Utvikling av et integrert geografisk informasjonssystem for områdeutvikling fram til drift og vedlikehold av bygninger og annen infrastruktur

Prosjektrapport for fylkesprosjektet Utvikling av et integrert geografisk informasjonssystem for områdeutvikling fram til drift og vedlikehold av bygninger og annen infrastruktur Saksbehandler Oppland Fylkeskommune: Dag Arne Henriksen Ansvarlig for faglig rapport: Bjørn Godager, Email: bjoern.godager@hig.no 21.12.2007.

Forord Geografiske data er viktige for mange aktiviteter. Tyngden av bruken har inntil nå har vært innen offentlig virksomhet, der bruk innen byggesak/ planarbeid, eiendomsforhold og forvaltning av ulike slags nettverk (veier, VA, EL) er sentrale. Utfordringen framover er først og fremst knyttet til en forsvarlig forvaltning av store geografiske databaser, slik at de som trenger tilgang til slik informasjon kan få pålitelig informasjon når de trenger det. Større industriområder og områdeutviking generelt har spesielle krav til geografisk informasjon som krever en integrering av geografiske data med annen teknisk informasjon. Det er i mange sammenhenger dessuten ønskelig å visualisere området i form av 3D- og 4D-modeller av bygninger som fungerer som inngang i databasen (den 4. dimensjonen er tiden). har lenge hatt et aktivt geomatikk-miljø, og vi ser klart at etter hvert som et moderne samfunn utvikler seg øker kravet til ulike geografiske data generelt i samfunnet. Dette prosjektet er blitt tildelt av Oppland Fylkeskommune høsten 2004, og tittelen er: Fra plan til drift og vedlikehold: Utvikling av et integrert geografisk informasjonssystem for områdeutvikling fram til drift og vedlikehold av bygninger og annen infrastruktur Bygg-,anlegg- og eiendomsnæringen (BAE) kjennetegnes ved at digital informasjon utveksles i økende grad i mellom alle involverte parter. Det er mange prosjekter som bruker såkalte web-hotell for å administrere byggeprosjekter, alternativt kan andre elektroniske medier benyttes. Drivkraften i det som skjer er utvilsomt ønske fra involverte parter om å være profesjonelle, bedre kvalitet og effektivitet. I denne prosessen vokser flere og fler mer intelligente bygningsinformasjonsmodeller (BIM) fram, men utviklingen tar også tid. Hovedfokuset i bransjen er på nybygg, mens dette prosjektet ønsker å vurdere både planlegging, drift og vedlikehold, samt også eksisterende bygningsmasse. Tross alt er det mest bygd uten intelligente modeller, og ofte har eierne eller brukerne mangelfull oversikt over viktig egenskaper i bygningsmassen. Dette medfører gjerne økte kostnader, ikke optimal utnyttelse, vanskelig å finne fram og generelt tungvinte prosesser. Slik sett handler det om å øke verdiskapningen i hele verdikjeden knyttet til lokalisering, planlegging/ prosjektering, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmasser. Siden søknaden ble sendt 06.05.2004, via tildeling av prosjektet 15.09.2004 og fram til i dag har det vært en enorm utvikling innen dette feltet, og prosjektet har derfor bare økt sin aktualitet. Samtidig har det medført at en god del av det stoffet som ble samlet tidlig i prosjektet har blir utdatert og at det har kommet til mye nytt. er plassert på Kallerud Campus, og her endrer behovene og leietakerne seg raskt. Sannsynligvis er ikke dette et særfenomen akkurat her. Således er det svært interessant å kunne kombinere den GIS- og geomatikk-kompetansen fagmiljøet har inn i denne settingen ved bidrag til etablering av en bygningsmodell for områder av denne typen. Etter at dette prosjektet har startet har HiG fått og tar en sentral rolle innen fagfeltet universell utforming. Her blir det satt tøffe krav som må tas hensyn til ved utbygging og tilpasning av eksisterende områdeløsninger både utendørs og innendørs. I denne sammenhengen er det også nødvendig å etablere gode 3D-modeller. For å henge med på alt som skjer med standardisering og utvikling av programverktøy innen dette fagfeltet kreves det samtidig rikelig med tidsressurser til å sette seg inn i alt det nye. Side 2

Prosjektet har hatt sin største tidsmessige bruk 1. halvår 2005 og høsten 2007 og har således forsøkt å ta hensyn til den seneste utviklingen innen området. Firmaet ScandiCraft på Kallerud, Gjøvik besitter svært god kompetanse innen ulike typer fotografering og filming fra lufta, og firmaet er interessert i å bringe tankene om å modellere den eksisterende bygningsmassen med fotoer av fasadene. I arbeidet med forprosjektet har Scandicraft vært den nærmeste samarbeidspartneren. De har gjennom flere år etablert ulike 3D-modeller som kombinert med egenproduserte skråbilder og fasadebiler tatt fra lufta med ubemannede luftfartøy. 2 personer fra HiG-fagmiljøet har også jobbet der, mens dette prosjektet har pågått. For øvrig har undertegnede deltatt aktivt og vært med å trekke i gang prosessene omkring digital dataflyt og oppstart og deltagelse i arrangementet Den kloke tegning som har vært midt i blinken for dette prosjektet. Høsten 2007 ble dette arrangementet arrangert med suksess for 3. gang. Til slutt rettes det en stor takk til Oppland Fylkeskommune som har sett potensialet i vår prosjektsøknad og stilt opp med prosjektmidler. Prosjektmål I prosjektsøknaden ble det påpekt at dette prosjektet ligger i grenseland mellom tradisjonell geografisk informasjonsteknologi, databaseteknologi og dataassistert konstruksjon av 3D-modeller. Utgangspunktet i forprosjektet har tatt sikte på å få svar på følgende spørsmål: Hvilke informasjonsbehov har brukerne av en større industripark, og hva kan naturlig integreres i et slikt geografisk informasjonssystem (operative krav inkludert krav til sikkerhet og tilgjenglighet) Hvordan foregår datautvekslingen av stedfestede data mellom ulike aktører i en prosess fra planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av et industriområde eller større offentlig utbygging Hvilken tilleggsdatafangst er nødvendig for å imøtekomme informasjonsbehovene Kost-nytte vurdering av et slikt system med industriparker og Kallerud som case Underveis i prosjektet har universell utforming fått en sentral plass i samfunnet og ved HiG, og dette kunne vært tatt sterkere inn i rapporten og blitt knyttet nærmere til mål enn det tida har tillatt. Derimot er det naturlig å ha dette som et tilleggsmål i fortsettelsen ved den videre områdeutviklingen. Side 3

Forkortelser og definisjoner BA: Bygg og anlegg BARBi Bygg og Anlegg Referanse Bibliotek. Basert på IFD NOBB Database for Bygg- og anleggsbransjen som inneholder produktinformasjon om byggevarer ISO International Organization for Standardization Organisasjon som utgir internasjonale standarder BE Statens byggetekniske etat BIM Building Information Model/ Bygningsinformasjonsmodell, http://no.wikipedia.org/wiki/bygningsinformasjonsmodellering BM Building Model / Bygningsmodell buildingsmart Bygg smartere - kom i gang: http://buildingsmart.no eller http://buildingsmart.com Byggforsk: Norges Byggforskningsinstitutt CAD Computer Aided design STEP Standard for the Exhange of Product modell data. ISO undergruppe. DEK Digitalt Eiendomskart EPM Modellserverleverandør EXPRESS ISO 10303-11 - Datamodelleringsspråk som IFC og IFD er basert på EXPRESS er en STEP standard XML Exstensible Markup Language FDVUSP Begrep etter Norsk Standard. F = forvaltning, D = drift, V = vedlikehold, U = utvikling, S = service/støtte til kjernevirksomheten, P = potensiale i eiendommen FKB Felles Kartdatabase GAB Grunneiendom, Adresse og bygninger Geodata Geografiske data Geomatikk Geomatikk er et samlebegrep for ei faggruppe som omfatter landmåling, fotogrammetri, gis og satellittkartlegging GEOVEKST Geodatasamarbeid mellom Kommunenes Sentralforbund, Statens Kartverk, Telenor, Veidirektoratet, Energiforsyningens Fellesorganisasjon og Landbruksdepartementet. GIS Geografiske Informasjonssystemer. Fellesbetegnelse for hardware/software systemer for behandling av stedfestet informasjon. Kan deles inn i seks deler: 1. Datafangst, 2. Database både for grafiske data og egenskapsdata, 3. Editering, transformering og oppdatering, 4. Søk basert på elementenes lokalisering eller egenskaper, 5. Analyse, 6. Presentasjon av analyseresultater GML Geography Markup Language GUID Global Unique ID. Denne følger bygget og gjør det sporbart IAI International Alliance for Interoperability. Skape rammer for utveksling av data mellom programmer innenfor byggenæringen, http://www.iai.no IDM eller Information Delivery Manuals definerer i hvilke prosesser det kreves informasjonsutveksling. Det bestemmer også hvilke deler av IFC som skal brukes i prosessen. http://www.iai.no/idm IFC Industry Foundation Classes ISO 16739 Beskriver objekter, hvordan de er koplet sammen, og hvordan BIMinformasjonen skal utveksles og lagres. Alle IFC får sitt eget fødselsnummer! En såkalt: GUID, http://www.iaiinternational.org/ IfcSpace Definisjon fra IFC-standarden som definerer et område, for eksempel et rom, en romgruppe, et avgrenset areal, http://www.iai-international.org/model/r2x2_add1/ifcproductextension/lexical/ifcspace.html IFD Internasjonal framework for Dictionaries, http://www.barbi.no/index.jsp og http://dev.ifd-library.org/index.php/main_page IFG Industry Foundation Classes for GIS Geografisk informasjon i IFC modellen IFD International Framework for Dictionaries. ISO 12006-3 Beskriver hva et objekt er, og hva slags egenskaper og verdier objektet kan ha. LCA LifeCycleAnalysis / Levetidsberegning Lexicon Nederlansk Bygg og anleggs referansebibliotek etter IFD-standarden, http://www.stabu-lexicon.com/ Modell En modell er en representasjon av noe, der visse egenskaper, som er viktige for det formålet representasjonen skal brukes til, er fremhevet, mens de øvrige egenskaper utelates. En spørring mot modellen bør gi samme svar som en spørring mot virkeligheten. For å lage gode modeller må en vite hva modellen skal brukes til (Gerhard Skagestein). NBI Norwegian Building Industry / Norges Byggforskningsinstitutt utvikler og samler kunnskaper relatert til bygninger NE Norsk Eiendomsinformasjon AS BE Statens Bygningstekniske Etat CIB Institutt for Bygningsteknologi. Bidrar til informasjonsutveksling, samarbeid og dokumentasjon av resultater mellom forskning, undervisningsmiljø og praksis. NILU Norsk Institutt for luftforskning AEC Architecture, Engineering, and Construction Norge digitalt http://www.statkart.no/?_to=914 Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller som er store brukere av slik informasjon. Norge digitalt-samarbeidet har sin forankring i Stortingsmelding nr. 30 (2002-2003), Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping. Norsk Eiendomsinformasjon: www.eiendsomsinfo.no OGCtm Open Geospatial Consortium Ortofoto Ortofoto har samme geometriske egenskaper som et kart og er knyttet til et referansesystem. http://www.statkart.no/ips/?module=articles;action=articlefolder.publicopenfolder;id=3862 SOSI Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon SOSI-standarden et system for standardisert beskrivelse av digitale geodata. Statens Kartverk: www.statkart.no Side 4

Aktuell programvare 3D Studio ADT Archicad Backbone Calcus Byggsøk DDS drofus Gemini Novapoint Octaga PhotoModeler Revit Riuska SMC Tekla Autodesk Architechtural Desktop, http://usa.autodesk.com Archicad er avansert programvare for arkitektonisk design. Som oppfinner av Virtuell bygning-konseptet, hjelper den arkitekten med å tenke gjennom bygningen i alle dimensjoner ved hjelp av en detaljert 3D-modell, http://www.apple.com/no/education/solutions/architecture/archicad.html Et program som er et initiativ fra NBI for å se på helheten av disse nye teknologiene og konsekvensen av bruken, vil ha et sterkt fokus på atferdsendring. Når så mye informasjon plutselig blir tilgjengelig til nye aktører, må de komme en endring i relasjonene rundt en byggeprosess. Det er naturlig å lage nye ledelsesmodeller som fokuserer på mulighetene som ligger i en slik informasjonsmengde. www.byggforsk.no G-PROG Calcus. Programmet G-PROG Calcus er Norconsults nyeste medlem i G-PROG familien. Programmet setter en ny standard for tidligfase vurderinger og kostnadsstyrt prosjektering, http://www.nois.no/?aid=9031628 ByggSøk er et offentlig system for elektronisk kommunikasjon i plan- og byggesaker. Målet er effektivisering hos private og kommuner. http://www.byggsok.no/ Data Design System. Norsk firma med verdens første building services applikasjon med Ifc 2x3 sertifisering. http://www.dds.no Program for rom og utstyrsprogrammering Powel Gemini Terreng, http://www.powelgemini.no/templates/page.aspx?id=1417 Vianova. Ulike 3D-program, også med Virtual Map. http://www.novapoint.com/index.asp?id=25111&it=28 Octaga Modeller for IFC: http://www.octaga.com/joomla/index.php 3D visualiseringsprogram. http://www.photomodeler.com Revit Structure integrerer en fysisk modell med flere materialer og en uavhengig redigerbar analysemodell for effektiv analyse, design og dokumentasjon, http://www.autodesk.no/adsk/servlet/index?siteid=446819&id=9055131 Kan raskt ut fra en modell foreta energiberegning for bygningsmassen eller for enkeltrom. http://no.ddscad.com/files/no.dds-cad.com/downloads/pdf-datein/riuska_english.pdf Solibri Modeler Checker, http://www.solibri.com. Program som kan benyttes som viewer og til kontroll av modeller mot hverandre. Kan avsløre kollisjoner i modellen mellom ulike fagene. Reduserer risikoen for uoverbestemmelser. Tekla Structures, http://www.tekla.com Figur 1. Noen aktuelle programmer. Figur fra Norconsult Side 5

Innholdsfortegnelse Forord... 2 Prosjektmål... 3 Forkortelser og definisjoner... 4 Aktuell programvare... 5 Figur 1. Noen aktuelle programmer. Figur fra Norconsult... 5 Innholdsfortegnelse... 6 Sammendrag... 8 1. Innledning... 9 2. Oversikt over viktige rammefaktorer i dataformater... 10 2.1. Hva er IAI?... 10 2.2. Målet med IAI... 10 2.3. Utvekslingsformatet IFC... 11 2.3.1. Fordeler ved IFC... 13 2.3.2. buildingsmart and IFD- manual (ordliste)... 14 2.3.3. Hvor IFD (ISO 12006-3) kommer fra... 15 2.3.4. Hva kan IFD gjøre for byggnæringen?... 15 2.4. Et objekt har den samme unike id i alle språk og sammenhenger... 16 2.5. Eksempel på oversettelse... 17 2.6. Fra Barbi til IFD... 18 2.7. Hva er IFG... 18 2.7.1. Formålet med IFG... 18 2.7.2. Hvem arbeider med IFG... 19 2.7.3. Bruk av IFG ved forskjellige områder... 19 2.7.4. Geografiske elementer i IFG... 20 2.8. Ortofoto og Georeferering... 21 2.9. Geografisk geometri med kommentarer... 22 3. Krav om universell utforming... 23 4. Informasjonsbehov... 24 4.1. Livsløpsplanlegging... 25 5. Hvordan foregår datautvekslingen av stedfestede data... 29 5.1. Innhenting av kartgrunnlag... 29 5.2. Datatilgang til geodata... 29 5.2.1. Tilgang til FKB... 29 5.2.2. Detaljeringsgrad for de ulike FKB-standardene... 29 5.2.3. Norsk Eiendomsinformasjon AS... 30 5.2.4. Geovekst... 30 5.2.5. Tilgang til DEK... 31 5.2.6. Tilgang til GAB... 31 5.2.7. Veidata... 33 5.3. Moderne byggesøknader... 34 5.4. Hva er GIS - og kommer GIS-tankegangen inn?... 35 Side 6

5.5. GIS sin rolle... 35 5.6. Digital plandialog... 36 6. Kost-nytte - Muligheter... 36 6.1. Grunnlag for entydig elektronisk samhandel... 36 6.2. Forenkling av informasjonsgjenbruk... 36 6.3. Kost-nytte - Muligheter... 36 6.4. Krav om 3D og IFC... 37 6.5. Fremtidsmusikk eller kan vi gjøre dette idag?... 37 6.6. Statsbyggs storsatsing på BIM... 38 6.7. Programleverandørene vil følge opp... 39 6.8. BIM i offentlig sektor... 40 6.9. BIM for entreprenørene... 42 7. Hva er en BIM-prosess?... 42 8. Barrierer mot bruk av bygningsmodeller... 44 8.1. Datatilgang til miljø/klimadata... 45 8.2. Norsk institutt for luftforskning(nilu)... 45 8.3. NILUs nasjonale rolle... 45 8.4. Meteorologisk institutt... 46 8.4.1. Mulig løsning... 46 9. Nytteverdier... 47 9.1. Effektivisering av byggeprosessen... 47 9.1.1. Informasjonsutveksling og administrasjon... 48 9.1.2. Beregninger for USA kostnader ved dårlig dataflyt... 48 9.2. Modellens oppbygning... 49 9.3. GIS / geodata i modellen... 51 9.4. Nytteverdier ved utsetting og dokumentasjon av plasseringskontroll... 51 9.5. Nytte ved oppdatering med as-built... 52 9.6. Nytte ved oppdatering av IFG... 52 9.7. Nytteverdier prosjekterende og kommune/byggherre... 53 9.7.1. Prosjekterende... 53 9.7.2. Kommune / byggherre... 53 9.8. Utfordringer... 54 9.8.1. Tilgang og pris... 54 9.8.2. Eierskap, drift og ansvar juridiske forhold... 54 9.9. Fremtidsutsikter... 55 10. Campus Campus Kallerud og BIM... 57 11. Konklusjon... 58 Kildehenvisninger... 60 Vedlegg... 61 Pythonscript i ArcMap... 61 Eksempel på hvordan man kan utføre levetidsberegninger i Python... 61 Side 7

Sammendrag Dette forprosjekte berører mange sider av moderne geografisk informasjonbehandlig og med hovedvekt knyttet til bygningmasser. En rød tråd i prosjektet er ordet MODELL, nærmere bestemt digital, objektorientert bygningsinformasjonsmodell (BIM). Norge har en ledende rolle i dette arbeidet som har bred interesse internasjonalt og som vil få store konsekvenser og gi mange muligheter. Bygg- og anleggsbransjen har bestandig slitt med å få til en tilstrekkelig samhandling mellom byggherrer, arkitekter, konsulenter og entreprenører. Entreprenørene har lenge mast og vil ha mer av de modellene som arkitektene og konsulentene utarbeider. Dette har sittet langt inne, og dette skyldes nok både mangelfull kunnskap om entreprenørerens behov, samt også redselen for å gi fra seg noe som kanskje ikke er korrekt. Ofte har jo prosjektet blitt til under veis med stadige revisjoner av tegninger. Ved å ta i bruk intelligente bygningsmodeller (BIM) må det prosjekteres og planlegges bedre og samtidig er det også lettere å oppdage eventuelle feil når alle parter arbeider inn mot den samme modellen. Slik at investeringer i mer tid i å bygge opp en god modell synes å høste veldig bra i prosessene som følger (bygging, ferdig bygget dokumentasjon, forvaltning, drift og vedlikehold). Denne rapporten gir samtidig innledningsvis oversikt over aktuell sentral teori/ basiskunnskap/ ord og uttrykk, aktuell programvare og en god del eksempler innenfor et bredt spekter. Som en oppsummering kan sies at gevinstene knyttet til BIM-tankegang synes å kunne bli store og mulighetene veldig mange. Byggherrene er viktig å få med for å lykkes, og flere av disse har skjønt at det er store gevinster å hente innen dette området. Flere sentrale byggherrer begynner nå å innføre krav om BIM/IFC-leveranser, og dette viser at tiltroen er der og at de ulike aktørene må ta dette inn over seg. En del sentrale brikker er ikke helt på plass, men gjennomførte pilotprosjekter viser at det er mye å hente, men at det er nødvendig at alle bransjens parter samarbeider for å utvikle rammebetingelsene som programvare, biblioteker, standarder, formater og rettigheter. Figur 2. Fritt oversatt til norsk hentet fra Matti Hannus VTT Side 8

1. Innledning Forprosjekt - Utvikling av et integrert GIS (Geografisk InformasjonsSystem) for områdeutvikling fram til drift og vedlikehold av industriområder og større offentlige utbygginger med lokalt næringsliv som partnere bygninger. Utgangspunket for prosjektet har vært at større industriområder og områdeutvikling generelt har spesielle krav til geografisk informasjon som krever en integrering av geografiske data med annen teknisk informasjon. Dette krever igjen en forsvarlig forvaltning av store geografiske databaser, slik at de som trenger tilgang til slik informasjon kan få pålitelig informasjon når de trenger det. Det er dessuten ønskelig å visualisere området i form av 3D-/4D-modeller av bygninger og egenskaper som kan knyttes til helt ned til hvert enkelt rom i byggene. Den digitale modellen tenkes å fungere som inngangsport til databasen (den 4. dimensjonen er tiden). Utviklingen innen håndtering av digital bygningsinformasjon har vært stor de siste årene og et betydningsfullt standardiseringsarbeid pågår innen elektronisk samhandling knyttet til bygningsinformasjon. Det snakkes således mye om å bygge smart med intelligente bygningsinformasjonsmodeller (BIM) både nasjonalt og internasjonalt. Innen dette arbeidet har Norge inntatt en ledende posisjon. Den internasjonale organisasjon not for profit IAI (International Alliance for Interoperability) ble stiftet i 1995 for å føre oss ut av det kaos som hersker omkring utveksling av informasjon i byggeprosessen. Den skal skape rammer for å utveksle data mellom programmer innenfor byggebransjen, eller ideelt sett, å gjøre det mulig for forskjellige programmer å benytte felles data som er lagret bare ett sted. Denne nye kostnadseffektive måten å organisere og gjennomføre byggeprosesser på heter buildingsmart. Noen større utbygninger i Norge (som Akershus Universitetssykehus), har nå i 2-3 år begynt å gjøre forsøk på å ta i bruk denne nye måten å tenke på som er basert på bruk av mer intelligente dataformater som skal følge byggeprosessen helt fra planstadiet og over i driftsfasen. Men også andre større prosjekter har brukt BIM-modeller med suksess. En av de største byggherrene, Statsbygg viser meget stor interesse og ser stort potensiale innen dette feltet. Geomatikkmiljøet ved har klart sett spennende videreutviklingsmuligheter av denne pågående teknologiutviklingen til å utnytte dette langt bedre i alle faser av etableringer og drift av større bygningsmasser, og dette er således hovedfokuset i dette forprosjektet. Prosjektrapporten belyser viktige faktorer for å lykkes i arbeidet med å lage en god og kostnadseffektiv modell, og håper at dette kan medvirke til knoppskytningseffekt i forhold til framvekst av nye tankesett i forhold til god planlegging av større utbyggingsprosjekter, og medfører til framvekst av kompetansebedrifter på dette fagområdet. Med så mange åpenbare fordeler som det synes å være med BygningsInformasjonsModellering bør det være store muligheter for at dette vil skje. Lenge ble det vurdert å benytte Industriparken på Raufoss som case i forprosjektet, men valget falt etter hvert på Campus Kallerud på Gjøvik i stedet. Dette skyldes at det foreligger store utbyggingsplaner her, og at det sannsynligvis vil være stort behov for koordinering av bygningsmasse og infrastruktur. Ved nybygg kan en benytte den nye teknologien direkte, mens det er en annen utfordring i forhold til eksisterende bygningsmasse. På grunn av at eldre bygningsmasse normalt har sparsomt med gode og digitale bygningsmodeller synes det nødvendig å investere en god del ressurser på å etablere detaljerte bygningsmodeller. Figur 3. Fra modell til virkelighet (tatt fra Statsbyggs webside) Side 9

2. Oversikt over viktige rammefaktorer i dataformater For å kunne gå mer i dybden med det faglige i rapporten er det naturlig å ta litt nærmere for sentrale formater og standarder som benyttes i modelleringen. 2.1. Hva er IAI? IAI er en forkortelse for International Alliance for Interoperability (kilde: www.iai.no) og er en veldig sentral internasjonal organisasjon som arbeider med å få til en bedre måte for å utveksle informasjon i en byggeprosess. Med dette menes det å utveksle data mellom ulike programmer innenfor byggenæringen. En annen måte å si det på, er at det skal bli mulig for forskjellige programmer å benytte data som er lagret bare ett sted. IAI ble stiftet i 1995 og har medlemmer fra hele verden. Arbeidet blir stort sett utført av medlemmene som et frivillig bidrag og i noen grad betalt kontingent. For å kunne skape en programvare som kan tilfredsstille IAI sine krav om utveksling, er man avhenging av et tett samarbeid mellom fagfolk fra BA-næringen og fagfolk fra programvareindustrien. Modellen til styring av slik informasjon kalles IFC (Industry Foundation Classes), og refereres ofte til som en produktmodell eller en digital bygningsmodell. IAI medlemmer deltar i utarbeidelsen og videreutviklingen av standarden IFC, som vil muliggjøre informasjonsutveksling mellom alle aktører i alle faser i byggeprosessen og hele bygningens levetid - uavhengig av anvendte systemer og applikasjoner (interoperabilitet). Med applikasjoner som støtter spesifikasjonene utarbeidet av IAI blir det for første gang mulig for deltagerne i et byggeprosjekt å arbeide på samme bygningsmodell, slik at man kan være sikker på at tegninger, rapporter og spesifikasjoner stemmer overens og er koordinerte. Et viktig element ved IAI er at det skal dekke behovet for overføring av informasjon i alle faser og situasjoner, derav den firedelte logoen (nedenfor) som opprinnelig ble lagd for å illustrere disse fire forskjellige situasjonene: Figur 4. Den 4-delte IFC-logoen 2.2. Målet med IAI Målet for IAI er å skape en standard (IFC), i form av en produktmodell (en digital bygningsmodell), som vil muliggjøre informasjonsutveksling mellom alle som er involvert i byggeprosessens faser og bygningens levetid. Dette skal kunne gjøres på tvers av landegrenser, faggrenser, systemer og teknings applikasjoner. Side 10

2.3. Utvekslingsformatet IFC IFC eller Industry Foundation Classes er en internasjonal standard for å utveksle digital informasjon mellom ITprogrammer i BEA-næringen. IFC er et format som er under utvikling av IAI (International Alliance for Interoperability), som kan oversettes med internasjonal forbund for fellesopererbarhet. Vi kan altså si at IFC er utveksling og deling av data, eller en ny måte å utveksle bygningsinformasjon på. IFC beskriver bygninger og dens omgivelser som bestående av objekter og ikke som linjer og punkter, slik tradisjonelle CAD standarder til nå har gjort. Det vil si at alle linjer og flater er byttet ut med bygningsobjekter. Et slikt bygningsobjekt inneholder sin egen egenskapstabell som inneholder detaljert informasjon om objektet (f. eks en dør; egenskaper om høyde, bredde, type, vekt..). Dette igjen fører til at tegninger vil bli erstattet med modeller. Den siste versjonen 2x3g av IFC-standarden inkluderer også mulighet for å utveksle GIS data, for eksempel hvor en bygning er lokalisert og informasjon om omkringliggende bygninger, og muligheter for å merke all informasjon med unike, globale ID er fra en internasjonal vedtatt ontologi. Figur 5: Skisse over IFC produktmodell. (Kilde: Lars Bjørkhaug, Byggforsk) IFC er i seg selv ikke noe spesielt dataprogram som brukeren jobber i. Vi kan heller si at IFC er en datastruktur. Neste figur nedenfor viser et eksempel på hvordan en dataoverføring mellom program A og program B fungerer med IFC. Etter at bruker av program A er ferdig med sin jobb, oversettes disse dataene til IFC for deretter og bli skrevet ut på en IFC-fil. Denne filen kan igjen bli lest inn i program B ved at filen først leses inn i et oversetterprogram, for så å kunne lastes inn i program B. Side 11

Figur 6. IFC-struktur Figur 7. Eksempel fra Autodesk Revit Architecture 2008. Bygginformasjonsmodellering (BIM) innebærer å skape og bruke samordnet, innbyrdes konsekvent og digital designinformasjon på et byggeprosjekt. Denne informasjonen legges til grunn for beslutninger, produksjon av bygningsdokumenter med høy kvalitet, ytelsesprognoser, kostnadsberegning og konstruksjonsplanlegging, samt ledelse og drift av anlegget. IFC innholder blant annet muligheter for: Kommentarer av kurver, tekst, arealfylling, symboler og overflater Definisjoner av fonter, farger og planformål Elements dekke og fyll mønster Overflate beskrivelse med tekst Skyggelegging og rendering Tekststil Kurve, tekst, fyll areal, symboler og tekst rettskrivning for presentasjonen Linjer, radius, diameter og vinkel angivelser Layer-oversikt Oversikt over lysobjekter Side 12

En bygningsinformasjonmodell (BIM) er en videreutvikling av en digital 3D-modell som er basert på en digital representasjon av bygget ved hjelp av intelligente objektorienterte bygningskomponenter. Intelligente objekter vil si at det knyttes informasjon om objektet, alt fra informasjon om byggets geometri, romforhold, pris, størrelser og egenskaper til en bygningskomponent (for eksempel materialegenskaper til et gitt produkt fra en leverandør). En BIM kan inneholde informasjon som kan anvendes gjennom hele livsløpet til en bygning. Spesielt nyttig i tidligfasen før bygging, for eksempel ved muligheter til visualisering av bygget for å oppnå felles målforståelse samt tidlig å kunne kommunisere med sluttbrukerne. Dette forenkler og muliggjør endringer i en tidligere fase og gjør det lettere å oppdage feil i prosjekteringen pga. muligheter til å gjøre kollisjonssjekker. Material- og mengebeskrivelser kan enkelt tas ut av modellen, og det kan på et tidligere stadium gjennomføre avanserte simuleringer av brann, energibruk og gjøre livssykluskostnadsberegninger. I bruksfasen er også en slik modell nyttig, spesielt der hvor du har hyppige endringer og mange ombygginger. For at en BIM skal bli nyttig for økt samhandling mellom aktørene i byggeprosessen kreves det en standard filformat for datautveksling. Slike åpne standarder er nødvendig for effektiv og konsistent kommunikasjon. IFC (Industry Foundation Classes) er en slik datautvekslingsstandard som er utviklet av IAI (International Alliance for Interoperability). IFC standarden er blitt en etablert internasjonal standard for utveksling av intelligent informasjon mellom ulike DAK-systemer, eller i flg. BuildingSMART (www.buildingsmart.no). 2.3.1. Fordeler ved IFC Det er flere gevinster ved å kunne ta i bruk dette formatet. Man vil kunne få bedre gjenbruk og kvalitet på dataene. Det vil bli mindre uoverensstemmelser med tanke på logistikken rundt dataflyten i en byggeprosess ved å benytte seg av en felles modell (figur 4). Dataene lagres kun en plass og ligger tilgjengelig for alle aktører. En effekt av dette vil være at eierskapet av dataene/informasjonen vil øke. Dobbeltlagring og misforståelser ved levering av data er problemer det nå vil bli mindre av. Ved at man benytter seg av en slik modell som er tilnærmet lik den virkelige konstruksjonen, kan rett person få riktig og viktig data i rett tid på riktig format, og med riktig kvalitet. Byggherren kan få bedre beslutningsstøtte da han får tilgang til informasjon i en tidligere fase, for så å simulere forskjellige avgjørelser/forslag og se konsekvenser. Dette igjen vil føre til en bedre dokumentasjon. Figur 8. Til venstre, dagens situasjon og til høyre, fremtidens situasjon med en felles produktmodell. (Kilde figur: IFC Roadshow Henie Onstad) En slik modell som vist over vil dekke hele levetiden for et prosjekt. Alt fra betingelser, planlegging, design, konstruksjon, byggefasen og vedlikeholdet i ettertid. Side 13

2.3.2. buildingsmart and IFD- manual (ordliste) IFD står for International Framework for Dictionaries ( ordliste ), og her finnes de ulike presentasjoner av dette prosjektet - som utvikler en av de teknologiske byggesteinene i buildingsmart-konseptet. IFD er en forkortelse for International Framework for Dictionaries. IFD er forkortelsen som brukes om ISO 12006-3 Framework for object oriented information exchange og for organisasjonen som har som formål å harmonisere biblioteker basert på standarden. IFD (ISO 12006-3) er utviklet av ISO/TC 59/SC 13/WG 6. IFC og IFD er harmonisert gjennom arbeidsgrupper under IAI. IFD funger i praksis som en dynamisk utvidelse av IFC standarden. IFD gir IFC en ordliste som definerer begrep og relasjoner. IFD har en stor betydning for IFC da dette avgjør om vi prater om samme objekt. Ved nettopp å bruke betegnelsen IFD på biblioteksdelen vil det hele naturlig vise en sterkere tilknytning til buildingsmart. IFD Library for buildingsmart er ett slikt referansebibliotek, et resultat av en sammenslåing av et norsk initiativ (BARBi) og et nederlandsk initiativ (LexiCon) basert på IFD-standarden. IFD utvikler en av de teknologiske byggesteinene i buildingsmart-konseptet. Standarden definerer oppbygging av referansebibliotek som inneholder begreper med tilhørende definisjoner og relasjoner til andre begreper IFD virker som en plug-in for IFC, slik at det gjøres I stand til og tillater folk å benytte IFC i deres eget språk. Figur 9. Eksempel på en dørdefinisjon i IFD-biblioteket. Sagt som en metafor; Hvis en ser på IFC som å være en Word prosessor med begrenset innebygde ordbøker av stavekontroll i internasjonal engelsk, så er det IFD plug-in som gir deg tilgang til ordbøker, stavekontroll, synonymordbok og orddeling i utvalgte språk. Mens IFC standardiserer bygningsverdenen til et nivå hvor det kan bli en internasjonal avtale, så utvider IFD dynamisk standarden også til dekker eller kledningsbehov for bestemte brukere, programmer og nasjoner. Den siste versjonen av IFC, 2x3g, inneholder hjelpemidler til å utveksle referanser til et eksternt IFD basert bibliotek for all relevant informasjon. Informasjonen som er formatert i henhold til IFC, vil typisk ha et tilfelle av entitet IFCbiblioteksinformasjon, for å identifisere det eksterne biblioteket som brukes som referanse. Dessuten inneholder hver IFC-entitet relevant informasjon, typisk fritekst-strenger som navn på materialer som trenger å bli gjenkjent av en computer, disse vil inneholde den aktuelle veiviser som identifiserer den i biblioteket, og en referanse til IfcBiblioteksinformasjonen, slik at biblioteket kan identifisere vegviseren. I prinsippet tillater dette en grundig standardisering av informasjonen som da blir utvekslet, all den tid all informasjon vil bli markert med en ID som refererer til et konsept i odontologirammeavtalen. Side 14

Figur 10. Et begrep har mangfoldige navn og hvert navn kan referere til mangfoldige begreper. IFD fanger opp dette også. 2.3.3. Hvor IFD (ISO 12006-3) kommer fra Initiativ fra International Construction Information Society (ICIS) i mai 1999. Forskjellige organisasjoner hadde de siste årene avdekket behovet for en slik termologi. Spesielt hadde Norge gjennom SiB (Samspillet i Byggeprosessen) og POSC/CAESAR prosjektene samt LexiCon i Nederland, jobbet med problemstillingen over en tid. Første konferanse ble avholdt i Vancouver juni 1999, og konklusjon var at markedet etterspør en felles termologi for strukturering av informasjon, som kan tolkes av datamaskiner. Det viste seg at det var behov for systematiske metoder og brukervennlige verktøy for utvikling og bruk av denne termologien. Det måtte bygges bro mellom prosjekterende og utførende enhet. Omfang av ISO 12006-3: Kalles nå IFD (International Framework for Dictionaries) Angir en språkuavhengig informasjonsmodell Kan blant annet brukes til utvikling av ordlister med tilhørende definisjoner Muliggjør klassifikasjon og beskrivelse av IFC objekter og egenskaper Har støtte for objekter, egenskaper, aktører, aktiviteter, prosesser, verdier, mål og enheter samt relasjoner mellom disse 2.3.4. Hva kan IFD gjøre for byggnæringen? Hvis vi for eksempel tar ei enkel dør og ser på hva vi mener med bredde og høyde for den, er det flere faktorer som kan spille inn for hvilke mål man egentlig er ute etter (figur). Det er avhenging av hvem som bruker begrepet og i hvilken sammenheng det blir brukt. Andre opplysninger om selve døren kan også være til stor nytte for byggnæringen. Dette kan være opplysninger om levetid, materiale osv. Alle slike opplysninger kan klarlegges i et IFD bibliotek. Dette belyses nærmere i forbindelse med omtalen av BARBi. En annen mulighet byggnæringen nå får er at man kan sitte i Norge med norsk input og prosjektere for så å oversette hele prosjektet til andre språk som benytter programvare som følger de nye internasjonale standardene. Side 15

Figur 11. Oversikt over f. eks hva en dør vil inneholde av informasjon i IFD biblioteket (Kilde: Lars Bjørkhaug, Byggforsk) Biblioteket gir presis og eksakt definisjon av objektet, egenskaper og sammenheng/ forbindelse. I IFD-biblioteket vil du finne: begrepet dør med alle kjente egenskaper med bestemte navn flere typer av forbindelser mellom objekter, egenskaper, aktiviteter, enheter og referanser referanser til kjente standarder og klassifikasjonssystemer en global unik ID og et sett av språkavhengige navn og definisjoner, for hvert begrep i biblioteket Alle kjente egenskaper for objekter med entydige navn og definisjoner informasjon f.eks. om hva et objekt er, kan være, består av, inngår i, yter, samt relasjoner til andre objekter referanser til kjente klassifikasjonsstrukturer og standarder. En global unik ID for hvert objekt, aktivitet, referanse, egenskap, enhet, aspekt og relasjon. Ord som bredde og høyde er for diffuse for praktisk bruk. IFD-biblioteket vil kun inneholde entydige navn på egenskaper (attributter). Relasjon mellom egenskaper som f.eks. horisontal lysåpning for dør med dørblad i ugunstigste stilling og bredde på rømningsvei vil finnes i IFD. IFD vil dermed også hjelpe til å fange opp forhold som ikke uten videre kan sees av tradisjonelle klassifiseringssystemer. Ulike klassifikasjonssystemer kan brukes som inngangsvei til objektene i IFD. Ett objekt har den samme GUID uavhengig av språk. 2.4. Et objekt har den samme unike id i alle språk og sammenhenger Et objekt har den samme unike id i alle språk som vist under (figur 12). I dette eksemplet viser man hvordan sammenhengen er mellom de samme unike id-ène i land som Norge, Nederland, England og Frankrike. Den samme unike id er definert i samtlige språk. Side 16

Figur 12. Samme unike ID i alle språk (Kilde: Lars Bjørkhaug, Byggforsk) Et objekt kan eksistere i mange sammenhenger som vist i figuren under. Her kan vi se hvordan et objekt, i dette eksemplet et vindu, inneholder flere egenskaper i IFD biblioteket som igjen henvises til flere andre aktører. Figur 13. Det samme objektet kan eksistere i flere sammenhenger (Kilde: Lars Bjørkhaug, Byggforsk) 2.5. Eksempel på oversettelse I eksemplet under ser vi hvordan brukeren taster inn den norske koden for vindu for deretter til å bli oversatt til nederlandsk. Dette skjer ved at det inne i IFD ligger en definert kode for vindu som igjen er den samme koden som ligger inne i det andre landets IFD. Side 17

Figur 14, Oversettelse fra norsk til nederlandsk. (Kilde: Lars Bjørkhaug, Byggforsk) 2.6. Fra Barbi til IFD Høsten 2006 opphørte det norske BARBi (Bygg og Anlegg Referanse Bibliotek) og ble deretter innlemmet i det som er omtalt foran som IFD-biblioteket. Men BARBi har vært den aller viktigste grunnsteinen i det nye systemet. BARBi har vært initiativ fra og for byggenæringen med et styre bestående av representanter fra: Norges Byggforskningsinstitutt, Boligprodusentens Forening, Standard Norge, Rådgivende ingeniørers forening, TELFO, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Byggenæringens Landsforening, NPA, Trelast og byggevarehandelens fellesorganisasjon, Foreningen Norsk Eiendom, Byggevareindustrien. BARBi-prosjektet ble initiert i januar 1998 etter at en gikk igjennom et eksisterende norsk prosjekt der en fant ut at en trengte å se på en ny måte å klassifisere data på. Prosjektet har gått gjennom flere faser der de mest viktige er omtalt på www.barbi.no. 2.7. Hva er IFG For at man skal kunne utveksle data mellom GIS og DAK systemer, må IFC-standarden utvides med støtte for geodata. Denne modulen av IFC kalles IFG, og det må være en kobling mellom IFG-formatet og relevante GIS standarder. IFG står for Industry Foundation classes for GIS, Nytten av dette vil da være at informasjon kan flyte fritt mellom GIS og DAK systemer, som igjen kan være med på å effektivisere forvaltningen av geodata i byggenæringen Arbeidet med IFG startet 17. februar 2004 hvorved AEC3 Ltd ønsket å utvikle IFC for GIS (IFG). Utviklingen av IFG er basert på IFC 2X (senere blitt IFC 2X3), ISO TC211, Byggsøk XML og SOSI GML sine modell-spesifikasjoner. 2.7.1. Formålet med IFG Et av formålene med IFG vil være å kunne vite hvor en bygning er plassert i verden, altså få en bygning georeferert. Noe som igjen gjør det mulig for 2D kart å kobles/prates sammen med 3D bygninger og omvendt, uavhengig av hvor Side 18

i verden du plasserer et hus. Med en gang du setter inn et hus i modellen vil bygningen bli georeferert og tak i de aktuelle dataene for området (geodata, miljødata, klimadata..) avhengig av hva brukeren ønsker å få ut. IFG formatet er den mest geografiske delen i IAI familien, men også IFC er knyttet til reelle koordinatsystemer. IFG bygger på å benytte IFC modellen som utgangspunkt for å koble den til GIS: Geografisk informasjon for IFC modellen Integrere CAD og GIS data. Bruke nåværende eksisterende objekt kataloger. Ta i bruk planleggings planer og deres anvendelsesmuligheter Bedre visualisering av bygginger i GIS Bedre bevissthet og viten om bruk av geografi i CAD. Utvikling av reguleringsplaner Data transformasjon mellom IFC og GML (Geographic Markup Language defined by Open GIS Consortium) 2.7.2. Hvem arbeider med IFG IFG prosjektet har fått bred støtte med store interesse partnere. Over 30 aktive partnere i prosjekt samarbeid. Det er deltagere blant annet fra Norge, Sverige, UK, Tyskland, Frankrike og Australia. 2.7.3. Bruk av IFG ved forskjellige områder Nedenfor er listet opp noen bruksområder for IFG: Konstruksjoner: Sjekke eksisterende bygginger Identifisere egenskaper og konstruksjoner Finne distanser Lokaliser konstruksjoner Sette status for konstruksjoner Vise hustak Område arealer: Definere adgang til arealer Definere konstruksjonsplassering Definere plassering Definere landparseller Definere bruk av grunn (bruksgrad?) Definere og bestemme eiendoms egenskaper Plassere 2D i rommet Vise parkeringsplasser Vise terreng Sette utnyttingsgrad Geografiske elementer: Definere veier Vise geografiske elementer Distribusjon: Definere GIS flyt segment og representasjon Definer servicetilgang Forslå distribusjonsservise Side 19

Vise servisedistribusjon Kommentarsymbol (Annotation): Fasade kommentar Definere kartleggings punkt Utlede fasadedekke-avstander Vise konturlinjer Reguleringer og godkjenninger: Godkjenne basis modeller Legge til regulerings eller anvendelses muligheter Generelt: Definere koordinatsystem Definere grid Definere siktlinjer Definere kart Sette nord 2.7.4. Geografiske elementer i IFG IfcGeographicElementType skal beskrive identiteten til de geografiske elementene i en modell. Dette er generelt kjent i GIS-verdenen som feature, men i dag er det uoverensstemmelser mellom geometriske features i IFC og GIS. For eksempel for en vei i IFG er det inkludert subb-elementer som vei med atskilte veier, kanter, fortauer, midt linje vei og grenser osv. Figur 15. Geografiske under-elementer. (kilde: Kilde: Jeffrey Wix og Thomas Liebich) Geografiske elementtyper innholder: Linjeelementer, som seksjoner av vei som innholder veibanen, fortau, eiendomsgrense for veien, midt vei, skilt, kantstein/fortauskant etc. Stier, elver og bekker Forbindelser og veikryss, rundkjøringer, T-kryss, firefeltsveier med kryss og broer Punkt identiteter for gatelys, buss holdeplasser med ent. Med skur, signallys, trær Linje beskrivelser for parkeringsplasser, avkjørings filer etc. Areal identiteter som dammer, sjøer, og skog Mange land har definert sine egne beskrivelser geografiske elementer og beskrivelsene mellom landene er i dag ikke sammenfallende med hverandre når det gjelder identifikasjon, nevning, og innhold. IFG tar mål for seg i å bruke SOSI-standarden som grunnlag for videre utvikling av IFG. Hvert geografisk element skal ha egenskaps identitet som identifiserer følgende: Finne i hvilken katalog beskrivelsen er En unik identitet kode for hvert objekt Side 20

Navnet på elementet og i hvilken katalog det finnes Et sub-navn som beskriver ytterligere kvalitetsinformasjon Beskrivelse av elementet I tillegg til det standardiserte egenskapssettet, er det de lokale spesifikasjonene som vil komme til å øke innholdet i tilgjengelig informasjon over tid. Romlige definisjoner Hvert element eller element type kan ha en eller flere definisjoner (jfr. figuren over) Romlige elementer kan defineres ved: Enkeltpunkt Referanselinje for kurver i et element, eller sidelinjer, slik at bredde kan bestemmes Parvise linjer Feie overflate gjennom en bue Start og slutt punkter for et element Vilkårlig overflate identifisert av et element fra kartlegging hvor ingen referanselinje finnes Eiendoms egenskaper Figur 16. Romlige definisjoner (Kilde: Jeffrey Wix og Thomas Liebich) Geografisk informasjon trenger mange forskjellige parametere for å beskrive plasseringen i rommet: Egenskaper/eiendoms grenser? Bruk av grunn (kommune/stat) Areal informasjon for hver eiendom Jordsmonn, risikoer og miljø beskyttelse Områder kan ha tidsbegrensninger og/eller eier formål i perioder, for eksempel : Formål 1 fra oktober mai og formål 2 fra mai til oktober Formål 1 inntil hendelse X og deretter formål 2 Romlige krav blir utført gjennom eksisterende IfcFace: Indre og ytre grenser er nå tilgjengelige Nyetablerte eiendomsgrenser Modell informasjon er allerede håndtert. IFD innholder en dynamisk utvidelse av IFC egenskaper og typebetegnelser. I tillegg gir IFD muligheten til å gi navn og definisjoner på flere språk Formåls informasjon vil komme fra en modifisert IFCTimeSeriesSchedule entitet. 2.8. Ortofoto og Georeferering Ortofoto har samme geometriske egenskaper som et kart og er knyttet til et referansesystem. Nettstedet "Norge i bilder" www.norgeibilder.no viser en oversikt over det som finnes av offisielle ortofoto i landet. Her får du oversikt over ortofoto som samarbeidspartene i Norge digitalt (http://www.statkart.no/?_to=914) tilbyr. Norge digitalt utvikles nå til et samarbeid mellom alle offentlige virksomheter som har et geodataansvar eller er store brukere. Detaljert, digitalt ortofoto er i mange sammenhenger godt egnet til å bidra til gjenkjenning i en 3D-modell. Kvaliteten eller oppløsninger er normalt høyere og bedre i utbygningsområder enn i grisgrendte områder. Side 21

Ved praktisk bruk må ortofotobildene georefereres, slik at de passer sammen med resten av modellen og dennes koordinatsystem. 2.9. Geografisk geometri med kommentarer I IFC er det spesielle annotasjoner for ulike bygningsdeler som eksempelvis fasader/ fasadeform (både plan og ikke plane flater), konturer (fastsetter og bestemmer Z-verdier i 3D visning i rommet). Det er påkrevd i mange situasjoner å finne avstander eks, mellom bygninger, bygningsdeler, langs veier, luftspenn osv. IFC inneholder også muligheter for analyser knyttet til ulike typer nærhet: Nærmeste punkt, fra hvilket nærmeste punkt er det bestemt i fra Vektor, størrelse og retning Nærmeste pålagte punkt for å bestemme min/max verdi for pålagt avstand. Disse er valgfrie så restriksjoner kan bare legges til å begynne med? Nærmeste relasjonspunkt for valgt bygning og relasjon til andre bygg bestemmes. Arealplanlegging Arealplanlegging kan kobles til IfcProjectOrder og kan beskrives ved bruk av IfcProjectRecord. Relasjoner her vil typisk bli et IfcSpatialStructureElement og beskrives ved IfcRelAssingnsToControl. Plannleggingsdata kan så overførers til IfcDocumentInformasjon. Godkjenningen av en reguleringsplan kan gjøres ved bruk av IfcApproval (se figur under). Figur 17, Hvordan IFG kan hjelpe til med å godkjenne en reguleringsplan (kilde: Jeffrey Wix og Thomas Liebich) Dato/tid I IFG sammenheng benyttes BCE tid. BCE står for Before the common era, denne måten å beskrive tid på vil med tiden erstatte CE Common era som er relativt ny term for å erstatte AD som er en forkortelse for the year of the lord, som er tilnærmet fødselsåret til Jesus Christ. CE og AD har den samme verdi, 2005 CE =2005 AD. Med ordet Common menes det I de fleste tilfeller at det brukes den Greogorianske kalender. Dette er den samme kalender som i dag brukes for GPS, UTC tid. Side 22

3. Krav om universell utforming Kommunal- og regionaldepartementet bebuder strenge krav til universell utforming i nye bygg fra 2009. Krav vil bli innarbeidet i den nye plan- og bygningsloven, og statsråden gjør det klart at det kommer til å svi for byggherrer som ikke legger forholdene til rette for funksjonshemmede. Etter mange års forsømmelse er det mye å ta igjen. Det er derfor store utfordringer med å få eksisterende bygg i en slik standard som ønskelig, så dette arbeidet må tas skrittvis. I mars 2007 vedtok Statsbygg en ny handlingsplan for universell utforming som gjelder perioden 2007 2010. Siktemålet er her å videreføre og systematisere arbeidet med lettere adkomst i nye og eksisterende bygninger. Nye retningslinjer skal sikre at det tas hensyn til universell utforming når kommuner og fylkeskommuner planlegger etter plan- og bygningsloven. De foreslåtte retningslinjene har høringsfrist 15. mars 2008. Formålet med retningslinjene er blant annet å klargjøre og sikre at hensynet til universell utforming blir ivaretatt i den kommunale og fylkeskommunale planleggingen etter Plan- og bygningsloven. Statsbygg har som overordnet målsetning å være en foregangsbedrift innen bygging og forvaltning med hensyn til Universell utforming (UU). Hensikten med handlingsplanen for Universell utforming i Statsbygg er å sørge for å videreføre og systematisere arbeidet med å bedre tilgjengeligheten i både nye og eksisterende bygninger, som Statsbygg har ansvaret for. I handlingsplanen til Statsbygg (fra mars 2007) er følgende punkter plukket ut med relevans for dette BIM -prosjektet vårt: 1. Alle nybygg skal være universelt utformet, og for eksisterende bygninger skal det ved ombygging og tilbygging tas tilsvarende hensyn. 2. Alle publikumsbygninger skal vise tilgjengeligheten på internett via Statsbyggs UU-system Bygg for alle. 3. Det skal utarbeides en UU-sjekker, som kan brukes i byggeprosjekter som benytter den åpne standarden IFC. Ut fra dette synes det helt åpenbart at det trengs intelligente BIM-/GIS-modeller for å kunne følge disse kravene. Statsbygg har i UU-sammenheng valgt å utvikle et nytt databasert registreringssystem: Bygg for alle bestående av tre moduler: Registrering, forvaltning og presentasjon. I 2007 ble systemet ferdig utviklet, og alle data for eksisterende bygninger skal etter planen ha blitt ferdig konvertert, slik at det blir mulig for publikum via internett å sjekke tilgjengeligheten for de publikumsrelaterte bygninger. Systemet er presentert på EU-seminar og har vakt internasjonal oppmerksomhet. Utviklingen av systemet er støttet av Miljøverndepartementet, BE og Husbanken. Før overtakelse av gjennomførte byggeprosjekter skal det gjennomføres en registrering av byggets tilgjengelighet og data skal legges inn i UU-systemet. Det er valt ut 16 pilotkommuner for innføring av universell utforming og en av disse er nettopp Gjøvik kommune hvor ligger. Dette kan være en stor fordel i det videre arbeidet med BIM for Campus Kallerud, men da i nær dialog med kravene innen UU. HiG har lagt kurs innen UU og disse finnes på: http://www.kurs.hig.no/universell/ Figur 18. Universell utforming Side 23