ererer verdier
Visjon for Bergensregionen mot 2025: sammen skaper vi en DYNAMISK VEKSTREGION Bergensregionen er en mangfoldig region preget av kunnskap, utviklingsvilje og samhandling. Regionen er sterk på kunnskap, og har sterke utdanningsinstitusjoner som har skapt spennende og sterke forskningsog næringsmiljø og som har verdensledende kompetanse på en rekke felt. Utviklingsvilje er karakteristisk for regionen. Kulturen er preget av tiltakslyst, tilpasningsevne og engasjement. Samhandling er avgjørende for videre utvikling i regionen. Stimuleres det til enda bedre samhandling mellom næringsliv, forsknings- og utviklingsmiljøene og det offentlige, kan samarbeidet føre til utvikling av nye produkter og tjenester for næringslivet. Hovedmålsettingen for regionen er at Bergensregionen innen 2025 skal være ledende i Norge på kunnskapsbasert næringsutvikling innen de næringer hvor regionen har spesielle fortrinn. De prioriterte næringene hvor regionen har spesielle fortrinn: Energinæringene Marine næringer Maritime næringer Media og kulturbasert næringsliv Opplevelse, kultur og reiseliv Business Region Bergen Business Region Bergen ble etablert i oktober 2007 av 11 kommuner samt Hordaland fylkeskommune og Regionrådet Nordhordland IKS, som representerer ni enkeltkommuner. Business Region Bergen spiller en viktig rolle i arbeidet med å koordinere og å ta initiativ til ytterligere å stimulere til vekst og verdiskaping i regionen. Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 er et viktig redskap for å få dette til. Business Region Bergen har også fokus på profilering og markedsføring av Bergensregionen nasjonalt og internasjonalt samt å hjelpe gründere med råd og veiledning, kompetanse og forretningsutvikling. Nettverksorganisasjoner Nettverksorganisasjonene er policyorgan for kommunene og fylket og har nyttige ressurser og kompetanse innen sine spesialfelt. Nettverksorganisasjonene er sammenfallende med de prioriterte næringene for regionen, og er også medlemsorganisasjoner for bedrifter i den enkelte bransje. Bergen Media By Bergen Reiselivslag Design Region Bergen Fiskeriforum Vest HOG Energi Maritimt Forum Bergensregionen Utdanning i Bergen Samarbeid Business Region Bergen kan spille en rolle som et nav i regionen som kjenner ulike miljøer og som kan ta initiativ til samarbeid. Derfor har vi utstrakt samhandling med en rekke aktører. Gjennom Næringsalliansen som samler alle næringsforeningene i regionen, samarbeider Business Region Bergen om en rekke tiltak. Business Region Bergen og Bergen Næringsråd har blant annet en ansatt på deling som har fokus på internasjonalt arbeid. NHO Hordaland, Samspelsforum for næringsutvikling (SNU), Gode Sirklar, Samarbeidsrådet for Sunnhordland og NCE Subsea er også eksempler på gode samarbeidspartnere i regionen. Business Region Bergens eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa kommune Os kommune Samnanger kommune Stord kommune Sund kommune Vaksdal kommune Øygarden kommune Regionrådet Nordhordland IKS: Austrheim kommune Fedje kommune Gulen kommune Lindås kommune Masfjorden kommune Meland kommune Modalen kommune Osterøy kommune Radøy kommune 3
Årsrapport Business Region Bergen 2010 2010 preget av strategi og regionprofil Business Region Bergen har lagt bak seg sitt andre hele driftsår. Både styret og administrasjonen ser tilbake på 2010 som et år preget av høy aktivitet innen mål- og strategiutvikling, eierdialog og strategiforankring, synliggjøring av selskapet og regionen, råd og veiledning til gründere, næringspolitisk virksomhet og oppstart av utviklingsprosjekter sammen med nære samarbeidspartnere. To viktige prosjekter som var bestilt av våre eiere, ble levert i 2010: Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 og utviklingen av en felles regionprofil for hele Bergensregionen. Samhandling gjennom Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan for Bergensregionen er et viktig fundament for det utviklingssamarbeidet vi må bli dyktigere med i fremtiden. Samhandling er et nøkkelord og forutsetning for suksess med henblikk på å legge forholdene bedre til rette for økt verdiskaping i vår del av landet. Det handler om økt samhandling mellom organisasjoner, kommuner, regioner, FoU-miljø, bedrifter og institusjoner. I den vedtatte strategiske næringsplanen er det lagt godt til rette for at samhandling skal kunne skje innenfor større og mindre prosjekter. Vi ser at det skjer. Både enkeltkommuner og flere kommuner i fellesskap etablerer samarbeidsprosjekter som er forankret i strategisk næringsplan for regionen. Eksempler på slikt samarbeid finner vi i Nordhordlands-regionen mellom Austrheim og Lindås kommuner der disse kommunene har utviklet en felles strategisk næringsplan. I region vest har kommunene Fjell, Sund, Øygarden og Askøy startet arbeidet med felles oppfølging av strategisk næringsplan i regi av Regionrådet Vest og utviklingsselskapet Gode Sirklar. Bergen kommune fremmer bystyresak om Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen i juni 2011. på et bredt samarbeidstiltak som er igangsatt er hvordan regionen kan jobbe enda bedre sammen internasjonalt. Her jobber Business Region Bergen, Bergen Næringsråd, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Innovasjon Norge sammen blant annet for å lage gode rutiner for å motta alle de utenlandske delegasjonene som kommer til regionen. Et annet eksempel er samarbeidet mellom en rekke næringslivspartnere, FoU-miljø og virkemiddelapparatet hvor vi har utarbeidet Senter for maritim og offshore drift og vedlikehold. Målet er å etablere et senter for økt FoUsatsing og kompetanseoppbygging i offshore og maritim næring. Prosjektene er tiltak i Strategisk næringsplan og gode eksempler på hvordan vi kan jobbe for å sette i gang prosjekter som er med å utvikle regionen. Felles profil Et annet viktig prosjekt er markedsføring av regionen og våre prioriterte næringer, nasjonalt og internasjonalt. I 2010 utviklet vi en felles profil for hele Bergensregionen. Region Bergen-profilen skal være et felleseie og bidra til identitetsbygging og regiontilhørighet på tvers av kommunegrenser, næringer og andre miljøer. Selv om et betydelig utviklingsarbeid er gjennomført, gjenstår et enda større arbeid knyttet til det å ta fellesmerket i bruk i den enkelte kommune, organisasjon, bedrift, universitet, konferanse også videre. Dette arbeidet står vi nå midt oppe i. Her trenger vi gode hjelpere og ambassadører som ser viktigheten av å stå sammen og bygge merkevaren Region Bergen. Asbjørn Algrøy administrerende direktør Tiltakene i Strategisk næringsplan Business Region Bergen har en viktig koordinerende rolle for å gjennomføre tiltakene i Strategisk næringsplan. Skal vi lykkes, er samhandling om tiltakene nødvendig. Ett eksempel 4
Styrets årsberetning 2010 Børrea Schau-Larsen Styret er svært fornøyd med at både Strategisk næringsplan for Bergensregionen og ny logo og profilprogram nå er på plass. Dette er grunnmuren i det omfattende regionbyggingsprosjektet. Tar alle merket i bruk og står samlet om å gjennomføre tiltakene i Strategisk næringsplan, kan vi sammen være med å løfte frem regionens næringsliv og forsknings- og utviklingsmiljø, bli mer synlige og fremstå som den mangfoldige regionen vi er. Det er dette Business Region Bergen skal arbeide med i årene fremover. Strategisk næringsplan 11. mai 2010 ble den aller første Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 lansert. I løpet av 2010 er den også vedtatt av eierkommunene og behandlet i fylkesutvalget i Hordaland fylkeskommune. Planen er også tatt til orientering av styret i Business Region Bergen. Det betyr at vi har et fantastisk utgangspunkt for å arbeide sammen om de målene og strategiene som ligger i planen. Denne planen er viktig fordi regionen nå har et felles grunnlag for næringsutvikling i 20 kommuner, en felles ambisjon og et felles verktøy for vekst og utvikling. Strategisk næringsplan har i seg mange muligheter for å leve opp til visjonen: en dynamisk vekstregion. Kraften i dokumentet ligger i samhandling og det å stå sammen om felles visjon og målsettinger for en hel region. I 2011 skal Business Region Bergen arbeide videre med å gjennomføre tiltakene i Strategisk næringsplan og med å synliggjøre regionens næringsliv. Planen innholder 29 tiltak som Business Region Bergen har et koordinerende ansvar for. Noen av tiltakene skal Business Region Bergen gjennomføre, andre tiltak er andre ansvarlige for gjennomføringen av. Region Bergen Parallelt med presentasjonen av Strategisk næringsplan lanserte Business Region Bergen ny logo og nytt profilprogram, som er et felles verktøy for hele Bergensregionen. Det nye visuelle uttrykket skal brukes nasjonalt og internasjonalt av næringsliv, forsknings- og utviklingsinstitusjonene og kommunene i påvirkningsarbeid og for å profilere, markedsføre og på annen måte synliggjøre regionen, næringslivet og de brede utdannings-, forsknings- og utviklingsmiljøene. Merket er tatt godt imot og styret er glad for at stadig flere benytter det i ulike sammenhenger. Når grunnmuren nå er på plass, har vi meget gode forutsetninger for å ta videre grep om utviklingen i regionen. Vi står foran store og spennende oppgaver med å forankre logo og profileringsverktøy og det videre arbeidet med å gjennomføre tiltakene i Strategisk næringsplan. Derfor har styret prioritert noen sentrale oppgaver i 2011. Geir Nordahl-Pedersen Astrid Johanne Bårdgard Magnus Stangeland Håkon Nesheim Katrine Trovik Inger-Elisabeth Holberg 5
Årsrapport Business Region Bergen 2010 Virksomhetsplan for Business Region Bergen Styret har vurdert hvilke av tiltakene i Strategisk næringsplan som er viktigst for regionen at Business Region Bergen prioriterer å arbeide videre med i 2011. Disse tiltakene inngår i virksomhetsplanen for 2011. Vi mener regionen samlet sett vil nyte godt av at vi i det videre fokuserer på følgende tre fokusområder: infrastruktur, kompetanse samt markedsføring og profilering. I tillegg skal vi videreutvikle vår virksomhet knyttet til etablererveiledningstjenesten i Etablerersenteret. Markedsføring og profilering Å synliggjøre og markedsføre regionen er en sentral oppgave for Business Region Bergen. Første halvår 2011 er det under planlegging en forankringstur i hele Bergensregionen for å skape engasjement og interesse for de tiltakene Business Region Bergen skal arbeide videre med, og for å gjøre den nye regionprofilen enda bede kjent. Det vurderes også hvordan vi skal jobbe videre med merkevarebygging nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalisering Bergensregionen har alltid vendt blikket utover. Regionen har et internasjonalt næringsliv som orienterer seg mot internasjonale markeder innen en rekke bransjer. Energi, marin og maritim er globale næringer, og det er i vår del av landet den vesentlige delen av verdiskapingen skjer innen disse næringene. Derfor er internasjonal kontakt og å få på plass gode rutiner for det internasjonale arbeidet helt nødvendig. Det er satt i gang et arbeid for å se på hvordan et effektivt mottaksapparat kan etableres i regionen og utvikle felles strategier for det næringsrettede internasjonale arbeidet i Bergensregionen. En sentral del av det internasjonale arbeidet er delegasjonsreiser. I 2010 sto Business Region Bergen for en rekke delegasjonsreiser: Newcastle. I forbindelse med Bergen Filharmoniske orkesters turné til Newcastle Gateshead i mars la Business Region Bergen opp til en workshop, i samarbeid med Maritimt Forum Bergensregionen og Bergen Reiselivslag hvor også politikere i regionen deltok. En eventuell ny fergeforbindelse til Newcastle var et sentralt tema. EXPO 2010. 100 representanter fra regionen deltok på delegasjonsreise til EXPO 2010 i Shanghai og China Summit 2010 sammen med Bergen Næringsråd, Greater Stavanger og Stavanger Næringsforening. OTC Houston. 32 delegater var med til Offshore Technology Conference (OTC), Houston sammen med HOG Energi og NCE Subsea. Deler av programmet var samkjørt med Greater Stavanger. Nærmere 50 delegater har meldt seg på tilsvarende reise i 2011. ONS Stavanger. 30 utstillere var samlet på Region Bergen-standen på oljemessen i Stavanger (ONS). Dette var et samarbeid med HOG Energi. 300 gjester deltok på Statsraad Lehmkuhl-arrangementet, et samarbeid med Bergen Næringsråd. Rio de Janeiro. 22 representanter fra regionen deltok på delegasjonsreisen til Rio Oil & Gas. Nøkkeltall En viktig del av arbeidet med å profilere og bygge omdømmet til regionen handler om å ha en felles historie å fortelle, basert på fakta. Business Region Bergen har utviklet autoritative nøkkeltall basert på anerkjente og grundig dokumenterte data for de fem prioriterte næringene: energi, maritim, marin, media og kulturbasert næringsliv samt opplevelse, kultur og reiseliv. Tallene er utgangspunktet for en felles presentasjon av næringslivet i Bergensregionen. Denne PowerPointpresentasjonen er publisert på nettsidene til Business Region Bergen på bokmål, nynorsk og engelsk og distribuert bredt i regionen. Nye tall med utgangspunkt i bedriftenes årsresultat for 2009, ferdigstilles i løpet av våren 2011. Da vil alle presentasjonene oppdateres. Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser Business Region Bergen har gjennomført en analyse som viser at det vil være et behov for 10-15 000 dekar nye næringsarealer i de neste 20 årene. Analysen gir et bilde av situasjonen i regionen, og er et godt utgangspunkt for det nødvendige arbeidet med å legge til rette for nye næringsarealer. Styret har derfor gitt sin tilslutning til at det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunene, veimyndigheter og næringslivet. Arbeidsgruppen skal utvikle felles overordnede strategier for utvikling av nye næringsarealer i regionen. Arbeidsgruppen skal ha sitt første møte våren 2011. Kompetansesenter drift og vedlikehold Kompetansesenter for drift og vedlikehold i Bergensregionen er et forprosjekt for å kartlegge interessen for å utvikle et slikt senter i regionen. Forprosjektet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, NCE Subsea, HOG Energi og Maritimt Forum Bergensregionen. Forprosjektrapporten ble ferdigstilt i ultimo 2010. På bakgrunn av denne rapporten utarbeides det en skisse til forretningsplan for et mulig Senter for maritim og offshore drift og vedlikehold, i regi av NCE Subsea. 6
Samarbeid mellom kulturinstitusjonene i regionen Styret mener det er viktig å utvikle kulturinstitusjonene i Bergen og har derfor vedtatt å inngå et treårig prosjektsamarbeid med Kultur Vest, som omfatter de fleste kulturinstitusjonene i byen, for å utvikle en plan for utbygging av infrastruktur i form av ny bygningsmasse. Marin klynge Bergensregionen har et omfattende marint miljø innen pelagisk fiske og oppdrett. Regionen har også ledende forsknings- og utviklingsmiljø og forvaltningsmiljø innen marin sektor. Sammen med Fiskeriforum Vest og Hordaland fylkeskommune er det nå tatt et initiativ for å se på hvordan klyngen kan konsolideres og bli en synligere og tydeligere klynge. Lyttepost i Oslo I løpet av 2011 skal styret vurdere om det er grunnlag for å etablere en lyttepost for regionen i Oslo. Erfaringer fra andre regioner i Europa viser at det trolig gir positive virkninger å legge en klar regional strategi for lytting og myndighetspåvirkning. Enkelte andre norske regioner har vurdert det samme, mens andre regioner har valgt andre løsninger. Grow 2010 Entreprenørskaps- og innovasjonskonferansen Grow ble arrangert for fjerde gang i 2010. Vel 300 deltakere var til stede på denne møteplassen mellom næringsliv, forsknings- og utviklingsmiljøene og det offentlige. Tilbakemeldingene fra deltakerne var meget gode. Grow 2011 ble gjennomført i mars 2011, også i år med vel 300 deltakere. Etablerersenteret i 2010 Etablerersenteret har en viktig funksjon i Business Region Bergen, med et allsidig tilbud til dem som ønsker å starte en ny virksomhet i regionen. 157 gründere har deltatt på følgende kurs i regi av Etablerersenteret: Etablererkurs i forretningsplanlegging over tre samlinger. Fem Etablererkurs (todagers kurs, innføring i forretningsplan) og fem kurs i økonomiforståelse (Økonomiillustrator) på Stord, Nordhordland og Bergen, samt kurset Effektiv og motiverende målsetting. Etablerersenteret deltok aktivt på Grow 2010. På oppdrag for Innovasjon Norge har senteret vært mentorer for to gründere i vekstfase og vært team-coach for en gründergruppe. Kommunikasjonsarbeid har vært viktig i 2010. Etablerersenteret har fått utarbeidet en egen profil i tråd med Region Bergen-profilen for å ta den i bruk i ulike kanaler. Etablerersenteret har i løpet av 2010 fått utviklet verdikjeden i etablererprosessen tilpasset nettet. Nytt læringshefte i forretningsplan er utviklet og senteret har også laget informasjonsbrosjyrer på norsk og engelsk som ererer muligheter 7
Årsrapport Business Region Bergen 2010 presenterer senterets tjenester. Etablerersenteret har også tatt i bruk Facebook for å nå ut til flere gründere. Business Region Bergen Business Region Bergen AS driver regional næringsutvikling, etablerersenter, profilering og markedsføring av Bergensregionen. Selskapet har et aktivt forhold til regionens nettverksorganisasjoner innen utvalgte næringssegmenter. Business Region Bergen har særlig fokus på følgende næringer: olje, gass og fornybar energi, maritim sektor, marin virksomhet, opplevelse, kultur og reiseliv, samt media og kulturbasert næringsliv. Samhandling med forskningsog utdanningsmiljøene er et prioritert område. Selskapet har kontor i Bergen. Business Region Bergens eiere er Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, samt kommunene Askøy, Austevoll, Fjell, Fusa, Os, Samnanger, Stord, Vaksdal, Øygarden og Regionrådet Nordhordland IKS. Organisasjon, arbeidsmiljø og likestilling Business Region Bergen hadde ved utgangen av 2010 ti medarbeidere, som utgjorde 8,7 ni årsverk. To ansatte er prosjektmedarbeidere i halve stillinger, den ene med oppgaver knyttet til internasjonalt arbeid, den andre har sine oppgaver rundt innovasjons- og entreprenørskapskonferansen Grow. Det er et godt arbeidsmiljø i organisasjonen, og ut over en langtidssykemeldt, er sykefraværet i organisasjonen minimalt. Styret Styret besto ved utgangen av 2010 av åtte medlemmer, fire kvinner og fire menn. Det har vært avholdt seks styremøter samt to eiermøter. I tillegg har administrasjonen vært i flere møter med kommunene for å presentere Strategisk næringsplan og andre aktiviteter i selskapet. Årsresultat Business Region Bergen hadde i 2010 en omsetning på totalt 21 473 531 kroner mot 20 750 912 kroner i 2009 som var det første hele driftsåret. Driftskostnadene i 2010 ble på 22 204 136 kroner mot 18 594 543 kroner i 2009. Driftsresultatet ble negativt med -730 605 kroner mot et overskudd i 2009 på 2 156 869 kroner. Årsresultatet er gjort opp med et underskudd etter finansposter på -697 866 kroner mot et overskudd i 2009 på 2 172 475 kroner. Det negative årsresultatet skyldes i første rekke at en del planlagte prosjekter og aktiviteter for 2009 først ble startet opp i 2010. Dette bidro til det høye overskuddet i 2009 og tilsvarende høyere aktivitet og kostnader i 2010. De aktivitetene som i størst grad har hatt økte kostnader i 2010 i forhold til selskapets planer har vært innenfor tiltakene: Markedsføring og profilering, utvikling av Strategisk næringsplan for Bergensregionen, prosjektstøtte til Kultur Vest AS og støtte til innovasjons- og entreprenørskapskonferansen Grow 2010. Styret foreslår at årets underskudd blir dekket ved overføring fra annen egenkapital. Likviditeten i selskapet har vært tilfredsstillende gjennom året. Miljø Business Region Bergen representerer en virksomhet som ikke forårsaker utslipp eller forurensinger som strider mot gjeldende miljøforskrifter eller lover. Foretakets fremtidsutsikter Selskapets regnskap er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift og styret bekrefter at dette grunnlaget er til stede. Bergen den 12 mai 2011 Herman Friele Børrea Schau-Larsen Astrid Johanne Bårdgard Katrine Trovik Håkon Nesheim Geir Nordahl-Pedersen Magnus Stangeland Asbjørn Algrøy adm. direktør Inger-Elisabeth Holberg 8
9 Årsrapport Business Region Bergen 2010
Årsrapport Business Region Bergen 2010 Resultatregnskap NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 2010 2009 Driftsinntekter 1 Drifts- og prosjektinntekter 20 977 378 20 273 792 1 Annen driftsinntekt 496 153 477 120 Sum driftsinntekter 21 473 531 20 750 912 Driftskostnader Prosjektkostnad 8 152 373 6 513 287 2 Lønnskostnad 9 278 745 6 827 009 3 Avskrivning på varige driftsmidler 547 309 494 331 Annen driftskostnad 4 225 709 4 759 916 Sum driftskostnader 22 204 136 18 594 543 Driftsresultat (730 605) 2 156 369 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt 38 228 20 363 Annen finansinntekt 2 89 Sum finansinntekter 38 230 20 452 Finanskostnader Annen rentekostnad 2 793 2 011 Annen finanskostnad 2 697 2 335 Sum finanskostnader 5 491 4 346 Netto finansposter 32 739 16 106 Årsresultat (697 866) 2 172 475 OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital (697 866) 2 172 475 Sum overføringer og disponeringer (697 866) 2 172 475 10
Balanse pr. 31. desember NOTER EIENDELER 2010 2009 Anleggsmidler Varige driftsmidler 3 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. 1 314 000 1 813 000 Sum varige driftsmidler 1 314 000 1 813 000 Finansielle anleggsmidler Andre fordringer 0 19 344 Sum finansielle anleggsmidler 0 29 344 Sum anleggsmidler 1 314 000 1 842 344 NOTER EIENDELER 2010 2009 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 1 101 011 4 798 037 7 Andre fordringer 170 837 694 280 Sum fordringer 1 271 849 5 492 317 4 Bankinnskudd, kontanter o.l. 6 149 897 3 936 983 Sum omløpsmidler 7 421 746 9 429 300 Sum eiendeler 8 735 746 11 271 644 11
Årsrapport Business Region Bergen 2010 NOTER EGENKAPITAL OG GJELD 2010 2009 Egenkapital Innskutt egenkapital 5 Selskapskapital 1 000 000 1 000 000 Sum innskutt egenkapital 1 000 000 1 000 000 Opptjent egenkapital 6 Annen egenkapital 2 835 162 3 533 027 Sum opptjent egenkapital 2 835 162 3 533 027 Sum egenkapital 3 835 162 4 533 027 Gjeld Langsiktig gjeld Avsetning for forpliktelser 2 Pensjonsforpliktelser 1 075 962 570 500 Sum avsetning for forpliktelser 1 075 962 570 500 Sum langsiktig gjeld 1 075 962 570 500 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 1 012 720 1 142 667 Skyldige offentlige avgifter 632 079 2 950 267 Annen kortsiktig gjeld 2 179 823 2 075 183 Sum kortsiktig gjeld 3 824 623 6 168 116 Sum gjeld 4 900 585 6 738 616 Sum egenkapital og gjeld 8 735 746 11 271 644 Bergen den 12 mai 2011 Herman Friele Børrea Schau-Larsen Astrid Johanne Bårdgard Katrine Trovik Håkon Nesheim Geir Nordahl-Pedersen Magnus Stangeland Asbjørn Algrøy adm. direktør Inger-Elisabeth Holberg 12
Noter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk for små foretak. Regnskapsprinsippene beskrives nedenfor. Driftsinntekter Selskapet mottar offentlige tilskudd til prosjekter og drift. Tilskudd inntektsføres i den perioden tilskuddet gjelder for. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig vedi som følge av renteendring. Fordringer Kundefordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Andre fordringer er også gjenstand for en tilsvarende vurdering. Bankinnskudd Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Skatt Selskapet er fritatt for skatteplikt. 13
Årsrapport Business Region Bergen 2010 Note 1 Salgsinntekt Selskapets inntekter er fordelt som følger: 2010 2009 Driftsinntekter fra aksjonærer 16 368 630 16 274 190 Prosjektrelatert inntekt fra aksjonærer 1 161 620 1 570 633 Prosjektrelatert inntekt fra andre 925 000 999 269 Salgsinntekter 2 522 128 1 445 545 Andre driftsinntekter 496 153 461 275 Sum 21 473 531 20 750 912 Note 2 Lønnskostnad Selskapet har hatt 9 årsverk i regnskapsåret Spesifikasjon av lønnskostnader 2010 2009 Lønn 6 519 990 5 057 253 Arbeidsgiveravgift 1 014 967 852 929 Pensjonskostnader 503 923 833 937 Andre lønnsrelaterte ytelser 1 239 866 82 890 Sum 9 278 745 6 827 009 Ytelser til ledende personer og revisor Styremedlemmer 400 000 Revisjonshonorar, som består av Lovpålagt revisjon 73 000 Attestasjonsoppgaver 10 500 Andre tjenester utenfor revisjonen 183 340 Samlet honorar til revisor 266 840 Ytelser til administrerende direktør spesifiseres slik: Lønn 1 241 737 Annen godtgjørelse 125 748 Sum ytelser til administrerende direktør 1 367 485 Selskapet har inngått en driftspensjonsavtale med administrerende direktør hvor pensjonsrettigheter opptjenes forholdsmessig med 1/7 årlig av forventet årlig utbetaling fra administrerende direktør er 64 år. I 2010 er kostnaden relatert til denne avtalen kr. 505.462. Foretaket er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven. 14
Note 3 Varige driftsmidler Avskriving på varige driftsmidler kan vises slik: Alarmanlegg Påkostning leid lokale Inventar Kontormaskiner og datautstyr Anskaffelseskost pr. 1.1. 68 905 363 383 1 418 533 594 367 2 445 188 Tilgang i året 0 0 0 48 309 48 309 Avgang til anskaffelseskost 0 0 0 0 0 Anskaffelseskost pr. 31.12. 68 905 363 383 1 418 533 642 676 2 493 497 Sum Akkumulerte av- og 7 905 43 383 337 533 243 367 632 188 nedskrivninger pr. 1.1. Årets avskrivninger 13 000 72 000 278 000 184 309 547 309 Akkumulerte av- og nedskrivninger pr. 31.12. 20 905 115 383 615 533 427 676 1 179 497 Bokført verdi pr. 31.12. 48 000 248 000 803 000 215 000 1 314 000 Prosentsats for avskriving 10 % 10 % 20 % 33 % Driftsmidler avskrives lineært. Faste installasjoner avskrives over leiekontraktens lengde. Note 4 Bankinnskudd, kontanter o.l. Av selskapets totale bankinnskudd inngår bl.a. følgende: Kr. 388.232 i bundne skattetrekksmidler. Dette er nok til å dekke selskapets forpliktelser. Kr. 912.117 i avsatte pensjonsforpliktelser til administrerende direktør. Selskapet kan ikke fritt disponere disse midlene. 15
Årsrapport Business Region Bergen 2010 Note 5 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen i selskapet består per 31.12.2010 av en aksjeklasse: Antall Bokført Ordinære aksjer 1 000 1 000 000 Sum 1 000 1 000 000 Eierstruktur: Aksjonærer i selskapet per 31.12.2010 var: Ordinære aksjer Eierandel Bergen kommune 350 35,0 % Hordaland fylkeskommune 350 35,0 % Askøy kommune 36 3,6 % Fjell kommune 36 3,6 % Os kommune 36 3,6 % Regionområdet Nordhordaland IKS 36 3,6 % Stord kommune 36 3,6 % Austevoll kommune 20 2,0 % Fusa kommune 20 2,0 % Samnanger kommune 20 2,0 % Sund kommune 20 2,0 % Vaksdal kommune 20 2,0 % Øygarden kommune 20 2,0 % Sum 1 000 100 % Note 6 Annen egenkapital Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital pr. 1.1.2010 1 000 000 3 533 027 4 533 027 Årets endring: Årets resultat -697 866-697 866 Egenkapital pr. 31.12.2010 1 000 000 2 835 161 3 835 162 Note 7 Andre fordringer Andre fordringer består blant annet av betalt skatt, kr. 29.625, vedrørende 2008. Beløpet vil bli kostnadsført i 2011 ettersom klage på skattebetalingen ikke har ført frem. 16
Årsrapport Business Region Bergen 2010 17 17
Årsrapport Business Region Bergen 2010 vi trenger en felles regionprofil Skal Bergensregionen tiltrekke seg nye virksomheter og få til klyngeutvikling er regionen ikke med i et norgesmesterskap, men et verdensmesterskap, sa næringsog handelsminister Trond Giske på ett av sine hyppige besøk i regionen. Bergensregionen er én blant mange regioner som slåss om de samme kompetente hodene, som ønsker å videreutvikle voksende klynger og tiltrekke seg de attraktive bedriftene og kompetente medarbeidere. Innen flere av våre største og prioriterte næringer kjemper vi ikke med Stavanger, Trondheim eller Oslo. Vi kjemper på verdensbasis om ledige posisjoner. Samhandling må til Skal regionen være en attraktiv aktør i dette verdensmesterskapet, må alle gode krefter stå sammen, jobbe mot en felles visjon, samme mål og langs de samme overordnede strategiene. Hvordan skal 20 kommuner og en fylkeskommune, et bredt næringsliv og et sterkt forsknings-, utviklings- og utdanningsmiljø kunne vise at de står sammen og har de samme verdiene: kunnskap, utviklingsvilje og samhandling? For å få det til trenger vi en felles regionprofil å stå sammen om. Slik når vi frem Et regionmerke er en verdifull hjelp og helt nødvendig for å markedsføre regionens fortrinn, produkter og tjenester. Når vi sakte men sikkert legger de prioriterte næringene i regionen og våre viktigste utviklingssaker inn under en felles regionprofil, da lager vi en felles regional identitet som fungerer sammen med kommunevåpenet til den enkelte kommune, sammen med bedriftslogoene og med merket til utdanningsinstitusjonene. Region Bergen-merket erstatter ikke et kommunevåpen eller en bedriftslogo. Merket viser at den enkelte kommune, bedrift eller høyskole er en del av en region. Greier vi sammen å vise frem regionen på mange arenaer og i ulike sammenhenger vil Region Bergenmerket assosieres med det regionen samlet står for. Målet er at det skal gi en tilleggsverdi til virksomhetens eller kommunens logo og noe flere kan samles om og være stolte over. Sammen blir vi sterkere, tydeligere og kan delta i verdensmesterskapet med det samme målet om å vinne. Foto: Helge Andrè Njåstad havet er åpningen mot verden www.austevoll.kommune.no FRA FISKESJARK OG GARN TIL UNDERVANNSTEKNOLOGI OG SKIPSNÆRING BERGENSREGIONEN ER EN NASJONAL MARIN AKTØR MED UNIKT INTERNASJONALT FORSKNINGSMILJØ Tall for fiskeri, oppdrett og marine produkter i Bergensregionen: 20 milliarder i omsetning (6,6 millioner per ansatt) 2,8 milliarder i verdiskaping (0,9 millioner per ansatt) 3 000 ansatte, 900 bedrifter ererer verdier 18
Den første som tok i bruk regionprofilen Vi hadde stort utbytte av å ta i bruk den nye regionprofilen da vi sammen med en rekke andre forskningsinstitusjoner i Bergensregionen var til stede og markerte oss under sluttkonferansen for det internasjonale Polaråret i 2010. Vi samlet oss under: Region Bergen generating Polar Science. Det forteller kommunikasjonsdirektør Kari Østervold Toft ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Sammen med Bjerknessenteret, Nansensenteret og Aanderaa Data Instruments deltok de på en stor utstilling på Norges Varemesse hvor de hadde behov for en felles profil. Sammen var de enige om at den nye regionprofilen var et godt utgangspunkt. For oss var det viktig å få frem at vår region har en bredde innen marin og polar forskning som er helt unik. Vi ønsket å løfte frem regionen og da var en regionprofil et godt verktøy for oss, påpeker Østervold Toft. Til utstillingen på Lillestrøm brukte institusjonene regionprofilen både på standen de hadde sammen og i brosjyren som ble produsert i forbindelse med utstillingen. Vise frem et unikt miljø Hun er også opptatt av hvor viktig det er at Bergensmiljøet er i stand til å samarbeide, og ønsker at det er noe regionen skal bli enda dyktigere på i fremtiden. Bergen har et flott, visjonært og innovativt miljø innen marin forskning og forvaltning. Vi er kjent som en sterk forskningsby, som har unik kunnskap innen forvaltning av hav og kyst. En måte å vise frem et slikt miljø hvor mange institusjoner samlet utgjør miljøet, er nettopp å ha en felles profil å samles rundt. Da den store Arven etter Nansen-utstillingen åpnet i januar i år på Bryggen museum, sto de fleste forskningsinstitusjonene sammen om profileringen av den, også det under den felles regionprofilen. Muligheter fremover Kari Østervold Toft og Havforskningsinstituttet ser muligheter for å benytte regionprofilen også ved store konferanser som kommer til byen. Den første store konferansen er Det Internasjonale råd for havforskning som kommer til Bergen i 2012. Havforskningsinstituttet er også i gang med en film som skal profilere forskningen ved instituttet, og ser at en regionprofilering også kan brukes i denne sammenhengen. Hele regionen vil være tjent med at flere tar i bruk den felles regionprofilen og promoterer regionen. Det gjør profilen raskere kjent og er med å legge innhold inn i den, mener Toft. Kari Østervold Toft Slik presenterte Havforskningsinstituttet, Nansensenteret, Bjerknessenteret og Aanderaa Data Instruments seg med felles regionprofil. erating discovery erating science erating research 19
Årsrapport Business Region Bergen 2010 Askøy: Del av en større enhet Ved å bruke regionprofilen viser Askøy at kommunen er en del av en større enhet og et større fellesskap. En felles regionprofil er et godt visuelt bevis på det, sier næringssjef Bård Sandal i Askøy kommune, en av eierkommunene i Business Region Bergen som har tatt merket aktivt i bruk. Alle de 20 eierkommunene har vedtatt Strategisk næringsplan og gjennom det også gitt sin tilslutning til den felles profileringen av regionen. Vilje til samhandling gjennom felles profil er en del av dette, og vi er alle avhengig av å synliggjøre regionen og se vår region i et nasjonalt perspektiv, påpeker Sandal. Askøy bruker regionprofilen som en del av kommunens presentasjonsmateriell, og bruker det oftere og oftere. Men han påpeker også at dette er en modningsprosess og noe som tar tid å få under huden. Kommunene må se hvordan regionprofilen og kommune-våpenet kan brukes og fungere sammen og at flere kommuner tar det i bruk. Derfor har Business Region Bergen en jobb å gjøre for å legge godt til rette for enkelt å kunne bruke profilelementene. Det å implementere og gjøre kjent bruken av en slik regionprofil tar tid. Næringssjef Bård Sandal i Askøy kommune ser at kommunen kan bruke regionprofilen i ulike sammenhenger. Den er alt blitt en del av kommunens presentasjonsmateriell. Han ser frem til at Business Region Bergen tilrettelegger mer materiell for bruk i kommunene. Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion regionbergen.no Region Bergen-merket kan enkelt knyttes sammen med den enkelte kommunes eller bedrifts egen logo eller budskap. Bård Sandal Turné 2011/2012 For å gjøre regionprofilen bedre kjent planlegger Business Region Bergen en større turné i 2011 og 2012. Da står besøk hos kommuner, næringsliv og FoU-miljø på programmet. Målet er å vise hvordan profilen kan tas i bruk og få flere til å bruke Region Bergen-profilen. 20
samling under felles profil Vi trenger alle en identitet og har et ønske om å fortelle hvor vi kommer fra. Derfor er det fint at vi har fått en felles regionprofil som forsterker enkeltbedrifters presentasjon, sier administrerende direktør Marit Warncke i Bergen Næringsråd. Bergen Næringsråd har hatt nytte av den felles regionprofilen for å synliggjøre regionens prioriterte næringer. Næringsrådet opplever at det særlig er de mindre bedriftene i regionen som har behov for å stå under en felles profil. Det gir tilhørighet og øker synligheten på store arrangement som for eksempel ONS i Stavanger. Behovet for en felles profilering ble klart uttrykt alt under arbeidet med Bergen kommunes strategiske næringsplan for flere år siden. Og internasjonalt vil felles profil gi bedre synliggjøring av regionen. Hun fremhever at regionen må samhandle internasjonalt, og trekker fram viktigheten av at regionen er i ferd med å utarbeide en felles strategi for internasjonalisering. Næringslivet i regionen har et globalt marked, og behov for å være synlig internasjonalt. Står vi sammen, står vi sterkere. Bergen Næringsråd og Næringsforeningen i Stavangerregionen har gjennom flere år profilert regionen gjennom Fjord Coast-magasinet. Jeg tror det vil være nyttig om vi kommer dit at alle aktører i vest sammen profilerer Vestlandet i det internasjonale arbeidet, sier Marit Warncke. Identitet og synlighet Warncke understreker at bruk av en felles regionprofil vil skape identitet. Det er derfor svært positivt at Business Region Bergens eierkommuner aktivt bruker profilen. Marit Warncke Bergen Næringsråd har tatt i bruk den felles regionprofilen flere steder. Her er et eksempel på bruken av Region Bergen-profilen ved et av de store arrangementene, Manifestasjon i 2011. 21
Årsrapport Business Region Bergen 2010 strategisk næringsplan fungerer Kommunene tar Strategisk næringsplan videre. Flere kommuner er nå i gang med sine egne planer med utgangspunkt i den overordnede planen. Det betyr at det blir jobbet med tiltakene og at dette er en levende plan som på sikt vil ta regionen fremover. 20 kommuner i Bergensregionen og Hordaland fylkeskommune har vedtatt Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014. For at planen skal realiseres i regionen, er det helt nødvendig at kommunene tar den videre i sine handlingsplaner. Felles næringsplan for Lindås og Austrheim Kommunene Lindås og Austrheim er vertskommuner for Mongstad og i 2010 gikk kommunene sammen om en felles satsing på nærings- og samfunnsutvikling. Mongstad er svært viktig for verdiskaping og sysselsetting i hele Bergensregionen. Derfor må vi som vertskommuner bidra aktivt i den videre utviklingen av dette industriområdet, forteller samfunnsutvikler Hogne Haugsdal i Lindås og Austrheim. Felles næringsplan for kommunene ble vedtatt i april 2011 og det er klare sammenhenger mellom næringsplanen for Bergensregionen og den kommunene selv har utviklet. I overordnet mål heter det blant annet: Kommunane skal i tett samhandling med sentrale aktørar lokalt, regionalt og nasjonalt, medverke aktivt til at Nordhordland og Bergensregionen utviklar seg til å verta ein berekraftig og dynamisk vekstregion. Skal vi bygge opp styrke rundt en felles region er det viktig at vi samarbeider om de sentrale tiltakene, sier Haugsdal. Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen Vi har tatt utgangspunkt i Strategisk næringsplan for regionen, ført videre de tiltakene vi er mest engasjert i og lagt til prosjekter som er viktig for byen når vi har laget Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen, sier byråd for næring Øistein Christoffersen. Handel i sentrum er ett område som Bergen kommune har lagt til. Bergen kommune legger store ressurser ned i den nye Mathallen på Torget, derfor er marin næring et annet viktig tiltak i kommunens plan. Øistein Christoffersen er også opptatt av nytt messesenter og at byen får større og bedre messefasiliteter, både i en overgangsfase når Arenum nå er revet og på mer permanent basis. Det legges opp til at Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen blir behandlet i komiteen og lagt frem for Bystyret før sommerferien. Strategisk prosess i Vest Gode Sirklar er ansvarlig for å ta Strategisk næringsplan videre for kommunene Fjell, Sund, Øygarden og Askøy. Gode Sirklar har tatt utgangspunkt i Strategisk næringsplan, men vektlegger også andre næringer som handelssektoren samt bygg og anlegg. Arbeidet er organisert i et prosjekt som har en tidshorisont på tre år, forteller Sigmund Kvernes som er ansvarlig for prosjektet i Gode Sirklar. For å få en god forankring er det nedsatt et bredt sammensatt prosjektstyre. Kvernes ønsker å være så konkret som mulig i tiltaksdelen av planen. Tiltakene som etter hvert meisles ut, skal i neste omgang forankres i kommunene gjennom Regionrådet Vest, og i de enkelte kommuners planer. Øistein Christoffersen Hogne Haugsdal 22
Senter for maritim og offshore drift og vedlikehold Bergen regnes i dag for å være Norges ledende driftsby med et solid industrielt miljø for drift, vedlikehold og modifikasjon innen olje og gass, maritim næring og offshore vind. Det regionen mangler, er et tilbud på relevant teknisk masterutdanning og et miljø som leverer eksperttjenester innen de områdene hvor regionen har sin styrke. Dette tas det nå initiativ til å etablere. Både CMR, Høgskolen i Bergen og en rekke bedrifter innen olje, gass og maritime næringer ønsker å etablere Senter for maritim og offshore drift og vedlikehold. Målet er at senteret skal ta initiativ til samhandlingsprosjekter og levere FoUog eksperttjenester innen avansert, automatisert tilstandsovervåkning for maritim, olje og gass og tilstøtende sektorer. I dette prosjektet legges det og opp til at senteret i samarbeid med Høgskolen i Bergen skal utvikle masterutdanning og etterutdanning innen drift og vedlikehold slik at regionen og utdanner kompetansearbeidskraft innen disse feltene. I en rapport som er utarbeidet i forbindelse med forarbeidene til en eventuell etablering, uttrykker næringslivet i Bergensregionen at det er behov for bedre utdanningsløp for å styrke tilbudet innen teknisk masterutdanning, og at det er behov for et miljø som kan ta på seg forsknings- og utviklingsoppdrag innen drift og vedlikehold. Business Region Bergen har sammen med partnerskapet NCE Subsea, Maritimt Forum og HOG Energi, tatt initiativet til etableringen. Forprosjektet er støttet av Innovasjon Norge og Hordaland fylkeskommune. I gang 1.1.2012? Ambisjonen er at senteret skal være operativt fra primo 2012, og at virksomheten primært skal baseres på konkrete industrielle behov. Målet er å få etablere senteret i løpet av høsten 2011, slik at det blir operasjonelt i januar 2012. Senteret kan være et aksjeselskap med ideelt formål, med minimum 2 millioner kroner i aksjekapital, fordelt med 200 000 per eier. I dette ligger også en forpliktelse til å bestille tjenester fra senteret for et visst beløp. Positive tilbakemeldinger Både CMR og Høgskolen i Bergen er meget positiv til initiativet, støtter det fullt ut, og er klar for å bringe det ett skritt videre. CMR understreker også at dette er et meget godt eksempel på hvordan en region kan samhandle om prosjekter for et felles mål om å utvikle regionen. Prosjektet er også møtt av gode tilbakemeldinger fra næringslivet innen både offshore og maritim sektor. Business Region Bergen som nav Utviklingen av Senter for maritim og offshore drift og vedlikehold er et tiltak i Strategisk næringsplan for Bergensregionen. Prosjektet er et godt eksempel på hvordan Business Region Bergen kan være et nav som sammen med sentrale aktører, tar initiativ til å utvikle gode prosjekter i regionen. 23
Grow i utvikling Business Region Bergen arrangerte innovasjons- og entreprenørskapskonferansen Grow for tredje gang i 2011. Konferansen har vært i utvikling i løpet av disse årene, og har nådd målet om å bli en konferanse hvor FoU-miljøene, næringsliv og virkemiddelaktørene møtes. I Strategisk næringsplan er Grow markert som regionens viktigste møteplass for alle med interesse for innovasjon og entreprenørskap, hvor kunnskap, nettverk, ulike ressurser og gode ideer står i fokus. Grow skal bidra til vilje til vekst, variasjon og samhandling i regionen, og er tuftet på tanken om at innovasjon og samhandling skaper og opprettholder arbeidsplasser, genererer, inntekter, bidrar til å holde kompetanse i regionen og gir økt trivsel. Funnet sin form? Business Region Bergen har fått svært gode tilbakemeldinger på konferansene og ser frem til å bygge videre på årets erfaringer i 2012. Innholdsmessig var Grow 2011 meget vellykket, og et eksplisitt mål om nå flere deltagere fra næringslivet ble nådd. Nesten 60 prosent av deltakerne kom fra privat næringsliv, hvorav brorparten fra etablerte bedrifter. Målet er at Grow skal manifestere seg ytterligere som regionens viktigste møteplass for innovasjons- og entreprenørskapsinteresserte. Innovasjonsuke? I regionen finnes flere gode fora med målgruppe og fokus i samme sjikt som Grow, noe som gir et godt nettverk, sterk kompetanse og mange gode partnere å spille på lag med for fremtiden. Business Region Bergen ønsker å se nærmere på mulighetene for å la Grow bli del av en større arena for innovasjon og entreprenørskap for hele regionen. Gjennom styrket samarbeid med eksisterende og nye partnere, voksende regionalt eierskap og økt bevissthet rundt en felles arena finnes det gode muligheter for å utvikle en innovasjonsuke eller kavalkade av innovasjons- og entreprenørskapsarrangementer i samme uke. Siri Lill Mannes var konferansier for Grow 2011. 25
Årsrapport Business Region Bergen 2010 Med hjerte for etablering Det hjelper ikke med oversikt over mva-regler hvis ikke hjertet er med. Viljen er essensiell, derfor tenker vi alltid på hele mennesket når vi har kurs for nye etablerere, forteller Gry Sæterdal og Sidsel Humberset som driver Etablerersenteret i Business Region Bergen. Gry Sæterdal og Sidsel Humberset har mange nye etablerere på kurs hvert eneste år, og da fokuseres det på forretningsplanen. Grunnlaget for en etablering ligger i en god forretningsplan. Alle er forskjellige, og hver gründer har ulike behov. Ved siden av kursaktiviteten er Etablerersenteret også diskusjonspartnere og rådgivere. I juli 2010 lanserte Etablerersenteret Månedens bedrift. Her får nye bedrifter profilere seg på Etablerersenterets nettside og facebook. Her er noen eksempler på Månedens bedrift. Mer informasjon om disse bedriftene på www.jegharenide.no. Regnskap for små bedrifter Ørjan Talhaug AS Selskapet leverer regnskapstjenester til småbedrifter. Ørjan Talhaug har opplevd at små firma ikke får den oppmerksomheten de fortjener fra de store regnskapsbyråene. Jeg har alltid har hatt en liten gründer i magen, forteller han. Han har vært på etablererkurs og har benyttet veiledningstjenester hos Etablerersenteret. Bærekraftig bedrift Fremtidsrettet Miljørådgivning AS Inki Brown står bak selskapet Fremtidsrettet Miljørådgivning. Hun har bakgrunn fra ett av de store internasjonale konsulentfirmaene. Etter hvert ble ønsket om å arbeide mer mot bærekraftighet og miljøtiltak sterkere, og hun startet for seg selv. Inki Brown har deltatt på flere kurs i regi av Etablerersenteret. Beskytter avløpsnettet AK produkter AS Kjetil Engelsen i AK produkter har funnet opp produkter som skal beskytte vann- og avløpsrør. Hovedproduktet skal beskytte avløpsnett, overvannsnett og vannettet og sikre uønsket forurensing som skaper driftsproblemer på kort eller lang sikt. Kjetil Engelsen har benyttet Etablerersenteret for å utvikle forretningsplanen. Bedriften har mottatt stipend fra Innovasjon Norge for oppfinnelsen. Anbefaler videre lesning Cogino Search AS Selskapet lager anbefalingsmotorer for nettaviser. Når du er inne og leser en sak på nettet så har en motor lest den før deg, analysert teksten, gått i arkivet og funnet relaterte artikler. Resultatene presenteres for leseren som en anbefaling til videre lesning. Vi ønsket å lage noe som kunne hjelpe oss og nettavisene å tjene penger, sier Henrik Hylland Uhlving, som har benyttet Etablerersenteret i forretningsplanprosessen. Fra ingeniør til interiør Drømmehuset AS I 17 år jobbet Anita Høyen Haug som ingeniør. Nå følger hun endelig drømmen og satser på stor interiørsuksess med Drømmehuset. Jeg ønsket å etablere en interiørbutikk i Bergen sentrum med et klassisk og romantisk preg hvor man kan drømme seg bort og samtidig bli inspirert til fornyelse, forteller Anita, som satser på et dansk nisjeprodukt. Anita har deltatt på etablererkurset til Etablerersenteret, Ørjan Talhaug Inki Brown Kjetil Engelsen Henrik Hylland Uhlving Anita Høyen Haug 26
Høydepunkt 2010 januar februar mars Arbeidet med å kartlegge mulighetene for å opprette et kompetansesenter for maritim og offshore drift og vedlikehold ble igangsatt. Stor workshop med over 150 deltakere, i forbindelse med ferdiggjøringen av Strategisk næringsplan. Grow 2010 gikk av stabelen for fjerde gang. Mer enn 300 deltakere som er engasjert i innovasjon og entreprenørskap deltok. Workshop i Newcastle for å se på muligheter for tettere samarbeid mellom FoU-institusjoner og næringsliv i de to regionene. vår mai Presentasjon av Strategisk næringsplan for formannskapene i alle eierkommunene. Delegasjonsreise til EXPO 2010 Shanghai og China Summit 2010 sammen med Bergen Næringsråd, Stavanger Næringsforening og Greater Stavanger. Delegasjonsreise til verdens største olje- og gassmesse OTC Houston. Presentasjon av den aller første Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014. juni august september november Etablerersenteret i Business Region Bergen har gjennomført Felles regionprofil for Bergensregionen presentert. Eiermøte og generalforsamling for eierkommunene i Business Region Bergen. Koordinering av felles Region Bergen stand på ONS, oljemessen i Stavanger, sammen med HOG Energi. Region Bergen arrangement på Statsraad Lehmkuhl i samarbeid med Bergen Næringsråd. Over 300 deltakere fra regionens bedrifter og deres kunder. Delegasjonsreise til den store oljemessen i Rio: Rio Oil & Gas. Alle Business Region Bergens eierkommuner har vedtatt Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014. Den aller første felles presentasjonen av regionens næringsliv er klar. Powerpoint-presentasjoner på bokmål, nynorsk og engelsk ligger på brb.no. Brosjyre på norsk og engelsk finner du også på brb.no. Business Region Bergen, Bergen Reiselivslag, Bergen Næringsråd og Salgs- og Reklameforeningen med felles Bergensregionen-arrangement i Grieghallen. Sju etablererkurs Fem Økonomiillustrator kurs i økonomihåndtering Mentor for to gründere Forretningsutviklingsprosesser for to gründergruppe 400 veiledningstimer