Sentral stab Samhandlingsavdelingen. Att. Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 15/2000-3/MKN 012 8.4.2015 Oppgis ved henvendelse

Sentral stab Samhandlingsavdelingen Att. Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 15/2000-3/MKN 012 8.4.2015 Oppgis ved henvendelse Møte i Administrativt arbeidsutvalg. Tid: 15. april 2015 Kl: 12.00 15.00 Sted: St. Olavs Hospital HF, Hjerte lunge senteret, 1. etg, rom AHM12 (i kantina) Sak 10 /15 Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak 11/15 Godkjenning av referat fra møte 24.ferbruar 2015. Sak 12/15 Orientering: Status FSU for forskning, utdanning, praksis, læretid og gjensidig kunnskapsutveksling. Tjenesteavtale 6 og 7. Ved leder av utvalget, v/ Ragnhild Brå Vardehaug. Sak13/15 Orientering: Mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital. v/ Johan Skomsvoll. Sak 14/15 Orientering: Status forhandlinger overordnet samarbeidsavtale v/ Tor Åm. Sak 15/15 Orientering: Status vedr arbeidet rundt fullt sykehus/utskrivningsklare pasienter v/ Tor Åm. Sak 16/15 Orientering: Opprettelse av et legesamarbeidsutvalg, under FSU innskrivning og utskrivning. v/ Tor Åm Sak 17/15 Representasjon av NAV i Faglig samarbeidsutvalg v/ Gun Ekeberg Sak 18/15 Sak fra FSU habilitering, rehabilitering, læring og mestring Ansvars og oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene v/gun Ekeberg Sak 19/15 Eventuelt Merete Knudsen samhandlingsrådgiver Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Postboks 3250, Sluppen, 7006 Trondheim Epost: post.adm.dir@stolav.no Hjemmeside: www.stolav.no, Telefon sentralbord 06800, fra utland +47 815 55 850 Bankgiro: 1503.27.09122, Org.nr.: 883 974 832

Sak 16/15 ASU - 15. april 2015 Opprettelse av et lege-samarbeidsutvalg under FSU inn/ ut. Orienteringssak Saken er sendt AU til høring. AU ønsker at saken legges fram til orientering i ASU før den ferdigbehandles og legges fram som sak til beslutning. Bakgrunn Hvilke medisinske oppgaver som har vært utført i sykehus og hvilke som har vært utført blant primærleger/ fastleger har vært og er i stadig endring. Diagnostikk og behandling som før ble gjort i sykehus utføres nå av fastlegene. Fastlegene har over tid fått ansvar for flere pasienter med gjennomgått sykdom og kronisk sykdom. I følge fastlegeforskriften har fastlegene ansvar for alt allmennmedisinsk arbeid for pasienter på sine lister, med unntak av arbeid i helsestasjon og sykehjem. Overordnet samarbeidsavtale sier at det ikke kan gjøres endringer av egen praksis som får konsekvenser for ansvars- og oppgavefordelingen uten at partene er enige. Det vil si at man skal involvere hverandre og samarbeide når det planlegges tiltak som involverer den annen part. Avtalen forutsetter også at helhetlige pasientforløp utviklet i fellesskap basert på faglig skjønn og fleksibilitet skal ligge til grunn for pasientbehandling. Kommunene og St. Olavs Hospital ble i 2013 enige om at det var nødvendig å samarbeide for å sikre tilgang til fastlegekompetanse for å utvikle gode pasientforløp og gode prosedyrer for pasienthåndtering tvers av forvaltningsnivåene. Enigheten ble konkretisert med at partene bidrar i et spleiselag i dette arbeidet. Kommunene og St. Olavs hospitals bidrag er i størrelsesorden 800.000 kroner for hver av partene i form av penger eller tjeneste. Kommunene vil inngå avtaler med sine fastleger som sikrer at fastlegene forplikter seg til å følge slike godkjente pasientforløp/ prosedyrer. Aktuelt Det er behov for et formelt forum der sykehusleger og fastleger sammen kan ta stilling til hvilke oppgaver som i vårt område må anses som spesialistarbeid og utføres i sykehus, og hvilke oppgaver som må anses som allmennmedisin og utføres av fastleger. ASU gjorde i april 2014 et vedtak (sak 14/7) som åpner for et slikt organ se punkt 3 nedenfor (min utheving): Vedtak ASU anbefaler følgende endringer/forbedringer: 1. Overordnet samarbeidsavtale pkt 5 ansvar og oppgavefordeling gjøres kjent og legges til grunn for all samhandling mellom partene herunder fastlegene.

2. Fastlege- og spesialistlegerepresentasjon sikres deltakelse i FSU for innleggelse og utskriving. På bakgrunn av handlingsplan fra de 8 øvrige FSU ene avgjør AU for hvilke andre FSU slik fagrepresentasjon skal gjelde. Faglig samarbeidsutvalg (FSU) for forskning, utdanning, praksis, læretid og gjensidig kunnskapsutveksling bes utvikle en plan for gjensidig kompetanseutveksling inkludert fastleger og sykehusleger. 3. Det etableres en arena der sykehusleger og allmennleger/fastleger møtes 3-4 g årlig for faglige diskusjoner og samhandling om oppgavefordeling i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. 4. Det lages prosedyrer for gjensidig informasjon mellom kommunene og St. Olavs Hospital. Oppfølging av dette vedtaket er etterlyst av fastlegene og det er behov for å etablere et slikt legesamarbeidsorgan. Et slikt organ må ha medlemmer som er oppnevnt av hhv direktøren ved St Olavs Hospital og kommunene. Vi foreslår 3 faste medlemmer fra hver part. Både fastlegene i Trondheim kommune og fastlegene i de øvrige kommunene bør være representert. Utvalget bør også ha en sekretær. Det må være anledning for sykehuset å innkalle aktuelle overleger når konkrete oppgaver diskuteres. Lege-samarbeidsutvalget kan formelt være et underutvalg under Faglig samarbeidsutvalg for inn- og utskriving og rapportere dit. Det arbeides ellers med å gjennomfør også andre deler av det refererte vedtaket, som utvikling av prosedyrer (punkt 4) og gjensidig kompetanseutvikling i form av kurs eller møteserie (siste del av punkt 2) Utgifter For at saker ikke skal bli liggende altfor lenge før de kan behandles må det antas å være behov for ca 4 møter årlig, hver på 2 timer. Inklusiv reisetid 1 time pr møte vil dette innebære at hver fastlege i et slikt utvalg vil ha rett på et honorar pt kr 1170 x3x4 årlig. Om 3 fastleger møter på 4 møter gir dette en utgift på ca 42 000/ år. Det må også beregnes reiseutgifter og utgifter til sekretær. Sykehusets utgifter vil trolig være i samme størrelsesorden. Forslag til videre oppfølging: Det opprettes et lege-samarbeidsutvalg. Utvalget er et underutvalg under Faglig samarbeidsutvalg for inn- og utskriving og rapporterer dit. Utvalget skal drøfte saker som medfører endringer av praksis som får konsekvenser for ansvars- og oppgavefordelingen mellom partene. Utvalget skal gi råd og anbefalinger om samhandling og oppgavefordeling i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Overordnet samarbeidsavtale skal legges til grunn for arbeidet. Utvalget skal ha 3 representanter fra fastlegene i Sør-Trøndelag. Både Trondheim kommune og øvrige kommuner bør være representert i utvalget. St Olavs hospital har 3 medlemmer. I

konkrete saker som berører enkeltavdelinger ved sykehuset bør aktuell overlege inviteres. Det oppnevnes også en sekretær. Hver av partene informerer i egen organisasjon om utvalget og saksgangen i slike saker. Partene dekker utgifter for sine egne medlemmer i samarbeidsutvalget.

Sentral stab Samhandlingsavdelingen Sak 17/15 SAKSFREMLEGG Representasjon av NAV i Faglig samarbeidsutvalg Utvalg: Administrativt samarbeidsutvalg for Sør- Trøndelag Dato: 15. april 2015 Saksansvarlig: Tor Åm Saksbehandler: Gun Ekeberg Arkivsak: 15/2919-2 Arkiv: 008 Innstilling 1. Administrativt samarbeidsutvalg Sør-Trøndelag gir Faglig samarbeidsutvalg for svangerskap, fødsel, barsel, barn og ungdom fullmakt til å inkludere NAV- Sør- Trøndelag i sine samarbeidsutvalg

VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Samarbeidsavtale mellom NAV Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF 2. Retningslinje for samarbeid mellom St. Olavs Hospital og samarbeidskommunene om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse. 3. Godkjenning av retningslinjene fra Administrativt Samarbeidsutvalg(ASU) sak 14/14 BAKGRUNN St. Olavs Hospital HF har samarbeidsavtale med NAV Sør- Trøndelag. Avtalen beskriver bl. a. et overordnet samarbeidsforum og et samarbeidsutvalg for brukernære tjenester. Faglig samarbeidsutvalg(fsu) for barn og unge, reviderte i 2014 «Retningslinje for samarbeid mellom St. Olavs Hospital og samarbeidskommunene om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse». FAKTISKE OPPLYSNINGER Samarbeidsforumet mellom NAV- Sør Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, priorirterer de områder samarbeidsutvalget skal jobbe med. Blant prioriterte områder er «Barn og ungdom og pårørendes behov for velferdstjenester inkludert bistand til overgangen voksen arbeidsliv». Samarbeidsutvalget består av ansatte ved utviklingsavdelingen ved NAV Sør-Trøndelag, St. Olavs Hospital HF med bl.a. ansatte ved Barne-, og ungdomsklinikken og Trondheim kommune. FSU for barn og unge har representanter som også er medlem av arbeidsutvalget med NAV. Det har kommet tilbakemelding fra samarbeidsutvalgene om at det jobbes på flere nivå med samme problemstilling. DRØFTING Tjenester rundt pasienter med behov for koordinering gjelder ikke bare helsetjenester. Samarbeidsutvalget NAV / St. Olavs Hospital stiller spørsmål om det er effektiv samhandling at det jobbes på flere nivå og utenfor etablerte strukturer med samme problemstilling som i det etablerte. Det etterspørres også om dagens ordning med flere utvalg rundt samme tema, er å utnytte de faglige og økonomiske ressursene godt, og om dette til slutt gagner de pasientene det gjelder. Samarbeidsforumet med NAV / St. Olavs Hospital mener at FSU bør være kjernen i samarbeidsstrukturen, og at NAV bør inkluderes i samarbeidsstrukturen. KONKLUSJON Samarbeidsforumet St. Olavs Hospital og NAV- Sør-Trøndelag ser det hensiktmessig at NAV Sør-Trøndelag representeres i Faglige samarbeidsutvalg.

Retningslinje for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og samarbeidskommunene om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse 1. Omfang Retningslinjen gjelder for kommunene i Orkdalsregionen, Fjellregionen, Fosen, Værnesregionen og Trondheimsregionen, som har samarbeidsavtale med St. Olavs hospital og for St. Olavs Hospital ved Barne- og ungdomsklinikken, herunder Habiliteringstjenesten for barn, og Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk. I tillegg gjelder den for andre avdelinger der barn 0-18 år får utredning eller behandling. 2. Hensikt Hensikten med retningslinjen er å sikre barn koordinert hjelp mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen når: spesialisthelsetjenesten vurderer at det er behov for sammensatte tjenester fra kommunen. kommunen vurderer at det er behov for tverrfaglig utredning, oppfølging og eventuelt behandling i spesialisthelsetjenesten 3. Bakgrunn Retningslinjen skal sikre en struktur for samarbeid på individnivå mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Pasienten skal møte et helsevesen som preges av rask ansvarsavklaring, tydelig oppgavefordeling og ensartet opptreden, og dermed oppleve et sammenhengende tjenestetilbud. Styrende dokumenter: Forvaltningsloven, Pasient- og brukerrettighetsloven, Spesialisthelsetjenesteloven, Psykisk helsevernloven, Helse- og omsorgstjenesteloven, Opplæringslova, Helse- og omsorgstjenesteloven, Barnevernloven og Helsepersonelloven. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, Forskrift om fastlegeordning i kommunene, Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon, Overordnet samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital og kommunene og Tjenesteavtalene for den enkelte kommune. Relaterte dokumenter: Prioriteringsveiledere med veiledertabeller, for temaene - Barnesykdommer, Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten og Psykisk helsevern for barn og unge. http://www.helsedirektoratet.no/sider/alt-innhold.aspx?tema=92c3bf00-c0d3-4433-849fe078bd3b8730 4. Ansvar Koordineringsarbeid er i utgangspunktet et tverrfaglig ansvar og skal sikre at tjenestene ytes forsvarlig. Alt fagpersonell i spesialisthelsetjenesten og kommunen som samarbeider rundt barn med behov for koordinerte tjenester, skal i sin tjenesteyting følge retningslinjen. I tillegg til helsepersonell gjelder den også for personell knyttet til kommunens opplæringssektor (skole, barnehage og PPT) og den kommunale barnevernstjenesten. 1

5. Definisjoner Barn brukes her som betegnelse for personer opp til 18 år. Foresatte brukes her om de som har omsorgen for barnet. Spesialisthelsetjenesten brukes her om St. Olavs Hospital ved somatiske avdelinger, Habiliteringstjenesten for barn (Trondsletten Habiliteringssenter) og Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk. Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til barnets egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Koordinert hjelp kan være aktuelt når barnet har sammensatte vansker og behov for tiltak fra flere instanser, har behov for og ønsker individuell plan for koordinering og oversiktlig bistand, eller har mulighet til å vedlikeholde eller bedre livssituasjonen gjennom tiltak rettet mot to eller flere områder. Dette kan gjelde helsetilstand, funksjonsnivå, aktiv deltakelse på ulike livsområder og tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Det skal finnes en koordinerende enhet i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Enhetenes rolle skal være å ha god oversikt over tilbud som finnes og være kontaktpunkt for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. ( Se «Forskrift om habilitering, og rehabilitering, individuell plan og koordinator» 6 og 11). Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Utskrivning av pasienter med behov for sammensatte tjenester krever en utvidet vurdering og skal skje i samarbeid med kommunen før avgjørelser tas mht. forutsetninger og dato for utskrivning. For at pasienten skal være utskrivningsklar fra avdelingen, må følgende være avklart tverrfaglig: Utredning og behandling skal være tilfredsstillende både for de tilstander som førte til innleggelse og for eventuelle komplikasjoner som følge av disse og eventuelle tilleggsdiagnoser. Behandling som skal videreføres av kommunehelsetjenesten, skal være initiert. Hjelpemidler som er nødvendige for at pasienten skal kunne utskrives fra sykehuset, er skaffet til veie, og nødvendig tilrettelegging er gjort. Det skal være vurdert om barnet kan ha behov for individuell plan. Foresatte/pasient har fått nødvendig opplæring og opplever tilstrekkelig trygghet med tanke på utskrivingen. Tilstrekkelig kompetanse til igangsetting av avtalt tjeneste må være på plass i kommunen. 2

6. Arbeidsbeskrivelser Henvisning til spesialisthelsetjenesten om tverrfaglig utredning, behandling eller oppfølging Lege er henviser til spesialisthelsetjenesten. Henvisningen må beskrive problemstilling som ønskes utredet. Henvisningen må inneholde en vurdering av barnets helsetilstand og konklusjon fra legeundersøkelse. Det gis informasjon om barnet har Individuell Plan eller koordinator/ kontaktperson i kommunen. Henvisningen må skje i samarbeid med foresatte. Det skal også vedlegges dokumentasjon over kartlagte vansker og evaluering av utprøvde tiltak fra involverte instanser i kommunen, særlig ved henvisninger til Habiliteringstjenesten og til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk. For små barn under 3 år, og alle barn der det er indikasjoner på alvorlige tilstander eller tidsfaktoren vurderes å kunne gi tilleggsvansker, skal henvisningen håndteres, selv om det skulle mangle tverrfaglig dokumentasjon. Henvisningen sendes St. Olavs Hospital henholdsvis ved Barne- og ungdomsklinikken, Trondsletten Habiliteringssenter eller Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk. Mottagende instans vurderer hvor mest adekvat hjelp kan bli gitt i spesialisthelsetjenesten. Barnets foresatte får brev med kopi til henvisende instanser om hvor og når vurdering kan forventes, inklusive eventuell behandlingsgaranti. I øyeblikkelig hjelp-situasjoner foreligger en plikt til vurdering av BUP etter Forskrift om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 1-d. Dette kan unntaksvis gi grunnlag for hastehenvisning uten å benytte lege. Andre unntak fra regel om at lege skal være henviser, krever unntaksbestemmelse utenom denne retningslinjen (prøveprosjekt o.l.). LENKE til Henvisningsskjema barnehabilitering kan lastes ned her http://www.stolav.no/no/om-oss/avdelinger/barn-og-ungdom/trondsletten- Habiliteringssenter/96429/ Henvisningsskjema BUP kan lastes ned her http://www.stolav.no/no/om-oss/avdelinger/barne--og-ungdomspsykiatri/90539/ Kontakt ETTER TVERRFAGLIG UTREDNING ELLER POLIKLINISK BEHANDLING i spesialisthelsetjenesten Kontakt for oppfølging fra én kommunal fagtjeneste Spesialisthelsetjenesten sender henvendelse til den aktuelle kommunale tjenesten. Dersom det haster med å iverksette tiltak, tas det kontakt også muntlig. Mottaker skal ta muntlig kontakt med, eller sende brev til, foresatte og til henviser snarest og innen 3 uker om når hjelp kan settes i gang. Koordinerende enhet i kommunen involveres ved behov. Trengs det oppfølging fra flere instanser i kommunen, tar barnets kontaktperson i spesialisthelsetjenesten kontakt med koordinerende enhet i kommunen og gir nødvendig muntlig og skriftlig informasjon. Dersom barnet ikke fra før har Individuell plan (IP) skal det vurderes om det kan være behov for dette. Foresatte eller ungdommen skal da orienteres om innhold og retten til IP. Det skal klargjøres om dette ønskes og kommunen orienteres om dette. 3

Det avtales samarbeidsmøte ved behov. Koordinator/kontaktperson i kommunen plikter å møte til avtalt samarbeidsmøte. Foresatte og fastlege innkalles alltid. Barnet deltar der det anses formålstjenlig. Andre aktuelle samarbeidspartnere inviteres etter avklaring med foresatte/barnet. Aktuelle punkter for avklaring på møtet er; Diagnose Hvilke utredninger/vurderinger er gjort. Prognose og forventet utvikling. Behov hos foreldre og søsken Funksjonsbeskrivelse og hjelpebehov - antatt behov for nye eller økte tjenester. Behov for videre kartlegging og vurderinger. Behov for opplæring/veiledning i kommunen. Behov for koordinert hjelp (re/habilitering) og individuell plan. Ansvarsavklaring hvem gjør hva, i forhold til behandling, oppfølging og individuell plan avklares mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen, barnet og foresatte. Navngi koordinator/ kontaktperson både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Kontakt FØR UTSKRIVNING FRA SENGEAVDELING Avdelingen er ansvarlig for å ta kontakt med kommunens koordinerende enhet så snart det er klart at barnet vil få behov for koordinerte tjenester, helst i god tid før utskrivning av barnet er aktuelt. Kommunen skal gis oversikt over mulige tjenestebehov for å ha tid til å planlegge koordinerte tjenester. Dersom barnet ikke fra før har Individuell plan (IP) skal det vurderes om det kan være behov for dette. Foresatte eller ungdommen skal da orienteres om innhold og retten til IP. Det skal klargjøres om dette ønskes og kommunen orienteres om dette. Det tilstrebes også at avdelingens behandlingsansvarlig lege/psykolog er i direkte kontakt med pasientens fastlege i denne delen av forløpet. Dette skal sikre at medisinsk ansvar og legenes oppgaver i den videre behandlingen og oppfølging av pasienten blir avklart så tydelig som mulig. Samarbeid om utskriving. Det tas på nytt kontakt med kommunens koordinerende enhet når avdelingen mener at tid for utskrivning nærmer seg. Hensikten med kontakten er i samråd med pasient/foresatt og kommunen å planlegge utskrivningen og sikre koordinert hjelp. Avdelingen kaller da inn til Samarbeidsmøte om utskriving. Avklaring med kommunen skal skje innen 5 virkedager fra sykehuset tar kontakt. Enten møter kommunen til et møte med avdeling og pasient, eller det gjøres en avklaring per telefon om oppfølgingsbehov i kommunen. Partene stiller med personer som har myndighet til å gjøre avtale om tjenester på vegne av spesialisthelsetjenesten og kommunen. Fastlege skal innkalles til møtet. Det enkelte barnet skal ha en kontaktperson både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen som skal delta på møtet. Møtetidspunkt bør tilpasses slik at alle de aktuelle personer kan møte, med prioritet etter hastegrad.. På avklarende møter om tjenesteytingen deltar foresatte og eventuelt barnet, spesialisthelsetjeneste og bistandsytere i kommunen. Det er ekstra viktig å iverksette ovenfor nevnte samarbeid så raskt som mulig når det er snakk om sykehusinnleggelser grunnet øyeblikkelig hjelp behov for barnet/ungdommen, hvor man ser behovet av at kommunale tjenester må på plass ved en utskrivelse. Dersom man etter kort tid vurderer at innleggelse i sykehus ikke er nødvendig i forhold til barnets/ungdommens helsetilstand lenger, må man straks man ser behovet for kommunale tjenester, ta kontakt 4

vedrørende dette og tilstrebe og få til et drøftingsmøte raskt. Avdelingens behandlingsansvarlige lege/psykolog eller andre fra avdelinga, skal ta kontakt med kommunens koordinerende enhet. Aktuelle punkter for avklaring på møtet er; Diagnose Hvilke utredninger/vurderinger er gjort. Prognose og forventet utvikling. Behov hos foreldre og søsken Funksjonsbeskrivelse og hjelpebehov - antatt behov for nye eller økte tjenester. Behov for videre kartlegging og vurderinger. Behov for opplæring/veiledning i kommunen. Behov for koordinert hjelp (re/habilitering) og individuell plan. Ansvarsavklaring hvem gjør hva, i forhold til behandling, oppfølging og individuell plan avklares mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen, barnet og foresatte. Navngi koordinator/ kontaktperson både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. På møtet skal det fylles ut avtalenotat (se vedlegg under). Avtalenotatet skal beskrive hvem som gjør hva og når tiltakene skal iverksettes, samt dato for utskriving. Avtalen signeres av avdelingen og kommunen og det tas kopi til begge parter, samt forsatte/barnet. Spesialisthelsetjenesten har anledning til å kreve betaling fra kommunen dersom pasienten må være innlagt etter avtalt utskrivingsdato i påvente av kommunale tjenester, jfr. forskrift som omhandler utskrivningsklare pasienter. Dokumentasjon Epikrise og poliklinikknotat fra Barne- og ungdomsklinikken og fra Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk skal som hovedregel sendes henvisende instans/fastlege, innen 7 dager etter fullført utredning og/eller behandling. (Lenke EQS-prosedyre) Opplysninger som er avgjørende å få formidlet, skal sendes med pasienten. Større, tverrfaglige rapporter etter utredning sendes foresatte og øvrige aktuelle samarbeidspartnere innen 1 mnd etter samarbeidsmøtet. Når andre enn henvisende instans/fastlege skal få epikrise og/eller rapport, avklares dette med pasienten (hvis over 16 år), eller de foresatte som gir samtykke på vegne av sitt barn. Barn mellom 12 og 16 år skal høres i denne sammenheng. Det forutsettes at fastlege tar kontakt (skriftlig eller muntlig) med behandlingsansvarlig lege/psykolog ved St. Olavs Hospital ved behov for endringer i medisinsk behandling eller ved spørsmål og innspill knyttet til felles oppfølging. 7. Ved uenighet eller brudd på retningslinjene Brudd på retningslinjene anses som avvik. Partene skal benytte avviks/uenighetskjema fra egen organisasjon. Disse sendes St.Olavs hospital, sekretariatet, for videre behandling i Faglig samarbeidsutvalg for barn og ungdom. For ansatte ved St. Olavs hospital vises til uenighetsprotokoll på hjemmesiden til St.Olavs hospital http://virksomhetsportal.helsemn.no/omrader/stolav/sider/virksomhetsportalen.aspx Både avviksmeldinger og uenighetsprotokoller sendes til: St. Olavs Hospital. Sekretariatet Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim 5

8. Iverksetting, evaluering og revidering av retningslinjene Retningslinjen er en revisjon av retningslinje med samme navn. Retningslinjene er godkjent av Administrativt Samarbeidsutvalg og gjelder fra 2009, revidert i 2014. Retningslinjene er lagt ut på http://www.stolav.no/no/fagfolk/samhandling/avtaler-ogretningslinjer/faglige-retningslinjer/121162/ Retningslinjene evalueres etter 3 års erfaring, eventuelt før dersom en ser at det må gjøres forandringer. «Faglig samarbeidsutvalg for barn og unge, svangerskap, fødsel og barsel» har ansvar for at retningslinjene revideres. Vesentlige endringer forutsettes behandlet i Administrativt samarbeidsutvalg. 6

7

Saksframlegg Dokumentnr.: 13/01787-31 Saksbehandler: Eva Ingebrigtsen Lauglo Dato: 18.11.2014 Sak nr. Behandles av: Møtedato Administrativt samarbeidsutvalg Sør-Trøndelag 26.11.2014 GODKJENNING AV REVIDERTE RETNINGSLINJER FSU BARN OG UNGE. Forslag til vedtak Vedlagte reviderte retningslinjer for FSU barn og unge godkjennes. Saksframstilling I sak 14/6 i ASU-møte 22. mai 2014 ble forslag til nye retningslinjer for FSU barn og unge drøftet med følgende vedtak: Forslag til nye retningslinjer for «Samarbeid mellom St.Olavs Hospital og samarbeidskommunene om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse.» sendes på høring til kommunegruppene. Ved høringsfristens utløp var det kommet innspill fra Trondheim kommune og Værnesregionen. Faglig samarbeidsutvalg for svangerskap, fødsel, barsel, barn og unge v/ Leif Vonen har gått gjennom høringssvarene og tatt inn innspill til forbedringer og presiseringer. Retningslinjene ligger vedlagt. 1

Sentral stab Samhandlingsavdelingen Sak 18/15 SAKSFREMLEGG Ansvars- og oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene Utvalg: Administrativt samarbeidsutvalg Sør-Trøndelag Dato: 15.april 2015 Saksansvarlig: Eli Braseth, leder for FSU Rehabilitering, Habilitering og LMS Saksbehandler: Gun Ekeberg Arkivsak: 15/2919-1 Arkiv: 008 Innstilling 1. Administrativt samarbeidsutvalg tar saken om bassengtilbud til orientering 2. Administrativt samarbeidsutvalg ber spesialisthelsetjenesten gi en nærmere beskrivelse av eksisterende spesialfysioterapitilbud til smertepasienter 3. Administrativt samarbeidsutvalg ber kommunene gi tilbakemelding om prioriteringsnøkler for smertepasienter med behov for fysioterapi i kommunen

VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Fysioterapitilbud til Smertepasienter v/ Hilde Pleym 2. Endring av poliklinisk bassengtilbud ved St. Olavs Hospital v/ Lise Støylen 3. Brev fra Helse og Omsorgsdepartementet 4. Brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 5. Brev fra Pasientreisekontoret, St. Olavs Hospital HF BAKGRUNN St. Olavs Hospital HF mottok 6. juni 2013 brev fra Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) der sykehuset ble bedt om å spesifisere mellom rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og personer som benytter aktiviteter i vann som generell fysisk aktivitet og som finner slik trening hensiktsmessig og nyttig. 9. april 2014 mottok alle klinikker ved St. Olavs Hospital et brev fra Pasientreisekontoret som gjør oppmerksom på at ikke alle som benytter seg av sykehusenes basseng har rett til refusjon av reiseutgifter. 10. juli mottok St. Olavs Hospital brev fra Fylkesmannen på vurdering av klager på retten til nødvendig helsehjelp i form av bassengtrening i sykehus. HELFO- takster for fysioterapi i spesialisthelsetjenesten ble fjernet fra 2010 I Overordnet Samarbeidsavtale mellom kommunene og St. Olavs Hospital HF pkt 5. står det: Ingen av partene kan definere hva som er kommunenes eller helseforetakets ansvar, og ingen av partene kan endre praksis som får konsekvenser for ansvars- og oppgavedeling mellom partene uten at partene er kommet til enighet jfr. pkt 7. På bakgrunn av disse sentrale bestemmelsene og føringer har Faglig samarbeidsutvalg(fsu) for habilitering, rehabilitering og Læring og Mestring (LMS) fått 2 saker til uttalelse: Sakene omhandler ansvars- og oppgavefordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene av henholdsvis: Bassengtilbud Fysioterapitilbud til smertepasienter FAKTISKE OPPLYSNINGER Endring av bassengtilbud ved St. Olavs Hospital HF, Øya og Orkdal; På bakgrunn av brev fra HOD, har Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner utarbeidet følgende prioriteringer for bassengtilbud i spesialisthelsetjenesten: Nyopererte personer i akutt/subakutt fase med behov for «kom-i-gang tilbud» Nydiagnostiserte personer med behov for rehabiliteringstilbud (kom-i-gang-tilbud) Personer med kronisk sykdom med forverring av tilstand/plutselig funksjonsfall og som har behov for rehabilitering Pasienter med sjeldne/sammensatte tilstander hvor det ikke kan forventes at kommunen har tilstrekkelig antall. Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner har i en overgangsperiode latt pasienter uten rett i spesialisthelsetjenesten få bassengtilbud mot en egenandel på kr. 50 i påvente om at kommunene etablerer et relevant tilbud til disse pasientene. Flere pasienter har sendt klage på vedtaket til Fylkesmannen, men ingen har fått medhold i saken. I enkelte tilfeller leier kommuner timer for pasienter i basseng både på Øya og i Orkdal.

Uttalelse fra FSU vedrørende poliklinisk bassengtilbud; Dersom pasientene ikke har, eller har hatt spesialisert rehabilitering og det er behov for oppfølging i kommunalt, presiserer FSU at det da er det kommunene, ut fra faglig vurdering og i samarbeid med pasienten, som vurderer hvilke tilbud som skal tilbys. Dersom kommuner ønsker å inngå avtale med St. Olavs hospital HF om bruk av bassengene, har FSU ingen kommentar til dette. Det vil være ulike løsninger i de enkelte kommunene eller ved interkommunale løsninger. Tilbud om fysioterapi til smertepasienter i spesialisthelsetjeneste og kommune; Smerteklinikken ved St. Olavs Hospital HF leier inn spesialfysioterapeuter som jobber privat, med avtale med kommunen. Som følge av bortfall av HELFO-takster i 2010, kan ikke lenger fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten få inntjening for pasientbehandling. Smertelinikken har henvendt seg til Helsedirektoratet som har gitt beskjed om at denne type behandling er primærhelsetjenestens oppgave jfr. Samhandlingsreformens intensjoner. Klinikken har erfart at Trondheim kommune har lange ventelister, og at kommunen har gitt sine spesialfysioterapeuter en prioriteringsliste som sier at de skal prioritere pasienter fra psykisk helsevern. Smerteklinikken etterspør i denne saken hvordan pasienter med kronisk smerte som henvises smerteklinikken vil bli prioritert i kommunen. Uttalelse fra FSU vedr. utfordring ved Smerteklinikken; Dersom Smerteklinikken etter faglig vurdering ser at pasientene trenger spesialfysioterapeuter til den behandling som skal gis fra spesialisthelsetjenesten, må klinikken sikre den kompetansen uavhengig av refusjonsordninger. Dersom pasienten skal ha kommunalt tilbud ligger ansvaret for å etablere et faglig tilbud hos kommunen. Kommunene har ulike prioriteringsnøkler, men de skal bygge «på sørge for» ansvaret ihht Helse og Omsorgsloven. For de større kommunene, med flere pasienter i samme målgruppe, har det vært gode resultater med å etablere grupper i spesialisthelsetjenesten og så hatt glidende overgang til kommunalt tilbud. DRØFTING Sakene som her er presentert har det til felles at tilbud i spesialisthelsetjenesten tenkes overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Sentrale bestemmelser har ført til at pasienter som tidligere har hatt et tilbud i spesialisthelsetjenesten nå mister tilbudet, spesielt gjelder dette behandling i basseng. FSU har vurdert det slik at det nå er opp til kommunene å finne egnede tilbud for pasienter som faller utenfor kriterier for rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. FSU mener det er positivt det allikevel er gitt pasientene et midlertidig tilbud i påvente av at kommunene har funnet et egnet tilbud, dette som et ledd i prosessen av endring av ansvarsnivå. Derimot, når det gjelder saken om fysioterapitilbud til smertepasienter, dreier dette seg ut i slik saken er meldt fra Smerteklinikken om prioriteringsnøkler i kommunen. KONKLUSJON FSU for Habilitering Rehabilitering og LMS synes det er positivt at det nå foregår en formell prosess når det gjelder saker som omhandler overføring av ansvars og oppgaver mellom spesialist og kommunehelsetjenesten. Prosessen gir fagmiljøene via FSUène anledning til å uttale seg i saker som gjelder deres fagområder, og får deretter saken opp til vurdering/beslutning/ fra Administrativt Samarbeidsutvalg.

Til ASU- arbeidsutvalget Hilde Pleym ved Smerteklinikken på St. Olavs Fysioterapitilbud til Smertepasienter, evt uttalelse fra FSU FSU for rehabilitering, habilitering og LMS har fått følgende henvendelse fra Hilde Pleym ved Smerteklinikken på St. Olavs Hospital. «Smerteklinikken leier inn spesialfysioterapeuter som forøvrig jobber privat, med avtale med kommunen. Dette er en forholdsvis kostbar ordning for smerteklinikken. Refusjonen for fysioterapibehandling på poliklinikk i sykehus ble tatt bort for noen år siden. Petter Borchgervink, som har mange kontakter i direktoratet, har tatt opp dette der og fått beskjed om at dette er en villet utvikling, fysioterapibehandling av denne typen er primærhelsetjenestens oppgave. Svaret fra smerteklinikken og fra fysioterapeutene er da at kommunen har lange ventelister, og at Trondheim kommune har gitt disse spesialfysioterapeutene en prioriteringsliste som sier at de skal prioritere pasienter fra psykisk helsevern. Hvordan kan også pasienter med kronisk smerte som henvises fra smerteklinikken bli prioritert?.» FSU for rehabilitering, habilitering og LMS har følgende kommentar til utfordringen til smerteklinikken: Dersom Smerteklinikken etter faglig vurdering ser at pasientene trenger spesialfysioterapeuter til den behandling som skal gis fra spesialisthelsetjenesten, må klinikken sikre den kompetansen uavhengig av refusjonsordninger. Dersom pasienten skal ha kommunalt tilbud ligger ansvaret for å etablere et faglig tilbud hos kommunen. Kommunene har ulike prioriteringsnøkler, men de skal bygge på sørge for ansvaret ihht helse og omsorgsloven. For de større kommunene, med flere pasienter i samme målgruppe, har det vært gode resultater med å etablere grupper i spesialisthelsetjenesten og så hatt glidende overgang til kommunalt tilbud, Trondheim 10.02.2015 For rehabilitering, habilitering og LMS Eli Braseth leder

Saksfremlegg til møte ASU Til: ASU med kopi til FSU Fra: Klinikksjef Lise Lundbom Støylen, St. Olavs Hospital, Klinikk for kliniske servicefunksjoner Dato: 10. april 2015 Emne: Endring av poliklinisk bassengtilbud ved St. Olavs Hospital til kun å gjelde pasienter som har behov for nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Bakgrunn St. Olavs Hospital mottok 6. juni 2013 et brev fra Helse og omsorgsdepartementet der sykehuset ble bedt om å spesifisere mellom rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og personer som benytter aktiviteter i vann som generell fysisk aktivitet og som finner slik trening hensiktsmessig og nyttig (vedlegg1). 9. april 2014 mottok alle klinikker i St. Olavs Hospital et brev fra Pasientreisekontret som gjør oppmerksom på at ikke alle som benytter seg av sykehusenes basseng har rett til refusjon av reiseutgifter (vedlegg 2). Med bakgrunn i brevet fra HOD satte Klinikk for kliniske servicefunksjoner opp følgende kriterier for rett til spesialisthelsetjeneste i basseng ved St. Olavs Hospital, både ved avdeling Øya og Orkdal: Kriterier for å motta spesialisert rehabilitering i basseng i St. Olavs Hospital: 1. Nyopererte personer i akutt/subakutt fase med behov for kom-i-gang tilbud 2. Nydiagnostiserte personer med behov for rehabiliteringstilbud (kom-i-gang-tilbud) 3. Personer med kronisk sykdom med forverring av tilstand/plutselig funksjonsfall som har behov for rehabilitering 4. Sjeldne/sammensatte tilstander hvor det ikke kan forventes at kommunen har tilstrekkelig antall pasienter for å kunne opparbeide seg nødvendig kompetanse. Pasienter ble vurdert individuelt og ble skriftlig orientert om vedtak. Alle pasienter ble orientert om rett til å klage og innkomne klager ble oversendt i kopi til Fylkesmannen. Flere pasienter klaget, men ingen pasienter har så langt fått medhold i sin klage om å komme inn under kriterier for spesialisert rehabilitering, jf. Pasient og brukerrettighetsloven 2-1 b. Flere saker er behandlet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og to saker av Fylkesmannen i Aust-Agder. I Fylkesmannen i Aust-Agder sin vurdering står det bl.a. at man kan fylle kriteriene for «rett til nødvendig helsehjelp», men at «spørsmålet er hvilket behandlingsnivå som skal yte tjenesten. En forutsetning for Samhandlingsreformen er at oppgaver flyttes fra spesialisthelsetjeneste til kommunenivå, dette gjenspeiles av de økonomiske overføringene fra staten til kommunene, jf. Rundskriv IS-1947 pkt. 2.10.» Ved driftsomlegging fra 2014 ble det på forhånd sendt ut brev til alle pasienter og fastleger. Det ble understreket fra St. Olavs Hospital sin side at ingen tilbud ville avvikles før det er inngått avtaler om at kommuner, i tråd med intensjon i Samhandlingsreformen, overtar tilbud om bassengbehandling.

Dette for ikke å sette pasienter i en vanskelig situasjon. Behandlingspraksis høsten 2014 er vist i vedlagte skisse (vedlegg 3). St. Olavs Hospital, Klinikk for kliniske servicefunksjoner er nå i den situasjon at vi fra og med 1. juli 2015 må begrense vår virksomhet til kun å gi polikliniske behandlingstilbud til pasienter som har rett på nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. For å ivareta de tilfeller der pasienter ikke har behov for re-/ habiliteringstjenester i form av tidsavgrensede behandlingsopplegg med høy intensitet, komplekse behandlingsformer eller opplegg som krever særskilt spesialisering med deltagelse fra sykehuset, ber vi kommunene (jfr. Pasient og brukerrettighetsloven 2-1 a om rett til nødvendig helsehjelp fra kommunen) om å etablere tilbud som kan sikre pasienter nødvendig helsehjelp etter avsluttet bassengtilbud i spesialisthelsetjenesten. Klinikk for kliniske servicefunksjoner understreker at vi fremdeles vil yte et bassengtilbud der det er behov for spesialisthelsetjeneste, jfr. kriterier skissert over. St. Olavs Hospital, Lise Lundbom Støylen Klinikksjef Klinikk for kliniske servicefunksjoner St. Olavs Hospital HF Vedlegg: 1. Brev fra HOD, datert 6. juni 2013 2. Brev fra pasientreisekontoret, datert 9. april 2014 3. Skisse over eksisterende behandlingspraksis høsten 2014.

St. Olavs driftsservice Pasientreiser Notat Til: Alle klinikker og divisjoner Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 14/2460-1/HENRKR 416 09.04.2014 Oppgis ved henvendelse VEDRØRENDE DEKNING AV REISEUTGIFTER TIL TRENING I SYKEHUSENES BASSENG Pasientreisekontoret gjør oppmerksom på at ikke alle som benytter seg av sykehusenes basseng har rett til refusjon av reiseutgifter. Det vil si at man ikke kan rekvirere transport (drosje etc.) til denne gruppen, og personene vil ikke få refunder sine reiseutgifter dersom de sender inn reiseregningsskjema og søker om refusjon i etterkant. Dekning av reiseutgifter til og fra bassengtrening forutsetter at pasienten mottar en helsetjeneste som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven og som dekkes av et foretak, eller en helsetjeneste som omfattes av Kapittel 5 i folketrygdloven. Alle behandlere som utfører trening i basseng bør sikre at man har rutiner som ivaretar: At man kun rekvirerer transport til personer som mottar helsetjeneste som dekkes av spesialisthelsetjenesten eller folketrygden. At kun personer som mottar helsetjenester som dekkes av spesialisthelsetjenesten eller folketrygden får dokumentasjon som bekrefter dette, for refusjon av reiseutgifter i etterkant. Det er departementets oppfatning at de personene som i dag benytter seg av sykehusenes basseng i all hovedsak er personer som benytter aktiviteter i vann som generell fysisk aktivitet og som finner slik trening hensiktsmessig og nyttig. For mange vil dette være på grunn av alder og forskjellige sykdommer eller funksjonsvansker. Dette er imidlertid ikke å anse som spesialisert helsehjelp eller som å være ledd i en medisinsk behandling selv om aktiviteten i noen tilfeller også skjer under veiledning og instruksjon. Alle spørsmål kan rettes til pasientreisekontoret på e-post pasientreiser@stolav.no eller telefon 05515 Med vennlig hilsen for avdelingssjef Helge Foss Hansen Henrik Krogstad Pasientreiser St. Olavs Hospital Tlf. 05515 Vedlegg: Informasjonsskriv fra HOD gebyr ved trening i sykehusenes basseng Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Pasientreiser, Sjukehusvegen 3, 7300 ORKANGER Epost: pasientreiser@stolav.no, Hjemmeside: www.stolav.no/pasientreiser, Telefon 05515, Telefaks 72 47 04 66 Bankgiro 1503.27.09122, Org.nr.: 883 974 832