Vergemål - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015 v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder
Lovens hovedformål Ot.prp. nr. 110 (2008-2009), s. 1: «Det sentrale siktemålet for vergemålslovgivningen er å sikre at interessene til mindreårige og de voksne som ikke kan handle på egenhånd, likevel blir ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkelte persons verdighet og integritet.»
Ordenes makt endrede begreper Overformynderi ut - vergemålsmyndighet/fylkesmannen inn Umyndiggjøring ut - fratakelse av rettslig handleevne inn Hjelpeverge ut - nå er alle verger (men med ulike mandat) Myndling/vergetrengende/(PUV) ut Ola N., Kari N./PMV inn Jf. «person med demens» til erstatning for tidligere ulike betegnelser
Ulike typer vergemål Hovedregel: Fullt ut frivillig ordning - Skriftlig samtykke til om, hvem og hva - Kan når som helst trekke samtykket tilbake - Kan selv disponere på egen hånd, også i strid med vergens disposisjoner Unntak: - Mindreårige - Voksne som mangler samtykkekompetanse i ft opprettelse av vergemål eller aktuelle disposisjoner - Voksne som helt eller delvis er fratatt rettslig handleevne
To sentrale og vanskelige begreper Samtykkekompetanse - Når kan eller skal en se bort fra personens uttrykte mening? - Relativt - Fluktuerende - Når er spørsmålet viktig? - Hvem vurderer? Rettslig handleevne - Ofte synonymt med samtykkekompetanse, mest brukt av jurister - I hvilke tilfeller blir personens disposisjoner ikke bindende? - Formell fratakelse (juss, domstolsbehandling) - Faktisk fratakelse (medisinsk, ulovfestet rett «sinnssyk motivering»)
Ulike typer verger Foreldre som verger for sine barn Oppnevnte verger - Nærstående/familieverger - Alminnelige verger (venn, nabo ) - Faste (profesjonelle) verger - Advokatverger
Grunnvilkår for vergemål - voksne Vml. 20 første ledd Sinnslidelse, herunder demens (også enkelte diagnoser under autismespekteret) Psykisk utviklingshemming (også «i lettere grad») Rusmisbruk (også i rehabiliterings-/ettervernfasen) Alvorlig spilleavhengighet Alvorlig svekket helbred (somatisk) Ikke i stand til å ivareta sine interesser Årsakssammenheng mellom «diagnose» og manglende evne til å ivareta egne interesser Konkret behov
Meldeplikt Vml. 57. Meldeplikt for institusjoner og andre Må det antas at det er behov for vergemål for en person som er innlagt i institusjon, skal institusjonen melde fra til fylkesmannen. Meldeplikten gjelder også ansvarlig for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon. Meldingen skal begrunnes.
Nyttige skjemaer m.v. www.vergemal.no
Krav til vergen Felles krav: - Egnet (konkret vurdering), vml. 28 første ledd - Må samtykke, vml. 28 annet ledd - Må ikke selv ha verge (men en person med verge kan selv være verge for eget mindreårig barn, med mindre fratatt rettslig handleevne), vml. 28 første ledd, jfr vml. 16 og Ot.prp. nr. 110 2008-2009) Ikke-nærstående: - Politiattest, vml. 28 annet ledd og vm-forskr. 15 Faste (profesjonelle): - Avtale om engasjement, vml. 26 (særlig om etikk) - Politiattest, vml. 26 - Kredittsjekk (ledd i egnethetsvurderingen) - Løpende egnethetsvurdering, vml. 29 annet ledd
Samtykke og samtale Samtale med personen som eventuelt skal ha verge - Et lovpålagt tilbud til samtykkekompetente, vml. 59 første ledd bokstav e) - En forutsetning for kvalitet i saksbehandlingen, vml. 59 første ledd - Kan også være hensiktsmessig hvor samtykkekompetanse mangler (el. ved tvil) Samtykke forutsetter samtykkekompetanse - Skal mye til for å anse den bortfalt, vml. 20 annet ledd og 59 første ledd bokstav a) - Vurdering fra lege/psykolog Fylkesmannen avgjør, vml. 59 første ledd bokst. a) Samtykket skal omfatte (vml. 20 annet ledd): - At vm opprettes (om) - Vm`s omfang (hva) - Hvem som skal være verge (hvem)
Samtalen Første samtale i forkant av opprettelsen av vergemålet Personen som eventuelt skal ha verge kan ha helt ulike utfordringer, f.eks.: Begynnende demens Psykisk lidelse Rus Ung voksen med manglende basisferdigheter og usikker integritet m.m. Uansett må vi forsikre oss om at personen som evt skal ha verge forstår at vergemål er et reelt frivillig tilbud, ikke «liksom-frivillig» eller tvang ser behovet og selv ønsker å samarbeide med en verge skjønner at hun eller han kan kreve endring i, eller avslutning av, vergemålet når som helst kan be om ny samtale med FM er klar over at han eller hun selv har ansvaret for eget liv, og at vergen er en hjelper selv er med på å bestemme oppgavefordelingen mellom seg selv og vergen (mandatet)
Hva vergen ikke skal være: Supermamma eller superpappa Støttekontakt Miljøarbeider Ansvarlig fagperson innenfor helse- og omsorg Vaktmester Tur- og kafévenn Løpejente/ -gutt
Fratakelse av rettslig handleevne Begrepet «umyndiggjøring» ut Hel fratakelse av rettslig handleevne = tidl. umyndiggj. Delvis fratakelse av rettslig handleevne = helt nytt
Vergens rolle i et nøtteskall Ivareta interessene til personen med verge, innenfor rammen av mandatet, vml. 31, jfr 21 verken mer eller mindre Høre personen med verge før det treffes større beslutninger, og ellers der det er naturlig, vml. 33 første ledd gjelder også personer antatt uten samtykkekompetanse Handle i tråd med personen med verges vilje, med mindre denne er fratatt sin rettslige handleevne på det aktuelle område, eller vedkommende åpenbart ikke er i stand til å forstå, vml. 33 annet ledd de beste hensikter kan lett føre til «snikumyndiggjøring»
Godtgjøring til verge Reguleres av vergemålsforskriften kap. 4 Nærstående (foreldre, barn, e.f./samboer) får bare godtgjøring hvis særlige grunner tilsier det Alminnelige (ikke-nærstående) verger får i utg.pkt inntil 4.000 skattefritt per år per vm (hvis øk. og pers.) - alternativt kr 200,- per time i spesielle tilfeller Faste (profesjonelle) verger får i utg.pkt 10.000 skattepliktig per år per vm (hvis øk. og pers.) - alternativt kr 400,- per time i spesielle tilfeller Advokater: Off. salærsats (p.t. kr 970,- per time)
Hvem betaler vergens godtgjøring? Hovedregel: Personen med verge selv Unntak: Inntekt lik eller lavere enn minstepensjon, dvs 2,48 G for enslige og 2,28 G for personer i parforhold, og formue 50.000 eller mindre for enslige og 75.000 for personer i parforhold (bolig unntatt). Ytterligere unntak: Selv om personen med verge har inntekt eller formue over fastsatte grenser, kan fylkesmannen dekke godtgjøringen når hensynet til personens betalingsevne tilsier det.
Fremtidsfullmakt Et privat alternativ til offentlig vergemål - hva, hvorfor, hvem, når og hvordan?
Hva er en fremtidsfullmakt? Definisjon i ny vergemålslov 78: «En fremtidsfullmakt er en fullmakt til en eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»
Ulike typer fullmakter Økonomisk, personlig eller kombinasjon Alm. fullm. (øk.) bortfaller ved inkapabilitet Løpende fullmaktsforhold ( 93) Kun øk., typisk betalingsoppdrag Legalfullmakt til pårørende ( 94) E.f./samb., barn, b.barn, foreldr. Kun øk., «daglig drift» - Fullmakter med fremtidsvirkning
Hvorfor fremtidsfullmakt? Individets selvbestemmelsesrett Behov for klarere juridiske rammer Behov for å tilrettelegge for pårørende Behov for å beskytte seg mot pårørende Trenger ikke FMs samtykke til kjøp, salg, utl., drift el. pants. av fast eiendom, avh. av verdifullt løsøre, utlån, gjeldsstiftelse, gaver av større verdi, arveforskudd m.v.
Faremomenter Kan ikke trekkes tilbake etter inntrådt inkapabilitet Økt selvbestemmelse betyr økt konsekvensansvar (risiko) En fremtidsfullmektig kan nok lettere enn en verge misbruke sin stilling Men: Også vergeordninger misbrukes Dessuten: De fleste hjelpetrengende har ingen formell interesseivaretakelse
Hvordan kan misbruksfaren reduseres? Bruke god tid på å tenke igjennom og drøfte nåværende og fremtidige behov normalt i samarbeid med akt. fullmektiger det aller meste kan reguleres i fullmakt vanskelig å få gode råd ennå kontroll- og bortfallsklausuler m.v.
Hvem bør vurdere fremtidsfullmakt? Særlig personer med en begynnende demens de har normalt tid til forberedelse de er spesielt sårbare deres pårørende er slitne de er mange, og de blir stadig flere
Når? I utgangspunktet når som helst Ikke vent for lenge ved begynnende demens det kan gå fort til «fullmaktsførheten» er borte
Hvem bør ta initiativ? Vanligvis vil nærmeste pårørende ta initiativet Helse- og omsorgspersonell m.fl. bør kjenne til at fremtidsfullmakt er mulig Og ofte et bedre alternativ enn vergemål
Hvordan opprette fremtidsfullmakt? Noen må ta initiativ Tenk, noter og søk råd hos FM utkast? Fullmakt undertegnes i vitners nærvær Legeattest bør legges ved
Spørsmål? Ta gjerne kontakt med vergemålsenheten hos Fylkesmannen - Tlf 37017500 - e-post: fmaapost@fylkesmannen.no