ÅRSBERETNING 2004 LEASEPLAN NORGE AS

ÅRSBERETNING 2004 LEASEPLAN NORGE AS

INNLEDNING OG HOVEDTALL 2 / 3 LeasePlan Norge AS er et heleiet datterselskap av LeasePlan Corporation N.V. (LP Corp.) med hovedkontor utenfor Amsterdam. LeasePlan Corporation N.V. er representert med et LeasePlan-selskap i de fleste europeiske land, samt i USA, Australia, New Zealand, Brasil og India. Gruppen er ledende i verden innen biladministrasjon og administrerer 1,2 millioner kjøretøy på verdensbasis. LeasePlan Norge er et spesialselskap for administrasjon, drift og finansiering av bilflåter til næringslivet og offentlig sektor. Selskapets virksomhet er landsdekkende, og med ca. 22 000 biler på veien er LeasePlan klar markedsleder i Norge. Virksomheten er lokalisert i Oslo. INNHOLD Beløp i kr. 1 000,- LeasePlan Norge AS 2004 2003 2002 2001 2000 Resultat før skatt 42 549 50 108 40 010 29 910 12 296 Nettoresultat 30 599 36 069 28 596 21 425 8 759 Eiendeler 2 533 480 2 294 014 2 207 448 2 111 549 1 349 753 Egenkapital 210 288 179 689 143 620 115 024 83 599 Antall ansatte 94 88 87 75 70 INNLEDNING OG HOVEDTALL 3 2004 TID FOR Å SATSE 5 Ledergruppen i LeasePlan Norge viser vei. MARKEDSFORHOLD 7 DEN VIKTIGSTE RESSURS 9 FIRMABILBESKATNINGEN 11 ORGANISASJON OG MILJØ 13 KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 15 UTSIKTENE FREMOVER 17 RESULTATREGNSKAP 2004 21 BALANSE 22 REGNSKAPSPRINSIPPER 25 NOTER 26 Anders Ree-Pedersen adm. direktør Rune Gjerstad driftsdirektør Bengt Erik Werner markedsdirektør Gunn Grøndahl finansdirektør Anders Jørgensen IT-direktør KONTANTSTRØMSANALYSE 33 REVISJONSBERETNING 34

2004 TID FOR Å SATSE 4 / 5 2004 ble nok et bra år for LeasePlan Norge. Med en offensiv strategi opplevde selskapet igjen en betydelig vekst i sin portefølje. Etter 2-3 år preget av en generell negativ utvikling, pessimisme og lavkonjunktur i norsk økonomi, forutså selskapet riktig at bunnen var nådd i siste halvdel av 2003. På den bakgrunn ønsket selskapet å være best mulig forberedt for å utnytte de forventede oppgangstider. Selskapet lanserte derfor hovedstrategien/ programmet SPENST senhøsten 2003, og arbeidet med denne strategien gjennom hele 2004. SPENST er en dynamisk og offensiv strategi, satt sammen av fokusområdene: S = SATSE P = PROFESJONELLE E = ENTUSIASME N = NYSKAPENDE S = SELGE T = TØFFE Strategien har medført investeringer i vårt markedsapparat, bl.a. ved ansettelse av 3 nye selgere. Bedrifter med mindre bilflåter (under 10 biler) har vært et vellykket nytt satsningsområde for selskapet, og en av de nye på salg er dedikert dette segmentet. Som et ledd i vår strategi har vi i løpet av året også opprettet et nytt varebilsenter, hvor målsettingen er å bli ledende i Norge på omsetning av brukte nyttekjøretøy. Et annet resultat av vår strategi, er nyskapningen LeasePlan s Bildag. LeasePlan representerer en stor kundegruppe av firmabilbrukere som skal bytte bil de nærmeste 12-18 mndr. Og med dette arrangementet får disse brukerne en mulighet til å orientere seg i markedet på en enkel og effektiv måte. Totalt 1 500 personer fant veien til Arena Vallhall en lørdag i september, hvor LeasePlan s samarbeidende bilforhandlere stilte ut 65 biler innendørs, samt 125 biler for prøvekjøring utendørs. Målsettingen med strategien har også vært å videreutvikle våre ansatte som fagfolk og spesialister, og å ha den beste kompetansen innen alle områder knyttet til bilhold. LeasePlan skal være den mest naturlige samarbeidspartner innen bilhold for store og små bedrifter, for privat og offentlig sektor. For 7. år på rad gjennomførte selskapet i november 04 en kundeundersøkelse for å måle kundetilfredsheten. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk av et eksternt firma, med en svarprosent på 66%. Resultatene av undersøkelsen var igjen meget gledelig, og nok en gang økte den generelle kundetilfredshet fra et allerede høyt nivå. Aktivitetsnivået på kundesiden har vært høyt gjennom hele året, og selskapet har fått en rekke nye kunder. Jernbaneverket representerte den største nye kunden innen offentlig sektor, mens Eltel, Fortum og Bautas var de største nye kundene i privat sektor. Totalt sett har leasingporteføljen økt med ca. kr. 250 mill. (+ 11%), mens antall biler har økt med ca. 1 000 (+ 5%) til ca. 21 900. Selskapet har i 2004 som i foregående år, hatt god kontroll på kredittområdet og har ikke hatt tap i 2004. Utestående fordringer utover 60 dager er også kr. 0,- ved utløpet av 2004. 2004 var det andre året der våre kunder opplevde den økonomiske effekten av den gevinstdelingsmodell som selskapet innførte i 1999. 2004 har vært et meget bra år på bruktbilområdet, og de returnerte bilene har vært omsatt med en betydelig gevinst. Totalt utbetalte selskapet våren 04 ca. 13 mill. til våre kunder, basert på de gevinster som ble oppnådd ved salg av biler i 2003. I gjennomsnitt utgjør dette kr. 9 500,- pr. bil. Basert på en normal leasingperiode på 36 mndr. tilsvarer dette en gjennomsnittlig tilbakebetaling til kundene på kr. 264,-pr. bil pr. mnd. for hele leasingperioden på alle biler som ble tilbakelevert i løpet av 2003.

MARKEDSFORHOLD 6 / 7 Det lave rentenivået og de generelle økonomiske oppgangstider i 2004, har hatt en positiv effekt på nybil-salget generelt. Spesielt gjelder dette nybil-salg til privatpersoner. PERSONBILSALGET antall nyregistreringer Det ble i 2004 solgt 115 645 nye personbiler i Norge, hvilket er nesten 30% høyere enn i 2003. Vi må helt tilbake til 1998 for å finne et tilsvarende høyt personbilsalg. Også salget av varebiler økte med nesten 30% sammenlignet med 2003, og endte på 30 991 nye kjøretøy. En svak krone sammenlignet med Euro har medført at bruktimport av biler fra utlandet har holdt seg på et lavt nivå og var i 2004 ca. 7% lavere enn i 2003. Nye trender i bilsalget i Norge ble også ytterligere forsterket i 2004. Andelen av dieselbiler var hele 28% (23% i 03), mens andelen av biler med firehjulstrekk økte til 21%. Det økte bilsalget medførte også økning i markedet for billeasing. De totale nyinvesteringer i billeasing blant medlemmene av Finansieringsselskapenes Forening økte i 2004 med 28,8% sammenlignet med 2003. LEASEPLAN NORGE AS antall kontrakter LeasePlan Norge økte sine nyinvesteringer i samme periode med 30,7%, og økte således mer enn dette totalmarkedet. Også markedet innen biladministrasjon/operasjonell leasing har vokst i 2004, og stadig flere aktører i privat og offentlig sektor får øynene opp for de fordeler som ligger i å sette bort bilholdet sitt til en profesjonell aktør. LeasePlan Norge har en stabil og lojal kundemasse preget av langsiktighet, og selskapet har styrket denne kundemassen ytterligere med tilførsel av nye og spennende kunder gjennom året. Grundige analyser av selskapets kundetilfredshetsmåling viser også at selskapets kunder blir mer og mer fornøyd jo lenger kundeforholdet til LeasePlan har eksistert. Dette viser oss at bilhold er et komplisert område, og at man ikke får erfart alle de områder der man opplever besparelser, før man har vært kunde noen år og har vært gjennom en total utskiftning av bilparken. Totalt sett har selskapet styrket sin sterke markedslederposisjon gjennom året.

DEN VIKTIGSTE RESSURS 8 / 9 LeasePlan Norge er en spesialisert kompetansebedrift, og det er de ansatte som er vår viktigste kilde til verdiskapning. Som en del av et stort internasjonalt konsern og samtidig et vinnerlag med en klar nr. 1 posisjon i det norske markedet, kan vi også tiltrekke oss de beste medarbeiderne. Ca. 86% av de ansatte i LeasePlan Norge har utdanning utover videregående skole, og i snitt har en LeasePlan-ansatt arbeidet 5 år i selskapet. Det er ikke hvem du er eller hvem du kjenner som har betydning for din utvikling i LeasePlan, men hva du bidrar med til fellesskapet. Vi ønsker å stimulere til mangfold, og vi mener at de fleste problemstillinger forstås best når de vurderes fra ulike perspektiver. Som arbeidsgiver har vi også et ansvar for å sikre nødvendig fleksibilitet og vise vilje og evne til å forstå og møte individuelle behov. En effektiv, kundeorientert og serviceinnstilt organisasjon forutsetter at de interne relasjoner er basert på tillitsfull dialog og gjensidig respekt. Det er helt nødvendig med samsvar mellom de holdninger og normer som er i selskapet og de holdninger og normer man ønsker at kundene skal oppleve. Vi skal være resultatorienterte og det er viktig at den enkelte når sine mål og at avdelingen skaper gode resultater. Det er likevel enda viktigere å være bevisst på at et selskap er sterkest når avdelingene samarbeider godt på tvers, og utnytter den enkeltes kompetanse og ressurser fleksibelt og målrettet. Ledere i LeasePlan skal være opptatt av det verdigrunnlag og de etiske retningslinjer vi bygger vår virksomhet på, samt de holdninger som preger vår relasjon til kunder, kollegaer og andre forbindelser. En leder skal være en rollemodell, og vise at verdier og holdninger reflekteres i praktisk handling. LeasePlan gjennomfører medarbeidertilfredshet-undersøkelser jevnlig. Som grunnlag for en målrettet organisasjonsutvikling, er tilbakemeldingene vi får gjennom undersøkelsene av stor betydning. Undersøkelsene gjennomføres av det eksterne firmaet Refleks AS, og deres oppsummering av den siste gjennomførte undersøkelse var: LeasePlan scorer over snittet på alle områder og er blant topp 3 av de bedrifter vi har undersøkt. Med et slikt utgangspunkt og våre dyktige ansatte, har vi et meget godt grunnlag for å videreutvikle selskapet og styrke vår posisjon ytterligere.

FIRMABILBESKATNINGEN 10 / 11 Lønnsmottakers private bruk av arbeidsgivers bil anses som en skattepliktig fordel. Frem til 1987 ble en individuell fordelsansettelse lagt til grunn, basert på skatteyters faktiske private kjørelengde gjennom skatteyters føring av kjørebok. I 1987 ble reglene om firmabilbeskatning forenklet ved at den private kjørelengde ble fastsatt etter sjablonregler og omfanget av privatkjøring ble fastsatt til 8 000 km. pr. år (i tillegg til kjøring mellom hjem og arbeidssted). Det var en bred politisk enighet om overgangen til sjablonregler, bl.a. fordi reglene gir meget enkel ligningsmessig behandling uten bruk av skjønn og oppfølging av mer eller mindre korrekt utfylte kjørebøker. Alle diskusjoner rundt kjørebøker og hva som var fordelingen av privatkjøring kontra tjenestekjøring forsvant. Fra inntektsåret 1991 ble omfanget av privatkjøring (sjablon-reglene) oppjustert fra 8 000 til 10 000 km, samtidig som skattedirektoratet jevnlig har oppjustert satsene pr. km. Med virkning fra 1. januar 2002, ble omfanget av privatkjøringen vedtatt øket ytterligere til 13 000 km. pr. år. Samtidig viste statistikk utarbeidet av LeasePlan Norge at de som disponerer firmabil i gjennomsnitt kun har en privat årlig kjørelengde på 8 400 km. Denne skjerpede beskatning har medført at av de personer som er avhengige av bil i utførelsen av sitt yrke, så har flere valgt å gå bort fra firmabil og isteden stille privatbil til disposisjon mot godtgjørelse og føring av kjørebok igjen. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at antall firmabiler har blitt redusert fra ca. 59 000 til 48 000 de senere år som følge av dette. LeasePlan Norge har engasjert seg sterkt og lagt ned mye ressurser i arbeidet med å få endret denne klart urimelige beskatning av firmabil. Basert bl.a. på erfaringstall fra LeasePlan Norge gikk i mars 2003 7 organisasjoner (deriblant skattebetalerforeningen, selgerforbundet og NHO) sammen og rettet en henvendelse til Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen ferdigbehandlet saken høsten 2003, og konkluderer med at Skattedirektoratet bes revurdere måten satsene fastsettes på og tilstrebe at satsene i størst mulig grad er basert på de faktiske kostnadene. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Skattedirektoratet og Finansdepartementet utarbeidet et nytt forslag som ble sendt på høring (til blant annet LeasePlan Norge AS). De endelige nye regler ble så presentert i Statsbudsjettet for 2005. De nye reglene fra 1/1-05 innebærer en betydelig forenkling og en reduksjon i skattebelastningen for de aller fleste firmabilbrukere. For en gjennomsnittsbruker med en bil til ca. kr. 300 000,- vil reduksjonen være på ca. 15% sammenlignet med tidligere år. Selskapet forventer at denne endringen igjen vil medføre en økt interesse for firmabil og således et større totalmarked for vår virksomhet.

ORGANISASJON OG MILJØ 12 / 13 Selskapet har et internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og et Arbeidsmiljøutvalg (AMU) i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det har ikke vært nødvendig å iverksette spesielle tiltak av betydning for å sikre arbeidsmiljøet utover det løpende arbeid med tilhørende forslag som er et resultat av HMS- og AMU-opplegget. Arbeidsmiljøet i selskapet anses å være godt. Sykefraværet i 2004 var på 4,0 % av totalt antall arbeidede dager. Av dette var 1,1% fravær over 8 uker, 0,7% fravær 2-8 uker og 1,1% fravær 4-14 dager. Korttidssykefraværet (1-3 dager) var i 2004 på 1,1%. Kvinner hadde i 2004 er sykefravær på 7,9% og menn 1,2%. For å dempe evt. skulderplager og lignende linket til arbeid med PC osv., har samtlige ansatte tilbud om massasje hver 14. dag. Det er også anledning for alle ansatte å få kontorplass og stol tilpasset av fysioterapeut. Det har verken oppstått personskader eller materielle skader i 2004. Selskapet har bedriftshelseordning for alle ansatte med regelmessig innkalling. Det er ingen forhold ved selskapets virksomhet som direkte forurenser det ytre miljø. Det har i 2004 gjennomsnittlig vært 91 ansatte i LeasePlan Norge, mot 84 i 2003. LIKESTILLING LeasePlan Norge har en jevn kjønnsfordeling blant de ansatte og av 94 ansatte ved utgangen av 2004 var 41 kvinner og 53 menn. Av 14 stillinger med lederansvar er 2 innehatt av kvinner. LeasePlan Norge følger likestillingslovens bestemmelser ved ansettelser. I 2004 ble det rekruttert 15 stillinger, og av disse var 6 kvinner og 9 menn. For å forhindre forskjellsbehandling gis det like muligheter til videreutvikling/ kompetanseheving uavhengig av stillingsprosent. Småbarnsforeldre gis anledning til redusert arbeidstid.

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET 14 / 15 Selskapets årsresultat ble 30,6 millioner kroner i 2004 som representerer en resultatnedgang på 5,5 millioner kroner eller 15% i forhold til 2003. Resultatforskjellen skyldes hovedsakelig en tilbakeføring av generelle tapsavsetninger (positiv resultateffekt) på 4,0 millioner kroner i 2003. I tillegg har det lave rentenivået medført betydelig lavere renteinntekter enn i tidligere år. LeasePlan Norge er utsatt for kredittrisiko og restverdirisiko. Det er ingen valutarisiko, likviditetsrisiko eller renterisiko. Alle nye kunder blir kredittvurdert ved inngåelse av avtale og deretter årlig kredittvurdert. Restverdirisikoen blir blant annet ivaretatt av selskapets restverdi-komite som løpende fastsetter restverdi på nye modeller samt gjennomgår restverdifastsettelsen på eksisterende modeller. Det er ingen valutarisiko siden alle transaksjoner skjer i norske kroner. Likviditetsrisikoen er sikret via en avtale med eier. Selskapets innlån er i hovedsak marginbasert, og er derfor ikke avhengig rentebevegelser i markedet. Spesifiserte tapsavsetninger utgjør pr. utgangen av året 1,2 millioner til dekning av fremtidige tapsutsatte kunder. Under henvisning til de historiske erfaringer i selskapet, anser styret tapsavsetningene å være forsvarlige. Årsoverskuddet etter skatt ble 30 598 882,- i 2004. Styret foreslår at årets resultat tilføres annen egenkapital. Styret er ikke kjent med at det har inntruffet forhold av betydning for selskapets stilling og resultat etter regnskapsårets slutt. I årsregnskapet er forutsetning om fortsatt drift lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Honorarer til styret og revisor er spesifisert i note 7.

UTSIKTENE FREMOVER 16 / 17 Drevet av vedvarende høye oljepriser, er norsk økonomi inne i en konjunkturoppgang. Sterk konkurranse og prisfall på importerte varer har bidratt til en historisk lav prisvekst og et tilsvarende lavt rentenivå. Vi har den senere tid opplevd stadig nye all-time high på Oslo Børs, samtidig som husholdningenes låneopptak øker kraftig. Faresignalene for en overopphetet norsk økonomi og et tilhørende tilbakefall, er således til stede. Selskapet er godt trimmet og blant de mest effektive av konsernets datterselskap. Nye aktører på markedet skaper tøffere konkurranse, og et tilhørende prispress på selskapets tjenester. Selskapet har således en hovedstrategi i 2005 med fokus på å øke og synliggjøre ytterligere de merverdier som ligger i det konsept vi tilbyr våre kunder. Økt fokus i næringslivet og offentlig sektor på de besparelser som kan oppnås ved å sette bort bilholdet til en profesjonell aktør, samt redusert firmabilbeskatning, gjør at det ventes en viss økning i totalmarkedet for våre tjenester. Økte investeringer i IT-systemer og opprettelse av et sentralt IT-senter for konsernet i Irland, vil medføre betydelig økte kostnader også for LeasePlan Norge. På den bakgrunn forventer styret en moderat vekst i selskapets portefølje, men et driftsresultat som er noe svakere enn 2004. Oslo, 31.desember 2004 14. april 2005 Nicholas John Salkeld Hugo Levecke Vahid Daemi Styreformann Knut Brundtland Anders Ree-Pedersen Adm. direktør

REGNSKAP OG NOTER 2004

RESULTATREGNSKAP 2004 20 / 21 Beløp i kr. 1 000,- LEASEPLAN NORGE AS Note 2004 2003 RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Renter av innskudd i/utlån til finansinstitusjoner 37 234 Leiefinansiering 76 891 132 196 Andre inntekter 1 047 1 540 Sum renteinntekter 77 974 133 970 RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 47 066 90 578 Andre rente- og innlånskostnader 452 1 096 Sum rentekostnader 47 518 91 674 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 30 456 42 296 ANDRE DRIFTSINNTEKTER Andre driftsinntekter 54 259 47 971 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Lønn, honorarer og andre personalkostnader 4,7 48 164 46 036 Ordinære avskrivninger 2 1 645 1 549 Andre driftskostnader 10 24 633 19 249 Sum andre driftskostnader 74 443 66 834 TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER M.V. Tap på utlån/endring i uspesifiserte tapsavsetninger 3 70-4 009 GEVINST VED AVGANG Gevinst ved avgang 32 346 22 666 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT 42 549 50 108 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 42 549 50 108 SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT Skattekostnad 8 11 950 14 038 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 30 599 36 069 DISPONERING AV OVERSKUDD Overført til annen egenkapital 30 599 36 069

BALANSE BALANSE 22 / 23 Beløp i kr. 1 000,- EIENDELER Note 2004 2003 KONTANTER, FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER Kontanter, fordringer på sentralbanker 5 5 FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER Bankinnskudd 9 2 504 2 378 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 504 2 378 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER Kundefordringer 30 887 24 196 Leiefinansieringsavtaler 2 2 416 868 2 172 829 Nedbetalingslån 6 350 397 Sum utlån til og fordringer på kunder 2 448 105 2 197 421 - Spesifiserte tapsavsetninger 3-1 196-1 086 Sum tapsavsetninger - 1 196-1 086 SUM NETTO UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KUNDER 2 449 413 2 198 714 VARIGE DRIFTSMIDLER Maskiner, inventar og transportmidler 2 3 227 3 364 Bygninger og andre faste eiendommer 2 700 700 Andre varige driftsmidler 2 274 347 Sum varige driftsmidler 4 201 4 411 PENSJONSMIDLER Netto pensjonsmidler 4 2 624 1 852 FORSKUDDSBETALINGER OG OPPTJENTE INNTEKTER Opptjente ikke-betalte inntekter og forskuddsbetalte kostnader 77 237 89 032 SUM EIENDELER 2 533 480 2 294 014 Beløp i kr. 1 000,- GJELD OG EGENKAPITAL Note 2004 2003 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER Lån og innskudd fra finansinstitusjoner u/ avtalt løpetid 5 13 067 19 814 Lån og innskudd fra finansinstitusjoner m/ avtalt løpetid 5,13 1 908 777 1 744 870 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 1 921 845 1 764 683 INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER Innskudd fra og gjeld til kunder u/avtalt løpetid 183 755 178 301 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 183 755 178 301 ANNEN GJELD Annen gjeld 11 146 414 113 249 PÅLØPNE KOSTNADER OG FORSKUDDSBETALTE INNTEKTER Påløpte ikke-forfalte kostnader og innbetalte ikke-opptjente inntekter 13 17 219 16 082 AVSETNING TIL FORPLIKTELSER OG KOSTNADER Utsatt skatt 8 53 960 42 010 Sum avsetning til forpliktelser og kostnader 53 960 42 010 SUM GJELD 2 323 192 2 114 325 EGENKAPITAL Aksjekapital (560 000 aksjer á kr.100,-) 12 56 000 56 000 OPPTJENT EGENKAPITAL Annen egenkapital 12 154 288 123 689 SUM EGENKAPITAL 210 288 179 689 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 2 533 480 2 294 014 Oslo, 31.desember 2004 14. april 2005 Nicholas John Salkeld Hugo Levecke Vahid Daemi Styreformann Knut Brundtland Anders Ree-Pedersen Adm.direktør

NOTER 24 / 25 NOTE NR. 1 REGNSKAPSPRINSIPPER GENERELLE PRINSIPPER Årsregnskapet er avlagt i samsvar med aksjelov og god regnskapsskikk. LeasePlan Norge har valgt å bruke oppstillingsplanen for regnskapet iht årsoppgjørsforskriften for banker for å få sammenlignbare tall med tidligere år. Regnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om transaksjonsprinsippet, sammenstilling, historisk kost, sammenlignbarhet, kongruens, fortsatt drift, forsiktighet og beste estimat. Omløpsmidler er bokført til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. PERIODISERING AV LEIEFINANSIERINGSINNTEKTER OG RENTEKOSTNADER Renter og gebyrer inntektsføres når de er opptjent, og rentekostnader sammenstilles med opptjent inntekt når de er påløpt. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte kostnader føres som gjeld i balansen. ANDRE INNTEKTER Dette er hovedsaklig administrasjonshonorarer for selskapets administrasjon av bilflåter. Administrasjonshonorarer inntektsføres når de er opptjent. Gebyrer som belastes kunden ved opprettelse av leasingavtalen overstiger ikke kostnaden ved opprettelse av leasingavtalen, og inntektsføres derfor direkte. Det tas ingen andre provisjoner. LEIEFINANSIERINGSAVTALER Ordinære avskrivninger foretas lineært mot brutto leieinntekt, og derav fremkommer netto renteinntekter i resultatregnskapet. Forskuddsleie føres i sin helhet mot leiefinansieringsavtalen. VURDERINGSPRINSIPPER LEIEFINANSIERINGS- AVTALER, MISLIGHOLDTE LÅN OG TAP Leiefinansieringsgrunnlaget er vurdert til kostpris med fradrag av avskrivninger. Avskrivningsgrunnlaget beregnes ut fra anskaffelseskost redusert med estimert bruktverdi ved avtaleutløp, og differansen avskrives lineært over leiefinansieringsavtalens lengde. Leiefinansieringsavtalen består av kontrakter som i det vesentlige har en løpetid på 3 år. SPESIFISERTE TAP Det foretas spesifiserte tapsavsetninger for leiefinansieringsavtaler som vurderes som tapsutsatt eller misligholdt. Tapsavsetning settes til differansen mellom leiefinansieringsavtalens pålydende med fradrag av sikkerheten som er knyttet til den enkelte leiefinansieringsavtale. I tillegg vurderes kundens betalingsevne. Tapsavsetningen reduserer selskapets total-portefølje. Et engasjement anses misligholdt ved 3 eller flere ubetalte terminbeløp (90 dager) dersom det ikke foreligger avtale om nedbetaling av ubetalt saldo. Ved konstatert mislighold kreves gjenstanden tilbakelevert og inntektsføringen stoppes. Engasjementet blir deretter avviklet, herunder avregning av forfalte, ubetalte leasingleier, gebyrer o.l. Sikkerhet som er knyttet til leiefinansieringsavtalen, vurderes til virkelig verdi med fradrag for salgskostnader. Tap bokføres ved inntrådt konkurs, stadfestet akkord eller utleggsforretning hvor intet er å inndrive, og da foretas avsetning til spesifisert tap. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler er i regnskapet oppført til anskaffelseskost med fradrag for ordinære avskrivninger. Lineære avskrivninger foretas over driftsmidlenes økonomiske levetid. Årets avskrivninger er belastet resultatregnskapet. UTSATT SKATT Utsatt skatt i balansen avsettes på basis av forskjeller mellom bokførte og skattemessige verdier. Avsetningen inkluderer alle typer forskjeller og beregnes uten neddiskontering. Ved beregning av utsatt skattegjeld gjøres det fradrag for verdien av fremførbare underskudd. I resultatregnskapet fremkommer skattekostnaden som summen av betalbar skatt og endring i utsatt skattegjeld. PENSJONSFORPLIKTELSE Netto pensjonsforpliktelse beregnes og medtas i balansen. Netto pensjonsforpliktelse fremkommer som differansen mellom brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler. Endring i estimat ut over korridor amortiseres over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Årets pensjonskostnad føres under posten Lønn, honorarer og andre personalkostnader i resultatregnskapet. PRINSIPPER FOR BEHANDLING AV GJELD Gjeld er medtatt til nominell pålydende verdi.

NOTER NOTER 26 / 27 NOTE NR. 2 LEASINGGJENSTANDER/EGNE DRIFTSMIDLER Beløp i kr. 1 000,- Leasinggjenstander / egne driftsmidler Leasing- Egne 2004 2003 gjenstander driftsmidler Sum Sum Anskaffelseskost 01.01 3 194 250 16 420 3 210 670 2 969 471 Tilgang driftsmidler 1 105 536 1 513 1 107 049 803 737 Avgang driftsmidler - 786 879-20 - 786 899-562 538 Anskaffelseskost 31.12 3 512 907 17 912 3 530 819 3 210 670 Avskrivninger, nedskrivninger og rev. ned. 01.01 1 021 421 12 009 1 033 430 875 827 Akkumulerte avskrivninger 31.12 1 096 039 13 711 1 109 750 1 033 430 Akkumulerte nedskrivninger 31.12 0 0 0 Akkumulerte reverserte nedskrivninger 31.12 0 0 0 Balanseført verdi 31.12 2 416 868 4 201 2 421 069 2 177 240 - herav balanseførte leieavtaler 0 0 0 0 - herav gjenværende oppskrivning 0 0 0 0 Årets avskrivninger 432 152 1 645 433 797 400 156 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Årets reverserte nedskrivninger 0 0 0 0 Økonomisk levetid - Inntil 5 år Avskrivningsplan - Lineær Årlig leie av ikke balanseførte leieavtaler 0 Varighet av leieavtaler som ikke balanseføres 0 NOTE NR. 3 SPESIFIKASJON AV TAP, TAPSAVSETNINGER OG ANDRE AVSETNINGER Beløp i kr. 1 000,- Kostnadsføring av tap på utlån: Total avsetning pr. 31.12.04 1 196 - Total avsetning 01.01.04-1 086 + Konstaterte tap i perioden - 40 - Inngang tidligere konstaterte tap - 0 Kostnad som fremkommer i resultatregnskapet 70 Spesifiserte tapsavsetninger: 01.01.04 1 086 - konstaterte 0 + avsetninger 110 31.12.04 1 196 NOTE NR. 4 PENSJONER OG PENSJONSKOSTNADER Pensjoner og pensjonskostnader LeasePlan Norge AS følger NorskRegnskapsStandard nr 6 om pensjonskostnader. Standarden tar utgangspunkt i nåverdien av antatte fremtidige pensjonsytelser. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien av pensjonsmidlene. Periodens pensjonskostnad er bokført i samsvar med foreløpig NRS for pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter 24 personer. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår og lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder. Forpliktelse er dekket gjennom forsikringsselskap. Utover denne ordningen har selskapet en tilleggspensjon for tidligere administrerende direktør som også behandles som en ytelsesplan. Periodens pensjonskostnad 2004 2003 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 810 1 024 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 712 849 Avkastning på pensjonsmidler 871 1 007 Resultatført virkning av estimatavvik 34 58 Resultatført planendring - 31-31 Periodisert arbeidsgiveravgift 92 126 Netto pensjonskostnad 746 1 050 Pensjonsforpliktelse 2004 2003 Nåverdi pensjonsforpliktelse 14 102 13 953 Verdi pensjonsmidler - 14 623-14 218 Netto pensjonsforpliktelse 521 265 Ikke resultatførte estimatavvik 2 102 1 587 Periodisert arbeidsgiveravgift 0 Balanseført netto pensjon 2 623 1 852 Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 5,5% Forventet avkastning 6,5% Årlig lønnsvekst 2,5% Årlig G-regulering 2,0% Forventet pensjonsregulering 1,6% Arbeidsgiveravgift 14,1% Korridor 10,0% Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er vanlige forutsetninger innen forsikring lagt til grunn.

NOTER NOTER 28 / 29 NOTE NR. 5 LÅN OG INNSKUDD I NORSKE OG UTENLANDSKE FINANSINSTITUSJONER Beløp i kr. 1 000,- Lån fra norske finansinstitusjoner - inntil 3 måneder 58 067 Lån fra utenlandske finansinstitusjoner, hvilket er et konsernselskap - under 1 måned 746 620 - fra 1 til 3 måneder 1 107 158 - fra 3 måneder til 1 år 10 000 - fra 1 år til 5 år 0 Tidspunktet for endring av rentebetingelser følger ovennevnte intervaller for restløpetiden. Innskudd i andre finansinstitusjoner er innskudd uten fastsatt løpetid. Alle lån er uten valutarisiko. Når det gjelder rentebetingelser på våre innlån, er disse i hovedsak basert på 3 måneders innlån med NIBOR som referanserente. Selskapets utlån er i hovedsak marginbasert, og er derfor uavhengig av rentebevegelser i markedet. Gjennomsnittlig innlånkostnad i 2004 er 2,2%, som er beregnet ut fra rentekostnad delt på gjennomsnittlig innlån. NOTE NR. 6 PERSONAL LÅN Personallån utgjorde ved årsskiftet kr. 349 968,-. Subsidie-elementet utgjorde kr. 10 505,- som gjenspeiles i selskapets fundingkost. Rentesatsen er null, og avdragsperioden er 15 år. Ett av lånene er gitt til administrerende direktør Anders Ree-Pedersen. Beløpets størrelse er kr. 179 182,- og sikkerhetsstillelse er bolig. Lånet ble utbetalt i 1991 med 20 års nedbetalingsplan. NOTE NR. 7 VEDERLAG TIL STYRENDE ORGANER, LEDENDE PERSONER OG REVISOR Selskapet har forpliktet seg overfor daglig leder til å gi særskilt vederlag tilsvarende en årslønn ved opphør av ansettelsesforholdet initiert av selskapet. Samlede godtgjørelser i 2004 til styret er kr. 100 000. Honorar til revisor er kostnadsført med kr. 450 000,- som dekker ordinær revisjon. Det er ikke kostnadsført andre honorar til revisor. Selskapet har 94 fast ansatte ved utgangen av året. Følgende ytelser er godtgjort i 2004: Beløp i kr. 1 000 Lønn/bonus Pensjon Annen godtgjørelse Adm.direktør 2 137 13 147 Ledende personer 3 981 225 548 Selskapet har gjennomsnittlig hatt 91 fast ansatte i 2004. Beløp i kr. 1 000,- 2004 2003 Lønn 36 711 36 059 Arbeidsgiveravgift 6 599 5 568 Pensjonskostnader 1 739 1 773 Andre ytelser 3 114 2 636 Sum 48 164 46 036 NOTE NR. 8 SKATT Beløp i kr. 1000,- Betalbar skatt fremkommer slik: 2004 2003 Ordinært resultat før skattekostnad 42 549 50 108 Permanente forskjeller 130 30 Endring midlertidige forskjeller - 124 512-103 501 Grunnlag betalbar skatt - 81 833-53 363 Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Brutto endring utsatt skatt 11 950 14 038 Årets totale skattekostnad 11 950 14 038 Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: 31.12.2004 31.12.2003 Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Sum betalbar skatt 0 0 Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt/utsatt skattefordel: Anleggsmidler 428 907 306 759 Gjeld 881-1 483 Underskudd til fremføring - 237 074-155 241 Sum 192 714 150 035 Utsatt skatt/utsatt skattefordel 53 960 42 010 Fremføringsperioden for underskudd begynner å utløpe i 2005 med kr. 25 628 661. Sammenheng mellom skattekostnad og skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt: Beløp i kr. 1000,- Kroner % Skatt beregnet som gjennomsnittlig nominell skattesats på resultat før skatt 11 914 28,0% Effekt av permanente forskjeller 36 Skattekostnad i henhold til resultatregnskap 11 950

NOTER NOTER 30 / 31 NOTE NR. 9 SPESIFIKASJON AV BUNDNE MIDLER Beløp i kr. 1 000,- 2004 2003 Skattetrekkskonto 1 936 1 785 Kunders depositumskonto 570 593 Totalt 2 506 2 378 NOTE NR. 12 EGENKAPITAL Beløp i kr. 1 000, Aksjekapital Annen egenkapital Sum Egenkapital 31.12.03 56 000 123 689 179 689 Årets resultat 0 30 599 30 599 Egenkapital 31.12.04 56 000 154 288 210 288 Samtlige aksjer eies av LeasePlan Corporation N.V. og utgjør 560 000 aksjer á kr. 100,-. NOTE NR. 10 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Viktige enkeltbeløp fremkommer som følger: Beløp i kr. 1 000,- 2004 2003 Kostnader lokaler 5 574 5 476 Fremmed tjenester 9 038 2 681 Leie maskiner, transportmidler 2 218 1 952 Kontorkostnad 3 883 4 535 Salg & reklamekostnader 2 128 1 777 Andre kostnader 1 792 2 828 Totalt 24 633 19 249 NOTE NR. 13 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN. LeasePlan Norge AS har kun gjeld til morselskapet LeasePlan Corporation N.V Denne gjelden fremkommer som følger: Beløp i kr. 1 000,- 2004 2003 Påløpne kostnader 2 891 988 Lån 1 863 777 1 744 870 Sum 1 866 668 1 745 868 NOTE NR. 11 ANNEN GJELD All gjeld er i norske kroner. Beløp i kr. 1 000,- 2004 2003 Leverandørgjeld 144 504 111 471 Skattetrekk 1 910 1 778 Totalt 146 414 113 249

KONTANTSTRØMANALYSE 32 / 33 Beløp i kr. 1 000,- 2004 2003 Likvider tilført fra virksomheten: 42 549 50 108 Resultat før skattekostnad 433 870 400 156 + Ordinære avskrivninger anleggsmidler/leasinggjenstander - Skatter - Gevinst salg aksjer - Gevinst ved salg egne biler = Tilført fra årets virksomhet 476 419 450 264 Endring utlån 47 48 Endring fordringer 4 332 1 464 Endring annen gjeld 39 866 89 269 Netto likviditetsendring fra virksomheten (A) 520 664 541 045 Likvider tilført/brukt på investeringer: Investering i leasinggjenstander brutto - 1 105 536-802 421 Avgang leasinggjenstander 429 346 319 985 Investering i driftsmidler brutto - 1 513-1 316 Netto likviditetsendring fra investeringer (B) - 677 698-483 752 Likvider tilført/brukt på finansiering: Ny gjeld 1 908 777 1 744 870 Økning trekkrettighet - 6 747-1 551 Nedbetaling av gammel gjeld 1 744 870-1 745 871 Innbetaling av egenkapital og ansvarlig lån 0-55 000 Netto likviditetsendring fra finansiering (C) 157 160-57 552 Netto endring likvider gjennom året (A+B+C) 126-259 Likviditetsbeholdning pr. 01.01. 2 383 2 642 Likviditetsbeholdning pr. 31.12 2 509 2 383

REVISJONSBERETNING

LeasePlan Norge AS Brynsengveien 10, 0667 Oslo Postboks 6019 Etterstad, 0601 Oslo Tel: +47 23 06 98 00 Fax: +47 23 06 98 01 Design: direktepr. Anita Solbakken