.2 11.2 Chaetozone sp. 110 7.6 18.9 Eclysippe vanelli 95 10.3 20.5 Axinulus croulinensis 84 5.8 24.7 Thyasira obsoleta 74 7.2 27.7 Yoldiella philippiana 79 5.5 30.2 Euchone sp. 52 5.1 32.8 Eclysippe vanelli 66 4.6 34.8 Levinsenia gracilis 50 4.9 37.7 Thyasira obsoleta 55 3.8 38.6 Amythasides macroglossus 49 4.8 42.4 Notomastus latericeus 48 3.3 41.9 Notomastus latericeus 39 3.8 46.2 Paramphinome jeffreysii 48 3.3 45.3 Polycarpa fibrosa 32 3.1 410.4 Euchone sp. 45 3.1 48.4 Aphelochaeta indet 26 2.5 51.9 Parvicardium minimum 44 3.0 51.4 Paramphinome jeffreysii 26 2.5 54.4 Prionospio dubia 26 2.5 57.0 Side 169
Tabell 10.11 fortsetter. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Vigdis i 2011. VGPT2-17 Ant. Ind % Kum. % VTG-31 Ant. Ind % Kum. % Axinulus croulinensis 83 8.2 8.2 Axinulus croulinensis 132 12.6 12.6 Thyasira obsoleta 55 5.4 13.6 Eclysippe vanelli 96 10.1 21.7 Mendicula ferruginosa 54 5.3 110.0 Thyasira obsoleta 72 6.9 28.6 Eclysippe vanelli 51 5.0 24.0 Polycarpa fibrosa 47 4.5 33.0 Onchnesoma steenstrupi 42 4.2 28.2 Euchone sp. 45 4.3 37.3 Abra nitida 41 4.1 32.2 Abra nitida 38 3.6 41.0 Levinsenia gracilis 38 3.8 36.0 Tmetonyx cicada 36 3.4 44.4 Amythasides macroglossus 38 3.8 310.7 Amythasides macroglossus 33 3.1 47.5 Praxillella affinis 32 3.2 42.9 Aphelochaeta indet 32 3.0 50.6 Euchone sp. 31 3.1 45.9 Chaetozone sp. 32 3.0 53.6 VTG-32 Ant. Ind % Kum. % VTG-33 Ant. Ind % Kum. % Axinulus croulinensis 123 12.2 12.2 Eclysippe vanelli 189 18.0 18.0 Eclysippe vanelli 81 8.0 20.2 Axinulus croulinensis 116 11.0 210.0 Thyasira obsoleta 67 6.6 26.8 Amythasides macroglossus 87 8.3 37.3 Polycarpa fibrosa 3 0.3 27.1 Mendicula ferruginosa 79 7.5 44.9 Euchone sp. 46 4.5 31.6 Euchone sp. 77 7.3 52.2 Abra nitida 17 1.7 33.3 Praxillella affinis 62 5.9 58.1 Tmetonyx cicada 9 0.9 34.2 Thyasira obsoleta 60 5.7 63.8 Amythasides macroglossus 40 4.0 38.1 Levinsenia gracilis 54 5.1 610.0 Aphelochaeta indet 61 6.0 44.2 Prionospio dubia 38 3.6 72.6 Chaetozone sp. 49 4.8 410.0 Notomastus latericeus 35 3.3 75.9 VGPT1-19R Ant. Ind % Kum. % Mendicula ferruginosa 122 12.1 12.1 Onchnesoma steenstrupi 63 6.2 18.3 Axinulus croulinensis 53 5.2 23.5 Eclysippe vanelli 49 4.8 28.4 Amythasides macroglossus 47 4.6 33.0 Thyasira obsoleta 46 4.5 37.5 Euchone sp. 42 4.2 41.7 Levinsenia gracilis 39 3.9 45.6 Parvicardium minimum 31 3.1 48.6 Aphelochaeta indet 30 3.0 51.6 Side 170
1999 VGIT-02 2002 VGPT2-10 2002 VGIT-02 2002 VGPT1-22 1995 VGIT-03 1995 VGPT2-10 1995 VGPT1-23 1995 VGPT2-17 1996 VGPT1-19R 1996 VGPT2-10 1996 VGPT2-16 1996 VGPT2-17 2011 VTG-31 2011 VTG-32 2011 VGPT1-19R 2011 VGPT1-23 2011 VGIT-03 2011 VTG-33 2011 VGPT2-16 2011 VGPT2-17 2011 VGPT1-22 2011 VGIT-02 2011 VGPT2-10 2008-VGPT1-19R 2008 VGIT-02 2008 VGPT1-22 2008 VGPT2-10 2008 VTG-31 2008 VTG-32 2008 VGPT1-23 2008 VGPT2-16 2008 VGIT-03 2008 VGPT2-17 2008 VTG-33 2005 VGPT1-19R 2005 VGPT2-17 2005 VGIT-03 2005 VGPT1-23 2005 VGPT2-10 2005 VGPT2-16 2005 VGIT-02 2005 VGPT1-22 1999 VGPT1-22 1999 VGPT1-19R 1999 VGIT-03 1999 VGPT1-23 1999 VGPT2-17 1999 VGPT2-10 1999 VGPT2-16 2002 VGPT2-17 2002 VGPT1-19R 2002 VGPT1-23 2002 VGIT-03 2002 VGPT2-16 % Likhet VTG-31 VTG-32 VGIT-03 VTG-33 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-23 VGPT1-19R Reg IV-03 VGPT1-22 VGIT-02 VGPT2-10 GJ-R SRP-10R SNB-16R VI-RB % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 60 80 100 (b) 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Figur 10.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna på stasjonene ved Vigdis sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke stasjonene med tilhørende regional stasjon i perioden 1996-2011 (b). Side 171
-0.6 0.8 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 2005 VGIT-02 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2008 VGIT-02 2011 VGPT1-22 VGPT1-22 2008 VGPT2-10 2011 VGIT-02 2008 VGPT1-23 2008 2011 2011 2011 VTG-32 VGPT1-23 2011 2008 2011 2011 VTG-31 VTG-32 VTG-31 VGPT2-16 VGIT-03 VGPT2-10 VGPT2-16 VGPT2-17 2008-VGPT1-19R VGIT-03 2008 2011 2011 VGPT2-17 VTG-33 2D Stress: 0.1 2002 VGPT1-22 2005 2005 VGPT2-102005 VGPT1-19R VGPT1-22 VGIT-03 2005 VGPT2-16 2005 VGPT1-23 VGPT2-17 2002 VGPT1-19R 2002 2002 2002 VGPT1-23 VGPT2-16 2002 VGIT-03 1999 1999 1999 1999 1999 VGPT2-17 2002 VGPT2-10 VGPT1-22 VGIT-03 VGPT1-23 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-19R 1999 VGPT2-10 1995 VGIT-03 2002 VGIT-02 1995 VGPT2-17 VGPT2-10 1995 VGPT1-23 1996 1996 1996 VGPT2-10 VGPT2-16 VGPT2-17 VGPT1-19R 1999 VGIT-02 Figur 10.10. To dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Vigdis. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=1,72). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at barium og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna (Figur 10.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 33,5 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 10,8 %. Resultatet viser sterkest kopling mellom bunnfaunaen på feltstasjonene og barium. Reg IV-0 VTG-33 VGPT1-19 SRP-10R VGPT2-17 VGPT2-16 VTG-31 SNB-16R dyp VGIT-03 VTG-32 VGPT1-23 VI-RB GJ-R Ba VGIT-02 VGPT2-10 VGPT1-22 -1.0 1.5 Figur 10.11. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene barium og dyp hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfauna. Den første aksen forklarer 33,5 % mens den andre aksen forklarer 10,8 % av variasjonen i bunnfaunaen. Side 172
10.2.6 Beregning av påvirket maksimalt areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metaller, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 10.12 og Tabell 10.12. Tabell 10.12 inneholder også opplysninger om maksimal størrelse på areal som ble beregnet som påvirket. I de tilfellene hvor ytterste stasjon er påvirket eller kontaminert, er beregnet maksimalt areal usikkert. I 2011 var maksimalt areal kontaminert av THC ved VGIT større enn 1,16 km 2 og størrelsen er dermed uendret siden 2008. For barium er størrelsen på arealet gått ned fra større enn 1,16 km 2 til 1,16 km 2 i samme tidsperiode ettersom den ytterste stasjonen sørøst, VGIT-04, var kontaminert i 2008 og ikke i 2011. For andre metaller har også maksimalt kontaminert areal minket (fra 0,45 km 2 til 0,21 km 2 ), ettersom det ikke ble funnet kontaminerte stasjoner i 2011, mot en stasjon i 2008, noe som også gjelder areal med påvirket bunnfauna. Ved VGPTI var arealet kontaminert av THC mindre i 2011 (1,51 km 2 ) enn i 2008 (>1,51 km 2 ), ettersom stasjonen lengst mot nordøst, VGPT1-28, var kontaminert i 2008, men ikke i 2011. Arealet kontaminert med barium i 2011 (1,12 km 2 ) er også minsket siden 2008 (>1,51 km 2 ), da fire stasjoner var kontaminert, mot kun to stasjoner i 2011. For andre metaller er kontaminert areal uendret (0,62 km 2 ). Størrelsen på området med påvirket bunnfauna er gått ned fra 0,45 km 2 i 2008 til 0,43 km 2 i 2011, ettersom en stasjon ble funnet påvirket i 2008 og ingen stasjoner var påvirket i 2011. Ved VGPT2 i 2011 var stasjoner i nordøstlig og sørøstlig retning kontaminert av THC. Totalt areal var likevel mindre i 2011 (2,41 km 2 ) enn i 2008 (>2,92 km 2 ). Arealet kontaminert med barium og andre metall hadde også minsket fra henholdsvis >2,41 km 2 og 0,56 km 2 i 2008 til 0,57 km 2 og 0,37 km 2 i 2011. I 2011 ble det ikke detektert stasjoner med påvirket fauna og maksimalt påvirket areal er derfor gått ned fra 0,37 km 2 i 2008 til 0,27 km 2 i 2011. Side 173
6808979 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6808500 VGPT1-19R THC VGIT 6809000 THC VGPT1 6808000 451534 E 6808500 6807500 VGIT VGIT-05 VGIT-02 VGIT-03 6808000 6807500 VGPT1-21 VGPT1-28 VGPT1-27 VGPT1-22 6807000 VGIT-04 6807000 VGPT1-23 VGPT1-24 6806500 449500 450500 451500 6806500 451750 452750 453750 6807000 THC VGPT2/VTG 6806000 VGPT2-08 VGPT2-17 VGPT2-16 VTG-31 VGPT2-18 6805000 VGPT2-15 VTG-33 VGPT2-10 VTG-32 VGPT2-11 VGPT2-12 6804000 451000 452000 453000 454000 Figur 10.12. Stasjoner med konsentrasjon av THC over LSC Subregion dyp 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion dyp 96-11 er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 174
6808979 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6808500 VGPT1-19R Ba VGIT 6809000 Ba VGPT1 6808000 451534 E 6808500 6807500 VGIT VGIT-05 VGIT-02 VGIT-03 6808000 6807500 VGPT1-21 VGPT1-28 VGPT1-27 VGPT1-22 6807000 VGIT-04 6807000 VGPT1-23 VGPT1-24 6806500 449500 450500 451500 6806500 451750 452750 453750 6807000 Ba VGPT2/VTG 6806000 VGPT2-08 VGPT2-17 VGPT2-16 VTG-31 VGPT2-18 6805000 VGPT2-15 VTG-33 VGPT2-10 VTG-32 VGPT2-11 VGPT2-12 6804000 451000 452000 453000 454000 Figur 10.12 fortsetter. Stasjoner med konsentrasjon barium (2xLSC) over LSC Subregion dyp 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion dyp 96-11 er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 175
6808979 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6808500 VGPT1-19R Andre metaller VGIT 6807000 Andre metaller VGPT2/VTG 6808000 6807500 6807000 451534 E VGIT VGIT-05 VGIT-02 VGIT-03 VGIT-04 6806000 6805000 VGPT2-08 VGPT2-16 VGPT2-15 VTG-33 VGPT2-17 VGPT2-18 VTG-31 VGPT2-10 VTG-32 VGPT2-11 VGPT2-12 6806500 449500 450500 451500 6804000 451000 452000 453000 454000 6809000 Andre metaller VGPT1 6808500 6808000 VGPT1-21 6807500 6807000 VGPT1-28 VGPT1-27 VGPT1-22 VGPT1-23 VGPT1-24 6806500 451750 452750 453750 Figur 10.12 fortsetter. Stasjoner med konsentrasjon av andre metaller over LSC Subregion dyp 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion dyp 96-11 er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 176
6808979 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6808500 VGPT1-19R Fauna VGIT 6807000 Fauna VGPT2/VTG 6808000 451534 E 6807500 VGIT-02 VGIT-03 6806000 6805000 VGPT2-17 VGPT2-16 VTG-31 VTG-33 VGPT2-10 VTG-32 6807000 6806500 449500 450500 451500 6804000 451000 452000 453000 454000 6809000 Fauna VGPT1 6808500 6808000 6807500 6807000 VGPT1-22 VGPT1-23 6806500 451750 452750 453750 Figur 10.12 fortsetter. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 177
Tabell 10.12. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2011 og 2008. *) Distanser hentet fra 2008, der det i 2011 ikke fantes undersøkte stasjoner langs transekt. Kursiv tekst er en gjennomsnittsverdi av de andre aksenes distanser og benyttes i de tilfeller der det ikke finnes data fra 2008. Vigdis NØ SØ SV NV 2011 2008 VGIT m m m m km² km² THC 263 >1008 636 636 >1.16 >1.16 Ba 263 1008 636 636 1.16 >1.16 Andre metall 263 250 257 257 0.21 0.45 Fauna 263* 250 257 257 0.21 0.45 Vigdis NØ SØ SV NV 2011 2008 VGPT1 m m m m km² km² THC 500 1000 700 600 1.51 >1.51 Ba 266 1000 622 600 1.12 >1.51 Andre metall 266 500 455 600 0.62 0.62 Fauna 266* 250 372 600* 0.43 0.45 Vigdis NØ SØ SV NV 2011 2008 VGPT2 m m m m km² km² THC 1000 2000 250 450 2.41 >2.92 Ba 250 1013 250 450 0.57 >2.41 Andre metall 250 500 250 450 0.37 0.56 Fauna 250 250 250 450* 0.27 0.37 10.3. Sammendrag og konklusjon Det har vært boreaktivitet i perioden fra 2008-2010 på Vigdis og utslipp av baritt og borekaks i forbindelse med dette. Bunnsedimentet bestod av i gjennomsnitt 71 % sand. THC ble påvist over LSC Subregion dyp 96-08 på 11 av 21 feltstasjoner. Høyest var konsentrasjonen med 51 mg/kg på stasjon VGPT2-10 som ligger 500 m mot sørøst. THCinnholdet var generelt noe lavere på de fleste feltstasjonene i 2011 enn tidligere. Barium forekom over 2xLSC på 6 av 21 feltstasjoner. De høyeste konsentrasjonene av barium ble funnet sørøst for feltsentrene. Forøvrig forekom sink, kobber, og kvikksølv over LSC på VGPT2-10 og VGPT1-22. Det var ellers liten endring i konsentrasjonen av metaller på de fleste stasjonene i forhold til tidligere. Antall individer og taksa lå generelt lavere i 2011 enn det som ble funnet i 2008. Diversiteten og ES 100 var litt høyere i 2011 sammenlignet med tidligere år med unntak av VGPT2-16 og VTG-31 som begge ligger 250 m øst for feltsentrene. De tre stasjonene VGPT1-22, VGIT-02 og VGPT2-10 dannet en egen gruppe som i 2008. Forholdene på disse stasjonene var bedre i 2011 og det konkluderes med gode miljøforhold for bunnfaunaen. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at barium og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna. Maksimalt kontaminert areal av THC, barium eller andre metaller og maksimalt areal med påvirket bunnfauna var enten minsket eller uendret siden 2008 ved de tre installasjonene VGIT, VGPT1 og VGPT2. Side 178
11. Vigdis D 11.1 Introduksjon Vigdis D ligger i blokk 34/7 i den midtre og grunne delen av Region IV og øst for Statfjord. I henhold til utslippshistorien har det vært benyttet olefinbasert borevæske til og med i 2004. I 2005 ble det benyttet oljebasert slam i de nederste seksjonene med retur av kaks og slam til land. Det har vært boreaktivitet på Vigdis D i 2008 med utslipp av borekaks og baritt. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Vigdis D er gitt i innledningen til Vigdis (Tabell 10.1) og i denne innledningen (Tabell 11.1). Faunaen ved Vigdis D var uforstyrret i 2008. THC ble funnet i konsentrasjoner høyere enn LSC 500 m mot sørøst. Høyest THC-konsentrasjon var det 250 m mot sørøst med 96 mg/kg. Det ble funnet barium-konsentrasjoner høyere enn 2xLSC ut til 500 m mot sørøst. Det var kontaminering av andre metaller 500 m mot sørøst og nordøst. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 11.2 og stasjonskart er vist i Figur 11.1. I årets undersøkelse ble det samlet prøver til kjemi og biologi. Den regionale stasjonen VTD-R for feltet ligger på 246m. Dybden på feltstasjonene varierer fra 246 til 260 m. Tabell 11.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Vigdis D, inkl 1. halvår av 2011. Vigdis-D 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Boreaktivitet 2 2 3 3 0 0 0 Utslipp av baritt, tonn 341,0 410 0 0 - Utslipp av borekaks, tonn 998,6 1805 0 0 - Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0,0 0 0 0 - Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0,0 0 0 0 - Vannbasert borevæske, m 3 1903,0 2679 0 0 - Sementeringskjemikalier tonn 32,6 17,4 0 0 - Kompletteringskjemikalier tonn 526,2 0 0 0 - Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje 0 0 0 - Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m 3 0 0 0 - Utslipp for 2003 er gitt sammen med hovedfeltet på Vigdis. Side 179
6804500 6804000 VTD-R 6803500 6803000 6802500 6802000 VTD-08 VTD-01 6801500 VTD-06 VTD-03 VTD-04 VTD-05 6801000 448000 448500 449000 449500 450000 450500 451000 451500 Figur 11.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Vigdis D i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. Tabell 11.2. Koordinatene, avstand og dyp til prøvetakingsstasjonene på Vigdis D i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) VTD-01 450772 6802133 500/48 255 VTD-03 450553 6801598 250/138 248 VTD-04 450735 6801426 500/138 248 VTD-05 451069 6801055 1000/138 247 VTD-06 450035 6801490 500/228 241 VTD-08 450065 6802170 500/318 248 VTD-R 448393 6804027 3000/318 246 Side 180
11.2 Resultater 11.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 11.3. I Figur 11.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 2008 og 2011 Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Vigdis D hadde et TOM-innhold fra 1,29 % til 1,67 %. Sandinnholdet varierte fra 85,73 % til 94,07 % og pelittinnholdet varierte mellom 5,86 % og 13,85 %. Medianen (Φ) varierte mellom 2,56 og 2,66. Innholdet av TOM og pelitt var svært likt mellom 2008 og 2011 med unntak av stasjon VTD-04 hvor pelittinnholdet var halvert fra 2008 til 2011 (Figur 11.2). Tabell 11.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Vigdis D i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus VTD-R) og for den grunne subregionen, som Vigdis D tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis VTD-03 1,67 0,42 85,73 13,85 2,66 1,09 0,57 2,45 VTD-04 1,29 0,07 94,07 5,86 2,56 0,59 0,29 1,77 VTD-R 1,28 0,20 92,86 6,94 2,59 0,72 0,38 2,01 Snitt 1 1,48 0,25 89,90 9,86 2,61 0,84 0,43 2,11 Sd 1 0,27 0,25 5,90 5,65 0,07 0,36 0,20 0,48 Min 1 1,29 0,07 85,73 5,86 2,56 0,59 0,29 1,77 Max 1 1,67 0,42 94,07 13,85 2,66 1,09 0,57 2,45 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Max 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 181
Figur 11.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Vigdis D i 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VTD-05, stasjonen er likevel representert i figuren med resultater fra 2008 til sammenligning. Side 182
11.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Vigdis D i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC VTD-R 11 ), LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11) presenteres i Tabell 11.4. I teksten og figurene som omhandler Vigdis D benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn 96-11 ). Tabell 11.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Vigdis D feltet i 2011 (LSC VTD-R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba VTD-R 11 2,68 0,016 0,005 0,008 3,78 0,030 19,43 1,58 4,48 99,5 Subregion grunn 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 11.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 11.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 11.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 11.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 11.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på < 1,0 mg/kg (VTD-01, VTD-05, VTD-06 og VTD-08) til 59 mg/kg (VTD-03). THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på VTD-03 og VTD-04. Høyest var konsentrasjonen på VTD-03 som ligger 250 m mot sørøst. THC-innholdet i 2011 lå litt lavere enn i 2008 (Figur 11.3). På VTD-03 og VTD-04 var THC-konsentrasjonene over LSC Subregion grunn 96-11 i de to øverste sjiktene av de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp (Tabell 11.5). Side 183
THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 11.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Vigdis D i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd VTD-01 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTD-03 59,00 4,00 0,044 0,007 0,197 0,059 VTD-04 18,67 0,58 0,026 0,004 0,040 0,005 VTD-05 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTD-06 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTD-08 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTD-R 2,17 0,15 0,014 0,001 <0,01 - snitt±sd 1 13,28±23,55 - - min-maks 1 <1-59,00 - - snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 11.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på VTD-03 og VTD-04 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD VTD-03 (0-1cm) 63 0,046 0,240 (1-3cm) 42 0,029 0,110 (3-6cm) 5 0,026 0,013 VTD-04 (0-1cm) 19 0,023 0,045 (1-3cm) 10 0,021 0,022 (3-6cm) 3 0,031 <0,01 THC 2005: 112±60 60 2008: 96±47 40 20 0 VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Figur 11.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Vigdis D fra 2005 til 2011. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 184
6804027 N 6804027 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6803000 VTD-R THC 6803000 VTD-R Ba 6802500 6802500 448393 E 448393 E 6802000 VTD-08 VTD-01 6802000 VTD-08 VTD-01 6801500 VTD-06 VTD-03 VTD-04 6801500 VTD-06 VTD-03 VTD-04 6801000 VTD-05 6801000 VTD-05 6800500 449250 450250 451250 6800500 449250 450250 451250 Figur 11.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Vigdis D i 2011. Senteret for aksekorset er markert med x. 11.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 11.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. Figur 11.4 viser den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. Figur 11.5 viser bariuminnholdet i 2011 og Figur 11.6 viser konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 55 til 2100 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,1 til 3,2 mg/kg (Tabell 11.7). Krom varierte fra 3,8 til 6,2 mg/kg, sink fra 9,0 til 14,7 mg/kg, bly fra 2,7 til 3,7 mg/kg, kadmium fra 0,018 til 0,036 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner mellom 0,003 og 0,009 mg/kg. Barium forkom over LSC Subregion grunn 96-11 på VTD-03 og VTD-04 (Tabell 11.7, Figurene 11.5 og 11.6).Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på VTD-03. Sink var over LSC Subregion grunn 96-11 på VTD-03. På VTD-03 og VTD-04 var konsentrasjonene av barium over LSC Subregion grunn 96-01 i de vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp (Tabell 11.8). Konsentrasjonene av kobber og sink var over LSC Subregion grunn 96-01 i 0-1 cm sjiktet på VTD-03. Konsentrasjonen av kvikksølv var over LSC Subregion grunn 96-08 i 1-3 cm sjiktet på VTD-04. Konsentrasjonen av de forskjellige metallene var stort sett uforandret på alle stasjonene fra 2008 til 2011, med unntak av VTD-03 hvor det ble påvist en økning i konsentrasjon av barium samt nedgang i konsentrasjonen av kobber, krom og kadmium (Figur 11.5 og 11.6). Side 185
Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 11.7. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Vigdis D i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd VTD-01 163 12 2,7 0,1 0,020 0,001 1,5 0,1 4,1 0,2 0,005 0,001 12,0 1,0 VTD-03 2100 100 3,7 0,3 0,036 0,008 3,2 0,3 6,2 0,2 0,009 0,000 14,7 0,6 VTD-04 663 38 2,9 0,1 0,024 0,006 1,8 0,1 4,4 0,0 0,005 0,001 10,2 0,7 VTD-05 477 31 3,1 0,2 0,024 0,003 1,5 0,1 4,3 0,2 0,006 0,001 12,0 1,7 VTD-06 55 9 2,7 0,3 0,018 0,003 1,1 0,1 3,8 0,3 0,003 0,001 9,1 0,6 VTD-08 92 3 2,7 0,1 0,022 0,004 1,2 0,1 3,9 0,1 0,004 0,001 9,0 0,8 VTD-R 84 5 3,3 0,2 0,023 0,002 1,1 0,2 4,0 0,2 0,006 0,001 10,1 2,8 snitt±sd 1 592±776 3,0±0,4 0,024±0,006 1,7±0,8 4,4±0,9 0,006±0,002 11,2±2,2 min-maks 1 55-2100 2,7-3,7 0,018-0,036 1,1-3,2 3,8-6,2 0,003-0,009 9,0-14,7 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 2 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 11.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på VTD-03 og VTD-04 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn VTD-03 (0-1cm) 2 100 3,8 0,028 3,2 6,3 0,009 15 (1-3cm) 920 3,2 0,028 1,8 4,4 0,035 9,7 (3-6cm) 320 3,2 0,036 1,4 4,7 0,006 10 VTD-04 (0-1cm) 680 3 0,021 1,8 4,4 0,005 10 (1-3cm) 800 3,1 0,034 1,9 4,5 0,007 12 (3-6cm) 200 2,7 0,03 1,3 3,9 0,007 9,6 Ba 2000 1500 1000 500 0 VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Figur 11.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Vigdis D i 2011. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn 96-11. Side 186
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 15 10 5 0 VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Cr 20 15 10 5 0 VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Zn 40 30 20 10 Pb 0 10 8 6 4 2 0 VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Cd 0,12 0,09 0,06 0,03 0,00 VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Hg 0,03 0,02 0,01 0,00 VTD-01 VTD-03 VTD-04 VTD-05 VTD-06 VTD-08 VTD-R Figur 11.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Vigdis i 2011. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 187
11.2.5 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 11.9. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Vigdis D. Resultater med disse juvenile inkludert er vist i vedlegget. Totalt ble 2767 individer fordelt på 175 taksa identifisert i prøvene i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 50 % av alle individ og 43 % av alle taksa. Tabell 11.9. Antall individ i prøvene fra Vigdis D i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra VTD-R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 1372 50 75 43 Arthropoda 175 6 42 24 Mollusca 1166 42 47 27 Echinodermata 25 1 7 4 Diverse grupper 29 1 4 2 Total 2767 100 175 100 Den relative fordelingen av individer og taksa ved Vigdis D i 2011 vises i Figur 11.7. Antall individer og taksa (arter) samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 11.10 og Figur 11.8. Antall individ varierte mellom 1214 og 1553, og antall taksa varierte mellom 127 og 141. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 5,46 og 5,47, og ES 100 varierte mellom 41 og 42. Jevnheten varierte mellom 0,76 og 0,78. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R var på samme nivå som på feltstasjonene. Antall taksa, diversiteten og ES 100 på feltstasjonene lå på samme nivå som den tilhørende regionale stasjonen i 2011. Fra 2008 til 2011 var det mindre endringer hvor antall individer sank på VTD-03 og økte litt på VTD-04 og VTD-R. Antall taksa, diversitet og ES 100 sank litt i forhold til 2008. Børstemarken Eclysippe vanelli var den mest tallrike arten på VTD-04 og skjellet Axinulus croulinesis dominerte på VTD-03 og tilhørende tilknyttede regionale stasjonen VTD-R. Det var ingen stor dominans av noen arter og de mest vanlige artene utgjorde kun 10-12 % av alle individene. Resultatene tyder på gode miljøforhold for bunnfaunaen. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 11.9. MDS-analysene er vist i Figur 11.10. Bunnfaunaen varierte lite mellom Vigdis D stasjonene i 2011 og cluster-analysen samlet feltstasjonene innen en faunalikhet på 71 %. I forhold til 2008 var det 57 % likhet (π=2,06, p< 0,1 %). Den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R, sammen med koblet seg til feltstasjonene på 63 % likhetsnivå (π=2,77, p< 0,1 %). De øvrige regionale stasjonene grupperte seg i to hovedgrupper som hadde 39 % likhet og (π=6,5, p< 0,1 %). Det hadde skjedd endringer over tid i bunnfaunasammensetningen, men forholdene var fortsatt gode ved Vigdis D. Side 188
6804027 N 6804027 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 11.10. Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J), H'-max og ES 100 på stasjonene ved Vigdis D i 2011. Alle tall per 0,5 m². Stasjon Individer Arter H' J ES100 H'-max VTD-03 1553 141 5.46 0.76 40.93 7.14 VTD-04 1214 127 5.47 0.78 42.20 6.99 VTD-R 1033 137 5.69 0.80 45.94 7.10 GFA-11R 456 83 4.54 0.71 34.16 6.38 GFC-12R 547 111 5.96 0.88 51.14 6.79 KV-14R 582 109 5.83 0.86 48.29 6.77 SFC-06R 468 96 5.26 0.80 43.03 6.58 SFG-12R 1013 95 4.27 0.65 31.21 6.57 GFS-R 509 91 5.14 0.79 40.19 6.51 SFND-08R 531 98 5.65 0.85 46.08 6.61 TO-17R 824 92 4.47 0.68 32.01 6.52 Snitt 1 1 384 134 5.46 0.77 41.57 7.06 Sd 1 240 10 0.01 0.01 0.90 0.11 Min 1 1 214 127 5.46 0.76 40.93 6.99 Maks 1 1 553 141 5.47 0.78 42.20 7.14 Snitt 2 663 101 5.20 0.78 41.34 6.65 Sd 2 231 16 0.64 0.08 7.36 0.21 Min 2 456 83 4.27 0.65 31.21 6.38 Maks 2 1 033 137 5.96 0.88 51.14 7.10 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen 2 6803000 VTD-R Antall individer 6803000 VTD-R Antall taksa 6802500 6802500 448393 E 448393 E 6802000 6802000 6801500 VTD-03 VTD-04 6801500 VTD-03 VTD-04 6801000 6801000 6800500 449250 450250 451250 6800500 449250 450250 451250 Figur 11.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Vigdis D i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 189
% TOM ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individ Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 2000 1500 1000 500 0 VTD-03 VTD-04 VTD-R 160 120 80 40 0 VTD-03 VTD-04 VTD-R 7 6 5 4 3 2 1 0 VTD-03 VTD-04 VTD-R 50 40 30 20 10 0 VTD-03 VTD-04 VTD-R 45.0 2008 2011 Figur 11.8. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved 50.0 Vigdis D i 2011. Alle tall per 0,5 m². 40.0 35.0 VTD-03 VTD-04 VTD-R Side 190
Tabell 11.11. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Vigdis D i 2011. VTD-03 Ant. Ind. % Kum. % VTD-04 Ant. Ind. % Kum. % Axinulus croulinensis 159 10.2 10.2 Eclysippe vanelli 149 12.3 12.3 Hyalopecten similis 156 10.0 20.3 Axinulus croulinensis 132 10.9 23.1 Thyasira obsoleta 113 7.3 27.6 Thyasira obsoleta 78 6.4 29.6 Pseudopolydora Eclysippe vanelli 110 7.1 34.6 paucibranchiata 76 6.3 35.8 Chaetozone sp. 90 5.8 40.4 Chaetozone sp. 59 4.9 40.7 Lucinoma borealis 65 4.2 44.6 Yoldiella philippiana 38 3.1 43.8 Yoldiella philippiana 58 3.7 48.4 Prionospio dubia 37 3.0 46.9 Amythasides macroglossus 50 3.2 51.6 Aphelochaeta indet 32 2.6 49.5 Pseudopolydora paucibranchiata 41 2.6 54.2 Hyalopecten similis 30 2.5 52.0 Prionospio dubia 36 2.3 56.5 Spiophanes wigleyi 29 2.4 54.4 VTD-R Ant. Ind. % Kum. % Axinulus croulinensis 106 10.3 10.3 Eclysippe vanelli 99 9.6 19.8 Thyasira obsoleta 81 7.8 27.7 Natatolana borealis 55 5.3 33.0 Pseudopolydora paucibranchiata 47 4.5 37.6 Euchone sp. 47 4.5 42.1 Amythasides macroglossus 30 2.9 45.0 Praxillella affinis 30 2.9 47.9 Prionospio dubia 24 2.3 50.2 Sabellidae indet. 21 2.0 52.3 Side 191
2011 VTD-R 2011 VTD-03 2011 VTD-04 2008 VTD-R 2008 VTD-03 2008 VTD-04 % Likhet VTD-R VTD-03 VTD-04 KV-14R GFC-12R SFND-08R GFS-R SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 (b) 50 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 60 70 80 90 100 Figur 11.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Vigdis D sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden 2008-2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt. Side 192
-0.4 0.6 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2008 VTD-03 2D Stress: 0 2011 VTD-03 2011 VTD-04 2008 VTD-04 2011 VTD-R 2008 VTD-R Figur 11.10. To dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Vigdis D. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,19). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna (Figur 11.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 45,6 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 8,0 %. Bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerte sterkest med pelitt. SFND-08R TO-17R GFC-12R VTD-R dyp SFG-12R KV-14R GFA-11R SFC-06R GFS-R VTD-03 pelitt VTD-04-1.0 1.5 Figur 11.11. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene pelitt og dyp hadde signifikant sammenheng med fordelingen av bunnfaunaen. Den første aksen forklarer 45,6 % mens den andre aksen forklarer 8,0 % av variasjonen i bunnfaunaen. 11.2.6 Beregning av påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrret bunnfauna er vist i Figur 11.12 og Tabell 11.12. Tabell 11.12 inneholder også opplysninger om størrelsen på arealet som er påvirket. Side 193
6804027 N 6804027 N 6804027 N 6804027 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Arealet kontaminert med THC og barium var på 1,18 km 2 i 2011. Størrelsen på arealet er altså uendret siden 2008. For andre metaller er størrelsen på arealet kontaminert gått ned fra >1,18 km 2 i 2008 til 0,79 km 2 i 2011. Arealet med bunnfauna påvirket av kontaminering er uendret fra 2008 til 2011 (0,20 km 2 ). Tabell 11.12. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt påvirket areal rundt installasjonen i 2011og 2008. Kursiv indikerer distanse beregnet som gjennomsnitt av distansene ved de øvrige aksene. NØ SØ SV NV 2011 2008 Vigdis D m m m m km² km² THC 500 1000 500 500 1.18 1.18 Ba 500 1000 500 500 1.18 1.18 Andre metall 500 500 500 500 0.79 >1.18 Fauna 250 250 250 250 0.20 0.20 6803000 VTD-R THC 6803000 VTD-R Ba 6802500 6802500 448393 E 448393 E 6802000 VTD-08 VTD-01 6802000 VTD-08 VTD-01 6801500 VTD-06 VTD-03 VTD-04 6801500 VTD-06 VTD-03 VTD-04 6801000 VTD-05 6801000 VTD-05 6800500 449250 450250 451250 6800500 449250 450250 451250 6803000 VTD-R Andre metaller 6803000 VTD-R Fauna 6802500 6802500 448393 E 448393 E 6802000 VTD-08 VTD-01 6802000 6801500 VTD-06 VTD-03 VTD-04 6801500 VTD-03 VTD-04 6801000 VTD-05 6801000 6800500 449250 450250 451250 6800500 449250 450250 451250 Figur 11.12. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er Side 194
markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. 11.3 Sammendrag og konklusjon Det ble boret 3 brønner i 2008 med utslipp av borekaks og baritt og ingen flere fram til første halvår av 2011. Bunnsedimentet bestod for det meste av fin sand (90 %). Innholdet av THC lå over LSC på stasjonene ut til 500 meter sørøst for feltsenteret (59 mg/kg på VTD-03 og 19 mg/kg på VTD-04). De to samme stasjonene hadde også barium-verdier over LSC. Andre metaller som forekom over LSC var kobber og sink 250 m mot sørøst. Antallet taksa, diversiteten og ES 100 på feltstasjonene lå på samme nivå som den tilhørende regionale stasjonen VTD-R i 2011. Det var ingen stor dominans av noen arter på de to undersøkte stasjonene og de mest vanlige artene utgjorde kun 10-12 % av alle individene. Resultatene tyder på gode miljøforhold for bunnfaunaen. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna. Bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerte sterkest med pelitt. Størrelsen på areal kontaminert med THC og barium og areal med påvirket bunnfauna var uendret fra 2008 til 2011, mens størrelsen på areal kontaminert med andre metaller var uendret. Side 195
12. Vigdis F 12.1 Introduksjon Vigdis F ligger i blokk 34/7 i den midtre delen av Region IV øst for Statfjord. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Vigdis F er gitt i innledningen til Vigdis (Tabell 10.1). I 2007 ble utført to boringer med utslipp av kaks (1621 tonn), mens det ikke var boringer i perioden 2008-2011 (Tabell 12.1). Faunaen ved Vigdis F var forstyrret 250 m mot sørøst i 2008. THC ble funnet i konsentrasjoner høyere enn LSC 500 m mot sørøst. Stasjonen som ligger 1000 m mot nordvest hadde THC 7,5 mg/kg, mens LSC var 7,0 mg/kg. Høyest THC-konsentrasjon var det 250 m mot sørøst med 150 mg/kg. Det ble funnet barium-konsentrasjoner høyere enn 2xLSC ut til 250 m mot sørøst. Det var kontaminering av andre metaller 250 m mot sørøst. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 12.2 og stasjonskart er vist i Figur 12.1. Dybden på feltstasjonene varierer fra 208 til 226 m. Den regionale stasjonen for Vigdis D og F (VTD-R) som ligger på 246 m dyp (Tabell 10.2). Tabell 12.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Vigdis F, inkl. 1. halvår av 2011. Vigdis-F 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Boreaktivitet 1 1 2 0 0 0 0 Utslipp av baritt, tonn 263,0 0 0 0 - Utslipp av borekaks, tonn 1620,9 0 0 0 - Utslipp av oljebasert 0 borevæske, tonn 0 0 0 - Utslipp av syntetisk 0 borevæske, tonn 0 0 0 - Vannbasert borevæske, m 3 2211,0 0 0 0 - Sementeringskjemikalier tonn 48,8 0 0 0 - Kompletteringskjemikalier tonn 0 0 0 - Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje 0 0 0 - Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m 3 0 0 0 - Utslipp for 2003 og 2004 er gitt sammen med hovedfeltet på Vigdis. Side 196
6800000 VTF-09 6799500 VTF-08 VTF-01 6799000 VTF-03 VTF-06 VTF-04 6798500 VTF-05 6798000 449000 449500 450000 450500 451000 Figur 12.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Vigdis F i forhold til senteret til stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell 12.2. Koordinater, avstand og dybde for stasjonene på Vigdis F i forhold til senteret til stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) VTF-01 450402 6799359 500/48 226 VTF-03 450197 6798838 250/138 216 VTF-04 450365 6798652 500/138 217 VTF-05 450699 6798281 1000/138 219 VTF-06 449658 6798689 500/228 208 VTF-08 449695 6799396 500/318 215 VTF-09 449361 6799767 1000/318 221 Side 197
12.2 Resultater 12.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 12.3. I Figur 12.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Vigdis F hadde et TOM-innhold fra 1,63 % til 1,69 %. Sandinnholdet varierte fra 85,36 % til 93,60 % og pelittinnholdet varierte mellom 5,82 % og 14,16 %. Medianen (Φ) varierte mellom 2,21 og 2,58. TOM og pelittinnholdet viste liten endring fra 2008 til 2011 med unntak av stasjon VTF-04, hvor det var observert en betydelig økning i både TOM og pelittinnhold i samme periode (Figur 12.2). Tabell 12.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Vigdis F i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for den grunne subregionen, som Vigdis F tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis VTF-03 1,69 0,58 93,60 5,82 2,27 1,31-0,22 1,21 VTF-04 1,63 0,48 85,36 14,16 2,58 1,52 0,20 2,28 Snitt 1 1,66 0,53 89,48 9,99 2,43 1,41-0,01 1,74 Sd 1 0,05 0,07 5,83 5,90 0,22 0,15 0,30 0,76 Min 1 1,63 0,48 85,36 5,82 2,27 1,31-0,22 1,21 Maks 1 1,69 0,58 93,60 14,16 2,58 1,52 0,20 2,28 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 198
Figur 12.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Vigdis F i 2005, 2008 og 2011. Det ble kun tatt prøver fra VTF-03 og VTF-04 ved årets undersøkelse, de andre stasjonene er tatt med fra tidligere undersøkelser til sammenligning. Side 199
12.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Vigdis F i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. LSC for den grunne subregionen er basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV er basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ) presenteres i Tabell 12.4. I teksten og figurene som omhandler Vigdis F benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn 96-11 ). Tabell 12.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba Subregion grunn 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 12.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 12.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 12.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 12.3 vises THC innholdet i 2008 sammen med tidligere resultater og i Figur 12.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2008. THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (VTF-01, VTF-05, VTF-06, VTF-08 og VTF-09) til 41,33 mg/kg (VTF-04). THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på VTF-03 og VTF-04 (Tabell 12.5). Høyest var konsentrasjonen på VTF-04 som ligger 500 m mot sørøst. THC-innholdet i 2011 lå generelt sett noe lavere enn i 2008. På VTF-03 ble det observert en betydelig nedgang i THC-innhold fra 2008 til 2011. På Stasjon VTF-04 var det en økning i THC-innhold fra 2008 til 2011 (Figur 12.3). På VTF-03 og VTF-04 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 12.6). Side 200
Tabell 12.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Vigdis F i 2011. Maks-og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnittet for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd VTF-01 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTF-03 36,00 1,73 0,021 0,002 0,080 0,006 VTF-04 41,33 3,51 0,014 0,001 0,031 0,005 VTF-05 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTF-06 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTF-08 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. VTF-09 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. snitt±sd 1 11,40±18,69 - - min-maks 1 <1-41,33 - - snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 12.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på VTF-03 og VTF-04 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD VTF-03 (0-1cm) 38 0,087 0,023 (1-3cm) 44 0,084 0,022 (3-6cm) 81 0,140 0,032 VTF-04 (0-1cm) 45 0,027 0,013 (1-3cm) 20 0,031 0,014 (3-6cm) 35 0,069 0,018 Side 201
THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 2005:106±102 60 2008: 150±10 40 20 0 VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Figur 12.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Vigdis F fra 2005 til 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VTF-02 og VTF-07, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. 6800000 THC 6800000 Ba VTF-09 VTF-09 6799500 6799500 VTF-08 VTF-01 VTF-08 VTF-01 6799000 6799000 VTF-03 VTF-03 VTF-06 VTF-04 VTF-06 VTF-04 6798500 6798500 VTF-05 VTF-05 6798000 449000 449500 450000 450500 451000 6798000 449000 449500 450000 450500 451000 Figur 12.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Vigdis F i 2011. Senteret til aksekorset er markert med x. Side 202
12.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 12.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 12.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 12.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 12.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 40 til 550 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,4 til 4,9 mg/kg. Krom varierte fra 2,8 til 5,2 mg/kg, sink fra 6,6 til 11,8 mg/kg, bly fra 3,1 til 4,1 mg/kg, kadmium fra 0,020 til 0,056 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner mellom 0,003 og 0,007 mg/kg (Tabell 12.7). Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på VTF-01, VTF-03, VTF-04 og VTF-06. Resten av metallene forekom i konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 (Tabell 12.7 og Figurene 12.5 og 12.6). På VTF-03 var konsentrasjonene av barium over LSC Subregion grunn 96-11 i sjiktet på 1-3 cm dyp, mens på VTF-04 lå konsentrasjonene av barium over LSC Subregion grunn 96-11 i sjiktet på 1-6 cm. Konsentrasjonene av kobber lå over LSC Subregion grunn 96-11 i alle sjiktene (0-6 cm dyp) på VTF-03 og VTF-04. Konsentrasjonen av krom lå over LSC Subregion grunn 96-11 i sjiktet på 1-3 cm dyp på VTF-04. På VTF-04 lå konsentrasjonen av sink over LSC Subregion grunn 96-11 i sjiktet 0-3 cm dyp. (Tabell 12.8). Utover en nedgang i konsentrasjon av barium var det liten endring i konsentrasjonen av de ulike metallene i forhold til tidligere (Figur 12.5 og Figur 12.6). Tabell 12.7. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Vigdis F i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd VTF-01 65 21 3,1 0,8 0,020 0,003 3,5 0,3 3,3 0,6 0,003 0,001 8,6 2,4 VTF-03 550 85 4,1 0,2 0,032 0,003 4,9 0,1 5,1 0,4 0,007 0,001 10,3 0,6 VTF-04 387 35 3,6 0,5 0,040 0,001 2,4 0,4 5,2 0,8 0,006 0,001 11,8 2,9 VTF-05 207 47 3,8 0,3 0,038 0,011 1,7 0,2 3,6 0,4 0,004 0,001 8,0 0,7 VTF-06 40 6 3,5 0,2 0,056 0,006 3,5 0,2 2,8 0,1 0,004 0,001 6,6 0,4 VTF-08 53 17 3,5 0,1 0,037 0,006 1,4 0,1 3,2 0,2 0,004 0,000 8,6 1,5 VTF-09 58 30 3,6 0,5 0,044 0,005 1,7 0,1 3,6 0,1 0,005 0,001 9,8 0,2 snitt±sd 1 194±201 3,6±0,3 0,038±0,011 2,7±1,3 3,8±0,9 0,005±0,001 9,1±1,7 min-maks 1 40-550 3,1-4,1 0,020-0,056 1,4-4,9 2,8-5,2 0,003-0,007 6,6-11,8 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 2 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 203
Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 12.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på VTF-03 og VTF-04 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn VTF-03 (0-1cm) 560 4,2 0,034 4,8 4,8 0,007 10 (1-3cm) 910 3,8 0,031 4,7 3,7 0,006 8,6 (3-6cm) 310 3,3 0,029 3,2 2,8 0,006 6,3 VTF-04 (0-1cm) 390 4,2 0,039 2,9 6,1 0,007 15 (1-3cm) 790 5,9 0,044 9,8 9,2 0,009 25 (3-6cm) 660 4,2 0,042 2,5 4,8 0,006 11 Ba 2000 2005: 7073±1670 1500 1000 500 0 VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Figur 12.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Vigdis F i 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VTF-02 og VTF-07, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn 96-11. Side 204
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 15 10 5 0 VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Cr 20 15 10 5 0 VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 2005: 108±170 Zn 60 50 40 30 20 10 0 VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Pb 12 9 6 3 0 VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Cd 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Hg 0,03 0,02 0,01 0,00 VTF-01 VTF-02 VTF-03 VTF-04 VTF-05 VTF-06 VTF-07 VTF-08 VTF-09 Figur 12.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Vigdis F i 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra VTF-02 og VTF-07, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 205
12.2.5 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 12.9. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av sjøpiggsvingruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Vigdis F. Beregninger der de juvenile er inkludert er vist i vedlegget. Totalt ble 1638 individer fordelt på 175 taksa identifisert i prøvene i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 48 % av alle individ og 45 % av alle taksa. Tabell 12.9. Antall individer i prøvene fra Vigdis F i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 785 48 79 45 Arthropoda 105 6 34 19 Mollusca 633 39 42 24 Echinodermata 66 4 8 5 Diverse grupper 49 3 12 7 Total 1638 100 175 100 Den horisontale fordelingen av individ og taksa på Vigdis F i 2008 vises i Figur 12.7. Antall individ og taksa (arter) samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 12.10 og Figur 12.8. Antall individ varierte mellom 636 og 1002, og antall taksa varierte mellom 113 og 144 Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 5,88 og 6,16 og ES 100 varierte mellom 49 og 52. Jevnheten på feltstasjonene var 0,86. Antall individer, taksa, diversitet og ES 100 økte fra 2008 til 2011. Diversiteten høy og på linje med den på regionale stasjonene. De vanligste artene som var bløtdyret Lucinoma borealis på VTF-03 og Ditrupa arietina på VTF-04. utgjorde 6 % på begge stasjonene. Listen over de ti mest tallrike artene bestod foruten børstemarker og krepsdyr, flere arter av bløtdyr. Resultatet fra cluster-analysene vises Figur 12.9. MDS-analysene er vist i Figur 12.10. Cluster-analysen samlet stasjonene i to hovedgrupper. De to feltstasjonene lå i samme gruppe med 64 % likhet. Disse grupperte seg videre med de regionale stasjonene KV-14R, SFND- 08R, GFC-12R og VTD-R med 54 % likhet. De andre regionale stasjonene var signifikant ulike med de øvrige stasjonene (π=4,52, p<0.1). Bunnfaunaen på feltstasjonene hadde endret seg noe fra 2008 til 2011. Alt i alt viste undersøkelsen at det var gode forhold på de to undersøkte feltstasjonene i 2011. Side 206
Tabell 12.10. Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Vigdis F i 2011. Alle tall per 0,5 m². Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Stasjon VTF-03 636 113 5.88 0.86 48.78 VTF-04 1 002 144 6.16 0.86 52.43 GFA-11R 495 84 4.58 0.72 33.37 GFC-12R 576 112 5.94 0.87 50.60 KV-14R 586 110 5.85 0.86 48.63 SFC-06R 593 97 4.89 0.74 38.06 SFG-12R 1 038 96 4.33 0.66 31.67 GFS-R 766 92 4.33 0.66 32.46 SFND-08R 556 99 5.66 0.85 45.90 TO-17R 881 93 4.52 0.69 31.76 VTD-R 1 059 138 5.72 0.80 46.16 Snitt 1 819 129 6.02 0.86 50.61 Sd 1 259 22 0.19 0.00 2.58 Min 1 636 113 5.88 0.86 48.78 Maks 1 1 002 144 6.16 0.86 52.43 Snitt 2 728 102 5.09 0.76 39.85 Sd 2 217 16 0.69 0.09 7.92 Min 2 495 84 4.33 0.66 31.67 Maks 2 1 059 138 5.94 0.87 50.60 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen 6800000 Antall individ 6800000 Antall taksa 6799500 6799500 6799000 6799000 VTF-03 VTF-04 VTF-03 VTF-04 6798500 6798500 6798000 449000 449500 450000 450500 451000 6798000 449000 449500 450000 450500 451000 Figur 12.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Vigdis F i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individ og taksa. Side 207
% TOM ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individ Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 1200 1000 800 600 400 200 0 VTF-03 VTF-04 200 150 100 50 0 VTF-03 VTF-04 8 6 4 2 0 VTF-03 VTF-04 60 50 40 30 20 10 0 VTF-03 VTF-04 2005 2008 2011 Figur 12.8. Antall individ og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 60.0 100 ) på stasjonene ved Vigdis F fra 2005 til 2011. Alle tall per 0,5 m². 40.0 20.0 Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse 0.0 (RDA-analyse) enn en ikke lineær VTF-03 analyse (sd=1,93). RDA-analysen VTF-04 med Monte Carlo forward selections viste at sink og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 12.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 35,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen (yaksen) forklarer 8,2 %. Bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerte sterkest med sink. Side 208
VTF-03 VTF-04 KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R GFS-R SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 12.11. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Vigdis F i 2011. VTF-03 Ant. Ind. % Kum. % VTF-04 Ant. Ind. % Kum. % Lucinoma borealis 41 6.4 6.4 Ditrupa arietina 58 5.8 5.8 Spiophanes wigleyi 38 6.0 12.4 Axinulus croulinensis 57 5.7 11.5 Hyalopecten similis 34 5.3 17.8 Chaetozone sp. 45 4.5 16.0 Axinulus croulinensis 33 5.2 23.0 Thyasira flexuosa 43 4.3 20.3 Glycera lapidum 26 4.1 27.0 Eclysippe vanelli 40 4.0 24.3 Thyasira obsoleta 24 3.8 30.8 Parvicardium minimum 34 3.4 27.6 Spiophanes kroyeri 23 3.6 34.4 Timoclea ovata 27 2.7 30.3 Caudofoveata indet. 18 2.8 37.3 Thyasira obsoleta 26 2.6 32.9 Timoclea ovata 17 2.7 39.9 Eudorella truncatula 26 2.6 35.5 Prionospio cirrifera 15 2.4 42.3 Sabellidae indet. 25 2.5 38.0 Ditrupa arietina 15 2.4 44.7 (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 60 80 100 Figur 12.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Vigdis F sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden 2005-2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt. Side 209
2011 VTF-03 2011 VTF-04 2008 VTF-03 2008 VTF-04 2005 VTF-03 2005 VTF-04 % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (b) 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Figur 12.9 fortsetter. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Vigdis F sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden 2005-2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt. Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2D Stress: 0 2011 VTF-04 2008 VTF-04 2011 VTF-03 2005 VTF-04 2008 VTF-03 2005 VTF-03 Figur 12.10. To dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på VigdisF. Side 210
-0.6 0.6 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 TO-17R SFND-08R KV-14R GFC-12R dyp SFG-12R VTD-R SFC-06R GFA-11R GFS-R VTF-03 Zn VTF-04-1.0 1.0 Figur 12.11. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene sink og dyp hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfaunaen. Den første aksen forklarere 35,2 % av variasjonen, mens den andre aksen forklarer 10,8 %. 12.2.6 Beregning av påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 12.12 og Tabell 12.12. Tabell 12.12 inneholder også opplysninger om beregnet størrelse av påvirket areal. I de tilfellene der ytterste stasjon er kontaminert eller påvirket vil beregnet kontaminert areal være usikkert. Arealet kontaminert med THC var i 2011 på 1,18 km 2. Dette er en nedgang fra størrelsen på arealet i 2008 (>1,57 km 2 ). For barium var også størrelsen på kontaminert areal gått ned, fra 1,18 km 2 til 0,59 km 2. Derimot er stasjoner mot nordøst, sørvest og sørøst kontaminert med andre metaller, mot bare stasjoner i sørøstlig retning i 2008. Dette fører til at arealet kontaminert med andre metaller enn barium har økt fra 0,79 km 2 i 2008 til >1,18 km 2 i 2011. Det maksimale arealet med påvirket bunnfauna var mindre i 2011 (0,59 km 2 ) sammenlignet med 2008 (0,79 km 2 ), da det ikke ble funnet stasjoner med påvirket fauna i 2011. Side 211
6800000 THC 6800000 Ba VTF-09 VTF-09 6799500 6799500 VTF-08 VTF-01 VTF-08 VTF-01 6799000 6799000 VTF-03 VTF-03 VTF-06 VTF-04 VTF-06 VTF-04 6798500 6798500 VTF-05 VTF-05 6798000 449000 449500 450000 450500 451000 6798000 449000 449500 450000 450500 451000 6800000 Andre metaller 6800000 Fauna VTF-09 6799500 6799500 VTF-08 VTF-01 6799000 6799000 VTF-03 VTF-03 6798500 VTF-06 VTF-04 6798500 VTF-04 VTF-05 6798000 449000 449500 450000 450500 451000 6798000 449000 449500 450000 450500 451000 Figur 12.12. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfuna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Tabell 12.12. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2011 og 2008. *) Data er hentet fra 2008 i de tilfellene der det ikke fantes stasjoner langs enkelte av aksene i 2011. NØ SØ SV NV 2011 2008 Vigdis F m m m m km² km² THC 500 1000 500 500 1.18 >1.57 Ba 500 250 500 500 0.59 1.18 Andre metall 500 1000 >500 500 >1.18 0.79 Fauna 500* 250 500* 500* 0.59 0.79 Side 212
12.3 Sammendrag og konklusjon Siden forrige undersøkelse har det ikke vært boring ved Vigdis F. Sedimentet på feltet bestod i gjennomsnitt 89 % sand. THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på kun 2 av 7 feltstasjoner. Høyest var konsentrasjonen (41 mg/kg) på VTF-04 som ligger 500 m mot sørøst. THC-innholdet økte noe på VTF-04, men sank på VTF-03 siden 2008. Av tungmetallene var det bare kobber som hadde konsentrasjoner over LSC i 2011. Barium konsentrasjonene sank fra 2008 til 2011. Bunnfaunaen på de to feltstasjonene hadde endret seg noe fra 2008 til 2011. Antall individer, taksa, diversitet og ES 100 økte fra 2008 til 2011. Diversiteten høy og på linje med den på regionale stasjonene og ingen arter dominerte i noen vesentlig grad. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at sink og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Alt i alt viste undersøkelsen at det var gode forhold på de to undersøkte feltstasjonene i 2011. Det maksimale arealet kontaminert med THC og barium var gått ned fra 2008 til 2011, mens det var økt for andre metaller. Maksimalt areal med påvirket bunnfauna var mindre i 2011 sammenlignet med 2008. Side 213
13. Tordis 13.1 Introduksjon Tordis ligger i blokk 34/7 i den midtre delen av Region IV mellom Snorre og Gullfaks. Produksjonen på feltet startet i 1994. Tordis er bygget ut med undervannsinstallasjoner og er knyttet opp mot Gullfaks C. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Tordis er gitt i Tabell 13.1. Det har tidligere vært brukt og sluppet ut alfa-olefinbasert borevæske på feltet. Det er utført boringer i 2008 og 2009 med et akuttutslipp på 100 m 3 i 2008. Våren 2008 var det en utstrømming fra et reservoar med produsert vann som var injisert i havbunnen ved Tordisfeltet. Utstrømningen etterlot seg elliptisk grop med diameter på ca 60 meter og maksimal dybde på 8m. Sedimentdynn spredte seg hovedsakelig østover og ekstraprøver ble tatt i 2008 og fulgt opp i 2011 fra det aktuelle området. Faunaen ved Tordis var i 2008 forstyrret på tre stasjoner i retningene 500 m mot nordøst og øst. THC ble funnet i konsentrasjoner fra 203 til 223 mg/kg på disse stasjonene. THC ble forøvrig funnet i konsentrasjoner over LSC 2000 m mot sørøst, 1000 m mot øst. Det ble ikke funnet barium-konsentrasjoner høyere enn 2xLSC, men andre metaller med konsentrasjoner over LSC ved de samme stasjonene som de høyeste THC-konsentrasjonene. I årets undersøkelse gikk tre stasjoner ut i henhold til programmet (TO-20, 21 og 24) og to stasjoner (TO-01 og 25) pga. hindringer. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 13.2 og stasjonskart er vist i Figur 13.1. Dybden på stasjonene varierte fra 191 m til 213 m. Tabell 13.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Tordis, inkl. 1. halvår av 2011. Tordis 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall brønner 1 1 0 0 5 2 1 1 0 0 Utslipp av baritt, tonn 214 0 0 573 0 0 0 - Utslipp av borekaks, tonn 866 0 0 832,7 0 0 0 - Utslipp av oljebasert borevæske tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 600 0 0 0 0 0 0 0 - Vannbasert borevæske, m 3 1394 0 0 2228 0 0 0 - Sementeringskjemikalier tonn 5 0 0 41,0 124,1 0 0 0 - Kompletteringskjemikalier tonn 0 1 2 457 449,7 3,7 0 0 0 - Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje 0 0 0 0,00017 0 0 - Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m 3 0 0 0 0,06 100 0,001 0,002 - Side 214
6795250 6794750 TO-22 TO-23 450122 E 6797000 TO-17R 6794250 TO-14 TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-15 TO-25 6793750 TO-11 TO-09 TO-10 6796000 6793250 TO-06 6792750 TO-07 6795000 6792250 451800 452800 453800 454800 6794000 Tordis 6793000 6792000 449500 450500 451500 452500 453500 454500 Figur 13.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Tordis i forhold til senteret til stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell 13.2. Koordinater, avstand og dybde på stasjonene ved Tordis i forhold til senteret til stasjonsnettet (x) (Tabell13.3). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) TO-01 453077 6794303 500/50 208 TO-04 452943 6793960 250/95 198 TO-05 453192 6793938 500/95 203 TO-15 453688 6793894 1000/95 210 TO-06 453336 6793215 1000/140 198 TO-07 453979 6792449 2000/140 197 TO-09 452672 6793732 250/185 189 TO-10 452650 6793483 500/185 191 TO-11 452310 6793660 500/230 188 TO-14 452372 6794365 500/320 197 TO-22 452692 6794481 500/0 203 TO-23 453454 6794629 1000/49 213 TO-25 454684 6793807 2000/95 217 TO-17R 450122 6797046 4000/320 195 Side 215
Figur 13.2. Utstrømming av injisert vann i 2008. Den røde ringen indikerer den maksimale utbredelsen og den blå ringen den minimale utbredelsen av tyntflytende oljeholdig mudder/ dynn. Utstrømmingsgropen som ligger inntil TO-04, er merket PIT. 13.2 Resultater 13.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 13.3. I Figur 13.3 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Tordis hadde et TOM-innhold fra 1,35 % til 3,91 %. Sandinnholdet varierte fra 23,32 % til 97,68 % og pelittinnholdet varierte mellom 0,90 % og 76,68 %. TO-04 og til til en viss grad TO-01 skiller seg fra de andre stasjonene ved at de har en større andel fint materiale. Dette kan være en effekt av mer dynn i sedimentet etter utslippet i 2008. Medianen (Φ) varierte mellom 0,76 og 5,39. TOM-innholdet økte litt samtidig som innholdet av fin sand sank mellom 2008 og 2011. Pelittinnholdet var omtrent som tidligere med unntak av TO-04 hvor en nedgang var registrert etter en kraftig økning i 2008.(Figur 13.3). Side 216
Tabell 13.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Tordis i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus To-17R) og for den grunne subregionen, som Tordis tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis To-01 2,04 1,06 88,78 10,16 1,75 1,54 0,20 1,75 To-04 3,91 0,00 23,32 76,68 5,39 1,63-0,02 0,76 To-05 1,92 0,60 97,39 2,01 2,11 1,19-0,32 0,90 To-09 1,50 2,24 96,86 0,90 0,76 1,08 0,22 1,02 To-15 1,35 0,39 97,68 1,94 2,21 1,19-0,40 0,90 To-22 1,51 0,63 95,92 3,45 2,03 1,31-0,28 0,91 To-23 1,45 1,83 96,17 2,01 1,78 1,12-0,18 1,15 TO-17R 0,95 0,36 98,98 0,66 1,52 0,89 0,00 1,28 Snitt 1 1,95 0,96 85,16 13,88 2,29 1,30-0,11 1,06 Sd 1 0,90 0,80 27,44 27,87 1,45 0,21 0,25 0,33 Min 1 1,35 0,00 23,32 0,90 0,76 1,08-0,40 0,76 Maks 1 3,91 2,24 97,68 76,68 5,39 1,63 0,22 1,75 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen TO-17R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 217
Figur 13.3. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Tordis i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra TO-06 og TO-07, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 218
13.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Tordis i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC TO-17R 11 ), LSC for den grunne subregionen er basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV er basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ) presenteres i Tabell 13.4. I teksten og figurene som omhandler Tordis benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn 96-11 ). Tabell 13.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Tordis feltet i 2011 (LSC TO-17R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba TO-17R 11 3,11 0,005 0,005 0,012 3,67 0,053 6,22 0,59 2,76 81,5 Subregion grunn 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 13.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 13.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 13.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 13.4 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 13.5 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (TO-07, TO-9, TO-10 og TO-14) til 137,33 mg/kg (TO-04). THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-08 på TO-01, TO-04, TO-05 og TO-06. Høyest var konsentrasjonen på TO-04 som ligger 250 m mot øst. Ved samtlige stasjoner ble det observert en betydelig nedgang i THC-innhold fra 2008 til 2011, spesielt TO-1, TO-4 og TO-05 viste en svært kraftig nedgang i THC-innhold (Figur 13.4). På TO-04 og TO-05 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp, med unntak av den dypeste prøven på stasjon TO-05 (3-6 cm) (Tabell 13.6). Side 219
Tabell 13.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Tordis i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd TO-01 7,57 0,35 0,032 0,002 0,500 0,017 TO-04 137,33 49,41 0,397 0,302 6,467 4,917 TO-05 12,00 1,00 0,018 0,010 0,042 0,002 TO-06 6,80 0,20 i.a. i.a. i.a. i.a. TO-07 <1 0,40 i.a. i.a. i.a. i.a. TO-09 <1 - <0,01 - nd nd TO-10 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. TO-11 1,37 1,50 i.a. i.a. i.a. i.a. TO-14 <1 0,35 i.a. i.a. i.a. i.a. TO-15 3,97 0,15 <0,01 0,009 <0,01 - TO-22 1,87 0,23 <0,01 - <0,01 - TO-23 4,43 0,06 <0,01 0,003 <0,01 - TO-25 1,37 0,06 i.a. i.a. i.a. i.a. TO-17R 1,17 0,58 <0,01 - <0,01 - snitt±sd 1 13,78±37,29 0,067±0,137 1,171±2,602 min-maks 1 <1-137,33 <0,01-0,397 <0,01-6,467 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdiene under deteksjonsnivå 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFC-06R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 13.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på TO-04 og TO-05 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD TO-04 (0-1cm) 190 0,730 12,000 (1-3cm) 200 0,870 17,000 (3-6cm) 180 0,790 13,000 TO-05 (0-1cm) 13 0,029 0,044 (1-3cm) 8 0,010 0,014 (3-6cm) 3 0,012 <0,01 Side 220
6797046 N 6797046 N THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 2008: 203±23 60 2005: 122±120 2008: 223±6 2011: 137±49 2008: 220±27 40 20 0 TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Figur 13.4. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Tordis frem til 2011. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. 6795250 TO-17R THC 6795250 TO-17R Ba 6794750 TO-22 TO-23 6794750 TO-22 TO-23 6794250 450122 E TO-14 TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-15 TO-25 6794250 450122 E TO-14 TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-15 TO-25 6793750 TO-11 TO-09 TO-10 6793750 TO-11 TO-09 TO-10 6793250 TO-06 6793250 TO-06 6792750 TO-07 6792750 TO-07 6792250 451800 452800 453800 454800 6792250 451800 452800 453800 454800 Figur 13.5. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Tordis i 2011. Senteret for aksekorset er markert med x. Ettersom verdien av THC dominerer sterkt ved TO-04, synes ikke de resterende stasjonene. 13.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 13.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 13.8 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 13.6 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 13.7 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 50 til 350 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 0,9 til 8,5 mg/kg (Tabell 13.7). Krom varierte fra 3,1 til 20,0 mg/kg, sink fra 6,4 til 41,7 mg/kg, bly fra 3,1 til 8,9 mg/kg, kadmium fra 0,024 til 0,099 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner mellom 0,004 og 0,022 mg/kg. Kobber, bly, krom, kvikksølv og sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på TO-04 (Tabell 13.7). På TO-11 ble kadmium funnet over LSC Subregion grunn 96-11, mens på TO-09 ble kobber funnet over LSC Subregion grunn 96-11. Side 221
På TO-04 var konsentrasjonene av barium over LSC Subregion grunn 96-11 i de vertikale prøvene fra 3-6 cm dyp (Tabell 13.8). Konsentrasjonen av bly var over LSC Subregion grunn 96-11 i 0-1 cm sjiktet på TO-05. Konsentrasjonen av kobber lå over LSC Subregion grunn 96-11 for alle de vertikale prøvene (0-6 cm dyp) på TO-4 og de to øverste vertikale prøvene (0-3 cm dyp) på TO-05. Konsentrasjonene av krom, kvikksølv og sink lå alle over LSC Subregion grunn 96-11 i samtlige vertikale prøver (0-6 cm) på TO-05. På stasjonene TO-04 og TO-05 hadde konsentrasjonene kobber, krom kadmium og sink gått noe ned siden 2008. På de øvrige stasjonene var det kun små endringer i metallkonsentrasjonen fra 2008 til 2011 (Figur 13.8 og Figur 13.9). Tabell 13.7. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Tordis i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd TO-01 203 38 3,8 0,7 0,036 0,005 1,7 0,6 5,2 2,7 0,006 0,003 11,1 3,4 TO-04 207 25 8,9 0,9 0,056 0,004 8,5 1,0 20,0 1,7 0,022 0,002 41,7 5,0 TO-05 333 90 4,5 0,8 0,048 0,011 1,9 0,3 5,1 0,5 0,005 0,001 10,0 1,8 TO-06 350 61 6,1 0,8 0,078 0,013 2,0 0,3 4,4 0,3 0,008 0,002 10,8 1,3 TO-07 217 25 4,4 0,2 0,053 0,003 2,0 1,2 3,7 0,3 0,005 0,001 7,9 0,8 TO-09 53 8 4,7 0,5 0,075 0,014 2,5 1,1 3,1 0,3 0,005 0,001 7,1 0,7 TO-10 91 31 5,7 0,9 0,093 0,016 1,6 0,1 3,7 0,3 0,006 0,001 8,3 0,8 TO-11 50 16 5,9 0,4 0,099 0,001 1,5 0,1 3,5 0,1 0,006 0,001 8,3 0,3 TO-14 117 59 4,8 0,7 0,063 0,010 1,3 0,1 4,1 0,3 0,006 0,001 8,5 1,4 TO-15 153 59 4,0 0,6 0,042 0,006 1,2 0,0 4,1 0,3 0,004 0,000 9,2 0,9 TO-22 106 8 3,5 0,4 0,041 0,003 1,3 0,0 3,9 0,0 0,005 0,000 8,2 0,6 TO-23 87 12 3,6 0,4 0,035 0,005 1,1 0,2 3,5 0,5 0,004 0,001 7,8 1,6 TO-25 105 38 3,1 0,1 0,024 0,006 0,9 0,1 3,5 0,1 0,004 0,001 6,4 0,1 TO-17R 40 12 3,0 0,2 0,032 0,006 0,5 0,0 2,6 0,1 0,004 0,002 5,0 0,4 snitt±sd 1 159±98 4,9±1,5 0,057±0,023 2,1±2,0 5,2±4,5 0,007±0,005 11,2±9,3 min-maks 1 50-350 3,1-8,9 0,024-0,099 0,9-8,5 3,1-20,0 0,004-0,022 6,4-41,7 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 2 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen TO-17R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 13.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på To-05 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn TO-04 (0-1cm) 390 4,3 0,044 7,8 4,9 0,005 8,8 (1-3cm) 510 4,8 0,044 18 4,8 0,006 9,2 (3-6cm) 660 3,5 0,03 17 3,2 0,004 6,8 TO-05 (0-1cm) 230 8,3 0,055 1,7 19 0,021 37 (1-3cm) 220 11 0,068 4,4 25 0,026 60 (3-6cm) 180 11 0,069 3,8 23 0,022 54 Side 222
Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Ba 2005: 7407±137 1996: 5650±1660 5000 4000 3000 2000 1000 0 TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Figur 13.6. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Tordis i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn 96-11. Side 223
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 2002: 35±4 15 2005: 31±10 1996: 37±12 10 5 0 TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Cr 25 20 15 10 5 0 2002: 26±1 2005: 30±2 TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Zn 2002: 82±13 50 40 2005: 119±85 1996: 67±5 30 20 10 0 TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Pb 25 1996: 31±9 20 15 10 5 0 TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Cd 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Hg 2002: 0,08±0,03 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0,00 TO-01 TO-04 TO-05 TO-06 TO-07 TO-09 TO-10 TO-11 TO-14 TO-15 TO-22 TO-23 TO-25 TO-17R Figur 13.7. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Tordis i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 224
13.2.5 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 13.9. Komplett artsliste er tilgjengelig i vedleggsdelen. Juvenile individ av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Tordis. Resultater der de juvenile individene er tatt med er vist i vedleggsdelen. Totalt ble 5219 individer fordelt på 232 taksa identifisert i prøvene fra Tordis i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 69 % av alle individ og 47 % av alle taksa. Tabell 13.9. Antall individer i prøvene fra Tordis i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra TO-17R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 3593 69 109 47 Arthropoda 253 5 50 22 Mollusca 763 15 48 21 Echinodermata 348 7 11 5 Diverse grupper 262 5 14 6 Total 5219 100 232 100 Den horisontale fordelingen av individer og taksa på Tordis i 2011 vises i Figur 13.8. Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 13.10 og Figur 13.9. Antall individ varierte mellom 480 og 1152, og antall taksa varierte mellom 91 og 116. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 4,84 og 5,84, og ES 100 varierte mellom 33 og 50. Jevnheten varierte mellom 0,74 og 0,87. Tilsvarende verdier ble funnet på den tilknyttede regionale stasjonen TO-17R, med unntak av diversiteten som var lavere enn på feltstasjonene. På TO-01, TO-04 og TO-05 hadde antall individer og taksa økt betydelig fra 2008 til 2011 (Figur 13.9). Dessuten sank antall individer mye på TO-15 og TO-22 i samme tidsrom. Ellers var antall individer og taksa omtrent som før. Diversiteten økte betydelig i 2011 på alle stasjonene med unntak av TO-09 og TO-17R. TO-04 skilte seg ut fra de øvrige feltstasjonene med høyest antall individer og lavere antall taksa, diversitet og ES 100. På den tilhørende regionale stasjonen TO-17R, var det børstemarken Ditrupa arietina som dominerte med 27,5 % av alle individene (Tabell 13.11). Den samme arten dominerte også på stasjonene TO-15 (9 %), TO-22 (32 %), TO-23 (20 %). På TO-09 var slangestjernen Ophiocten affinis dominerende med 18 % og på de øvrige børstemarkene Chaetozone sp., Spiophanes kroeyeri og Sabellidae indet (11-15 %). Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 13.10. MDS-analysene er vist i Figur 13.11. Alle feltstasjonene samlet seg i to grupper med 54 % likhet (π=2,8, p< 0,1 %). TO-01, TO-04 og TO-05 samlet seg i en gruppe med 58 % likhet hvor KV-14R var den regionale stasjonen som ble inkludert. Likheten mellom feltstasjonene og den tilhørende stasjonen TO-17R var bare 43 % (π=3,95, p< 0,1 %). Selv om diversiteten har økt, er fortsatt faunasammensetningen på feltstasjonene og den tilhørende regionale stasjonen nokså ulik. Av feltstasjonene var det TO- 04 som skilte seg mest ut i 2011 som i 2008. Side 225
6797046 N 6797046 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 13.10. Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Tordis i 2011. Alle tall per 0,5 m². Stasjon Individer Arter H' J ES100 TO-01 734 96 5.26 0.80 40.59 TO-04 1152 91 4.84 0.74 32.77 TO-05 766 111 5.48 0.81 42.08 TO-09 696 92 4.84 0.74 34.25 TO-15 480 104 5.84 0.87 50.35 TO-22 690 107 4.99 0.74 42.61 TO-23 701 116 5.40 0.79 43.56 TO-17R 824 92 4.47 0.68 32.01 GFA-11R 456 83 4.54 0.71 34.16 GFC-12R 547 111 5.96 0.88 51.14 KV-14R 582 109 5.83 0.86 48.29 SFC-06R 468 96 5.26 0.80 43.03 SFG-12R 1013 95 4.27 0.65 31.21 GFS-R 509 91 5.14 0.79 40.19 SFND-08R 531 98 5.65 0.85 46.08 VTD-R 1033 137 5.69 0.80 45.94 Snitt 1 746 102 5.23 0.78 40.89 Sd 1 202 10 0.37 0.05 5.93 Min 1 480 91 4.84 0.74 32.77 Maks 1 1 152 116 5.84 0.87 50.35 Snitt 2 663 101 5.20 0.78 41.34 Sd 2 231 16 0.64 0.08 7.36 Min 2 456 83 4.27 0.65 31.21 Maks 2 1 033 137 5.96 0.88 51.14 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen TO-17R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen 6795250 TO-17R Antall individer 6795250 TO-17R Antall taksa 6794750 6794250 450122 E TO-22 TO-01 TO-04 TO-23 6794750 6794250 450122 E TO-22 TO-01 TO-04 TO-23 6793750 TO-05 TO-09 TO-15 6793750 TO-05 TO-09 TO-15 6793250 6793250 6792750 6792750 6792250 451500 452500 453500 454500 6792250 451500 452500 453500 454500 Figur 13.8. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Tordis i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individ og taksa. Side 226
% TOM ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 2500 2000 1500 1000 500 0 To-01 To-04 To-05 To-09 To-15 To-22 To-23 To-17-R 140 120 100 80 60 40 20 0 To-01 To-04 To-05 To-09 To-15 To-22 To-23 To-17-R 6 5 4 3 2 1 0 To-01 To-04 To-05 To-09 To-15 To-22 To-23 To-17-R 60 50 40 30 20 10 0 To-01 To-04 To-05 To-09 To-15 To-22 To-23 To-17-R 60.0 20.0 1996 1999 2002 2005 2008 2011 Figur 13.9. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved 40.0 Tordis fra 1996 til 2011. Alle tall per 0,5 m². 0.0 To-01 To-04 To-05 To-09 To-15 To-22 To-23 To-17-R Side 227
Tabell 13.11. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Tordis i 2011. TO-01 Ant. Ind. % Kum. % TO-04 Ant. Ind. % Kum. % Chaetozone sp. 101 13.8 13.8 Spiophanes kroyeri 167 14.5 14.5 Pseudopolydora Sabellidae indet. 100 13.6 27.4 paucibranchiata 119 10.3 24.8 Spiophanes kroyeri 38 5.2 32.6 Thyasira sarsii 115 10.0 34.8 Parvicardium minimum 34 4.6 37.2 Thyasira flexuosa 83 7.2 42.0 Ophiocten affinis 23 3.1 40.3 Diplocirrus glaucus 76 6.6 48.6 Thyasira flexuosa 22 3.0 43.3 Chaetozone sp. 53 4.6 53.2 Hyalopecten similis 20 2.7 46.0 Spiophanes wigleyi 51 4.4 57.6 NEMERTINI indet. 20 2.7 48.8 Caudofoveata indet. 44 3.8 61.5 Pseudopolydora paucibranchiata 19 2.6 51.4 Lumbrineridae indet. 36 3.1 64.6 Aphelochaeta indet 19 2.6 54.0 Parvicardium minimum 24 2.1 66.7 Diplocirrus glaucus 19 2.6 56.5 Owenia borealis 24 2.1 68.8 0.0 68.8 TO-05 Ant. Ind. % Kum. % TO-09 Ant. Ind. % Kum. % Sabellidae indet. 82 10.7 10.7 Ophiocten affinis 122 17.5 17.5 Chaetozone sp. 71 9.3 20.0 Limatula subauriculata 72 10.3 27.9 Ditrupa arietina 45 5.9 25.8 Spiophanes wigleyi 67 9.6 37.5 Pseudopolydora paucibranchiata 42 5.5 31.3 Pista bansei 52 7.5 45.0 Glycera lapidum 36 4.7 36.0 Ditrupa arietina 44 6.3 51.3 Aphelochaeta indet 33 4.3 40.3 Owenia borealis 32 4.6 55.9 Owenia borealis 25 3.3 43.6 Aonides paucibranchiata 24 3.4 59.3 Spiophanes kroyeri 24 3.1 46.7 Hippomedon denticulatus 23 3.3 62.6 Prionospio cirrifera 24 3.1 49.9 Polycirrus medusa 20 2.9 65.5 NEMERTINI indet. 23 3.0 52.9 Spio sp. 19 2.7 68.2 TO-15 Ant. Ind. % Kum. % TO-22 Ant. Ind. % Kum. % Ditrupa arietina 45 9.4 9.4 Ditrupa arietina 222 32.2 32.2 Owenia borealis 44 9.2 18.5 Glycera lapidum 27 3.9 36.1 Spiophanes wigleyi 21 4.4 22.9 Owenia borealis 23 3.3 39.4 Spiophanes bombyx 17 3.5 26.5 SIPUNCULA indet 20 2.9 42.3 Glycera lapidum 15 3.1 29.6 Spiophanes wigleyi 18 2.6 44.9 Aonides paucibranchiata 14 2.9 32.5 Ophiocten affinis 18 2.6 47.5 Poecilochaetus serpens 13 2.7 35.2 Goniada maculata 15 2.2 49.7 Aponuphis bilineata 11 2.3 37.5 Prionospio cirrifera 14 2.0 51.7 NEMERTINI indet. 11 2.3 39.8 Heteranomia squamula 13 1.9 53.6 Prionospio cirrifera 10 2.1 41.9 Galathowenia oculata 12 1.7 55.4 Aspidosiphon muelleri 10 2.1 44.0 Parvicardium minimum 12 1.7 57.1 Side 228
Tabell 13.11 fortsetter. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Tordis i 2011. TO-23 Ant. Ind. % Kum. % TO-17R Ant. Ind. % Kum. % Ditrupa arietina 138 19.7 19.7 Ditrupa arietina 227 27.5 27.5 Ophiocten affinis 48 6.8 26.5 Ophiocten affinis 87 12.5 40.0 Spiophanes wigleyi 37 5.3 31.8 Limatula subauriculata 76 10.9 51.0 Glycera lapidum 29 4.1 35.9 Spiophanes wigleyi 70 10.1 61.0 Prionospio cirrifera 28 4.0 39.9 Pista bansei 40 5.7 66.8 Owenia borealis 27 3.9 43.8 Spio sp. 20 2.9 69.6 SIPUNCULA indet 19 2.7 46.5 Aonides paucibranchiata 19 2.7 72.4 Spiophanes bombyx 19 2.7 49.2 Echinocyamus pusillus 19 2.7 75.1 Aricidea suecica 18 2.6 51.8 Notomastus latericeus 14 2.0 77.1 Spiophanes kroyeri 16 2.3 54.1 Harmothoe sp. 14 2.0 79.1 Side 229
2008 TO-04 2011 TO-04 2011 TO-22 2011 TO-15 2011 TO-23 2011 TO-01 2011 TO-05 2011 TO-09 2011 TO-17R 2008 TO-17R 2008 TO-15 2008 TO-23 2008 TO-09 2008 TO-22 1995 TO-04 1995 TO-01 1995 TO-05 1995 TO-15 1995 TO-06 1995 TO-09 1995 TO-22 1995 TO-23 1996 TO-04 1996 TO-09 1996 TO-01 1996 TO-01 1996 TO-17R 1996 TO-01 1996 TO-05 1993 TO-22 1993 TO-09 1993 TO-15 1993 TO-01 1993 TO-05 1993 TO-04 1993 TO-23 1994 TO-04 1994 TO-15 1994 TO-22 1994 TO-09 1994 TO-23 1994 TO-01 1994 TO-05 2005 TO-04 2005 TO-05 2002 TO-05 2002 TO-09 1999 TO-17R 2002 TO-17R 2005 TO-09 2005 TO-17R 2002 TO-01 2005 TO-01 1999 TO-01 1999 TO-05 1999 TO-04 1999 TO-09 2002 TO-04 2008 TO-01 2008 TO-05 % Likhet GFC-12R SFND-08R VTD-R TO-04 TO-01 TO-05 KV-14R TO-23 TO-15 TO-22 TO-09 SFG-12R TO-17R GFS-R GFA-11R SFC-06R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 60 80 100 (b) 0 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 20 40 60 80 100 Figur 13.10. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Tordis sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden 1996-2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt i 2008 og 2011. For historiske data er også juvenile Echinoidea indet og Ophiuroidea indet utelatt. Side 230
Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2002 TO-04 2D Stress: 0.14 2005 TO-04 1996 TO-09 2002 2005 TO-05 TO-05 2008 TO-01 1999 TO-01 1995 1996 TO-04 TO-04 1999 1999 TO-09 TO-04 2002 2005 TO-09 TO-01 2008 TO-05 1996 TO-01 2005 TO-17R2011 TO-04 1996 1995 TO-01 1999 TO-01 TO-05 1995 1995 TO-22 TO-01 2002 TO-05 TO-01 TO-05 TO-06 TO-09 2005 TO-09 2011 TO-05 TO-01 1996 TO-17R 2002 TO-17R 1994 1994 1995 1999 1994 TO-01 TO-15 TO-23 TO-17R 2011 2008 TO-15 2008 1994 TO-05 TO-09 TO-04 1994 1994 TO-23 2008 2008 2011 2011 TO-17R TO-09 TO-22 TO-23 2011 TO-09 TO-15 TO-22 2011 TO-17R TO-04 TO-01 TO-05 1993 1993 TO-09 TO-22 TO-23 TO-15 2008 TO-04 Figur 13.11. To dimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Tordis. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=1,93). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at krom, kadmium, barium og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 13.12). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 24,7 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 11,2 %. Bunnfaunen på TO-04 og TO-05 har størst positiv korrelasjon med krom og barium. Side 231
-0.8 0.8 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 TO-04 Cd Ba Cr TO-05 TO-09 GFA-11R TO-01 TO-15 TO-22 SFC-06R TO-23 KV-14R GFS-R SFG-12R dyp VTD-R GFC-12R TO-17R SFND-08R -1.0 1.0 Figur 13.12. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variabelene krom, kadmium, barium og dyp hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfaunaen. Den første aksen forklarer 24,7 % mens den andre aksen forklarer 11,2 % av variasjonen i bunnfaunaen. 13.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 13.13 og Tabell 13.13. Tabell 13.13 inneholder også opplysninger om den maksimale størrelsen på areal som er påvirket. I 2011 var stasjoner i østlig retning fra installasjonen kontaminert med THC. Dette gir et maksimumsareal på 3,53 km 2. Ettersom flere av de ytterste stasjonene var kontaminert i 2008, så størrelsen på arealet (>2,95 km 2 ) ut til å kunne være mindre enn årets beregning. Dette er imidlertid ikke tilfellet, ettersom seks stasjoner var påvirket i 2008, mot fire stasjoner i 2011. Det ble ikke oppdaget stasjoner kontaminert med barium i 2011 og beregnet maksimalt areal var derfor sunket fra minst 1,47 km 2 i 2008 til0,44 km 2 i 2011. Som i 2008 fantes det i 2011 tre stasjoner kontaminert med andre metaller. Disse hadde imidlertid skiftet plass, fra øst og nordøst i 2008 til øst, sør og sørvest i 2011. Dette fører til et beregnet mindre maksimumsareal i 2011 (>0,79 km 2 ) enn i 2008 (>0,88 km 2 ), mens størrelsen i realiteten trolig er uendret. Størrelsen på arealet med påvirket bunnfauna var mindre i 2011 (0,54 km 2 ) enn i 2008 (1,47 km 2 ), ettersom to stasjoner som var påvirket i 2008 ble ansett som upåvirkede i 2011. Side 232
6797046 N 6797046 N 6797046 N 6797046 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6795250 TO-17R THC 6795250 TO-17R Ba 6794750 6794250 450122 E TO-14 TO-22 TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-23 TO-15 TO-25 6794750 6794250 450122 E TO-14 TO-22 TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-23 TO-15 TO-25 6793750 TO-11 TO-09 TO-10 6793750 TO-11 TO-09 TO-10 6793250 TO-06 6793250 TO-06 6792750 TO-07 6792750 TO-07 6792250 451800 452800 453800 454800 6792250 451800 452800 453800 454800 6795250 TO-17R Andre metaller 6795250 TO-17R Fauna 6794750 6794250 450122 E TO-14 TO-22 TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-23 TO-15 TO-25 6794750 6794250 450122 E TO-22 TO-04 TO-01 TO-05 TO-23 TO-15 6793750 TO-11 TO-09 TO-10 6793750 TO-09 6793250 TO-06 6793250 6792750 TO-07 6792750 6792250 451800 452800 453800 454800 6792250 451800 452800 453800 454800 Figur 13.13. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Tabell 13.12. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirkning rundt installasjonen i 2011 og 2008. Der ytterste stasjon var kontaminert, er arealet vist som minimumsareal. Kursiv indikerer distanse beregnet som gjennomsnitt av distansen langs de øvrige aksene. NØ Ø SØ V 2011 2008 Tordis m m m m km² km² THC 1000 1000 2000 500 3.53 >2.95 Ba 500 250 250 500 0.44 >1.47 Andre metall 500 500 500 >500 >0.79 >0.88 Fauna 500 500 250 417 0.54 1.47 Side 233
13.3 Sammendrag og konklusjon Det ble boret et par brønner i perioden 2008-2011 med få utslipp. I 2008 inntraff det en utstrømming av injisert produsert vann ved Tordis-feltet. Denne utstrømmingen etterlot seg en elliptisk grop i havbunnen og finkornet materiale spredte seg til prøvetakingsstasjonene omkring utstrømmingspunktet, med hovedspredning i østlig retning. I 2011-undersøkelsen ble de stasjonene som var påvirket av utstrømmingen også undersøkt. Bunnsedimentet ved Tordis bestod for det meste av sand, i gjennomsnitt 85 %, med unntak av TO-04 som ligger inntil utstrømmingsgropen. Pelittinnholdet i sedimentet på denne stasjonen sank fra 92 % i 2008 til 77 % i 2011. THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-08 på TO-01, TO-04, TO-05, TO-06 i 2011. Høyest konsentrasjon ble funnet på TO-04 hvor den gjennomsnittlig sank fra 223 mg/kg i 2008 til 137 mg/kg i 2011 i overflatesjiktet. THC-reduksjonen var størst på TO-01 og TO-05. Barium var ikke over LSC på snoen av stasjonene. Bly, kobber, krom, kvikksølv og sink lå over LSC på TO-04 og kadmium og kobber på henholdsvis TO-11 og TO09. Bunnfaunaen var fortsatt påvirket på stasjon TO-04, som ble hardest rammet etter utslippet på Tordis. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at krom, kadmium, barium og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Maksimumsarealet kontaminert med THC, barium eller andre metaller og maksimumsarealet med påvirket bunnfauna er i 2011 mindre eller uendret i forhold til i 2008. Side 234
14. Statfjord Øst 14.1 Introduksjon Statfjord Øst ligger i blokk 33/9 og 34/7 i den midtre delen av Region IV mellom Statfjord C og Vigdis. Produksjon på feltet startet 23. september 1994. Statfjord Øst er bygget ut med tre bunnrammer (K, L, og M) som er knyttet opp mot Statfjord C. K-rammen er for vanninjeksjon mens de to andre er for oljeproduksjon. Opplysninger om den senere tids boreog utslippsaktivitet på Statfjord Øst er gitt i Tabell 14.1. Det er tidligere også sluppet ut kaks med esterbasert slam på feltet. I henhold til utslippshistorien for Statfjord Øst er olefinbasert basevæske sist rapportert sluppet ut i 2002. Det har ikke vært boreaktivitet på feltet i perioden 2008-2011. Ved Statfjord Øst ble det ikke i 2008 påvist forstyrret fauna ved noen av bunnrammene. Konsentrasjonene av THC var over LSC 250 m mot sørøst ved M-rammen og 500 m mot sørøst ved L-rammen. Høyeste THC-konsentrasjon som ble registrert var 16 mg/kg, mens LSC var 7 mgkg. Barium hadde konsentrasjoner høyere enn 2xLSC 250 m mot sørøst ved L- rammen og K-rammen. Det var konsentrasjoner over LSC av andre metaller 250 m mot sørøst ved L- og M-rammen, 500 m mot nordvest ved M-rammen og 500 m mot sørøst ved K- rammen. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 14.2 og stasjonskart er vist i Figur 14.1. I årets undersøkelse utgikk seks stasjoner (SFEK-09, SFEL-05, SFEL-07, SFEM-03, SFEM-06, SFEM-07) og en ny kom inn (SFEL-03). Dybden på stasjonene varierte fra 149 til 192 m. Tabell 14.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Statfjord Øst inkl. 1. halvår av 2011. Statfjord Øst 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall brønner K 0 0 0 0 2 0 0 0 0 Antall brønner L 0 0 0 0 0 0 0 - Antall brønner M 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av baritt, tonn 0 0 0 0 46 0 0 0 - Utslipp av borekaks, m 3 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av oljebasert borevæske, m 3 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av syntetisk borevæske, m 3 0 0 0 0 0 0 0 0 - Vannbasert borevæske, m 3 0 0 0 0 52 0 0 0 - Sementeringskjemikalier, tonn 0 0 0 0 0 0 0 - Kompleteringskjemikalier tonn 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av olje i vann, tonn olje 0 0 0 0 0,0003 0 0 - Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 0 0 0 0 0,007 0,0100 0 0,0014 - Side 235
6802250 SFEK SFEM-06 6801250 SFEK-01 SFEK-02 SFEM SFEM-01 SFEM-02 6800250 SFEL SFEL-01 SFEL-02 SFEL-03 6799250 444500 445500 446500 447500 Figur 14.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Statfjord Øst i forhold til sentrene for stasjonsnettene (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. Tabell 14.2. Koordinater, avstand og dyp på stasjonene ved Statfjord Øst i forhold til sentrene for stasjonsnettene (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SFEK-01 445165 6801474 250/150 153 SFEK-02 445290 6801257 500/150 153 SFEL-01 445903 6799867 250/140 149 SFEL-02 446064 6799675 500/140 149 SFEL-03 446386 6799292 1000/140 149 SFEM-01 446639 6801160 250/140 192 SFEM-02 446800 6800968 500/140 192 SFEM-06 446157 6801734 500/320 192 Side 236
14.2 Resultater 14.2.1. Sedimentbeskrivelse Det ble ikke tatt prøver av geologi fra feltstasjonene ved Statfjord Øst i 2011. 14.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord Øst i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ) presenteres i Tabell 14.3. I teksten og figurene som omhandler Statfjord Øst benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn 96-11 ). Tabell 14.3. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba Subregion grunn 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 14.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 14.4. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 14.2 vises THC innholdet i 2008 sammen med tidligere resultater og i Figur 14.3 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra <1.0 mg/kg (SFEK-02 og SFEL-02) til 11,67 mg/kg (SFEM-01). THC ble kun påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på SFEM-01. Høyest var konsentrasjonen på SFEM-01 som ligger 250 m mot sørøst. THC-innholdet i 2011 hadde var lavere på alle stasjoner enn i 2008, med unntak av stasjon SFEM-02 hvor THC-innholdet økte (Figur 14.2). Side 237
THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 14.4. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Statfjord Øst i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFEK-01 2,63 0,31 <0,01 0,004 0,014 0,003 SFEK-02 <1 - <0,01 - <0,01 - SFEL-01 6,17 0,31 0,036 0,004 0,190 0,075 SFEL-02 <1-0,018 0,002 0,089 0,002 SFEL-03 1,87 0,25 i.a. i.a. i.a. i.a. SFEM-01 11,67 2,89 0,018 0,003 0,110 0,035 SFEM-02 5,33 0,40 0,015 0,013 <0,01 - snitt±sd 1 4,10±4,00 0,017±0,011 0,069±0,075 min-maks 1 <1-11,67 <0,01-0,036 <0,01-0,190 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen THC 40 1999: 92±4 2002:43±17,2 1996:53±33 1996:40±56 30 20 10 0 SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-03 SFEL-05 SFEL-07 SFEM- 01 SFEM- 02 SFEM- 03 SFEM- 05 SFEM- 06 SFEM- 07 SFG-12R Figur 14.2. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Statfjord Øst frem til 2011. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 238
6808372 N 6808372 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6803250 THC 6803250 Ba 440148 E 440148 E 6802250 6802250 SFEM-06 6801250 SFEK-01 SFEK-02 SFEM-01 6801250 SFEK-01 SFEK-02 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-02 6800250 6800250 SFEL-01 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-03 6799250 444000 445000 446000 447000 448000 SFEL-02 6799250 444000 445000 446000 447000 448000 Figur 14.3. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Statfjord Øst i 2011. Sentrene for stasjonsnettene er markert med x. 14.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 14.4. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 14.4 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 14.3 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 14.5 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 34 til 1867 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,0 til 2,4 mg/kg (Tabell 14.4). Krom varierte fra 2,4 til 5,6 mg/kg, sink fra 7,1 til 13,3 mg/kg, bly fra 3,7 til 6,1 mg/kg, kadmium fra 0,036 til 0,071 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,002 til 0,007 mg/kg. Barium og sink forekom i konsentrasjoner LSC Subregion grunn 96-11 på SFEK-01 og SFEL-01 (Tabell 14.4). Kobber? Konsentrasjonen av de ulike metallene var rimelig uforandret i forhold resultater fra 2008, med unntak av en tydelig økning i konsentrasjonen av barium og sink på stasjon SFEK-01 og SFEL-01 (Figur 14.4 og Figur 14.5). Side 239
Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 14.4. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Statfjord Øst i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFEK-01 1633 153 5,2 0,3 0,071 0,005 2,4 0,5 5,2 0,5 0,006 0,001 13,3 3,2 SFEK-02 250 50 3,7 0,6 0,059 0,019 1,3 0,3 3,4 0,3 0,003 0,001 9,5 1,3 SFEL-01 1867 208 6,1 0,3 0,051 0,005 2,4 0,1 5,6 0,6 0,007 0,001 12,7 1,2 SFEL-02 297 35 4,6 0,4 0,067 0,007 1,6 0,2 3,6 0,1 0,005 0,002 9,0 0,1 SFEM-01 523 59 3,9 0,2 0,036 0,004 1,6 0,3 3,5 0,3 0,004 0,001 9,1 0,6 SFEM-02 353 55 4,0 0,3 0,043 0,003 1,4 0,1 3,2 0,1 0,003 0,000 9,5 2,1 SFEM-06 34 18 3,7 0,3 0,051 0,012 1,0 0,0 2,4 0,2 0,002 0,001 7,1 0,3 SFG-12R 20 4 4,2 0,2 0,064 0,003 3,7 0,2 2,7 0,1 0,004 0,001 6,7 0,2 snitt±sd 1 708±729 4,4±0,9 0,054±0,013 1,7±0,5 3,8±1,2 0,004±0,002 10,0±2,2 min-maks 1 34-1867 3,7-6,1 0,036-0,071 1,0-2,4 2,4-5,6 0,002-0,007 7,1-13,3 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 2 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Ba 5000 1996: 8960±440 1996: 5154±762 4000 3000 2000 1000 0 SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Figur 14.4. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord Øst i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFEK-09, SFEL-05, SFEL-07, SFEM-03, SFEM-05 og SFEM-07, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn 96-11. Side 240
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 15 10 5 0 SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Cr 20 15 10 5 0 SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Zn 20 15 10 5 0 SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Pb 15 10 5 0 SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Cd 0,15 0,10 0,05 0,00 SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Hg 0,03 0,02 0,01 0,00 SFEK-01 SFEK-02 SFEK-09 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-05 SFEL-07 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-03 SFEM-05 SFEM-06 SFEM-07 SFG-12R Figur 14.5. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord Øst i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFEK-09, SFEL-05, SFEL-07, SFEM-03, SFEM-05 og SFEM-07, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 241
14.2.5 Bunnfauna Det ble ikke tatt prøver av biologi fra feltstasjonene ved Statfjord Øst i 2011. 14.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metaller, er vist i Figur 14.6 og Tabell 14.7. Tabell 14.7 inneholder også opplysninger maksimal størrelse på areal som ble beregnet som påvirket. Ved Statfjord Øst ble det tatt prøver ved tre bunnrammer (K-, L- og M-ramme). Ved bunnramme K (SFEK) var størrelsen på maksimalt areal kontaminert med THC og barium uendret siden 2008 (henholdsvis 0,43 km 2 og 0,79 km 2 ), mens det var mindre for andre metaller i 2011 (0,79 km 2 ) sammenlignet med 2008 (>0,79 km 2 ). Ved bunnramme L (SFEL) ble det ikke detektert stasjoner kontaminert med THC. Beregnet maksimalt kontaminert areal har derfor minket fra større enn 0,84 km 2 i 2008 til 0,56 km 2 i 2011. Som i 2008 var en stasjon kontaminert med barium og andre metall og det beregnede maksimumsarealet er derfor uendret (0,84 km 2 ). Maksimalt areal kontaminert med THC var uendret fra 2008 til 2011 (0,79 km 2 ) ved bunnramme M (SFEM). Det ble ikke detektert stasjoner kontaminert med barium eller andre metaller i 2011 og beregnet maksimalt kontaminert areal er derfor gått ned fra 1,18 km 2 til 0,59 km 2 for barium og mer enn 0,79 km 2 til 0,59 km 2 for metaller, fra 2008 til 2011. Tabell 14.7. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC i 2011, samt beregnet maksimumsareal med påvirking rundt installasjonene i 2008 og 2011. *) Distanser er hentet fra 2008 ettersom aksen ikke inneholdt stasjoner i 2011. Kursive distanser er beregnet som gjennomsnittet av de øvrige aksene, der det heller ikke fantes data i 2008. NØ SØ S V 2011 2008 SFEK m m m m km² km² THC 500* 250 375 375 0,43 0,43 Ba 500* 500 500 500 0,79 0,79 Andre metall 500* 500 500 500 0,79 >0,79 Fauna - - - - - 0,20 NØ SØ SV V 2011 2008 SFEL m m m m km² km² THC 524* 250 524* 433 0,56 >0,84 Ba 524* 500 524* 516 0,84 0,84 Andre metall 524* 500 524* 516 0,84 0,84 Fauna - - - - - 0,20 NØ SØ SV NV 2011 2008 SFEM m m m m km² km² THC 500* 500 500* 500* 0,79 0,79 Ba 500* 250 500* 500 0,59 1,18 Andre metall 500* 250 500* 500 0,59 >0,79 Fauna - - - - - 0,20 Side 242
6808372 N 6808372 N 6808372 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6803250 THC 6803250 Ba 440148 E 440148 E 6802250 6802250 SFEM-06 6801250 SFEK-01 SFEK-02 SFEM-01 6801250 SFEK-01 SFEK-02 SFEM-01 SFEM-02 SFEM-02 6800250 6800250 SFEL-01 SFEL-01 SFEL-02 SFEL-03 6799250 444000 445000 446000 447000 448000 SFEL-02 6799250 444000 445000 446000 447000 448000 6803250 Andre metaller 440148 E 6802250 SFEM-06 6801250 SFEK-01 SFEK-02 SFEM-01 SFEM-02 6800250 SFEL-01 SFEL-02 6799250 444000 445000 446000 447000 448000 Figur 14.6. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. 14.3 Sammendrag og konklusjon Det har vært ikke boreaktivitet på Statfjord Øst. i perioden 2008-2011 og ikke rapportert utslipp av betydning i denne perioden. Det ble ikke tatt prøver av geologi eller fauna fra feltstasjonene ved Statfjord Øst i 2011. På stasjon SFEM-01 lå THC over LSC i 2011 og sank fra 16 mg/kg til 12 mg/kg, mens de øvrige stasjonene hadde alle verdier under LSC. Barium, kobber og sink hadde konsentrasjoner over 2xLSC på SFEK-01 og SFEL-01. For øvrig lå metallkonsentrasjonene stort sett på samme nivå som i 2008. Det maksimale arealet kontaminert med THC, metaller og barium var stort sett uendret og i enkelte tilfeller mindre i 2011 sammenlignet med 2008. Side 243
15. Statfjord Nord 15.1 Introduksjon Statfjord Nord ligger i blokk 33/9 i den nordvestlige delen av Region IV vest av Sygna. Produksjon på feltet startet i 1997. Statfjord Nord er bygget ut med tre bunninstallasjoner (ramme D, E og F) som er knyttet opp til Statfjord C-plattformen. D-rammen er en vanninjeksjonsramme mens de to andre er produksjonsrammer. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord Nord er gitt i Tabell 15.1. Det er boret 2 brønner på Statfjord Nord i perioden 2008-2011 med ubetydelig akuttutslipp av olje/oljebasert slam i 2009. Ved Statfjord Nord ble det i 2008 ikke påvist forstyrret fauna ved noen av bunninstallasjonene. Ved D-rammen ble det verken påvist kontaminering eller faunaforstyrrelser. Ved F-rammen ble THC over LSC funnet 500 m mot nordvest og sørvest og 1000 m sørøst, men ikke ved stasjonen som lå 500 m mot sørøst. Barium hadde konsentrasjoner høyere enn 2xLSC 500 m mot sørøst ved F-rammen. Ved E-rammen lå THC over LSC 500 m mot nordøst og barium var over 2xLSC 500 m mot sørøst. Høyeste THCkonsentrasjon ved rammene var 13 mg/kg, mens LSC var 7 mg/kg. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 15.2 og stasjonskart er vist i Figur 15.1. Det ble kun tatt kjemiprøver i 2011. Da det ikke var noen kontaminering ved D- rammen, ble SFND-04, -06 og -09 utelatt i 2011. Aksekorset rundt F-rammen ble økt med en stasjon mot nordvest (SFNF-20) siden den ytterste stasjonen var kontaminert i 2008. Dybden på de undersøkte stasjonene varierer fra 255 til 284 m. Tabell 15.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Statfjord Nord, inkl. 1. halvår av 2011. Statfjord Nord 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall brønner 2 0 0 0 0 0 1 1 0 Utslipp av baritt, tonn 130 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av borekaks, tonn 301 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 203 0 0 0 0 0 0 - Vannbasert borevæske, m 3 0 0 0 0 0 0 0 - Sementeringskjemikalier tonn 3 0 0 0 0 0 0,66 - Kompletteringskjemikalier tonn 124 110 0 0 0 0 0 - Utslipp av olje i vann, tonn olje 0 0 0 0 0 0 0 - Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 < 0,1 < 0,1 0,002 0 0 0 0,003 0 - Side 244
6817000 SFND-08R 6816000 6815000 6814000 6813000 SFND SFNF 6812000 SFNE 6811000 438750 439750 440750 441750 442750 443750 444750 6814000 SFNF-20 6813000 SFND-01 SFNF-06 SFNF-07 SFND-02 SFNF-01 SFNF-05 SFNF-02 6812000 SFNE-07 SFNF-03 SFNE-01 SFNE-05 SFNE-02 6811000 440750 441750 442750 443750 444750 Figur 15.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Statfjord Nord i forhold til sentrene for stasjonsnettene (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Side 245
Tabell 15.2. Koordinater, dyp og avstand/retning til sentrum for stasjonsnettet ved Statfjord Nord. (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SFND-01 442085 6813010 250/179 267 SFND-02 442331 6812847 500/150 270 SFNE-01 442772 6811580 250/140 264 SFNE-02 442932 6811388 500/140 262 SFNE-05 442228 6811450 500/230 255 SFNE-07 443014 6812202 500/50 273 SFNF-01 444485 6812696 250/140 281 SFNF-02 444646 6812504 500/140 280 SFNF-03 444968 6812121 1000/140 282 SFNF-05 443942 6812566 500/230 280 SFNF-06 444004 6813270 500/320 283 SFNF-07 444708 6813208 500/50 284 SFNF-20 443682 6813653 1000/320 283 SFND-08R 438867 6817110 5000/320 266 15.2 Resultater 15.2.1. Sedimentbeskrivelse Det ble ikke tatt prøver av geologi fra feltstasjonene ved Statfjord Nord i 2011. 15.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord Nord i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene og er presentert i Tabell 15.3. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC SFND-08R 11 ), LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). I teksten og figurene som omhandler Statfjord Nord benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn 96-11 ). Tabell 15.3. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Statfjord Nord feltet i 2011 (LSC SFND-08R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba SFND-08R 11 0,50 0,005 0,005 0,005 2,84 0,036 8,04 1,01 3,77 45,5 Subregion grunn 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 15.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 15.4. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 15.2 vises THC innholdet i 2008 sammen med tidligere resultater og i Figur 15.3 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. Side 246
THC ble påvist i konsentrasjoner fra <1 mg/kg (SFND-01, SFNE-05 og SFNF-06) til 8,8 mg/kg (SFNF-01) (Tabell 15.4). THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på SFNF-01 og SFNF-07. Høyest var konsentrasjonen på SFNF-01 som ligger 250 m mot sørøst. På SFND var det en økning i THC-innholdet på SFND-02, ellers var THC-innholdet stort sett uforandret fra 2008 til 2011 (Figur 15.2). THC-innholdet viste en svak økning på SFNE-01 mens på de andre SFNE stasjonene kunne observeres en nedgang i THC-innholdet fra 2008 til 2011. På SFNF-02 var det en økning i THC-innhold, mens det på de andre SFNF stasjonene var THC-innholdet mindre eller uforandret fra 2008 til 2011. Tabell 15.4. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Statfjord Nord i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFND-01 <1 - <0,01 0,003 <0,01 - SFND-02 5,77 1,14 0,012 0,006 0,010 0,009 SFNE-01 5,47 1,27 0,023 0,006 0,070 0,023 SFNE-02 4,07 0,31 0,019 0,006 0,021 0,006 SFNE-05 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. SFNE-07 2,03 0,12 i.a. i.a. i.a. i.a. SFNF-01 8,80 0,62 0,028 0,003 0,018 0,004 SFNF-02 5,60 0,36 0,024 0,002 0,012 0,005 SFNF-03 3,90 0,30 i.a. i.a. i.a. i.a. SFNF-05 1,47 0,06 i.a. i.a. i.a. i.a. SFNF-06 <1 0,38 i.a. i.a. i.a. i.a. SFNF-07 7,23 0,15 i.a. i.a. i.a. i.a. SFNF-20 4,43 0,35 i.a. i.a. i.a. i.a. SFND-08R <1 - <0,01 - <0,01 - snitt±sd 1 3,89±2,68 0,019±0,008 0,023±0,024 min-maks 1 <1-8,80 <0,01-0,028 <0,01-0,070 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFND-08R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 247
6817110 N 6817110 N THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 1996: 50±33 1996: 305±14 1999: 60±30 40 1996: 223±105 1996: 537±392 1999: 92±41 20 0 SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R Figur 15.2. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Statfjord Nord frem til 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFND-04, SFND-06 ogsfnd-09, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. 6814000 THC SFNF-20 6814000 Ba SFNF-20 438867 E 438867 E 6813000 SFND-01 SFNF-06 SFNF-07 6813000 SFND-01 SFNF-06 SFNF-07 SFND-02 SFNF-01 SFND-02 SFNF-01 SFNF-05 SFNF-05 SFNF-02 SFNF-02 6812000 SFNE-07 SFNF-03 6812000 SFNE-07 SFNF-03 SFNE-05 SFNE-01 SFNE-02 SFNE-05 SFNE-01 SFNE-02 6811000 440750 441750 442750 443750 444750 6811000 440750 441750 442750 443750 444750 Figur 15.3. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Statfjord Nord i 2011. Sentrene for stasjonsnettene er markert med x. 15.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 15.5. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 15.4 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 15.3 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 15.5 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 22 til 1217 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 2,2 til 7,9 mg/kg (Tabell 15.5). Krom varierte fra 2,5 til 6,2 mg/kg, sink fra 6,3 til 13,7 mg/kg, bly fra 2,2 til 4,6 mg/kg, kadmium fra 0,015 til 0,037 mg/kg. Kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,003 til 0,013 mg/kg. Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på SFNE-01 og SFNF-01. (Tabell 15.5). Sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på SFNF-01 og SFNF-20. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på SFNF-01 og SFNF-03. Side 248
Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Konsentrasjonen av barium gikk litt ned i forhold til tidligere. På stasjon SFNF-01 og SFNF- 02 var endringene fra 2008 til 2011 størst med en nedgang i konsentrasjonen av barium, kobber, kadmium og sink. Konsentrasjonen av de andre metallene forble rimelig uforandret fra 2008 til 2011 (Figur 15.4 og Figur 15.5). Tabell 15.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Statfjord Nord i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFND-01 77 16 2,2 0,0 0,025 0,006 1,1 0,1 3,7 0,4 0,004 0,001 7,3 0,4 SFND-02 360 105 2,7 0,2 0,020 0,003 1,5 0,0 4,8 1,0 0,005 0,000 9,9 1,1 SFNE-01 775 78 3,2 0,3 0,019 0,005 1,9 0,1 4,3 0,0 0,009 0,006 9,0 0,9 SFNE-02 377 81 2,8 0,1 0,015 0,003 1,4 0,0 3,2 0,5 0,005 0,001 7,8 0,4 SFNE-05 22 4 2,4 0,2 0,016 0,004 0,9 0,0 2,5 0,1 0,003 0,001 6,3 0,2 SFNE-07 127 38 2,8 0,3 0,018 0,003 1,3 0,1 2,8 0,1 0,006 0,001 8,9 1,2 SFNF-01 1217 407 4,6 0,4 0,023 0,003 4,0 0,7 6,2 0,4 0,013 0,001 13,7 0,6 SFNF-02 500 52 3,4 0,2 0,037 0,003 2,2 0,0 4,1 0,3 0,011 0,001 11,3 0,6 SFNF-03 233 12 3,4 0,1 0,029 0,007 2,4 0,5 3,2 0,5 0,010 0,003 10,3 0,6 SFNF-05 71 17 2,9 0,2 0,030 0,004 1,8 0,2 3,1 0,1 0,008 0,001 9,5 0,3 SFNF-06 62 22 2,9 0,3 0,035 0,004 1,7 0,1 3,1 0,1 0,009 0,001 9,8 1,1 SFNF-07 98 11 2,9 0,4 0,032 0,004 1,9 0,1 3,8 0,1 0,010 0,000 11,3 0,6 SFNF-20 69 9 3,1 0,0 0,030 0,006 1,8 0,0 3,4 0,2 0,010 0,002 13,1 3,9 SFND-08R 28 5 2,5 0,1 0,019 0,005 0,8 0,1 3,1 0,2 0,005 0,000 6,6 0,4 snitt±sd 1 307±351 3,0±0,6 0,025±0,007 1,8±0,8 3,7±1,0 0,008±0,003 9,9±2,1 min-maks 1 22-1217 2,2-4,6 0,015-0,037 0,9-4,0 2,5-6,2 0,003-0,013 6,3-13,7 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 2 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFND-08R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Ba 1996: 3263±332 2002: 3357±541 3000 1996: 4556±1488 2002: 4973±85 1996: 7640±433 1996: 3720±2800 2002:4760±288 2005: 42423±950 1996: 3480±255 2000 1000 0 SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R Figur 15.4. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord Nord i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFND- 04, SFND-06 ogsfnd-09, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn 96-11. Side 249
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 1996: 14±0,7 1996: 27±10 1996: 13±4 1996: 21±11 12 9 6 3 0 SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R Cr 20 15 10 5 0 SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R Zn 1996: 60±27 40 30 20 10 0 SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R Pb 1996: 21±4 15 10 5 0 SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R Cd 0,12 0,09 0,06 0,03 0,00 SFND- 01 SFND- 02 SFND- 04 SFND- 06 SFND- 09 SFNE- 01 SFNE- 02 SFNE- 05 SFNE- 07 SFNF- 01 SFNF- 02 SFNF- 03 SFNF- 05 SFNF- 06 SFNF- 07 SFNF- 20 SFND- 08R 0,03 0,02 Hg 0,01 0,00 SFND-01 SFND-02 SFNE-01 SFNE-02 SFNE-05 SFNE-07 SFNF-01 SFNF-02 SFNF-03 SFNF-05 SFNF-06 SFNF-07 SFNF-20 SFND- 08R Figur 15.5. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord Nord i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFND- 04, SFND-06 og SFND-09, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 250
15.2.5 Bunnfauna Det ble ikke tatt prøver av biologi fra feltstasjonene ved Statfjord Nord i 2011. 15.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metaller i 2011 er vist i Figur 15.6 og Tabell 15.6. Tabell 15.6 inneholder også opplysninger om den maksimale størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket i 2008 og 2011. Det beregnede maksimale arealet kontaminert med barium ved SFND var mindre i 2011 (0,59 km 2 ) sammenlignet med 2008 (>0,79 km 2 ), mens arealet kontaminert av andre metall og THC var uendret (0,59 km 2 ). Ved SFNE hadde det beregnede maksimale arealet kontaminert med THC og barium i 2011 (henholdsvis 0,52 km 2 og 0,79 km 2 ) blitt mindre siden 2008 (henholdsvis >0,52 km 2 og >0,79 km 2 ). Dette er en konsekvens av at det i 2011 ikke ble detektert stasjoner kontaminert med THC og kun en stasjon kontaminert med barium. Stasjonene var heller ikke kontaminert med andre metaller i 2011, som i 2008. Arealet kontaminert med andre metaller var derfor uendret i størrelse (0,52 km 2 ). Det beregnede maksimale kontaminerte arealet ved SFNF kontaminert med barium var mindre i 2011 (0,79 km 2 ) enn i 2008 (>1,18 km 2 ). Dette er trolig også tilfelle for THC, men kan ikke sies sikkert ettersom ytre stasjoner er kontaminert både i 2008 og 2011 (areal 2011: >0,79, areal 2008: >1,18). Mens kun den innerste stasjonen mot sørøst var kontaminert av andre metaller i 2008, var i tillegg den ytterste stasjonen mot nordvest og den ytterste stasjonen mot sørøst kontaminert i 2011. Dette fører til en økning i maksimalt kontaminert areal fra 0,79 km 2 i 2008 til minst 1,57 km 2 i 2011. Side 251
6814000 THC 6814000 Ba SFNF-20 SFNF-20 6813000 SFND-01 SFNF-06 SFNF-07 6813000 SFND-01 SFNF-06 SFNF-07 SFND-02 SFNF-01 SFND-02 SFNF-01 SFNF-05 SFNF-02 SFNF-05 SFNF-02 6812000 SFNE-07 SFNF-03 6812000 SFNE-07 SFNF-03 SFNE-01 SFNE-01 SFNE-05 SFNE-02 SFNE-05 SFNE-02 6811000 440750 441750 442750 443750 444750 6811000 440750 441750 442750 443750 444750 6814000 Andre metaller SFNF-20 6813000 SFND-01 SFNF-06 SFNF-07 SFND-02 SFNF-01 SFNF-05 SFNF-02 6812000 SFNE-07 SFNF-03 SFNE-05 SFNE-01 SFNE-02 6811000 440750 441750 442750 443750 444750 Figur 15.6. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Side 252
Tabell 15.6. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2008 og 2011. *) Distanser er hentet fra 2008 der det ikke finnes stasjoner ved aksen i 2011. NV NØ S SV 2011 2008 SFND m m m m km² km² THC 500* 500* 250 500* 0.59 0.59 Ba 500* 500* 250 500* 0.59 >0.79 Andre metall 500* 500* 250 500* 0.59 0.59 Fauna - - - - - 0.20 N NØ SØ SV 2011 2008 SFNE m m m m km² km² THC 417 500 250 500 0.52 >0.52 Ba 500 500 500 500 0.79 >0.79 Andre metall 417 500 250 500 0.52 0.52 Fauna - - - - - 0.20 NV NØ SØ SV 2011 2008 SFNF m m m m km² km² THC 500 >500 500 500 >0.79 >1.18 Ba 500 500 500 500 0.79 >1.18 Andre metall >1000 500 >1000 500 >1.57 0.79 Fauna - - - - - 0.20 15.3 Sammendrag og konklusjon Det er boret 2 brønner på Statfjord Nord i perioden 2008-2011 og bare et mindre akuttutslipp av olje/oljebasert slam i 2009. Det ble ikke tatt prøver av fauna eller geologi fra feltstasjonene ved Statfjord Nord i 2011. THC lå så vidt over LSC på to av feltstasjonene (SFNF-01 og SFNF-07). Forøvrig var det kun mindre endringer i THC-innhold fra 2008 til 2011. Barium lå over 2xLSC på SFNE-01 og SFNF-01. Kobber og sink lå også over LSC på SFNF-01. For øvrig lå konsentrasjonene stort sett på samme nivå som før. Det maksimale arealet kontaminert av THC, barium og andre metaller var uendret og i enkelte tilfeller mindre i 2011 sammenlignet med 2008. Unntaket var en økning i areal kontaminert med metaller ved SFNF. Side 253
16. Statfjord A 16.1 Introduksjon Statfjord-feltet som ble funnet i 1974, er et av de eldste og det største oljefeltet i Nordsjøen. Den norske delen av feltet ligger i blokkene 33/9 og 33/12 i den vestlige delen av Region IV nordvest for Gullfaks. Statfjord-feltet er utbygd med produksjonsplattformene Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C som har understell og lagerceller i betong. Den 24. november 1979 startet produksjonen fra Statfjord A-plattformen. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord A er gitt i Tabell 16.1. I tillegg til vannbasert borevæske har det vært brukt olefinbasert borevæske på Statfjord A. Kaks og slam forurenset med oljebasert borevæske er reinjisert i formasjonene under Statfjord A, B og C. Det var boreaktivitet på Statfjord A i perioden 2008-2011 uten utslipp av baritt. Det har vært utlsipp av vannbasert borevæske på Statfjord A i denne perioden og en del olje i vann er sluppet ut hvert år. I desember 2007 ble det sluppet ut ca 4000 m 3 råolje til sjø i forbindelse uhell ved lasting av olje til tankskip ved Statfjord A. I 2008 ble det sluppet ca 50 m 3 råolje til sjø fra en lagertank i Statfjord A. Ved Statfjord A ble det i 2008 påvist tydelig forstyrret fauna ut til 500 meter i sør-østlig retning. Konsentrasjonene av THC var 210 mg/kg og 66 mg/kg på stasjonene henholdsvis 250m og 500m mot sørøst. THC lå over LSC ut mot 1000 m i alle retninger. Barium hadde konsentrasjoner over 2xLSC ut til 1000 m mot sørøst og 250 m mot nordvest. Det var konsentrasjoner av andre metaller på alle de undersøkte stasjonene i 2008. Posisjonene for stasjonene som er med er vist i Tabell 16.3 og Figur 16.1. Tre nye stasjoner er foreslått lagt til 2000 m fra senteret i retningene nordøst, nordvest og sørvest på grunn av kontaminering av THC ut til 1000 m i hver av disse retningene ved undersøkelsen i 2008. Siden Statfjord A er et eldre felt, med lang historikk, er det av interesse å beholde 1000-meter stasjonene ved framtidige undersøkelser. En feil i 2005 medførte ombytting av flere av stasjonene ved Statfjord B og denne feilen forplantet seg videre til 2008. Verdiene i de historiske figurene er rettet opp årets rapport i henhold til Tabell 16.1, mens navnene fra 2005 og 2008 er beholdt i 2011-rapporten. Tabell 16.1. Tabell som viser sammenhengen mellom stasjonsnavnene før og etter 2005 Navn i 2002 og tidligere Navn i 2005 og seinere Retning Distanse fra senter SFA-08 SFA-10 NØ 500 SFA-09 SFA-11 NØ 1000 SFA-10 SFA-08 NV 500 SFA-11 SFA-09 NV 1000 Side 254
Tabell 16.2. Boring og utslipp fra drift og uhell på Statfjord A, inkl 1. halvdel av 2011. Statfjord A 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Boreaktivitet Ja Ja 3 7 5 15 5 0 1 Utslipp av baritt, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av borekaks, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av oljebasert borevæske, - 0 0 0 0 0 0 0 0 tonn Utslipp av syntetisk borevæske, - 0 0 0 0 0 0 0 0 tonn Utslipp av vannbasert borevæske, - m 3 0 0 0 0 0 0 0 0 Sementeringskjemikalier, tonn 81 0 3 0 0 0 0,001 0 - Kompletteringskjemikalier, tonn 58 56 119 61,5 340 0 12,15 0 - Utslipp av olje i vann, tonn olje 183 100 133 117 127 106,2 85,7 68,4 - Akutte utslipp av olje/oljebasert - slam, m 3 <0,1 <0,1 2-3880 50,02 0,0 0,60 Tabell 16.3. Koordinater, avstand/retning og dyp av stasjonene på Statfjord A i forhold til sentrene til stasjonsnettet (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SFA-01 438697 6791804 250/130 147 SFA-02 438886 6791640 500/130 145 SFA-03 439263 6791312 1000/130 145 SFA-04 440394 6790328 2500/130 142 SFA-06 438413 6791477 500/190 145 SFA-07 438318 6790986 1000/190 145 SFA-08 438758 6792400 500/29 145 SFA-09 439008 6792833 1000/29 144 SFA-10 438131 6792295 500/310 146 SFA-11 437754 6792623 1000/310 148 SFA20 438161 6789998 2000/190 146 SFA-21 438532 6790317 2000/29 144 SFA-22 437222 6793500 2000/310 147 Side 255
6799000 6797000 SFC 6795000 6793000 6791000 SFA 6789000 SFC-06R 6787000 6785000 SFB 6783000 434000 436000 438000 440000 442000 444000 446000 448000 450000 6794000 SFA-22 SFA-21 6793000 SFA-11 SFA-10 SFA-08 SFA-09 6792000 6791000 SFA-07 SFA-06 SFA-01 SFA-02 SFA-03 6790000 SFA-20 SFA-04 6789000 437190 438190 439190 440190 Figur 16.1. Plasseringen feltene Statfjord A, B og C og plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Statfjord A i forhold senteret for stasjonsnettet (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. Side 256
16.2 Resultater 16.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 16.4. I Figur 16.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Statfjord A hadde et TOM-innhold fra 1,21 % til 2,05 %. Sandinnholdet varierte fra 79,92 % til 92,20 % og pelittinnholdet varierte mellom 4,52 % og 9,75 %. Medianen (Φ) varierte mellom 0,99 og 1,41. TOM- innholdet var omtrent som tidligere, mens det ble sett en nedgang i pelittinnholdet (Figur 16.2). Tabell 16.4. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Statfjord A i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet og for den grunne subregionen, som Statfjord A tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis SFA-01 2,05 1,87 88,38 9,75 1,26 1,70 0,32 1,41 SFA-02 1,85 3,57 87,86 8,57 1,32 1,71 0,20 1,34 SFA-03 1,74 14,12 79,22 6,66 1,41 2,05-0,14 1,25 SFA-06 1,88 1,90 92,20 5,89 0,99 1,51 0,26 1,17 SFA-08 1,30 4,09 91,38 4,52 1,13 1,17 0,02 1,41 SFA-10 1,21 4,30 90,68 5,02 1,25 1,27 0,04 1,46 Snitt 1 1,67 4,98 88,29 6,74 1,23 1,57 0,12 1,34 Sd 1 0,34 4,60 4,76 2,05 0,15 0,32 0,17 0,11 Min 1 1,21 1,87 79,22 4,52 0,99 1,17-0,14 1,17 Maks 1 2,05 14,12 92,20 9,75 1,41 2,05 0,32 1,46 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 257
Median (Φ) % Pelitt % Fin sand % TOM Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 35 30 25 20 15 10 5 0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 20 15 10 5 0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 Figur 16.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Statfjord A i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFA-04, SFA-09 og SFA-11, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 258
16.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord A i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ) presenteres i Tabell 16.5. I teksten og figurene som omhandler Statfjord A benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn 96-11 ). Tabell 16.5. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba Subregion grunn 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 16.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 16.6. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 16.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 16.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 16.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra 6,77 mg/kg (SFA-21) til 303,33 mg/kg (SFA-01) (Tabell 16.5). THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på alle feltstasjonene med unntak av SFA-21. Høyest var konsentrasjonen på SFA-01 som ligger 250 m mot sørøst. THC-innholdet i 2011 lå noe høyere enn i 2008, med unntak av SFA-03 og SFA-22 hvor en liten nedgang i THC-innhold ble observert. (Figur 16.3). Stasjon SFA-01 skilte seg ut fra de andre med en kraftig økning i THC-innhold fra 2008 til 2011. På SFA-01 og SFA-02 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 16.7). Side 259
Tabell 16.6. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Statfjord A i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFA-01 303,33 41,63 0,137 0,025 0,673 0,067 SFA-02 94,67 6,11 0,069 0,023 0,143 0,032 SFA-03 28,67 2,89 0,054 0,008 0,060 0,027 SFA-04 13,67 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-06 14,33 0,58 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-07 15,33 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-08 16,67 1,15 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-09 11,33 0,58 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-10 42,00 1,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-11 19,33 3,21 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-20* 11,00 - i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-21 6,77 0,95 i.a. i.a. i.a. i.a. SFA-22 8,53 0,50 i.a. i.a. i.a. i.a. snitt±sd 1 45,05±81,05 0,087±0,044 0,292±0,333 min-maks 1 6,77-303,33 0,054-0,137 0,060-0,673 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01** *=to hugg mangler pga mange bomhugg **=alle verdier under deteksjonsgrensen i.a.= ikke analysert 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 16.7. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på SFA-01 og SFA-02 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD SFA-01 (0-1cm) 270 0,110 0,630 (1-3cm) 1 100 0,310 1,500 (3-6cm) 2 400 0,460 2,100 SFA-02 (0-1cm) 88 0,051 0,120 (1-3cm) 200 0,150 0,650 (3-6cm) 930 0,200 0,310 Side 260
THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 1996: 483±67 2002: 554±503 2011: 303±42 250 200 1996: 483±67 150 100 50 0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Figur 16.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Statfjord A frem til 2011. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. 6794000 SFA-22 SFA-21 THC 6794000 SFA-22 SFA-21 Ba 6793000 SFA-11 SFA-09 6793000 SFA-11 SFA-09 SFA-10 SFA-08 SFA-10 SFA-08 6792000 6791000 SFA-06 SFA-07 SFA-01 SFA-02 SFA-03 6792000 6791000 SFA-06 SFA-07 SFA-01 SFA-02 SFA-03 6790000 SFA-20 SFA-04 6790000 SFA-20 SFA-04 6789000 437190 438190 439190 440190 6789000 437190 438190 439190 440190 Figur 16.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Statfjord A i 2011. Sentrum for stasjonsnettet er markert med x. 16.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 16.8. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 16.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 16.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 16.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 91 til 2000 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,5 til 170 mg/kg (Tabell 16.8). Krom varierte fra 6,5 til 56,3 mg/kg, sink fra 11,0 til 503,3 mg/kg, bly fra 4,7 til 85,0 mg/kg, kadmium fra 0,016 til 0,143 mg/kg. Kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra <0,001 til 0,058 mg/kg. Barium ble funnet i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på SFA-01, SFA-02, SFA- 03 og SFA-10 (Tabell 16.8). Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på Side 261
alle stasjonene med unntak av SFA-04, SFA-07, SFA-09, SFA-20, SFA-21 og SFA-22. Kadmium ble funnet i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på SFA-01. Kobber ble funnet i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på alle stasjoner med unntak av SFA- 20, SFA-21 og SFA-22. Krom ble funnet i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på alle stasjoner med unntak av SFA-20, SFA-21 og SFA-22. Sink ble funnet i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 ved alle stasjoner med unntak av SFA-21 og SFA-22. Kvikksølv forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på SFA-01, SFA-02 og SFA-06. På SFA-01 og SFA-02 var konsentrasjonene av bly, kobber, krom, kvikksølv og sink over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 16.9). Konsentrasjonen av barium var over LSC Subregion grunn 96-11 i 0-6 cm sjiktet på SFA-02 og 0-1 cm sjiktet på SFA-01. Konsentrasjonen av kadmium var over LSC Subregion grunn 96-11 i 0-6 cm sjiktet på SFA-01 og 1-6 cm sjiktet på SFA-02 På Stasjon SFA-01og SFA-02 gikk konsentrasjonen av samtlige metaller opp, ved de andre stasjonene var konsentrasjonen stort sett uforandret fra 2008 til 2011 (Figur 16.5 og Figur 16.6). Tabell 16.8. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Statfjord A i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFA-01 2000 173 85,0 7,5 0,143 0,049 170,0 20,0 56,3 1,2 0,058 0,013 503,3 25,2 SFA-02 1767 231 27,3 5,1 0,055 0,015 47,7 1,5 26,3 2,1 0,016 0,004 173,3 5,8 SFA-03 613 100 13,0 1,0 0,054 0,030 12,0 1,0 13,3 0,6 0,008 0,003 54,7 2,5 SFA-04 169 64 6,7 1,8 0,038 0,011 2,7 0,4 8,5 1,8 0,006 0,001 20,3 4,6 SFA-06 360 70 7,8 0,3 0,043 0,003 7,9 0,9 13,0 2,0 0,017 0,021 42,0 7,2 SFA-07 223 31 5,5 0,3 0,026 0,004 2,9 0,7 8,2 0,2 0,002 0,000 17,0 1,7 SFA-08 470 108 10,3 1,5 0,027 0,007 18,0 3,5 13,3 2,5 0,005 0,004 79,3 14,0 SFA-09 300 52 7,0 0,4 0,033 0,006 4,4 0,8 8,7 0,4 0,003 0,001 24,3 2,3 SFA-10 643 65 11,6 2,4 0,031 0,005 18,1 8,4 13,7 3,2 0,003 0,003 79,0 33,8 SFA-11 453 83 9,4 0,3 0,033 0,002 8,6 1,1 13,0 0,0 0,006 0,002 42,3 5,0 SFA-20* 160-4,7-0,024-1,8-7,8-0,004-16,0 - SFA-21 193 76 5,0 0,2 0,022 0,002 1,5 0,1 6,5 0,1 <0,001-11,0 1,0 SFA-22 91 29 5,9 0,3 0,016 0,004 1,5 0,4 6,9 0,4 <0,001-11,7 2,1 snitt±sd 1 573±609 15,3±21,8 0,042±0,033 22,9±46,0 15,0±13,4 0,012±0,016 82,6±134,0 min-maks 1 91-2000 4,7-85,0 0,016-0,143 1,5-170,0 6,5-56,3 <0,001-0,058 11,0-503,3 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 2 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 *=2 hugg mangler 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 262
Cu (mg/kg TS). Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 16.9. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på SFA-01 og SFA-02 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn SFA-01 (0-1cm) 1 900 78 0,11 170 57 0,047 530 (1-3cm) 350 110 0,29 220 67 0,108 730 (3-6cm) 430 82 0,31 160 59 0,086 620 SFA-02 (0-1cm) 1 500 23 0,05 46 24 0,019 170 (1-3cm) 2 400 31 0,12 94 26 0,059 230 (3-6cm) 1 700 13 0,12 21 14 0,027 93 Ba 1996: 6500±320 2005: 6740±202 5000 1996: 5890±3007 2005: 5110±1268 4000 3000 2000 1000 0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Figur 16.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord A i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn 96-11. 1996: 225±34 1996: 123±104 Cu 1999: 189±8 2002: 108±36 2002: 297±22 2005: 262±21 2008: 137±13 2011: 170±20 60 50 40 30 20 10 0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Figur 16.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord A i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 263
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cr 100 80 60 40 20 0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Zn 1996: 651±70 1996: 358±299 1999: 629±79 2002: 297±95 2002: 687±12 2005: 726±104 2008: 411±59 200 2011: 503±25 150 100 50 0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Pb 1996: 164±18 120 100 80 60 40 20 0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Cd Hg 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 0,10 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 0,05 0,00 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-04 SFA-06 SFA-07 SFA-08 SFA-09 SFA-10 SFA-11 SFA-20 SFA-21 SFA-22 Figur 16.6 fortsetter. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord A i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 264
16.2.5 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 16.10. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Statfjord A. Beregninger med de juvenile inkludert er vist i vedlegget. Totalt ble 3633individer fordelt på 218 taksa identifisert i prøvene i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 72 % av alle individ og 45 % av alle taksa. Tabell 16.10. Antall individer i prøvene fra Statfjord A i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 2621 72 99 45 Arthropoda 160 4 37 17 Mollusca 513 14 50 23 Echinodermata 194 5 16 7 Diverse grupper 145 4 16 7 Total 3633 100 218 100 Den horisontale fordelingen av individer og taksa ved Statfjord A i 2011 vises i Figur 16.7. Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 16.11 og Figur 16.8. Antall individer varierte mellom 230 og 1141, og antall taksa varierte mellom 51 og 114. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 2,61 og 6,02, og ES 100 varierte mellom 32 og 46. Jevnheten varierte mellom 0,46 og 0,90. Antallet individer sank i fra 2008 til 2011 spesielt på SFA-01 og SFA-02, mens diversiteten økte noe. Antallet taksa har endret seg lite med unntak av SFA-06 hvor det sank fra 121 i 2008 til 66 i 2011. Den kraftige nedgangen i antallet taksa og individer på SFA-06, gjenspeiles imidlertid ikke i diversiteten på denne stasjonen i 2011. Diversiteten og ES100 lå stort sett på samme nivå som før, hvor nivået lå lavere på SFA-01 og SF-02 enn på de øvrige feltstasjonene. På SFA-01 dominerte børstemarken Chaetozone sp med hele 60 % av det totale antallet individer (Tabell 16.12). På SFA-02 var det børstemarken Ditrupa arietina som dominerte med 50 %. På de andre feltstasjonene var det ikke noen arter som dominerte i antall på denne måten. På henholdsvis SFA-03, -06, -08 og -10 dominerte skjellet Axinulus croulinensis (9 %), børstemarken Notomastus latericius (8 %), Pista bansei (7 %) og Aphelochaeta sp. (6 %). Resultatet fra cluster-analysene vises Figur 16.9. MDS-analysene er vist i Figur 16.10. Bunnfaunaen på SFA-01 skilte seg signifikant fra de øvrige stasjonene med kun 35 % likhet (π=4,79, p<0,1). De øvrige feltstasjonene grupperte sammen med GFS-R og var signifikant forskjellig fra de øvrige regionale stasjonene (π=4,32, p<0,1). Bunnfaunaen på SFA-01 hadde 54 % likhet mellom 2008 og 2011. Resultatene indikerer en fortsatt faunaforstyrrelse på SFA-01 og en lettere faunaforstyrrelse på SFA-02. De andre stasjonene hadde gode miljøforhold for bunnfaunaen. Side 265
Tabell 16.11. Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Statfjord A i 2011. Alle tall per 0,5 m². Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Stasjon SFA 01 786 51 2.61 0.46 17.87 SFA 02 1 141 106 3.94 0.59 31.66 SFA 03 517 107 5.76 0.85 47.72 SFA 06 230 66 5.42 0.90 45.11 SFA 08 413 113 6.02 0.88 52.90 SFA 10 546 114 5.93 0.87 49.75 GFA-11R 456 83 4.54 0.71 34.16 GFC-12R 547 111 5.96 0.88 51.14 KV-14R 582 109 5.83 0.86 48.29 SFC-06R 468 96 5.26 0.80 43.03 SFG-12R 1 013 95 4.27 0.65 31.21 GFS-R 509 91 5.14 0.79 40.19 SFND-08R 531 98 5.65 0.85 46.08 TO-17R 824 92 4.47 0.68 32.01 VTD-R 1 033 137 5.69 0.80 45.94 Snitt 1 606 93 4.95 0.76 40.84 Sd 1 319 27 1.38 0.19 13.43 Min 1 230 51 2.61 0.46 17.87 Maks 1 1 141 114 6.02 0.90 52.90 Snitt 2 663 101 5.20 0.78 41.34 Sd 2 231 16 0.64 0.08 7.36 Min 2 456 83 4.27 0.65 31.21 Maks 2 1 033 137 5.96 0.88 51.14 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen 6793000 Antall individ 6793000 Antall taksa SFA-08 SFA-08 6792000 SFA-10 SFA-01 6792000 SFA-10 SFA-01 SFA-06 SFA-02 SFA-06 SFA-02 SFA-03 SFA-03 6791000 6791000 6790000 437190 438190 439190 440190 6790000 437190 438190 439190 440190 Figur 16.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Statfjord A i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 266
% TOM ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individ Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 4000 7170 3000 2000 1000 0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-06 SFA-08 SFA-10 150 100 50 0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-06 SFA-08 SFA-10 7 6 5 4 3 2 1 0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-06 SFA-08 SFA-10 60 50 40 30 20 10 0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-06 SFA-08 SFA-10 1996 1999 2002 2005 2008 2011 60.0 Figur 16.8. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Statfjord A fra 40.01996 til 2011. Alle tall per 0,5 m². 20.0 0.0 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-06 SFA-08 SFA-10 SFA-04 SFA-09 SFA-11 Side 267
Tabell 16.12. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Statfjord A i 2011. SFA-01 Ant.ind. % Kum. % SFA-02 Ant.ind. % Kum. % Chaetozone sp. 469 59.7 59.7 Ditrupa arietina 547 47.9 47.9 Spiophanes wigleyi 95 12.1 71.8 Caryophyllia smithii 58 5.1 53.0 Aphelochaeta indet 43 5.5 77.2 Axinulus croulinensis 46 4.0 57.1 Paramphinome jeffreysii 25 3.2 80.4 Chaetozone sp. 30 2.6 59.7 Parvicardium minimum 22 2.8 83.2 Notomastus latericeus 26 2.3 62.0 Lumbrineridae indet. 15 1.9 85.1 Verruca stroemia 26 2.3 64.2 Pseudopolydora Hyalinoecia tubicola 10 1.3 86.4 paucibranchiata 24 2.1 66.3 Ophiocten affinis 10 1.3 87.7 Thyasira flexuosa 24 2.1 68.4 Polynoidae indet. 7 0.9 88.5 Heteranomia squamula 23 2.0 70.5 Spio sp. 6 0.8 89.3 Lumbrineridae indet. 18 1.6 72.0 Thyasira sarsii 6 0.8 90.1 SFA-03 Ant.ind. % Kum. % SFA-06 Ant.ind. % Kum. % Axinulus croulinensis 46 8.9 8.9 Notomastus latericeus 19 8.3 8.3 Ophiocten affinis 32 6.2 15.1 Pista bansei 17 7.4 15.7 Notomastus latericeus 29 5.6 20.7 Lumbrineridae indet. 13 5.7 21.3 Lumbrineridae indet. 28 5.4 26.1 Galathowenia oculata 12 5.2 26.5 Eclysippe vanelli 25 4.8 30.9 Spiophanes wigleyi 12 5.2 31.7 Amythasides macroglossus 19 3.7 34.6 Spiophanes bombyx 10 4.3 36.1 Parvicardium minimum 19 3.7 38.3 Aphelochaeta indet 9 3.9 40.0 Paramphinome jeffreysii 13 2.5 40.8 Polynoidae indet. 8 3.5 43.5 Glycera lapidum 13 2.5 43.3 Unicola planipes 7 3.0 46.5 Owenia borealis 12 2.3 45.6 Ophiocten affinis 6 2.6 49.1 Echinocyamus pusillus 6 2.6 51.7 SFA-08 Ant.ind. % Kum. % SFA-10 Ant.ind. % Kum. % Pista bansei 27 6.5 6.5 Aphelochaeta indet 30 5.5 5.5 Notomastus latericeus 25 6.1 12.6 Ophiocten affinis 29 5.3 10.8 Galathowenia oculata 17 4.1 16.7 Owenia borealis 27 4.9 15.8 Lumbrineridae indet. 14 3.4 20.1 Galathowenia oculata 25 4.6 20.3 Aphelochaeta indet 14 3.4 23.5 Amythasides macroglossus 23 4.2 24.5 Chaetozone sp. 14 3.4 26.9 Paramphinome jeffreysii 20 3.7 28.2 Parvicardium minimum 14 3.4 30.3 Lumbrineridae indet. 19 3.5 31.7 Spiophanes wigleyi 12 2.9 33.2 Notomastus latericeus 18 3.3 35.0 Glycera lapidum 12 2.9 36.1 Axinulus croulinensis 16 2.9 37.9 Axinulus croulinensis 11 2.7 38.7 Pista bansei 14 2.6 40.5 Echinocyamus pusillus 14 2.6 43.0 Side 268
1999 SFA 10 1999 SFA 03 1999 SFA 06 1999 SFA 08 2005 SFA 02 2005 SFA 10 2005 SFA 08 2005 SFA 03 2005 SFA 06 2011 SFA 06 2011 SFA 02 2011 SFA 03 2011 SFA 08 2011 SFA 10 2008 SFA 02 2008 SFA 08 2008 SFA 10 2008 SFA 03 2008 SFA 06 1996 SFA 02 1996 SFA 06 1996 SFA 10 1996 SFA 03 1996 SFA 08 1993 SFA-01 1993 SFA-10 1993 SFA-02 1993 SFA-08 1993 SFA-03 1993 SFA-06 1999 SFA 01 1999 SFA 02 2005 SFA 01 2008 SFA 01 2011 SFA 01 % Likhet SFA-01 SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R SFA-06 GFS-R SFA-02 SFA-03 SFA-08 SFA-10 % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 (b) 20 Transform: Fourth root Standardise Samples by Total Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Figur 16.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Statfjord A sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden 1996-2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt, og for historiske data er også juvenile Echinoidea og Ophiuroidea utelatt. Side 269
-0.8 0.8 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Transform: Fourth root Standardise Samples by Total Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2D Stress: 0.13 1996 SFA 08 2005 SFA 10 1993 SFA-06 1996 SFA 03 2005 SFA 03 2005 SFA 06 1993 SFA-03 1996 SFA 10 2008 SFA 08 1999 SFA 08 1996 SFA 06 2011 2011 SFA 2011 SFA 08SFA 10 03 1999 SFA 03 2008 SFA 03 1999 SFA 06 2005 SFA 08 1993 SFA-10 1996 SFA 02 2008 SFA 2008 06 SFA 10 1993 1993 SFA-08 1999 SFA 10 SFA-02 2011 SFA 02 1993 SFA-01 2008 SFA 02 2011 SFA 06 2005 SFA 02 1999 SFA 02 2008 SFA 01 2011 SFA 01 2005 SFA 01 1999 SFA 01 Figur 16.10. Todimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på StatfjordA. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,055). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at pelitt, dyp og bly var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 6.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 24,1 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 16,0 %. Resultatet viser at bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerte sterkest med pelitt og bly. dyp SFND-08R TO-17R GFC-12R VTD-R KV-14R SFG-12R GFA-11R SFC-06R GFS-R SFA 06 SFA 08 SFA 10 SFA 01 Pb SFA 03 SFA 02 pelitt -1.0 1.0 Figur 16.11. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variabelen pelitt, dyp og bly hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfauna. Den første aksen forklarer 24,1 % mens den andre aksen forklarer 16,0 % av variasjonen i bunnfaunaen. Side 270
16.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall i 2011, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 16.12 og Tabell 16.13. Tabell 16.13 inneholder også opplysninger om den maksimale størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket i 2008 og 2011. I de tilfellende der den ytterste stasjonen er kontaminert er beregnet maksimalt areal usikkert og vil rapporteres med minimumsverdi. Beregnet maksimalt areal kontaminert med barium var 2,36 km 2 i 2011 og har dermed blitt mindre siden 2008 (>5,50 km 2 ). De ytterste stasjonene i alle retninger bortsett fra nordøst var kontaminert med THC i 2011 og de ytterste stasjonene sørøst og sørvest var kontaminert med metaller. Dette betyr at det beregnede maksimale kontaminerte arealet for både THC og metaller har økt i størrelse fra 2008 (>5,50) til 2011 (>14,14). Dette er imidlertid trolig kun en effekt av at flere stasjoner er undersøkt i 2011 og at de nye ytre stasjonene var kontaminert. Beregnet maksimalområde med påvirket bunnfauna var uendret fra 2008 til 2011 (1,18 km 2 ). 6794000 SFA-22 SFA-21 THC 6794000 SFA-22 SFA-21 Ba 6793000 SFA-11 SFA-09 6793000 SFA-11 SFA-09 SFA-10 SFA-08 SFA-10 SFA-08 6792000 6791000 SFA-06 SFA-07 SFA-01 SFA-02 SFA-03 6792000 6791000 SFA-06 SFA-07 SFA-01 SFA-02 SFA-03 6790000 SFA-20 SFA-04 6790000 SFA-20 SFA-04 6789000 437190 438190 439190 440190 6789000 437190 438190 439190 440190 6794000 Andre metaller 6794000 Fauna SFA-22 SFA-21 6793000 SFA-11 SFA-09 6793000 SFA-10 SFA-08 SFA-10 SFA-08 6792000 6791000 SFA-06 SFA-07 SFA-01 SFA-02 SFA-03 6792000 6791000 SFA-06 SFA-01 SFA-02 SFA-03 SFA-20 SFA-04 6790000 6790000 6789000 437190 438190 439190 440190 6789000 437190 438190 439190 440190 Figur 16.12. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler Side 271
Tabell 16.13. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirkning rundt installasjonen i 2008 og 2011. Der ytterste stasjon langs transektene er kontaminert, er arealene oppgitt som minimumsareal. NØ SØ SV NV 2011 2008 Statfjord A m m m m km² km² THC 2000 >2500 >2000 >2000 >14,14 >5,50 Ba 500 2500 500 500 2,36 >5,50 Andre metall 2000 >2500 >2000 2000 >14,14 >5,50 Fauna 500 1000 500 500 1,18 1,18 16.3 Sammendrag og konklusjon Statfjord-feltet som ble funnet i 1974, er et av de eldste og det største oljefeltet i Nordsjøen. I 2007 var det et større utslipp i forbindelse med lasting av olje til tankskip Det har vært noe boring på Statfjord A i perioden 2008-2011 med noe utslipp av olje til vann og akuttutslipp i denne perioden. Bunnsedimentet bestod i snitt av 88 % sand. THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på alle feltstasjonene med unntak av SFA-21. Høyest var konsentrasjonen på SFA-01 (303 mg/kg), SFA-02 (95 mg/kg) og SFA-10 (42 mg/kg). Disse stasjonene ligger ut til 500m mot sørøst og nordvest. THC-innholdet hadde økt på disse tre stasjonene fra 2008 til 2011, mens det var stort sett ingen vesentlig endringer langs aksene mot nordøst og sørvest. Barium forekom også i konsentrasjoner over 2xLSC Subregion grunn 96-11 på disse stasjonene i tillegg til SFA-03. Stasjonene som ligger nærmest installasjonen, hadde kontaminering av kobber, krom sink og til dels bly, kadmium og kvikksølv. De høyeste metallkonsentrasjonene ble funnet på SFA-01 som ligger 250 m mot sørøst. Konsentrasjonen av de andre metallene lå på samme nivå eller lavere i forhold til tidligere. Forøvrig fulgte metallene det samme mønsteret som tidligere. Individantallet og antall taksa sank på alle stasjonene fra 2008 til 2011. Stasjonene SFA-01 og SFA-02 som ligger ut mot 500 m mot sørøst, som skilte seg fortsatt ut. På disse stasjonene var det to arter flerbørstemarker som dominerte med 48-60 % av alle individene og det var lavere artsmangfold enn de øvrige stasjonene. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at pelitt, dyp og bly var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen Arealet kontaminert med barium var mindre i 2011 enn i 2008. Derimot var beregnet areal kontaminert med andre metaller og THC større i 2011, men dette er trolig kun en effekt av inkludering av flere stasjoner og behøver ikke bety økt spredning. Størrelsen på arealet med påvirket fauna var uendret. Side 272
17. Statfjord B 17.1 Introduksjon Den norske delen av Statfjord-feltet ligger i blokkene 33/9 og 33/12 i den vestlige delen av Region IV nord for Gullfaks. Statfjord-feltet er utbygd med produksjonsplattformene Statfjord A, B og C som har understell og lagerceller i betong. Statfjord B kom i drift 5. november 1982. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord B er gitt i Tabell 17.2. Kaks og slam forurenset med oljebasert borevæske er re-injisert i formasjonene under Statfjord A, B og C. Det var boreaktivitet på Statfjord B i perioden 2008-2011. Det har ikke vært utslipp av baritt og borekaks på Statfjord B i perioden. Utslipp av olje i vann var 115 tonn i 2008, 106 tonn i 2009 og 64 tonn i 2010. Ved Statfjord B ble det i 2008 påvist tydelig forstyrret fauna ut til 250 meter i sør-østlig retning. Konsentrasjonene av THC var 140 mg/kg på denne stasjonen. THC lå over LSC 1000 m mot sørvest og nordvest og 2500 m mot sørøst og nordøst. Barium hadde konsentrasjoner over 2xLSC ut til 500 m mot sørøst og 500 m mot nordvest. Det var konsentrasjoner over LSC av andre metaller på alle de undersøkte stasjonene i 2008. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 17.3 og stasjonskart er vist i Figur 17.2. THC-kontaminering ble påvist ved undersøkelsen i 2008 ut til 1000 m nordvest og sørvest og 2500 m mot nordøst og sørøst. Fire nye stasjoner er lagt til i 2011, to stasjoner 2000 m fra senteret i retningene nordvest og sørvest og to stasjoner 4000 m fra senteret i retningene nordøst og sørøst. Dybden på de ulike stasjonene varierer fra 142 til 145 m. En feil i 2005 medførte ombytting av navnene på flere av stasjonene ved Statfjord B og denne feilen forplantet seg videre til 2008. Verdiene i de historiske figurene er rettet opp årets rapport i henhold til Tabell 17.1, mens navnene fra 2005 og 2008 er beholdt i 2011. I programmet for prøvetaking på region IV 2011, var SFB-15 gitt navnet SFB-23 (2000m mot nordvest) og SFB-14 gitt navnet SFB-22 (2000m mot sørvest). Dette er rettet opp i denne rapporten. Stasjonen som feilaktig ble kalt SFB-14 i 2008 og i programmet for 2011 (2500m mot nordøst) og gikk ut pga av hindringer i 2011 og denne er foreløpig ikke gitt noe nytt navn. Tabell 17.1. Tabell som viser sammenhengen mellom stasjonsnavnene før og etter 2005. Navn i 2002 og tidligere Navn i 2005 og seinere Retning Distanse fra senter SFB-06 SFB-08 NØ 500 SFB-07 SFB-09 NØ 1000 SFB-08 SFB-10 SV 500 SFB-09 SFB-11 SV 1000 SFB-10 SFB-06 NV 500 SFB-11 SFB-07 NV 1000 Side 273
Tabell 17.2. Boring og utslipp fra drift og uhell på Statfjord B, inkl. 1. halvår av 2011. Statfjord B 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Boreaktivitet Ja Ja 7 10 9 4 4 10 0 Utslipp av baritt, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av borekaks, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av oljebasert borevæske, - 0 0 0 0 0 0 0 0 tonn Utslipp av syntetisk borevæske, - 0 0 0 0 0 0 0 0 tonn Utslipp av vannbasert - borevæske, m 3 0 0 0 0 0 0 0 0 Sementeringskjemikalier, tonn 0 0 2,5 0 0 0 0 0 - Kompletteringskjemikalier, tonn 132 127 27,97 56,3 229,6 0 0 0 - Utslipp av olje i vann, tonn olje 212 204 258,6 127,5 109 114,8 106,1 63,7 - Akutte utslipp av olje/oljebasert - slam, m 3 39,8 0,3 1 0,26 0 0,058 0,808 8,004 Tabell 17.3. Koordinater, avstand/retning og dyp til stasjonene på Statfjord B i forhold til sentrene til stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SFB-01 437357 6786397 250/130 144 SFB-02 437548 6786237 500/130 143 SFB-03 437931 6785915 1000/130 145 SFB-04 439080 6784951 2500/130 142 SFB-06 437336 6787028 500/20 143 SFB-07 437507 6787498 1000/20 145 SFB-08 436994 6786088 500/200 143 SFB-09 436823 6785618 1000/200 142 SFB-10 436782 6786879 500/310 143 SFB-11 436399 6787201 1000/310 145 SFB-14 436480 6784679 2000/200 143 SFB-15 435632 6787844 2000/310 145 SFB-20 440228 6783987 4000/130 142 SFB-21 438532 6790317 4000/20 144 Side 274
6799000 6797000 SFC 6795000 6793000 6791000 SFA 6789000 SFC-06R 6787000 6785000 SFB 6783000 434000 436000 438000 440000 442000 444000 446000 448000 450000 6790200 SFB-21 6789200 6788200 SFB-15 6787200 6786200 6785200 SFB-11 SFB10 SFB-08 SFB-09 SFB-14 SFB-07 SFB-06 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 6784200 SFB-20 6783200 433500 434500 435500 436500 437500 438500 439500 440500 Figur 17.1. Plasseringen feltene Statfjord A, B og C og plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Statfjord B i forhold sentrum for stasjonsnettet (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. Side 275
17.2 Resultater 17.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 17.4. I Figur 17.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Statfjord B hadde et TOM-innhold fra 1,10 % til 1,67 %. Sandinnholdet varierte fra 74,62 % til 89,55 % og pelittinnholdet varierte mellom 4,40 % og 10,64 %. Medianen (Φ) varierte mellom 1,35 og 1,78. TOM- og pelittinnholdet lå omtrent på samme nivå som tidligere (Figur 17.2). Tabell 17.4. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Statfjord B i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet og for den grunne subregionen, som Statfjord B tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis SFB-01 1,48 14,74 74,62 10,64 1,78 2,27-0,18 1,46 SFB-02 1,32 7,63 86,02 6,35 1,54 1,81-0,08 1,80 SFB-06 1,67 3,06 89,55 7,39 1,77 1,56 0,01 1,25 SFB-08 1,10 7,71 87,89 4,40 1,35 1,44-0,02 1,15 SFB-10 1,49 4,18 88,86 6,96 1,54 1,59 0,08 1,21 Snitt 1 1,41 7,46 85,39 7,15 1,60 1,73-0,04 1,37 Sd 1 0,21 4,56 6,16 2,26 0,18 0,33 0,10 0,26 Min 1 1,10 3,06 74,62 4,40 1,35 1,44-0,18 1,15 Maks 1 1,67 14,74 89,55 10,64 1,78 2,27 0,08 1,80 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen VTD-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 276
Median (Φ) % Pelitt % Fin sand % TOM Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-06 SFB-08 SFB-10 50 40 30 20 10 0 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-06 SFB-08 SFB-10 20 15 10 5 0 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-06 SFB-08 SFB-10 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-06 SFB-08 SFB-10 Figur 17.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Statfjord B i 1996, 1999, 2002, 2005 og 2008 og 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFB-03, stasjonen er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 277
17.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord B i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ) presenteres i Tabell 17.5. I teksten og figurene som omhandler Statfjord B benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn 96-11 ). Tabell 17.5. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba Subregion grunn 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 17.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 17.6. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 17.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 17.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 17.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra 8,97 mg/kg (SFB-20) til 254 mg/kg (SFB-01) (Tabell 17.6). THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på alle stasjonene. Høyest var konsentrasjonen på SFB-01 som ligger 250 m mot sørøst. Det var en økning på SFB-01 fra 140 mg/kg i 2008 til 254 mg/kg i 2011. På de øvrige stasjonene lå THC-konsentrasjonene i 2011 omtrent på samme nivå som tidligere. (Figur 17.3). På SFB-01 og SFB-02 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 17.7). Side 278
Tabell 17.6. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Statfjord B i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFB-01 254,00 282,34 0,126 0,042 0,264 0,188 SFB-02 25,67 1,53 0,087 0,016 0,085 0,036 SFB-03 23,00 2,00 0,025 0,002 0,013 0,002 SFB-04 14,00 0,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-06 19,00 1,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-07 17,67 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-08 14,67 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-09 12,00 0,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-10 21,67 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-11 14,67 1,53 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-14 13,33 0,58 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-15 10,63 1,58 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-20 8,97 1,11 i.a. i.a. i.a. i.a. SFB-21 12,00 1,00 i.a. i.a. i.a. i.a. snitt±sd 1 32,95±63,81 0,079±0,051 0,121±0,129 min-maks 1 8,97-254,00 0,025-0,126 0,013-0,264 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 17.7. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på SFB-01 og SFB-02 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD SFB-01 (0-1cm) 580 0,170 0,052 (1-3cm) 400 0,180 0,500 (3-6cm) 130 0,096 0,420 SFB-02 (0-1cm) 26 0,092 0,048 (1-3cm) 59 0,053 0,140 (3-6cm) 73 0,058 0,056 Side 279
THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 1996: 1240±873 2005: 387±367 2002: 346±229 2011: 254±282 150 100 50 0 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Figur 17.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Statfjord B frem til 2011. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. 6790200 THC SFB-21 6790200 Ba SFB-21 6789200 6789200 6788200 SFB-15 SFB-07 6788200 SFB-15 SFB-07 6787200 6786200 6785200 6784200 SFB-11 SFB10 SFB-08 SFB-09 SFB-14 SFB-06 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-20 6787200 6786200 6785200 6784200 SFB-11 SFB-10 SFB-08 SFB-09 SFB-14 SFB-06 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-20 6783200 433500 434500 435500 436500 437500 438500 439500 440500 6783200 433350 434350 435350 436350 437350 438350 439350 440350 Figur 17.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Statfjord B i 2011. Sentrum for stasjonsnettet er markert med x. 17.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 17.8. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 17.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 17.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 17.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 93 til 1767 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 2,0 til 88,7 mg/kg (Tabell 17.8). Krom varierte fra 6,8 til 27,0 mg/kg, sink fra 12,7 til 263,3 mg/kg, bly fra 3,9 til 60,0 mg/kg, kadmium fra 0,013 til 0,083 mg/kg. Kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,006 til 0,103 mg/kg. Barium ble funnet i konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 på SFB-01 og SFB-02 (Tabell 17.8). Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på stasjonene SFB-01, SFB-02, SFB-06 og SFB-10. Sink hadde konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på alle stasjonene. Kvikksølv forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på Side 280
SFB-01 og SFB-10. Krom forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på alle stasjonene med unntak av SFB-04, SFB-09, SFB-21 og SFB-14. Kobber konsentrasjonen ble funnet over LSC Subregion grunn 96-11 på alle stasjoner med unntak av SFB-04, SFB-09, SFB- 20, SFB-21 og SFB-14. På SFB-01 og SFB-02 var konsentrasjonene av barium, bly, kobber, krom og sink over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp. Konsentrasjonen av kvikksølv var over LSC Subregion grunn 96-11 i 0-6 cm sjiktet på SFB-01og over LSC Subregion grunn 96-11 i 1-3 cm sjiktet på SFB-02. Kadmiumkonsentrasjonen var over LSC Subregion grunn 96-11 i 1-6 cm sjiktet på SFB-01 (Tabell 17.9). Det var ikke store variasjoner i metallkonsentrasjonene på de ulike stasjonene fra 2008 til 2011. De største generelle variasjonene ble funnet på SFB-01 og SFB-02, mens den største enkelt- økningen ble funnet ved en økning i kobberkonsentrasjonen på SFB-06 (Figur 17.5 og Figur 17.6). Tabell 17.8. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Statfjord B i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFB-01 1767 321 60,0 6,9 0,083 0,014 88,7 12,7 27,0 3,6 0,103 0,121 263,3 28,9 SFB-02 620 44 16,0 2,0 0,032 0,001 32,8 5,0 15,3 1,5 0,013 0,005 116,3 29,2 SFB-03 317 32 7,2 0,5 0,023 0,004 7,1 1,1 9,2 0,3 0,010 0,001 30,7 1,2 SFB-04 183 6 3,9 0,3 0,020 0,001 2,3 0,4 7,0 0,3 0,007 0,002 14,0 1,0 SFB-06 457 15 8,1 1,3 0,028 0,006 12,8 1,1 10,5 0,8 0,013 0,004 50,7 5,0 SFB-07 280 10 5,2 0,2 0,028 0,005 3,8 0,3 9,0 0,6 0,009 0,001 15,3 9,0 SFB-08 307 25 6,9 1,0 0,023 0,001 7,7 1,4 8,4 0,7 0,011 0,003 31,0 2,6 SFB-09 93 32 4,1 0,2 0,013 0,001 2,2 0,4 7,2 0,4 0,006 0,001 13,7 1,2 SFB-10 450 95 7,8 1,9 0,031 0,005 13,3 4,9 10,0 1,0 0,017 0,007 50,3 12,9 SFB-11 307 40 5,4 0,9 0,038 0,002 5,5 1,5 8,3 0,4 0,010 0,001 26,0 6,0 SFB-14 190 53 4,0 0,2 0,022 0,004 2,2 0,3 6,8 0,5 0,010 0,001 12,7 0,6 SFB-15 130 20 4,3 0,4 0,019 0,003 2,4 0,0 8,8 0,1 0,008 0,001 15,7 0,6 SFB-20 130 17 5,2 0,5 0,017 0,003 2,0 0,3 8,4 1,1 0,007 0,001 14,0 1,7 SFB-21 203 21 5,4 0,6 0,024 0,008 2,2 0,3 8,0 0,6 0,007 0,002 15,3 2,1 snitt±sd 1 388±423 10,3±14,6 0,029±0,017 13,2±23,2 10,3±5,3 0,017±0,025 47,8±68,0 min-maks 1 93-1767 3,9-60,0 0,013-0,083 2,0-88,7 6,8-27,0 0,006-0,103 12,7-263,3 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 2 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 281
Cu (mg/kg TS). Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 17.9. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på SFB-01 og SFB-02 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn SFB-01 (0-1cm) 2 000 64 0,097 96 28 0,038 280 (1-3cm) 1 900 97 0,26 160 34 0,045 470 (3-6cm) 1 700 48 0,21 52 23 0,057 230 SFB-02 (0-1cm) 640 18 0,031 39 17 0,01 150 (1-3cm) 950 17 0,038 37 16 0,044 130 (3-6cm) 1 200 14 0,047 24 12 0,013 94 Ba 1996: 7400±1014 2002: 5107±622 2005: 5917±622 5000 4000 3000 2000 1000 0 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Figur 17.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord B i 2011 og tidligere. Cu 1996: 106±11 1999: 81±5 2002: 133±14 2005: 177±65 2008: 136±29 2011:89±13 60 2005: 86±79 40 20 0 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Figur 17.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord B i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 282
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cr 60 40 20 0 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Zn 1996: 378±22 2005: 258±236 1999: 292±59 2002: 388±90 2005: 530±127 2008: 419±109 200 2011: 263±29 150 100 50 0 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 1996: 172±43 Pb 1999: 68±6 2002: 128±47 2005: 92±38 2008: 80±17 2011: 60±7 40 2005: 45±41 30 20 10 0 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Cd 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Hg 0,15 0,10 0,05 0,00 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 SFB-06 SFB-07 SFB-08 SFB-09 SFB-10 SFB-11 SFB-14 SFB-15 SFB-20 SFB-21 Figur 17.6 fortsetter. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord B i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 283
17.2.5 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 17.10. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Statfjord B. Resultater der disse er med i analysene er presentert i vedleggsdelen. Totalt ble 4229 individer fordelt på 219 taksa identifisert i prøvene i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 74 % av alle individ og 44 % av alle taksa. Tabell 17.10. Antall individer i prøvene fra Statfjord B i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 3124 74 96 44 Arthropoda 172 4 36 16 Mollusca 537 13 53 24 Echinodermata 280 7 18 8 Diverse grupper 116 3 16 7 Total 4229 100 219 100 Den horisontale fordelingen av individer og taksa på Statfjord B i 2011 vises i Figur 17.7. Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 17.11 og Figur 17.8. Antall individer varierte mellom 417 og 1764, og antall taksa varierte mellom 80 og 136. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 2,34 og 6,25, og ES 100 varierte mellom 32og 46. Jevnheten varierte mellom 0,68 og 0,80. Antall individer sank noe på feltstasjonene fra 2008 til 2011. Antall taksa økte på SFB-01, og var litt lavere på de andre stasjonene. Diversiteten og ES 100 økte mest på SFB-01, men var fortsatt betydelig lavere enn på de andre feltstasjonene (Figur 17.8). På SFB-01 er det i 2011 som i 2008 børstemarken Chaetozone sp. som dominerte med 70 % av det totale individantallet på stasjonen. Børstemarken Paramphinome jeffreysii var mest tallrik på SFB-02. Denne arten sammen med slangestjernen Ophiocten affinis er mest tallrik på SFB-06, SFB-08 og SF-B-10 (Tabell 17.12). Resultatet fra cluster-analysene er vist Figur 17.9. MDS-analysene er vist i Figur 17.10. I cluster-analysen skilte SFB-01 seg signifikant fra de øvrige feltstasjonene og de regionale stasjonene (π=4,13, p<0,1). SFB-01 var i 2011 ikke signifikant forskjellig fra de foregående årene med en likhet på 39 % (Figur 17.11a). Resultatene tyder på tydelig faunaforstyrrelse på SFB-01, ellers gode miljøforhold for bunnfaunaen på feltet. Side 284
Tabell 17.11. Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Statfjord B i 2011. Alle tall per 0,5 m². Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Stasjon SFB-01 1 764 80 2,34 0,37 18,31 SFB-02 540 103 5,66 0,85 46,6 SFB-06 716 136 6,25 0,88 55,09 SFB-08 417 96 5,74 0,87 49,67 SFB-10 792 122 5,73 0,83 45,96 GFS-R 509 91 5,14 0,79 40,19 GFA-11R 456 83 4,54 0,71 34,16 GFC-12R 547 111 5,96 0,88 51,14 KV-14R 582 109 5,83 0,86 48,29 SFC-06R 468 96 5,26 0,80 43,03 SFG-12R 1 013 95 4,27 0,65 31,21 SFND-08R 531 98 5,65 0,85 46,08 TO-17R 824 92 4,47 0,68 32,01 VTD-R 1 033 137 5,69 0,80 45,94 Snitt 1 846 107 5,14 0,76 43,13 Sd 1 534 22 1,58 0,22 14,33 Min 1 417 80 2,34 0,37 18,31 Maks 1 1 764 136 6,25 0,88 55,09 Snitt 2 663 101 5,20 0,78 41,34 Sd 2 231 16 0,64 0,08 7,36 Min 2 456 83 4,27 0,65 31,21 Maks 2 1 033 137 5,96 0,88 51,14 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen 6788700 Antall individer 6788700 Antall taksa 6787700 6787700 6786700 SFB10 SFB-06 SFB-01 6786700 SFB10 SFB-06 SFB-01 SFB-08 SFB-02 SFB-08 SFB-02 6785700 6785700 6784700 435000 436000 437000 438000 439000 6784700 435000 436000 437000 438000 439000 Figur 17.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa på Statfjord B i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 285
% TOM ES100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 SFB-01 SFB-02 SFB-06 SFB-08 SFB-10 160 140 120 100 80 60 40 20 0 SFB-01 SFB-02 SFB-06 SFB-08 SFB-10 7 6 5 4 3 2 1 0 SFB-01 SFB-02 SFB-06 SFB-08 SFB-10 60 50 40 30 20 10 0 SFB-01 SFB-02 SFB-06 SFB-08 SFB-10 1996 1999 2002 2005 2008 2011 60.0 Figur 17.8. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved 40.0 Statfjord B fra 1996 til 2011. Alle tall per 0,5 m². 20.0 0.0 SFB-01 SFB-02 SFB-06 SFB-08 SFB-10 Side 286
Tabell 17.12. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Statfjord B i 2011. SFB-01 Ant. Ind. % Kum. % SFB-02 Ant. Ind. % Kum. % Chaetozone sp. 1240 70.3 70.3 Paramphinome jeffreysii 51 9.4 9.4 Spiophanes wigleyi 82 4.6 74.9 Ophiocten affinis 51 9.4 18.9 Paramphinome jeffreysii 62 3.5 78.5 Notomastus latericeus 33 6.1 25.0 Aphelochaeta indet 44 2.5 81.0 Axinulus eumyarius 27 5.0 30.0 Ophiocten affinis 35 2.0 82.9 Spiophanes wigleyi 19 3.5 33.5 Lumbrineridae indet. 22 1.2 84.2 Aphelochaeta indet 18 3.3 36.9 Glycera lapidum 20 1.1 85.3 Owenia borealis 17 3.1 40.0 Verruca stroemia 19 1.1 86.4 Lumbrineridae indet. 15 2.8 42.8 Spiophanes bombyx 18 1.0 87.4 Eclysippe vanelli 14 2.6 45.4 Cirratulus cirratus 18 1.0 88.4 Pista bansei 13 2.4 47.8 SFB-06 Ant. Ind. % Kum. % SFB-08 Ant. Ind. % Kum. % Paramphinome jeffreysii 45 6.3 6.3 Ophiocten affinis 55 13.2 13.2 Parvicardium minimum 35 4.9 11.2 Axinulus eumyarius 21 5.0 18.2 Notomastus latericeus 33 4.6 15.8 Notomastus latericeus 19 4.6 22.8 Lumbrineridae indet. 25 3.5 19.3 Aphelochaeta indet 17 4.1 26.9 Amythasides macroglossus 25 3.5 22.8 Paramphinome jeffreysii 15 3.6 30.5 Axinulus eumyarius 22 3.1 25.8 Owenia borealis 15 3.6 34.1 Ophiocten affinis 19 2.7 28.5 Pista bansei 12 2.9 36.9 Eclysippe vanelli 19 2.7 31.1 Leptochiton asellus 11 2.6 39.6 Pista bansei 19 2.7 33.8 Lumbrineridae indet. 10 2.4 42.0 Spiophanes kroyeri 15 2.1 35.9 Spiophanes bombyx 9 2.2 44.1 Pseudopolydora paucibranchiata 15 2.1 38.0 Similipecten similis 9 2.2 46.3 Thyasira incrassata 15 2.1 40.1 SFB-10 Ant. Ind. % Kum. % Paramphinome jeffreysii 63 8.0 8.0 Eclysippe vanelli 56 7.1 15.0 Axinulus eumyarius 48 6.1 21.1 Owenia borealis 48 6.1 27.1 Thyasira incrassata 40 5.1 32.2 Pseudopolydora paucibranchiata 38 4.8 37.0 Amythasides macroglossus 34 4.3 41.3 Galathowenia oculata 25 3.2 44.4 Pista bansei 24 3.0 47.5 Notomastus latericeus 21 2.7 50.1 Side 287
2011 SFB-01 1999 SFB-01 2005 SFB-01 2008 SFB-01 2008 SFB-06 2008 SFB-08 2008 SFB-02 2008 SFB-10 2011 SFB-08 2011 SFB-02 2011 SFB-06 2011 SFB-10 2005 SFB-06 2005 SFB-08 2005 SFB-10 1999 SFB-08 1999 SFB-10 1999 SFB-02 1999 SFB-06 1996 SFB-10 1996 SFB-06 1996 SFB-02 1996 SFB-08 1993 SFB-01 1993 SFB-02 1993 SFB-08 1993 SFB-10 1993 SFB-06 % Likhet SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R SFB-01 GFS-R SFB-08 SFB-02 SFB-06 SFB-10 KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 60 80 100 (b) 20 Transform: Fourth root Standardise Samples by Total Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Figur 17.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Statfjord B sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke i perioden 1996 til 2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt i 2008 og 2011. For historiske data er også juvenile Echinoidea indet og Ophiuroidea indet utelatt. Side 288
-1.0 1.0 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Transform: Fourth root Standardise Samples by Total Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2005 SFB-01 2008 SFB-01 2D Stress: 0.12 2011 SFB-01 1999 SFB-01 1993 SFB-01 1993 SFB-02 1993 SFB-06 2011 SFB-08 1993 SFB-10 2011 1993 SFB-08 2008 SFB-02 SFB-02 2011 2011 SFB-06 SFB-10 2008 2008 SFB-08 SFB-06 SFB-10 1999 SFB-02 SFB-08 1999 1999 SFB-06 SFB-10 1996 SFB-08 SFB-02 2005 SFB-08 1996 1996 SFB-06 2005 SFB-06 SFB-10 2005 SFB-10 Figur 17.10. Todimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Statfjord B. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,02). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at kvikksølv, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 17.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 28,8 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 16,5 %. Bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerer sterkest med pelitt og kvikksølv. SFND-08R dyp VTD-R GFC-12R TO-17R KV-14R SFG-12R SFB-10 SFB-06 SFB-02 SFB-08 SFC-06R GFS-R GFA-11R Pelitt Hg SFB-01-1.0 1.0 Figur 17.11. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene kvikksølv, pelitt og dyp hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfaunaen. Den første aksen forklarer 28,8 % mens den andre aksen forklarer 16,5 % av variasjonen i bunnfaunaen. Side 289
17.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metaller, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 17.12 og Tabell 17.13. Tabell 17.13 inneholder også opplysninger om størrelsen på maksimalareal som ble beregnet som påvirket. Arealet kontaminert av barium var mindre i 2011 (1,18 km 2 ) enn i 2008 (5,50 km 2 ). For andre metall og THC ser derimot arealet ut til å ha økt fra >9,62 km 2 til >28,27 km 2. Dette er imidlertid trolig kun en effekt av at flere stasjoner er undersøkt i 2011 og at de nye ytre stasjonene var kontaminert. Det maksimale arealet med påvirket bunnfauna er uendret fra 2008 til 2011 (0,79 km 2 ). 6790200 THC SFB-21 6790200 Ba SFB-21 6789200 6789200 6788200 SFB-15 SFB-07 6788200 SFB-15 SFB-07 6787200 6786200 6785200 SFB-11 SFB10 SFB-08 SFB-09 SFB-14 SFB-06 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 6787200 6786200 6785200 SFB-11 SFB10 SFB-08 SFB-09 SFB-14 SFB-06 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 6784200 SFB-20 6784200 SFB-20 6783200 433500 434500 435500 436500 437500 438500 439500 440500 6783200 433500 434500 435500 436500 437500 438500 439500 440500 6790200 Andre metaller SFB-21 6790200 Fauna 6789200 6789200 6788200 SFB-15 SFB-07 6788200 6787200 6786200 6785200 SFB-11 SFB10 SFB-08 SFB-09 SFB-14 SFB-06 SFB-01 SFB-02 SFB-03 SFB-04 6787200 6786200 6785200 SFB-10 SFB-08 SFB-06 SFB-01 SFB-02 6784200 SFB-20 6784200 6783200 433500 434500 435500 436500 437500 438500 439500 440500 6783200 433500 434500 435500 436500 437500 438500 439500 440500 Figur 17.12. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Side 290
Tabell 17.13. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2008 og 2011. NØ SØ SV NV 2011 2008 Statfjord B m m m m km² km² THC >4000 >4000 >2000 >2000 >28,27 >9,62 Ba 500 1000 500 500 1,18 5,50 Andre metall 4000 >4000 2000 >2000 >28,27 >9,62 Fauna 500 500 500 500 0,79 0,79 17.3 Sammendrag og konklusjon Det har vært boreaktivitet på Statfjord B i perioden 2008-2011 med noe akuttutslipp og utslipp av olje til vann. Bunnsedimentet bestod av for det meste sand (85 % i snitt). En feil i 2005 medførte ombytting av navnene på flere av stasjonene ved Statfjord B og denne feilen forplantet seg videre til 2008. Verdiene i de historiske figurene er rettet opp årets rapport THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på alle stasjonene. Høyest var konsentrasjonen på SFB-01 (254 mg/kg i 2011) som ligger 250 m mot sørøst, noe som er en økning fra 140 mg/kg i 2008. for øvrig var THC-konsentrasjonene omtrent som før. Barium lå over 2xLSC på kun SFB-01 og SFB-02. Sink lå over LSC på alle stasjonene. De høyeste konsentrasjonene av metall ble alle funnet på SFB-01. De laveste metallkonsentrasjonene ble som forventet funnet på de ytterste stasjonene. Diversiteten og ES 100 økte mest på SFB-01, men var fortsatt betydelig lavere enn på de andre feltstasjonene På denne stasjonen dominerte børstemarken Chaetozone sp. med 70 % av det totale individantallet på stasjonen i 2011 som i 2008. Resultatene tyder på fortsatt faunaforstyrrelse på stasjon SFB-01. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at kvikksølv, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen Arealet kontaminert av barium var mindre i 2011 enn i 2008. For andre metall og THC var de ytre stasjonene fortsatt over LSC og det var derfor vanskelig å beregne maksimalt kontaminert areal. Arealet med påvirket bunnfauna er uendret siden 2008. Side 291
18. Statfjord C 18.1 Introduksjon Den norske delen av Statfjord-feltet ligger i blokkene 33/9 og 33/12 i den vestlige delen av Region IV nord for Gullfaks. Statfjord-feltet er utbygd med produksjonsplattformene Statfjord A, B og C som har understell og lagerceller i betong. Statfjord C kom i drift 26. juni 1985. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Statfjord C er gitt i Tabell 18.1. Kaks og slam forurenset med oljebasert borevæske er reinjisert i formasjonene under Statfjord A, B og C. Det var boreaktivitet i på Statfjord C i 2008 2011. Det har i denne perioden vært utslipp av olje i vann på 160 tonn i 2008, 131 tonn i 2009 og 99 tonn i 2010 og et akuttutslipp på 95 m 3 i 2009. Ved Statfjord C ble det i 2008 påvist tydelig forstyrret fauna ut til 500 meter i sørøstlig retning. Konsentrasjonene av THC var 543 mg/kg og 90 mg/kg på henholdsvis 250m og 500m i sørsøstlig retning. THC lå over LSC 2450m mot sørøst, 1000m mot nordvest og 500 mot sørvest og nordøst. Konsentrasjonen av barium var også større enn 2 x LSC ut til 500 m mot sørsøst Andre metaller hadde konsentrasjoner over LSC 1000 m mot sørøst og nordvest og 500 m mot nordøst og sørvest i 2008. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 18.2 og Figur 18.1. En ny stasjon (SFC-20) ble lagt til i avstand 2000 m fra senteret på grunn av THC-kontaminering ut til 1000 m nordvest ved undersøkelsen i 2008. Dybden på stasjonene varierer fra 140 til 145 m. Pga mange bomhugg ble mengden i prøvetakingen på SFC-01, 02 og -07 redusert i 2011. Tabell 18.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Statfjord C, inkl. 1. halvår av 2011. Statfjord C 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Boreaktivitet Ja Ja 9 2 7 8 10 0 - Utslipp av baritt, tonn 0 0 0 0 0 - Utslipp av borekaks, tonn 0 0 0 0 0 - Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av vannbasert borevæske, m 3 0 0 0 0 0 - Sementeringskjemikalier, tonn 0 0 0 0,033 0 - Kompletteringskjemikalier, tonn 90 38 149 318 230,8 0 292,39 0 - Utslipp av olje i vann, tonn olje 298 277 370 319 286,3 160,10 131,50 98,55 - Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 < 0,1 < 0,1 7,3 0,36 9,71 0 95,00 0,058 Side 292
6799000 6797000 SFC 6795000 6793000 6791000 SFA 6789000 SFC-06R 6787000 SFB 6785000 6783000 434000 436000 438000 440000 442000 444000 446000 448000 450000 6798500 6797500 SFC-20 SFC-12 6796500 6795500 SFC-10 SFC-09 SFC-07 SFC-08 SFC-11 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 6794500 6793500 SFC-05 6792500 439000 440000 441000 442000 443000 444000 445000 Figur 18.1. Plasseringen av feltene Statfjord A, B og C og plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Statfjord C i forhold til senteret for stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Side 293
Tabell 18.2. Koordinater, avstand/retning og dyp til stasjonene på Statfjord C i forhold til sentrene til stasjonsnettet (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) SFC-01 250/130 441354 6796274 141 SFC-02 500/130 441573 6796151 144 SFC-03 1050/130 441989 6795791 140 SFC-04 2450/130 443008 6794912 141 SFC-05 5000/130 444895 6793126 140 SFC-07 500/210 440939 6796049 144 SFC-08 1000/210 440681 6795621 145 SFC-09 500/295 440746 6796697 142 SFC-10 1000/295 440297 6796916 142 SFC-11 500/40 441473 6796905 142 SFC-12 1000/40 441851 6797233 141 SFC-20 2000/295 439382 6797322 143 SFC-06R 10000/130 448744 6789925 137 18.2. Resultater 18.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 18.3. I Figur 18.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Statfjord C hadde et TOM-innhold fra 0,70 % til 1,30 %. Sandinnholdet varierte fra 81,65 % til 92,26 % og pelittinnholdet varierte mellom 1,59 % og 5,23 %. Medianen (Φ) varierte mellom 1,57 og 1,76. TOM- og pelittinnholdet lå omtrent på samme nivå som tidligere med unntak av SFC-02 hvor det var en tydelig nedgang i TOM- og pelittinnhold fra 2008 til 2011 (Figur 18.2). Side 294
Tabell 18.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Statfjord C i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus SFC-06R) og for den grunne subregionen, som Statfjord C tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis SFC-02 0,84 2,32 94,43 3,25 1,75 0,92 0,03 1,15 SFC-03 1,16 6,77 88,01 5,23 1,66 1,43-0,09 1,82 SFC-07 0,70 3,16 95,26 1,59 1,57 0,95-0,11 1,46 SFC-09 1,30 14,63 81,65 3,72 1,58 1,80-0,35 1,40 SFC-11 1,01 2,98 93,68 3,34 1,76 0,97-0,07 1,17 SFC-06R 1,49 3,98 93,18 2,84 0,96 1,02 0,01 1,14 Snitt 1 1,00 5,97 90,60 3,42 1,66 1,21-0,12 1,40 Sd 1 0,24 5,15 5,76 1,30 0,09 0,39 0,14 0,27 Min 1 0,70 2,32 81,65 1,59 1,57 0,92-0,35 1,15 Maks 1 1,30 14,63 95,26 5,23 1,76 1,80 0,03 1,82 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFC-06R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 295
Figur 18.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Statfjord C i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra SFC-01 og SFC-04, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 296
18.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Statfjord C i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Tabell 18.4 presenterer den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC SFC- 06R 11 ), LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). I teksten og figurene som omhandler Statfjord C benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn 96-11 ). Tabell 18.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Statfjord C feltet i 2011 (LSC SFC-06R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba SFC-06R 11 5,47 0,030 0,005 0,011 5,68 0,057 11,27 1,72 5,60 218,4 Subregion grunn 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 18.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 18.5. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 18.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og Figur 18.4 viser den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra 5,57 mg/kg (SFC-08) til 38 mg/kg (SFC-02) (Tabell 18.5). THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på alle stasjonene med unntak av SFC-05, SFC-08 og SFC-12. Høyest var konsentrasjonen på SFC-02 som ligger 500 m mot sørøst. Det ble observert en markert nedgang i THC-innhold på SFC-02 fra 2008 til 2011. På de øvrige feltstasjonene lå gjennomsnittet i 2011 omtrent på samme nivå som i 2008 (Figur 18.3). Side 297
Tabell 18.5. Gjennomsnittskonsentrasjoner av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Statfjord C i 2011. Stasjon SFC-01 utelatt grunnet bomhugg. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFC-02* 38,00 0,00 0,015 0,000 0,027 0,000 SFC-03 17,33 3,06 0,03 0,02 0,01 0,01 SFC-04 13,00 1,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-05 6,20 0,85 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-07* 6,90 0,42 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-08 5,57 0,81 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-09 22,67 1,15 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-10 9,10 0,69 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-11 13,00 0,00 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-12 5,63 0,15 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-20 7,60 0,35 i.a. i.a. i.a. i.a. SFC-06R 4,07 0,42 0,014 0,008 <0,01 - snitt±sd 1 13,18±9,87 - - min-maks 1 5,57-38,00 - - snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01** i.a.= ikke analysert *=hugg mangler grunnet mange bomhugg **=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFC-06R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 298
6789925 N 6789925 N THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 THC 1996: 5520±2690 1999: 372±33 2002: 1397±916 2005: 261±338 2008: 543±15 1996: 314±136 200 150 100 50 0 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC- 06R Figur 18.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Statfjord C frem til 2011. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. 6798500 THC SFC-06R 6798500 Ba SFC-06R 6797500 SFC-20 SFC-12 6797500 SFC-20 SFC-12 6796500 SFC-10 SFC-09 SFC-11 448744 E 6796500 SFC-10 SFC-09 SFC-11 448744 E 6795500 SFC-07 SFC-08 SFC-02 SFC-03 6795500 SFC-07 SFC-08 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-04 6794500 6794500 6793500 6793500 SFC-05 SFC-05 6792500 439000 440000 441000 442000 443000 444000 445000 6792500 439000 440000 441000 442000 443000 444000 445000 Figur 18.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Statfjord C i 2011. Senteret for stasjonsnettet er markert med x. 18.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 18.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 18.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 18.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 18.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 56 til 650 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,5 til 17,0 mg/kg. Krom varierte fra 5,1 til 9,0 mg/kg, sink fra 8,3 til 68 mg/kg, bly fra 4,0 til 15 mg/kg, kadmium fra 0,014 til 0,220 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,004 til 0,013 mg/kg (Tabell 18.7). Side 299
Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på SFC-02. Bly ble funnet over LSC Subregion grunn 96-11 på SFC-02, SFC-03, SFC-09 of SFC-11. Krom forekom over LSC Subregion grunn 96-11 på SFC-02 og SFC-09. Sink ble funnet over LSC Subregion grunn 96-11 på alle stasjonene med unntak av SFB-04, SFB-05, SFB-08, SFB-10 og SFB-20 (Tabell 18.7 og Figurene 18.5 og 18.6). Kobber forekom over LSC Subregion grunn 96-11 på SFC-02, SFC-03, SFC-07, SFC-09, SFC-10 og SFC-11. Det var nedgang i konsentrasjon av metaller i forhold til tidligere på SFC-02. På de øvrige stasjonene lå metallkonsentrasjonene omtrent på samme nivå som før (Figur 18.5 og Figur 18.6). Side 300
Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 18.6. Gjennomsnittskonsentrasjoner med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Statfjord C i 2011. Det ble ikke tatt prøver fra SFC-01 grunnet mange bomhugg. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd SFC-02** 650-15,0-0,028-17,0-8,6-0,013-68,0 - SFC-03 573 99 9,4 0,6 0,023 0,006 6,3 0,9 8,1 0,1 0,008 0,001 29,7 2,9 SFC-04 273 115 6,3 0,2 0,018 0,007 2,0 0,2 6,7 0,1 0,006 0,001 12,0 0,0 SFC-05 103 15 5,7 0,6 0,028 0,009 1,6 0,2 6,8 0,3 0,005 0,001 12,0 1,7 SFC-07* 195 49 6,5 0,7 0,018 0,001 4,0 1,1 6,3 0,7 0,005 0,000 19,5 2,1 SFC-08 78 16 4,7 0,5 0,013 0,003 1,5 0,5 6,2 0,8 0,005 0,002 10,9 1,2 SFC-09 423 76 9,4 0,7 0,028 0,003 11,5 5,6 9,0 0,9 0,012 0,002 36,3 2,5 SFC-10 167 29 4,7 0,4 0,015 0,002 2,8 0,6 6,0 0,1 0,010 0,002 12,0 1,0 SFC-11 253 67 7,9 0,6 0,024 0,005 6,0 0,8 7,0 0,2 0,006 0,000 25,0 3,0 SFC-12 56 48 4,7 0,3 0,015 0,001 2,3 0,5 5,1 0,3 0,004 0,001 13,3 2,1 SFC-20 62 42 4,0 0,1 0,016 0,001 2,0 1,6 5,8 0,4 0,004 0,001 8,3 0,5 SFC-06R 89 38 3,8 0,6 0,041 0,005 1,4 0,1 3,6 0,6 0,004 0,002 7,7 1,1 snitt±sd 1 258±207 7,1±3,2 0,021±0,006 5,2±4,9 6,9±1,2 0,007±0,003 22,5±17,6 min-maks 1 56-650 4,0-15,0 0,013-0,028 1,5-17,0 5,1-9,0 0,004-0,013 8,3-68,0 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 2 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 *=1 hugg mangler **=2 hugg mangler 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFC-06R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Ba 1996: 7330±528 2005: 7067±700 5000 4000 3000 2000 1000 0 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R Figur 18.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord C i 2008 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn 96-11. Side 301
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 1996: 82±7 2005: 179±46 1999: 75±5 2008: 124±9 2002: 138±13 50 40 30 20 10 Cr 0 50 40 30 20 10 0 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R Zn 1996: 283±81 2005: 476±100 1999: 283±54 2008: 465±120 2002: 426±21 200 150 100 50 0 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R Pb 2002: 137±21 120 100 80 60 40 20 0 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R Cd 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R Hg 0,15 0,10 0,05 0,00 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-04 SFC-05 SFC-07 SFC-08 SFC-09 SFC-10 SFC-11 SFC-12 SFC-20 SFC-06R Figur 18.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Statfjord C i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 302
18.2.5. Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 18.7. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Problem med prøvetaking ved SFC02 og SFC-07 samt inntørking i en av beholderne fra hugg 2 på SFC-01, kan ha hatt en viss innvirkning på resultatene. Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Statfjord C. Resultat der de juvenile er tatt med i analysene er presentert i vedleggsdelen. Totalt ble 1922 individer fordelt på 172 taksa identifisert i prøvene i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 76 % av alle individ og 45 % av alle taksa. Tabell 18.7. Antall individ i prøvene fra Statfjord C i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra den regionale stasjonen SFC-06R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 1464 76 78 45 Arthropoda 149 8 46 27 Mollusca 95 5 0 27 Echinodermata 28 1 16 1 Diverse grupper 186 10 20 1 Total 1922 100 172 100 Den horisontale fordelingen av individ og taksa på Statfjord C feltet i 2006 vises i Figur 18.7. Antall individ og taksa (arter) samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 18.8 og Figur 18.8. Antall individ per 0,5 m 2 varierte mellom 383 og 919, og antall taksa varierte mellom 46 og 120. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 1,82 og 5,67 og ES 100 varierte mellom 15 og 46. Jevnheten varierte mellom 0,32 og 0,87. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen SFC-06R lå innenfor samme intervall. Antall individer sank betydelig fra 2008 til 2011 på SFC-01, mens antall taksa var omtrent som før på denne stasjonen. Diversiteten og ES 100 økte noe på SFC-01 og SFC-02 fra 2008 til 2011, mens på de øvrige feltstasjonene og den tilhørende regionale stasjonen var det bare mindre endringer (Figur 18.8). På SFC-01 og SFC-02 var det som tidligere børstemarken Chaetozone sp. som dominerte med henholdsvis 77 % og 16 % av alle individene i 2011 (Tabell 18.12). På de øvrige stasjonene var det børstemarkene Owenia borealis (12 %), Galthowenia ocultata (13 %), Pista bansei (16 %) og sjøanemoner Actiniidae (10 %) som dominerte. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 18.9. MDS-analysene er vist i Figur 18.10. Cluster-analysen viste at SFC-01 skilte seg signifikant fra alle de andre feltstasjonene med 30 % likhet (π=4,94, p<0,1). De øvrige feltstasjonene grupperte seg i to grupper. Feltstasjonene utenom SFC-01, hadde 42 % likhet med de regionale stasjonene. Bunnfaunaen på SFC-01 var ikke signifikant forskjellige i 2008 og 2011 og hadde 43 % likhet, mens det på SFC-02 hadde skjedd en signifikant endring i det samme tidsrommet (π=3,87, p<0,1). Bunnfaunaen hadde forbedret seg på SFC-02 fra 2008. Faunasammensetning, antall individer og taksa indikerer fortsatt en tydelig faunaforstyrrelse på SFC-01. Side 303
Tabell 18.8. Antall individer og taksa (arter), samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Statfjord C i 2011. *)En av tre beholdere med prøvemateriell fra SFC-01, hugg 2, var inntørket og ikke fiksert med formalin og kunne derfor ikke analyseres. **)Det ble kun tatt to hugg ved SFC-02 og SFC-07. Individtallet er standardisert til 0,5m 2 i tredje kolonne. Resten av dataene tilhørende disse stasjonene er basert på to hugg. Stasjon Antall individer Ant. Ind./ 0.5m 2 Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES 100 SFC-01* 919 919 54 1,82 0,32 14,69 SFC-02** 206 515 55 4,84 0,84 38,77 SFC-03 618 618 120 5,67 0,82 46,29 SFC-07** 153 382,5 46 4,81 0,87 37,55 SFC-09 633 633 114 5,66 0,83 46,18 SFC-11 588 588 108 5,58 0,83 44,28 SFC-06R 465 465 95 5,24 0,80 42,68 GFA-11R 455 455 82 4,52 0,71 33,99 GFC-12R 547 547 111 5,96 0,88 51,14 KV-14R 582 582 109 5,83 0,86 48,29 SFG-12R 1013 1013 95 4,27 0,65 31,21 GFS-R 509 509 91 5,14 0,79 40,19 SFND-08R 531 531 98 5,65 0,85 46,08 TO-17R 824 824 92 4,47 0,68 32,01 VTD-R 1033 1033 137 5,69 0,80 45,94 Snitt 1 520 609 83 4,73 0,75 37,96 Sd 1 290 177 34 1,48 0,21 11,99 Min 1 153 383 46 1,82 0,32 14,69 Maks 1 919 919 120 5,67 0,87 46,29 Snitt 2 662 662 101 5,20 0,78 41,28 Sd 2 232 232 16 0,64 0,08 7,37 Min 2 455 455 82 4,27 0,65 31,21 Maks 2 1033 1033 137 5,96 0,88 51,14 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen SFC-06R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen. Side 304
6789925 N 6789925 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6798500 Antall individer SFC-06R 6798500 Antall taksa SFC-06R 6797500 6797500 SFC-11 448744 E SFC-11 448744 E 6796500 SFC-09 SFC-01 6796500 SFC-09 SFC-01 SFC-07 SFC-02 SFC-03 SFC-07 SFC-02 SFC-03 6795500 6795500 6794500 6794500 6793500 6793500 6792500 439500 440500 441500 442500 443500 444500 445500 6792500 439500 440500 441500 442500 443500 444500 445500 Figur 18.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Statfjord C i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individ og taksa. Antall individer ved SFC-02 og SFC-07 er standardisert til 0,5m 2. Side 305
ES 100. Diversitet (H`) Diversitet (H`) Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 5000 4000 3000 2000 1000 150 0 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-07 SFC-09 SFC-11 SFC-06R 120 90 60 30 0 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-07 SFC-09 SFC-11 SFC-06R 7 6 5 4 3 2 1 0 7 60 6 50 5 40 4 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-07 SFC-09 SFC-11 SFC-06R 30 3 20 2 10 1 0 SFC-01 SFC-02 SFC-03 SFC-07 SFC-09 SFC-11 SFC-06R 1996 1999 2002 2005 2008 2011 Figur 18.8. Antall individ og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Statfjord C fra 1996 til 2011. Alle tall per 0,5 m², bortsett fra SFC-02 og SFC-07 som er per 0,2 m 2. Side 306
Tabell 18.12. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Statfjord C i 2011. SFC-01 Ant. Ind % Kum. % SFC-02 Ant.ind. % Kum. % Chaetozone sp. 708 77.0 77.0 Chaetozone sp. 33 16.0 16.0 Spiophanes wigleyi 38 4.1 81.2 Aphelochaeta indet 26 12.6 28.6 Spio sp. 37 4.0 85.2 Spiophanes wigleyi 20 9.7 38.3 Pseudopolydora Thyasira flexuosa 14 1.5 86.7 paucibranchiata 8 3.9 42.2 Glycera lapidum 13 1.4 88.1 Owenia borealis 8 3.9 46.1 Aphelochaeta indet 11 1.2 89.3 Echinocyamus pusillus 7 3.4 49.5 Polynoidae indet. 7 0.8 90.1 Glycera lapidum 6 2.9 52.4 Hippomedon denticulatus 7 0.8 90.9 Spio sp. 6 2.9 55.3 Leptochiton asellus 7 0.8 91.6 NEMERTINI indet. 5 2.4 57.8 Goniada maculata 5 0.5 92.2 Spiophanes bombyx 5 2.4 60.2 Nebalia sp. 5 0.5 92.7 Spiophanes kroeyeri 5 2.4 62.6 SFC-03 Ant. Ind % Kum. % SFC-07 Ant.ind % Kum. % Owenia borealis 77 12.5 12.5 Galathowenia oculata 20 13.1 13.1 Spiophanes wigleyi 51 8.3 20.7 Pista bansei 16 10.5 23.5 Ophiocten affinis 30 4.9 25.6 Spiophanes wigleyi 12 7.8 31.4 Pista bansei 26 4.2 29.8 Ophiocten affinis 10 6.5 37.9 Actinidae indet. 23 3.7 33.5 Echinocyamus pusillus 8 5.2 43.1 Similipecten similis 22 3.6 37.1 Limatula subauriculata 8 5.2 48.4 Aphelochaeta indet 21 3.4 40.5 Owenia borealis 7 4.6 52.9 Echinocyamus pusillus 19 3.1 43.5 Polynoidae indet. 5 3.3 56.2 Glycera lapidum 17 2.8 46.3 Similipecten similis 5 3.3 59.5 Limatula subauriculata 17 2.8 49.0 Aonides paucibranchiata 5 3.3 62.7 SFC-09 Ant. Ind % Kum. % SFC-11 Ant. Ind % Kum. % Actinidae indet. 65 10.3 10.3 Owenia borealis 59 10.0 10.0 Owenia borealis 52 8.2 18.5 Ophiocten affinis 46 7.8 17.9 Ophiocten affinis 50 7.9 26.4 Pista bansei 34 5.8 23.6 Galathowenia oculata 28 4.4 30.8 Galathowenia oculata 30 5.1 28.7 Aphelochaeta indet 26 4.1 34.9 Similipecten similis 28 4.8 33.5 Similipecten similis 25 3.9 38.9 Aonides paucibranchiata 28 4.8 38.3 Glycera lapidum 23 3.6 42.5 Spiophanes wigleyi 24 4.1 42.3 Leptochiton asellus 19 3.0 45.5 Actinidae indet. 23 3.9 46.3 Pista bansei 15 2.4 47.9 Glycera lapidum 17 2.9 49.1 Aonides paucibranchiata 14 2.2 50.1 Echinocyamus pusillus 17 2.9 52.0 SFC-06R Ant. Ind % Kum. % Pista bansei 75 16.1 16.1 Ophiocten affinis 68 14.6 30.8 Spiophanes wigleyi 21 4.5 35.3 Spio sp. 19 4.1 39.4 Limatula subauriculata 18 3.9 43.2 Notomastus latericeus 15 3.2 46.5 Echinocyamus pusillus 14 3.0 49.5 Harmothoe sp. 12 2.6 52.0 Galathowenia oculata 11 2.4 54.4 Similipecten similis 11 2.4 56.8 Galathowenia fragilis 11 2.4 59.1 Side 307
2011 SFC-02 2011 SFC-07 2008 SFC-06R 2011 SFC-06R 2008 SFC-02 2011 SFC-11 2011 SFC-03 2011 SFC-09 2008 SFC-07 2008 SFC-03 2008 SFC-09 2008 SFC-11 2005 SFC-07 2005 SFC-03 2005 SFC-09 2005 SFC-11 1999 SFC-06R 2002 SFC-06R 2005 SFC-06R 2005 SFC-01 2005 SFC-02 2008 SFC-01 2011 SFC-01 1999 SFC-01 1999 SFC-02 1999 SFC-11 1999 SFC-09 1999 SFC-03 1999 SFC-07 1996 SFC-06R 1996 SFC-09 1996 SFC-11 1996 SFC-02 1996 SFC-03 1996 SFC-07 1993 SFC-11 1993 SFC-07 1993 SFC-09 1993 SFC-01 1993 SFC-02 1993 SFC-03 % Likhet SFC-01 KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R GFS-R SFC-11 SFC-03 SFC-09 SFC-02 SFC-07 % Likhet (a) 20 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 (b) 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Figur 18.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Statfjord C sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke stasjonene med tilhørende regional stasjon i perioden 1996-2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida og Echinoida er utelatt i materialet fra 2008 og 2011, i tillegg er juvenile individer av Ophiuroidae indet og Echinoida indet utelatt fra andre historiske data. Side 308
-0.8 0.8 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2008 SFC-01 2D Stress: 0.15 2011 SFC-01 2005 SFC-01 2005 SFC-02 2011 2008 SFC-02 SFC-02 1999 SFC-01 2011 2008 SFC-07 SFC-09 2008 SFC-11 1999 SFC-02 20082011 2008 SFC-03 1993 SFC-01 2011 SFC-07 SFC-09 2011 SFC-11 1999 SFC-03 1993 SFC-03 2005 SFC-03 1993 SFC-11 1993 SFC-02 2011 SFC-06R 2005 SFC-11 1999 SFC-091993 SFC-07 2008 SFC-06R 1999 SFC-07 1993 SFC-09 2005 SFC-09 2005 SFC-07 1996 1996 SFC-07 SFC-03 SFC-02 1999 SFC-11 1996 SFC-09 1996 SFC-11 2002 SFC-06R 2005 SFC-06R 1999 SFC-06R 1996 SFC-06R Figur 18.10. Todimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på StatfjordC. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,03). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at bly, krom og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna (Figur 18.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 24,0 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 16,1 %. Resultatet viser at bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerte sterkest med bly og krom. SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R KV-14R dyp SFND-08R GFC-12R VTD-R SFC-07 SFC-03 SFC-11 GFS-R SFC-02 Pb SFC-01 Cr SFC-09-1.0 1.5 Figur 18.11. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene fin sand og median hadde signifikant sammenheng med fordelingen hos bunnfauna. Den første aksen forklarer 24,0 % mens den andre aksen forklarer 16,1 % av variasjonen i bunnfaunaen. Side 309
6789925 N 6789925 N 6789925 N 6789925 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 18.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 18.12 og Tabell 18.9. Tabell 18.9 inneholder også opplysninger om størrelsen på maksimalt areal som ble beregnet som påvirket. I 2011 ble en ekstra stasjon nordvestover undersøkt. Da denne også var kontaminert med THC er beregnet totalt kontaminert areal økt fra >9,42 km 2 til >11,00 km 2. For barium er arealet blitt mindre fra 2008 (1,22 km 2 ) til 2011 (4,06 km 2 ), ettersom kun en stasjon var kontaminert i 2011 mot fem stasjoner i 2008. Størrelsen på det maksimale arealet kontaminert med andre metall er trolig uendret, selv om det beregnede arealet viser en mulig økning fra >5,42 til >6,99. I 2008 var to faunastasjoner ansett som påvirket mot bare en i 2011. Dette betyr en nedgang i maksimalt påvirket areal fra 1,22 km 2 i 2008 til 0,79 km 2 i 2011. 6798500 THC SFC-06R 6798500 Ba SFC-06R 6797500 SFC-20 6797500 SFC-20 6796500 SFC-10 SFC-09 SFC-12 SFC-11 448744 E 6796500 SFC-10 SFC-09 SFC-12 SFC-11 448744 E SFC-07 SFC-02 SFC-07 SFC-02 6795500 SFC-08 SFC-03 6795500 SFC-08 SFC-03 SFC-04 SFC-04 6794500 6794500 6793500 6793500 SFC-05 SFC-05 6792500 439000 440000 441000 442000 443000 444000 445000 6792500 439000 440000 441000 442000 443000 444000 445000 6798500 Andre metaller SFC-06R 6798500 Fauna SFC-06R 6797500 SFC-20 6797500 6796500 SFC-10 SFC-09 SFC-07 SFC-12 SFC-11 SFC-02 448744 E 6796500 SFC-09 SFC-07 SFC-11 SFC-01 SFC-02 448744 E 6795500 SFC-08 SFC-03 6795500 SFC-03 SFC-04 6794500 6794500 6793500 6793500 SFC-05 6792500 439000 440000 441000 442000 443000 444000 445000 6792500 439000 440000 441000 442000 443000 444000 445000 Figur 18.12. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfuna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 310
Tabell 18.9. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2008 og 2011. Der de ytterste stasjon langs transektene er kontaminert, er arealet oppgitt som minimumsareal. NØ SØ SV NV 2011 2008 Statfjord C m m m m km² km² THC 1000 5000 1000 >2000 >11,00 >9,42 Ba 500 1050 500 500 1,22 4,06 Andre metall >1000 2450 1000 2000 >6,99 >5,42 Fauna 500 500 500 500 0,79 1,22 18.3 Sammendrag og konklusjon Det har vært boreaktivitet i på Statfjord C i perioden 2008-2011 med utslipp av olje i vann og akuttutslipp til sjø. Bunnsedimentet bestod i gjennomsnitt 91 % sand. THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-08 på 8 av 12 stasjoner. Høyeste konsentrasjon var 38 mg/kg på SFC-02, som ligger 500 m mot sørøst. Forøvrig var THC-konsentrasjonene på samme nivå eller litt lavere enn i 2008. Barium lå over 2xLSC kun på SFC-02. De høyeste konsentrasjonene av bly, kobber og sink ble også funnet på denne stasjonen. Diversiteten og ES 100 økte noe på SFC-01 og SFC-02 fra 2008 til 2011, mens på de øvrige feltstasjonene og den tilhørende regionale stasjonen var det bare mindre endringer. På SFC-01 og SFC-02 var det som tidligere børstemarken Chaetozone sp. som dominerte med henholdsvis 77 % og 16 % av alle individene i 2011. Faunasammensetning, antall individer og taksa indikerer fortsatt en tydelig faunaforstyrrelse på SFC-01. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at bly, krom og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna For barium er det maksimale arealet kontaminert blitt mindre fra 2008 til 2011. Ettersom ytre stasjoner er kontaminert med andre metaller og THC er det vanskelig å anslå om arealet kontaminert er uendret eller økt. Maksimalt areal med påvirket bunnfauna var imidlertid mindre i 2011 sammenlignet med 2008. Side 311
19. Gullfaks A 19.1 Introduksjon Gullfaks ABC ligger i blokk 34/10 i den midtre delen av Region IV sørøst for Statfjord. Hovedfeltet er bygd ut med tre store produksjonsplattformer med betongunderstell. Gullfaks A-plattformen startet produksjonen 22. desember 1986. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gullfaks A er gitt i Tabell 19.1. Det var boreaktivitet på Gullfaks A i perioden 2008 2010. Det har ikke vært utslipp av baritt og vannbasert borevæske i perioden, men det har vært utslipp av olje i vann, 58 tonn i 2008 og 2009 samt 40 tonn i 2010. Og i 2009 var det akutt-utslipp av 39 m 3 olje. Det ble ved Gullfaks A i 2008 funnet THC-konsentrasjoner høyere enn LSC 1000 m mot sørvest og nordøst, 500 m mot nordvest og 2468 m mot sørøst. THC hadde konsentrasjoner på 2644 mg/kg, 52 mg/kg, 16 mg/kg og 7,3 mg/kg henholdsvis 250 m, 500 m, 1000 m og 2468 m mot sørøst. På de øvrige stasjonene var THC lavere enn 9,3 mg/kg, mens LSC for subregionen var 7,0 mg/kg. Det ble funnet konsentrasjoner av barium høyere enn 2xLSC ut til 250 m mot sørøst. Det var kontaminering av andre metaller 1000 m mot sørøst og nordøst samt 500 m mot sørvest og nordvest. Faunaen var forstyrret 250 m mot sørøst. Tabell 19.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Gullfaks A. Gullfaks A 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Boreaktivitet Ja Ja 9 2 12 17 24 11 2 Utslipp av baritt, tonn 63 12 0 0 0 - Utslipp av borekaks, tonn 0 0 0 0 0 - Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av vannbasert borevæske, m 3 71 21 0 0 0 - Sementeringskjemikalier, tonn 30 0 6,5 13 0 34 26,5 - Kompletteringskjemikalier, tonn 110 0 28,3 77,6 108,9 211,3 656,5 97,5 - Utslipp av olje i vann, tonn olje 155 200 142,7 63,8 113,2 58,4 57,8 39,6 - Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 1,63 35,01 1,4 3 0,035 39,0 0,05 0,22 - Tabell 19.2. Koordinater, dyp og avstand/retning til sentrum for stasjonsnettet ved GullfaksA. Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) GFA-02 456769 6782514 500/130 130 GFA-03 457152 6782192 1000/130 135 GFA-04 458301 6781278 2468/129 131 GFA-05 456796 6783122 500/55 132 GFA-06 457207 6783410 1000/55 134 GFA-07 455953 6782585 500/240 131 GFA-08 455520 6782334 1000/240 131 GFA-09 456342 6783333 500/355 133 GFA-10 456385 6783838 1004/0 133 GFA-20 456577 6782669 250/130 130 GFA-30 458024 6783981 2000/55 136 GFA-31 454654 6781834 2000/240 132 Side 312
6792000 GFC-12R 6790500 6789000 GFA-11R 6787500 GFC 6786000 GFB 6784500 6783000 6781500 GFA 6780000 453000 454500 456000 457500 459000 460500 462000 463500 465000 6788000 GFA-11R 6787000 6786000 6785000 6784000 GFA-10 GFA-30 6783000 6782000 GFA-31 GFA-08 GFA-09 GFA-07 GFA-06 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA-03 GFA-04 6781000 453000 454000 455000 456000 457000 458000 459000 460000 Figur 19.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Gullfaks A i forhold til senteret for aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Posisjonene for stasjonene som er med er vist i Tabell 19.2 og Figur 19.1. Det har vært boring og utslipp på feltet i perioden 2008-2011. I 2008 ble det målt THC konsentrasjoner over LSC 1000 m mot nordøst og sørvest og det ble lagt til to stasjoner, en 2000 m mot nordøst og en 2000 m mot sørvest. Dybden på feltstasjonene varierte fra 130 til 136 m. Side 313
19.2 Resultater 19.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 19.3. I Figur 19.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Gullfaks A hadde et TOM-innhold fra 1,82 % til 2,23 %. Sandinnholdet varierte fra 67,6 % til 92,3 % og pelittinnholdet varierte mellom 2,4 % og 5,0 %. Medianen (Φ) varierte mellom 0,71 og 1,46. Det ble observert en økning i TOM- innholdet samt variasjoner i pelittinnholdet mellom de forskjellige stasjonene fra 2008 til 2011(Figur 19.2). Tabell 19.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting, skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Gullfaks A i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet og for den grunne subregionen, som Gullfaks A tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis GFA-02 1,82 6,36 91,24 2,40 1,41 1,26-0,18 1,26 GFA-03 2,04 29,55 67,59 2,86 0,71 2,09-0,30 0,79 GFA-05 2,23 13,40 81,69 4,91 1,15 1,85-0,18 1,64 GFA-07 2,19 20,40 74,57 5,04 1,11 2,11-0,24 1,18 GFA-20 2,11 3,57 92,28 4,14 1,46 1,27-0,01 1,11 GFA-(11R) 1,72 9,06 88,71 2,23 0,92 1,31-0,13 1,16 Snitt 1 2,08 14,66 81,47 3,87 1,17 1,72-0,18 1,20 Sd 1 0,16 10,58 10,64 1,19 0,30 0,42 0,11 0,31 Min 1 1,82 3,57 67,59 2,40 0,71 1,26-0,30 0,79 Maks 1 2,23 29,55 92,28 5,04 1,46 2,11-0,01 1,64 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 De feltspesifikke stasjonene 2 De regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 314
Figur 19.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Gullfaks A i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Side 315
19.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks A i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. I Tabell 19.4 presenteres den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC GFA- 11R 11 ), LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). I teksten og figurene som omhandler Gullfaks A benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn 96-11 ). Tabell 19.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Gullfaks A feltet i 2011 (LSC GFA-11R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba GFA-11R 1,87 0,005 0,005 0,016 8,16 0,108 15,04 1,41 5,35 158,2 Subregion grunn 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 19.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon og standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 19.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 19.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 19.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 19.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (GFA-04) til 84,67 mg/kg (GFA-20) (Tabell 19.5).. THC med konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 ble påvist på GFA-02, GFA-05 og GFA 20. Høyest var konsentrasjonen på GFA-20 som ligger 250 m mot sørøst. Dette har trolig en sammenheng med et uhellsutslipp av 46 m 3 boreslam i 2008. Det ble observert en betydelig nedgang i THC-konsentrasjon på stasjon GFA-02 og GFA-20For øvrig lå THC-innholdet i 2011 på omtrent samme nivå som tidligere (Figur 19.3). På GFA-02 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn 96-11 i de to øverste vertikale prøvene fra 0-3 cm dyp, mens kun den midterste prøven (1-3 cm) ved GFA-03 var over LSC Subregion grunn 96-11 (Tabell 19.6).. Side 316
Tabell 19.5. Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Gullfaks A i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFA-02 12,63 2,57 0,123 0,047 0,187 0,038 GFA-03 6,57 0,60 0,026 0,014 <0,01 - GFA-04 <1-0,043 0,027 i.d. - GFA-05 8,87 0,31 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-06 2,10 1,40 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-07 5,20 0,26 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-08 4,40 1,25 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-09 1,10 0,56 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-10 1,27 0,67 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-20 84,67 0,58 0,066 0,004 0,303 0,040 GFA-30 1,00 0,46 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-31 4,90 0,78 i.a. i.a. i.a. i.a. GFA-11R <1 0,35 <0,01 - i.d. - snitt±sd 1 11,10±23,45 0,053±0,018 0,165±0,002 min-maks 1 <1-84,67 0,026-0,123 <0,01-0,303 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.d.=ikke detektert i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFA-11R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 19.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på GFA-02 og GFA-03 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD GFA-02 (0-1cm) 15 0,150 0,160 (1-3cm) 14 0,044 0,120 (3-6cm) 3,4 0,069 0,020 GFA-03 (0-1cm) 6,5 0,019 <0,01 (1-3cm) 11 0,089 0,019 (3-6cm) 5 0,037 <0,01 Side 317
6787533 N 6787533 N THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 100 THC 80 2633±416 60 40 20 0 GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R Figur 19.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Gullfaks A frem til 2011. Rød horisontal linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. 6785000 GFA-11R THC 6785000 GFA-11R Ba 6784000 454676 E GFA-10 GFA-30 6784000 454676 E GFA-10 GFA-30 6783000 6782000 GFA-07 GFA-08 GFA-31 GFA-09 GFA-06 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA-03 6783000 6782000 GFA-07 GFA-08 GFA-31 GFA-09 GFA-06 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA-03 GFA-04 6781000 454500 455500 456500 457500 458500 GFA-04 6781000 454500 455500 456500 457500 458500 Figur 19.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Gullfaks A i 2011. Senteret for stasjonsnettet er markert med x. 19.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 19.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 19.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater. Figur 19.4 viser den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 19.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 95 til 1900 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,7 til 75 mg/kg (Tabell 19.7). Krom varierte fra 3,7 til 29,7 mg/kg, sink fra 9,8 til 246,7 mg/kg, bly fra 4,8 til 42,7 mg/kg og kadmium fra 0,049 til 0,072 mg/kg. Kvikksølv hadde konsentrasjoner fra 0,005 til 0,028 mg/kg. Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på GFA-20. Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på GFA-02, GFA-03 og GFA-20. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på alle stasjonene med unntak av GFA-08, GFA-30 og GFA-31. Krom forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 Side 318
på GGA-02 og GFA-20. Kvikksølv forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på GFA-02 og GFA-20. Sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på alle stasjoner med unntak av GFA-30.og GFA-20 (Tabell 19.7). På GFA-02 var konsentrasjonene av bly, kobber, krom, kvikksølv og sink over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 19.8), mens bariumkonsentrasjonen var over LSC Subregion grunn 96-11 i de to dypeste sjiktene (1-6cm). På GFA-03 var konsentrasjonen av bly, kobber og sink over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp. Barium og kvikksølvkonsentrasjonen var over LSC Subregion grunn 96-11 i 1-3 cm sjiktet ved GFA-03. Generelt sett var konsentrasjonene av metall på de fleste stasjonene uforandret i forhold til tidligere (Figur 19.5 og Figur 19.6), med unntak av innholdet av kadmium som økte noe fra 2008 til 2011. Størst endringer i metallkonsentrasjoner fra 2008 til 2011 ble sett på GFA-20. På stasjon GFA-30 og GFA-08 lå samtlige metallkonsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11, mens det på GFA-20 var konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 for alle metallene med unntak av kadmium. Tabell 19.7. Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Gullfaks A i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium)er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFA-02 497 93 24,0 3,0 0,049 0,007 23,0 4,6 10,9 1,1 0,015 0,002 87,0 21,0 GFA-03 310 53 12,0 0,0 0,061 0,001 12,0 1,0 6,4 0,2 0,012 0,002 32,0 5,3 GFA-04 163 12 6,5 1,0 0,065 0,007 6,4 0,6 4,4 0,2 0,009 0,003 13,3 3,2 GFA-05 267 138 6,2 0,8 0,071 0,011 5,6 1,9 4,6 0,3 0,008 0,001 16,0 2,0 GFA-06 140 26 5,1 0,9 0,063 0,009 2,5 0,3 4,2 0,4 0,006 0,002 15,7 2,1 GFA-07 180 10 6,2 1,6 0,058 0,011 3,4 0,9 5,7 0,6 0,008 0,001 18,0 3,5 GFA-08 95 34 5,3 0,7 0,051 0,010 2,0 0,4 5,1 0,6 0,008 0,003 14,0 2,6 GFA-09 347 74 6,6 0,9 0,072 0,009 5,2 0,2 5,8 0,4 0,011 0,002 27,7 2,1 GFA-10 170 53 5,9 1,0 0,070 0,007 2,6 0,1 4,6 0,1 0,006 0,003 15,3 0,6 GFA-20 1900 173 42,7 4,0 0,051 0,007 75,0 9,2 29,7 4,7 0,028 0,003 246,7 20,8 GFA-30 127 38 4,8 0,7 0,050 0,009 1,7 0,4 3,7 0,4 0,005 0,001 9,8 1,3 GFA-31 143 67 5,4 0,5 0,063 0,022 2,2 0,3 5,5 0,3 0,009 0,002 14,7 0,6 GFA-11R 54 31 4,8 1,0 0,070 0,011 1,2 0,1 3,3 0,6 0,005 0,003 8,3 2,0 snitt±sd 1 362±498 10,9±11,4 0,060±0,009 11,8±20,8 7,6±7,2 0,011±0,006 42,5±67,6 min-maks 1 95-1900 4,8-42,7 0,049-0,072 1,7-75,0 3,7-29,7 0,005-0,028 9,8-246,7 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 2 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFA-11R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 319
Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 19.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på GFA-02 og GFA-03 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn GFA-02 (0-1cm) 600 27 0,057 18 9,8 0,017 69 (1-3cm) 650 24 0,045 24 11 0,018 72 (3-6cm) 700 25 0,049 26 12 0,02 78 GFA-03 (0-1cm) 370 12 0,06 13 6,5 0,014 38 (1-3cm) 610 11 0,068 9,6 6,1 0,017 25 (3-6cm) 460 8 0,067 7,8 5 0,014 16 Ba 2000 1996: 2730±1101 1999: 2098±305 1996: 2730±1101 1999: 2098±305 2005: 2141±1294 2002: 2527±445 1500 1000 500 0 GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R Figur 19.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gullfaks A i 2008 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn 96-11. Side 320
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 80 70 103±30 60 50 40 30 20 10 0 GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R Cr 40 30 20 10 0 GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA- Zn 200 254±260 364±41 247±21 150 100 50 Pb Cd 0 60 50 40 30 20 10 0 0,20 GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R 0,15 0,10 0,05 0,00 GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R Hg 0,15 0,10 0,05 0,00 GFA-02 GFA-03 GFA-04 GFA-05 GFA-06 GFA-07 GFA-08 GFA-09 GFA-10 GFA-20 GFA-30 GFA-31 GFA-11R Figur 19.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gullfaks A i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 321
19.2.5 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 19.9. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudene Spatangoida er utelatt fra analysene. Totalt ble 3982 individer fordelt på 219 taksa identifisert i prøvene fra Gullfaks A i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 68 % av alle individ og 42 % av alle taksa. Tabell 19.9. Antall individ i prøvene fra Gullfaks A i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Prøvene fra GFA-11R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 2708 68 91 42 Arthropoda 150 4 39 18 Mollusca 430 11 54 25 Echinodermata 335 8 18 8 Diverse grupper 359 9 17 8 Total 3982 100 219 100 Den horisontale fordelingen av individer og taksa på Gullfaks A i 2011 vises i Figur 19.7. Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 19.10 og Figur 19.8. Antall individer varierte mellom 527 og 1133, og antall taksa varierte mellom 71 og 124. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 3,06 og 6,14, og ES 100 varierte mellom 20,23 og 54,46. Jevnheten varierte mellom 0,50 og 0,88. Tilsvarende verdier på den tilknyttede regionale stasjonen GFA-11R lå innenfor samme intervall med unntak av antall individer som var 456 på den regionale stasjonen. GFA-11R hadde artsdiversitet 4,54 i 2011 mot 4,52 i 2008, noe som kan trolig kan tilskrives spesielle bunnforhold ved denne stasjonen. Antall individer økte på GFA-02 og GFA-20 og sank på de øvrige stasjonene fra 2008 til 2011 (Figur 19.10). Diversiteten og ES 100 sank på GFA-02 og GFA-20 fra 2008 til 2011. Den tilhørende regionale stasjonen hadde lavere diversitet enn de fleste øvrige regionale stasjonene i samme subregion. Det var ingen arter som dominerte spesielt, med unntak av GFA-20 hvor Chaetozone sp. utgjorde 47 % av alle individene (Tabell 19.11). På GFA-02 var børstemarken Spiophanes wigleyi vanligst forekommende arten med 15 % av alle individene. Antallet taksa i 2011 lå litt lavere på de undersøkte stasjonene enn tidligere, med unntak av GFA-20. Artsdiversiteten og ES100 var lavest på GFA-20 og høyest på GFA-05. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 19.9. MDS-analysene er plassert i Figur 19.10. Cluster-analysen samlet stasjonene GFA-02 og GFA-20 innen en faunalikhet på 51 %. De øvrige feltstasjonene (GFA-03, GFA-05 og GFA-07) grupperte seg sammen og var signifikant forskjellig fra to førstnevnte (π=5,1, p<0,1). De regionale stasjonene skilte seg i to grupper som begge var signifikant forskjellig fra feltstasjonene (π =4,3, p<0,1). GFA-02 og GFA-20 plasserte seg i atskilt fra de øvrige feltstasjonene i både 2008 og 2011. Totalinntrykket var for undersøkelsen i 2011 at GFA-20 hadde en tydelig faunaforstyrrelse og at det var svak faunaforstyrrelse på GFA-02. Side 322
6787533 N 6787533 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6785000 GFA-11R Antal individer 6785000 GFA-11R Antal taksa 6784000 454676 E 6784000 454676 E 6783000 GFA-07 GFA-05 GFA-20 GFA-02 6783000 GFA-07 GFA-05 GFA-20 GFA-02 6782000 GFA-03 6782000 GFA-03 6781000 455000 456000 457000 458000 459000 6781000 455000 456000 457000 458000 459000 Figur 19.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Gullfaks A i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individ og taksa. Tabell 19.10. Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Gullfaks A i 2011. Alle tall per 0,5 m². Stasjon Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* GFA-02 912 95 4.74 0.72 32.25 GFA-03 688 112 5.47 0.80 43.91 GFA-05 527 124 6.14 0.88 54.46 GFA-07 722 120 5.61 0.81 46.25 GFA-20 1 133 71 3.06 0.50 20.23 GFA-11R 456 83 4.54 0.71 34.16 GFC-12R 547 111 5.96 0.88 51.14 KV-14R 582 109 5.83 0.86 48.29 SFC-06R 468 96 5.26 0.80 43.03 SFG-12R 1 013 95 4.27 0.65 31.21 GFS-R 509 91 5.14 0.79 40.19 SFND-08R 531 98 5.65 0.85 46.08 TO-17R 824 92 4.47 0.68 32.01 VTD-R 1 033 137 5.69 0.80 45.94 Snitt 1 796 104 5.00 0.74 39.42 Sd 1 233 22 1.20 0.15 13.35 Min 1 527 71 3.06 0.50 20.23 Maks 1 1 133 124 6.14 0.88 54.46 Snitt 2 663 101 5.20 0.78 41.34 Sd 2 231 16 0.64 0.08 7.36 Min 2 456 83 4.27 0.65 31.21 Maks 2 1 033 137 5.96 0.88 51.14 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFA-11R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 323
% TOM ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 1600 3322 1200 800 400 0 GFA-02 GFA-03 GFA-05 GFA-07 GFA-20 GFA-11R 150 100 50 0 GFA-02 GFA-03 GFA-05 GFA-07 GFA-20 GFA-11R 6 5 4 3 2 1 0 GFA-02 GFA-03 GFA-05 GFA-07 GFA-20 GFA-11R 50 40 30 20 10 0 GFA-02 GFA-03 GFA-05 GFA-07 GFA-20 GFA-11R 60.0 20.0 0.0 1996 1999 2002 2005 2008 2011 Figur 19.8. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved 40.0 Gullfaks A fra 1996 til 2011. Alle tall per 0,5 m². GFA-02 GFA-03 GFA-05 GFA-07 GFA-20 GFA- 11R Side 324
Tabell 19.11. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gullfaks A i 2011. GFA-02 Ant.ind. % Kum. % GFA-03 Ant.ind. % Kum. % Spiophanes wigleyi 137 15.0 15.0 Actinidae indet. 92 13.4 13.4 Ophiocten affinis 117 12.8 27.9 Owenia borealis 81 11.8 25.1 Spio sp. 111 12.2 40.0 Ophiocten affinis 37 5.4 30.5 Limatula subauriculata 61 6.7 46.7 Spiophanes wigleyi 36 5.2 35.8 Echinocyamus pusillus 51 5.6 52.3 Notomastus latericeus 28 4.1 39.8 Owenia borealis 49 5.4 57.7 Pista bansei 25 3.6 43.5 Aonides paucibranchiata 43 4.7 62.4 Galathowenia oculata 22 3.2 46.7 Galathowenia oculata 35 3.8 66.2 Aonides paucibranchiata 18 2.6 49.3 Ditrupa arietina 24 2.6 68.9 Glycera lapidum 17 2.5 51.7 Aponuphis bilineata 21 2.3 71.2 Echinocyamus pusillus 16 2.3 54.1 GFA-05 Ant.ind. % Kum. % GFA-07 Ant.ind. % Kum. % Pista bansei 38 7.2 7.2 Actinidae indet. 116 16.1 16.1 Spiophanes wigleyi 30 5.7 12.9 Pista bansei 48 6.6 22.7 Modiolula phaseolina 23 4.4 17.3 Aonides paucibranchiata 41 5.7 28.4 Owenia borealis 20 3.8 21.1 Owenia borealis 32 4.4 32.8 Aonides paucibranchiata 20 3.8 24.9 Notomastus latericeus 30 4.2 37.0 Ophiocten affinis 17 3.2 28.1 Echinocyamus pusillus 25 3.5 40.4 Notomastus latericeus 15 2.8 30.9 Leptochiton asellus 22 3.0 43.5 Amphipholis squamata 14 2.7 33.6 Galathowenia fragilis 21 2.9 46.4 Nephasoma cf. minutum 14 2.7 36.2 SIPUNCULA indet 14 1.9 48.3 Laonice norgensis 13 2.5 38.7 Spiophanes wigleyi 13 1.8 50.1 Protodorvillea kefersteini 13 1.8 51.9 Paraphoxus oculatus 13 1.8 53.7 GFA-20 Ant.ind. % Kum. % GFA-11R Ant.ind. % Kum. % Chaetozone sp. 536 47.3 47.3 Limatula subauriculata 97 21.3 21.3 Spio sp. 223 19.7 67.0 Ophiocten affinis 84 18.4 39.7 Spiophanes wigleyi 98 8.6 75.6 Spiophanes wigleyi 38 8.3 48.0 Glycera lapidum 38 3.4 79.0 Pista bansei 33 7.2 55.3 Cirratulus cirratus 24 2.1 81.1 Aonides paucibranchiata 25 5.5 60.7 Aphelochaeta indet 15 1.3 82.4 Echinocyamus pusillus 15 3.3 64.0 Aponuphis bilineata 15 1.3 83.8 Similipecten similis 10 2.2 66.2 Glyphohesione klatti 10 0.9 84.6 Spio sp. 7 1.5 67.8 Edwardsia sp. 10 0.9 85.5 Octobranchus floriceps 7 1.5 69.3 Polynoidae indet. 9 0.8 86.3 Owenia borealis 6 1.3 70.6 NEMERTINI indet. 6 1.3 71.9 Harmothoe sp. 6 1.3 73.2 Sigalion squamosus 6 1.3 74.6 Side 325
1996 GFA-02 1996 GFA-03 1996 GFA-07 1996 GFA-05 1996 GFA-11R 2008 GFA-02 2011 GFA-02 2008 GFA-20 2011 GFA-20 2008 GFA-11R 2011 GFA-11R 2011 GFA-03 2011 GFA-05 2011 GFA-07 2008 GFA-03 2008 GFA-05 2008 GFA-07 1999 GFA-11R 1999 GFA-05 1999 GFA-07 1999 GFA-02 1999 GFA-03 2002 GFA-11R 2005 GFA-03 2005 GFA-05 2005 GFA-07 2005 GFA-02 2005 GFA-11R % Likhet GFS-R KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R GFA-03 GFA-05 GFA-07 GFA-02 GFA-20 % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 60 80 100 (b) 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Figur 19.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Gullfaks A sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke stasjonene perioden 1996-2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt. For historiske data er også juvenile Ophiuroidea indet og Echinoidea indet utelatt. Stasjoner som er signifikant ulike (0,05) er markert med sorte linjer. Side 326
-0.6 0.8 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 2005 GFA-03 2005 GFA-02 2002 GFA-11R 2005 GFA-05 2005 GFA-11R 2005 GFA-07 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 1999 GFA-11R 2D Stress: 0.16 2008 GFA-05 2011 GFA-07 2011 GFA-05 2008 2008 GFA-03 2011 GFA-07 GFA-03 2008 GFA-11R 2008 GFA-02 2011 GFA-11R 2011 GFA-02 2011 GFA-20 1999 1999 GFA-07 GFA-05 1999 GFA-03 1999 GFA-02 1996 1996 GFA-07 GFA-11R 1996 1996 GFA-03 GFA-05 2008 GFA-20 1996 GFA-02 Figur 19.10. Todimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på GullfaksA. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,09). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at krom, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 19.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 26,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 11,9 %. Resultatet viser at bunnfaunene på feltstasjonene korrelerte sterkest med krom. Cr GFA-20 pelitt GFA-02 GFA-05 GFA-03 GFS-R VTD-R GFA-07 SFC-06R KV-14R GFA-11R SFG-12R TO-17R GFC-12R SFND-08R dyp -1.0 1.5 Figur 19.11. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. krom, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant korrelasjon med fordelingen hos bunnfaunaen. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 26,2 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 11,9 %. Side 327
6787533 N 6787533 N 6787533 N 6787533 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 19.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 19.12 og Tabell 19.12. Tabell 19.12 inneholder også opplysninger om størrelsen på det beregnete maksimalarealet som var påvirket. Det maksimale arealet kontaminert med THC og barium var mindre i 2011 (henholdsvis 1,77 km 2 og 0,79 km 2 ) enn i 2008 (henholdsvis >5,45 km 2 og 3,50 km 2 ). Derimot har arealet kontaminert med andre metaller økt fra >5,45 km 2 til >10,91 km 2. Dette er en effekt av detektert kontaminering på tre stasjoner som ikke var kontaminert i 2008 i tilegg til en ny stasjon i 2011 som også var kontaminert. Det maksimale arealet med påvirket bunnfauna har også økt fra 0,79 km 2 i 2008 til 1,31 km 2 i 2011. 6785000 GFA-11R THC 6785000 GFA-11R Ba 6784000 454676 E GFA-10 GFA-30 6784000 454676 E GFA-10 GFA-30 6783000 6782000 GFA-07 GFA-08 GFA-31 GFA-09 GFA-06 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA-03 6783000 6782000 GFA-07 GFA-08 GFA-31 GFA-09 GFA-06 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA-03 GFA-04 6781000 454500 455500 456500 457500 458500 GFA-04 6781000 454500 455500 456500 457500 458500 6785000 GFA-11R Andre metaller 6785000 GFA-11R Fauna 6784000 454676 E GFA-10 GFA-30 6784000 454676 E 6783000 6782000 GFA-07 GFA-08 GFA-31 GFA-09 GFA-06 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA-03 6783000 6782000 GFA-07 GFA-05 GFA-20 GFA-02 GFA-03 GFA-04 6781000 454500 455500 456500 457500 458500 6781000 454500 455500 456500 457500 458500 Figur 19.12. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 328
Tabell 19.12. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirkning rundt installasjonen i 2011 og 2008. Der ytterste stasjon langs et transekt er kontaminert, er arealet oppgitt som minimumsareal. Distanse i kursiv er beregnet gjennomsnitt av distansene ved de øvrige aksene. N NØ SØ SV 2011 2008 Gullfaks A m m m m km² km² THC 500 1000 1000 500 1.77 >5.45 Ba 500 500 500 500 0.79 3.50 Andre metall >1004 2000 >2468 >2000 >10.91 >5.45 Fauna 667 500 1000 500 1.31 0.79 19.3 Sammendrag og konklusjon Det har vært boreaktivitet på Gullfaks A i perioden 2008 2011 med små akuttutslipp og olje i vann i denne perioden. Bunnsedimentet bestod gjennomsnittlig av 81 % sand og 15 % grus. THC med konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 ble påvist på tre av feltstasjonene. THC var generelt laver eller på samme nivå som før. Høyeste målte THC-konsentrasjon var 85 mg/kg på GFA-20 som ligger 250 m mot sørøst. På denne stasjonen ble også barium målt over 2xLSC og de høyeste metallkonsentrasjonene målt. Lave metallkonsentrasjoner ble gjennomgående funnet på GFA-30 som ligger 2000 m mot nordøst. For øvrig lå konsentrasjonene av metaller stort sett på samme nivå som før. Antall individer økte på GFA-02 og GFA-20 og sank på de øvrige stasjonene fra 2008 til 2011. Diversiteten og ES 100 sank på både GFA-02 og GFA-20 fra 2008 til 2011. Flerbørstemarken Chaetozone sp. utgjorde 47 % av alle individene på GFA-20. GFA-02 og GFA-20 grupperte seg sammen og skilte seg fra de øvrige stasjonene i clusteranalysene. Totalinntrykket var for undersøkelsen i 2011 at GFA-20 hadde en tydelig faunaforstyrrelse, mens det var mindre faunaforstyrrelse på GFA-02. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at krom, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Det maksimale arealet kontaminert med THC og barium var mindre i 2011 enn i 2008. Derimot hadde arealet kontaminert med andre metaller og påvirket bunnfauna økt. Side 329
20. Gullfaks B 20.1 Introduksjon Gullfaks ABC ligger i blokk 34/10 i den midtre delen av Region IV sørøst for Statfjord. Hovedfeltet er bygget ut med tre betongplattformer. Produksjon på Gullfaks B startet den 29. februar 1988. Olje og gass fra Gullfaks B overføres til A og C for behandling og lagring. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gullfaks B er gitt i Tabell 20.1. Det har vært boreaktivitet på Gullfaks B i perioden 2008 2010 uten utslipp av baritt i denne perioden. Det har vært utslipp av olje i vann: 50 tonn i 2008, 99 tonn i 2009 og 108 tonn i 2010. Det har kun vært små mengder akutt-utslipp i perioden. Faunaen ved Gullfaks B var i 2008 forstyrret 250 m mot sørøst. Det ble funnet THCkonsentrasjoner høyere enn LSC 500 m mot sørøst og 500 m mot nordvest og sørvest. THCkonsentrasjonene var 69 mg/kg og 62 mg/kg henholdsvis 250m og 500m mot sørøst. Det ble funnet barium-konsentrasjoner høyere enn 2xLSC ut til 500 m mot sørøst. Det var kontaminering av andre metaller 2500 m mot sørøst 500 m mot sørvest. Posisjonene for stasjonene som er med i årets undersøkelse er vist i Tabell 20.1 og Figur 20.1. Det har vært en del boring på feltet i de seinere årene. Det var THC-kontaminering 500 m mot sørvest og det er lagt til en stasjon 1000 m mot sørvest i programmet for 2011. Stasjonen som ligger 2500m mot sørøst tas ut av programmet for 2011. Tabell 20.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Gullfaks B. Gullfaks B 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Boreaktivitet Ja Ja 0 2 8 17 16 15 1 Utslipp av baritt, tonn 136 31 0 0 0 - Utslipp av borekaks, tonn 0 0 0 0 0 - Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av vannbasert borevæske, m 3 173 29 0 1,87 0 - Sementeringskjemikalier, tonn 11 8 3,75 13,15 34,47 16,35 - Kompletteringskjemikalier, tonn 42 0 72,1 158,4 188,9 333,9 370,5 263,4 - Utslipp av olje i vann, tonn olje 177 117 87,7 89,1 117,9 49,97 98,81 108,15 - Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 3 0,65 0,025 0,1 0,09 0,033 0,005 0,0 - Side 330
6792000 GFC-12R 6790500 6789000 GFA-11R 6787500 GFC 6786000 GFB 6784500 6783000 6781500 GFA 6780000 453000 454500 456000 457500 459000 460500 462000 463500 465000 6787500 GFB-12 6786500 GFB-11 GFB-06 6785500 GFB-20 GFB-09 GFB-01 GFB-02 GFB-03 6784500 6783500 455500 456500 457500 458500 459500 Figur 20.1. Oversikt over Gullfaks A, B og C. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Gullfaks B i forhold til senteret for aksekorset (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED- 50. Side 331
Tabell 20.2. Koordinater, dyp og avstand/retning til sentrum for stasjonsnettet ved Gullfaks B. Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) GFB-01 457198 6785591 250/150 139 GFB-02 457310 6785393 500/150 138 GFB-03 457565 6784937 1000/150 136 GFB-06 457511 6786053 500/60 160 GFB-09 456604 6785643 500/240 137 GFB-11 456831 6786244 500/340 140 GFB-12 456734 6786752 1000/330 141 GFB-20 456205 6785302 1000/240 136 20.2 Resultater 20.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 20.3. I Figur 20.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Gullfaks B hadde et TOM-innhold fra 1,16 % til 1,50 %. Sandinnholdet varierte fra 90,1 % til 94,9 % og pelittinnholdet varierte mellom 1,2 % og 1,6 %. Medianen (Φ) varierte mellom 1,3 og 1,4. TOM- og pelittinnholdet lå omtrent på samme nivå som tidligere (Figur 20.2). Tabell 20.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Gullfaks B i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet og for den grunne subregionen, som Gullfaks B tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis GFB-01 1,50 3,89 94,88 1,22 1,33 1,08-0,13 1,12 GFB-02 1,16 8,23 90,13 1,64 1,38 1,33-0,23 1,17 Snitt 1 1,33 6,06 92,51 1,43 1,36 1,20-0,18 1,14 Sd 1 0,24 3,07 3,36 0,29 0,03 0,18 0,07 0,03 Min 1 1,16 3,89 90,13 1,22 1,33 1,08-0,23 1,12 Maks 1 1,50 8,23 94,88 1,64 1,38 1,33-0,13 1,17 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 De feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 332
Figur 20.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Gullfaks B i 1996, 1999, 2002, 2005,2008 og 2011. Ved årets undersøkelse ble det kun tatt sedimentprøver fra GFB-01 og GFB-02, de andre stasjonene med resultater fra tidligere år er tatt med i figuren til sammenligning Side 333
20.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks B i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ) presenteres i Tabell 20.4. I teksten og figurene som omhandler Gullfaks B benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn 96-11 ). Tabell 20.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba Subregion grunn 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 20.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 20.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 20.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 20.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 20.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (GFB-06, GFB-09, GFB-12 og GFB-20) til 23,0 mg/kg (GFB-01) (Tabell 20.5). THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-08 på GFB-01 og GFB-02. Høyest var konsentrasjonen på GFB-01 som ligger 250 m mot sørdøst. På GFB-01 og GFB-02 ble det observert en markert nedgang i THC-innhold fra 2008, for øvrig var det liten forskjell mellom stasjonene fra 2008 til 2011. På GFB-01 og GFB-02 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp, med unntak av den dypeste prøven (3-6 cm) ved GFB-02 (Tabell 20.6). Side 334
THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 20.5. Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Gullfaks B i 2011. Maks og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFB-01 23,00 1,73 0,037 0,008 0,197 0,057 GFB-02 12,00 1,00 0,033 0,014 0,178 0,102 GFB-03 3,17 0,29 0,020 0,004 0,015 0,004 GFB-06 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFB-09 <1 0,40 i.a. i.a. i.a. i.a. GFB-11 5,10 1,18 0,092 0,016 0,543 0,015 GFB-12 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFB-20 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. snitt±sd 1 5,72±8,01 0,046±0,032 0,233±0,222 min-maks 1 <1-23,00 0,020-0,092 0,015-0,543 snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 20.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på GFB-01 og GFB-02 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD GFB-01 (0-1cm) 25 0,045 0,260 (1-3cm) 19 0,023 0,120 (3-6cm) 10 0,013 0,048 GFB-02 (0-1cm) 12 0,021 0,064 (1-3cm) 14 0,023 0,140 (3-6cm) <1 <0,01 i.d. THC 100 355±24 80 60 40 20 0 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 Figur 20.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Gullfaks B frem til 2011. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 335
6787500 6787500 THC Ba GFB-12 GFB-12 6786500 6786500 GFB-11 GFB-11 GFB-06 GFB-06 6785500 GFB-20 GFB-09 GFB-01 GFB-02 6785500 GFB-20 GFB-09 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-03 6784500 6784500 6783500 455500 456500 457500 458500 459500 6783500 455500 456500 457500 458500 459500 Figur 20.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Gullfaks B i 2011. Sentrum for aksekorset er markert med x. 20.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjoner av metallinnholdet med standardavvik på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 20.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 20.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 20.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 20.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 37 til 813 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 0,9 til 6,9 mg/kg (Tabell 20.7). Krom varierte fra 3,1 til 5,6 mg/kg, sink fra 7,1 til 45,0 mg/kg, bly fra 3,5 til 11,0 mg/kg, kadmium fra 0,027 til 0,096 mg/kg. Kvikksølvvarierte mellom 0,003-0,008 mg/kg. Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på GFB-01. Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på GFB-01. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11på GFB-01, GFB-02, GFB-03 og GFB-20. Sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på GFB-01, GFB-02, GFB-03 og GFB-09 (Tabell 20.7). Konsentrasjonen av de forskjellige metallene var stort sett uforandret fra 2008 til 2011. De største endringene ble sett på GFB-01 og GFB-02 hvor det var nedgang i konsentrasjonen av Cu, Cr, Zn og Pb samt en økning i Cd. (Figur 20.5 og Figur 20.6). På GFB-01 var innholdet av barium, bly, kobber og sink over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp samtidig som kvikksølvkonsentrasjonen var over LSC Subregion grunn 96-11 i 3-6 cm sjiktet. På GFB-02 var konsentrasjonen av kobber og sink over LSC Subregion grunn 96-11 i det øverste sjiktet (0-1cm) (Tabell 20.8). Side 336
THC (mg/kg TS). Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 20.7. Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Gullfaks B i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFB-01 813 21 11,0 0,0 0,032 0,005 6,1 0,9 5,6 0,7 0,005 0,001 45,0 3,6 GFB-02 560 92 5,2 0,3 0,027 0,004 3,2 0,3 3,5 0,3 0,003 0,001 17,7 2,9 GFB-03 333 106 6,6 0,8 0,070 0,011 2,8 0,6 4,0 0,4 0,005 0,001 13,0 2,0 GFB-06 227 42 4,5 0,4 0,044 0,004 2,2 0,5 3,2 0,4 0,004 0,001 10,2 0,7 GFB-09 293 90 5,5 0,2 0,079 0,016 2,3 0,2 4,3 0,1 0,007 0,001 12,3 1,5 GFB-11 283 70 5,5 0,1 0,081 0,008 1,9 0,4 3,9 0,3 0,005 0,001 11,1 1,9 GFB-12 37 5 3,5 0,5 0,047 0,009 0,9 0,1 3,1 0,1 0,003 0,001 7,1 0,6 GFB-20 243 25 7,1 0,8 0,096 0,006 2,6 0,5 4,4 0,4 0,008 0,000 11,7 0,6 snitt±sd 1 349±236 6,1±2,3 0,060±0,025 2,8±1,5 4,0±0,8 0,005±0,002 16,0±12,1 min-maks 1 37-813 3,5-11,0 0,027-0,096 0,9-6,1 3,1-5,6 0,003-0,008 7,1-45,0 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 2 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 i.a.= ikke analysert 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 20.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på GFB-01 og GFB-02 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn GFB-01 (0-1cm) 790 11 0,027 5,1 6 0,005 42 (1-3cm) 1 400 15 0,036 8,8 6,7 0,007 55 (3-6cm) 1 800 16 0,086 6,3 4,5 0,017 52 GFB-02 (0-1cm) 460 5,1 0,026 3 3,5 0,003 16 (1-3cm) 480 5,7 0,018 1,8 2,7 0,002 12 (3-6cm) 190 2 0,018 0,64 2,1 <0,001 5,7 Ba 3000 6840±811 3416±2063 4010±1103 2000 1000 0 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 Figur 25 20.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved 20 THC 62,4±20,3 1996 1999 2002 2005 2008 LSC Gullfaks B i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn 96-11. 15 10 5 0 Side 337 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-22 VI-RB
THC (mg/kg TS). Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 40 30 20 10 0 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 Cr 20 15 10 5 0 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 Zn 150 100 50 Pb 40 30 0 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 86,3±45 Cd Hg 20 10 0 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 0,15 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 0,10 0,05 0,00 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-06 GFB-09 GFB-11 GFB-12 GFB-20 1996 1999 2002 2005 2008 LSC 25 15 THC 62,4±20,3 Figur 20.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved 20 Gullfaks B i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. 10 5 0 VI-01 VI-02 VI-03 VI-06 VI-22 VI-RB Side 338
20.2.5 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 20.9. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet fra Gullfaks B. Analyser med de juvenile er vist i vedlegget. Totalt ble 1976 individer fordelt på 134 taksa identifisert i prøvene fra Gullfaks B i 2008. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 62 % av alle individ og 47 % av alle taksa. Tabell 20.9. Antall individer i prøvene fra Gullfaks B i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 1220 62 63 47 Arthropoda 94 5 24 18 Mollusca 309 16 31 23 Echinodermata 269 14 6 4 Diverse grupper 84 4 10 7 Total 1976 100 134 100 Den horisontale fordelingen av individer og taksa ved Gullfaks B i 2011 vises i Figur 20.7. Antall individ og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 20.10 og Figur 20.8. Antall individer varierte mellom 749 og 1229 og antall taksa varierte mellom 89 og 103. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 4,45 og 5,09 og ES 100 varierte mellom 30 og 40. Jevnheten varierte mellom 0,69 og 0,76. Antall individer har variert relativt mye på Gullfaks B. I 2011 økte antallet individer, taksa, diversitet og ES100 på GFB-01 og sank noe på GFB-02 i forhold til i 2008 (Figur 20.8). Diversiteten var som tidligere, litt høyere på GFB-02 enn GFB-01. Den mest tallrike arten på GFB-01 og GFB-02 var flerbørstemarken Spiophanes wigleyi med 16-20 % av alle individene i prøvene (Tabell 20.11). Listen over de ti mest tallrike taksa bestod av børstemarker, bløtdyr og pigghuder. Diversiteten, antallet taksa og ES 100 lå noe lavere på GFB-01 enn på GFB-02. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 20.9. MDS-analysene er vist i Figur 20.10. Cluster-analysen samlet stasjonene GFB-01 og GFB-02 med en faunalikhet på 62 %. De regionale stasjonene GFA-11R, SFC-06R, GFS-R, TO-17R og SFG-12R knyttet seg til disse to feltstasjonene. De øvrige regionale stasjonene (GFS-R, KV-14R, GFC-12R, SFND-08R og VTD-R) skilte seg fra de øvrige (π=4,6, p<0,1). Det hadde skjedd signifikante endringer på GFB-01 fra 2008 til 2011 (π=2,8, p<0,1), men ikke på GFB-02. Det har skjedd en forbedring på GFB-01 fra 2008 til 2011, men stasjonen viser tegn til en svak påvirkning. Side 339
Tabell 20.10. Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Gullfaks B i 2011. Alle tall per 0,5 m². Stasjon Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* GFB-01 1 227 89 4.45 0.69 29.75 GFB-02 749 103 5.09 0.76 39.7 GFA-11R 456 83 4.54 0.71 34.16 GFC-12R 547 111 5.96 0.88 51.14 KV-14R 582 109 5.83 0.86 48.29 SFC-06R 468 96 5.26 0.80 43.03 SFG-12R 1 013 95 4.27 0.65 31.21 GFS-R 509 91 5.14 0.79 40.19 SFND-08R 531 98 5.65 0.85 46.08 TO-17R 824 92 4.47 0.68 32.01 VTD-R 1 033 137 5.69 0.80 45.94 Snitt 1 988 96 4.77 0.72 34.73 Sd 1 338 10 0.45 0.05 7.04 Min 1 749 89 4.45 0.69 29.75 Maks 1 1 227 103 5.09 0.76 39.70 Snitt 2 663 101 5.20 0.78 41.34 Sd 2 231 16 0.64 0.08 7.36 Min 2 456 83 4.27 0.65 31.21 Maks 2 1 033 137 5.96 0.88 51.14 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen 6787500 6787500 Antall individ Antall taksa 6786500 6786500 6785500 GFB-01 GFB-02 6785500 GFB-01 GFB-02 6784500 6784500 6783500 455500 456500 457500 458500 459500 6783500 455500 456500 457500 458500 459500 Figur 20.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Gullfaks B i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 340
% TOM ES 100 Diversitet (H`) Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 1600 1200 800 400 0 GFB-01 GFB-02 160 120 80 40 0 GFB-01 GFB-02 6 5 4 3 2 1 0 GFB-01 GFB-02 60 50 40 30 20 10 0 GFB-01 GFB-02 1996 1999 2002 2005 2008 2011 Figur 20.8. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Gullfaks B fra 1996 til 2011. Alle tall per 0,5 m². 150.0 100.0 50.0 0.0 GFB-01 Side 341 GFB-02
GFB-01 GFB-02 SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R GFS-R KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 20.11. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gullfaks B i 2011. GFB-01 Ant.ind. % Kum. % GFB-02 Ant.ind. % Kum. % Spiophanes wigleyi 195 15.9 15.9 Spiophanes wigleyi 150 20.0 20.0 Ditrupa arietina 195 15.9 31.8 Limatula subauriculata 104 13.9 33.9 Ophiocten affinis 187 15.2 47.0 Owenia borealis 32 4.3 38.2 Owenia borealis 106 8.6 55.7 Similipecten similis 25 3.3 41.5 Protodorvillea kefersteini 66 5.4 61.0 Aonides paucibranchiata 24 3.2 44.7 Glycera lapidum 51 4.2 65.2 Echinocyamus pusillus 23 3.1 47.8 Spio sp. 29 2.4 67.6 Protodorvillea kefersteini 22 2.9 50.7 Aonides paucibranchiata 27 2.2 69.8 Pista bansei 22 2.9 53.7 Echinocyamus pusillus 24 2.0 71.7 Ophiocten affinis 21 2.8 56.5 Limatula subauriculata 22 1.8 73.5 Spio sp. 19 2.5 59.0 (a) 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 60 80 100 Figur 20.9. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Gullfaks B sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke stasjonene i perioden 1996-2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt i 2008 og 2011, mens juvenile Echinoidea og Ophiuroidea indet er utelatt for historiske data. Sorte linjer indikerer signifikant forskjell i bunnfauna. Side 342
1993 GFB-01 1996 GFB-01 1996 GFB-02 1993 GFB-02 2008 GFB-01 2011 GFB-01 2008 GFB-02 2011 GFB-02 1999 GFB-01 1999 GFB-02 2005 GFB-01 2005 GFB-02 % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (b) 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Figur 20.9 fortsetter. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Gullfaks B sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt i 2008 og 2011, mens juvenile Echinoidea og Ophiuroidea indet er utelatt for historiske data. Sorte linjer indikerer signifikant forskjell i bunnfauna. 1993 GFB-02 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2D Stress: 0.06 2005 GFB-02 1993 GFB-01 2005 GFB-01 1999 1999 GFB-01 GFB-02 1996 GFB-02 1996 GFB-01 2008 GFB-02 2011 GFB-02 2011 GFB-01 2008 GFB-01 Figur 20.10. Todimensjonalt MDS-plott som viser tidsutviklingen på Gullfaks B. Side 343
-0.6 1.0 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 GFB-01 Zn GFB-02 SFND-08R VTD-R dyp GFC-12R SFG-12R GFA-11R TO-17R KV-14R GFS-R pelitt SFC-06R -1.0 1.5 Figur 20.11. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Sink, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 36,3 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 12,1 %. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,01). (Figur 20.11). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 36,3 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 12,1 %. Resultatet viser at bunnfaunaen på feltstasjonene korrelerte sterkest med sink, men betydningen av dette er neppe vesentlig siden det bare var to stasjoner som ble undersøkt. 20.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metaller, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 20.12 og Tabell 20.12. Tabell 20.12 inneholder også opplysninger om størrelsen på det beregnede maksimale arealet som er påvirket. Beregnet maksimalt areal påvirket av THC og barium var mindre i 2011 (henholdsvis 1,18 km 2 og 0,79 km 2 ) enn i 2008 (henholdsvis >1,57 km 2 og 2,36 km 2 ). Arealet kontaminert med andre metaller er også beregnet som mindre i 2011 (>1,77 km 2 ) sammenlignet med 2008 (>2,36 km 2 ), men dette er trolig en effekt av at den ytterste sørøstlige stasjonen som var kontaminert i 2008 ikke ble undersøkt i 2011. Maksimalt areal av påvirket bunnfauna er uendret siden 2008 (0,79 km 2 ). Side 344
6787500 THC 6787500 Ba GFB-12 GFB-12 6786500 6786500 GFB-11 GFB-11 GFB-06 GFB-06 6785500 GFB-20 GFB-09 GFB-01 GFB-02 6785500 GFB-20 GFB-09 GFB-01 GFB-02 GFB-03 GFB-03 6784500 6784500 6783500 455500 456500 457500 458500 459500 6783500 455500 456500 457500 458500 459500 6787500 Andre metaller 6787500 Fauna GFB-12 6786500 6786500 GFB-11 GFB-06 6785500 GFB-20 GFB-09 GFB-01 GFB-02 6785500 GFB-01 GFB-02 GFB-03 6784500 6784500 6783500 455500 456500 457500 458500 459500 6783500 455500 456500 457500 458500 459500 Figur 20.12. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Tabell 20.12. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirkning rundt installasjonen i 2011 og 2008. Der ytterste stasjon er kontaminert, er arealet oppgitt som minimumsareal. NØ SØ SV NV 2011 2008 Gullfaks B m m m m km² km² THC 500 1000 500 500 1,18 >1,57 Ba 500 500 500 500 0,79 2,36 Andre metall 500 >1000 1000 500 >1,77 >2,36 Fauna 500* 500 500* 500* 0,79 0,79 Side 345
20.3 Sammendrag og konklusjon Det var boreaktivitet på Gullfaks B i perioden 2008-2011 med utslipp av olje i vann og mindre akuttutslipp. Bunnsedimentet bestod i snitt av 93 % sand og 6 % grus. THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på de to stasjonene som lå ut til 500 mot sørøst fra feltsenteret. Høyest var konsentrasjonen på GFB-01 med 23 mg/kg THC. Det var generelt en reduksjon i THC-innhold fra 2008 til 2011. Barium lå over LSC på kun GFB-01, 250 m mpt sørøst. Denne stasjonen hadde også høyest konsentrasjon av bly, kobber og sink. Metallkonsentrasjonene lå stort sett lavere i 2011 enn i 2008. Antallet individer og taksa har vist en økning på GFB-01 på de tre siste overvåkingsundersøkelsene. På GFB-01 har diversiteten og ES 100 variert noe, men ligger fortsatt noe lavere enn på GFB-02. Den mest tallrike arten på GFB-01 og GFB-02 var flerbørstemarken Spiophanes wigleyi. GFB-01 i 2008 og 2011 skilte seg fra GFB-02. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at sink, pelitt og dyp var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen og sterkest korrelasjon mellom GFB-01 og sink. Det har skjedd endringer på GFB-01 fra 2008 til 2011, men stasjonen viser fortsatt tegn til miljøpåvirkning. Beregnet maksimalt areal påvirket av THC og barium var mindre i 2011 enn i 2008, mens arealet kontaminert med andre metaller er vanskelig å kvantifisere ettersom en ytre stasjon er kontaminert. Maksimalt areal av påvirket bunnfauna er uendret siden 2008. Side 346
21. Gullfaks C 21.1 Introduksjon Gullfaks ABC ligger i blokk 34/10 i den midtre delen av Region IV sørøst for Statfjord. Hovedfeltet er bygd ut med tre store produksjonsplattformer med betongunderstell. Gullfaks C-plattformen startet produksjonen den 4. november 1989. Siden juni 1994 har Gullfaks C mottatt og behandlet olje fra feltet Tordis. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Gullfaks ABC er gitt i Tabell 21.1. Det har vært boreaktivitet på Gullfaks C i perioden 2008 2011. Det har vært utslipp av 50 tonn barytt i 2009 og 708 tonn borekaks i 2008 og 145 tonn borekaks i 2009. Det har vært utslipp av olje i vann, 131 tonn i 2008, 148 tonn i 2009 og 131 tonn i 2010. Det har kun vært små mengder akutt-utslipp i perioden. Faunaen ved Gullfaks C var i 2008 forstyrret 500 m mot sørøst. Det ble funnet THCkonsentrasjoner høyere enn LSC 2500 m mot sørøst og 500 m mot nordvest, sørvest og nordøst. THC-konsentrasjonene var høyest 250 m og 500 m mot sørøst med henholdsvis 117 mg/kg og 63 mg/kg. Det ble funnet barium-konsentrasjoner høyere enn 2xLSC ut til 500 m mot sørøst. Det var kontaminering av andre metaller 500 m mot sørøst. Posisjonene for stasjonene som er med er vist i Tabell 21.2 og Figur 21.1. Det var i 2008 THC-konsentrasjoner høyere enn LSC 500 m mot nordvest, sørvest og nordøst og det er lagt til 3 nye stasjoner utenfor disse 1000 m fra senteret for kjemianalyser av THC og metaller. Dybden på feltstasjonene varierte fra 198 til 221 m. Det ble også tatt prøver for analyse av radioaktive isotoper i både sediment og vann ved Gullfaks C i 2011. Tabell 21.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Gullfaks C. Gullfaks C 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Boreaktivitet Ja Ja 8 2 4 28 18 10 4 Utslipp av baritt, tonn 978 99 382 0,26 5 0 49,77 2,85 - Utslipp av borekaks, tonn 841 782 1060,6 402,2 782,8 708,28 145,00 0 - Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0,02 0 - Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av vannbasert borevæske, m 3 og *tonn 1 398 2 768 2454 430 517 1319,8* 164,6* 0* - Sementeringskjemikalier, tonn 18 8 14,7 2,5 5,0 3,89 31,28 48,9 - Kompletteringskjemikalier, tonn 185 0 86,9 143,1 147,8 358,16 451,56 266,1 - Utslipp av olje i produsert vann, tonn olje 135 160 143,8 132,8 131,41 148,20 135,6 - Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 0,52 < 0,1 8,8 5,7 6,1 0 0 0,18 - Side 347
6792000 GFC-12R 6790500 6789000 6787500 GFA-11R GFC 6786000 GFB 6784500 6783000 6781500 GFA 6780000 453000 454500 456000 457500 459000 460500 462000 463500 465000 6788500 6787500 6786500 GFC-22 GFC-10 GFC-31 GFC-08 GFC-21 GFC-06 GFC-32 GFC-30 GFC-01 GFC-012 GFC-20 GFC-03 6785500 GFC-04 6784500 459000 460000 461000 462000 463000 Figur 21.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Gullfaks C i forhold til sentrum for aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Side 348
Tabell 21.2. Koordinater, avstand/retning og dyp til stasjonene på Gullfaks C i forhold til senteret for aksekorset (x). Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50. ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) GFC-01 461149 6786914 250/140 215 GFC-02 461307 6786720 500/140 215 GFC-03 461624 6786334 1000/140 214 GFC-04 462575 6785175 2500/140 210 GFC-06 461377 6787424 500/50 218 GFC-08 460519 6786941 500/250 207 GFC-10 460673 6787493 500/320 214 GFC-20 461854 6787602 1000/50 221 GFC-21 460122 6786602 1000/250 198 GFC-22 460345 6787868 1000/320 215 GFC-30 461205 6787227 250/50 214 GFC-31 460771 6786977 250/250 210 GFC-32 460827 6787294 250/320 214 GFC-12R 459640 6788000 5000/320 223 Side 349
21.2 Resultater 21.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 21.3. I Figur 21.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Gullfaks C hadde et TOM-innhold fra 1,01 % til 1,17 % (Tabell 21.3). Sandinnholdet varierte fra 91,2 % til 97,3 % og pelittinnholdet varierte mellom 2,67 % og 4,96 %. Medianen (Φ) varierte mellom 2,50 og 2,54. TOM- og pelittinnholdet var omtrent som før (Figur 21.2). Tabell 21.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Gullfaks C i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus GFC-12R) og for den grunne subregionen, som Gullfaks C tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis GFC-01 1,03 0,37 95,91 3,72 2,51 0,80-0,15 2,35 GFC-02 1,13 1,27 95,05 3,68 2,50 0,62-0,04 1,82 GFC-03 1,12 0,07 97,27 2,67 2,53 0,44 0,18 1,16 GFC-06 1,17 3,86 91,17 4,96 2,51 0,89-0,17 2,84 GFC-08 1,01 3,88 91,52 4,60 2,54 0,97-0,15 2,68 GFC-10 1,07 0,20 96,30 3,50 2,52 0,49 0,13 1,35 GFC-12R 1,21 1,01 94,17 4,83 2,52 0,66-0,01 1,92 Snitt 1 1,09 1,61 94,54 3,86 2,52 0,70-0,03 2,03 Sd 1 0,06 1,80 2,57 0,82 0,01 0,22 0,15 0,70 Min 1 1,01 0,07 91,17 2,67 2,50 0,44-0,17 1,16 Maks 1 1,17 3,88 97,27 4,96 2,54 0,97 0,18 2,84 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene minus den regionale stasjonen GFC-12R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 350
Figur 21.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Gullfaks C i 1996, 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Side 351
21.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks C i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC GFC-12R 11 ), LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11) presenteres i Tabell 21.4. I teksten og figurene som omhandler Gullfaks C benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn 96-11 ). Tabell 21.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Gullfaks C feltet i 2011 (LSC GFC-12R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba GFC-12R 6,59 0,022 0,019 0,007 4,55 0,032 8,62 1,45 4,47 129,8 Subregion grunn 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 21.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 21.6. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 21.5. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 21.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 21.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (GFC-08, GFC-10, GFC-20, GFC-21 og GFC-22) til 61,67 mg/kg (GFC-01) (Tabell 21.6). THC ble påvist i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 pågfc-01 og GFC-02. Høyest var konsentrasjonen på GFC-01 som ligger 250 m mot sørøst, En generell nedgang i THCinnhold ble observert fra 2008 til 2011 (Figur 21.3). På GFC-01 og GFC-02 var THC-innholdet over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp, med unntak av den dypeste prøven (3-6 cm) ved GFC-02 (Tabell 21.6). Tabell 21.5. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på GFC-01 og GFC-02 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD GFC-01 (0-1cm) 65 0,066 0,340 (1-3cm) 57 0,056 0,310 (3-6cm) 12 0,031 0,037 GFC-02 (0-1cm) 24 0,018 0,056 (1-3cm) 26 0,023 0,062 (3-6cm) 6 0,018 0,039 Side 352
THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 21.6. Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) av THC, PAH og NPD og standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Gullfaks C i 2011. Maks og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFC-01 61,67 3,51 0,072 0,006 0,350 0,017 GFC-02 23,00 1,00 0,018 0,001 0,053 0,005 GFC-03 4,23 0,12 i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-04 2,13 0,25 i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-06 1,90 0,26 i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-08 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-10 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-20 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-21 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-22 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFC-12R 5,07 0,45 0,009 0,003 0,007 0,003 snitt±sd 1 9,54±19,57 - - min-maks 1 <1-61,67 - - snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFC-12R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen THC 200 496±93 213±81 150 100 50 0 GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R Figur 21.3. Gjennomsnittlig THC innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Gullfaks C frem til 2011. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 353
6790971 N 6790971 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6788500 GFC-12R GFC-22 THC 6788500 GFC-12R GFC-22 Ba 6787500 457820 E GFC-10 GFC-20 GFC-06 6787500 457820 E GFC-10 GFC-20 GFC-06 6786500 GFC-21 GFC-08 GFC-01 GFC-012 GFC-03 6786500 GFC-21 GFC-08 GFC-01 GFC-012 GFC-03 6785500 GFC-04 6785500 GFC-04 6784500 459000 460000 461000 462000 463000 6784500 459000 460000 461000 462000 463000 Figur 21.4. Relativ konsentrasjon av THC og barium (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Gullfaks C i 2011. Feltsenteret for stasjonsnettet er markert med x. 21.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 21.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 21.5 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 21.4 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 21.6 vises konsentrasjonen av kobber, krom, sink, bly og kadmium i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 22 til 670 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 0,9 til 22,3 mg/kg. Krom varierte fra 3,0 til 10,1 mg/kg, sink fra 4,7 til 37,3 mg/kg, bly fra 2,3 til 10,9 mg/kg, kadmium fra 0,014 til 0,037 mg/kg. Kvikksølv varierte fra 0,004 til 0,021 mg/kg (Tabell 21.7). Barium forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på GFC-01. Bly forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på GFC-01. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 GFC-01, GFC-02, GFC-03 og GFC-10. Kvikksølv forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på GFC-01. Sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på GFC-01 og GFC-02 (Tabell 21.7) På GFC-01 var konsentrasjonene av barium, bly, kobber og sink over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 21.8). Konsentrasjonen av krom var over LSC Subregion grunn 96-11 i 3-6 cm sjktet på GFC-01. Konsentrasjonen av kobber og sink var over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp på GFC-02. Konsentrasjonen av Barium, Bly, Krom og Sink gikk enten litt ned eller forble uforandret fra 2008 til 2011. Kobberkonsentrasjonen gikk ned på GFC-01 og GFC-02 mens den gikk opp på de andre stasjonene fra 2008 til 2011. Kadmiumkonsentrasjonen gikk litt opp eller forble uforandret. De største endringene kunne sees på GFC-01 og GFC-02 (Figur 21.5 og Figur 21.6). Side 354
Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 21.7. Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Gullfaks C i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFC-01 670 105 10,9 2,8 0,037 0,025 8,3 1,7 6,2 1,3 0,021 0,016 37,3 6,0 GFC-02 380 35 6,0 0,3 0,020 0,002 6,9 0,3 4,7 0,5 0,007 0,000 22,3 0,6 GFC-03 217 12 5,1 0,1 0,017 0,003 3,9 0,4 3,6 0,2 0,005 0,001 9,7 0,3 GFC-04 173 12 4,2 0,2 0,021 0,003 1,4 0,1 3,4 0,0 0,010 0,001 7,9 0,2 GFC-06 130 17 2,8 0,1 0,025 0,007 2,1 0,3 3,5 0,2 0,005 0,000 8,5 2,2 GFC-08 78 21 2,7 0,2 0,029 0,006 1,0 0,0 3,5 0,6 0,005 0,001 6,4 0,3 GFC-10 57 8 2,8 0,2 0,024 0,004 3,8 0,3 3,2 0,2 0,004 0,001 6,4 0,2 GFC-20 43 4 2,3 0,2 0,020 0,003 1,9 1,6 3,1 0,4 0,005 0,001 6,4 0,6 GFC-21 22 4 2,5 0,0 0,014 0,002 0,8 0,0 3,1 0,1 0,004 0,000 4,7 0,2 GFC-22 87 29 2,7 0,1 0,027 0,012 2,0 1,3 3,0 0,1 0,004 0,000 6,4 0,8 GFC-12R 101 9 3,4 0,4 0,025 0,002 1,1 0,1 3,8 0,2 0,005 0,001 7,4 0,4 snitt±sd 1 186±70 4,2±4,5 0,023±4,808 3,2±5,2 3,7±5,9 0,007±7,062 11,6±9,0 min-maks 1 22-670 2,3-10,9 0,014-0,037 0,8-8,3 3,0-6,2 0,004-0,021 4,7-37,3 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 2 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFC-12R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 21.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på GFC-01 og GFC-02 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt (2xLSC for barium). Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn GFC-01 (0-1cm) 780 14 0,027 8,7 7,1 0,014 38 (1-3cm) 710 11 0,024 12 6,8 0,012 42 (3-6cm) 1 300 14 0,044 19 8,5 0,013 69 GFC-02 (0-1cm) 420 6,2 0,019 6,7 4,8 0,007 23 (1-3cm) 460 6,9 0,031 9,7 5,3 0,007 28 (3-6cm) 320 6,4 0,048 9,1 4,9 0,006 30 Ba 4000 4930±680 4740±465 3000 2000 1000 0 GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R Figur 21.5. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gullfaks C i 2011 og tidligere. Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn 96-11. Side 355
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 30 20 10 0 GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R Cr 20 15 10 5 Zn Pb 0 100 80 60 40 20 0 40 GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R Cd 30 20 10 0 0,15 GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R 0,10 0,05 Hg 0,00 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0,00 GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-04 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-20 GFC-21 GFC-22 GFC-12R Figur 21.6. Gjennomsnittlig metallinnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gullfaks C i 2011 og tidligere. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 356
21.4.5 Radioaktivitet Noen foreløpige resultater fra vann og sedimentprøver er presentert i Tabell 21.9 og 21.10. Tabell 21.9. Målt aktivitet av isotopene 226 Ra, 228 Ra, 210 Pb og 228 Th i vannprøver (Bq/L). MU=måleusikkerhet. Stasjon dyp 226Ra MU 228Ra MU GFC-01 0m 0,04 0,02 < 0.03 - GFC-01 20m 0,03 0,02 < 0.03 - GFC-01 40m 0,04 0,02 < 0.03 - GFC-02 0m < 0.02 - < 0.04 - GFC-02 20m < 0.04 - < 0.06 - GFC-02 40m < 0.03 - < 0.06 - GFC-12R 0m < 0.03 - < 0.07 - Tabell 21.10. Målt aktivitet av isotopene 226 Ra, 228 Ra, 210 Pb og 228 Th i sediment (Bq/kg tørrvekt). MU=måleusikkerhet. Stasjon Dyp 226Ra MU 228Ra MU 210Pb MU 228Th MU GFC-01 0-1 cm 26,08 4,97 <15.56-46,08 22,97 19,82 3,61 GFC-01 1-3 cm 43,73 10,74 <15.49-70,07 27,52 48,11 9,02 GFC-01 3-6 cm 34,20 8,65 20,19 6,69 76,43 24,80 32,21 6,48 GFC-02 0-1 cm 26,99 9,09 <17.22-88,62 29,35 24,15 6,14 GFC-02 1-3 cm 20,09 7,00 <17.51-49,14 26,66 22,30 4,98 GFC-02 3-6 cm 24,42 6,95 <11.81-55,90 22,58 25,24 5,06 GFC-03 0-1 cm 13,22 6,30 <13.55-48,67 22,62 20,52 4,75 GFC-03 1-3 cm 12,88 6,56 <17.53-70,85 29,51 14,58 4,01 GFC-03 3-6 cm 10,94 7,48 <17.19-43,58 30,83 <11.06 - GFC-04 0-1 cm 11,82 6,34 <15.46-32,86 25,85 <8.924 - GFC-04 1-3 cm 9,96 6,74 <13.71-60,01 28,18 <10.02 - GFC-05 3-6 cm <11.31 <19.79-42,88 30,71 <9.765 - GFC-06 0-1 cm 34,71 6,11 <17.61-85,52 28,36 43,17 5,59 GFC-06 1-3 cm 26,60 5,07 <15.69-47,95 20,74 38,35 4,88 GFC-06 3-6 cm 29,05 5,73 <17.00 - <47.98-18,60 3,71 GFC-08 0-1 cm 13,23 4,68 <15.93-37,32 22,36 <12.36 - GFC-08 1-3 cm 13,09 4,44 <13.48-54,39 18,77 21,90 5,80 GFC-08 3-6 cm 18,10 5,56 <17.17-49,32 21,78 <14.48 - GFC-10 0-1 cm <6.45 <13.94-78,14 22,14 35,25 5,66 GFC-10 1-3 cm 8,77 5,58 <14.11-44,55 18,98 31,64 5,71 GFC-20 0-1 cm 23,48 4,73 <14.88-54,33 17,46 17,02 3,47 GFC-20 1-3 cm 20,04 4,40 <15.2-55,71 22,61 33,21 5,03 GFC-20 3-6 cm 23,11 5,70 <16.01-40,22 19,25 16,34 3,51 GFC-21 0-1 cm 11,52 3,50 <10.4-62,62 21,18 21,92 3,80 GFC-21 1-3 cm 13,33 3,89 <12.76-35,35 16,89 47,17 5,28 GFC-21 3-6 cm 15,97 4,56 <12.74-48,98 20,85 28,93 4,54 GFC-30 0-1 cm 20,31 8,38 <17.30-70,78 30,31 27,47 6,67 GFC-30 1-3 cm 16,39 6,42 <21.21-50,08 27,92 19,71 5,87 GFC-30 3-6 cm 17,19 6,47 <17.91 - <51.93 14,72 5,10 GFC-31 0-1 cm 25,36 5,86 <16.38-52,21 19,93 31,75 4,49 GFC-31 1-3 cm 33,43 6,96 <15.98-48,65 21,18 22,44 4,60 GFC-31 3-6 cm 17,16 3,57 <13.95-52,26 17,96 <11.04 - GFC-32 0-1 cm 23,60 5,11 <15.68-79,89 25,35 22,25 4,58 GFC-32 1-3 cm 12,58 5,03 <14.35-51,83 18,60 25,01 4,95 GFC-32 3-6 cm 11,72 4,63 <13.18-74,28 21,72 18,26 4,38 Side 357
Det ble funnet generelt lave konsentrasjoner av radioaktive isotoper i sjøvannet. Den høyeste konsentrasjonen av 226Ra i sedimentet ble funnet i 1-3 cm sjiktet på GFC-01 og var litt mer enn det som målt på den regionale stasjonen SFC-06R i 2008. Konsentrasjonene var alle lave for 228Ra i 2011. Konsentrasjonene av 210Pb varierte mellom 33 og 88 Bq/kg tørrvekt og var generelt lavere enn det som ble funnet på de regionale stasjonene SNB-16R og SFC-06R i 2008 der laveste verdi var 112 Bq/kg tørrvekt. Høyeste konsentrasjon av 228Th som ble funnet i 1-3 cm sjiktet på GFC-01, var 48 Bq/kg tørrvekt. De fullstendige resultatene vil bli presentert i en seinere rapport. 21.2.6 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 21.11. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av Spatangoida indet og Echinoida indet er utelatt fra analysene. Totalt ble 3407 individer fordelt på 199 taksa identifisert i prøvene fra Gullfaks C i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemark) med 71 % av alle individ og 45 % av alle taksa. Tabell 21.11. Antall individer i prøvene fra Gullfaks C i 2011 fordelt på de store taksonomiske gruppene. Prøvene fra GFC-12R er ikke inkludert. Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 2429 71 89 45 Arthropoda 217 6 35 18 Mollusca 576 17 49 25 Echinodermata 99 3 15 8 Diverse grupper 86 3 11 6 Total 3407 100 199 100 Den horisontale fordelingen av individer og taksa på Gullfaks C i 2011 vises i Figur 21.7. Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 21.12 og Figur 21.8. Antall individ varierte mellom 361 og 681, og antall taksa varierte mellom 61 og 110. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 3,71 og 5,66, og ES 100 varierte mellom 24 og 47. Jevnheten varierte mellom 0,63 og 0,86. GFC-03 hadde høyest antall arter, mens den feltspesifikke stasjonen GFC-12R hadde flest taksa. GFC-06 hadde høyest diversitet. Antall individer og taksa har gått ned på alle stasjonene siden 2008 bortsett fra GFC-01. Stasjon GFC-01, GFC-02 og GFC-08 hadde et lavere antall taksa enn de øvrige Lavest antall taksa, diversitetsindekser hadde GFC-01, i tilegg til at artsmangfoldet sank fra 2008 til 2011 på denne stasjonen. For øvrig var diversiteten og ES100 var også omtrent på nivå med tidligere resultater (Figur 21.8). To arter innen børstemarkslekten Spiophanes var mest individrike ved alle de feltspesifikke stasjonene utenom GFC-03 og GFC-08, hvor de mest individrike artene var henholdsvis børstemarken Galathowenia oculata og bivalven Axinulus croulinensis. Listen over de ti mest individrike artene på referansestasjonen GFC-12R skiller seg lite fra de feltspesifikke stasjonene (Tabell 21.13). Side 358
6790971 N 6790971 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 21.12. Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Gullfaks C i 2011. Alle tall per 0,5 m². De største og minste verdiene er uthevet. Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Stasjon GFC-01 550 61 3.71 0.63 23.98 GFC-02 618 96 5.24 0.80 39.23 GFC-03 681 102 5.17 0.78 39.03 GFC-06 596 106 5.66 0.84 45.61 GFC-08 361 92 5.64 0.86 47.26 GFC-10 600 110 5.63 0.83 45.48 GFC-12R 547 111 5.96 0.88 51.14 GFA-11R 454 81 4.51 0.71 33.82 KV-14R 580 108 5.82 0.86 48.07 SFC-06R 465 95 5.24 0.80 42.68 SFG-12R 1012 94 4.26 0.65 31.13 GFS-R 507 90 5.12 0.79 39.93 SFND-08R 531 98 5.65 0.85 46.08 TO-17R 823 91 4.46 0.68 31.91 VTD-R 1033 137 5.69 0.80 45.94 Snitt 1 568 95 5.17 0.79 40.10 Sd 1 110 18 0.75 0.09 8.63 Min 1 361 61 3.71 0.63 23.98 Maks 1 681 110 5.66 0.86 47.26 Snitt 2 661 101 5.19 0.78 41.19 Sd 2 232 16 0.64 0.08 7.40 Min 2 454 81 4.26 0.65 31.13 Maks 2 1033 137 5.96 0.88 51.14 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFC-12R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen 6788500 GFC-12R Antall individer 6788500 GFC-12R Antall taksa 6787500 457820 E GFC-10 GFC-06 6787500 457820 E GFC-10 GFC-06 6786500 GFC-08 GFC-01 GFC-012 GFC-03 6786500 GFC-08 GFC-01 GFC-012 GFC-03 6785500 6785500 6784500 459000 460000 461000 462000 463000 6784500 459000 460000 461000 462000 463000 Figur 21.7. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa på Gullfaks C i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 359
% TOM Diversitet (H`) ES 100 Antall taksa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 1000 800 600 400 200 0 GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-12R 140 120 100 80 60 40 20 0 GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-12R 60 50 40 30 20 10 0 GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-12R 6 5 4 3 2 1 0 GFC-01 GFC-02 GFC-03 GFC-06 GFC-08 GFC-10 GFC-12R 60.0 40.0 20.0 0.0 GFC-01 GFC-03 1996 1999 2002 2005 2008 2011 Figur 21.8. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Gullfaks C fra 1996 til 2011. Alle tall per 0,5 m². GFC-08 GFC-12R Punsjet fra r... Side 360
Tabell 21.13. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gullfaks C i 2011. GFC-01 Ant. Ind % Kum. % GFC-02 Ant. Ind % Kum. % Spiophanes wigleyi 205 37.3 37.3 Spiophanes wigleyi 82 13.3 13.3 Spiophanes bombyx 64 11.6 48.9 Lucinoma borealis 48 7.8 21.0 Spiophanes kroyeri 44 8.0 56.9 Spiophanes kroyeri 45 7.3 28.3 Galathowenia oculata 37 6.7 63.6 Spiophanes bombyx 43 7.0 35.3 Nephtys hombergi 32 5.8 69.5 Galathowenia oculata 35 5.7 40.9 Thyasira flexuosa 27 4.9 74.4 Axinulus croulinensis 28 4.5 45.5 Lucinoma borealis 17 3.1 77.5 Nephtys hombergi 25 4.0 49.5 Chaetozone sp. 13 2.4 79.8 Pseudopolydora paucibranchiata 25 4.0 53.6 Timoclea ovata 10 1.8 81.6 Thyasira flexuosa 19 3.1 56.6 Aphelochaeta indet 8 1.5 83.1 Thyasira obsoleta 18 2.9 59.5 GFC-03 Ant. Ind % Kum. % GFC-06 Ant. Ind % Kum. % Galathowenia oculata 119 17.5 17.5 Spiophanes wigleyi 49 8.2 8.2 Spiophanes wigleyi 50 7.3 24.8 Spiophanes bombyx 42 7.0 15.3 Spiophanes bombyx 46 6.8 31.6 Galathowenia oculata 39 6.5 21.8 Spiophanes kroyeri 37 5.4 37.0 Spiophanes kroyeri 34 5.7 27.5 Owenia borealis 35 5.1 42.1 Axinulus croulinensis 32 5.4 32.9 Lucinoma borealis 32 4.7 46.8 Thyasira obsoleta 30 5.0 37.9 Chaetozone sp. 31 4.6 51.4 Galathowenia fragilis 22 3.7 41.6 Pseudopolydora paucibranchiata 30 4.4 55.8 Tmetonyx sp. 16 2.7 44.3 Myriochele danielsseni 19 2.8 58.6 Eclysippe vanelli 14 2.3 46.6 Nephtys hombergi 13 1.9 60.5 Lumbrineridae indet. 14 2.3 49.0 Aphelochaeta indet 13 1.9 62.4 GFC-08 Ant. Ind % Kum. % GFC-10 Ant. Ind % Kum. % Axinulus croulinensis 30 8.3 8.3 Spiophanes bombyx 61 10.2 10.2 Spiophanes wigleyi 27 7.5 15.8 Spiophanes kroyeri 50 8.3 18.5 Spiophanes bombyx 25 6.9 22.7 Galathowenia oculata 36 6.0 24.5 Spiophanes kroyeri 20 5.5 28.3 Owenia borealis 34 5.7 30.2 Thyasira obsoleta 16 4.4 32.7 Galathowenia fragilis 34 5.7 35.8 Goniada maculata 14 3.9 36.6 Spiophanes wigleyi 22 3.7 39.5 Galathowenia oculata 13 3.6 40.2 Harpinia antennaria 16 2.7 42.2 Chaetozone sp. 10 2.8 42.9 Thyasira obsoleta 15 2.5 44.7 Harpinia antennaria 10 2.8 45.7 Ophiocten affinis 15 2.5 47.2 Aricidea wassi 10 2.8 48.5 Lucinoma borealis 14 2.3 49.5 Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 21.10. MDS-analysene er vist i Figur 21.11. Cluster-analysen samlet feltstasjonene på Gullfaks C innen en faunalikhet på 61 %. GFC-01 skilte seg forhold til de øvrige feltstasjonene med en likhet på 46 % (π=3,4, p<0,1). De regionale stasjonene grupperte seg i to grupper hvor GFC-12R, SFND-08R og VTD-R hadde størst likhet med feltstasjonene. Stasjon GFC-01 i 2011 skilte seg også signifikant fra de øvrige regionale stasjonene sett over tid, bl.a. GFC-01 og GFC-02 i 2008 (π=4,2, p<0,1). Totalt sett er det indikasjoner på en faunaforstyrrelse på GFC-01. Side 361
-0.8 0.8 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 21.13 forts. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gullfaks C i 2011. GFC-12R Ant. Ind % Kum. % Spiophanes bombyx 34 6.2 6.2 Pseudopolydora paucibranchiata 34 6.2 12.4 Spiophanes wigleyi 33 6.0 18.5 Owenia borealis 31 5.7 24.1 Diplocirrus glaucus 19 3.5 27.6 Spiophanes kroyeri 17 3.1 30.7 Eclysippe vanelli 16 2.9 33.6 Pista bansei 15 2.7 36.4 NEMERTINI indet. 15 2.7 39.1 Ophiocten affinis 14 2.6 41.7 Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,08). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at barium, dyp og pelitt var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna (Figur 21.9). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 27,9 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 12,7 %. Resultatet viser at bunnfaunaen på feltstasjonene GFC-01, -02 og -03 hadde sterkest positiv korrelasjon med barium. GFC-01 GFC-03 GFC-02 Ba GFC-08 KV-14R TO-17R GFA-11R dyp GFC-06 GFC-12R SFC-06R SFG-12R pelitt GFC-10 GFS-R VTD-R SFND-08R -1.0 1.0 Figur 21.9. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Barium, dyp og pelitt var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 27,9 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den første frie aksen (y-aksen) forklarer 12,7 %. Side 362
1996 GFC-01 1996 GFC-02 1996 GFC-03 1996 GFC-08 1996 GFC-12R 1996 GFC-06 1996 GFC-10 2011 GFC-01 2008 GFC-01 2008 GFC-02 2011 GFC-12R 2011 GFC-08 2011 GFC-06 2011 GFC-10 2011 GFC-02 2011 GFC-03 2008 GFC-12R 2008 GFC-06 2008 GFC-08 2008 GFC-03 2008 GFC-10 2005 GFC-01 2005 GFC-02 2005 GFC-03 1999 GFC-12R 2002 GFC-12R 2005 GFC-12R 1999 GFC-06 1999 GFC-08 1999 GFC-10 1999 GFC-01 1999 GFC-02 1999 GFC-03 % Likhet SFG-12R TO-17R GFA-11R SFC-06R GFC-01 GFS-R KV-14R GFC-08 GFC-06 GFC-10 GFC-02 GFC-03 GFC-12R SFND-08R VTD-R % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 (a) 20 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 (b) 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Figur 21.10. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Gullfaks C sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011 (a) og de feltspesifikke samt tilhørende regional stasjon i perioden 1996-2011 (b). Juvenile individer av pigghudgruppene Spatangoida og Echinoida er utelatt. For historiske data er også juvenile og Ophiuroidea indet utelatt. Sorte streker indikerer signifikant forskjell i faunasammensetning. Side 363
Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2005 GFC-01 2D Stress: 0.17 2005 GFC-02 1999 GFC-01 2005 GFC-03 1999 1999 GFC-06 GFC-02 1999 GFC-08 1999 1999 GFC-03 GFC-10 2011 GFC-01 2005 GFC-12R 2002 1999 GFC-12R GFC-12R 2008 GFC-01 2008 2011 GFC-02 2011 GFC-02 GFC-03 2008 2011 2011 GFC-03 GFC-10 GFC-06 2011 2011 GFC-08 2008 2008 GFC-12R GFC-08 GFC-10 2008 GFC-06 2008 GFC-12R 1996 GFC-03 1996 GFC-10 1996 1996 GFC-06 GFC-12R 1996 GFC-08 1996 GFC-01 1996 GFC-02 Figur 21.11. Todimensjonal MDS-analyse over tidsutviklingen på Gullfaks C. 21.2.7 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse av bunnfauna er vist i Figur 21.12 og Tabell 21.14. Tabell 21.14 inneholder også opplysninger størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket. Det maksimale arealet kontaminert med THC og barium var mindre i 2011 (henholdsvis 1,18 km 2 og 0,79 km 2 ) enn i 2008 (henholdsvis >2,36 km 2 og 2,36 km 2 ). Derimot var flere stasjoner kontaminert med andre metaller i 2011 enn i 2008, som førte til en økning i maksimalt kontaminert areal fra 1,18 km 2 til 2,75 km 2. Beregnet maksimalt areal med påvirket bunnfauna var mindre i 2011 (0,79 km 2 ) enn i 2008 (1,18 km 2 ) grunnet kun en kontaminert stasjon i 2011, mot to i 2008. Side 364
6788500 THC 6788500 Ba 6787500 GFC-22 GFC-10 GFC-06 GFC-20 6787500 GFC-22 GFC-10 GFC-06 GFC-20 6786500 GFC-21 GFC-08 GFC-01 GFC-02 GFC-03 6786500 GFC-21 GFC-08 GFC-01 GFC-02 GFC-03 6785500 GFC-04 6785500 GFC-04 6784500 459000 460000 461000 462000 463000 6784500 459000 460000 461000 462000 463000 6788500 Andre metaller 6788500 Fauna 6787500 GFC-22 GFC-10 GFC-06 GFC-20 6787500 GFC-10 GFC-06 6786500 GFC-21 GFC-08 GFC-01 GFC-02 GFC-03 6786500 GFC-08 GFC-01 GFC-02 GFC-03 6785500 GFC-04 6785500 6784500 459000 460000 461000 462000 463000 6784500 459000 460000 461000 462000 463000 Figur 21.12. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Tabell 21.14. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirkning rundt installasjonen i 2011 og 2008. NØ SØ SV NV 2011 2008 Gullfaks C m m m m km² km² THC 500 1000 500 500 1,18 >2,36 Ba 500 500 500 500 0,79 2,36 Andre metall 500 2500 500 1000 2,75 1,18 Fauna 500 500 500 500 0,79 1,18 Side 365
21.3 Sammendrag og konklusjon Det har vært boreaktivitet på Gullfaks C i perioden 2008-2011 med utslipp av borekaks, baritt og olje i produsert vann. Det har også blitt registrert mindre akuttutslipp av olje. Bunnsedimentet bestod i 2011 av i gjennomsnitt 95 % sand. THC ble påvist i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på de to stasjonene som ligger 500 m ut mot sørøst. THC-innholdet høyest med 62 mg/kg på GFC-01 som ligger 250 m mot sørøst. Det var en generell reduksjon i THC-innhold fra 2008 til 2011. De foreløpige resultatene viste generelt lave konsentrasjoner av radioaktive isotoper i sjøvann og sediment. Barium var over 2xLSC på stasjon GFC-01, 250 m mot sørøst. Denne stasjonen hadde også metallinnhold over LSC for bly, kobber, kvikksølv og sink. Det var generell nedgang i konsentrasjon av metaller og reduksjonen var størst på GFC-01 Antall individer og taksa har gått ned på alle stasjonene siden 2008 bortsett fra GFC-01. Diversiteten og ES100 var også omtrent på nivå med tidligere resultater bortsett fra GFC-01 hvor det sank. Børstemarken Spiophanes wigleyi dominerte med 37 % alle individene på GFC-01. GFC-01 skilte seg forhold fra de øvrige feltstasjonene. Totalt sett er det indikasjoner på en faunaforstyrrelse på GFC-01. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at barium, dyp og pelitt var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfauna Det maksimale arealet kontaminert med THC og barium var mindre i 2011 enn i 2008. Derimot var flere stasjoner kontaminert med andre metaller i 2011 enn i 2008, som førte til en økning i maksimalt kontaminert areal. Arealet med påvirket bunnfauna var mindre i 2011 sammenlignet med 2008. Side 366
22. Gullfaks Sør (Satelitter) 22.1 Introduksjon Gullfaks Sør ligger i blokk 34/10 og 33/12 i den sørlige delen av Region IV sør og sørvest for Gullfaks ABC. Satellittfeltene Gullfaks Sør, Rimfaks, Skinfaks og Gullveig er bygd ut med undervannsbrønner som blir fjernoperert fra Gullfaks A- og C-plattformene. Utbyggingsfase I hadde produksjonsstart i oktober 1998 og fase II produksjonsstart i oktober 2001. Fase I omfattet produksjon av olje og kondensat, med reinjisering av assosiert gass. Fase II omfattet produksjon og eksport av gass og assosierte væskemengder fra undervannsinstallasjoner knyttet opp mot Gullfaks-plattformene. Det har blitt boret 2 brønner på Gullfaks Sør i perioden 2008-2011 og det har vært utlsipp av baritt og borekaks (Tabell 22.1). Ved GFD var det i 2008 ingen kontaminering eller forstyrret bunnfauna. Ved GFH var THC konsentrasjonene over LSC 1000 m mot sørøst. Ved GFI var THC konsentrasjonene over LSC 500 m mot sørøst. Ved GFK og GFJ lå THC konsentrasjonene over LSC 500 m mot sørøst og barium hadde konsentrasjoner over 2xLSC 250 m mot sørøst. Ved GFN var THC konsentrasjonene over LSC 1000 m mot sørøst og 500 m mot nordvest. Ved GFLM lå THC konsentrasjonene over LSC 2500 m mot sørøst, nordøst og nordvest og på stasjonen 500 m mot sørvest. Barium hadde konsentrasjoner over 2x LSC 250 m mot sørøst. Konsentrasjoner av andre metaller lå over LSC 500 m mot sørøst og 250 m mot nordøst, nordvest og sørvest. Ved GFE var THC og andre metaller høyere enn LSC og barium hadde konsentrasjon større enn 2xLSC 250 m mot sørøst. Ved GFF/G var faunaen forstyrret 250 m mot sørøst og THC 190 mg/kg på denne stasjonen. Dessuten var THC konsentrasjonene over LSC 250 m mot nordvest. Barium hadde konsentrasjoner større enn 2xLSC 500 m mot sørøst og 250 m mot nordvest. Stasjonsopplysninger for årets undersøkelse er gitt i Tabell 22.2 og stasjonskart er vist i Figurene 22.1 og 22.2. THC-konsentrasjonene lå stort sett nær LSC ved GFD, GFE, GFH, GFI, GFJ, GFK og GFN og feltene ligger i det samme området. Stasjonene rundt rammene GFF/G, GFD og GFN ble beholdt, mens de øvrige ble tatt ut av programmet for 2011. Stasjonene GFD-03 som ligger 1000 m mot sørvest, og stasjonene GFF/G-07 og GFF/G-13 som ligger 500 m mot henholdsvis sørvest og nordøst ble også tatt ut. Dybden på de undersøkte stasjonene varierte fra 134 til 139m. Tabell 22.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Gullfaks Sør. Gullfaks Sør 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Antall brønner, bunnramme D-N 4 0 8 12 6 0 2 0 1-2 Utslipp av baritt, tonn 3 708 0 0 1716 737 0 917 0 - Utslipp av borekaks, tonn 2 145 0 0 4478 3385 0 1218 0 - Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av vannbasert borevæske m 3 3 883 0 0 7787 3886 0 3275 0 - Sementeringskjemikalier, tonn 1 28 6,1 111 30 0 53,2 0 - Kompletteringskjemikalier, tonn 6 0 0 91 0 0 0 0 - Utslipp av olje i vann, tonn olje 0 0 0 0 0 0 0,003 0 - Akutte utslipp av olje/oljebasert slam, m 3 0,5 0 0 0 0 0 0,02 0 - Side 367
6776589 N 6776589 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6781500 6779500 6777500 GFS-R GFD 6775500 GFE 6773500 GFF/G 6771500 GFN 6769500 6767500 6765500 445000 447000 449000 451000 453000 455000 457000 459000 461000 6778000 GFS-R GFD-GFF/G 6773500 GFS-R GFN 6777000 6776000 452901 E GFD-01 GFD-02 6772750 452901 E GFN-04 6775000 6774000 6773000 GFF/G-11 GFF/G-10 GFF/G-09 GFF/G-06 GFF/G-12 GFF/G-01 GFF/G-02 GFF/G-03 6772000 6771250 GFN-02 GFN-03 6772000 457500 458500 459500 460500 461500 462500 6770500 444500 445250 446000 446750 447500 Figur 22.1. Oversikt Gullfaks Sør og plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Gullfaks Sør i forhold til sentrene for aksekorsene (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Side 368
Tabell 22.2. Koordinater, avstand/ retning og dyp i forhold til sentrene for aksekorsene (x) og dyp til stasjonene. (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) GFD-01 459242 6776754 250/190 130 GFD-02 459198 6776508 500/190 130 GFF/G-01 461125 6773808 250/150 130 GFF/G-02 461250 6773592 500/150 130 GFF/G-03 461500 6773159 1000/150 131 GFF/G-06 460783 6773900 250/240 130 GFF/G-09 460875 6774242 250/330 128 GFF/G-10 460750 6774458 500/330 129 GFF/G-11 460500 6774891 1000/330 134 GFF/G-12 461217 6774150 250/60 131 GFN-02 445748 6771735 500/150 135 GFN-03 445998 6771302 1000/150 134 GFN-04 445373 6772385 250/330 135 GFS-R 452901 6776589 135 22.2 Resultater 22.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand og pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 22.2. I Figur 22.3 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet ved Gullfaks Sør hadde et TOM-innhold fra 0,93 % til 1,74 %. (Tabell 22.3) Sandinnholdet varierte fra 91,89 % til 96,62 % og pelittinnholdet varierte mellom 1,62 % og 5,81 %. Medianen (Φ) varierte mellom 1,33 og 1,49. TOM- og pelittinnholdet lå på omtrent samme nivå som tidligere (Figur 22.3). Tabell 22.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Gullfaks Sør i 2011. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet og for den grunne subregionen, som Gullfaks Sør tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis GFF/G-01 1,74 2,29 91,89 5,81 1,49 1,22 0,15 2,05 GFF/G-02 0,93 1,76 96,62 1,62 1,33 0,82-0,18 1,26 Snitt 1 1,33 2,03 94,26 3,72 1,41 1,02-0,01 1,65 Sd 1 0,57 2,03 94,26 3,72 1,41 1,02-0,01 1,65 Min 1 0,93 1,76 91,89 1,62 1,33 0,82-0,18 1,26 Maks 1 1,74 2,29 96,62 5,81 1,49 1,22 0,15 2,05 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 369
Figur 22.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Gullfaks Sør i 1999, 2002, 2005, 2008 og 2011. Ved årets undersøkelse ble det kun tatt sedimentprøver fra GFF/G-01 og GFF/G-02, resultater fra tidligere års undersøkelser ved Gullfaks Sør er lagt til figuren til sammenligning. Side 370
22.2.2. LSC (Limit of Significant Contamination) for Gullfaks Sør i 2011 Resultatet fra LSC beregningene er vist i sin helhet i kapittelet som omhandler de regionale stasjonene. Både den feltspesifikke LSC verdien for 2011 (LSC GFS-R 11 ), LSC for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ) og LSC verdien for hele Region IV basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11) presenteres i Tabell 22.4. I teksten og figurene som omhandler Gullfaks Sør benyttes kun LSC for den grunne subregionen (LSC Subregion grunn 96-11 ). Tabell 22.4. Limit of Significant Contamination (LSC) for de målte parametrene på Gullfaks Sør feltet i 2011 (LSC GFS-R 11 ), samt for den grunne subregionen basert på data fra perioden 1996 til 2011 (LSC Subregion grunn 96-11 ), og for hele Region IV basert på data fra 1996 til 2011 (LSC Region IV 96-11 ). Alle verdier i mg/kg tørt sediment. LSC THC PAH NPD Hg Pb Cd Zn Cu Cr Ba GFS-R 6,81 0,030 0,005 0,015 4,96 0,041 10,85 1,25 8,05 125,4 Subregion grunn 96-11 6,80 0,030 0,033 0,015 7,78 0,098 12,24 2,36 8,15 302,5 Region IV 96-11 6,60 0,160 0,082 0,036 14,71 0,103 31,86 7,10 18,10 367,8 22.2.3. Oljehydrokarboner Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av THC, PAH og NPD er presentert i Tabell 22.5. Den vertikale fordelingen av THC nedover i sedimentet (0-1, 1-3 og 3-6 cm) er vist i Tabell 22.6. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 22.3 vises THC innholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 22.4 vises den relative fordelingen av THC mellom stasjonene i 2011. THC ble påvist i konsentrasjoner fra under deteksjonsgrensen på <1 mg/kg (GFD-01, GFD- 02, GFF/G-02, GFF/G-06 og GFF/G-11) til 61,67 mg/kg (GFF/G-01). THC ble påvist over LSC Subregion grunn 96-11 på, GFF/G-01, GFF/G-09, GFN-02, GFN-03 og GFN-04. Høyest var konsentrasjonen på GFF/G-01 som ligger 250 m mot sørøst. THC-konsentrasjonene var lavere på GFF/G-01 og GFF/G-09 i 2011 enn i 2008. De øvrige stasjonene hadde stort sett samme nivå som i 2008 (Figur 22.3). På GFF/G-01 lå THC-konsentrasjonene over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp. På GFF/G-02 lå THC-konsentrasjonene under LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 22.6). Side 371
Tabell 22.5. Gjennomsnittskonsentrasjonen av THC, PAH og NPD med standardavvik (sd) i sediment fra stasjonene ved Gullfaks Sør i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. For sammenligning er gjennomsnitt for feltstasjonene og for de regionale stasjonene i den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon THC PAH NPD Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFD-01 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFD-02 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFF/G-01 61,67 18,90 0,023 0,003 0,048 0,011 GFF/G-02 5,57 0,21 <0,01-0,030 - GFF/G-03 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFF/G-06 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFF/G-09 12,00 1,00 i.a. i.a. i.a. i.a. GFF/G-10 3,40 0,40 i.a. i.a. i.a. i.a. GFF/G-11 <1 - i.a. i.a. i.a. i.a. GFF/G-12 3,63 0,76 i.a. i.a. i.a. i.a. GFN-02 11,00 0,00 i.a. i.a. i.a. i.a. GFN-03 9,20 0,10 i.a. i.a. i.a. i.a. GFN-04 8,57 1,10 i.a. i.a. i.a. i.a. GFS-R 5,53 0,38 0,017 0,004 <0,01 - snitt±sd 1 9,04±16,38 - - min-maks 1 <1-61,67 - - snitt±sd 2 2,49±1,94 0,009±0,005 0,005±0,001 min-maks 2 <1-5,53 <0,01-0,017 <0,01* i.a.= ikke analysert *=alle verdier under deteksjonsgrensen 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFS-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 22.6. Vertikalfordelingen av THC, PAH og NPD i sedimentet på GFF/G-01 og GFF/G-02 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 er skyggelagt. Stasjon Sjikt THC PAH NPD GFF/G-01 (0-1cm) 47 0,021 0,058 (1-3cm) 140 0,022 0,041 (3-6cm) 270 0,098 0,076 GFF/G-02 (0-1cm) 5 <0,01 n.d. (1-3cm) 6 <0,01 <0,01 (3-6cm) 5 0,011 <0,01 Side 372
6776589 N 6776589 N THC (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 100 THC 106±49 80 60 1999: 1148±270 2002: 376±227 2005: 240±76 2008: 190±61 179±86 117±122 204±43 40 20 0 GFD- 01 GFD- 02 GFD- 03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFS-R Figur 22.3. Gjennomsnittlig THC-innhold og standardavvik i mg/kg tørrstoff (TS) i sediment fra Gullfaks Sør frem til 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fragfd-03, GFF/G-07 og GFF/G-13, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. 6778000 GFS-R GFD-GFF/G 6773500 GFS-R GFN 6777000 6776000 452901 E GFD-01 GFD-02 6772750 452901 E GFN-04 6775000 6774000 6773000 GFF/G-11 GFF/G-10 GFF/G-09 GFF/G-06 GFF/G-12 GFF/G-01 GFF/G-02 GFF/G-03 6772000 6771250 GFN-02 GFN-03 6772000 457500 458500 459500 460500 461500 462500 6770500 444500 445250 446000 446750 447500 Figur 22.4. Relativ konsentrasjon av THC i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Gullfaks Sør i 2011. Sentrene for aksekorsene er markert med x. Størrelsene på boblene kan ikke sammenlignes mellom figurene. Side 373
6776589 N 6776589 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6778000 GFS-R GFD-GFF/G 6773500 GFS-R GFN 6777000 6776000 452901 E GFD-01 GFD-02 6772750 452901 E GFN-04 6775000 6774000 6773000 GFF/G-11 GFF/G-10 GFF/G-09 GFF/G-06 GFF/G-12 GFF/G-01 GFF/G-02 GFF/G-03 6772000 6771250 GFN-02 GFN-03 6772000 457500 458500 459500 460500 461500 462500 6770500 444500 445250 446000 446750 447500 Figur 22.5. Relativ konsentrasjon av bariun (Ba) i sedimentoverflaten (0-1 cm) ved Gullfaks Satellittene i 2008. Sentrene for aksekorsene er markert med x. Størrelsene på boblene kan ikke sammenlignes mellom figurene. 22.2.4 Metaller Gjennomsnittskonsentrasjon med standardavvik av metallinnholdet på hver enkelt stasjon presenteres i Tabell 22.7. Komplett datasett inkludert replikater finnes i Vedlegget. I Figur 22.6 vises bariuminnholdet i 2011 sammen med tidligere resultater og i Figur 22.5 vises den relative fordelingen av barium mellom stasjonene i 2011. I Figur 22.7 vises metallkonsentrasjonene i 2011 sammen med tidligere resultat. Barium ble påvist i konsentrasjoner fra 52 til 1377 mg/kg og kobber ble påvist i konsentrasjoner fra 1,3 til 5,3 mg/kg (Tabell 22.7). Krom varierte fra 2,4 til 6,0 mg/kg, sink fra 5,9 til 16,3 mg/kg, bly fra 3,4 til 8,3 mg/kg, kadmium fra 0,020 til 0,061 mg/kg, og kvikksølv ble funnet i konsentrasjoner fra 0,003 til 0,009 mg/kg. Barium forekom over LSC Subregion grunn 96-11 på GFF/G-01 (Tabell 22.7). Bly var over LSC Subregion grunn 96-11 på GFF/G-01. Kobber forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på GFD-01, GFD-02, GFF/G-01 og GFF/G-02. Sink forekom i konsentrasjoner over LSC Subregion grunn 96-11 på GFF/G-01 På GFF/G-01 var konsentrasjonene av barium og kobber over LSC Subregion grunn 96-11 i alle de vertikale prøvene fra 0-6 cm dyp (Tabell 22.8). Konsentrasjonene av bly i 1-3 cm sjiktet ved GFF/G-01 og konsentrasjonen av kobber i 0-1 cm sjiktet ved GFF/G-02 var over LSC Subregion grunn 96-11. Det var en generell nedgang i konsentrasjonene av barium i forhold til tidligere. Konsentrasjonen av kobber steg noe på GFD-01, GFD-02, GFF/G-01 og GFF/G-02 fra 2008 til 2011. Kadmiumkonsentrasjonen viste svak økning fra 2008 til 2011. For de andre metallene viste konsentrasjonene en svak nedgang eller lå på samme nivå som i 2008 (Figur 22.7 og Figur 22.8). Tabell 22.7. Gjennomsnittskonsentrasjon (snitt) med standardavvik (sd) av metaller i sediment fra Gullfaks Sør i 2011. Maks- og minimumsverdier er markert med fet skrift. Alle Side 374
Ba (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium) er markert med mørk skygge. Til sammenligning er gjennomsnitt og standardavvik for feltstasjonen og de regionale stasjonene fra den grunne subregionen tatt med i tabellen. Stasjon Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd GFD-01 147 47 4,6 0,6 0,029 0,004 3,3 0,2 3,9 0,3 0,004 0,001 7,4 1,0 GFD-02 52 18 4,6 0,4 0,035 0,003 3,2 0,3 2,6 0,0 0,006 0,004 6,2 0,4 GFF/G-01 1377 435 8,3 1,2 0,032 0,009 5,3 0,7 5,8 0,9 0,008 0,002 16,3 8,4 GFF/G-02 403 55 4,4 0,3 0,024 0,001 3,4 0,1 2,5 0,1 0,007 0,006 6,2 0,4 GFF/G-03 109 11 3,8 0,2 0,025 0,002 1,3 0,1 2,4 0,2 0,003 0,000 5,9 0,4 GFF/G-06 247 46 4,6 0,1 0,038 0,005 1,5 0,1 4,3 0,3 0,005 0,001 10,1 5,1 GFF/G-09 547 59 5,2 0,2 0,054 0,004 2,0 0,1 4,8 0,2 0,008 0,001 9,0 1,0 GFF/G-10 247 50 5,2 0,6 0,060 0,008 1,9 0,1 4,1 0,3 0,007 0,002 8,3 0,5 GFF/G-11 160 26 6,4 0,5 0,054 0,004 1,6 0,2 3,1 0,2 0,007 0,001 7,7 0,6 GFF/G-12 320 66 5,7 0,6 0,061 0,014 2,0 0,4 4,3 0,6 0,007 0,001 8,5 1,4 GFN-02 124 51 3,4 0,5 0,020 0,003 1,7 0,2 5,4 0,2 0,007 0,001 8,3 0,8 GFN-03 107 6 3,7 0,1 0,022 0,002 1,8 0,1 6,0 0,4 0,009 0,002 9,2 0,7 GFN-04 227 15 3,4 0,3 0,024 0,008 2,2 0,2 6,0 0,6 0,008 0,001 9,9 1,8 GFS-R 79 14 4,6 0,1 0,026 0,005 0,9 0,1 7,0 0,3 0,004 0,003 9,3 0,5 snitt±sd 1 313±348 4,9±1,4 0,037±0,015 2,4±1,1 4,2±1,3 0,007±0,002 8,7±2,7 min-maks 1 52-1377 3,4-8,3 0,020-0,061 1,3-5,3 2,4-6,0 0,003-0,009 5,9-16,3 snitt±sd 2 67±32 3,7±0,8 0,037±0,018 1,0±0,2 3,7±1,3 0,005±0,001 7,6±1,5 min-maks 2 20-107 2,5-4,8 0,019-0,070 0,5-1,4 2,6-7,0 0,004-0,006 5,0-10,1 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFS-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Tabell 22.8. Vertikalfordelingen av metaller i sedimentet på GFD-01 og GFF/G-01 i 2011. Alle verdier i mg/kg tørt sediment. Verdier over LSC Subregion grunn 96-11 (2xLSC for barium) er skyggelagt. Stasjon Sjikt Ba Pb Cd Cu Cr Hg Zn GFF/G-01 (0-1cm) 1 400 7 0,03 6 4,8 0,008 11 (1-3cm) 1 700 7,8 0,043 7 5,3 0,008 11 (3-6cm) 770 4,9 0,035 5,6 4 0,012 8,8 GFF/G-02 (0-1cm) 430 4,2 0,024 3,4 2,5 0,013 5,9 (1-3cm) 410 3,9 0,023 1,5 2,5 0,003 6 (3-6cm) 530 4,1 0,023 1,7 2,6 0,005 6,4 Ba 5000 5297±1245 4000 3000 2000 1000 0 GFD- 01 GFD- 02 GFD- 03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFN- 02 GFN- 03 GFN- 04 GFS-R Figur 22.6. Gjennomsnittlig bariuminnhold og standardavvik i sediment fra stasjonene ved Gullfaks Sør i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra GFD-03, GFF/G-07 og GFF/G-13, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning Rød linje representerer 2xLSC Subregion grunn 96-11. Side 375
Hg (mg/kg TS). Cd (mg/kg TS). Pb (mg/kg TS). Zn (mg/kg TS). Cr (mg/kg TS). Cu (mg/kg TS). Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Cu 15 10 5 Cr 0 25 20 15 GFD-01 GFD-02 GFD-03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFS-R 10 5 Zn 0 30 25 20 15 10 5 0 Pb 25 20 15 GFD-01 GFD-02 GFD-03 GFF/G- 01 GFD-01 GFD- 02 GFD-03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFF/G- 13 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFS-R GFS-R 10 5 Cd 0 0,12 GFD- 01 GFD- 02 GFD- 03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFS-R 0,09 0,06 0,03 Hg 0,00 0,030 GFD- 01 GFD-02 GFD-03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFS-R 0,020 0,010 0,000 GFD- 01 GFD- 02 GFD- 03 GFF/G- 01 GFF/G- 02 GFF/G- 03 GFF/G- 06 GFF/G- 07 GFF/G- 09 GFF/G- 10 GFF/G- 11 GFF/G- 12 GFF/G- 13 GFN-02 GFN-03 GFN-04 GFS-R Figur 22.7. Gjennomsnittlig innhold og standardavvik av kobber, krom, sink, bly og kadmium i sediment fra stasjonene ved Gullfaks Sør i 2011 og tidligere. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra GFD-03, GFF/G-07 og GFF/G-13, stasjonene er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning Rød linje representerer LSC Subregion grunn 96-11. Side 376
22.2.5 Bunnfauna En oppsummering av antall individer og fordeling blant noen taksonomiske grupper gis i Tabell 22.9. Komplett artsliste er tilgjengelig i Vedlegget. Juvenile individer av pigghudgruppen Spatangoida er utelatt fra videre behandling av materialet. Totalt ble 1509 individer fordelt på 147 taksa identifisert i prøvene i 2011. Faunaen var tallmessig dominert av Annelida (børstemarker) med 54 % av alle individ og 48 % av alle taksa. Tabell 22.9. Antall individer i prøvene fra Gullfaks Sør i 2011 fordelt på noen store taksonomiske grupper Store taksonomiske grupper Antall individer % Antall taksa % Annelida 810 54 70 48 Arthropoda 62 4 24 16 Mollusca 228 15 33 22 Echinodermata 311 21 9 6 Diverse grupper 98 6 11 7 Total 1509 100 147 100 Den horisontale fordelingen av individer og taksa i 2008 vises i Figur 22.8. Antall individer og taksa samt beregnet artsdiversitet (H' og ES 100 ) vises i Tabell 22.10 og Figur 22.9. Antall individer varierte mellom 579 og 930 og antall taksa varierte mellom 95 og 98. Artsdiversiteten målt ved Shannon-Wiener (H') varierte mellom 4,93 og 5,32, og ES 100 varierte mellom 35 og 41. Jevnheten varierte mellom 0,74 og 0,81. Verdiene lå på samme nivå som på den tilknyttede regionale stasjonen GFS-R. Antall individer, taksa og diversitet økte særskilt mye på GFF/G-01 fra 2008 til 2011. (Figur 22.9). Den mest tallrike taksa på de to feltstasjonene og den tilhørende regionale stasjonen var slangestjernen Opiopecten affinis som utgjorde 12-20 % av alle individene (Tabell 22.11). Foruten pigghuder var også bløtdyr, flerbørstemarker og koralldyr representert blant de ti vanligste artene. Resultatet fra cluster-analysene vises i Figur 22.10. MDS-analysene er vist i Figur 22.11. Cluster-analysen samlet stasjon GFF/G-02 med GFS-R og SFC-06R med 54 % likhet. De regionale stasjonene grupperte seg i to signifikant forskjellige grupper med 43 % likhet (π=3,8, p<0,1). Stasjonen GFF/G-01 skilte seg signifikant fra de andre stasjonene i 2011 (π=2,6, p<0,1). Bunnfaunaen på GFFF/G-02 var hadde 61 % likhet mellom 2008 og 2011, mens det faunaen på GFF/G-01 hadde endret seg i samme tidsrom og faunen hadde blitt mer lik den på GFF/G-02 og GFS-R. Det ser ut til at faunaen har blitt restituert på stasjon GFF/G- 01 siden 2008. Side 377
6776589 N 6776589 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Tabell 22.10. Antall individer og taksa, samt artsdiversitet (H'), jevnhet (J) og ES 100 på stasjonene ved Gullfaks Sør i 2011. Alle tall per 0,5 m². Antall individer Antall taksa Diversitet (H') Jevnhet (J) ES100* Stasjon GFF/G-01 579 95 5.32 0.81 40.58 GFF/G-02 930 98 4.93 0.74 34.6 GFS-R 509 91 5.14 0.79 40.19 GFA-11R 456 83 4.54 0.71 34.16 GFC-12R 547 111 5.96 0.88 51.14 KV-14R 582 109 5.83 0.86 48.29 SFC-06R 468 96 5.26 0.80 43.03 SFG-12R 1 013 95 4.27 0.65 31.21 SFND-08R 531 98 5.65 0.85 46.08 TO-17R 824 92 4.47 0.68 32.01 VTD-R 1 033 137 5.69 0.80 45.94 Snitt 1 755 97 5.12 0.78 37.59 Sd 1 248 2 0.28 0.05 4.23 Min 1 579 95 4.93 0.74 34.60 Maks 1 930 98 5.32 0.81 40.58 Snitt 2 663 101 5.20 0.78 41.34 Sd 2 231 16 0.64 0.08 7.36 Min 2 456 83 4.27 0.65 31.21 Maks 2 1 033 137 5.96 0.88 51.14 1 de feltspesifikke stasjonene minus den tilknyttede regionale stasjonen GFS-R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen 6778000 GFS-R Antall individer 6778000 GFS-R Antall taksa 6777000 6777000 452901 E 452901 E 6776000 6776000 6775000 6775000 6774000 GFF/G-01 GFF/G-02 6774000 GFF/G-01 GFF/G-02 6773000 6773000 6772000 457500 458500 459500 460500 461500 462500 6772000 457500 458500 459500 460500 461500 462500 Figur 22.8. Relativ fordeling av antall individer og antall taksa ved Gullfaks Sør i 2011. Størrelsen på sirklene antyder relativt antall individer og taksa. Side 378
Tabell 22.11. De ti mest tallrike taksa på hver av stasjonene ved Gullfaks Sør i 2011. GFF/G-01 Ant. Ind. % Kum. % GFF/G-02 Ant. Ind. % Kum. % Ophiocten affinis 67 11. 6 11.6 Ophiocten affinis 169 18. 2 18.2 Owenia borealis 50 8.6 20.2 Limatula subauriculata 88 9.5 27.6 Chaetozone sp. 39 6.7 26.9 Spio sp. 62 6.7 34.3 Spiophanes wigleyi 39 6.7 33.7 Actinidae indet. 53 5.7 40.0 Echinocyamus pusillus 31 5.4 39.0 Spiophanes wigleyi 51 5.5 45.5 Pseudopolydora paucibranchiata 28 4.8 43.9 Owenia borealis 49 5.3 50.8 Glycera lapidum 27 4.7 48.5 Galathowenia oculata 45 4.8 55.6 Spiophanes bombyx 19 3.3 51.8 Pista bansei 42 4.5 60.1 Aonides paucibranchiata 27 2.9 63.0 Aphelochaeta indet 15 2.6 54.4 Limatula subauriculata 13 2.2 56.6 Aricidea cerrutii 26 2.8 65.8 GFS-R Ant. Ind. % Kum. % Ophiocten affinis 102 20.0 20.0 Galathowenia oculata 40 7.9 27.9 Actinidae indet. 28 5.5 33.4 Galathowenia fragilis 25 4.9 38.3 Pista bansei 22 4.3 42.6 Similipecten similis 21 4.1 46.8 Echinocyamus pusillus 20 3.9 50.7 Chaetozone sp. 15 2.9 53.6 Parvicardium minimum 14 2.8 56.4 Spiophanes bombyx 13 2.6 58.9 Side 379
ES-100 ES-100 Diversitet Antall taxa Antall individer Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 1200 1000 800 600 400 200 0 GFF/G-01 GFF/G-02 GFS-R 140 120 100 80 60 40 20 0 GFF/G-01 GFF/G-02 GFS-R 6.00 5.00 4.00 3.00 2.00 1.00 0.00 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 GFF/G-01 GFF/G-02 GFS-R GFF/G-01 GFF/G-02 GFS-R 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1999 2002 2005 2008 2011 Figur 22.9. Antall individer og antall taksa, samt diversitet (H' og ES 100 ) på stasjonene ved Gullfaks Sør fra 1999 til 2011. Alle tall per 0,5 m². Side 380
1996 GFS-R 1999 GFS-R 2002 GFS-R 2005 GFS-R 2008 GFF/G-01 2011 GFF/G-01 2008 GFF/G-02 2011 GFF/G-02 2008 GFS-R 2011 GFS-R % Likhet KV-14R GFC-12R SFND-08R VTD-R GFF/G-01 GFA-11R SFG-12R TO-17R GFS-R SFC-06R GFF/G-02 % Likhet Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 40 Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 60 80 100 20 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 40 60 80 100 Figur 22.10. Dendrogram som viser faunalikheten mellom bunnfauna fra stasjonene ved Gullfaks satellitter sammen med de regionale stasjonene i den grunne subregionen i 2011, og de feltspesifikke i perioden 1996-2011. Side 381
-0.6 0.8 Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Standardise Samples by Total Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray Curtis similarity 2008 GFF/G-01 2D Stress: 0 1999 2002 2005 GFS-R 2008 2011 GFF/G-02 GFF/G-01 GFS-R 1996 GFS-R Figur 22.11. Todimensjonal MDS-analyse over tidsutviklingen på Gullfaks sør. Forbehandlingen i CANOCO viste at datasettet fra 2011 passet bedre til en lineær analyse (RDA-analyse) enn en ikke lineær analyse (sd=2,07). RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at dyp og pelitt var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen (Figur 22.12). Den første aksen i det tvungne biplottet forklarer 34,5 % av variasjonen som finnes i bunnfaunadatasettet, mens den andre aksen forklarer 10,3 %. Resultatet tyder på at det finnes en svak kobling mellom miljøvariabler og bunnfaunaen. GFF/G-01 Pelitt GFS-R GFA-11R SFC-06R VTD-R GFF/G-02 KV-14R GFC-12R SFG-12R TO-17R SFND-08R dyp -1.0 1.5 Figur 22.12. Plottet viser resultatet fra RDA-analysen. Variablene dyp og pelitt hadde signifikant sammenheng med sammensetningen av bunnfaunaen. Den første aksen forklarer 34,5 % av variasjonen i bunnfaunaen, mens den andre aksen forklarer 10,3 %. Side 382
22.2.6 Beregning av maksimalt påvirket areal Utstrekningen av kontaminering av THC, barium og andre metall, samt utstrekningen av forstyrrelse hos bunnfauna er vist i Figur 22.13 og Tabell 22.12. Tabell 22.12 inneholder også opplysninger størrelsen på areal som ble beregnet som påvirket. Der ytre stasjoner er kontaminert, er beregningen av areal usikker og opplyses som minimumsverdi. Ved GFD ble det, som i 2008, ikke påvist kontaminering av THC eller barium og beregnet maksimalt kontaminert areal er derfor uendret (0,20 km 2 ). Derimot var begge stasjonene mot sør kontaminert med andre metaller og arealet har derfor økt fra 0,20 km 2 til >0,79 km 2. Størrelsen på det maksimale arealet kontaminert med THC ved GFF/G var uendret siden 2008 (0,39 km 2 ). For barium hadde arealet blitt mindre fra 2008 (1,57 km 2 ) til 2011 (0,29 km 2 ). Antall stasjoner kontaminert med andre metall hadde derimot økt fra en til to og arealet fra 0,29 km 2 til 0,49 km 2. Ingen stasjoner fikk påvist påvirket bunnfauna i 2011 og det beregnede maksimale arealet er derfor gått ned fra 0,29 km 2 til 0,20 km 2. Ved GFN var alle de tre stasjonene undersøkt kontaminert av THC i 2011. Dette var også tilfellet i 2008 og det beregnede maksimale kontaminerte området er derfor uendret (>1,12 km 2 ). Det ble ikke detektert kontaminering av barium eller andre metaller i verken 2008 eller 2011 og beregnet maksimalt kontaminert areal er derfor uendret (0,43 km 2 ). Side 383
6776589 N 6776589 N 6776589 N 6776589 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6778000 GFS-R GFD-GFF/G THC 6778000 GFS-R GFD-GFF/G Ba 6777000 6776000 452901 E GFD-01 GFD-02 6777000 6776000 452901 E GFD-01 GFD-02 6775000 6774000 6773000 GFF/G-11 GFF/G-10 GFF/G-09 GFF/G-06 GFF/G-12 GFF/G-01 GFF/G-02 GFF/G-03 6775000 6774000 6773000 GFF/G-11 GFF/G-10 GFF/G-09 GFF/G-06 GFF/G-12 GFF/G-01 GFF/G-02 GFF/G-03 6772000 457500 458500 459500 460500 461500 462500 6772000 457500 458500 459500 460500 461500 462500 6778000 6777000 6776000 GFS-R 452901 E GFD-01 GFD-02 GFD-GFF/G Andre metaller 6778000 6777000 6776000 GFS-R 452901 E GFD-GFF/G Fauna 6775000 6774000 6773000 GFF/G-11 GFF/G-10 GFF/G-09 GFF/G-06 GFF/G-12 GFF/G-01 GFF/G-02 GFF/G-03 6775000 6774000 6773000 GFF/G-01 GFF/G-02 6772000 457500 458500 459500 460500 461500 462500 6772000 457500 458500 459500 460500 461500 462500 Figur 22.13. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Stasjoner med forstyrret bunnfauna er markert med røde sirkler, og stasjoner med uforstyrret bunnfauna er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 384
6776589 N 6776589 N 6776589 N Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 6773500 GFS-R GFN THC 6773500 GFS-R GFN Ba 6772750 452901 E 6772750 452901 E GFN-04 GFN-04 6772000 GFN-02 6772000 GFN-02 6771250 GFN-03 6771250 GFN-03 6770500 444500 445250 446000 446750 447500 6770500 444500 445250 446000 446750 447500 6773500 GFS-R GFN Andre metaller 6772750 452901 E GFN-04 6772000 GFN-02 6771250 GFN-03 6770500 444500 445250 446000 446750 447500 Figur 22.13 fortsetter. Stasjoner med konsentrasjon av THC, barium (2xLSC) og andre metaller over LSC Subregion grunn 96-11 er markert med røde sirkler. Stasjoner med konsentrasjoner under LSC Subregion grunn 96-11 er markert med blå sirkler. Innfelt i øverste venstre hjørne sees status for den tilknyttede regionale stasjonen. Side 385
Tabell 22.12. Distanse med konsentrasjoner av THC, barium og andre metaller over LSC og forstyrret bunnfauna i 2011, samt beregnet maksimalt areal med påvirking rundt installasjonen i 2011 og 2008. N Ø S V 2011 2008 GFD m m m m km² km² THC 250 250 250 250 0,20 0,20 Ba 250 250 250 250 0,20 0,20 Andre metall 500 500 >500 500 >0,79 0,20 Fauna - - - - - 0,20 NØ SØ SV NV 2011 2008 GFF/G m m m m km² km² THC 250 500 250 500 0,39 0,39 Ba 250 500 250 250 0,29 1,57 Andre metall 250 1000 250 250 0,49 0,29 Fauna 250* 250 250* 250* 0,20 0,29 N SØ S NV 2011 2008 GFN m m m m km² km² THC >250 >1000 625 625 >1,12 >1,12 Ba 250 500 375 375 0,43 0,43 Andre metall 250 500 375 375 0,43 0,43 Fauna - - - - - 0,43 22.3 Sammendrag og konklusjon Siden forrige undersøkelse har det vært litt boreaktivitet på Gullfaks Sør. Det har i denne perioden vært utslipp av barytt og borekaks. Bunnsedimentet bestod i 2011 for det meste sand (i snitt: 94 % ). THC innholdet var høyere enn LSC på 5 av de 13 feltstasjonene. Høyest konsentrasjon i 2011 ble funnet ved GFFG/G-01. Det var en reduksjon i THC på GFF/G-01 fra 190 mg/kg i 2008 til 62 mg/kg 2011. Ved GFN-rammen lå konsentrasjonene av THC på samme nivå som før. Ved GFD-rammen var konsentrasjonene av THC svært lave i 2011. Det var en generell nedgang i konsentrasjonene av barium i forhold til tidligere. Barium var over LSC på stasjoner ved GFF/G-01 som også hadde høyest konsentrasjon av bly, kobber og sink. Kobber lå også over LSC på GFD-rammen. Ellers var det få andre metaller var over LSC. Antall taksa og diversitet økte på GFF/G-01, mens artsmangfoldet sank noe på GFF/G-02 fra 2008 til 2011. Den mest tallrike taksa på de to feltstasjonene og den tilhørende regionale stasjonen var slangestjernen Opiopecten affinis som utgjorde 12-20 % av alle individene. Cluster-analysen samlet stasjon GFF/G-02 med to regionale stasjoner. Sammensetningen av faunaen på stasjon GFF/G-01 skilte fortsatt noe fra de andre stasjonene i 2011. Det ser ut til at forholdene for bunnfaunaen har blitt bedre på stasjon GFF/G-01. RDA-analysen med Monte Carlo forward selections viste at dyp og pelitt var de miljøvariablene som hadde signifikant sammenheng med bunnfaunaen. Side 386
23. Kvitebjørn 23.1 Introduksjon Kvitebjørn ligger i blokk 34/11 i den sørøstlige delen av Region IV øst for Gullfaks Satellittene. Feltet er bygget ut med en bunnfast stålplattform med bore- og prosessanlegg og boligkvarter. Produksjonen fra gass- og kondensatfeltet startet i 2004. Gass og kondensat fra feltet sendes i rørledninger til Kollsnes og Mongstad i Hordaland. Opplysninger om den senere tids bore- og utslippsaktivitet på Kvitebjørn er gitt i Tabell 23.1. Det har vært boreaktivitet på Kvitebjørn i perioden 2008-2011. Det var utlipp av baritt og borekaks i denne perioden. Av borekaks ble det ble sluppet ut 900 tonn i 2008, 785 tonn i 2009 og 860 tonn i 2010. Det er registrert mindre akutt utslipp av olje/oljebasert slam i 2008 og 2009 på Kvitebjørn. Ved Kvitebjørn ble det ikke påvist forstyrret fauna i 2008 og konsentrasjonene av THC lå over LSC 1000 m mot sørøst, 500 m mot sørvest og nordvøst og 250 m mot nordvest Den høyeste THC-konsentrasjonen ble registrert på stasjonen som ligger 250 m mot nordøst med 18 mg/kg, mens LSC for subregionen er 7,0 mg/kg. Barium hadde ikke konsentrasjoner over LSC på noen av stasjonene. Andre metaller hadde konsentrasjoner over LSC 250 m mot nordvest og sørøst. Stasjonsopplysninger for undersøkelsen i 2011 er gitt i Tabell 23.2 og stasjonskart er vist i Figur 23.1. Sedimentet hadde THC-verdier over LSC i sørvestlig og sørøstlig retning i 2008 og det ble lagt til to stasjoner, en mot sørvest og en mot sørøst. Dybden på de undersøkte stasjonene varierte fra 175 til 192 m. Tabell 23.1. Boring og utslipp fra drift og uhell på Kvitebjørn inkl. 1. halvår av 2011. 200 Kvitebjørn 2003 2004 2006 2007 2008 2009 2010 2011 5 Boreaktivitet 6 6 4 4 2 5 2 2 1 Utslipp av baritt, tonn 1 061 238 113 0,07 115,0 58,5 38,9 - Utslipp av borekaks, tonn 4 575 0 1793,2 986,5 899,6 784,6 859,6 - Utslipp av oljebasert borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Utslipp av syntetisk borevæske, tonn 0 0 0 0 0 0 0 0 - Vannbasert borevæske, m3 3 990 203 3457 2186 1069 1558 1047 - Sementeringskjemikalier, tonn 696 1 64,6 0 0 - Kompletteringskjemikalier tonn 0 74 0 0 0 - Utslipp av oljeholdig vann, tonn olje 0 225 0,8 0 0 0 - Akuttutslipp olje/oljebasert slam i m3 < 0,1 0,55 0,35 0,2 0,65 0,03 0 - Side 387
6774000 6777000 KV-14R 6773000 6776000 KV-09 KV-12 6775000 6772000 KV-08 KV-05 KV-06 KV-11 KV-01 KV-02 KV-03 6771000 6774000 KV-21 KV-20 6770000 471000 472000 473000 474000 475000 6773000 6772000 Kvitebjørn 6771000 6770000 467500 468500 469500 470500 471500 472500 473500 474500 Figur 23.1. Plasseringen av prøvetakingsstasjonene på Kvitebjørn i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). Tabell 23.2. Koordinater, avstand/retning og dyp til stasjonene på Kvitebjørn i forhold til senteret til aksekorset (x). (Posisjoner i henhold til UTM sone 31, ED-50). ED50 UTM sone 31 Avstand (m) / Dyp Stasjon Ø N retning ( ) (m) KV-01 473171 6771808 250/140 187 KV-02 473331 6771617 500/140 185 KV-03 473653 6771234 1000/140 186 KV-05 472803 6771788 296/224 183 KV-06 472689 6771617 500/220 182 KV-08 472849 6772192 250/320 187 KV-09 472689 6772383 500/320 188 KV-11 473171 6772192 250/40 190 KV-12 473331 6772383 500/40 192 KV-20 474296 6770468 2000/140 186 KV-21 471724 6770468 1000/220 175 KV-14R 467617 6776806 7224/312 187 Side 388
UNI RESARCH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning 23.2 Resultater 23.2.1. Sedimentbeskrivelse Den relative andelen av TOM, grus, sand, pelitt, sammen med median, sorting, skewness og kurtosis for 2011 er vist i Tabell 23.3. I Figur 23.2 er relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median vist for årene 2002, 2005, 2008 og 2011. Tilleggsinformasjon om farge, lukt og generelt inntrykk av prøvene finnes i Vedlegget. Sedimentet på Kvitebjørn hadde et TOM-innhold fra 1,36 % til 1,75 %. Sandinnholdet varierte fra 92,51 % til 95,02 % og pelittinnholdet varierte mellom 4,02 % og 6,97 %. Medianen (Φ) varierte mellom 2,48 og 2,57. TOM- og pelittinnholdet lå omtrent på samme nivå som tidligere (Figur 23.2). Tabell 23.3. Relativ andel av TOM, grus, sand og pelitt, samt median (Φ), sorting og skewness og kurtosis i sedimentet fra stasjonene ved Kvitebjørn i 2008. For sammenligning er det beregnet gjennomsnitt, standardavvik (sd) og maksimum (maks) og minimum (min) for feltet (minus KV-14R) og for den grunne subregionen, som Kvitebjørn tilhører. Stasjon % TOM % Grus % Sand % Pelitt Median (Φ) Sorting Skewness Kurtosis Kv-01 1,75 0,52 92,51 6,97 2,57 0,80 0,24 2,28 Kv-05 1,48 2,09 93,89 4,02 2,48 0,86-0,17 2,49 Kv-08 1,47 0,19 94,25 5,56 2,56 0,62 0,19 1,73 Kv-11 1,36 0,06 95,02 4,92 2,56 0,50 0,22 1,33 KV-14R 0,87 0,62 96,02 3,36 2,52 0,61-0,02 1,75 Snitt 1 1,52 0,72 93,91 5,37 2,54 0,70 0,12 1,96 Sd 1 0,16 0,94 1,05 1,24 0,04 0,16 0,19 0,53 Min 1 1,36 0,06 92,51 4,02 2,48 0,50-0,17 1,33 Maks 1 1,75 2,09 95,02 6,97 2,57 0,86 0,24 2,49 Snitt 2 1,22 3,49 93,13 3,38 1,76 0,94 0,03 1,44 Sd 2 0,27 3,95 3,70 2,00 0,78 0,33 0,18 0,35 Min 2 0,87 0,03 86,67 0,66 0,92 0,56-0,13 1,14 Maks 2 1,72 9,52 98,98 6,94 2,61 1,43 0,38 2,01 1 de feltspesifikke stasjonene minus den regionale stasjonen KV-14R 2 de regionale stasjonene i den grunne subregionen Side 389
UNI RESARCH AS, Seksjon for anvendt miljøforskning Figur 23.2. Relativ andel av TOM, fin sand og pelitt, samt median i sediment fra stasjonene ved Kvitebjørn i 2002, 2005, 2008 og 2011. Ved årets undersøkelse ble det ikke tatt prøver fra KV-02, stasjonen er likevel representert i figuren med resultater fra tidligere år til sammenligning. Side 390