Sak 97/2018 A forbundet mot X kommune Uttalelse av 26. mars 2019 fra Diskrimineringsnemnda, sammensatt av følgende medlemmer: Ivar Danielsen (nemndleder) Tine Eidsvaag Gislaug Øygarden Saken gjelder spørsmålet om en kvinne ble forbigått på grunn av kjønn i ansettelse til en stilling som skolerektor. Det var en mann som ble ansatt i stillingen. Sakens bakgrunn Den 27. november 2017 utlyste X kommune et ledig vikariat i 100% som rektor i ved Y barne- og ungdomsskole. Vikariatet varte fra 1. mars 2018 til 31. juli 2019, og kunne gi mulighet for fast ansettelse. Diskrimineringsnemnda gjengir følgende fra utlysningen: Rektorene møtes jevnlig som samlet kollegium og i nettverk. Ved siden at du skal være en god og tydelig skoleleder på den skolen du tilsettes ved, legger vi vekt på det du kan bidra med i lederkollegiet. Arbeidsoppgaver: Utvikling av en kollektiv orientert skole gjennom god personalledelse Utvikling av kvaliteten på læringsarbeidet ved skolen Arbeid med organisasjonskultur og medarbeiderutvikling- tydelig fokus på profesjonsutvikling Personalansvar og personalhåndtering, herunder HMS Overordnet økonomiskstyring, oppfølging og rapportering Opprettholdelse av god dialog og samhandling med kommunes ulike tjenesteområder og eksterne samarbeidsparter Som rektor er du ansvarlig for skolens pedagogiske arbeid, utvikling av personalet og skolens økonomi. ( ) Som rektor en du en del av et nettverk for skoleledere. Det forventes at du samarbeider i disse nettverkene.
Kvalifikasjoner Vi søker en leder som har: Skolefaglig høgskole-/ universitetsutdanning Utdanning innenfor ledelse Innsikt i lærerprofesjonen/ skolefaglig bakgrunn Gode resultater å vise til Det er ønskelig med erfaring fra arbeid med mangfoldighet og kulturforskjeller Personlige egenskaper Lagbygger som: Er trygg, visjonær og samlende i lederrollen Har gode kommunikasjonsferdigheter Har evne til å engasjere og motivere ansatte og skape gode samarbeidsrelasjoner Har vilje til å bygge en sterk læringskultur Har evne til å arbeide systematisk, langsiktig og har stor gjennomføringskraft Er løsningsorientert Har høy arbeidskapasitet og håndterer stress på en god måte ( ) Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju og personlig egnethet vil inngå i vurderingen ( ) Vi oppfordrer kvalifiserte til å søke uansett alder, kjønn, funksjonshemning eller kulturell bakgrunn. To kandidater ble innkalt til intervju: N og R. R har barn på Y skole. Etter intervjuene ble R innstilt som nr. 1 og N som nr. 2. R takket ja til jobben. En rekke punkter ble opplistet i innstillingen som begrunnelser for å ansette R, blant annet: «Vi har overvekt av kvinnelige rektorer i Xskolen. Ser vi på de store skolene våre blir overvekten av de kvinnelige enda større. Ser vi til nettverket er det i dag bare kvinnelige rektorer.» Det ble også referatført at A var uenig med innstillingen. Forbundet oppfattet ansettelsen som kjønnsdiskriminerende overfor N. I klage av 5. februar 2018 klaget A saken inn for Diskrimineringsnemnda på vegne av sitt medlem N. Deretter avklarte N i e-post til A at hun ikke ønsket å være part i saken, men at hun ikke hadde noen innvending mot at A skulle opptre som selvstendig klager i saken. Klagen ble således fremsatt av A som selvstendig klager. Etter vanlig saksforberedelse ble saken behandlet i nemndas møte 12. mars 2019 i Statens Hus i Bergen. I behandlingen deltok Ivar Danielsen, Tine Eidsvaag
og Gislaug Øygarden. Sekretariatet var representert ved Monica Hox og Ingelin Gammersvik. Partenes anførsler A har i hovedsak anført: I flere saker hvor medlemmer av A har vært involvert, har X kommune opptrådd brutalt og vist vilje til gjengjeldelser. Dette har skapt en fryktkultur som har medført at medlemmene av forbundet ikke ønsker å fremme klager. Bakgrunnen til at A har klaget saken for Diskrimineringsnemnda er at kjønn har vært en begrunnelse for å innstille R som nr. 1, og dette ble ikke meddelt N. I sin redegjørelse til Diskrimineringsnemnda har kommunen underkommunisert den delen av beslutningen som gjelder kjønn. I sin vurdering av kandidatene har kommunen lagt vekt på kriterier som ikke sto i utlysningsteksten. Kjønn har vært et slikt kriterium. Dessuten ble det lagt positiv vekt på at R har barn på Y skole, mens det har blitt lagt negativ vekt på at N har venner på Y skole. N og R står svært likt når det gjelder kvalifikasjonene som kreves i utlysningsteksten. N er imidlertid på grunn av sin utdanning, skoleledererfaring og erfaring som rektor, bedre kvalifisert til stilingen enn R. N har blant annet vært rektor siden september 2016. R har vært undervisningsinspektør siden mars 2013. N har ett-års skoleleders erfaring, samt erfaring som hovedtillitsvalgt i A forbundet i X (1750 medlemmer). R har ikke ledererfaring. Han har vært inspektør, en stilling som lønnsmessig er plassert i kap. 4, ikke i kap. 3 der kommunens lederstillinger ligger. Inspektørstillingen innebærer hverken ansvar for delegert budsjett eller personalansvar. Ansettelsen er lovstridig da det ble lagt avgjørende vekt på kjønn i beslutningen om å ansette R. Det var ikke grunnlag for å anvende positiv særbehandling, verken ved at ansettelsen innebærer undervisning av små barn - rektorstillingen medfører nemlig ikke undervisningsplikt, eller at menn er underrepresentert i skolenettverket i X. Tallene i kommunen viser nemlig at menn er overrepresentert i lederstillinger i forhold til hvor de ansettes fra, altså A. Videre har kommunen muligheten til å sette sammen skolenettverket på ny, slik at man oppnår en bedre kjønnsbalanse blant rektorene. X kommune har i hovedsak anført: X kommune har ikke diskriminert N på grunn av kjønn og har brukt kvalifikasjonsprinsippet som pålagt ved ansettelser i offentlig sektor. R ble vurdert som bedre kvalifisert til stillingen enn N. Følgende punkter har vært tungtveiende for å ansette R:
R har lang erfaring fra både barnetrinn og ungdomstrinn. N har mest erfaring fra ungdomstrinn. I intervjuet viste R bredden i sin skolefaglige bakgrunn fra arbeid knyttet fra de yngste til de eldste i skolen. R har 5 års erfaring som skoleleder på en stor skole, altså betydelig lengre skoleerfaring enn N, inkludert erfaring fra store skoler. Denne erfaringen har gitt ham ferdigheter til å løse lederutfordringer på en stor skole. R har mer erfaring knyttet til mangfold og minoritetsspråklige barn enn N. Han reflekterte godt i intervjuet rundt sine erfaringer og viste god innsikt i tematikken knyttet til tilrettelegging for flerspråklige elever i skolen. Denne erfaringen er avgjørende ettersom Y skolen er en ny oppstartet mottaksskole og har mange minoritetsspråklige elever. Dessuten foreligger det overvekt av kvinnelige rektorer i Xskolen. Overvekten er enda større i de store skolene i kommunen: 9 mannlige mot 17 kvinnelige rektorer blant de 26 grunnskolene i X kommune. Siden april 2017 har kommunen utlyst 10 rektorstillinger, hvor 27 var kvinnelige søkere og 19 mannlige søkere. Kjønn og vennskap har hatt noen betydning, men på ingen måte vært avgjørende i vurderingen om å ansette R. Disse punktene ble diskutert i tilsettingsutvalget og derfor tatt inn i innstillingen. Nemndas vurdering Saken handler om en påstand om forbigåelse av N til rektorstilling. Nemnda finner det hensiktsmessig å innledningsvis knytte noen kommentarer til partsspørsmålet. N er part i ansettelsessaken, mens A anser seg som part i saken for Diskrimineringsnemnda. Diskrimineringsombudsloven 8 andre ledd fastslår at «en part ( ) eller andre som har rettslig klageinteresse kan bringe en sak for nemnda». Hvorvidt den som fremsetter klagen har rettslig klageinteresse beror på om vedkommende kan påvise et «reelt behov» for å fremme søksmål, jf. tvisteloven 1-3 annet ledd første punktum. Det fremgår av tvisteloven 1-4 (1) at «foreninger kan reise søksmål i eget navn om forhold som det ligger innenfor organisasjonens formål og naturlige virkeområde å ivareta, når vilkårene ellers i 1-3 er oppfylt». I lys av at N ikke har noen innsigelse til at A blir selvstendig part i saken for Diskrimineringsnemnda, legger nemnda dette til grunn. Dernest vil nemnda ta stilling til om N er blitt forbigått på grunn av kjønn. Diskriminering på grunn av blant annet kjønn er forbudt, jf. likestillings- og diskrimineringsloven 6. Forbudet gjelder alle sider av et arbeidsforhold, og omfatter blant annet utlysning av stilling og ansettelse, jf. lovens 29. Med diskriminering menes ulovlig forskjellsbehandling, herunder positiv
særbehandling som ikke oppfyller vilkårene etter bestemmelsen om adgang til positiv særbehandling under lovens 11. 11 fastslår at positiv særbehandling på grunn av blant bannet kjønn er tillatt dersom særbehandlingen oppfyller følgende vilkår: Den er egnet til å fremme lovens formål, den er ikke uforholdsmessig inngripende overfor den som stilles dårligere, og særbehandlingen opphører når formålet med den er oppnådd. Diskriminering skal anses å ha skjedd hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har skjedd. Nemnda må derfor først vurdere om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd. I følge «Admiraldommen» fra Høyesterett (Rt. 2014 402 avsnitt 70) er det sentrale spørsmålet om det foreligge «grunn til å tro» at det er blitt lagt «avgjørende vekt» på kjønn ved ansettelsen. Spørsmålet nemnda må ta stilling til er dermed om det er grunn til å tro at X kommune la avgjørende vekt på kjønn da de ansatte R fremfor N. I så fall må X kommune dokumentere enten at dette ikke har vært tilfellet eller at kommunen hadde adgang til positiv særbehandling av menn i ansettelsen. Manglende kjønnsbalanse blant skolerektorer og skolenettverket i X kommune står uttrykkelig opplistet i begrunnelsene for innstillingen. Samtidig gjenspeiler rekkefølgen i opplistingen hvor viktig de har vært i vurderingsprosessen. De tre første punktene oppført i listen berører Rs erfaring. Kjønnsbalanse står som siste punkt. Nemnda mener at en logisk tolkning av innstillingen er at kjønn ikke har hatt primær betydning for konklusjonen om å innstille R som først, men at kjønn har vært en subsidiær faktor i vurderingen. Partene er uenige om hvilken part som var best kvalifisert. Nemnda er imidlertid varsom med å overprøve arbeidsgivers vurdering av søkernes kvalifikasjoner. Det er arbeidsgiver som i kraft av sin styringsrett bestemmer hvilke krav som skal stilles for ansettelsen. Arbeidsgiver er også best egnet til å vurdere i hvilken grad søkerne oppfyller kvalifikasjonskravene. Nemndas rolle begrenses til å kontrollere at vurderingen skjer innenfor utlysningens kriterier, og at vurderingen er saklig. Nemnda har notert at A bestrider at R har erfaring som skoleleder. Nemnda viser imidlertid til at stillingsutlysningen verken krever erfaring som skoleleder eller rektor. Basert på disse premissene vil nemnda derfor ikke overprøve vurderingen om at R har mer relevant erfaring enn N, selv om hun har ett års erfaring som rektor. På dette grunnlaget har nemnda kommet til at det ikke foreligger grunn til å tro at N ble diskriminert da hun bli innstilt som nr. 2 til stillingen som rektor ved Y skole.
Uttalelsen er enstemmig. Sak 97/2018 Diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse: X kommune har ikke diskriminert N på grunn av kjønn ved ikke å ansette henne som rektor ved Y skole. Ivar Danielsen Nemndleder Tine Eidsvaag Gislaug Øygarden