Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet vi, sier Johannes. Vi vet også at Jesus er kommet han er Guds Sønn. Ved sin Hellige Ånd har han gitt oss kunnskap og visdom slik at vi kjenner Gud. Og gjennom hans Sønn er vi blitt Guds barn. For Jesus er veien. Der har vi sannheten og det evige liv, slik Jesus selv sa i Johs 14,6. Da er det advarselen kommer: Ta dere i vare for avgudene. Det siste verset blir også innledet med dette: Mine barn. Det er ikke en general som kommanderer sin hær. Det er en far som har omsorg for sine små. Og som Westcott skriver, er dette kanskje det siste ord i Skriften. Avguder er alt som tar Guds plass i livet vårt. I vårt hjerte er det bare plass for én Gud. Og det behøver ikke å være store avgudsbilder eller grov synd som er avgud. På Johannes tid var det kanskje å delta i offermåltider eller i keiserdyrkelsen, som O. Moe skriver. Det så uskyldig ut og kunne ikke være så farlig. Likevel var det et steg bort fra den sanne Gud. For oss kan det være andre små og til synelatende uskyldige synder og avvik fra den kristne tro. Ta deg i vare, sier Johannes. Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008. Vi skal huske budskapet som han begynte brevet med, kap. 1,5: Gud er lys, og det er intet mørke i ham. Og synden er mørke. Derfor må vi leve i lyset, i bekjennelsen, kap. 1,7 og 9. Amen.
Side 1 I. Vers 1-5. Sammendrag. 1 Joh 5,1 5. 1 Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og hver den som elsker Faderen, elsker også den som er født av ham. 2 På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. 3 For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge. 4 For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. 5 Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? En kristen er født på ny, v. 1, som Jesus sa til Nikodemus, Johs. 3,3. Da er et menneske frelst, og det skjer ved troen på Jesus. Det lærer hele NT. En følge eller frukt av det er en ny kjærlighet den strekker seg til sin åndelige far, Gud i himmelen, og til alle andre Guds barn. Vi er som en stor familie. Og den kjærligheten vi har til hverandre, er av samme slag som Guds kjærlighet til syndere. Dette er ett av kjennetegnene på at vi er Guds barn: Det er både en gjenkjærlighet til vår Gud og at vi tar Guds vilje og bud på alvor. En slurven kristen moralsk sett er en selvmotsigelse. Dette er egentlig ikke en formaning til å holde budene, som en lovisk tanke godt kan mene. Men det er en konstatering av at når vi holder Guds ord, viser det at vi er troende og holder av de andre kristne. Side 8. 20 Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv. 21 Mine barn, ta dere i vare for avgudene! Johannes har sagt dette flere ganger, med litt variasjon i uttrykk: En kristen synder ikke, også her mener han: som praksis, noe vi har som vane. Og han legger til: En kristen tar seg i vare. Tre ganger sier han her: Vi vet. I kamp mot det onde, legger apostelen nå vekt på vissheten om seier og kunnskapen om hva de troende har. Ordet om å ta seg i vare innebærer å være på vakt. Heller ikke det står her som en formaning. Han vil bare si at slik er det med en våken troende. Her er forresten flere oversettelser mulig. Dansk 1948 sier: holder fast ved Ham (Gud/Jesus). Andre sier at Jesus (han som er født av Gud) bevarer ham, og en sier: han er beskyttet av Gud. Den norske (NB) legger mer vekt på at vi skal vokte oss selv, ta oss i vare. Alle disse mulighetene har vel en viss del av sannhet i seg. Og da kan ikke djevelen ta oss. Ordet røre oss betyr egentlig å legge hånd på, gripe tak i og ikke bare en ytre berøring (Westcott). Vi er beskyttet på alle kanter mot Den onde. Men det ligger noe mer her: Hvis vi selv går bort fra Frelseren, slutter å tale med ham i bønnen og ikke lar han få lov å tale til oss i sitt ord (Bibelen) og ikke er sammen med de hellige (andre kristne), vil vi selv bryte forbindelsen til vår Gud.
Side 2. For vi er født på samme måte og er en familie, v. 2. I v. 3 gjentar han tanken og understreker slik hvor viktig dette er: Kjærligheten til Gud er å holde hans bud og dermed leve i hans vilje. For den som er født av Gud og lever i Ordet, er det ikke en byrde. Det er naturlig for det nye sinn. Og her ligger seieren gjemt: Ved troen lever vi der synden allerede er overvunnet, v. 4-5. Men seier forutsetter kamp og fiender. Og her må vi berøre et annet punkt. For en kristen kan bli sløv og søvnig og slik komme på avstand fra sin Frelser. Derfor er disse ordene også en påminnelse om alltid å holde fast ved troen. Vi skal ikke tenke at vi må gjøre flere gjerninger for å forsette som kristne. Vi skal hele tiden tilbake til troen og dens grunnvoll. For troen er ingen ting i seg selv, den må være knyttet til Jesus han er både opphavsmann og fullender til troen. Hebr. 12, 2. II. Vers 6-13. Guds vitnesbyrd. 1 Joh 5,6 13. 6 Han er den som er kommet med vann og med blod, Jesus Kristus - ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet. Og Ånden er den som vitner, fordi Ånden er sannheten. 7 For de er tre som vitner: 8 Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer. Side 7. Synd mot Den Hellige Ånd innebærer hjertets forherdelse mot Guds ords og Ånds påvirkning (O. Moe). Alb. Barnes mener også det. Kanskje har Alfred Plummer et godt uttrykk og forklaring på dette: Det er mulig å lukke hjertet mot påvirkning fra Guds Ånd så hardnakket og vedholdende at omvendelse blir en moralsk umulighet. De er altså selv skyld i sin tilstand. Så lenge har de stått kallet fra Guds Ånd imot at de er blitt forherdet og hører ikke lenger Guds røst. Både Bibelverket og Gullgruben ser det slik. Og Werner de Boor har et treffende uttrykk i Wuppertaler Studienbibel: Skillet (mellom disse synder) ligger i hele historien i et menneskeliv. Det er så å si frukten av hvordan et menneske har levd. Når vi ikke blir bedt om å be for dem, er det fordi det ikke lenger vil nytte. Men det er vårt kall å be for så mange som mulig, og vi skal være forsiktig med å stemple noen som håpløse i denne sammenheng. Vi legger merke til at Johannes ikke gir oss en liste over slike dødssynder. Han forbyr oss heller ikke å be for noen mennesker. Bare Gud kjenner de umulige i deres hjerte. Vårt kall er å be for alle vi kan og prøve å vinne dem for himmelen. IV. Vers 18-21. Avslutningsord. 1 Joh 5,18 21. 18 Vi vet at den som er født av Gud, ikke synder. Men den som er født av Gud, tar seg i vare, og den onde rører ham ikke. 19 Vi vet at vi er av Gud. Men hele verden ligger i det onde.
Side 3. 9 Tar vi imot menneskers vitnesbyrd, så er Guds vitnesbyrd større. For dette er Guds vitnesbyrd, at han har vitnet om sin Sønn. 10 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrd Gud har vitnet om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. 13 Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn. I dette avsnittet har vi Guds vitnesbyrd om sin Sønn og det han betyr for oss. Det er viktig at vi kjenner Jesus slik han virkelig er, og da kan bare Guds ord hjelpe oss. Og Johannes fører først frem tre vitner om Jesus. Jesus kom med vann det er begynnelsen til Jesu virksomhet ved dåpen. Mat. 3. Da begynte den egentlige gjerning. Da Johannes nektet å døpe ham, sa Jesus: La det skje, for slik er det riktig å fullføre all rettferdighet. Men begynnelsen var ikke nok. Johannes sier: Ikke bare ved vannet, men også med blodet. Og det er hans død. Da Jesus ropte på korset: Det er fullbrakt, var all rettferdighet fullført. Frelsen var ferdig for alle. Han hadde betalt for alle synder, og himmeldøren var åpnet for syndere som tok imot Jesus. I tillegg vitner Ånden om Jesus. Og den forklarer frelsen for oss og viser oss alltid til Jesus. Side 6. Tryggheten i bønnen er at når Gud hører, så svarer han, v. 15. Selv om vi ikke ser svaret nå, vet vi at det kommer. Vi har det i troen. Guds rike er et troens rike på alle måter. Vi må lære å se svaret i framtiden. Derfor er bønn en øvelse i tålmodighet. Et spesielt bønnemne blir her ført fram, v. 16-17. Det er forbønn for en kristen som har syndet. Og nå skiller Johannes mellom to slags synder: Noen er til døden og noen ikke. Det er et vanskelig avsnitt som det er mange meninger om. La oss løse opp disse setningene for å se nærmere inn i betydningen: 1. All urett er synd, v. 17. 2. En kristen kan falle i synd (gjøre en synd), v, 16a og kap. 2,1. 3. Andre kan noen ganger se at vi synder (ser sin bror). 4. Da skal vi be for de som har syndet. Her tales det hele tiden om kristne. 5. Gud vil da svare på bønnen og tilgi synderen. Jfr. v. 14-15. Da er han frelst. Så kommer en annen tanke som er flettet inn i disse versene: a. Der er synd som er til døden, v. 16b. Død kan bety legemlig død eller åndelig, evig død fortapelse. b. Vi blir ikke bedt om å be for slike syndere. c. Dette må derfor være en alvorlig synd. d. Mange har sagt at synd til døden er spott og synd mot Den hellige Ånd. Og der er trolig ingen annen synd vi kjenner fra Skriften som Gud ikke kan tilgi. Jfr.Mat.12,31; Mark. 3,28f; Luk. 12,10; Se også: Hebr. 6,46; 10,26.
Side 4. Den taler ikke om seg selv, men herliggjør Jesus Kristus for synderen. Det er dens oppgave. Guds vitnesbyrd samler seg i dette: han sendte sin Sønn for å frelse verden. Fra v. 10 taler han om et indre vitnesbyrd som de troende har. Vi har et vitnesbyrd i oss, vi får en indre bekreftelse (O. Moe). Og i v. 11 kommer innholdet i vitnesbyrdet, nemlig at Gud har gitt oss evig liv i Jesus Guds Sønn. Og i v. 12 ser vi kristendommen i en sum: Den som har Jesus, har evig liv. Det dreier seg om å eie Jesus i troen, da er alt vel. Det er vårt indre vitnesbyrd. Det ser vi klart om vi tenker motsatt: Hva har jeg om jeg ikke har Jesus? En kristen synger slik: Nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste. Når jeg vet at Jesus er min ved troen, har jeg alt jeg trenger til evig liv i himmelen. Denne tanken er vitnesbyrdet, selv om jeg ikke kan si det med ord. Johannes skriver også om det motsatte. Den som ikke tror, har ikke evig liv. Jfr. Johs 3, 36. Han har også gjort Gud til en løgner, for Gud har talt klart om Sønnen i sitt ord. Den vantro må selv bære ansvaret fordi han ikke har trodd på Jesus. Jfr. Johs. 16,8-9. Alt dette har vi altså skriftlig, v. 13. Vissheten om det er egentlig Bibelen selv. Der står det skrevet. Og troen bygger ikke på mine egne tanker og følelser. Troen holder seg til Guds ord som taler om Jesus og hans frelse. Side 5. Vissheten er ikke det jeg selv kjenner og opplever i min tanke og sjel. Vissheten er det som står skrevet, og det er fast som fjell. III. Vers 14-17. Bønn. 1 Joh 5,14 17. 14 Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, 15 og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham. 16 Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, så skal han be, og han skal gi ham liv - det vil si dem som synder, men ikke til døden. Det finnes synd som er til døden, det er ikke om den jeg sier at han skal be. 17 Enhver urettferdighet er synd, og det er synd som ikke er til døden. Som fortsettelse av ordet om frelsesvissheten, taler Johannes om tro på bønn. Tro er tillit. Og en kristen har fått den tillit til Gud, at Han svarer bønn, v. 14. Det er jo derfor vi er kristne, for vi ba om det og han svarte. Det er nok en frimodig bønn, for vi har ikke fortjent det. Men han har gitt oss lov til å komme. Når vi vet det, da vet vi også at han vil svare på andre bønner vi har. Forutsetningen i Bibelen er alltid at de er etter hans vilje. Det ser vi av Johs 14, 14: i hans navn betyr bl.a. etter hans vilje.