1. Nordiske råvarer 2. Å spise etter årstiden 3. Maskinparken 4. Mat-mil 5. Mer egg - mindre oksekjøtt 6. En smak av Norden 7. Ny nordisk måltidskultur 8. Lag Ny Nordisk Hverdagsmat 9. Matpakker og barns favorittretter 10. Kjenner du råvaren? 11. Dagskost etter kostråd i Ny Nordisk Hverdagsmat 12. Den nordiske sødmen 13. Spis med alle sansene 14. Lag en deilig slush 15. Eplets reisedagbok 16. Fra bål til mikrobølgeovn 17. Potetsortering 18. Fra knapphet og fysisk arbeid - til overflod og musearm 19. Har du fått dine 30 minutter? 1 Maj-Britt Berndtsson 2012
1. Nordiske råvarer A) På bordet ligger et utvalg nordiske råvarer. Kjenner du igjen råvarene på bordet? Start med å kategorisere etter kategoriene i Råvarelab: grønnsaker og rotfrukter, frukt og bær, korn og nøtter, urter og sopp, egg/melk, fisk/kjøtt. Navngi deretter råvarene (du kan bruke Råvarelab som hjelp). Lag en oversikt som denne. Ta bilder av råvarene og legg dem inn: B) Råvarene brukes i forskjellige retter. Kom med forslag på hva de forskjellige råvarene kan brukes til. Diskuter forslagene og lag evt. en av rettene. 2 Maj-Britt Berndtsson 2012
2. Å spise etter årstiden A) Nordiske grønnsaker, frukt og urter vokser langsomt i et kaldt klima. Det gir dem tid til å utvikle en spesielt god smak. Vi skal spise sesongens råvarer i stedet for å importere fra land langt borte, da belaster vi ikke miljøet med energi til transport. Finn høstsesongen for skandinaviske råvarer i Råvarelab. Sett dem inn i et årshjul. B) Mange råvarer kan holde seg mange måneder hvis de oppbevares rett. Finn ut hvordan poteter, gulerøtter, kål og epler bør oppbevares. C) Om vinteren i Norden kan man bare dyrke agurk, salat og tomat i oppvarmede drivhus. (eller må de transporteres tusenvis av kilometer for å komme hit) Lag en vintersalat uten å bruke salat, tomat og agurk. Velg mellom de vintergrønnsager, nøtter og bær læreren har lagt frem. Les mer om råvarene i Råvarelab. Friske urter kan erstattes av pesto eller urtesalt som man lagret fra sommeren. Se f.eks. filmklippet i Nordisk mad i 100 år 2010-årene Ukrudt og grønt. 3 Maj-Britt Berndtsson 2012
Oppskrift på pesto: 2 knipper friske urter mikses i mixmaster med 2 dl kaldpresset rapsolje, salt og 3 ss. epleeddik, helles i små beholdere og fryses. (Man kan også tilsette nøtter og hvitløk) Oppskrift på urtesalt: 2 knipper urter mikses i mixmaster med 2 dl grovt salt, legges ut til å tørre i solen og helles så på glass. (Man kan også tilsette hylleblomster) 4 Maj-Britt Berndtsson 2012
3. Maskinparken A) Da kjøkkene fikk elektrisitet ble mange prosesser i matlagingen mye lettere. Har du følgt tidslinjen i Nordisk mat i 100 år har du sett hvordan kjøleskap og fryser kom inn på kjøkkenet i 1950-årene. Mange nye apparater har kommet siden 1950-tallet. Noen av de nye apparatene står dessverre i skapene og blir aldri brukt. Sjekk om du har noen av disse apparatene hjemme: - Ismaskin - Saftpresser - Munkejern - Mixmaster - Blender - Minihakker - Håndmikser Sjekk også når apparatet sist ble brukt og hvorfor det kanskje ikke blir brukt så ofte. B) Om apparatene ikke blir brukt så ofte bruker de ikke mye energi, men da de ble produsert kostet de både energi og råstoffer. Bruk et av apparatene og lag en dessert. Oppskrifter får du av læreren. 5 Maj-Britt Berndtsson 2012
C) Gå på jakt i disse filmklippene i Nordisk mat i 100 år og finn de redskap og apparater som blir brukt: 1900-1949: Matpakken - han sitter i et kjøkken i 1992 og forteller. Hva kan du se i bakgrunnen? 50-årene: Menn på matkurs 60- og 70-årene: Kvinner vil inn til byene 80-årene: Heimkunnskap 6 Maj-Britt Berndtsson 2012
4. Mat-mil A) Mat-mil angir avstanden matvarer transporteres fra produsent til konsument. Lange transporter er energikrevende og belaster miljøet med utslipp av CO 2. Nordiske råvarer har kort transportvei. Sjekk hvor frukten i supermarkedet kommer fra. (Finn produksjonslandet med Google Earth og zoom inn) Lastebil: 1000 kg CO 2 pr. ton pr. km Fly: 0,4 kg CO 2 pr. ton pr. km Skip: 0,01 kg CO 2 pr. ton pr. km 7 Maj-Britt Berndtsson 2012
B) med få mat-mil kan ha vært energikrevende på andre måter, f.eks. om de er produsert i oppvarmede drivhus eller om de er frosne. Sjekk om det er sesong for den nordiske frukten du fant i supermarkedet. (Frukten kan du lese om i Råvarelab) C) Rabarbrasesongen er april-juni og august-oktober i Norden. Diskuter hva dere ville gjort med denne opskriften på Rabarbrapai i januar måned, om dere skulle ta hensyn til mat-mil: http://www.frukt.no/kokeboka/kakerbakst/rabarbrapai-medvaniljekrem/ Sesongen for annen nordisk frukt og bær kan du finne i Råvarelab. Frukt og grønnsaker som dyrkes på åker (eller i drivhus som ikke varmes opp) har sesong når de er modne. 8 Maj-Britt Berndtsson 2012
5. Mer egg - mindre oksekjøtt A) En av anbefalingene fra Ny Nordisk Hverdagsmat (NNH) er at vi skal spise mindre oksekjøtt som har et høyt energi- og ressursforbruk, og i stedet velge mere bæredyktige proteinkilder. Det anbefales derfor å spise mer belgfrukter og økologiske egg. Hvor mye eggrøre kan man lage hvis det skal tilsvare én biff på 100 g, når vi beregner ut fra miljøbelastning? Du kan se tallene for råvarene i Klimapyramiden. Bruk tallene og beregn mengden eggrøre. Download Klimakokeboken og slå opp side 11. http://www.fvm.dk/klimakogebog_2009.aspx?id=42586 Lag matrettene og still de opp ved siden av hverandre så forskjellen vises visuelt. (husk å ta bilder) Start med å veie et egg og finn ut hvor mange egg som behøves. (Kanskje må dere være mange for å løse oppgaven) 9 Maj-Britt Berndtsson 2012
Oppskrift: 1 porsjon eggrøre Pisk 2 egg godt med 2 ss. kaldt vann. Smelt 1 tsk. smør på lav varme i en panne og hell eggene i. Skrap hele tiden langsomt de stivnede eggene av bunnen. Når du kan se at eggene har stivnet helt er eggrøren ferdig. Ta pannen fra varmen. Print også en visuell versjon av klimapyramiden til kjøleskapet her: http://www.dr.dk/undervisning_flash/klima/co2_pyramide_low.pdf B) Eggrøre kan kryddes med forskjellige urter og grønnsaker etter årstiden. I sommerhalvåret er der mange friske krydderurter å vælge mellom. I vinterhalvåret kan man bruke f.eks. papirtynne smørristede gulerotskiver eller hjemmelaget pesto fra sommerens innhøsting. Dere skal nå velge tilbehør til eggrøren. Ta billeder av retten, smak på den og beskriv den med et par ord. 10 Maj-Britt Berndtsson 2012
C) Samle alle bilder og beskrivelser i en liten kokebok, f.eks. i en mindmap på nettet. D) Test hvor mye CO 2 det er i det du har handlet: Du kan teste hvor mye en handletur i supermarkedet koster i CO 2. Prøv spillet her: http://www.dr.dk/skole/spil_fakta/spil/klimasuper/test_dit_co_ koeb.htm 11 Maj-Britt Berndtsson 2012
6. En smak av Norden A) De fleste nordiske råvarer kjenner du sikkert men det fins sikkert også noen som er nye for deg. Råvarene er valgt fra Råvarelab der du kan finne fler opplysninger om dem. Undersøk de forskjellige nordiske råvarene som læreren har lagt frem og beskriv: Synssansen: farge, form, størrelse Luktesansen: duft Smakssansen: smak*) (Legg med grunnsmakene i Smaksløkene) Berøringssansen: munnfølelse (blød-hard-sprø-glatt - - ) Høresansen: lyd når du tygger (f.eks. om det knaser) (Noen av råvarene kan spises rå, andre må tilberedes etter oppskrifter som læreren har.) *) Bruk f.eks. ord som: Grunnsmak: søtt, surt, salt, bittert, umami Konsistens: mykt, seigt, grynete, kremete, sprøtt Lukt: frisk, søt, syrlig, muggen, krydrete Smaksstyrke: veldig mild, mild, middels, sterk, veldig sterk 12 Maj-Britt Berndtsson 2012
B) Kan du smake forskjell? Prøv å sammenligne norske dyrkede tomater og utenlandske tomater. Beskriv tomatens farge, form, størrelse, duft Kutt tomaten i to deler og beskriv kjøttets farge og duft Smak på tomaten og beskriv grunnsmak, konsistens, smaksstyrke Lytt til tomaten og beskriv lyden når du banker på den med en negl, lyden når du tar en bit. (Kilde: Smagens Dag 2011, Kirsten Marie Pedersen og Hanne Birkum Petersen) 13 Maj-Britt Berndtsson 2012
7. Ny Nordisk Matkultur A) I forslaget til måltidsstrukturen i Ny Nordisk Hverdagsmat tenker man at det til middagen serveres en hovedrett og enten en dessert eller en forrett. Hovedrettene i middagene over en periode på 14 dager 1 vegetardag 1 kjøtt- el. fiskesuppedag 1 vegetarsuppedag 7 kjøttdager (hver annen dag) 1 påleggsdag, med fisk eller kjøtt 3 fiskdager Følg strukturen og sett sammen en meny for de neste to ukene. Bruk Råvarelab og Smaksløkene og velg blant de nordiske råvarene. 14 Maj-Britt Berndtsson 2012
B) Det blir lettere å handle og unngå matspill når måltidene er planlagt. Lag en flott 14-dagers meny, gjerne med bilder. Oppskrifter kan f.eks. hentes her: http://www.matinorden.no 15 Maj-Britt Berndtsson 2012
8. Lag Ny Nordisk Hverdagsmat A) Prinsippene for Ny Nordisk Hverdagsmat 1. Mer frukt og grønt hver dag (mye mer: bær, kål, rotfrukter, belgfrukter, poteter og krydderurter) 2. Mer fullkorn spesielt havre, rug og bygg 3. Mer mat fra hav og sjø 4. Kjøtt av høyere kvalitet men mindre av det 5. Mer viltmat 6. Velg økologisk når du kan 7. Unngå tilsetningsstoffer i maten 8. Fler måltider i henhold til sesongen 9. Mer hjemmelaget mat 10. Kast mindre 16 Maj-Britt Berndtsson 2012
Spør læreren hvilken rett dere skal lage, med hensyn til årstid, økonomi og hvor lang tid dere har til å lage maten. Finn oppskrifter på: http://www.matinorden.no http://www.nrk.no/mat/1.7681509 17 Maj-Britt Berndtsson 2012
9. Matpakker og barns favorittretter A) I Nordisk mat i 100 år kan du se barn spise matpakke i skolen. Matpakke høres kanskje ikke alltid så spennende ut men når man er skikkelig sulten smaker en brøskive med leverpostei godt. Smørbrød stammer fra vår vikingefortid og er virkelig Nordisk Mat. Se filmklippene fra 1900-1949 Matpakken og Sunn skolemat og fra 80-årene Barns favorittretter. Smør en matpakke som barn i København fikk i klippet Sunn skolemat. B) Hva spiser barn i dag til lunsj? Hva er favorittrettene? Diskuter favorittene deres når det gjelder matpakker og lag den allerbeste matpakken med nordiske råvarer. 18 Maj-Britt Berndtsson 2012
10. Kjenner du råvaren? A) I en undersøkelse blant elever i 2. klasse kjente alle barn igjen potet, gulerot, løk og agurk men allerede ved sjampinjong og brokkoli begynte noen å falle fra, og deretter var det bare noen få som kunne kjenne igjen grønnsakene. Hva heter disse 10 råvarene som læreren har lagt frem? Kom først med forslag og sjekk så resultatet i Råvarelab. Finn råvarene i Råvarelab og husk at den skal innholde gode ting til hjernearbeidet i skolen. (se Utfordringene i Råvarelab: Få mer energi og Kom deg igjennom den mørke vinteren ) 19 Maj-Britt Berndtsson 2012
11. Dagskost etter kostråd i Ny Nordisk Hverdagsmat *) Kilde: Ny Nordisk Hverdagsmat 20 Maj-Britt Berndtsson 2012
A) I tabellen kan du bl.a. lese at vi trenger mer enn 300 g frukt om dagen og at 50-100g av det skal være bær. Velg råvarer i Råvarelab og vei dem så de passer med anbefalingene og fordel dem på tre hovedmåltider og to mellommåltider. Kom med forslag til tilberedning. Lag f.eks. en wix.com hjemmeside med bilder og anbefalinger. 21 Maj-Britt Berndtsson 2012
12. Den nordiske søtsmaken A) Den nordiske honningen får duft og smak fra lokale blomster som blomstrer under den kjølige våren og den lette sommeren. Smak på honning fra forskjellige steder. Legg litt honning på et stykke nystekt grovbrød med litt smør på. Nam! Besøk Smaksløkene og les mer om den søte grunnsmaken. B) Nordiske bær og frukter får en spesiell duft og smak av å vokse langsomt og lenge i det kjølige klimaet. Når de plukkes - når de er riktig modne - er smaken og syrligheten fantastisk. De kan spises så snart de er modne, eller syltes eller fryses så vi kan ha glede av dem også under vinteren. Smak på de friske bæren og fruktene og lag en dessert. Oppskriften er avhengig av hvilke bær og frukter dere har tilgjenglig, spør læreren eller søk f.eks. på www.frukt.no. C) Ville bær har en spesiell nordisk søtsmak og denne kan bevares til vinteren om bærene syltes, eller kokes til saft: Dere skal lage syltetøy av ville bær f.eks. bjørnebær, nype, tindved, plomme, tyttebær, blåbær eller tranebær, saft av hyllebær eller sirup av slåpetorn. Oppskriften er avhengig av hvilke bær og frukter dere har tilgjengelig, spør læreren eller søk f.eks. på www.frukt.no. 22 Maj-Britt Berndtsson 2012
13. Spis med alle sansene A) Nordiske grønnsaker, frukter og urter vokser langsomt i kjølig miljø. Det gir dem tid til å utvikle en spesielt god smak. De fleste vekster har kun en høstsesong, d.v.s. tidspunkt da man kan høste modne råvarer. Vi opplever maten gjennom sansene: utseende, munnfølelse, smak, duft og lyd. I Smaksløkene kan du teste dine kunnskaper om de fem grunnsmakene søtt, surt, salt, bittert og umami. 23 Maj-Britt Berndtsson 2012
Kan du kjenne forskjell? Prøv å sammenligne norske og utenlandske epler. Beskriv eplet: farge, form, størrelse, lukten av skallet Skjær en bit av eplet og beskriv eplekjøttets farge og lukt Smak på eplet og beskriv fastheten, sprøheten og smaken Lytt til eplet og beskriv lyden når du banker på det med en knoke og knaselyden når du biter i eplet. (Undersøk også om eplet er belagt med voks: skrap forsiktig med kniven over skallet - voks er et hvitt lag) Bruk f.eks. ord som disse: Grunnsmak: søtt, surt, salt, bittert, umami Konsistens: myk, seigt, grynete, kremete, sprøtt Lukt: frisk, søt, syrlig, muggen, krydrete Smaksstyrke: veldig mild, mild, middels, sterk, veldig sterk (kilde: Smagens Dag 2011, Kirsten Marie Pedersen og Hanne Birkum Petersen) 24 Maj-Britt Berndtsson 2012
14. Lag en deilig slush A) I kostanbefalingene skal vi spise mer frukt og grønt. Men det trenger absolutt ikke å være kjedelig. Her er der også muligheter for å stoppe matspill: I stedet for å kaste epler og pærer som ser litt flekkete ut kan de bli til deilig slush. Lag en deilig slush: Skrell frukten og fjern kjernehus og stilk. Skjær den i mindre stykker og legg i blenderen med en håndfull isterninger. Kjør til det ligner deilig slush. B) En bra måte å bli kjent med nye råvarer er å ha det litt moro. Prøv en slush med persille, spinatblad, en stilk selleri eller annet grønt. Les mer i Råvarelab om nordiske urter og grønnsaker og prøv dere frem til en lekker grønn slush. Ta et bilde og gi den et navn. Del oppskriften med kameratene dine. 25 Maj-Britt Berndtsson 2012
15. Eplets reisedagbok A) Nordmenn spiser 13 kg epler i gennomsnitt om året - kun 1/3 er norske epler! Noen av eplene i butikken kommer fra andre siden av jorden. Læreren gir dere noen epler. Finn ut av hvor de kommer fra. Markér det på Google Earth og finn en seilrute til Norge. Hvor langt har eplene reist? Kan dere finne produsentens epleplantasje på Google Earth og zoome inn? B) Det er sunt å spise epler Finn siden om epler i Råvarelab og undersøk hva de betyr for helsen din gjennom å klikke på de fremhevede kroppsdelene på torsoen. C) Hvordan har de klart den lange reisen? Epler fra Sørafrika blir ofte behandlet med Smart-fresh så modningen stopper, eller blir de belagt med et tynt lag voks så overflaten blir uigjennomtrengelig. De transporteres i kjøleskip. Hvorfor ikke lage en animert film, fotostory eller online-tegneserie (f.eks. Pixton.com) der eplene får øyne og hatter og kommer reisende til skolen. 26 Maj-Britt Berndtsson 2012
16. Fra bål til mikrobølgeovn A) Når dere har besøkt tidslinjen Nordisk mad i 100 år har dere sett komfyrer og kokeplater i mange filmklipp. Oppvarming er nødvendig for mange matvarer så de blir lettere å spise og fordøye. Dere skal lage suppe, brød og en epledessert i en teknologisk tidsreise og vurdere om det har blitt lettere å lage mat og om det smaker bedre. Åpent ildsted: bygg et bål i hagen og grill Jernkomfyr: undersøk hvor det fins en jernkomfyr i nærheten som dere kan få lov til å bruke. Elektrisk komfyr Mikrobølgeovn Dere har følgende råvarer: løk, poteter, rotfrukter, kål, urter, røket bacon, gjær, grovmel, hvetemel, smør, epler, egg, salt. Læreren kan også gi dere andre ting som passer de aktuelle oppskriftene. I det åpne ildstedet var det lettest å bake pannebrød og rettene ble laget en av gangen. Kålsuppe: Heng suppekjelen over ilden og kutt bacon i terninger og stek i kjelen til fettet har smeltet. Tilsett hakket løk og stek et par minutter. Deretter tilsettes vann, skrellede og ternede rotfrukter og finskåren kål. Tilsett hakkede friske urter. La det koke til alt er mørt. 27 Maj-Britt Berndtsson 2012
Pannebrød med brennesler: Bland 3 dl hvetemel med 1 dl grovmel, tilsett 1 tsk. bakepulver og litt salt og bland godt. Tilsett ca. 2 dl vann og 1 dl skoldede hakkede brennesleskudd. Elt og form boller som trykkes flate og stekes i panne på bålet. Epler på bål: sett eplet på en pinne og bak det over bålet. Se også hvordan i klippet fra Danmarks Naturfredningsforening: http://dn.dk/default.aspx?id=30055&purge=true Jernkomfyren gjorde det mulig å bake riktige boller og å lage flere retter ad gangen. Oppskrifter på grønnsakssuppe, grahamsboller og epledessert får du av læreren. Den elektriske komfyren var en stor lettelse. Nå var det ikke nødvendig å tenne opp og holde ilden ved like, og det var lettere å regulere temperaturen. Oppskrifter på grønnsakssuppe, grove rundstykker og epledessert får du av læreren. 28 Maj-Britt Berndtsson 2012
Mikrobølgeovnen varmer opp vannmolekylene i maten og derfor dannes det ikke stekeskorpe. Suppe: Skjær alle grønnsaker i små terninger (ca. 300 g) og legg dem i en flat mikrobølgeovnsskål. Hell 2 dl vann over og gi det 5 min på full effekt. Purer grønnsakene i en blender og tilsett 1½ dl vann i skålen, hakkede krydderurter og smør og gi det 4 minutter på full effekt. Brød kan bare lages i en mikrobølgeovn om den har grillfunksjon. 50 g smør og ½ dl vann helles i mikrobølgeovnsskålen og gi 45 sek. på full effekt. Tilsett så 2 dl vann og rør inn ½ pakke gjær. Tilsett 2 dl grovmel, 6 dl hvetemel, 1 tsk. salt og 1 tsk. sukker i væsken og elt det godt igjennom på bordet. Legg tilbake deigen i skålen og så inn i mikrobølgeovnen i 15 sek. full effekt - derefter hviletid 8 min - avslutt med 5 sek. på full effekt. Form nå 9 rundstykker av deigen og legg på bakepapir på en bakeplate. Sett bakeplaten i mikrobølgeovnen på en rist og stek på en kombinasjon av grill og 100 W mikrobølger i 15 min. Bakte epler: Fjern stilk og kjernehus fra 4 epler, uten at det blir hull hele veien igjennom. Still dem tett sammen på et mikroovnsskål. Hell honning i eplene og ½ dl vann i skålen. Dekk med lokk og mikrobølg 3-4 min på full effekt. 29 Maj-Britt Berndtsson 2012
17. Potetsortering A) Siden 1980-årene har vi spist færre poteter til fordel for ris og pasta. Se videoklippet 80-årenes mat på tidslinjen i Nordisk Mad i 100 år. Men poteter er fulle av gode karbohydrater, vitaminer og mineraler, de dyrkes lokalt og krever kun litt energi til dyrking og oppbevaring. Anbefalingen er å spise poteter 4 ganger i uken. Poteter er ikke kjedelige. De fås i mange forskjellige sorter som smaker forskjellig og kan brukes til forskjellige retter. Noen poteter er bra til å mose og koke i supper, de kalles melne poteter. Andre bevarer formen etter koking og brukes f.eks. i potetsalat, de kalles faste poteter. 30 Maj-Britt Berndtsson 2012
Man kan ikke se på en rå potet om den er melen eller fast, men melne poteter har litt høyere masse enn faste poteter. Bland 1 kopp salt og 11 kopper vann. Legg alle potetene op i vannet. Hvis alle flyter, tilsett litt vann til noen synker til bunnen. Synker alle, tilsett salt til noen flyter. Sorter poteten i melede og faste og kok dem i to kjeler. Smak på dem og prøv å mose dem. Forklaring: Næringen i poteter kommer fra stivelse som ligger som eggformede stivelseskorn i cellene. Cellene er omgitt av en cellevegg og mellom cellene fins det en vannholdig midt-lamell som holder cellene sammen. Om en potet er melen eller fast er avhengig av celleveggene og midt-lamellen - spesielt evnen til å holde på vann. Når de melne potetene er kokte skilles forrådscellene let fra hverandre. De er derfor bra til potetmos. Det er motsatt med de faste potetene der forrådscellene etter kokning forblir faste og derfor nesten umulige å mose. 31 Maj-Britt Berndtsson 2012
18. Fra knapphet og fysisk arbeid - til overflod og musearm A) Når du ser filmklippet Landbrukets historie i Nordisk mad i 100 år er det tydelig at det krevde hardt fysisk arbeid å drive et landbruk, før det ble fullt mekanisert som i dag. Husholdningene krevde også mye arbeid - bare tenk på hvor lang tid det tok å vaske klær for hånd. Barn fikk hjelpe til og når de hadde fri lekte de ute hele året. Hardt arbeid krevde måltider som innholdt mange kalorier. Derfor valgte man matvarer som innholdt mye fett, da 1 g karbohydrater kun innholder 17kJ/g(4kcal/g), mens fett innholder 37kJ/g (8,8kcal/g). ½ stykke fett innholder nesten dobbelt så mye energi som ½ stykke potet. Ettersom man skulle mette mange munner valgte man billige råvarer. Se filmklippet i Nordisk mat i 100 år Sunn skolemat på 1940-tallet 32 Maj-Britt Berndtsson 2012
Skriv opp hva skolebarnen fikk til lunsj, smør matpakken og legg til melk og eple. Beregn energiinnholdet. B) I dag har de fleste ikke noe krevende fysisk arbeid. Vi blir transportert rundt og sitter timesvis foran PC og TV. Men spiser vi mindre? Se Nordisk mat i 100 år og bruk opplysningene i Fakta i 1950-årene. Hvorfor tror du at 47 % av den voksne befolkningen er overvektig? Har du noen forslag til hva du selv kan gjøre for å holde deg sunn. Du kan besvare oppgaven med f.eks. før og etter-bilder. 33 Maj-Britt Berndtsson 2012
19. Har du fått dine 30 minutter? A) De 8 kostrådene handler selvfølgelig veldig om mat og drikke, men det 8. rådet handler om mosjon. Se de 8 kostrådene i Nordisk mat i 100 år. Det er ikke nok å spise sunt og holde seg slank - man trenger også fysisk aktivitet. Finn på morsomme utendørsleker som dere kan leke så dere virkelig merker at dere er aktive og i bevegelse. (Dere kan gjerne bli slitne og få røde kinner) Gi lekene navn etter nordiske råvarer, f.eks. den heldige poteten, blåbærløpet, pisk eller gulerot. Man kan la råvarer inngå i leken, f.eks. potetløp. I Råvarelab og i Smaksløkene kan dere fine navn på nordiske råvarer. B) Se i Råvarelab Ta en utfordring hva dere skal spise for å få større muskler. Finn på en lek med råvarens navn, som kan gi dere større benmuskler. 34 Maj-Britt Berndtsson 2012