Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi
Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest største kraftprodusenten i Norge, med en årlig middelproduksjon på 9,5 TWh. Produksjonen fordeler seg på 17 kraftstasjoner i Telemark, Røldal/Suldal og Sogn og utgjør om lag 8% av den samlede norske kraftproduksjonen, eller elektrisitet til nærmere 400.000 husstander. Hydro Energi Telemark Hydros anlegg i Telemark omfatter seks kraftverk - Frøystul, Vemork, Såheim, Moflåt og Mæl beliggende langs elva Måna i Vestfjorddalen mellom Møsvatn og Tinnsjøen. I tillegg eier selskapet 70% av Svelgfoss kraftverk på Notodden. Gjennomsnittlig årsproduksjon er på ca 3,5 TWh. Nedbørsfeltet for kraftverkene i Rjukanområdet, hvorav Møsvatn-feltet utgjør det alt vesentligste med sine 1.509 kvadratkilometer, dekker deler av Hardangervidda nasjonalpark. Vemork kraftverk stod ferdig utbygget i 1911 og var da verdens største vannkraftverk. Såheim Kraftverk ble satt i drift i 1915, og tilsammen utgjorde disse grunn-laget for hele industrivirksomheten til Hydro. Samtlige av kraftverkene langs Måna er i årenes løp helt eller delvis modernisert, blant annet ble et nytt kraftverk på Vemork ferdigstilt i 1971. Gamle Vemork er senere gjort om til Norsk Industriarbeidermuseum. I 1995 erstattet et nytt kraftverk på Frøystul det gamle fra 1926. På 1990-tallet ble det også gjort effektiviseringstiltak i flere av kraftverkene, noe som til sammen økte produksjonen med ca. 8%, eller 250 GWh, uten at det ble gjort inngrep i nye arealer. Kraftenhetens administrasjon er lokalisert i Såheim kraftverk, samme sted som en felles driftssentral for alle Hydros 17 kraftverk i Norge. Driftssentralen har fjern-styring og overvåking av selskapets kraftanlegg, og i tillegg 5 eksterne kraftverk. Kort oversikt over oppgraderingsprosjektet Rjukan Oppgradering er betegnelsen på et prosjekt som omfatter modernisering av kraftanleggene i Vestfjorddalen. Arbeidene skal sikre en trygg og stabil kraftproduksjon fra anleggene i et langsiktig perspektiv. De planlagte utbedringene vil omfatte oppgradering av vannveiene, deriblant en ny dam ved Skarsfoss, nye systemer for kontroll av kraftstasjoner og kraftdistribusjon, samt rehabilitering av generatorer og turbiner. Utbedringene vil komme på om lag 850 millioner kroner, og arbeidene skal gjennomføres fra våren 2011 til høsten 2015. Av det totale arbeidsomfanget er omlag en tredjedel påkrevet gjennomført for å tilfredsstille nye myndighetskrav. En tilsvarende andel gjennomføres for å bedre den generelle sikkerheten i anleggene. Den resterende delen av prosjektet innebærer generelle vedlikeholdsaktiviteter. Det er forventet en årlig økning i produksjonen på ca. 35 GWh. Det er påkrevet at alle fem kraftstasjonene blir stengt ned i to perioder på om lag 16 uker. Dette vil skje sommeren 2012 og sommeren 2014. Nedstengingene vil påvirke vannstandsutviklingen i Møsvatn og kan medføre behov for flomtapping. Unormal vannstand vil forekomme under arbeid med dam Skarsfoss, dam Mæland og dam Dale. Mesteparten av arbeidene vil foregå i kraftverkene som ligger inne i fjellet. For de aktivitetene som vil bli synlige i terrenget og som vil ha konsekvenser for publikum, vil det bli utarbeidet mer detaljerte planer som vil bli oversendt myndighetene for godkjenning. 2 3
Tverrsnitt Rjukanverkene Oversiktskart Rjukanverkene 4 5
2011 2012 2013 2014 2.Kvartal 3.Kvartal 4.Kvartal 1.Kvartal 2.Kvartal 3.Kvartal 4.Kvartal 1.Kvartal 2.Kvartal 3.Kvartal 4.Kvartal 1.Kvartal 2.Kvartal 3.Kvartal Frøystul Skarsfoss Dam Krokan Såheim Dam Mæland Moflåt Mæl Dam Dale Tidsplanen over viser hovedaktivitetene i prosjektet. Det tas forbehold om endringer. 6 7
Overordnede miljømål for prosjektet Organisering av arbeidene og oppfølging av miljø Rjukan Oppgradering skal gjennomføres slik at de negative virkningene for mennesker og miljø blir minst mulige. I planleggingen og gjennomføringen av arbeidene skal miljømessige forhold vektlegges på samme nivå som tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Det skal sikres ved å ta hensyn til bl.a. landskapet, friluftsliv og kulturminner. Hydro er byggherre og overordnet ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet i prosjektet. I planleggingen av prosjektet ble det lagt stor vekt på å finne løsninger som begrenser risikoen for skade på miljøet så mye som mulig. Hydro har engasjert entreprenører til å utføre arbeidene. Det vil bli lagt vekt på velge arbeidsmetoder som minimaliserer risikoen for personskader og skader på ytre miljø. Midlertidige ulemper som følge av bygg- og anleggsvirksomhet skal reduseres så langt som mulig på de ulike anleggsområdene. Ukontrollerte utslipp av forurenset vann eller andre stoffer fra byggearbeidene skal ikke forekomme. 8 9
Miljøaspekter All anleggsvirksomhet medfører noe ulempe for miljøet og omgivelsene, men det vil bli iverksatt tiltak for å unngå permanente skader og minimalisere de midlertidige miljøbelastningene. Landskap og areal bruk Miljøkonsekvens Miljømål Miljøtiltak Midlertidige anleggsområder og -veier Anleggsområdene vil legge beslag på arealer og medføre en midlertidig visuell endring av landskapet. Tiltakene skal gjøres så skånsomt som mulig og i størst mulig grad være reversible. Oppgradering og utbedring av anleggsveier skal tilpasses terrenget. Anleggsområdene vil bli fylt opp med løsmasser for å unngå permanente endringer av landskapet. Løsmassene vil bli fjernet når anlegget avsluttes. Områdene skal ryddes for alt utstyr, materialer og avfall. Tipper masseuttak og mellomlagring Det vil bli tatt ut masser fra områder/tipper som vist på oversiktskartet. I tillegg vil det bli mellomlagret masser ved noen av områdene. Aktivitetene vil føre til lokale endringer av landskapet, og kan fremstå som sår i terrenget. Områdene skal før prosjektet avsluttes tilpasses landskapet for å gi et best mulig visuelt inntrykk. Uttak, mellomlagring og avslutning tippene skal skje etter en plan som er godkjent av myndighetene. Friluftsliv - jakt og fiske I perioder vil det være stor aktivitet med personell og noe støyende aktivitet som kan ha en forbigående innvirkning på dyreliv. Det skal bygges en ny Skarsfossdam og nytt inntak. For å kunne gjøre dette arbeidet på en sikker måte må dammen tappes ned i 2012 og 2014. Lavere vannstand enn normalt kan gi et negativt visuelt inntrykk. Prosjektet skal ikke føre til noen permanente skader på for dyreliv, fiske eller friluftsliv. Midlertidig ulemper skal reduseres så mye som mulig. Anleggsområdene skal plassers slik at de i minst mulig grad hindrer ferdsel på kjente stier og veier. Arbeidet med ny Skarsfossdam vil bli planlagt slik at nedtappingen begrenses så mye som mulig. Vannstanden skal ikke senkes mer enn nødvendig og tidsperioden med lav vannstand skal begrenses så mye som mulig. Redusert vannstand og varierende vannføring i elven vil kunne påvirke fisk. 10 11
Miljøkonsekvens Miljømål Miljøtiltak Vegetasjon Vegetasjon vil kunne bli berørt ved etablering av anleggsområder og ved utbedring av anleggsveier. Det skal utvises aktsomhet slik at konsekvensene for vegetasjon blir minst mulig. All transport og ferdsel vil i størst mulig grad benytte eksisterende veier og stier. Tiltak for å kompensere for evt. skader vil bli gjennomført. Vann Vannkvaliteten kan bli redusert ved et evt. utslipp av diesel eller olje fra kjøretøy, maskiner og utstyr. Vannet kan få økt innhold av partikler som følge av byggearbeider i vannvei. Prosjektet skal ikke ha utslipp av drivstoff, olje eller kjemikalier. Det skal velges metoder for å begrense økningen av partikler i vannet mest mulig. Det er etablert prosedyrer for sikker fylling av drivstoff og vedlikehold for å redusere risikoen for et uhell. Entreprenørene vil ha beredskapsutstyr tilgjenglig for effektivt å kunne demme opp et evt. søl. Avløpsvann fra rigg og brakker skal samles i tanker og sendes til godkjent renseanlegg. Støy Prosjektet vil medføre noen støyende aktiviteter. Dette er i første rekke være knyttet til transport av utstyr og personell. Støy skal begrenses så langt det er praktisk mulig. Støyende aktivitet skal i størst mulig grad begrenses til normal arbeidstid. Kjøretøy, maskiner og utstyr skal vedlikeholdes slik at støyen holdes så lavt som mulig. Støv Arbeid med løsmasser kan lokalt gi økt støv i luften. Veistandarden skal ikke forringes som følge av prosjektet. Ved behov vil det bli iverksatt tiltak f.eks. spyling og kosting av veier. Anleggskjøretøy vil kunne skitne til offentlig veier. 12 13
Miljøkonsekvens Miljømål Miljøtiltak Avfall Prosjektet vil generere mange typer avfall. Avfall som ikke håndteres forskriftsmessig vil kunne føre til forurensning og forsøpling av jordmonn og vann. Løsmasser, betong og metall vil være de største typene avfall. Alt avfall fra prosjektet skal tas hånd om. Ombruk og materialgjenvinning vil bli prioritert. Alt avfall vil bli håndtert forskriftsmessig. Entreprenøren har egne avfallsplaner og vil bare benytte godkjente innsamlere og behandlingsanlegg. Det vil bli rettet et spesielt fokus på riktig håndtering av farlig avfall. Sikkerhet Prosjektet vil utføre mye arbeid som kan føre til skader på personer dersom det ikke utføres på en sikker måte. Målet er at ingen personer skal bli skadet i forbindelse med arbeidene. Anleggsområdene vil bli gjerdet inn for å unngå at uvedkommende får adgang og kan skade seg på masiner el. utstyr. Flere av- og påkjøringer vil bli utbedret for å redusere risikoen for trafikkulykker. Publikum oppfordres til å vise forsiktighet under anleggsperioden. 14 15
Mer informasjon om prosjektet kontakt Hydro Energi på tlf. 35 09 34 82 eller linda.gardsteig@hydro.com. Mars 2011 Design: Norconsult AS Foto/Illustrasjoner: Jarle Andersen - Hydro AS - Norconsult AS Trykk: 07 Oslo AS