Kommunepolitikernes budsjettprioriteringer

07.09 2011 Rune Sørensen Handelshøyskolen BI Kommunepolitikernes budsjettprioriteringer Betydningen av partitilhørighet for folkevalgtes syn på kommunens utgiftsprioriteringer, egenbetaling og eiendomsskatt gjennom fem valgperioder Innledning Kommunene har i hovedsak ansvar for tre typer av tjenester: slike som tilfaller barn og unge (barnehager, grunnskole og barnevern), tjenester som stort sett benyttes av eldre (helsetjenester og eldreomsorg), og tjenester som alle har glede av (infrastruktur, tekniske tjenester). Samtidig er kommunepolitikken en ideologisk strid der venstresidens partier vil ha et omfattende offentlig engasjement, mens høyresiden er noe mer skeptisk til dette. Kommunenes budsjettprioriteringer avspeiler derfor en avveining av behovene til unge versus eldre innbyggere, og de reflekterer tradisjonelle ideologiske motsetninger mellom høyre- og venstresiden. I dette notatet gis en oversikt over hvordan disse politikkområdene uttrykkes i lokalpolitikerne prioriteringer. Vi presenterer data om hvordan representanter fra de ulike partiene vil fastsette eiendomsskatt og kommunale avgifter, og hvordan de vil prioritere mellom tjenester som tilfaller unge og eldre. Hovedresultatene kan oppsummeres i tre punkter: 1. Kommunepartiene på venstresiden vil prioritere de unge (barnehager, skole, barnevern og sosialhjelp), mens partiene på høyresiden vil prioritere de eldre (helsetjenester og eldreomsorg). 2. Venstresidens representanter er mer positive enn høyresidens til å innføre, beholde og øke eiendomsskatten, og til å finansiere kommunens virksomhet ved økte gebyrer på tekniske tjenester. 3. De politiske avstandene er mellom Arbeiderpartiet (DNA) og mellompartiene (Kristelig Folkeparti (KrF), Senterpartiet (SP) og Venstre(V)) er gjennomgående små. Høyres posisjon faller mellom disse partiene og Fremskrittspartiet (FrP). Det er i første rekke Sosialistisk Venstreparti (SV) og Fremskrittspartiet som skiller seg ut med markante budsjettprioriteringer. Notatet er basert på omfattende spørreundersøkelser som har kartlagt hvordan lokalpolitikerne mener at egen kommunen bør prioritere. De folkevalgte har svart på spørsmål om fastsettelse av eiendomsskatt og gebyrer, samt fordelingen av kommunens inntekter på forskjellige oppgaver. Materialet dekker alle kommunestyrerepresentanter i utvalgte kommuner (med svarprosent på 60-65 prosent) i valgperiodene fra 1991-1995 til 2007-2011. 1

I avsnittet nedenfor dokumenteres kort hvilke data det er snakk om og hvilke spørsmål som er stilt. Dernest presenteres tabeller og figurer som viser hvordan de folkevalgte ønsker å prioritere mellom ulike kommunale hovedoppgaver, og i hvilken grad de ønsker å finansiere kommunens virksomhet ved bruk av eiendomsskatt eller ved bruk av kommunale gebyrer. Datamateriale og spørsmålsformuleringer Datamaterialet er innsamlet i regi av Handelshøyskolen BI gjennom et prosjekt ledet av Lars Chr. Monkerud og Rune Sørensen 1. Materialet er innsamlet gjennom postale spørreundersøkelser til medlemmer av kommunestyrene i 78 kommuner for valgperioden 1991-1995, 1995-1999, og 121 kommuner for valgperiodene 1999-2003, 2003-2007 og 2007-2011. Undersøkelsene har blitt gjennomført på slutten av valgperiodene, dvs. i 1995, 1999, 2003, 2007 og 2011. I tillegg har vi kartlagt holdningene til ordfører og varaordfører for de fire siste valgperiodene. Flere av undersøkelsene omfattet også fylkestingene, men denne informasjonen er ikke benyttet her. For nærmere dokumentasjon av undersøkelsesopplegg av undersøkelsene, se Monkerud (2003,2007) og Revold (2011). Kommunepolitikernes utgiftsprioriteringer For å kartlegge utgiftsprioriteringer har vi anmodet representantene om å ta stilling til følgende spørsmål (der t representerer inneværende år, t=1995, 1999, 2003, 2007, 2011): Vi er interessert i hvordan du personlig mener kommunen bør disponere sine ressurser i årsbudsjettet for t+1. Vi ber deg sammenligne med situasjonen for t. Nedenfor har vi listet opp en rekke kommunale utgiftsområder. Vi ber deg angi om du mener at kommunen bør bruke a) mye mindre økonomiske ressurser (dvs. reduksjoner på 5% eller mer), b) noe mindre økonomiske ressurser (dvs. reduksjoner på 1-5%), c) tilsvarende ressurser som i år t, d) noe mer økonomiske ressurser (dvs. økninger på 1-5%), eller e) mye mer økonomiske ressurser (dvs. økninger på 5% eller mer) på de følgende områdene i år t+1. Husk at økninger et sted som regel må motsvares av reduksjoner andre steder. For enkelhets skyld har vi kodet svarene på følgende måte: mye mer : 1, noe mer : 0.5, tilsvarende som i år : 0, noe mindre :-0.5 og mye mindre :-1. Dette gir en indeks for hvert av de utgiftsområdene som det er spurt om. Følgende 25 utgiftsområder ble kartlagt i 2003, 2007 og 2011: (I undersøkelsene fra 1995 og 1999 ble det benyttet noe avvikende formuleringer for en del av spørsmålene, og dette er dokumentert nedenfor. Dette innebærer at vi ikke kan sammenligne 1995 og 1999 direkte med svarene i de tre etterfølgende undersøkelsene.) 1. Politiske styrings- og kontrollorganer (i 1995 og 1999: sentrale folkevalgte styrings- og kontrollorganer ) 2. Administrasjon (i 1995 og 1999: sentrale administrative enheter ) 3. Grunnskole (i 1995 og 1999 ble det i tillegg spurt om spesialundervisning, men dette er ikke med fra 2003) 4. Barnehager og barneparker (i 1995 og 1999: kommunale barnehager og fritidshjem ) 5. Skolefritidstilbud (ikke med i 1995 og 1999) 1 Terje P. Hagen (UiO) og Signy Vabo (tidl. NIBR, nå Høgskolen i Oslo og Akershus) har vært meget viktige samarbeidspartnere under utarbeidingen av spørreskjemaet og i innsamlingen av data. 2

6. Voksenopplæring (ikke med i 1995 og 1999) 7. Musikk- og kulturskoler (i 1995 og 1999: musikkskoler ) 8. Forebyggende arbeid, helse- og sosialsektoren (i 1995 og 1999: forebyggende tiltak i helsesektoren ) 9. Aktivisering av eldre og funksjonshemmede (ikke med i 1995 og 1999) 10. Diagnose, behandling og rehabilitering kommunehelsetjenesten (i 1995 og 1999: Diagnose og behandling i kommunehelsetjenesten ) 11. Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (ikke med i 1995 og 1999) 12. Økonomisk sosialhjelp (som i 1995 og 1999) 13. Tilbud til personer med rusproblemer (i 1995 og 1999: tiltak for rusmiddelbrukere ) 14. Barneverntjeneste og -tiltak (i 1995 og 1999: tiltak i barne- og ungdomsvernet ) 15. Pleie, omsorg og hjelp i institusjon (i 1995 og 1999: pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede ) 16. Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet (i 1995 og 1999 som ovenfor: pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede ) 17. Kommunalt disponerte boliger (i 1995 og 1999: boligformål ) 18. Kommunale sysselsettingstiltak (ikke med i 1995 og 1999) 19. Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak (i 1995 og 1999 som ovenfor: boligformål ) 20. Kommunal næringsvirksomhet/tilrettelegging og bistand fra næringslivet (i 1995 og 1999: tiltaksog næringsformål ) 21. Samferdsel, transporttiltak, veier (i 1995 og 1999: samferdselsformål ) 22. Tekniske formål (vann, avløp, renovasjon) (som i 1995 og 1999) 23. Naturforvaltning og friluftsliv (ikke med i 1995 og 1999) 24. Kulturformål (bibliotek, kino, museer, kunstformidling, idrett, etc.) (som i 1995 og 1999) 25. Kirke- og andre religiøse formål (i 1995 og 1999: kirkeformål ) For å forenkle dette ytterligere har vi slått disse (d.v.s. de som ovenfor er uthevet med fete typer) sammen til følgende ti sektorer: I. Administrasjon er representantenes gjennomsnittlige skåre på to områder, 1) politiske styrings- og kontrollorganer og 2) administrasjon. II. Utdanning er gjennomsnittet for de to områdene 3) grunnskole og 7) musikk- og kulturskoler. III. Barnehager dekkes kun av ett spørsmål 4). IV. Helsetjenester dekker 8) Forebyggende arbeid innenfor helse og sosialsektoren, 10) Diagnose, behandling og rehabilitering i kommunehelsetjenesten. V. Sosialsektoren dekker 12) økonomisk sosialhjelp, 13) tilbud til personer med rusproblemer, og 14) barneverntjeneste og -tiltak. VI. Eldreomsorg omfatter 15) pleie, omsorg og hjelp i institusjon og 16) pleie, omsorg og hjelp i hjemmet. VII. Transport dekker kun ett spørsmål, 21) om samferdsel, transporttiltak og veier. VIII. Kirke- og kultursektoren omfatter 24) kulturformål (bibliotek, kino, museer, kunstformidling, idrett, etc.) og 25) kirke- og andre religiøse formål. IX. Teknisk sektor dekker 22) tekniske formål (vann, avløp, renovasjon). X. Andre formål inkluderer 17) kommunalt disponerte boliger, 19) boligbygging og fysiske bomiljøtiltak og 20) kommunal næringsvirksomhet/tilrettelegging og bistand fra næringslivet. I tabellene nedenfor presenteres gjennomsnittsskårene for representantene klassifisert etter politisk parti. Merk at tabellene bygger på data fra alle undersøkelsene, nesten 11.000 besvarte spørreskjemaer. I tabell 1a presenteres kommunepolitikernes prioritering av fellestjenester, mens tabell 1b gir prioriteringen av de individuelle velferdstjenestene. 3

Tabell 1a. Kommunepolitikernes prioritering av ulike fellesfunksjoner Gjennomsnittlig skåre på indeksen. Kilde: Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentanter i 120 kommuner i valgperiodene 1991 1995 til og med 2007 2011. Parti SEKTOR Administrasjon Teknisk sektor Transport Kultur Annet Antall respondenter Annet (ANT) 0.29 0.02 0.16 0.12 0.03 682 Rød Valgallianse (RV) 0.38 0.07 0.15 0.09 0.02 79 Sosialistisk Venstreparti (SV) 0.20 0.02 0.01 0.17 0.05 752 Arbeiderpartiet (DNA) 0.16 0.02 0.14 0.12 0.01 3381 Senterpartiet (SP) 0.21 0.00 0.21 0.02 0.03 1517 Kristelig Folkeparti (KrF) 0.22 0.03 0.12 0.11 0.06 471 Venstre (V) 0.21 0.08 0.12 0.01 0.06 1037 Høyre (H) 0.32 0.01 0.21 0.10 0.08 1876 Fremskrittspartiet (FrP) 0.42 0.04 0.42 0.38 0.15 1083 Alle 0.24 0.00 0.18 0.11 0.04 10878 Koding av svarene: Mye mindre:-1; noe mindre:-0.5; som nå:0; noe mer:+0.5; mye mer:+1. Tabell 1a viser at fellestjenestene prioriteres lavt. Det eneste unntaket er transportsektoren der representantene ønsker å øke bevilgningene. Det er en viss prioriteringsforskjell etter høyre-venstre aksen. Spesielt Fremskrittspartiet prioriterer administrasjon og kultur (inklusive kirke og religiøse formål) lavere enn andre partier, mens partiet prioriterer transportsektoren høyere. Det er også små forskjeller mellom partiene for teknisk sektor (som i stor grad finansieres med gebyrer). Tabell 1b. Kommunepolitikernes prioritering av ulike kommunale velferdsoppgaver Gjennomsnittlig skåre på indeksen. Kilde: Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentanter i 120 kommuner i valgperiodene 1991 1995 til og med 2007 2011. Parti Utdanning (1) Barnehager (2) Sosiale tjenester og sosialhjelp (3) Helsetjenester (4) Eldreomsorg (5) Indeks: Helsetjenester+Eldreomsorg-Utdanning+ Barnehager-Sosiale tjenester Antall respondenter Annet (ANT) 0.16 0.04 0.08 0.25 0.33 0.30 682 Rød Valgallianse (RV) 0.56 0.57 0.57 0.49 0.56-0.65 79 Sosialistisk Venstreparti (SV) 0.35 0.34 0.30 0.30 0.33-0.36 752 Arbeiderpartiet (DNA) 0.19 0.16 0.15 0.25 0.29 0.04 3381 Senterpartiet (SP) 0.14 0.00 0.07 0.20 0.25 0.24 1517 Kristelig Folkeparti (KrF) 0.16 0.01 0.17 0.23 0.28 0.17 471 Venstre (V) 0.21 0.04 0.14 0.20 0.24 0.05 1037 Høyre (H) 0.14 0.03 0.03 0.20 0.28 0.34 1876 Fremskrittspartiet (FrP) 0.03 0.09 0.07 0.31 0.50 0.86 1083 Alle 0.16 0.07 0.12 0.24 0.31 0.20 10878 Koding av svarene: Mye mindre:-1; noe mindre:-0.5; som nå:0; noe mer:+0.5; mye mer:+1. 4

Tabell 1b viser at velferdstjenestene prioriteres høyt, og særlig gjelder det helsetjenester og eldreomsorg. Hovedmønsteret i tabellen synes å være at venstresiden prioriterer tjenester og overføringer til barn og unge 2, mens høyresiden prioriterer tjenester til de eldre. Dette fremkommer ved at særlig SV prioriterer utdanning, barnehager og sosiale tjenester/sosialhjelp høyt, mens Høyre og spesielt FrP prioriterer disse tjenestene lavt. Helsesektoren prioriteres høyet både av SV og FrP, mens det er mindre forskjeller mellom de øvrige partiene. Tilsvarende viser tabellen at eldreomsorg prioriteres særlig høyt av FrP, mens det er små forskjeller mellom de øvrige partiene. For å få et direkte mål på betydningen av høyresidens prioritering av eldre og venstresidens prioritering av barn og unge tar vi summen av kolonnene for eldreomsorg og helsetjenester og trekker fra kolonnene for barnehager, utdanning og sosiale tjenester/sosialhjelp. Dette gir en indeks der positive tall indikerer prioritering av de eldre, mens lave og negative tall betyr prioritering av barn og unge. Indekskolonnen viser en klar høyre-venstre dimensjon i materialet. Kommunepolitikernes prioritering av gebyrer og eiendomsskatt Norske kommuner kan i hovedsak øke sine inntekter ved å kreve inn (høyere) eiendomsskatt, ved å sette høyere gebyrer i teknisk sektor, og ved å kreve høyere egenbetaling for omsorgstjenestene. For å kartlegge oppfatningene om dette har vi stilt følgende spørsmål i de tre siste valgperiodene: Hva er ditt syn på kommunens bruk av eiendomsskatt? Har en eiendomsskatt i din kommune? Hvis ja - - mener du at eiendomsskatten bør a) fjernes, b) reduseres, c) beholdes på samme nivå som nå, d) økes til et høyere nivå enn i dag. Hvis nei - - mener du at en bør innføre eiendomsskatt i kommunen? (Ja eller nei) Vi har kodet dette spørsmålet på følgende måte. Hvis kommunen har eiendomsskatt er en første indikator kodet 1 hvis representanten ønsker å beholde skatten på samme nivå eller å øke den, og 0 hvis representanten ønsker å fjerne eller redusere eiendomsskatten. Hvis kommunen ikke har eiendomsskatt er den andre indikatoren koden 1 hvis representanten ønsker å innføre eiendomsskatt, og 0 ellers. En tredje indikator kombinerer informasjon fra begge de foregående indikatorene. Den er koden 1 hvis representanten vil innføre, beholde eller øke eiendomsskatten, og den er kodet 0 ellers. Holdningen til bruk av gebyrer og egenbetaling er målt ved følgende spørsmål: I hvilken grad mener du kommunen bør øke eller redusere gebyrnivået på følgende områder? 2 Sosiale tjenester og sosialhjelp omfatter selvsagt sosialhjelp, og det er blant de unge en finner de fleste mottakerne av sosialhjelp. Se http://www.ssb.no/ssp/utg/200705/10/ 5

Representantene har så angitt om gebyrene bør reduseres (kodet -1), bør beholdes på samme nivå som i dag (kodet 0), eller bør økes (kodet 1). Representantene tok stilling til tre omsorgssektorer (barnehager, skolefritidsordning og eldreomsorg) og fire tekniske tjenester (vann, avløp, renovasjon og byggesaksbehandling). For å forenkle har vi slått sammen omsorgssektorene ved å regne gjennomsnittet av de tre områdene, og beregnet en tilsvarende indikator for gebyrpreferanser på tekniske tjenester. I tabell 2 presenteres svarene som gjennomsnittsskåre fordelt på representantenes partitilhørighet. Tabell 2. Kommunepolitikernes syn på bruk av eiendomsskatt og fastsettelse av gebyrer Gjennomsnittsverdier. Kilde: Spørreundersøkelse til kommunestyrerepresentanter i 120 kommuner i valgperiodene 2003 2007 til og med 2007 2011 (gebyrer) og 1999 2003 til og med 2007 2011 (eiendomsskatt) Prioritering av eiendomsskatten Har ikke Har eiendomsskatt eiendomsskatt vil vil beholde eller øke innføre eiendomsskatten (1) eiendomsskatt (2) Vil enten innføre, eller beholde eller øke eiendomsskatten (3) Antall respondenter Ønsker å øke gebyrer på barnehager, skolefritidsordning og eldreomsorg (4) Ønsker å øke gebyrer på vann, avløp, renovasjon og byggesaksbehandling (5) Antall respondenter Annet parti (ANT) 0.45 0.17 0.28 378 0.13 0.20 238 Rød Valgallianse (RV) 0.71 0.83 0.80 46 0.84 0.00 27 Sosialistisk Venstreparti (SV) 0.93 0.86 0.90 471 0.45 0.06 328 Arbeiderpartiet (DNA) 0.78 0.44 0.65 1946 0.23 0.09 1268 Senterpartiet (SP) 0.77 0.18 0.48 834 0.04 0.07 572 Kristelig Folkeparti (KrF) 0.57 0.15 0.40 620 0.05 0.07 370 Venstre (V) 0.68 0.26 0.48 283 0.03 0.07 194 Høyre (H) 0.20 0.02 0.10 1112 0.02 0.23 724 Fremskrittspartiet (FrP) 0.04 0.01 0.02 836 0.19 0.48 642 Alle 0.57 0.25 0.42 6526 0.15 0.16 4363 Koding av svarene for eiendomsskatt: Hvis ikke har eiendomsskatt: 1: vil innføre, 0: vil ikke innføre eiendomsskatt. Hvis har eiendomsskatt: 1: vil beholde eller øke eiendomsskatte, 0: vil avvikle eiendomsskatten Koding av svarene for gebyrer: 1: gebyrene på sektoren bør reduseres, 0: bør beholdes på samme nivå som i dag, 1: bør økes. Kolonne (4) er gjennomsnittsverdi for svar på separate spørsmål om barnehager, skolefritidsordning og eldreomsorg Kolonne (5) er gjennomsnittsverdi for svar på separate spørsmål om vann, avløp, renovasjon og byggesaksbehandling Prioritering av kommunale gebyrer Tabell 2 viser at representantene stort sett ønsker å beholde eller øke eiendomsskatten når den først er innført, og de fleste ønsker ikke å innføre eiendomsskatt i kommuner som ikke benytter denne skatteformen. Samtidig ser vi en klar konfliktlinje når det gjelder eiendomsskatt: venstresiden er tilhengere av eiendomsskatt, mens høyresiden er motstandere. Men samtidig er det nyanser 3 : Nesten 80 prosent av representantene fra Arbeiderpartiet vil beholde eiendomsskatten når den er innført, men bare 44 prosent av Arbeiderpartimedlemmene vil innføre eiendomsskatt når den ikke benyttes. Tilsvarende ser vi for mellompartiene (SP, KrF og V). Bare Høyre og Fremskrittspartiet er konsekvente motstandere av eiendomsskatt. Gebyrer er omtrent like upopulære i velferdssektorene som på teknisk sektor. Partier på venstresiden er sterkest motstandere av gebyrer på velferdstjenestene, og særlig gjelder det SV. Også FrPrepresentantene er ganske negative til bruk av egenbetaling for velferdstjenester. Representanter fra høyresiden er minst villige til å bruke gebyrer på tekniske tjenester, og særlig gjelder det FrPrepresentanter. 3 Vi kommenterer ikke resultatene for RV, både fordi partiet har en liten andel av representantene og fordi antall respondenter i undersøkelsen er lavt (22). 6

Figurene 1 og 2 gir grafisk oppsummering av disse resultatene. Figur 1 måler prioritering av eldreomsorg versus utdanning og barnehager langs den horisontale aksen, men synet på eiendomsskatt er målt langs den vertikale aksen. Partiene er plottet, og boblenes størrelse er proporsjonal med partiets oppslutning ved kommunestyrevalget i 2007. Figur 2 er identisk med figur 1 bortsett fra at den vertikale aksen måler representantenes preferanser for gebyrfinansiering på teknisk sektor. 7

Figur 1. Kommunepolitikernes prioriteringer etter partitilhørighet Sirklenes areal svarer til partiets stemmetall ved kommunestyrevalget i 2007 1.20 Prioriterer å innføre, beholde eller øke eiendomsskatt 1.00 0.80 0.60 0.40 0.20 0.00 1.00 0.50 0.00 0.50 1.00 1.50 Prioritering av utdanning, barnehager og sosiale tilbud 0.20 Prioritering av helsetjenester og eldreomsorg Figur 2. Kommunepolitikernes prioriteringer etter partitilhørighet Sirklenes areal svarer til partiets stemmetall ved kommunestyrevalget i 2007 0.20 Prioriterer å øke gebyrene på teknisk sektor 0.10 0.00 1.00 0.50 0.00 0.50 1.00 1.50 0.10 0.20 0.30 0.40 0.50 Prioritering av utdanning, barnehager og sosiale tilbud 0.60 Prioritering av helsetjenester og eldreomsorg 8

Figur 1 viser klare prioriteringsforskjeller mellom de politiske partiene, både langs den horisontale og den vertikale aksen. Partiene på venstresiden (spesielt SV) ønsker å innføre, alternativt beholde og øke eiendomsskatten. De prioriterer også tjenester og overføringer til barn og unge. Motsatt vil ikke partiene på høyresiden (spesielt FrP) finansiere kommunens virksomhet ved eiendomsskatt, og de prioriterer tjenester til de eldre. Figur 2 er identisk med figur 1, bortsett fra at eiendomsskatt er byttet ut med kommunale gebyrer innenfor teknisk sektor. Som i figur 1 ser vi at venstresiden vil ha høye gebyrinntekter og prioritere unge, mens det motsatte er tilfelle for høyresidens partier. Begge figurene viser at Arbeiderpartiet og mellompartiene (KrF, SP og V) har noe nær sammenfallende prioriteringer, og at avstanden fra disse til Høyres posisjoner heller ikke er stor. Det er i første rekke Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som har markant avvikende politiske mål. Dette kan bidra til å forklare hvorfor det nettopp er stortingsrepresentanter for disse partiene som er de sterkeste forkjemperne for individuelle rettigheter og minstestandarder på kommunale tjenester (Sørensen og Vabo 2005, figur 7). Velgerholdninger og faktiske budsjettprioriteringer 4 Studier av faktiske prioriteringer viser at partisammensetningen i kommunestyret har betydning for skattepolitikken. For eksempel viser Borge (1995, 2000) at gebyrene gjennomgående er høyere i kommuner med sosialistisk flertall, og Fiva og Rattsø (20007) viser det samme for eiendomsskatt. Dette bekreftes også av en sammenlignende studie av skattepolitikk i danske og norske kommuner (Blom-Hansen, Monkerud og Sørensen 2006). Denne analysen viser imidlertid at partisammensetningen i danske kommuner har vesentlig større betydning for skattenivået i danske enn det som er tilfellet i norske kommuner. Mye av forskjellen kan forklares ved den strammere statlige reguleringen av kommunale satser for inntekts- og formuesskatt i Norge. Dette bekreftes også når vi ser på velgernes holdninger til skattefastsettelse. I en befolkningsundersøkelse (Lokalvalgsundersøkelsen for 2007) ble velgerne stilt følgende spørsmål: Hvor mye kommunen kan bevilge til forskjellige formål avhenger i stor grad av skatteinntektene. Kunne du tenke deg å betale 1000 kroner mer i skatt til kommunen hvert år for å få et tilbud på de områdene der det behøves mest? I tabell 3 (i høyre kolonne) presenteres andelen av respondentene som svarte ja på dette spørsmålet. 4 Det finnes en betydelig forskning om politiske prioriteringer i norske kommuner, og kommentarene søker ikke å gi et fullgodt bilde av denne litteraturen. 9

Tabell 3. Velgernes syn på kommunale prioriteringer Om velgerne er villig til å betale 1000 kroner mer i skatt og hvordan velgerne foretrekker å fordele 1000 kroner i ekstra kommunale inntekter på ulike kommunale oppgaver Gjennomsnittsverdier. Tabellen viser kun fem kommunale sektorer. Kilde: Kommunevalgsundersøkelsen 2007. Antall respondenter Barnehager Barne og ungdomsskole Sosialhjelp Helsetjenster Eldreomsorg Andel av utgifter til helsetjenester og eldreomsorg Sum utgifter til de fem sektorene Andel som er villig til å betale 1000 kroner mer i skatt for å få et bedre tilbud Annet parti (ANT) 117 152 198 107 287 415 0.61 1159 0.59 Rød Valgalliansen (RV) 22 98 160 57 258 324 0.65 897 0.61 Sosialistisk Venstreparti (SV) 99 124 278 140 227 315 0.50 1083 0.82 Arbeiderpartiet (DNA) 586 136 247 101 299 419 0.60 1201 0.63 Senterpartiet (SP) 239 125 270 98 303 424 0.60 1220 0.62 Kristelig Folkeparti (KrF) 109 138 252 68 307 454 0.62 1219 0.60 Venstre (V) 112 116 238 104 281 393 0.60 1133 0.76 Høyre (H) 312 133 233 81 266 423 0.61 1136 0.54 Fremskrittspartiet (FrP) 263 161 257 168 339 464 0.58 1388 0.49 Alle 1859 134 247 108 293 420 0.59 1202 0.61 10

Vi ser at 82 prosent av SV-velgerne er villige til å betale mer i skatt, 63 prosent av velgerne fra Arbeiderpartiet, og ja-prosentene er omtrent på samme nivå for mellompartiene (og høyere for Venstre). For Høyre og FrP-velgerne er henholdsvis 54 og 49 prosent villige til å betale 1000 kroner mer i skatt til kommunen. Vi finner altså et mønster i velgernes prioriteringer av skatt som svarer godt til det vi finner blant de folkevalgte. I tabell 3 presenteres også data om velgernes syn på kommunale utgiftsprioriteringer. Grunnlaget for tabellen er følgende spørsmål: Tenk deg at 1000 kroner av det hver skatteyter betaler i kommuneskatt skal brukes slik den enkelte bestemmer. Dersom du skulle bestemme, hvilke av oppgavene nedenfor vil du bruke dine 1000 kroner på. Tekst etter spørsmål: Vennligst fordel de 1000 kronene, etter hvor du mener pengene trengs mest. Merk! Du kan altså fordele de 1000 kronene på så mange oppgaver som du selv ønsker, eventuelt gi hele beløpet til bare en oppgave. Når du summerer opp, skal det bli til sammen 1000 kroner i alt. Hovedinntrykket fra tabell 3 er at det er små prioriteringsforskjeller når velgernes grupperes etter partitilknytning. Riktignok oppgir FrP-velgerne at de ønsker å bruke svært mye av de 1000 kronene på helse og eldreomsorg, men de vil også bruke mye på andre formål. (Merk at respondentene kunne benytte de 1000 kronene også på andre formål enn de som er tatt med i tabell 3.) Vi har derfor presentert en kolonne i tabell 3 som viser hvor stor andel av velferdsmidlene som ønskes brukt til kommunale helsetjenester og eldreomsorg. Det viser seg da å være meget små forskjeller i hvordan velgerne vil prioritere utgiftene mellom oppgaver. Men samtidig ser vi at partiene rekrutterer fra ulike aldersgrupper. I tabell 4 presenteres aldersfordelingen for de politiske partiene basert på Lokalvalgsundersøkelsen for 2007. Tabell 4. Aldersfordelingen til de politiske partiene Kilde: Kommunevalgundersøkelsen 2007 Antall respondenter Andel over 67 år Andel under 40 år Andel 67 år/andel 40 år Annet parti (ANT) 117 0.16 0.30 0.53 Rød Valgalliansen (RV) 22 0.00 0.29 0.00 Sosialistisk Venstreparti (SV) 99 0.06 0.42 0.15 Arbeiderpartiet (DNA) 586 0.18 0.29 0.63 Senterpartiet (SP) 239 0.18 0.31 0.58 Kristelig Folkeparti (KrF) 109 0.22 0.35 0.61 Venstre (V) 112 0.15 0.37 0.39 Høyre (H) 312 0.14 0.31 0.44 Fremskrittspartiet (FrP) 263 0.20 0.28 0.71 Vi ser at 42 prosent av SVs velgere var under 40 år, mens 31 prosent av FrPs velgere var under 40 år. Motsatt var bare 6 prosent av SVs velgere over 67 år, og 20 prosent av FrPs velgere var over 67 år. Merk imidlertid at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre rekrutterer 11

forholdsvis mange unge velgere. Rattsø og Sørensen (2010, tabell 2) påviser også at unge velgere prioriterer barnehager og utdanning, mens de eldre vektlegger eldreomsorg. Til tross for dette synes det ikke å være store forskjeller i hvordan velgerne prioriterer mellom unge og eldre avhengig av hvilket parti de stemmer på. Vi kjenner ikke til nyere analyser som viser hvordan kommunestyrenes partisammensetning påvirker de faktiske kommunale utgiftsprioriteringer. Pågående arbeid indikerer at det kan være vanskeligere å finne klare spor av kommunestyrets partisammensetning på prioriteringene av barnehager, utdanning og sosiale tjenester versus helsetjenester og eldreomsorg. Dette kan skyldes flere forhold. En mulighet er at det er uforpliktende å svare på spørreskjema, og at reell prioriteringsvilje først kommer til uttrykk ved det konkrete budsjettarbeidet. At forskjellene mellom partiene er små kan også skyldes at de lokale partiene tilpasser seg opinionens prioriteringer - hvor det synes å være lite uenighet etter partitilhørighet. At det er små partieffekter kan også skyldes et betydelig omfang av statlige reguleringer i form av individuelle rettigheter, statlige standardkrav til tjenestene og øremerkede tilskuddsordninger. Den horisontale konfliktlinjen i figur 1 og 2 (mellom unge og gamle) kommer dermed ikke til uttrykk i faktiske utgiftsprioriteringer. 12

Referanser Blom-Hansen, J., Monkerud, L. and Sørensen, R.J. 2006. Do Parties Matter for Local Revenue Policies? A comparison of Denmark and Norway. European Journal of Political Research 45: 445-465. Borge, L.E. 2000. Charging for public services: the case of utilities in Norwegian local governments, Regional Science and Urban Economics 30: 703-718. Borge, L.-E. 1995. Economic and political determinants of fee income in Norwegian Local Government, Public Choice 83:353-373. Fiva, J.H. and Rattsø, J. 2007. Local choice of property taxation: Evidence from Norway. Public Choice 132: 457-470. Monkerud, L.-C. 2007. Undersøkelse av lokalpolitikere 2006/2007 En redegjørelse for undersøkelsen og noen hovedtendenser. BI Discussion Paper 2007/1. Monkerud, L.-C. 2003. Undersøkelse av lokalpolitikere og rådmenn 2006/2007 En redegjørelse for relevans, gjennomføring, datakvalitet og noen hovedtendenser. BI Discussion Paper 2003/3. Rattsø, J. and Sørensen, R.J. 2009. Grey Power and Public Budgets. Family Altruism helps Children, but not the Elderly. European Journal of Political Economy 26:222-234. Revold, M.K. 2011. Lokalpolitiker- og rådmannsundersøkelsen 2011. Dokumentasjonsrapport. Notat (upublisert). Statistisk sentralbyrå. Sørensen, R.J. og Vabo, S.I. 2005. Sentraliseringsparadokset: Hvorfor staten overtar styringen fra kommunene, Tidsskrift for Samfunnsforskning 46: 503 537. 13