MARIO. sonic. 5 sider med anmeldelser. Konsollguide - Kjøp & Spill. D- pad Hero 2 - Rockestjerne på Nintendo 8bit

GAME OVER Norges Eneste Retrospillmagasin - 1. Årgang. Nr. 1-2010 MARIO Konsollguide - Kjøp & Spill D- pad Hero 2 - Rockestjerne på Nintendo 8bit VS sonic 5 sider med anmeldelser

GAME OVER -Norges eneste magasin for retrospill GAME OVER -Leder Dette er... GAME OVER...men vi har nettopp begynt! Det er meg en glede å kunne ønske velkommen til Game Over - Norges første magasin for retrospill og spillhistorie. I en såpass ung bransje, er det viktig at vi tar vare på historien så tidlig som mulig. Det er lett å ta for gitt at en eller annen går rundt og husker det som skjedde da disse nymotens dataspillene dukket opp, og plutselig kan det være for sent. Det har heldigvis blitt satt mer fokus på i de seneste årene, og jeg ønsker med dette magasinet å forsterke dette, også i norge. manges favoritthobby. Samtidig vil vi også bringe anmeldelser av gamle spill for å se om de har tålt tidens tann, eller ikke. Disse vil selvsagt være veldig subjektive, siden det ofte er minnene og ikke det spilltekniske som avgjør hvor vidt spillet er bra eller ikke. I dette nummeret har vi fem sider med anmeldelser, og det sier seg selv at vi ikke bare har med de store klassikerene. Dersom din favoritt ikke ble med her, er det godt mulig at den dukker opp i neste nummer. I magasinet vil du finne historiske bakgrunn- Det har vært mye arbeid med dette magasartikler, featureartikler, og annet interes- sinet, og siden dette første nummeret er sant lesestoff som omhandler historien rundt en skoleoppgave, står jeg personlig for alt Redaktør: Martin Gramnæs. Tekster: Martin Gramnæs. Forsidefoto/lederfoto: Eirik Haldberg Johnsen. Layout: Daniel Gullstad. Korrektur: Martin Gramnæs/Joachim Roald. Side 3 Utstillingsbilder av konsoller: Fra Wikipedia, der forfatter har frigitt materialet. Spillbilder: Krediteres hver enkelt utgiver. Intervju, D-Pad Hero. Foto: Martin Gramnæs. Fra gråstein til gull. Header-foto: Martin Gramnæs. Emulatorguide. Header-foto: Martin Gramnæs. redaksjonelt innhold. Layout er utformet av undertegnede sammen med Daniel Gullstad, som samtidig har fått alt inn i redigeringsprogrammet, Joachim Roald har lest korrektur og Eirik Haldberg Johnsen står bak noe av billedmaterialet, Deriblant den kule forsiden. En stor takk til alle tre! Jeg håper du liker magasinet, og ønsker deg riktig god lesning! Hilsen ansvarlig redaktør: Martin Gramnæs Kilder: www.theoldcomputer.com. www.old-computers.com. www.ebay.com Wikipedia. Steven L. Kent. - The ultimate History of Videogames. US patent office. Super-Play Magazine, issue 08.2002. Trykk: Øien & Indergaard Kopi og trykkeri i Trondheim. Side 3

GAME OVER -Feature Hvordan begynte Det er ikke mange som vet det, men vi må faktisk tilbake til 1940-tallet for å finne oprinnelsen til dagens tv og dataspill. det hele? Spør den helt vanlig mannen i gata om når dataspillet ble oppfunnet, og han vil svare sånn ca midten på 80-tallet. Kanskje ikke så rart siden Nintendo 8-bit var den første spillemaskinen folk flest fikk et forhold til. Begynner man å grave i historien, vil man derimot finne røtter, nesten helt tilbake til Den Andre Verdenskrig. Vi tar det fra begynnelsen. Arcade-maskiner og spillehaller var på høyden rundt 1980. Spill som Space-Invaders, Galaga, og Pac-Man sopet inn millioner rundt om i verden. Faktisk meldte den japanske sentralbanken om stor mangel på 100-yen-mynter da sistnevnte kom ut. Det ble også økt konkurranse på hjemmemarkedet med lanseringen Mattel Intellivision og Colecovision, lansert henoldsvis 1980 og 1982. Dessverre var det ikke plass til tre store aktører på markedet. Lassevis med nye, ofte dårlige spill, flommet over forbrukerne, noe som førte til det som er kjent som The Video Game Crash of 1983, eller det store dataspillkrakket. På det tidspunktet, begynte både eksperter og publikum og tvile på om det i hele tatt var en framtid for dataspill. Dette var samme år Nintendo 8-bit (NES), ble lansert i Japan under navnet Fami-Com. Maskinen kom ut i USA i 1985, sammen med spillet Super Mario Bros. og salget tok fullstendig av. Nintendo trodde på kvalitet fremfor kvantitet, noe som resulterte i få men gode titler. Noe som igjen falt i god jord hos forbrukerne, som hadde sett seg møkklei på dårlige dataspill. I 1986 kom Sega Master System på banen, og dette la grunnlaget for en årelang rivalisering mellom Nintendo og Sega. GAME OVER -Feature 1980 Det første som kan minne om et dataspill ble patentert i 1947, og var en slags rakettsimulator inspirert av hvordan de så ut på radarskjerrmer under krigen. Spillet brukte analog teknologi for å vise en en prikk (raketten), og man la såkalte overlays med bilder over skjermen for å simulere mål. Mange studenter og kreative teknikere, begynte å fatte interesse for denne dataleken, så man produserte en rekke spill gjennom 50-tallet. Det var også da ideen om tv-spill for hjemmemarkedet oppstod. Fjernsynsingeniøren Ralph Baer som på den tiden utviklet tv-teknologi brukte forskjellige lys, og mønsterverktøy for å kalibrere nye tv-apparater. Basert på disse verktøyene, begynte han å leke med tanken på å inkludere tv-titterne i det som faktisk foregikk på skjermen. Hans daværende arbeidsgiver Loral Electronics avviste forslaget, og det skulle ta to tiår før man fikk spillle hjemme i sin egen stue. Året 1958 står som en slags milepæl i spillhistorien. Det skulle være åpen dag på Brookhaven National Laboratory, og fysikeren William Higinborthan ville lage noe som kunne underholde gjestene. Resultatet ble Tennis for Two; En meget enkel tennissimulator der et oskilloskop (Et testinstrument som brukes for å vise b.l.a elektrisitet. Jour.anm), ble brukt for å vise tennisballen og nettet på skjermen. Spillet er ofte kreditert som det aller første dataspillet, men det ble aldri utgitt kommersielt. Mange av spillutviklingen på 50 og 60-tallet foregikk på de store universitetene, spesielt MIT (Massachusetts Institute of Technology) banet vei for mye av det vi kjenner i dag. Men de gamle professorene likte ikke dette nymotens tullet, så de fleste spillene ble laget i friminuttene, og i smug. Spillutvikling ble av enkelte ansett som misbruk av dyrt utstyr, og rent hærverk. De skulle bare visst. I 1961 statet en rekke MIT-studenter med Steve Russell i spissen, utviklingen av Spacewar!, et romskipspill for to spillere, der målet var å skyte ned hverandre. Spillet ble populært i skolekretser, og var det første virkelig kjente dataspillet. Nå begynner man virkelig å se potensialet i dataspill, og i 1971 blir verdens første myntopererte arcadespill installert på Stanford University. Spillet kalt Galaxy Game var en modifisert versjon av Spacewar!. Kort tid etter, lanserer Nolan Bushnell sin egen versjon; Computer Space, som blir det første masseproduserte arcade-spillet. Året etter starter Bushnell firmaet Atari inc, og lanserer Pong, et enkelt bordtennis-spill, som raskt ble meget populært. Det var også i 1972, man for første gang fikk muligheten til å spille dataspill hjemme. Tidligere omtalte Ralph Baer fikk i 1966 klarsignal til å utvikle en spillekonsoll. Maskinen gikk under tittelen The Brown Box, og i 1972 var den klar for lansering. Da under navnet Magnawox Odyssey. Konsollen kunne spille mange forskjellige spill, takket være utskiftbare kort, men maskinen ble aldri så kraftig som Baer ønsket, på grunn av et relativt stramt budsjett. Den begrensede ytelsen gjorde også utvalget av spill meget begrenset. Pong, som hadde blitt utrolig populært i spillehaller over hele verden, ble i 1974 lansert som egen konsoll for hjemmebruk, også denne ble veldig godt motatt, noe som ga Atari solide inntekter. For å følge opp suksessen, lanserte de sin første ordentlige spillkonsoll i 1977. Atari 2600 var kappabel til å kjøre spill tilnærmet de man så i spillehaller, og ble en hit. Den kjørte spill fra ROM-baserte kassetter, slik at forbrukerne kunne samle spill, i stedet for å bytte ut maskinen. Prinsippet med utskiftbare kassetter var ikke nytt, men med den nye maskinvaren, kunne man lage mange varierte spill, som kundene ble fristet til å kjøpe. En annen maskin kalt Fairchild Channel-F kom også ut på denne tiden, men den ble regelrett knust av Atari 2600. 1 9 4 0 1950 1960 1970 Innen 1990 var 16-bits-æraen i gang, der Super Nintendo og Sega Mega Drive var de to store. Det var også på denne tiden utviklingen av CD-ROM tok til for fullt. Sega lanserte en ekspansjonsmodu kalt Sega-CD for å forlenge livstiden på sin konsoll, samtidig med at Nintendo samarbeidet med Sony for å lage noe liknende. Etter en stund ble samarbeidet brutt, på grunn av intern krangling, og Sony tok til å lage en egen konsoll, som skulle bli kjent som Playstation. En ny generasjon konsoller oppstod på midten av 90-tallet, med Playstation, Sega Saturn (1994), og Nintendo 64 (1996). Saturn ble lansert med dårlige debutspill, og de fleste kundene valgte å vente på Playstation. Som ble kåret som vinneren av de to i en uformell kåring, utført av amerikanske journalister i 1995. De trofaste Nintendo-tilhengerne ventet tålmodig på sin nye vidundermaskin, og det ble nok en suksess for Nintendo. På slutten av 90-tallet, begynte folk å ønske seg nye maskiner. Playstation, som var umåtelig populær, begynte å vise sterke aldringstegn, og Nintendo 64 som brukte kassetter, fremfor CD-plater, begynte å vise sine begrensninger. Sega var første mann ut i denne generasjonen. Dreamcast ble lansert i 1999, og fikk en lojal, men liten tilhengergruppe. Maskinen var slettes ikke dårlig, men igjen gikk folk og ventet på Sonys nye konsoll; Playstation 2, som skulle komme ut året etter. Den nye Sony-konsollen ble lansert 24. november 2000, med en prislapp på 6000 kroner. Den kunne ikke bare kjøre blendende vakre spill, men også spille av DVD-filmer. Dessverre ble det produsert få maskiner det første året, slik at markedet ble sulteforet. Det bedret seg straks i 2001. Man fikk flere maskiner for salg, og prisen ble drastisk kuttet ned til rundt 2500 kroner. Dette for å konkurrere mot Nintendo Game Cube, og Microsoft Xbox, som kom ut det året. Xbox var Microsofts debut på konsollmarkedet, og man tvilte på at maskinen skulle slå igjennom. Kraftig maskinvare, og mange eksklusive spill gjorde derimot maskinen til en kjempesuksess. Nintendos Game Cube ble som vanlig godt mottatt av Nintendo-folket, mens andre spillere var irritert på at maskinen ikke støttet DVD-avspilling. Spill Slik så markedet ut, helt til dagens konsoller i ble lansert. lomma Microsoft var først ute med sin Xbox 360. etterfulgt av Nintendo Wii, og Playstation 3. Mens både Nintendo, og Microsoft, kuttet ut støtten til de forrige konsollene, fortsatte Sony med nye spill til Playstation 2, noe som gjør at den fremdeles selges ny den dag i dag. De første forsøkene på å lage en bærbar spillmaskin Tetris i 1989. Og med en overkommelig prislapp, ble skjedde på slutten av 70-tallet, men det var ikke før den en suksess. Game & Watch-spillene ting virkelig begynte å skje. Andre konsoller fulgte etter, som Atari Lynx, Sega Disse ble unfanget av Gunpei Yokoi i 1980. Ikke Game Gear og Turbo Express. Disse hadde blant annet fargeskjerm, men var langt dyrere og hadde mye overraskende var han tilknyttet Nintendo, og dette var deres første suksess på maskinvarefronten. Deretter var det rimelig stille på denne fronten helt fram Fremdeles er det Nintendo som leder håndholdtduel- lavere batteritid en Gameboy-en. til Nintendo atter en gang bestemte seg for å gjøre len med sin DS-konsoll. penger. Gameboy ble lansert, sammen med spillet 2000 Side 4 Side 5

GAME OVER -Profilen GAME OVER -Profilen MARIO VS sonic I en så tøff bransje, som spillbransjen, holder det ikke bare med kraftig maskinvare. Man trenger et symbol, en fanebærer som brenner seg på netthinnen til folk. Vi skriver ca 1987. Både Sega og Nintendo hadde gitt ut sine 8-bits-konsoller over hele verden. Nintendo lanserte sin konsoll litt før Sega, og hadde på kort tid sikret seg store markedsandeler i USA og Japan. En ting var at selve konsollen var en genistrek. Men mye av æren må gis til den tykkfalne og bartekledde rørleggeren Mario. Etablert Karakteren oppstod allerede i 1981 etter en ide av Nintendo-utvikler Shigeru Miyamoto. Arcadesatsingen Sheriff hadde feilet, og Miyamoto var ivrig etter å lage en spill-hit. Han ønsket at folk skulle kunne identifisere seg med karakteren, og bestemte seg derfor for å gi han et folkelig yrke. Tømrer var et Side 6 av forslagene, men ble forkastet til fordel for rørlegger. Karakteren som vi i dag kjenner som mario het oprinnelig Jump-man, og hadde sin debut i arcadesuksessen Donkey-Kong fra 1981. Miyamotos visjon var at denne karakteren skulle være med i alle spillene han lagde fra da av - under navnet MrVideo. noe rimelig ekstraordinært for å vippe Nintendo av tronen. Mangel på slagkraft Sega lanserte sin konsoll Sega Master System i 1986. Maskinen var teknisk habil, men den hadde ingen maskot, samtidig som at Nintendo hadde karret til seg de fleste tredjepartsutviklerne i markedene Navnet Mario oppstod da Nintendo Of America hav- i USA og Japan. I europa var trenden en helt annen, net i en pengekrangel med han som leide ut lokalene og maskinen solgte godt, og ble en verdig direkte de oppholdte seg i. Denne mannen var Mario Segale, konkurrent til Nintendo-maskinen. for øvrig en kjent forretningsmann og eiendomsmagnat. Men de dårlige salgstallene i USA og Japan gav hodebry, og Sega fant ut at noe drastisk måtte gjøres. Marios popularitet økte med utgivelsen av arcade- I 1989 lanserer Sega sin 16-bits-konsoll, kalt Genespillet Mario Bros. fra 1983, men det tok ikke av før sis i USA, (eller Mega Drive på våre trakter). Denne plattformspillet Super Mario Bros kom ut i 1985, kom før den nye Super Nintendo-maskinen, og man samtidig med lanseringen av Nintendo 8-bit (NES) i opplevde gode salgstall. Dette gjør at Sega bestemusa. Her hadde man en stødig konsoll, en godt likt mer seg for å relansere Master System med nytt dehelt i et solid spill. Altså måtte man diske opp med sign, og plattformspillet Alex Kidd innebygd i maskinen, i håp om at det kan fronte konsollen. Salget endrer seg ikke merkverdig og man jobber på spreng med utviklingen av en potensiell frontfigur. Et blått pinnsvin Samtidig er livet en lek for Nintendo. Og når man lanserer Super Mario bros. 3 tar det fullstendig av. Spillet lanseres i Japan i 1988 og Nintedo-maskinen begynner å dra på årene når spillet når USA i 1990 og året etter i europa. Men på tross av at Super Nintendo er rett rundt hjørnet, selger konsollen som varmt hvetebrød. På dette tidspunktet ble Nintendo tvunget til å liberalisere sin makt over tredjepartsutviklere, og dette sørger for at Sega Mega Drive nyter suksess med et bredere spillutvalg. Og med lanseringen av Sonic The Hedgehog i 1991, har endelig Sega fått sin stolte fanebærer. Sonic har en kul og ungdommelig væremåte, og ett av hans attributter, er at han kan løpe veldig raskt, noe som gjør debutspillet til en morsom plattformopplevelse. Spillet, og dets etterfølger Sonic The Hedgehog 2 nyter stor suksess, og det produseres tegneserier, filmer, og forbruksvarer med det rappkjefta pinnsvinet. Halvhjertede forsøk på å håve inn raske penger på merkevaren, og Segas mange feilslåtte konsollprosjekt, er nok de største årsakene til dette. Når Sega gir seg med egne konsoller etter fiaskoen med Sega Dreamcast, begynner Sonic å dukke opp som gjesteartist på diverse andre konsoller, med som regel dårlig resultat. Han har også fått noen egne Flott spill til tross spill i nyere tid, men det har feilet kraftig. Som f.eks Nintendo-tilhengere gir seg over av begeistring når det makabert dårlige Sonic and The Black Knight, Super Nintendo kommer på markedet i Japan i 1990. fra 2009. Når man også gir ut Super Mario World samtidig med europalanseringen i 1992 er det duket for et nytt Så mens Mario hopper rundt med lommene fulle av suksesseventyr for den japanske spillgiganten. Bare dollar, ligger stakkars Sonic i respirator uten livsforfor å understreke den enorme populariteten lanserer sikring. Trist nok. man i 1993 oppgraderte versjoner av Super Mario Bros. 1-2-3, samt Mario: The Lost Levels i en sam- (Til høsten kommer Sonic 4. Et plattformspill etter den lepakke, kalt Super Mario All-stars, som selges sam- gamle lesten, ynder vi et håp for Segas stolthet?). men med maskinen. Utover 90 og 2000-tallet opplever Mario høydepunkt etter høydepunkt, mens Sonic stadig sakker etter. Side 7

GAME OVER - Guide GJENOPPLEV KLASSIKERNE Spill Super Mario på bussen eller flatskjermen i stua. Man trenger ikke å grave fram pikselboksene og stille inn tv-en for å mimre om gamle dager. tiden blitt omgjort til såkalt Freeware, altså har programmet blitt frigitt fra opphavsretten. Programmer som fremdeles er beskyttet er lovlig å benytte En emulator, er i korte trekk et program som får Selv om det helt klart er å foretrekke for på en emulator, dersom man eier programmet i sin plattformen den er laget for til å oppføre seg som noe enkelte av oss. Det er nemlig noe spesielt med oprinnelige form. F.eks på en original diskett eller kasett. det å fyre opp gammelmaskina. Dvele i gam- annet, f.eks en gammel Nintendo-maskin. Disse programmene var lite kjent blant vanlige mel teknolgi mens man nipper til duggfrisk pils spillere i lang tid, men økt interesse for gamle spill Jeg tror uansett ikke at FBI vil banke på døra di for en sen fredagskveld. Dessverre er det sjelden har gjort det mer kjent for allmennheten. Men det man har tid til sånt, og da er såkalte emulatorer holder ikke å ha bare emulatoren. Du må også legge å sjekke om du faktisk er i besittelse av et dataspill fra 1985, men jeg skal ikke sitte her å oppfordre til fine å ha. inn programmer for den. Dette er såkalte ROM-filer piratkopiering. Kos deg på eget ansvar! som inneholder den samme informasjonen som pro- Både emulatorer og ROM-filer finner du kjapt med Hva er en emulator? grammet oprinnelig hadde. et søk på internett. Samtidig tilbyr alle de nyeste Emulatorer for gamle datamaskiner og spillekonspillkonsollene nedlasting av gamle spill via sine soller oppstod i miljøet rundt hobbyprogrammerere Er det lovlig? på slutten av 90-tallet. De ønsket å kjøre de kjente og Svaret her er to-delt. Veldig mye av programmene nettportaler mot en liten sum. kjære maskinene på nyere formater. som utkom da maskinene var på markedet har med Side 8 GAME OVER - Guide DOS Mange av de gamle PC-spillene fungerer ikke på nyere maskiner. De gamle Windows-versjonene ble operert gjoenom DOS, men slik er det ikke lengre. Derfor har man laget en emulator kalt DOSBox. Her får du hele operativsystemet, og det forutsettes at du husker hvordan man startet programmene for å bruke den. Super Nintendo Her er det en skog av emulatorer å velge i, men jeg anbefaler Snes 9x og Zsnes. Disse har vært ute i hvert fall ti år, og blitt gjevnlig oppdatert. Super Nintendo er en kjær eiendel for mange, så prisene er relativt høye, og begynner på ca 600 kroner. Da får du kanskje med et par spill. Sega Mega Drive Denne konsollen konkurerte med Super Nintendo og avlet fram mange gode spill. Her er Gens den absolutt beste emulatoren, da den har grafikk og lyd i toppklasse og et enkelt oppsett. Maskinen var veldig populær, og det burde ikke være noe problem å finne et eksemplar på bruktmarkedet. Regn med priser fra 500 kroner og oppover. Commodore 64 En datamaskin som har oppnådd kultstatus, og det med god grunn! Siden dette er en datamaskin, kan man også bruke den som det, ved hjelp av emulatoren. Spill og programmer kan heldigvis lastes inn enkelt via menyen i toppen av skjermen. VICE og CCS64 er begge gode emulatorer her. Siden maskinen solgte i bøtter og spann, finnes det mange i omløp der ute. Pris avhenger i stor grad av utstyrsnivå, og programpakke. Betal alt fra 300 til 2000 kroner. Bare pass på at det følger med enten kassettspiller eller diskettstasjon, slik at du får lagret og lastet inn programvare. Maskinen har som kjent ingen harddisk! Nintendo Entertainment System Tidenes mest kjente spillkonsoll, har naturligvis fått mange emulatorer. De to mest kjente, og stabile er Nestopia og NESten. Begge emulerer både lyd og grafikk på en solid måte, og er med på å sikre den rette stemningen når gamle klassikere skal vekkes fra de døde. Vil du kjøpe konsollen, ligger prisene på alt fra 200 til flere tusen kroner, alt etter hvem du kjøper av, hva som følger med og hvilken stand den er i. Sega Master System Segas 8-bit-maskin har ikke like mange gode emulatorer, men multiprogrammet MEKA er å foretrekke. Denne emulerer også blant annet Colecovision, en annen klassisk maskin. Når det kommer til konsollkjøp, er prisene generelt litt lavere siden den ikke var like populær som Nintendo-en, samtidig er den ikke fult så lett å få tak i. Kommer du over en er det likevel en rimelig affære, og for 3-500 kroner bør du få en maskin i god stand med noen spill. Side 9

GAME OVER -Norges eneste magasin for retrospill Nintendo Entertainment System (NES): Den grå, firkanta nintendoen. Maskinen alle har prøvd. Ble lansert i Japan i 1983, og resten av verden i 1985. Revitaliserte industrien, og satte standarden for hva man kunne forvente av IBM-PC: Det vi i dag kjenner som vanlig PC. De første versjonene av MS-DOS (forløperen til Windows) ble lisensiert til dataprodusenten IBM i 1981. Derav navnet. AMIGA: Commodores 16-bits datamaskiner. Hadde kraftigere komponenter og større muligheter enn C64. Men overkommelig pris og allsidige bruksområder var fremdeles i fokus. Hadde sin storhetstid fra slutten av 80 begynnelsen av 90-tallet. Fremdeles høyaktuell i grafikk og retromiljøer. ATARI 2600 En 8-bits spillkonsoll lansert i 1977. Maskinen sørget for at Atari ble et av de aller største spillfirmaene helt frem til midten av 1980-tallet. De klarte RAM fremtidens spillkonsoller, hva angår kvalitet på spill, kontrolleroppsett osv. Det var her Super Mario slo igjennom. aldri å gjenskape suksessen de hadde med denne konsollen. & ROM? Sinclair Spectrum: Direkte konkurrent til C64, som på tross av svakere innmat ble veldig populær. Har en stor fangruppe rundt seg Commodore 64 (C64): Verdens mest populære hjemmedatamaskin gjennom tidene. Solgte mellom 17-22 millioner enheter fra 1982 til 1993. Den hadde en overkommelig prislapp, og gav brukerne fantastisk grafikk og lyd. Umåtelig populær i retromiljøet. UTTRYKK Central Processing Unit (CPU): Datamaskinens hovedsentral. Den har som oppgave å utføre instruksjonene vi ber den om. Roland MT-32: En MIDI synthesizer/lydmodul som ble lansert i 1987. Ble etter kort tid spillutviklernes favorittverktøy til lydproduksjon. Random Access Memory (RAM): Dette er datamaskinens minne. Her kan man sende informasjon til og fra, f.eks ved kjøring av et program. Avsluttes programmet, frigjøres minnet. Skiller seg derfor fra harddisken, som er en ren lagringsenhet. Bits: Sega Master System: Direkte konkurrent til NES. Kom ut i 1986, og var veldig populær. Er sammen med NES den mest kjente konsollen fra 1980-tallet. Huser Super Marios erkerival Sonic. Read Only Memory (ROM): Kan beskrives som en slags informasjonskapsel. Du kan ikke sende informasjon, derav navnet. Brukes for å lagre programmer som er produsert for en helt spesifikk hardware. F.eks var de gamle tv-spillkassettene lagret i ROM-format. Super Nintendo Entertainment System (SNES): Nintendo fulgte opp suksessen med denne 16-bits spillekonsollen i 1990/91. Måleenhet som sier hvor stor mengde data, en datamaskin kan ta hånd om i en enkelt operasjon. Enkelt sagt. Av mange ansett som den beste spillmaskinen gjennom tidene. av SNES. Sega Megadrive/Genesis: Den første populære 16-bits spillemaskinen kom i 1989. Den hadde mange gode spill, men måtte se seg slått MASKINER NEC PC-Engine: 16-bits spillemaskin, som utkom allerede i 1987. Opplevde stor suksess i Japan. Ble også lansert i USA, med moderat suksess. Kom derfor aldri offisielt til europa. SPILL OG GRAFIKK Arcade: Kjent fra spillehaller. Disse spillene er ofte enkle å lære men vanskelige å mestre. Pac-Man fra 1980 er ett av de mest kjente arcade-spillene. Sega Master System benyttet seg av en noe modifisert versjon av 8-bit-CPU en kalt Zilog Z80. Hvorfor man ikke valgte å benytte seg av MOS 6502 er uviss, men dens velprøvde arkitektur var nok avgjørende. Da Sega i 1989 slapp sin nye Mega Det er lett for en datanerd å gasse seg i ord og utrykk når en skriver om hobbyen sin. Her får du en liten oversikt over kjent maskinvare og andre begrep som ofte benyttes. Slik kan en skikkelig nerdeartikkel se ut. Nå har jeg i dette magasinet ikke tenkt at artiklene skal være sånn, men jeg vil likevel gi deg en liten oversikt over hva begrepene ovenfor, og en del andre betyr. I korte trekk. Drive, var denne utstyrt med den smått legendariske Motorola 68000..Hæ? MOS 6502: 8-bits mikroprosessor (CPU). Brukt blant annet i den populære hjemmedatamaskinen Commodore 64 og Nintendo Entertainment System. Sound Interface Device (SID): En 8-bits lydbrikke produsert for Commodore 64. Den gav mange muligheter for lydproduksjon, og er kanskje den største grunnen til maskinens enorme popularitet. KOMPONENTER First Person Shooter (FPS): Spill der man ser gjennom øynene til hovedpersonen. Wolfenstein-3D var det første ordentlige spillet i denne sjangeren. Hang me Sprite: En to-dimensjonal, tegnet animasjon. Desto flere tegninger, desto mer flytende animasjon. De fleste spillene fra 1970 til midten på 90-tallet var tegnet i sprites. up there! Motorola 68000: En 16-bits prosessor brukt til utallige formål i mange datamaskiner og spillkonsoller på slutten av 1980, og begynnelsen på 1990-tallet. Zilog Z80: Velbrukt 8-bits mikroprosessor. Ble brukt i mange datamaskiner på 80-tallet. Polygoner: Byggeklosser som gjør det mulig å bygge en verden i tre-dimensjonal grafikk. Bilspillet Stunts er et tidlig tredimensjonalt spill. Les om det lenger bak i bladet.

GAME OVER - Guide Panasonic 3DO Neo Geo AES Atari Jaguar GAME OVER - Guide Fra gråstein til Kjøpte du disse tre da de kom ut på begynnelsen av 90-tallet, ble du fort sett på som dum rikmannsgutt. Nå er det både penger og ære å hente for de som gikk på limpinnen. fokuset på kraften i maskinen, som på papiret var fire ganger kraftigere en både Nintendo og Sega. Prisen lå på fornuftige 249 dollar, som absolutt var overkommelig for en ny konsoll. Helt i starten gikk salget godt, og den dro fra sin argeste konkurrent; Den evige kampen om å dytte teknologien oppover Panasonic 3DO, som hadde en veiledende utsalghar tatt livet av mang en spillkonsoll. spris på vanvittige 699 dollar. Høy lanseringspris, mangel på spill og vanskelig Dessverre kom det få gode spill til Jaguar. De få programmeringsplattform, er de vanligste grunnene utviklerne som jobbet med maskinen, slet med å få til at ting går galt. Disse maskinene solgte aldri spe- brukt all kraften takket være keitete oppbygning av sielt bra, noe som har gjort dem ettertraktet på bruk- komponentene. Faktisk der ikke mange spill som tmarkedet. Bruktpriser er hentet fra Ebay og regnet så bedre ut enn det som var vanlig på langt svakere om til norske kroner. konsoller. Atari Jaguar Spillgiganten Atari hadde på begynnelses av 90-tallet, store økonomiske problemer. Feilslåtte konsollprosjekt, og mangel på tredjepartsspill hadde redusert firmaet betraktelig, og man bestemte seg for å satse alt på ett kort - nemlig 64-bits-maskinen Atari Jaguar. Ataris økonomiske problemer hjalp heller ikke på kjøpelysten hos folk. Helt på tampen av maskinens levetid, lanserte man også et CD-ROM-drev for konsollen, men da var det for sent. Folk ventet heller på Sonys Playstation. Og som vi vet, ble denne en av de mest solgte konsoller gjennom tidene. I dag: Ataris siste konsoll er absolutt verdt å ta vare Maskinen skulle ikke bare knuse Super Nintendo og på. Ikke mange ble solgt nye, og du må nok ut med Sega Mega Drive. Den var en konsoll for fremtiden. mellom 650 og 1300 kroner for bare maskinen. Skal Den amerikanske lanseringen skjedde rett før jul i du ha CD-drevet må du ut med ytterligere 2000 kro1993 under slagordet Do the math. Dette for å sette ner. Side 12 GULL Neo Geo AES (Advanced Entertainment System). Dette er regnet som det ultimate retroobjektet. Hele systemet er basert på firmaet SNKs arcade-maskiner, og var egentlig kun ment som et utleiesystem til hoteller og barer da det ble lansert i 1990. Den kunne vise avansert 2D-grafikk, og har mange gode slossespill i biblioteket. Blant annet The King of Fighters. Etter en stund viste det seg at de mer spillinteresserte, faktisk var villig til å betale det maskinen og spillene kostet, så det ble satt i gang en nøktern kampanje for å sikte maskinen inn mot hjemmemarkedet. Men med en prislapp på henholdsvis 600 dollar for maskinen, og 200 dollar per spill, sier det seg selv at den appelerte til et smalt publikum. Da 3D-spillenes inntog tok til noen år senere, stilnet også salget av denne hjemmemaskinen. I dag: Neo Geo-arcade-system var populært til langt inn på 2000-tallet, så disse er ikke så vanskelig å få tak i. Hjemmemaskinen derimot, er nesten umulig å få fatt på. Spesielt de europeiske versjonene, med tilhørende spill. Finner du en europeisk maskin til 10.000 kroner, er du heldig, og de billigste spillene,ligger på ca 2000 kroner. Det mest kjente spillet; Kizuna Encounter, finnes i dag bare i fem eksemplarer, der ett ble solgt i 2006 for svimlende 77.000 kroner! Panasonic 3DO Denne saken var ment som en multimediamaskin, og ble lansert i 1993. Den var spekket med dyre komponenter, og man så seg derfor nødt til å sette utsalsgsprisen til utrolige 699 dollar. Likevel solgte den. I hvert fall for en kort periode. Problemet var at spillutvalget ikke kunne matche de regjerende konsollene. De var for det meste konverteringer av PCspill og arcade-spill. Teknoentusiastene som kjøpte maskinen, var lite interessert i spillene som kom ut. De brukte heller maskinen til å se film og høre på musikk, da den støttet både vanlige musikk-cd-er og videoformatet VCD. På tross av dette holdt man på den stive utsalgsprisen som man fremdeles mente var forsvarlig. Når de kjente Nintendo 64 og Sony Playstation-konsollene kom ut et par år senere, ble 3DO parkert på flere områder, blant annet på pris, teknologi og kvalitet. Man prøvde seg på prisjusteringer, men det var allerede for sent, og i 1998 kuttet man all support for maskinen. I dag: Siden det fantes flere varianter av konsollen, er det litt vanskelig å definere hva man bør betale for en. De første ble produsert av Panasonic, men noen kom også under Goldstar-navnet. Regn med ca 1000 til 2000 kroner for maskinen. Ekstarutstyr er dyrt, men spillene får man for en overkommelig pris. Side 13

GAME OVER - Intervju GAME OVER - Intervju Andreas` Nintendo- favoritter Andreas Pedersen har spilt Nintendo 8-bit i godt over 20 år. Med slik erfaring var det på sin plass med en topp-10-liste. med Nintendo 8-bit Rockestjerne Har du noen gang hørt Åge Aleksandersens Levva Livet fremført på Nintendo 8-bit? Vel, nå har du muligheten i det splitter nye D-Pad Hero 2. Det kommer ikke så mange spill til den første Nintendo-maskinen for tiden. Hvert fall ikke fra Norge. Hva i all verden er det som får to trondheimsgutter til å gjenskape kjempesuksessen Guitar Hero på en 25 år gammel konsoll. Vi tok en prat med en av dem for å finne det ut. og chatting over internett under utviklingen, men det har gått greit Når det gjelder musikken, så har vi begge jobbet hardt med å få de så nøyaktig som mulig over på Nintendo-en. Både jeg og Kent er veldig opptatt av musikk. Og de sangene som er med i spillet er plukket ut blant våre egne favoritter. Ideen - Jeg og Kent satt og brainstormet en dag. Vi ville lage et Nintendo-spill, og tenkte det kunne være morsomt å basere det på samme konsept som Guitar Hero. Første februar i fjor kom D-pad Hero ut. Spillet hadde ganske primitiv grafikk og få, men gode låter. Men det første spillet avfeier Pedersen nærmest som en demonstrasjon på hva som var i vente. - En av spillerne påstår at D-pad Hero 2 er 700 prosent bedre en forgjengeren, som strengt tatt ikke hadde Positive tilbakemeldinger Andreas forteller at de har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på D-Pad Hero-spillene. Ikke bare fra spillerne, men også musikkbransjen. - Vi hadde med to låter fra Daft Punk i det første spillet, og de likte remixene våre, forteller Pedersen stolt. Samtidig er også mange som lurer på om vi har hatt problemer, med tanke på opphavsretten til musikken. Vi har jo ikke kjøpt rettigheter til de låtene som er med, men siden dette er et gratisspill laget for moro skyld, har det ikke oppstått noen problemer. Videre har vi lagt ut linker på hjemmesiden vår, der folk kan gå inn å kjøpe originallåtene fra itunes. Andreas forteller at de har planer om flere spill til Nintendo 8-bits, så det er ikke det siste vi hører fra den kanten. Vi gleder oss. mye annet enn at man bare kunne spille gjennom sangene. Denne gangen har vi lagt til masse nyheter, i form av forskjellige minioppdrag og hjelpemidler underveis. Det kan være objekter som sakker ned tiden, eller spiller notene for deg. Mens ett av oppdragene går ut på å klare hele sangen, uten å bruke noen av hjelpemidlene osv. 30 år gamle Andreas Pedersen, jobber og bor i Trond- Det at to stykker kan spille sammen, enten med eller heim. Han har spilt Nintendo så lenge han kan huske, mot hverandre, er også en stor nyhet. Vi hørte på hva ofte sammen med kompisen Kent Hansen, som er folk savnet i det første spillet, og implementerte det i oppfølgeren, forteller Pedersen. andremann som står bak D-Pad Hero 2. Side 14 Kreativitet og teknisk kunnskap Guttene hadde delt ansvar under utviklingen av begge spillene. Andreas kom med ideer underveis, og Kent fikk det til å fungere på skjermen. - Det har vært greit sånn, sier Andreas med et smil. Jeg sier at sånn og sånn må vi ha det, og så fikser Kent at det blir akkurat slik. Han jobber med programmering til daglig, og har prøvd seg på Nintendo-plattformen flere ganger før på hobbybasis, så han er veldig dyktig med det han driver med, sier Pedersen. Siden Kent bor i Oslo, har det blitt mange telefonsamtaler 1. Super Mario bros. 3 (1988) Et bunnsolid plattformspill, og kanskje det beste NES-spillet noen sinne. 2. The Legend of Zelda (1986) Det aller første spillet. En klassiker som ble etterfulgt av perle etter perle. 3. Metroid (1986) Fantastisk actioneventyr med den kvinnelige Samus Aran i hovedrollen. 4. Kid Icarus (1986) Plattformeventyr med elementer fra Mario, Zelda og Metroid. 5. Gremlins 2: The New Batch (1990) Actionspill med pusleelementer basert på filmen med samme navn. 6. Duck Tales (1990) Plattformspill med flott grafikk, basert på Disney-serien. 7. Blades of Steel (1988) Et klassisk ishocheyspill med masse action og høyt tempo. 8. R.C. Pro-Am (1988) Radiostyrte biler + raketter = god underholdning. 9. Ballon Fight (1985) Plattformspill av det unike slaget. 10. Pro Wrestling (1986) Artig slåssespill med gromme karakterer. D - Pad Hero 2 Et meget forseggjort og friskt Nintendo-spill som blander det beste fra to epoker. Utvikler: The D-pad Hero Team. Utgitt på: NES (kun emulator). År: 2010. Det føles ganske rart å anmelde et sånt spill. Konseptet er hentet fra det kjente rytmespillet Guitar Hero, mens både grafikk og lyd føles som noe som var i toppsjiktet i 1990. Og det er også det som gjør spillet så herlig. Her er det ingen plastgitarer og annet ræl, du spiller musikk med den klassiske håndkontrolleren. Kjente og kjære låter som to gutter fra Trondheim har presset inn i en snart 30 år gammel lydbrikke, tone for tone, ved hjelp av grundig arbeid og kjærlighet til materialet. Nå er det lett å fortape seg i alt som er bra ved et slikt hobbyprosjekt, men fakta er at jeg ikke har funnet noe som er direkte negativt med spillet. På innholdssiden har man en rekke utfordringer underveis, og vil man spille med, eller mot en kompis, fungerer dette perfekt. Vanskelighetsgraden er rimelig høy, men man har tre steg å velge mellom, og som kjent, øvelse gjør mester. På tross av dette anbefales det å bruke en ekstern håndkontroller. Spillet ble nemlig laget for dette. Bruk gjerne en moderne PS3-kontroller, men den beste følelsen får du med en USB-Nintendo-kontroller, som fås kjøpt på nettet for en billig penge. Grafikken har blitt kraftig oppjustert siden forgjengeren, der tonene bare kom dalende nedover skjermen. Her har man gjort som i Guitar Hero, slik at toner og andre symboler kommer mot deg, noe som gir en slags 3D-effekt. Et kunststykke i seg selv på en Nintendo 8-bit. Jeg har ikke lyst til å avsløre alle sangene i spillet, men med tanke på at Åge Aleksandersen er med, burde det trigge nyskjerrigheten til det fleste, og ja det er steintøft. Jeg anbefaler alle å sjekke ut dette spillet. Det er proppfullt av referanser til andre Nintendo-spill, det har en spillbarhet med dybde og knallbra musikk. Dessuten er det et tøft initiativ fra lokale krefter. Rask med deg forgjengeren samtidig. Det tar to sekunder å laste ned. Side 15

GAME OVER - Anmeldelser GAME OVER - Anmeldelser Kartsystemet er en fin og oversiktelig måte å velge brett på. Wolfenstein 3D presenterte skremmende, detaljert vold. Flyvedrakten er kanskje noe av det morsomste med hele spillet. Super Mario Bros. 3 Noen spill starter nye sjangre. Andre perfeksjonerer dem. Super Mario 3, er ett av disse. Hitler i egen person, dukker opp bevæpnet til tennene. Wolfenstein 3D Spillet som definerte FPS-sjangeren. Enkelt og greit. Plattformsjangeren var godt utprøvd på slutten av 80-tallet. Man hadde løpt og hoppet seg gjennom blant annet Alex Kidd, Pitfall og naturligvis de to første Super Mario-spillene. Forventningene var derfor store i forkant av utgivelsen av Super Mario 3. Både journalister og publikum ropte over seg da spillet endelig kom på markedet. Her fikk man et rett igjennom bunnsolid og langt plattformspill. Samtlige brett var morsomme og utfordrende, grafikken og lyden var på topp, og viktigst av alt; kontrollsystemet satt som støpt. Gjennom åtte verdener, alle med et stort antall brett, skal man atter en gang redde prinsesse Peach fra den onde dinosaurskilpadden Bowser. Historien var vel egentlig aldri noe å skrive hjem om, men det hadde ikke noe betydning for spillet i sin helhet. På sin ferd fikk Mario tilgang til mange nye ting for å gjøre ferden lettere. Han kunne fly ved hjelp av et løvblad og svømme kjappere med froskedrakten, og mye mer. Disse draktene gjorde også at brettene kunne utforskes i mye større grad. Funker det? Det er ikke uten grunn at spillet står som et av verdens beste gjennom tidene. Det er like god underholdning i dag, som for drøyt tjue år siden. Brettene er like morsomme, og passer som hånd i hanske sammen med den responsive kontrollen. Har du ikke prøvd det før, kommanderer jeg deg til å laste det ned med en gang. Enten på emulator eller gjennom betalingstjenesten Virtual Console på Nintendo Wii. Det er verdt hver krone. Utvikler: Nintendo. Utgitt på: NES, SNES. År: 1988. Når man snakker om spillklassikere, er det en del titler man rett og slett ikke kommer utenom. Wolfenstein-3D, er ett av disse. Å løpe rundt i korridorer, skyte slemminger og plukke opp nøkler, er noe spillere er godt vant med. Takket være denne tittelen. Du spiller den hardkokte, amerikanske soldaten William B.J Blazkowicz, som er tatt til fange av nazistene under Den Andre Verdenskrig. Du befinner deg i et kompleks kalt Castle Wolfenstein, og bestemmer deg for å flykte. Enklere sagt enn gjort i og med at anlegget kryr av bevæpnede soldater. Spillet begynner med at du har tatt livet av en av soldatene. Du er nå utstyrt med en kniv og en pistol med skarve åtte kuler. Det tar heldigvis ikke lang tid før du får tilgang til nye våpen, noe som trengs når du skal pløye deg gjennom spillets seks episoder med ti brett i hver. Som alle er fylt med mannevonde soldater, befal, og okkulte trollmenn. Hver episode slutter med en boss. Og her møter man blant andre styggen sjøl, Adolf Hitler, iført robotdrakt med doble mitraljøser. Bit tennene sammen og fyr løs, for Der Führer segner ikke om med det første! Man kan på mange måter si at det var Wolfenstein- 3D som skjøt fart i spillvolddebatten. Selv om det meste av innholdet er fantasi fra utviklers side, ble portretteringen av Nazi-Tyskland for mye å svelge for enkelte. Det var det mest realistiske man hadde sett av grafisk vold, og spillet ble forbudt i mange land. Deriblant Tyskland og Brasil. Versjonen til Super Nintendo ble sensurert, slik at man ikke hadde noen nazi-symboler eller blod, og betegnes derfor som en av de dårligste versjonene av spillet. Funker det? Jeg personlig anser spillet som obligatorisk pensum. Spillet er sjangerdefinerende på alle måter, og man kan ikke la vær å føle den dramatiske stemningen når man hører Nazistpartiets hymne Horst-Wessel- Lied i praktfull MIDI-arrangement i begynnelsen av spillet. Grafikken er et godt stykke over det man forventet i 1992, med sterke farger, og godt tegnede fiender. Det har dog noen åpenbare tekniske begrensninger etter hva man har blitt vant til. Man kan ikke hoppe, og det er ingen forskjeller hva angår høyde og lyssetting på brettene. Uansett et fantastisk skytespill man må ha prøvd, en eller annen gang. Sjekk også ut DOOM fra 1993. Dette var ID Softwares andre FPS, og introduserte et mer komplekst brettdesign. Spillet finner sted på mars, og man må pløye seg gjennom rekker med ekle monstre med et respektabelt utvalg av våpen. Spill begge spillene på PC, eller last de ned på Xbox Live, eller Playstation Network. Utvikler: ID Software. Utgitt på: PC, SNES, Megadrive + + År: 1992. Side 16 Spill i dag: New Super Mario Bros. Wii (2009). Dette Nintendo Wii-spillet er bygget over samme lest, men har oppdatert grafikk, nye elementer og masse utfordring. Et knallspill som anbefales på det sterkeste. Spill i dag: Return to Castle Wolfenstein (2001). Den siste oppfølgeren Wolfenstein fra 2009, er et platt og kjedelig skytespill. Gå for overnevnte, eller et hvilket som helst annet FPS-spill. Side 17

GAME OVER - Anmeldelser E.T- The Extra Terrestrial GAME OVER - Anmeldelser Baneverktøyet er omfattende og enkelt å bruke. Eller å kalle spillet realistisk, er kanskje å ta i litt. Som navnet tilsier, kjører du løp på baner fylt med halsbrekkende stunts. Alt fra loops, rolls, og hopp over bygninger skal forseres, uten en ripe i lakken. Du kan velge mellom i alt elleve fullt lisensierte biler, fra datidens øverste hylle, som f. eks Lamborghini Countach, Chevrolet Corvette ZR-1, eller den superraske racerbilen Porsche March Indy. Når du har valgt bil, må du finne en verdig motstander. Er du ny, vil kanskje brillenerden Bernie Rubber, være nok motstand, men har du spilt en stund vil rockabillyen Skid Vicious være mer i din gate. Alle motstanderene har sine styrker og svakheter, men man vil kanskje si at overnevnte Bernie Rubber, aldri skulle hatt førerkort, siden han nesten alltid krasjer i første sving. Stunts Realisme i bilspill var ikke akkurat fremtredende på den tiden. Men med Stunts, fikk man både tredimensjonal grafikk, og en relativt sofistikert fysikkmotor. Etter en stund, blir det uansett til at man kjører mot klokka, for det er ikke akkurat datamaskinens vanskelighetsgrad som gjør at dette spillet huskes. Det er nemlig banedesignet som er så genialt i dette spillet. Hvorofor? Jo fordi den står du for selv! Spillet kommer med noen ferdiglagde baner, men du kan når som helst gå inn i det medfølgende baneverktøyet og bygge av hjertens lyst. Det er kjempeenkelt å bruke, og du trenger ikke mer enn et par minutter for å bygge en kul bane, med doserte svinger, hopp, og annet snacks. Sånn teknisk sett, er også spillet langt foran det man hadde sett tidligere i dataspill. Alle objekter og detaljer er modellert i 3D-grafikk, dog uten noen teksturer. Og kontrollene sitter som støpt. Funker det? Det er en sprek tjueåring vi har her med å gjøre. Du har luft både i og under hjulene i dette spillet. Grafikken er ikke akkurat pen lengre, og kjørefølelsen virker litt urealistisk. På tross av dette, kan man ikke unngå å bli rimelig imponert over den tekniske biten. Også lyden er god, takket være MIDI-støtten. Fremdeles imponrerer baneverktøyet, med sin allsidighet og brukervennlighet. Mange har gode minner fra spillet, men få er faktisk klar over hvor bra spillet egentlig var, og er. Har du ikke prøvd det? Tjue slag med spanskrøret, og benk deg foran PC-en! Utvikler: Distinctive Software. Utgitt på: PC, Amiga, NEC-PC. År: 1990. Er det rart E.T. vil hjem? Utvikler: Atari. Utgitt på: Atari 2600. År 1982. Winter Games stiller seg i en lang rekke sportsspill, som ble lansert av Epyx på midten av 80-tallet. Spillet ble den gang lovpriset for sin gode grafikk og musikk, og det faktum at spillene inneholdt mange forskjellige idretter. Mang en manndommsprøve har blitt utkjempet, og avgjort i kjellerstuer rundt om med dette spillet, så det er synd at det ikke har holdt seg så godt som det faktisk burde. Med tanke på det klassikerstemplet spillet har. Alle øvelsene går ut på å trykke som en gal, og takket være dårlig respons på knappene, er det ofte helt tilfeldig om man vinner eller ikke. *POW!* Utvikler: Technos. Utgitt på: Arcade, NES, PC Engine År: 1988. Spillmatisering av filmer blir sjelden bra, og det startet med dette. Steven Spielbergs film om romvesenet E.T herjet kinoer over hele verden da den kom i 1982. Atari sikret seg rettighetene og bestemte seg for å lage et spill. Avtalen ble signert 27. juli, og spillet måtte være ferdig utviklet 1. september for å rekke julesalget samme år. Dette gav en utviklingstid på fattige seks uker, men programmereren Howard Scott Warshaw tok utfordringen og hev seg rundt med det som skulle bli det verste dataspillet noen sinne. E.T er et eventyrspill der du styrer det lille romvesenet rundt i diverse miljøer på jakt etter delene av en intergalaktisk telefon, slik at han får ringt hjem. Egentlig en fin ide til et spill, men med en mann og seks uker på jobben, sier det seg nesten selv at det gikk skeis. For å gi Warshaw mest mulig tid til utvikling, ga man blaffen i kjøre beta-testing av spillet. Så når julefeiringa tok til, stod Winter Games Det er ikke få joysticker som har avgått med døden i dette sportsspillet. Ønsker du likevel å sjekke ut tittelen, bør du gå for Commodore 64-versjonen. Det er også den folk husker best. NES-versjonen mangler mange av øvelsene og har et kontrollsystem fra helvete. Det har vist seg å være vanskelig å få til vintersport i digital form. Ett av de bedre, er Winter Challenge fra 1992 som faktisk er verdt å prøve ut. Det er nok bare minnene som holder dette spillet i live. Litt som pensjonister og semulegrøt. Det smaker takpapp, men man liker det fordi man husker det fra barndommen. I spillet møter vi Alex og Ryan, som må redde Ryans kjæreste Cyndi. Hun har havnet i klørne på slemmingen, med det noe klisjefylte navnet Slick. Dette gjøres i kjent slåsspillstil, og man kan ikke unngå å føle vibbene fra klassikeren Double Dragon mens man spiller. Kanskje ikke så rart, med tanke på at begge spillene kom fra samme utvikler med få års mellomrom. Spillet går i all hovedsak ut på å gå rundt i River City og banke livskiten ut av forskjellige gjenger. Noe som også er en morsom opplevelse siden kontrollene sitter som støpt. Men det er også kastet inn enkle rollespillelementer, som at man for eksempel kan kjøpe nye triks. Dette gir en viss dybde i spillbarheten, og bryter opp det monotone. Atari klar med 4 millioner kassetter med digital møkk til en totalkostnad på svimlende 125 millioner amerikanske dollar. Vanvittig! Spillet i seg selv består av kjedelige områder, tragisk kontrollsystem, og generell råtten mekanikk. Det har vitterlig ikke blitt bedre med årene, og jeg anbefaler deg å spille hva som helst annet. På grunn av den lunkne mottagelsen ble lassevis med solgte kopier levert tilbake til butikkene, og Atari brant inne med ca 3 millioner eksemplarer av E.T. Mange av disse ble i 1983 begravet og dynket med sement i en ørken i New Mexico. En tragisk skjebne for et tragisk spill, som for alltid vil stå som skrekk og advarsel. Østtyske Herman Stakkato i fint driv i langrennsporet. Utvikler: Epyx. Utgitt på: PC, NES, Commodore 64, Atari++ År: 1986. River City Ransom På oppfordring av Dagbladets Erik Fossum sjekker vi ut denne Nintendo-kuriositeten. Pac- Man Gratulerer med dagen! Hele spillet er laget med en humoristisk stil, noe som vises godt i det grafiske utrykket. Figurene har overdrevent store hoder og armer, og ser ut som rabiate Lego-menn, der de vagger rundt med balltrær og andre livsfarlige håndvåpen. Musikken og lydefektene er alle gode, Men man hadde med svært få unntak, ikke kapasitet til stemmeskuespill på den tiden, slik at tekstbokser ble benyttet for å drive dialog og historie. Det er det også her, men ikke bare for historieformidlingens del. Her er til og med fiendenes smertelyder i tekst. Se for deg at du slår en fyr i magen, og plutselig står det BARF! på skjermen. Kostelig! Jeg har aldri prøvd River City Ransom før, så spillet kom som en skikkelig overraskelse for min del. Kan anbefales! Side 18 Spill i dag: Trackmania (2003). Et kreativt bilspill, med et omfangsrikt og lettfattelig baneverktøy. Det kalles ikke Stunts 2.0 for ingenting. Den lille gule figuren Pac-Man fyller tretti år i disse dager. I hans debutspill fra 1980 skulle du styre ham gjennom en labyrint fylt med såkalte pac-dots. Når alle disse var spist opp, gikk man videre til neste nivå. Men samtidig med dette, ble man til en hver tid jaget av fem spøkelser. Ble man fanget, mistet man et liv. Heldigvis ligger det fire power-ups på hvert brett. Spiser man en av disse, kan man spise opp spøkelsene, dog for en meget kort periode. - Så enkelt, men så avhengighetsskapende! De fleste spillene på den tiden dreide seg rundt romskip og invasjon av romvesener, så spillet var et friskt pust. Det kom ut på det som kunne krype og gå på konsoller, men arcade-versjonen er klart best. Prøv det og bli hekta. Utvikler: Namco Utgitt på: Arcade (og alt som finnes av systemer). År: 1980. Enkelt og genialt. Side 19