2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS ISBN: 978-82-489-1731-1 Forfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen Fritt Ord. Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no
Hvis jeg dreper noen (håper jeg ikke gjør det, Insha Allah) så må man finne hvorfor jeg gjorde det, hva jeg har opplevd, og hva som fikk meg til å gjøre det. Hassan Dhuhulow, 4. februar 2007
Forord EKSTREMISME ER ET til dels ugjennomtrengelig felt der ingen vitenskap eller forståelse vil kunne bli helt eksakt. De man skriver om, vil ofte ikke snakke, og om de vil snakke, ønsker de å ha fullstendig regi på det som sies, og i hvilken sammenheng det blir presentert. Det er ikke enklere for forskere eller journalister som vanskelig kan tilby noen nøytral scene eller la seg styre og gå inn på kjøpslåinger i forkant av intervjuer. Jeg har jobbet i to år med denne boken i et forsøk på å forstå hva Hassan Dhuhulow tenkte og hva som motiverte ham. Men fortellingen hadde også sett helt annerledes ut om det ikke var for det grundige arbeidet andre journalister har gjort for å spore opp historien om Hassan Dhuhulow. Takket være både norske og utenlandske journalister har livshistorien hans latt seg dokumentere. Noen sorte hull finnes fortsatt, og jeg håper disse vil bli kartlagt i fremtiden. Når det gjelder andrehåndskilder har jeg benyttet meg av andre journalisters research og særlig intervjuer med gamle klassekamerater og andre som har vært i kontakt med Dhuhulow. I tillegg har jeg intervjuet flere av disse selv og fått tilgang til noe upublisert materiale. Jeg har også hatt samtaler med kilder med kjennskap til
etterforskningen etter terrorangrepet og Politiets sikkerhetstjenestes tidligere arbeid for å forebygge Dhuhulows radikaliseringsprosess. Det ble likevel raskt klart for meg at den viktigste kilden til innsikt i Hassan Dhuhulows liv var ham selv. Etter mye overveielse kom jeg frem til at det er mer hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det Dhuhulow selv har skildret fra sitt eget liv, enn det personer som kun var bekjente av ham, har kunnet formidle. Han etterlot seg et enormt materiale på nett, som tegner et bilde av en ung, usikker mann som satt foran pc-en og strevde med å finne en mening med livet. Disse digitale sporene er selvsagt ufullstendige og fullkomment subjektive beskrivelser av et liv, samtidig er alt skrevet inn i et narrativ der unge Dhuhulow er i ferd med å bevege seg inn i en stadig tiltakende radikal tolkning av islam. Gjennom boken vil leseren flere ganger se at jeg skriver om hva Hassan følte eller tenkte. Dette baserer seg på hva han selv har skrevet om sitt eget liv. Der ikke annet er oppgitt, er det altså det Dhuhulow skrev på flere fora, turntoislam, 7cgen og det norske forumet islam.no, som er kilden til hva den unge norsksomalieren tenkte og opplevde. Mye av dette har blitt referert stykkevis og delt tidligere, men ingen har forsøkt å sette det i en sammenheng der Dhuhulows egen stemme kan bli bærende. Det har jeg gjort, samtidig som jeg har forsøkt å kontekstualisere denne tankestrømmen, for å gjøre det forståelig for et norsk publikum. Høsten 2013 ga jeg ut boken Norsk jihad muslimske ekstremister blant oss. Boken fikk en positiv mottakelse
blant anmeldere og i norsk offentlighet. Samtidig varierte reaksjonene fra dem som ble omtalt i boken og miljøene jeg skrev om, fra å være svært negative til direkte fiendtlige. Pessimist som jeg er, ble jeg overrasket over alle de positive anmeldelsene, mens kritikken fra miljøene som ble omtalt, var som ventet. Mer til å undre seg over var det at kildebruken i liten grad ble vektlagt eller overhodet omtalt, til tross for at jeg i utstrakt grad hadde brukt anonyme kilder som gjorde store deler av innholdet vanskelig etterprøvbart. Men jeg hørte aldri noe annet enn hjertesukk fra en og annen forsker som savnet fotnoter. Heller ikke i denne boken vil leseren finne noe slikt. Det er heller ikke i særlig grad gjort rede for kildene underveis i prosessen. Dette er gjort ut fra en vurdering av at det er viktigere at fortellingen er lesbar for et størst mulig publikum. Mitt siktemål har vært å forsøke å gi offentligheten innsikt i hvordan radikaliseringsprosesser foregår. Jeg velger derfor å redegjøre her for de viktigste kildene. I åpningskapittelet har jeg saumfart internasjonale og kenyanske medier. I tillegg til intervju med et av ofrene fra Westgate har jeg benyttet meg av sitater og opplysninger fra HBO-dokumentaren Terror at the Mall og Alexandra Toppings intervju med Amber Prior i The Guardian. I kapittelet «Qadr Allah / Allahs vilje» har New York Times tidlige dekning av saken vært en viktig kilde. I kapitlene om skolegangen i Norge har jeg saumfart og brukt materiale fra norske avisreportasjer og andre nyhetsmedier. De viktigste kildene har vært Silje Løvstad Thjømøe i Østlands-Postens initielle dekning av saken, samt BBC og New York Times. I disse kapitlene har jeg
også hentet mange opplysninger fra NRKs Christine Svendsens reportasjer, Aftenpostens Andreas Bakke Foss, og Mathias Vedelers artikler, Morten Hopperstad, Nilas Johnsen og Rune Thomas Eges fyldige sak i VG og selvsagt Anders Sømme Hammers Brennpunkt-dokumentar. I de to siste kapitlene har jeg benyttet meg av nyhetssaker fra kenyanske og internasjonale medier.