Østlandsforskning (ØF) skal være en sentral aktør i Innlandets innovasjons- og kompetansesystem gjennom å tilføre sine oppdragsgivere og samfunnet

Årsberetning 2004 1

Østlandsforskning (ØF) skal være en sentral aktør i Innlandets innovasjons- og kompetansesystem gjennom å tilføre sine oppdragsgivere og samfunnet for øvrig relevant og nyttig kunnskap og kompetanse. ØF skal også utvikle nasjonal og internasjonal spisskompetanse innenfor sine forskningsområder og formidle ny kunnskap til både brukere og allmennhet. 2

Årsberetning 2004 3

Dette er Østlandsforskning Østlandsforskning skal være en sentral aktør i Innlandets innovasjons- og kompetansesystem gjennom å tilføre sine oppdragsgivere og samfunnet for øvrig relevant og nyttig kunnskap og kompetanse. Østlandsforskning skal også utvikle nasjonal og internasjonal spisskompetanse innenfor sine forskningsområder og formidle ny kunnskap til både brukere og allmennhet. Østlandsforskning ble etablert i 1984. Instituttet har hovedsete på Storhove ved Lillehammer og kontor i Hamar. Ved utgangen av 2004 var det ansatt 25 forskere med høyere grads utdanning innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, landbruks- og ingeniørfag. Til en hver tid er dessuten flere ansatte i ulike stadier av doktorgradsutdanningen. Forskningsmiljøet er tverrfaglig og staben har lang erfaring fra oppdragsforskning. Oppdragene spenner fra langsiktige forskningsprosjekter til forskningsbaserte utredninger, evalueringer og rådgivning. Viktige oppdragsgivere er Norges forskningsråd, statsforvaltningen, fylker, kommuner og næringslivet. ØF mottar basisbevilgning fra Norges forskningsråd og kompetanse- og utviklingstilskudd fra Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Faglig virksomhet Den faglige virksomheten ved Østlandsforskning er organisert i to hovedområder som ledes av hver sin forskningsleder. Disse områdene er: Velferd, organisasjon og kommuner (VOK) Velferd og demokrati Organisasjon og kommunikasjon Evalueringer Næringsliv og regional utvikling Nyskaping og innovasjonssystemer Næringsanalyser Befolkning og bosetting Satsingsområder Østlandsforskning arbeider med å utvikle og videreutvikle tre satsingsområder. Satsingsområdet innenfor Velferd, organisasjon og kommuner er innovasjon og omstilling i offentlig sektor. Dette er et sentralt tema både internasjonalt, nasjonalt og regionalt/lokalt. Innovasjon og omstilling i offentlig sektor skaper særlige utfordringer i distriktskommuner med relativt lavt antall innbyggere og spredt bosetting. Innenfor Næringsliv og regional utvikling er satsingsområdet naturbasert næringsutvikling og utmarksforskning. Innenfor denne satsingen fokuseres det i dag spesielt på skogbruk og problemstillinger knyttet til second homes og rekreasjonssamfunnet. Næringsvirksomhet knyttet til både skogbruk, second homes og rekreasjon er svært viktige for utviklingen av Innlandet. I tillegg har Østlandsforskning et satsingsområde som går på tvers av de to forskningsgruppene. Dette er kulturnæringer og kulturbasert regional utvikling. Begge innlandsfylkene satser i dag på ulike måter på utviklingen av kulturnæringer og kulturbasert regional utvikling. I mange tilfeller er dette også ofte knyttet til reiseliv og naturbasert næringsutvikling. Reiseliv og/eller rekreasjon kan i denne sammenheng betraktes som bindeleddet mellom natur- og kulturbasert utvikling der opplevelser står i sentrum. Kulturnæringer spesielt, og kulturbaserte utviklingsstrategier generelt, har også fått betydelig oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt de senere år. 4

Innenfor alle tre satsingsområdene fokuseres det på kompetanseutvikling og utvikling av internasjonale nettverk slik at Østlandsforskning også kan delta internasjonale satsinger innenfor disse områdene. Smakebiter Forskerne ved Østlandsforskning utfører hvert år en rekke prosjekter som tilfører oppdragsgivere, beslutningstakere og allmennheten for øvrig relevant og nyttig kunnskap og kompetanse. Her følger noen smakebiter fra produksjonen i 2004. Innlandsindeksen (Hedmark og Oppland fylkeskommuner) Annet hvert år siden 2000 har Østlandsforskning tatt pulsen på Innlandet gjennom Innlandsindeksen. I den tredje utgaven presenterer vi indekser, nøkkeltall og undersøkelser på fire temaområder: næringsliv/sysselsetting, innovasjon, folk/ bosted og deltakelse/demokrati. Beskrivelser og analyser bidrar til å tegne et bilde av tilstanden på disse fire områdene, samtidig som de tar opp utviklingstrekk over tid. Slik skal indeksen stimulere til refleksjon og debatt om hva som er ønsket og realistisk utvikling for Innlandet i årene fremover. Klynger, nettverk og verdiskaping i Innlandet (VS 2010 Innlandet Norges forskningsråd) Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NIBR og Østlandsforskning. Studien som representerer avslutningen av delprosjektet Klyngeanalyse for Innlandet, gir en omfattende analyse av næringsliv, næringsutvikling og rammebetingelser i Innlandet. Arbeidet er imidlertid begrenset til utvalgte hovednæringer som det arbeides med som løpende delprosjekter innenfor VS 2010 Innlandet (lettmetall, tre, mat, reiseliv, IKT). Studien fokuserer i første rekke på utviklingsmuligheter og verdiskapningspotensial innenfor de utvalgte hovednæringene. Regionenes tilstand (Kommunal- og regionaldepartementet) Østlandsforskning har gjennomført en basisanalyse for arbeidet med regionalpolitisk Stortingsmelding som skal presenteres våren 2005. Hensikten med studien var å utprøve muligheten for å utforme ulik regionalpolitikk for ulike regioner. For å demonstrere regionale forskjeller ble det utviklet indikatorer for flere aspekter ved regionenes tilstand og utvikling. Med disse indikatorene måles regional robusthet, demografisk livskraft og næringsmessig konkurranseevne. I tillegg er det utviklet indikatorer for regionenes kompetanse og tilgjengelighet. Verdiene for disse indikatorene blir vist for 89 arbeids-, bolig- og servicemarkeder. I tillegg drøftes regionale forskjeller i bosettings- og næringsstruktur i ulike landsdeler. Kulturnæringene i Norge (Nærings- og handelsdepartementet) Etter oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet gjennomførte Østlandsforskning en kartlegging og analyse av kulturnæringenes økonomiske betydning, vekst- og utviklingspotensial. Formålet var i første rekke å bidra til utvikling av kunnskapsgrunnlaget for disse næringene. Selv om kulturnæringenes andel av sysselsetting og BNP kan synes beskjeden, er disse næringene viktige sammenliknet med en rekke andre næringer som får betydelig mer oppmerksomhet. Studien konkluderer også med at kulturnæringene har et betydelig vekst- og verdiskapningspotensial. Prosjektet har vært en viktig for oppbyggingen av satsningsområdet kulturnæringer og kulturbasert regional utvikling. Utviklingsprosesser i organisasjoner (oppdragsgivere er kommuner, fylkeskommuner og private virksomheter) Stadig flere oppdragsgivere etterspør bistand til evalueringer og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Utviklingsarbeidet dreier seg gjerne om kompetanseutvikling, utvikling av ledelse og organisasjonskultur, forbedring av kvalitet på tjenester, forsøksvirksomhet etc. Gjennom tett samarbeid med den enkelte virksomhet er ØF sin rolle å støtte utviklingsarbeid i form av kunnskapstilføring og veiledning. Bistanden består i å bruke forskningsbasert kunnskap på en tilpasset og hensiktsmessig måte. Ett eksempel på et slikt prosjekt er en evaluering av utviklingsprosjektet Kvalitet i relasjonsarbeid i Gjøvik kommune hvor fokus har vært rettet mot relasjonen mellom voksne og barn i barnehagene. Et annet eksempel er følgeforskningsprosjektet løsningsfokusert tilnærming i et inkluderende arbeidsliv i fem kommuner i Gjøvik-regionen. 5

Styrets beretning Ifølge strategisk plan 2002-2005 skal ØF være en sentral aktør innenfor Innlandets innovasjons- og kompetansesystem og utvikle nasjonal og internasjonal spisskompetanse innenfor egne forskningsområder. ØF tilbyr solid forskningskompetanse kombinert med god lokalkunnskap og kjennskap til lokale utfordringer. Instituttet bidrar til Innlandets innovasjons- og kompetansesystem på flere måter. I 2004 arbeidet forskere ved ØF med 48 prosjekter som var helt eller delvis finansiert av ulike aktører i Innlandet som fylkeskommunene, fylkesmennene, regionråd, kommuner, NHO Innlandet og private bedrifter. Dette er en økning på 18 prosjekter sammenliknet med 2003. ØF har også en rekke prosjekter for nasjonale oppdragsgivere som Norges forskningsråd, ulike departementer, Innovasjon Norge og Norges Bank. Slike prosjekter kommer regionen til gode blant annet ved at studieområdene ofte legges til Innlandet, og at de bidrar til kompetanseoppbygging som regionale oppdragsgivere kan nyttiggjøre seg direkte i senere prosjekter. Et eksempel på dette er det strategiske instituttprosjektet Utmarksbasert næringsutvikling finansiert av Norges forskningsråd som blant annet bidrar til utviklingen av kunnskapsgrunnlaget for en næringsaktivitet som har stor betydning for Innlandet. ØF deltar i ulike samarbeidsprosjekter med andre forskningsinstitusjoner som Universitet i Karlstad, Universitetet i Uppsala, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Norsk Institutt for By- og Regionalforskning (NIBR), Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), NO- RUT samfunn og Nord-Trøndelagsforskning. I tillegg holdt forskere ved ØF over 40 foredrag både i og utenfor regionen. De skriver også kronikker i både lokal og nasjonal presse og representerer og fremmer Innlandets interesser i nasjonale råd og utvalg. Økonomi Det økonomiske resultatet for 2004 er bedre enn både budsjettert og de foregående år. Driftsinntektene beløp seg til kr. 18 899 598 og resultat før overføringer viste et årsoverskudd på kr. 89 018. Styret har vedtatt at årsoverskuddet overføres til annen egenkapital. Grunnbevilgningen fra Norges forskningsråd har vært viktig for å styrke kompetanse- og utviklingsarbeidet. Tilsvarende har kompetanse- og utviklingstilskudd fra Hedmark og Oppland fylkeskommuner vært av stor betydning. I Hedmark har tilskuddet for 2004 gjort det mulig å opprettholde lokalkontor i Hedmark, mens tilskuddet i Oppland har gjort det mulig å videreutvikle en aktiv rolle i forhold til innovasjon og kunnskapsformidling. Personal og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2004 hadde instituttet 28 ansatte hvorav 25 forskere. Av disse er 11 kvinner. ØFs styre hadde 7 medlemmer hvorav 4 var kvinner. I lys av dette er det ikke utviklet konkrete likestillingstiltak, men det fokuseres på at alle ansatte skal få mulighet for å kvalifisere seg for opprykk. 4 forskere er i ulike stadier av doktorgradsprogram. Den daglige ledelsen forestås av Tone Haraldsen som er direktør 6

ved instituttet. Den faglige ledelsen var delt mellom forskningslederne Kristian Lein (næringsliv og regional utvikling) og Lene Nyhus (velferd, organisasjon og kommuner). Morten Ørbeck var forskningsleder med stedsansvar for Hamarkontoret. Første juli ble Ståle Størdal tilsatt som forskningsleder for næringsliv og regional utvikling med en funksjonstid på fire år. Lene Nyhus fungerte som forskningsleder for velferd, organisasjon og kommuner frem til årsskiftet. Da ble Ingrid Guldvik tilsatt som forskningsleder for denne gruppen også hun med en funksjonstid på fire år. Det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet er gjennomgående godt ved ØF. Det er inngått avtale med Bedriftshelsetjenesten Lillehammer, bl.a. om regelmessig gjennomgang av ergonomiske forhold ved den enkelte arbeidsplass og om mer aktiv oppfølging av sykemeldte. Utsiktene for 2005 ØF har et klart tyngdepunkt innenfor samfunnsvitenskapene. I det videre arbeidet vil styret styrke ØF som et anvendt samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt. Satsingen omfatter en fortsatt styrking av miljøene i Lillehammer og Hamar, faglig utvikling, videreutvikling av kvalitetssikringssystemer, økt satsing på vitenskapelig formidling og videreutvikling av forskningsområder og markeder. ØF har etablert gode relasjoner til Innlandshøgskolene og de to fylkeskommunene. Instituttet har også samarbeidsavtaler med høgskolene i Hedmark og Lillehammer. Det er et klart mål å videreutvikle dette samarbeidet. En bekymringsfull tendens er at andelen små prosjekter, dvs. prosjekter under kr. 200 000, øker sterkt. I 2004 utgjorde disse prosjektene ca. 45 % av omsetningen, mens de i 1999 utgjorde i underkant av 10 % av omsetningen. Dette betyr at rammebetingelsene for vedlikehold og videreutvikling av kompetansen forverres betraktelig og presset på medarbeiderne øker. Det vil bli arbeidet aktivt for å møte denne utfordringen i 2005. Styret er godt fornøyd med virksomheten i 2004 og ønsker å takke de ansatte i ØF for god innsats og godt samarbeid. Lillehammer, 31. mars 2005 7

Resultatregnskap Note 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Driftsinntekter 18 899 598 15 315 244 Sum driftsinntekter 18 899 598 15 315 244 Endring ikke utfakturerte tjenester (365 336) (774 114) Direkte prosjektkostnader 2 130 291 1 297 464 Lønnskostnad 2 14 692 483 13 161 634 Avskrivning varige driftsmidler 3 389 170 384 154 Annen driftskostnad 2 2 078 545 2 383 716 Sum driftskostnader 18 925 153 16 452 854 DRIFTSRESULTAT (25 556) (1 137 610) Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt 130 074 432 675 Annen finansinntekt 6 365 (9 469) Annen rentekostnad 21 865 15 564 Resultat av finansposter 114 574 407 642 ORDINÆRT RESULTAT 89 018 (729 967) ÅRSRESULTAT 89 018 (729 967) OVERFØRINGER Årsoverskudd overført til annen egenkapital (89 018) - Årsunderskudd overført fra annen egenkapital 5-729 967 SUM OVERFØRINGER (89 018) 729 967 Balanse EIENDELER Note 2004 2003 ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Inventar og utstyr 3 508122 708522 Sum varige driftsmidler 508122 708522 Investering i aksjer og andeler 10000 10000 Sum finansielle anleggsmidler 10000 10000 SUM ANLEGGSMIDLER 518122 718522 OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer 2196583 1675738 Forskudd kunder 7 46419 0 Andre fordringer 215401 245873 Sum fordringer 2458403 1921611 Investeringer Markedsbaserte investeringer 3018565 0 Sum investeringer 3018565 0 Betalingsmidler Bankinnskudd og kontanter 6 5497022 8603324 Sum betalingsmidler 5497022 8603324 SUM OMLØPSMIDLER 10973991 10524935 SUM EIENDELER 1 11492113 11243457 8

Balanse EGENKAPITAL OG GJELD Note 2004 2003 EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital 4, 5 6000000 6000000 Sum innskutt egenkapital 6000000 6000000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 5 1903942 1250221 Sum opptjent egenkapital 1903942 1250221 SUM EGENKAPITAL 7903942 7250221 GJELD Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 542195 1030115 Skyldige offentlige avgifter 1783826 1478816 Forskudd kunder 7 0 440167 Annen kortsiktig gjeld 1262149 1044138 Sum kortsiktig gjeld 3588171 3993236 SUM GJELD 3588171 3993236 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 11492113 11243457 9

Noter til regnskapet NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER OG VIRKNING AV PRINSIPPENDRINGER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Følgende generelle vurderingsregler og regnskapsprinsipper er anvendt: Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost og omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Finansielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost NOTE 2 ANSATTE, GODTGJØRELSER M.V. Lønnskostnader består av følgende poster: 2004 2003 Lønninger 11.391.546 10.070.836 Folketrygdavgift 1.800.696 1.632.213 Pensjonskostnader 998.826 927.308 Andre lønnskostnader 501.415 531.277 SUM 14.692.483 13.161.634 Gjennomsnittlig antall ansatte 29 28 Godtgjørelser i 2003 til: Daglig leder Styret Lønn 586.094 89.000 Kollektiv pensjonspremie 55.434 Annen godtgjørelse 29.890 Kollektiv pensjonsforsikring: Stiftelsen har kollektiv pensjonsforsikring i VITAL Forsikring ASA. Årets bokførte kostnad utgjør kr 930.801. Innestående beløp på premiefond utgjør kr 810.911 pr 31.12.2004. Stiftelsen plikter ikke å foreta beregning av nåverdien av pensjonsmidler og forpliktelser eller bokføre disse. Godtgjørelse til revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2004 utgjør kr 26.300. I tillegg kommer andre tjenester med kr 9.400. Avtalefestet pensjon (AFP): Bedriften er med i den tariffestede ordningen AFP som omfatter alle de 28 ansatte. Aldersfordelingen er: 6 ansatte; 30-40 år, 12 ansatte; 40-50 år og 10 ansatte over 50 år. Forpliktelsen er ikke balanseført, og selskapets årlige pensjonspremie og egenandel anses som årets pensjonskostnad. Bokført kostnad i 2004 utgjør kr 68.025. Ordningen gjør det mulig for ansatte som oppfyller de individuelle vilkårene rett til å førtidspensjonere seg fra en alder på 62 år. Ordningen medfører for selskapet faste årlige premiekostnader, samt betaling av egenandel for hver ansatt mellom 62 år til fylte 67 år som benytter seg av ordningen. 30 % av pensjonen betales av selskapet som egenandel, mens resten er finansiert av selskapets årlige premieinnbetalinger og 40 % bidrag fra staten for aldersgruppene 64 til fylte 67 år. NOTE 3 VARIGE DRIFTSMIDLER Anskaffelseskost 01.01. 3.135.178 Tilgang 188.770 Avgang 0 Anskaffelseskost 31.12. 3.323.948 Akkumulerte avskrivninger 31.12. -2.815.826 Balanseført verdi pr 31.12. 508.122 Årets avskrivninger 389.170 NOTE 6 BUNDNE MIDLER Av stiftelsens grunnkapital er kr 4.000.000 urørlig. Andel av bankinnskudd er bundet med kr 1.859.066. NOTE 7 FORSKUDD KUNDER Posten forskudd kunder er slått sammen av: Ikke utfakturerte tjenester 1.168.362 Nedskrivning for prosjektoverskridelser -200.000 Forskudd kunder -897.532 Tidsavgr. tilskudd Norges Forskningsråd -24.411-46.419 NOTE 4 SELSKAPSKAPITAL, EIERE M.V. Stiftelsens selskapskapital består av et innskuddsbeløp på kr 6.000.000. Selskapet er en privat selveid stiftelse. NOTE 5 EGENKAPITAL Innskuddskapital Annen egenkapital Sum Egenkapital pr 31.12.2001 6.000.000 1.250.221 7.250.221 Endring merverdiavgift 2001/2003 564.703 564.703 Årets resultat 89.018 89.018 Egenkapital pr 31.12.2002 6.000.000 1.903.942 7.903.942 10

Inntektsprofil Inntektsprofil 2004 Inntektsprofil 2003 Forskningsrådet 25% Komm/fylker 18% Statsforv. 34% Næringsliv etc. 9% Grunnbev. 7% Tilskudd 6% Finansinnt. 1% Forskningsrådet 23% Komm/fylker 6% Statsforv. 24% Næringsliv etc. 27% Grunnbev. 9% Tilskudd 8% Finansinnt. 3% Egenkapital og inntektsutvikling 80 120 70 100 60 Egenkapitalprosent 50 40 30 Egenkapital Omsetning 80 60 40 Omsetning 20 10 20 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 0 11

Økonomiske nøkkeltall RESULTATREGNSKAP 2004 % 2003 % 2002 % 1) Netto prosjektinntekter 14 527 84 11 701 77 11 213 75 Grunnbevilgning fra NFR 1 250 7 1 450 10 1 600 11 Fylketilskudd 1 237 7 1 250 8 1 250 8 Andre inntekter 121 1 391 3 383 3 Finansinntekter 136 1 423 3 601 4 Nettoinntekter 17 271 100 15 215 100 15 047 100 Kostnader 17 182 99 15 945 105 15 296 102 Resultat 89 1-730 -5-249 -2 2) Brutto omsetning 19 265 100 16 089 100 16 091 100 Bevilgninger 2 487 13 2 700 17 2 850 18 BALLANSE Anleggsmidler 518 7 719 10 478 6 Kortsiktige fordringer 2 458 1 922 2 626 Investeringer 3 019 0 1 042 Betalingsmidler 5 497 8 603 8 205 Omløpsmidler 10 974 0 10 525 0 11 873 0 Egenkapital 7 904 100 7 250 100 7 980 100 - Kortsiktig gjeld 3 588 3 993 4 371 Driftskapital 7 386 93 6 532 90 7 502 94 INVESTERINGER Instrumenter, maskiner m.m. 0 191 136 Inventar 0 27 0 EDB-utstyr 189 407 161 2004 Brutto ekst. prosjektinntekter 16 657 Brutto ekst.prosjektinntekter 16 657 Direkte prosjektkostnader (2.130) Grunnbevilgning fra NFR 1 250 1) Netto prosjektinntekter 14 527 Fylkestilskudd 1 237 Andre inntekter 121 2) Brutto omsetning 19 265 12

Revisjonsberetning for 2004 13

Publikasjoner 2004 ØF-rapporter 2004: 2004/01 Studietrappa. Nettverkssamarbeid om kompetanseutvik- ling. Leirvik, B. 2004/02 Fra individuell til organisatorisk læring. Evaluering av kompetanseutviklingstiltaket Mester i førstelinjetjeneste. Vaagland, J., Leirvik, B. og Madsen, L. i samarbeid med Gillund, L. og Rønnevig, E. 2004/03 Plan- og bygningsloven som rammeverk for arbeidet med å realisere en miljøvennlig feltutbygging av fritidsboliger ved Lemonsjøen i Våga kommune. En evaluering. Arnesen, T. og Flygind, S.K. 2004/04 Konsekvenser av rovdyr og rovdyrpolitikk i Ulvesonen. Grefsrud, R. 2004/05 Ung i Land og Etnedal. Tanker om utdanning, arbeid og bosted blant ungdom i Etnedal, Søndre Land og Nordre Land. Engesæter, P. 2004/06 Kommuneøkonomi og strukturelle utviklingstrekk i Glåmdalskommunene. Er det en sammenheng? Grefsrud, R. og Køhn, E. 2004/07 Regionenes tilstand. 50 indikatorer for vekstkraftige regioner. Selstad, T. et al. 2004/08 Kompetanse for innovasjon? Evaluering av prosjektet Kompetanseutvikling for innovasjon i små og mellomstore utkantbedrifter. Vaagland, J. 2004/18 Kunder som kilde til innovasjon, om brukere, kommunikasjon og IKT i innovasjonsprosesser, Bergum, S. (red). 2004/19 Kulturbasert næringsutvikling - et forprosjekt. Ericsson, B. og Vaagland, J. ØF-notater 2004: 2004/01 Ny utbygging på Sjusjøen - Konsekvenser, muligheter og kritiske faktorer. Lein, K. og Arnesen, T. 2004/02 Innovasjon og interaktiv læring en teorigjennomgang. Leir vik, B. 2004/03 Produktutvikling- et sammenlignende perspektiv på innovasjons-prosesser i en databedrift og et avishus. Jahr, Ø. 2004/04 Bluelight: nettverk for informasjonssikkerhet - historien og kritiske suksessfaktorer. Bergum, S. og Nyhus, L. 2004/05 Evaluering av Nasjonal Paramedic Utdanning, del en - erfaringer fra studenter og deres ledere. Bergum, S. 2004/06 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og innovasjoner i organisasjonsstrukturer, prosesser og organisasjonsformer. Bergum, S. 2004/07 Grenseløs verdiskapning innen mat og måltidsopplevelser i Indre Skandinavia. Forstudie og prosjektplan. Bråtå, H. O., Hagsmo L. og Vangsgraven K.S. 2004/09 Østerdalene. Sluttrapport fra forskningsprosjektet Bortafor Ånestadkrysset. En studie av regional utvikling i Indre Østlandet". Grimsrud, G. M., Hagen, S. E., Kristoffersen, J., Størdal, S., Teigen, H. og Ørbeck, M. 2004/10 Kartlegging av kulturnæringene i Norge - økonomisk betydning, vekst- og utviklingspotensial. Haraldsen, T., Flygind, S.K., Overvåg, K. og Power, D. 2004/11 Rv 3 Betydning, standard og investeringsbehov. Lein, K. og Køhn, E. 2004/12 KAT-prosjekt i Hamar regionen privat formidlingstjeneste. Frydenlund, S., Vaagland, J. og Køhn, E. 2004/13 Kvalitet i relasjonsarbeid om samspillet mellom voksne og barn i Gjøvik-barnehagen. Nyhus, L. og Kollstad, I. 2004/14 Nordmenns grensehandel i 2003. Ericsson, B. 2004/15 Om utvidelse av ordningen statsallmenninger forvaltet som bygdeallmenninger (skog og virkesrett). Arnesen, T. 2004/16 Levende Skog prosessen fortid, nåtid og framtid. En evaluering. Arnesen, T., Eide, T.H. og Aasetre, J. 2004/17 Evaluering av Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke (Treprogrammet). Stubberud, K.V. og Vaagland, J. 14 2004/08 Vulnerable, exposed and invisible? A Qualitative Study on Violence and Abuse against women with Physical Disabilities. Olsvik, V.M. 2004/09 Makt, avmakt og institusjonelle overgrep. En kvalitativ studie av institusjonelle overgrep mot kvinner med fysiske funksjonshemminger. Olsvik, V.M. 2004/10 Ny nasjonal kulturbåt? Utredning utarbeidet av en arbeidsgruppe. Vaagland, J. Andersen, J. H. og Schjelderup, H. 2004/11 Demografisk atlas. Befolkningsutviking i norske regioner 1990-04. Grimsrud, G.M. og Overvåg, K. 2004/12 Pendling og yrkesdeltaking. Regionale utviklingstrekk 1990-04. Grimsrud, G.M. og Overvåg, K. 2004/13 "Fylkeskommunens eierskap i et konsulentmiljø sett i forhold til rollen som regional utviklingsaktør". Frydenlund, S. 2004/14 Hva kan vi lære av Holtz100 saken? En evaluering av et selskap innen massivtre sektoren. Frydenlund, S. 2004/15 Følgeevaluering av Ungt entreprenørskap: Foreløpige resultater etter første års følgeevaluering. Eide, T.H. og Frydenlund, S.

2004/16 Dataspill-nettverket i Innlandet. Et nettverk for utvikling av innovative og interaktive tjenester. Frydenlund, S. 2004/17 Evaluering av en entraprenørskapsmodell som et verktøy for økt innovasjon og vekst i Hedmark. Frydenlund, S. 2004/18 Småskala sagbruksvirksomhet i Norge. Størdal, S. Artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering (referee): Guldvik, I. (2004): Kjønnskvotering og fylkesmannspraksis: Et problematisk forhold mellom kjønn og skjønn? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 1/04 vol. 20: 39-66. Hardaker, J.B., Richardson, J.W., Lien, G. og Schumann, K.D., (2004): Stochastic efficiency analysis with risk aversion bounds: a simplified approach. Australian Journal of Agricultural and Resource Economics 48(2): 253-270. Koesling, M., Ebbesvik, M., Lien, G., Flaten, O. og Valle, P.S., Arntzen, H., (2004): Risk and risk management in organic and conventional cash crop farming in Norway. Food Economics 1: 195-206. Størdal, S. (2004): Impacts of the European Economic Area agreement on the structure and concentration of roundwood sales in Norway. Forest Policy and Economics 6(1): 49-62. Størdal, S. (2004): Efficient timber pricing and purchasing behavior in forest owners' associations. Journal of Forest Economics 10(3): 135-147. Størdal, S., Lein, K., Ørbeck, M. og Hagen, S.E. (2004): Regional differences in harvesting levels and wood-based employment in Norway. Small-scale Forest Economics, Management and Policy 3(1): 35-47. Artikler i bøker: Askheim, O.P., Andersen, T. og Eriksen, J. (red.) (2004): Sosiale tjenester for familier som har barn med funksjonsnedsettelser. Gyldendal Akademisk. Askheim, O.P., Andersen, J. og Guldvik, I. (2004): Mye er forskjellig, men inni er vi like. Personlig assistanse i Sverige og Norge. I Kerstin Gynnerstedt (red.): Personlig assistans och medborgarskap. Studentlitteratur, Lund, s. 171-198. Eriksen, J. og Andersen, T. (2004): Omsorgslønn til foreldre med funksjonshemmede barn. I Askheim, O.P., Andersen, T. og Eriksen, J. (red.) (2004): Sosiale tjenester for familier som har barn med funksjonsnedsettelser. Gyldendal Akademisk. Forsberg, G., Jansdotter, M. og Stubberud, K.V. (2004): Avslutande tankar om historien bakom. I: Berger, S., Forsberg, G. og M. Ørbeck (red.) Atlas över INRE SKANDINAVIEN. Befolkningsutveckling, näringsliv og livsmiljö. s. 57-64. Karlstad University Studies 2004:66. Grimsrud, G.M. og Sørlie, K. (2004): Flytting og bosetting, jobb og pendling. I Berg, N.G. m.fl. (red.) 2004. Mennesker, steder og regionale endringer. s. 79-101. Tapir Akademisk Forlag. Trondheim. Grimsrud, G.M., Hagen, S.E. og Ørbeck, M. (2004): Østerdalene - bortafor Ånestadkrysset. I: Onsager, K. og Selstad, T. (red.) Regioner i utakt. s. 197-222. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim. Karlsson, S., Stubberud, K.V. og Ørbeck, M. (2004): Indutriutveckling. I: Berger, S., Forsberg, G. og Ørbeck, M. (red.) Atlas över INRE SKANDINAVIEN. Befolkningsutveckling, näringsliv og livsmiljö. s. 31-35. Karlstad University Studies 2004:66. Skjeggedal, T., Arnesen, T., Markhus, G. and Thingstad, P.G. (2004): Management Strategies In Forest Landscapes In Norway. In: Palang, H., Sooväli, H. Antrop, M. and Setten, G. (2004): European Rural Landscapes Persistence And Change In A Globalsing Environment, s. 425-444. Boston/Dordrecht/ London: Kluwer Academic Publishers. Vitenskaplige paper presentert på konferanser, symposier og seminarer Arnesen, T. og Skjeggedal, T. (2004): Hit the road, Jack. A discussion of the fuzzy migration between urban based production and rural based recreation. Paper presented at The Regional Studies Association conference:"europe at the Margins: EU Regional Policy, Peripherality and Rurality", Anger 15. - 16. april 2004. Bergum, S. (2004): Which factors influence media use in a distributed com petence and innovation network, the case of Bluelight : Norwegian Information Security Cluster, Paper for the 9 th In ternational Telework Worshop 2004, Crete, Greece: 6. - 9. September 2004. Bergum,S. og Selvik, J.T. (2004): Leaders as mobile teleworkers in Norwe gian Public Road Administration (NPRA), effects of distance on communication, trust and motivation, Paper for the 9 th Inter national Telework Workshop 2004, Crete, Greece: 6. - 9. September 2004. Bråtå, H.O. (2004): Wild reindeer management in the Rondane region. How local people in Norway developed a regional management of a common pool resource. Paper presented at the Fifth European Social Science History Conference, Berlin, 24. - 27. mars 2004. Guldvik, I. (2004): Personlige assistenter det nye omsorgsproletariatet? Paper presentert på 1. nasjonale konferanse for forskning om funksjonshemming, Lillehammer 20. 21. september. http:// sell.hil.no/konferanser/funksjonshem04/program.html. Haraldsen, T. og Ørbeck, M. (2004): Workfarism, fiscal policy and rural development the case of Norway. Paper presented at The Regional Studies Association' conference:"europe at the Margins: EU Regional Policy, Peripherality and Rurality", Anger 15. - 16. april 2004. Lien, G., Størdal, S., Hardaker, J.B. og Asheim, L.J. (2004): Optimal rotation of a forest and risk aversion: A stochastic efficiency approach. 15th Mini-EURO Conference Managing Uncertainty in Decision Support Models. The Association of European Operation Research Society, Coimbra, Portugal, 22. - 24. september 2004. Proceedings fra 5th Mini-EURO Conference Managing Uncertainty in Decision Support Models. Lien, G., Størdal, S. og Hardaker, J.B. (2004): Risk aversion and optimal rotation: A stochastic efficiency approach. The biennial meeting of the Scandinavian Society of Forest Economics, Vantaa, Finland, 12.-15. mai 2004. Scandinavian Forest Economics 40:91-100. Nyhus, L., Bjørgen, A.M. og Nordkvelle, Y.T. Evaluation of on-line education the role of self-evaluation for a "learning organization". Paper presentert på The Nordic Educational Research Associations 32nd Congress, Reykjavik 11-13. mars 2004. Olsvik, V. M.(2004): "Vulnerable, exposed and invisible?"a qualitative study on violence and abuse against women with physical disabilities.paper presented at the 20th World Congress of Rehabilitation International, Session "Gender and Disability", Oslo, juni 21.-24. 2004. Olsvik, V. M. (2004): "Makt, avmakt og institusjonelle overgrep". En kvalitativ studie av institusjonelle overgrep mot kvinner med fysiske funksjonshemminger. Paper presentert på den 1. nasjonale konferansen om forskning om funksjonshemming, Seksjon 3B Makt og avmakt, Lillehammer, 20. - 21. september 2004. Olsvik, V. M. (2004): Metoderefleksjoner rundt forskningsprosjektet om overgrep mot kvinner med fysiske funksjonshemminger med spesiell vekt på planleggingen av fokusgrupper. Paper presentert på dr.gradskurset "Metode på tvers", Kvalitativ metode - fokusgrupper, Universitetet i Tromsø, 23. - 26. august 2004 Størdal, S. og Adams, D.M.(2004): Testing for variation in the log price structure in western Oregon. The biennial meeting of the Scandinavian Society of Forest Economics, Vantaa, Finland, 12.-15. mai 2004. Scandinavian Forest Economics 40: 269. 15

Artikler i rapporter og tidsskrift uten fagfellevurdering (referee): Bergum, S. og Nyhus L. (2004): Bluelight informasjonssikkerhetsnett verket. Kapittel 8 i Johnstad, T. (red) Klynger, nettverk og verdiskaping i Innlandet, NIBR-rapport 2004:8. Ericsson, B, Hagen, S.E. og Overvåg, K. (2004): Reiseliver i Valdres og Innlandet. I: Johnstad, T (red): Klynger, nettverk og verdiskaping i Innlandet, NIBR-rapport 2004:8, NIBR:Oslo. Grimsrud, G.M. og Ørbeck, M. (2004): Østerdalene - landet med den uendelige barskogen. PLAN 2/2004. Sæther, B. og Stubberud, K.V. (2004): Næringsmiddelindustri og småskala matproduksjon. I: T. Johnstad (red.) Klynger, nettverk og ver diskaping i Innlandet. VS2010 Innlandet- publikasjonen NIBR og Østlandsforskning. S. 170-197. NIBR-rapport 2004:8. Arbeidsnotater (working papers) og andre upubliserte notater: Bråtå, H.O. (2004): The Rondane Region. A case study of natural heritage management in a Nordic mountain region. In: Territorial Trends of the Management of the Natural Heritage. Draft version, April 2004. EuroNet EEIG in co-operation with European Centre for Nature Conservation (ECNC), Utrecht, Netherlands, p. 127-156. Final version s. 219-229. Bråtå, H.O. (2004): The Rondane Region. A case study of natural heritage management in a Nordic mountain region. Unpublished working paper delivered Royal Haskoning, NL. Eide, T.H. og Frydenlund, S. (2004): Følgeevaluering av organisasjonen Ungt Entreprenørskap: Underveisrapport, desember 2004, Underveisrapport, januar 2004. Grimsrud, G.M. (2004): Kvinneflukt og gubbekultur? Om flyttemønster, bygdekultur og kjønnsidentitet. Norges forskningsråd, program for regional utvikling. http:// www.program.forskningsradet.no/regut/nyheter/ visnyhet.html?id=63 Lein, K. (2004): Kartlegging av næringsutviklingsprosjekter. NHO Innlandet. Lien, G., Skarsem, K., Ørbeck, M. og Stornes, O.K. (2004): Verdiskaping og sysselsetting i Hedmarksjordbruket. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Oslo. Notat 2004-10. Nyhus, L., Haugsbakk G og Eide, T.H. (2004): Følgeforskning i INOVIprosjektet: Underveisrapport, nov. 2004, Statusrapport, juli 2004, Underveisnotat, januar 2004. Aasetre, J. og Skjeggedal, T. (2004): Lokal forvaltning av verneområdene i Forollhogna. Delrapport 1 i evalueringen av forvaltningsforsøket. NTF-notat 2004:8. Nord-Trøndelagsforskning, Steinkjer. Foredrag: Bråtå, H.O. (2004): Forvaltningen av villreinen og dens ressurssystem I skjæringspunktet mellom forskjellige arenaer. Foredrag og manus på det første møtet i Villrein og Samfunn (VISA), Kongsvoll 9.-11. februar 2004. Arrangert av Direktoratet for naturforvaltning. Bråtå, H.O. (2004): Mat og turisme i andre regioner. Foredrag på seminaret Turisme og mat betydningen av lokale tradisjoner og råmateriale. Rondablikk 17. september 2004. Organisert av Peer Gynt AS. Bergum, S. (2004): Informasjonssikkerhetsnettverket Bluelight, presentasjon for styringsgruppen i VS 2010 Innlandet, Beitostølen, 12. februar 2004. Bergum, S. (2004): Management and choice of media in a business network, the case of the information security network Bluelight, innledning på forskningsseminar om innovasjon på ØF, 11. juni 2004. Bergum, S. (2004): Management and choice of media in a business network, the case of the information security network Bluelight, inn ledning på forskersamling VS 2010- Innlandet, Hamar, 21. juni 2004. Eide, T.H. (2004): Organisasjonskultur ulike måter å forstå verden på. Utfordringer for tverrfaglige team i introduksjonsprogrammet. Innlegg på tre UDI-konferanser i Øyer 17. februar 2004, Harmar 1. april 2004 og Hønefoss, 17. april 2004. Eide, T.H. (2004):Ungdomsbedrifter hva hemmer/fremmer forankringen i skolen? Innlegg på rektorkonferanse i Surnadal, Møre og Romsdal, 4. november 2004. Ericsson, B. (2004): Lokaløkonomiske virkninger av festivaler. Innlegg på Forum for festivaler og kulturarrangementer, HiL 3.november. Ericsson, B. (2004): Lokaløkonomiske effekter og muligheter av fritidshus. Innlegg på konferanse 9.desember om Plan- og bygningsloven arrangert av Miljøverndepartementet, Fylkesmannen i Hedmark og Oppland, samt Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Frydenlund, S. (2004): Entreprenørskap i skole flaskehalser og muligheter.. Samarbeidet mellom skole og andre aktører for økt satsing for entreprenørskapsopplæring i skolen. Frydenlund, S. og Køhn, E. (2004): Innlegg om erfaringer og funn i forbindelse med evaluering av KAT- prosjektet i Hamarregionen. Aetats KAT- seminar på Hamar november 2004. Grimsrud, G.M. og Sørlie, K. (2004): Flytting og bosetting, jobb og pendling. Foredrag på konferansen Regioner i utakt. Hva kan og bør ny kunnskap bidra med? Avslutningskonferanse for forskningsprogrammet Regional Utvkling, NFR. Rica Hell Hotell, Stjørdal, 20. april 2004. http:// www.program.forskningsradet.no/regut/konferanse/regutavslkonf-grimsrud-sorlie.doc Grimsrud, G.M.(2004): Østerdalene - Norges minst urbane område. Foredrag på konferansen Regioner i utakt. Hva kan og bør ny kunnskap bidra med? Avslutningskonferanse for forskningsprogrammet Regional Utvkling, NFR. Rica Hell Hotell, Stjørdal, 20. april 2004. http://www.program.forskningsradet.no/ regut/konferanse/regut-avslkonf-grimsrud.doc Grimsrud, G.M. og Lein, K. (2004): Utviklingstrekk og utfordringer i Trysil sett i forhold til regionale og nasjonale forhold. Foredrag for Utvidet planutvalg, Trysil kommune. 7. september. Grimsrud, G.M. og Stubberud, K.V. (2004): Dialogseminar med SWOTanalyse for nøkkelpersoner i Trysil. Trysil rådhus 14. februar 2004. Grimsrud, G.M. (2004): Dialogseminar med SWOT-analyse for nøkkelpersoner i Marker. Marker rådhus 19. april 2004. Haraldsen, T. (2004): Gudbrandsdalens Peer Gynt, Norges svar på Bilbaos Guggenheim museum? Foredrag på Per Gynt Laugets årsseminar, 20. februar 2004. Haraldsen, T. (2004): Kulturnæringer og kulturbasert næringsutvikling. Kultur som damo i by- og regionalutvikling? Foredrag for Samarbeidsforum for storbyutvikling, Villa Stenersen 17. mars 2004. Haraldsen, T. (2004): Grunnbegreper og trender i regionalpolitikken. Foredrag på Skandinavisk opplevelseskongres, 23.-26. mars 2004, Borås. Haraldsen, T. (2004): Kultur i et næringsperspektiv. Foredrag på Norske festivalers årskonferanse, 26.-27. mars 2004, Oslo. Haraldsen, T. (2004): FOKUS-instituttenes betydning for regional næringsutvikling. FOKUS-seminar, NHO oktober 2004. Haraldsen, T. (2004): Opplevelser og kreative næringer. Fordedrag på Arenaprogrammets erfaringskonferanse, 2.-3. mai, Lillehammer. Haraldsen, T. (2004): Kultur i et næringsperspektiv hva er kulturnæringer og hvilken økonomisk betydning har de? Foredrag på konferanse Samspill, innovasjon og verdiskapning kultur som identitetsskaper og vekstfaktor Statsbygg, Color Line og forum for kultur og næringsliv, Color Line 8.-9. juni 2004. 16

Haraldsen, T. (2004): Kultur i et næringsperspektiv. Foredrag på konferanse Innlandet 2010, 29. juni 2004, Honne. Haraldsen, T. (2004): Kulturnæringene vekst- og utviklingspotensial. Foredrag for Bergen Chamber of Commerce, 18. oktober 2004, Bergen. Haraldsen, T. (2004): Kulturnæringene økonomisk betydning, vekst- og utviklingsmuligheter. Foredrag for program for forskerseminar, Stortingsmelding om kultur og næring, Voksenåsen Kultur og Konferansehotell AS, 28.-29. oktober 2004. Haraldsen, T. (2004): Kulturnæringene vekst- og utviklingspotensial. Foredrag HiL åpen dag, 13. november 2004. Haraldsen, T. (2004): Betydningen av kultur for å utvikle innovative og omstillingsdyktige bedrifter i en global økonomi. Foredrag på konferanse om Kultur og verdiskapning i næringslivet, Nærings- og handelsedepratementet og Formum for kultur- og næringsliv, 18. november 2004, Oslo. Haraldsen, T. (2004): De regionale instituttene muligheter og utfordringer. Foredrag for referansegruppen for instituttgjennomgangen, 25. november 2004, Oslo. Haraldsen, T. (2004): Kulturnæringenes økonomiske betydning. Foredrag Oslo kommune, 6. desember 2004, Oslo. Køhn, E. (2004): Regionsentrenes betydning i Fjellregionen. Foredrag Tynset kommunestyre, september 2004. Køhn, E. (2004): Presentasjon av statistikkatlas for Fjellregionen på seminar om framtidig kommunestruktur i Fjellregionen på Røros september 2004. Leirvik, B. (2004): Utfordringer i TotAl/studietrapp prosjektet. Presentasjon for VS2010 Innlandets styringsgruppe. Oppland Fylkeskommune 12. mai 2004. Nyhus, L. (2004): På sporet av fremtiden Hva kan samfunnsforskning bidra med? Foredrag under Forskningsdagene. Stange bibliotek. 24. september 2004. Overvåg, K. (2004): Innlegg på konferanse. "Fremtidsrettet planlegging for vann, avløp og miljøriktige løsninger i hytte-, turist og boligområder" 8. - 9. mars 2004. Pers Hotell, Gol. Arrangør TEK- NA - Teknisk- naturvitenskapelig forening Overvåg, K. og Selstad, T. (2004): Foredrag på landsdelsvise fagseminar om utvikling i bosetting, senterstruktur og næringsliv. Arrangert av KRD. Bodø 12. mai 2004 Overvåg, K. (2004): Innlegg på konferanse: Second-homes in Norway: Recreational commuting, a new kind of counter urbanization. Ålborg: 13th Nordic Symposium in Tourism and Hospitality Research, 4. - 7. november. Størdal, S. (2004): Small-scale forestry in Norway. COST E30-meeting 29.- 30. oktober 2004, Yundola, Bulgaria. Undervisning, sensoroppdrag og annet Andersen T. og Eide, T.H. (2004): Evalueringsseminar for Lillehammer kommune, 18. november 2004. Bergum, S. (2004): Undervisning i kursene Påbygningsstudie i personalutvikling og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer, Reiselivsstudiet ved Høgskolen i Lillehammer, Økonomi/administrasjons- (øk/adm) studiet ved Høgskolen i Lillehammer, Servicestudiet ved Høgskolen i Lillehammer, Studiet i informasjon og samfunnskontakt, og i mediekunnskap, ved Høgskolen i Hedmark/ Rena (OSIR), Temaområder: organisasjonsteori; personalledelse; IKT ledelse, organisasjon og kommunikasjon; organisasjon kompetanse og endring; Internett; serviceledelse Eide, T.H. (2004): Sensor på Bachelor i sosialt arbeid 3. år. Muntlig og skriftlig. Høgskolen i Lillehammer. Ericsson, B. (2004): Medlem av sakkyndig komité for vurdering av førstelektorkompetanse ved Høgskolen i Buskerud. Lein, K. (2004): Undervisning i kurseneoffentlig økonomi ved BI Gjøvik, Konkurransestrategi ved Høgskolen i Lillehammer og Sensor i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Lillehammer. Leirvik, B. (2004): Organisasjonspsykologi og arbeidsmiljø, Høgskolen i Lillehammer. Temaområder: Individet i organisasjonen og Organisasjonslæring. Leirvik, B. (2004): Sensor ved bachelorstudiet i psykologi 2. år. Personal, arbeids- og organisasjonspsykologi, Høgskolen i Lillehammer. Leirvik, B. (2004): Sensor (klage) i organisasjonskommunikasjon, Høgskolen i Hedmark. Leirvik, B. (2004): Sensor (klage) bachelorstudiet i psykologi 1. år. Innføring i generell psykologi og psykologiens historie, Høgskolen i Lillehammer. Overvåg, K. (2004): Ledelse av seminarer og muntlig sensur. Høstsemesteret. Bachelor i reiseliv, Høgskolen i Lillehammer. Størdal, S. (2004): Undervisning i kurset Mikroøkonomi og Konkurransestrategi ved Høgskolen i Lillehammer, våren 2004. Størdal, S. (2004): Intern sensor i kurset Mikroøkonomi og Konkurransestrategi ved Høgskolen i Lillehammer, våren 2004. Størdal, S. (2004): Sensor ved hovedoppgave i skogøkonomi ved Norges Landbrukshøgskole, våren 2004. Konferanser arrangert av forskere ved ØF Bråtå, H.O. et al. (2004): Om arealkonflikter mellom mennesker og dyr i utmark. Foredrag på dagsseminaret Rekreasjonssamfunnet og utmarka: Om arbeid, fritid og utviklingstrekk i innlandsutmarka. Lillehammer, 28. september 2004. Ericsson, B. (2004): Om bruk og brukere av fritidsboliger. Foredrag på dagsseminaret Rekreasjonssamfunnet og utmarka: Om arbeid, fritid og utviklingstrekk i innlandsutmarka. Lillehammer, 28. september 2004. Overvåg, K. (2004): Fritidsboligene: Hvor de er og hvordan de er bygget (standard, mønster osv). Foredrag på dagsseminaret Rekreasjonssamfunnet og utmarka: Om arbeid, fritid og utviklingstrekk i innlandsutmarka. Lillehammer, 28. september 2004. Skjeggedal, T. (2004): Behov for en ny forvaltningspolitikk i utmarka? Foredrag på dagsseminaret Rekreasjonssamfunnet og utmarka: Om arbeid, fritid og utviklingstrekk i innlandsutmarka. Lillehammer, 28. september 2004. Kronikker og bokanmeldelser Andersen, T.(2004): Flykter fra politikken. (forsiden + en helside inne i avisen). Nationen 6. februar 2004. Andersen, T. og Eide, T.H (2004): Trives på jobben! Kronikk i Oppland Arbeiderblad, 26. januar 2004. Bergum, S. (2004): Samarbeid om informasjonssikkerhet i kommunal sektor, artikkel i bladet Kommunal Rapport den 24. mars 2004, papir utgave nr 11/2004. Bergum, S. (2004): Outsourcings-tjenester gir regionale muligheter i tillegg til de bedriftsinterne, kronikk i Hamar Arbeiderblad, 20. april 2004. Bergum, S. (2004): Lillehammer-regionen i front innen praktisk digital for valtning, kronikk i Gudbrandsdølen Dagningen, 20. september 2004 Engesæter, P. (2004): Byutvikling i Lillehammer - målkonflikter i bærekraftens navn. kronikk i GD 28. januar 2004. Guldvik, I. (2004): Ta en Gabrielsen i politikken? Kronikk i Dagsavisen 7.mars 2004. Guldvik, I. (2004): Miljømyndighetenes ansvar for likestilling. Kronikk i Nationen 21. september 2004. 17

Guldvik, I. og Andersen, T. (2004): Innlendinger bedre enn sitt rykte? Kronikk i Hamar Arbeiderblad og Oppland Arbeiderblad 02. desember 2004. Haraldsen, T. og Overvåg, K. (2004): En vekstfaktor for Innlandet. Kronikk i Oppland Arbeiderblad 16.desember 2004. Nyhus, L. og Nordkvelle, Y. (2004): Tre bøker om evaluering i Sosiologi i dag, nr. 4-2004, s. 85-90. Riseth, J. Å., Skjeggedal, T. og Arnesen, T. (2004): Bygdefolk og naturvern. Kronikk i Nationen, 5. oktober 2004. Riseth, J. Å., Arnesen, T. og Skjeggedal, T. (2004): Naturvern og demokrati. Replikk i Nationen, 14. oktober 2004. Uspesifisert formidling av FoU-resultater Bergum, S. (2004): Interkommunalt IKT-samarbeid mellom kommunene Gausdal, Øyer og Lillehammer har store ambisjoner og har kommet godt i gang, artikkel på Høykom sine nettsider (www.hoyvis.no), lagt ut 30. mars 2004. Bergum, S. (2004): Regionale muligheter innen moderne kundeservice: sys selsettingsmuligheter og kompetansebehov, Intervju i NRK Hedmark og Oppland, 30. juni 2004. Bergum, S. (2004): Høykom prosjekt i Lillehammer-regionen i front innen praktisk digital forvaltning, takket være fokus på resultater, samarbeid og nyskapende organisatoriske løsninger, lagt ut på Høykom sine nettsider (www.hoyvis.no) 20. september 2004. Haraldsen, T (2004): Intervju om kulturnæringene på NRK 2, Kulturbeitet, oktober 2004. Haraldsen, T. (2004): Intervju om kulturnæringene på NRK Troms oktober 2004. Grimsrud, G.M. (2004): Kvinneflukt og gubbekultur? Om flyttemønster, bygdekultur og kjønnsidentitet. Nyhetsoppslag på NFRs hjemmesider. Fra januar 2004. http:// www.program.forskningsradet.no/regut/nyheter/ visnyhet.html?id=63 Grimsrud, G.M. og Stubberud, K.V. (2004): Ledet dialogseminar Omstilling og utvikling i Indre Skandinavia. 17. februar 2004. Grimsrud, G.M. (2004): Ledet dialogseminar Omstilling og utvikling i Indre Skandinavia. Marker 19. april 2004. Olsvik, V.M. (2004): Intervju på NRK Troms/Finnmark om vold og overgrep mot kvinner med fysiske funksjonshemminger den 8. juni 2004. Andre oppdrag Bråtå, H.O. (2004): Medlem av den nasjonale gruppen som utarbeidet rapporten: Villrein og samfunn En veiledning til fremtidig bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell (VISA). Bråtå, H.O. (2004): Referee for artikkel i Norwegian Journal of Geography. Guldvik, I. (2004): Koordinator for NORfa-nettverket Köns diskurser i det jämställda Norden 2002-2004 Haraldsen, T. (2004): Medlem av FOKUS-styret. Haraldsen, T. (2004): Medlem av referansegruppen for gjennomgang av instituttsektoren, UFD. Haraldsen, T. (2004): Medlem av komiteen for gjennomgang av kriterier for tildeling av grunnbevilgning, NFR. Overvåg, K. (2004): Underleverandør til Prevista. Konsekvensutredning for dolomittbrudd i Skjerstad kommune. Ansvarlig for temaene friluftsliv og næringsvirksomhet. Køhn, E. (2004): Prosessledelse i forbindelse med videreutvikling av prosjektet Samordning av offentlige sysselsettingsvirkemidler i Hedmark og Oppland. Sjusjøen januar 2004. Lein, K. (2004): Innspill til planarbeidet i Oppland Fylkeskommune Mulighetenes Oppland. Lein, K. (2004): Innlandsindeksen 2004. Omstillingsprogrammet for Innlandet. Lein, K. (2004): Regionalt Nettverk. 5 konjunkturrapporter. Norges Bank. Lein, K.. Og Størdal, S. (2004): Innspill til arbeid med avbøtende tiltak for skogbruk, Regionfelt Østlandet. Størdal, S. (2004): Konsulentarbeid for Innovasjon Norge i forbindelse med ny strategi for Treprogrammet. Størdal, S. (2004): Norsk deltaker i COST Action E30: Economic integration of urban consumers demand and rural forestry production. Størdal, S. (2004): Oppnevnt som konsulent ved søknad til Norges forskningsråd. 18

Ansatte pr 31. desember 2004 VITENSKAPELIG ANSATTE I ØSTLANDSFORSKNING Torhild Andersen, cand.polit. (samfunnsvitenskap) Tor Arnesen, siv.ing., mag.art. (filosofi) Svein Bergum, siv.øk., HAE, M.PS., Ek.Lic. Hans Olav Bråtå, dr.scient. Trude Hella Eide, cand.philol. (sosialantropologi) Birgitta Ericsson, diplomkandidat Simen Kristian Flygind, cand.agric. (naturforvalter) Svein Frydenlund, MA.MBA Reidun Grefsrud, cand.oecon. Gro Marit Grimsrud, cand.polit. (samfunnsgeografi) Ingrid Guldvik, cand.polit. (samfunnsvitenskap) Svein Erik Hagen, siv.ing. (økonomi) Espen Køhn, cand.polit. Kristian Lein, cand.oecon. Birgit Leirvik, cand.polit. (psykologi) Gudbrand Lien, dr.oecon Lene Nyhus, cand.polit. (sosialpedagogikk) Vigdis Mathisen Olsvik, mag.art. (sosiologi) Kjell Overvåg, cand. polit. Kari Vangsgraven Stubberud, cand.agric. Terje Skjeggedal, dr.ing. Tor Selstad, cand. philol., professor Trond Solhaug, post.doc. Ståle Størdal, dr.scient. Jorid Vaagland, cand.polit. (sosialantropologi) Morten Ørbeck, cand.oecon. ADMINISTRASJON Ann Iren Linnerud Bråthen, kontorassistent Inger-Lise Hansen, økonomikonsulent Tone Haraldsen, Fil.dr./Ph.D., direktør Signe Lise Olsen, rengjøringshjelp SLUTTET 2004 Pelle Johnstad Engesæter, cand.polit. (geografi) 19

Østlandsforskning Serviceboks Gudbrandsdalsvn. 350 2626 Lillehammer www.ostforsk.no Tlf.: 61265700 20