Synnøve A. Myhren og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen



Like dokumenter
NB7 Sprøytebetong til bergsikring

Nye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck

Kvalitetssikring - Kontroll

Fibervirkning, spesielt i sprøytebetong

«Sprøytebetong til bergsikring» - revidert utgave

Sprøytebetong til bergsikring

Hvilke typer fiber finnes, hvilke egenskaper har de og hvilke krav stilles til fiberprodusenter? Sivilingeniør Dan Arve Juvik

Sprøytebetong til bergsikring

Sprøytebetong til bergsikring

Betongregelverk i Statens vegvesen

Forprosjektrapport Test av fiberarmert sprøytebetong Gruppe B16B01

Bergsikringsbolter Planlegging og utførelse i tunnel. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen

LETTBETONG I TUNNELHVELV Varmemotstand og varmekonduktivitet Lettbetongelementer - Væretunnelen

Nye sementer med flygeaske Erfaringer

LETTBETONG I TUNNELHVELV Brannprøving Lettbetongelementer - Væretunnelen

Alkaliereaksjoner, fenomen, tilstand og lastvirkning.

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

Bolting i berg. Historisk halvtime. Bergingeniør Per Bollingmo. Multiconsult ASA

Sprøytemørtel og katodisk beskyttelse

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer

(A5) Tilleggskurs for produksjonsleder og kontrolleder

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Prosjekt 1: Tilstandsutvikling bruer

Kvalitetskontroll og Labsys.

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

INNHOLD VEDLEGG: A: DATABLADER B: BETONGRESEPTER C: DETALJERTE RESULTATER D: VEKTER VED KONTROLLMÅLINGER AV PLASTFIBERPRØVER

Armeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

Beregning av sikringsmengder

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?

Vanntette betongkulverter i Bjørvika og på Skansen

Endring av tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø ved Buøy, Stavanger kommune - Rv 13 - Ryfast

KJETTINGTALJE. 250 kg

Resultater. Trykking av prøvene. Saging og sliping. Beregninger, generelt. Vannlagring. 1. Støpte prøver (terninger etc.) 14.

Dagens og fremtidens sementer (bindemidler)

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring

Teknologidagene 2015 Norsk tunnelteknologi et rent ingeniørgeologisk domene? Gjøvik Olympiske anlegg - Fjellhallen

Flyveaske og k-faktor

GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring

TUNNELKLEDNINGER. Vann- og frostsikring. Reidar Kompen, Tunnel- og Betongseksjonen

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO

Varige konstruksjoner et etatsprogram i Statens vegvesen Brukonferansen 2012

GEOLOGISK VURDERING RAPPORT MULTIKONSULT - TREDJEPARTSKONTROLL

NAVN AVD TELEFON 1. Vegar FFI Øyvind Prosjekt Iselin Prosjekt Rasmus Prosjekt

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner

Montering av gjerde port generell veiledning

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Betongrehabilitering ny veiledning i bruk av standardverket

BETONG TUNNELER OG FJELLHALLER

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

Håndbok for tunnelinspeksjon

Statens vegvesen Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Vanntette betongkonstruksjoner

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner

RG Rustand Gruppen AS Prosjekt: Fagerlund barnehage Side 03-1

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Bruk av fiberbetong i kantdrager, Sandsgård g/s-bru

Etatsprogrammet Moderne vegtunneler

Vi har bygget billig Hva sliter vi med i dag?

Forprosjektrapport - EFFEKT AV STÅLFIBERARMERING I NORMAL BETONG OG SKB.

Elisabeth Leite Skare og Terje Kanstad, NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk

Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling Tunneler. Fagdag 2013 Oslo

Sprøytebetong med redusert karbonavtrykk

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

Prosjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH

Deltakeravgift: kr 6.400,- for medlemmer i NB, NFF og NBG, kr 6.900,- for ikkemedlemmer, inkl. kursmateriell, ekskl. hotellopphold

Drensplate. Stopper fukt. Kapillærbrytende. Effektiv drenering. Enkel å montere. I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e

Tema i materiallære. HIN Allmenn Maskin RA Side 1av7. Mekanisk spenning i materialer. Spenningstyper

Statusrapport Holmestrandtunnelen

Varige konstruksjoner Konstruktive konsekvenser av alkalireaksjoner Fagdag 31 mai 2016

Tilstandskontroll av sprøytebetong

Eksempel D Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

GJENNOMFØRINGS- FORSKALING

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler

Teknologidagene okt.2014 Varige konstruksjoner

Numerisk modellering av støp bak stuff på E16 Wøyen - Bjørum

Trevirkets oppbygging

Prosjektkategori: Bacheloroppgave Fritt tilgjengelig x Omfang i studiepoeng: 20 studie poeng Fritt tilgjengelig etter:

Last-deformasjonsutvikling for ulike tunnelhvelv

Smått og stort innen tunnelprosjekt. Tunneldagene 2018

Arctic Entrepreneur 2015, Vegbyggerdagen Prosesskoden hva er nytt? Rolf Johansen Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet

God økologisk tilstand i vassdrag og fjorder

SANDWICH BYGGELEMENTER

Brukerveiledning. !kg. Berlin. Art.no: FP-BER00-X00 Test report no: XXX XXXX-XXX Last updated:

HENSIKT OG OMFANG...2

Dagens og fremtidens klima og miljøkrav. Jørn Arntsen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Klima- og miljøseksjonen

Thomas Roland Buene 2012 Masteroppgave Silika i fiberarmert betong

støping av platting Før Handicare kan montere din løfteplattform, må det støpes en platting.

Transkript:

FoU-samarbeid, SVV / Mapei Erfaringer så langt og videre arbeid Synnøve A. Myhren og Øyvind Bjøntegaard Statens vegvesen Vegdirektoratet, Tunnel og betongseksjonen

BAKGRUNN

Energiabsorpsjon Sprøytebetongens (dvs. fibrenes) motstand/robusthet mot deformasjon i opprisset tilstand Vann/frost/brann-sikring

Plateprøving, en «systemtest» Betongen «bestemmer selv» bruddutviklingen NB! I dag skal oppleggsringen være i stål

Når trenger vi energiabsorpsjonsevne?..svaret er nok: «alltid» Sprøyting etter sprengning, dvs. bergsikring/arbeidssikring deformasjoner i berget normalt hovedsakelig de første døgnene etter sprengning sprøytebetongen stabiliserer løst berg/blokker, men deformeres i henhold til bergets overordnede bevegelser sannsynlig med en del opprissing i sprøytebetongen i denne perioden Bolting/permanent sikring senere systematisk bolting, sammen med sprøytebetongen, utgjør normalt det permanente sikringssystemet som da skal fungere i hele tunnelens levetid Standard kontrollalder for energiabsorpsjon er 28 døgn (NB 7)

Enkelte ganger er noe galt.. Viktig at sprøytebetongen har motstandsevne også ved store deformasjoner (slik at man rekker å utbedre før noe skjer)

BAKGRUNN II - EN TIDLIGERE UNDERSØKELSE PÅ ENERGIABSOPSJON SOM FUNKSJON AV TID/FASTHETSUTVIKLING (utover denne undersøkelsen vet ikke vi av andre undersøkelser)

Artikkel fra 2008 Prøvning fra 1 døgn til 10 år! En gitt mengde av en spesifikk stålfiber i tre betonger med ulik fasthet etter 28 d Samme undersøkelse viste at to plastfiber hadde uforandret eller stigende energiabsorpsjon over tid/fasthet

Pull-out (heftbrudd) gir seighet/duktilitet. Yelding (fiberbrudd) gir sprø oppførsel

fastning LAST Riss uten fastning DEFORMASJON

FoU-SAMARBEID SVV-MAPEI Utgangspunkt: erfaringer fra arbeidet i Sprøytebetongkomiteen resultater fra litteraturen (vist) Mapeis nye testsenter Helt enkelt: Hvordan utvikler energiabsorpsjonen seg for stål- og plastfiber (før og etter standard kontrollalder)? Plan Program Utførelse Laboratorieforsøk Resultater Oppfølging

Plan B35 M45 E700 (m=0,43 før tilsetting av akselerator) med stålfiber med plastfiber Betong fra Betong øst, 3 m 3 pr lass Innblanding av fiber på bil

Program, utførelsesdagen Basisbetong Synk, luft, temp (i betong og luft+aks) Fiberinnhold/-fordeling: 3 prøver gjennom hvert betonglass Terninger for trykkfasthet Sprøyting av plateprøver Stålfiber (13.aug 2012): 20 o C og sol Plast (20.aug 2012): Kaldere, non-stop regn Lagring utendørs, tildekket, i 2 døgn Prelltap under sprøyting (støpte prøvestykker og sprøytede kasser for senere prøvning) E-modul på støpt og sprøytet betong Porøsitet/strukturanalyse på støpt og sprøytet betong Plateprøver, terninger og sylindre transportert til SVV Sentrallaboratorium etter 2 døgn

Prøvingsmatrise, E-abs og trykkfasthet Fibertype Alder 2 dg 4 dg 7 dg 28 dg 90 dg 1 år/2 år? Totalt antall plater/terninger Stål ppp, tt ppp, tt pp, tt ppp, tt ppp, tt ppp, tt 18 / 12 PP ppp, tt ppp, tt ppp, tt ppp, tt ppp, tt ppp, tt 18 / 12 p = plateprøve for E-abs-bestemmelse t = terning for bestemmelse av trykkfasthet

Status fram til 90 døgn Trykkfasthet og energiabsorpsjon >> B35! Som forventet: Fibertype liten effekt på trykkfasthet (dette er støpte prøvestykker)

(E-abs korrigert for tykkelse og friksjon) Intensjonen var at de skulle være lik (E700) her ved standard prøvningsalder

Energiabsorpsjon Gjennomsnittlig forløp (3 plater) for hver prøvningsalder

(rådata, korrigert for tykkelse)

(korrigert for tykkelse og friksjon)

Kommentarer, oppfølging Fasthet: Mye høyere enn forutsatt/forventet Energiabsorpsjon: Stor forskjell mellom de to fibertypene ved 28 døgn, 863 J (plast) vs. 622 J (stål) Altså ikke E700, som planlagt Noen plater hadde visse skjevheter og feil fra utførelse/transport (ikke uvanlig..) Fibermengde/fiberkvalitet må tilpasses betongkvaliteten Tilleggsprøvingen (E-modul og porestruktur) ikke gjennomført ennå, men kommer.. Beslutning: Ny gjennomføring høst 2013! tilpasning av mengde og type stålfiber til aktuelt fasthetsnivå og/eller justering av fasthetsnivå E700 ved 28 døgn for begge fibertypene

Takk for oppmerksomheten!