REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1
INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan for næring og rekreasjon...7 Klekkeri...7 Biotopforbedrende tiltak...8 Gyrodactylus salaris...8 Oppsyn...8 Økonomi...9 Næring- og rekreasjon...9 2
Styret i Reisa Elvelag Reisadalen og Kildalen grunneierlag forestår valg av representantene fra de private grunneierne. Nordreisa jeger- og fiskerforening forestår valg av representanter fra de fiskeberettigede. Styret velger leder og nestleder. Styret i Reisa Elvelag består av 1 2 representanter fra de private grunneierne o Stein Kvam o Roald Storslett 2 2 representanter fra Statskog Troms o Jørgen Nerdal o Tore Bjørnstad 3 2 representanter fra de fiskeberettigede o Frank Båtnes o Øyvind Mortensen 4 1 representant fra Nordreisa kommune o Tore Yttregaard Leder: Nestleder: Jørgen Nerdal Roald Storslett Varamedlemmer Terje Storslett, 9151 Storslett 1. vara for private grunneiere Jan Harald Tørfoss, 9151 Storslett 2. vara for private grunneiere Rune Sundelin vara for Øyvind Mortensen Kristian Knutsen vara for Frank Båtnes Dagfinn Reiersen vara for Jørgen Nerdal og Tore Bjørnstad Jan Tørfoss leies inn som sekretær/kasserer for et år. 3
Styrets beretning 2006 Styret har i 2006 hatt 5 styremøter og behandlet 41 saker. Fiskeregler Oppheving av døgnfredningen i sone 1 ble videreført 2006 etter at Fylkesmannen innvilget dispensasjonen fra forskriften. Ut fra registreringer av laksebestanden, og et generelt godt bilde av laksefiske i 2005, søkt Elvelaget om å få endret utsettingspåbudet for laks over 5 kg. Fylkesmannen imøtekom Elvelagets søknad om å endre utsettingspåbudet til å bare gjelde for hunnlaks over 5 kg. Fiskeforskriften for Troms skal revideres i 2007 med virkning fra 2008. For Elvelaget blir Jani fra Finland setter ut igjen storlaks. Foto: Ukjent det en viktig sak å påvirke fiskemyndigheten til å komme med forskrifter som gir Elvelaget den nødvendige handlefrihet til en aktiv forvaltning av Reisaelva. Elvelaget har lagt en god plattform for forvaltningen av Reisaelva i driftsplanen som er utarbeidet. Fiske Reisaelva hadde i 2006 ett av sine beste år med laksefiske. Det kan nesten betraktes som det beste fiske på mann minne. Lempingen av utsettingspåbudet til kun å gjelde for hunnlaks ble meget godt mottatt blant fiskerne. Optimismen for elva er kommet tilbake og fiskerne trives ved elva, selv om en fortsatt har strenge begrensninger for fiske. Fiskestart Foto: Jan Tørfoss 4
Fangsrapport - Kilo 7 000 6 000 5 000 4 000 Kilo 3 000 2 000 1 000 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Laks kg Sjøørret kg Sjørøye kg Sjøørret fiske hadde en liten tilbakegang i 2006, men viser allikevel en fin utviklingstrend. Opphevingen av døgnfredninge i sone 1 og forlengelsen av fiskesesongen til ut september har hatt en stor betydning for fiske etter sjøørret. Antall oppfisket fordelt på soner - 2006 1400 1200 1000 Antall 800 600 Oppdr. ant Ørret ant Røye ant Laks ant 400 200 0 1 2 og 3 4 og 5 6 og 7 8 og 9 10 og 11 12 og 13 14 og 15 16 og 17 18 og 19 Sone 5
Sjørøye fiske viser en markert tilbakegang tredje året på rad. Nedgangen er så markert at Elvelaget må ta stilling til om det må iverksettes spesielle tiltak for å få vekst i bestanden. Fangstoppgave - Antall 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 Antall 1 000 800 600 400 200 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Laks stk Sjøørret stk Sjørøye stk Forvaltning av fiskeressursen Reisa Elvelag har i 2006 lagt ned store ressurser i å få utarbeidet en ny driftsplan. Den ble godkjent av styre den 12. juni 2006 under sak 25/06. Driftsplanen munner ut i en 1 Biologisk handlingsplan 2 Handlingsplan for næring og rekreasjon Biologisk handlingsplan Tiltak nr Referanse Ansvar/utførende Tidsrom Kostnad i perioden 5.1 Overvåkning av laksebestanden; Elfiske, gytefisktelling, overvåkning av rømt oppdrettslaks og fangstrapportering 5.2 Kunnskapsheving på sjørøye og sjøørret i vassdrageet. Resia elvelag i samarbeid med Statskog, NINA og FMTR Reisa elvelag i samarbeid med Statskog og forskningsmiljø 2006-2010 300 000 2006-2010 100 000 5.3 Begrensninger i sjøreøyefisket Resia elvelag 2006 0 5.4 Se på mulighetene for videoovervåkning av oppgang i elva Reia elvelag i samarbeid med Lamberg bio-marin 5.5 Kultiveringsforsøk Reisa elvelag i samarbeid med VESO 2007-2008 10 000 2008-2010 200 000 6
5.6 Fiskeregler/revisjon av fylkesforskriften for fiske i vassdrag i Troms Tiltak nr Reisa elvelag 2006-2007 0 Referanse Ansvar/utførende Tidsrom Kostnad i perioden 5.7 Biotopforbedrende tiltak Reisa elvelag og NVE 2006-2010? 5.8 Forebyggende tiltak mot Gyrodactylus Reisa elvelag og Mattilsynet Årlig 20 000 salaris 5.9 Fangst og tilbakeføring av yngel Reisa elvelag, Grunneierlaget evt. NJFF Årlig 25 000 5.10 Overvåkning av og beredskap mot oppdrettslaks Reisa elvelag Årlig 10 000 Handlingsplan for næring og rekreasjon Tilatak Referanse Ansvar/utførende Tidsrom Kostnad i perioden 6.1 Oppsyn Resia elvelag årlig 750 000 6.2 Tilretteleggingsplan for vassdraget Reisa elvelag 2006-2007 10 000 6.3 Oppfølging av tiltak i Reisa elvelag 2008-2010? tilretteleggingsplanen 6.4 Markesdføring og salg Årlig 50 000 6.5 Arrangement ved sesongstart Reisa elvelag i samarbeid med NJF Årlig? 6.5 Folkemøte/informasjonsmøte Reisa elvelag Årlig 5000 Årets gjennomføring av punkt 5.1 vedr. overvåkning av laksebestanden, gytefisktelling og overvåkning av rømt oppdrettslaks og punkt 6.1 ble ikke gjennomført på en tilfredsstillende måte. Elvelaget vil gå gjennom rutinen for å sikre at Fjelltjenesten og Grunneierlaget er i stand til å levere de tjenester som er bestilt. Klekkeri Reisa Elvelag fikk i 2005 konsesjon fra Fylkesmannen til å drive et klekkeri. Konsesjonen er utformet slik at den gir en meget begrenset mulighet til utsetting av yngel i noe omfang, men retter seg mer mot å ivareta en tradisjon med klekkeridrift. Klekkeriet ble bygd ferdig i 2006, og en kan Foto: Jan Tørfoss 7
forvente at det vil bli lagt inn rogn i klekkeriet til høsten 2007 for å oppfylle målet om en demonstrasjon/prøvedrift. Driftsplanen legger opp til at rogn eller yngel fra demonstrasjonen/prøvedriften skjer i sidevassdrag som i dag ikke er produktive. Biotopforbedrende tiltak NVE gjennomførte i 2006 et restaureringsprosjekt ved Rognmo som etter all sannsynlighet vil ha positiv effekt på oppvekstforholdene for ungfisk. Elvelaget bidro med en større andel av den egenandelen som kommunen normalt betaler for de tiltak som NVE gjennomfører. Elvelaget har gjort styrevedtak på at de skal bidra med å finansiere egenandeler som NVE krever når de gjennomfører restaureringstiltak i Reisaelva. Det forutsettes da at tiltaket også vil få en fiskefremmende effekt når det er ferdig. Foto: Knut Hoset Gyrodactylus salaris Reisa Elvelag har etablert stasjon for desinfeksjon av fiskeutstyr ved alle steder hvor fiskekort selges, og det er et krav at alle som kjøper fiskekort skal ha desinfisert sitt fiskeutstyr. Holdningsskapende arbeid og informasjon om Gyrodactylus salaris ser Elvelaget som det viktigste virkemiddel for å beskytte Reisaelva mot smitte. Oppsyn Oppsyn er en av de største utgiftspostene for Elvelaget. Det legges vekt på å ha et synlig oppsyn, men også kapasitet til å overvåke situasjonen i mer kritiske soner og perioder. Oppsynstjenesten blir innkjøpt fra Reisadalen og Kildalen grunneierlag. Utførelsen av oppsynet ble i 2006 ikke levert med den kvaliteten som var bestilt. Elvelaget har tatt dette opp med tjenesteleverandør som har fått frist på seg til 1. april 2007 med å levere en plan for hvordan de skal oppfylle de krav som er satt for oppsynstjenesten. 8
Økonomi Reisaelva har blitt en attraktiv sportsfiskeelv og kortsalget er stigende. Reisa Elvelag har hatt en meget positiv økonomisk utvikling de siste årene og står nå godt rustet til å møte de ambisjoner som driftsplanen legger opp til i den biologiske handlingsplanen og i handlingsplanen for næringog rekreasjon. Fortsetter den gode økonomiske trenden kan det også avsettes midler til utbytte til grunneierne. At grunneierne får et utbytte fra fiskekortsalget (ikke av kultiveringsavgiften) vil etter Elvelaget syn bidra til å styrke forvaltningen av Reisaelva, og gjøre det lettere å få gjennomført tilretteleggingstiltak. Kortsalg fordelt på korttyper 1600 1400 Antall 1200 1000 800 600 400 Uke Døgn Næring Gr.eierk. Ses.barn Ses.utenb Ses.innb Kultivering 200 0 2002 2003 2004 2005 2006 Næring- og rekreasjon Med det oppsvinget vi nå har hatt med fiske representerer Reisaelva en betydelig ressurs i kommunens næringsliv. Reisa Elvelag vil tilrettelegge fiske slik at disse verdiene kan optimaliseres i næringsutviklingen i kommunen. Næringskortet som grunneierne kan kjøpe for å utvikle fiske som næring på sin eiendom er blitt mer etterspurt. Det er et tydelig tegn på at fiske begynner å bli en faktor for å utvikle tilleggsnæringer blant grunneierne. Økt fiskekortsalg kan medføre opphopning av fiskere på enkelte attraktive plasser. Elvelaget vil ha fokus på denne utfordringen og treffe de nødvendige reguleringer slik at rekreasjonsverdien ivaretas både for de fiskeberettigede og for fiskekortkjøpere. Driftsplanen legger opp til at det skal lages en plan for tilretteleggingstiltak i vassdraget. Planen bør avdekke behov for tiltak i form av skilting, informasjonstavler, merking/rydding av stier, opparbeidelse av parkeringsplasser, bålplasser og gapahuker. De enkelte tiltak må i planprosessen avklares med grunneier. 9