INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER... 3 2 MÅL FOR STUDIET... 4 3 MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV OG RANGERING... 6 4 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING... 6 Tema 1 - Helsefremmende og forebyggende arbeid - Naturvitenskapelige fag... 6 Tema 2 - Tannpleie for barn og ungdom... 8 Tema 3 Tannpleie for voksne og eldre... 10 Tema 4 Eldretannpleie tannhelse og sykdom... 11 Tema 5 - Helhetlig pasienttilnærming - Fagutøvelse i tannpleierfaget... 12 Tema 6 - Samfunnsodontologi - Fordypning... 14 5 UNDERVISNINGS- OG LÆRINGS-/ARBEIDSFORMER... 16 Problembasert læring... 16 Ferdighetstrening... 18 Praksisstudier... 19 Intern praksis... 19 Ekstern praksis... 20 6 ORGANISERING... 20 Temainndeling:... 21 7 EKSAMEN OG VURDERINGSORDNINGER... 22 Mål for vurderingen... 22 Krav til studiedeltakelse... 22 Passeringskrav... 23 Vurdering av praksisstudier... 24 Eksamensoversikt... 25 Vurderingsuttrykk... 27 8 PENSUM... 28 Obligatoriske pensum første studieår... 29 Obligatoriske pensum andre studieår... 31 Obligatoriske pensum tredje studieår... 32 Ressurslitteratur... 33 2
1 GENERELLE OPPLYSNINGER Den foreliggende studieplan er revidert med tanke på å innarbeide intensjonene i St. meld. Nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - krev din rett - Kvalitetsreform av høyere utdanning. Studiet utgjør 180 studiepoeng. Fullført utdanning gir rett til graden Bachelorgrad i tannpleie og autorisasjon som tannpleier i Norge ifølge Lov om Helsepersonell av 2. juli 1999, 48 og 53. Studiets engelske benevnelse er Bachelor in Dental Care. Historikk Høgskolen i Tromsø startet toårig tannpleierutdanning i august 1994. Ved etableringen ble det lagt vekt på at utdanningen skulle ha et nært samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Norge ved bl.a. å tilrettelegge for ekstern praksis i landsdelen. Tannpleierutdanningen i Tromsø var inntil fusjonen med Universitetet den eneste av de 3 tannpleierutdanningene som er knyttet til en høgskole. Etter fusjonen 1. januar 2009 ble utdanningen en del av Institutt for klinisk Odontologi. Det første kull tannpleiere ble uteksaminert i Oslo i 1925. Etter krigen ble det større behov for tannhelsetjeneste generelt og herunder et økt behov for vektlegging av det forebyggende og helsefremmende arbeid. I forbindelse med dette oppsto behovet for tannpleiere i den offentlige tannhelsetjenesten blant annet ved skoler og tannklinikker. Fram til 1971 var utdanningen ettårig. Fra 1971 ble utdanningen ved Det odontologiske fakultet i Oslo utvidet til to år. Bergen startet toårig tannpleierutdanning i 1976. Oslo og Bergen startet treårig tannpleierutdanning i 2003. Tannpleierutdanningen i Tromsø ble treårig Bachelor i Tannpleie i 2007. Felles innholdsdel I rammeplanene for helse og sosialfagutdanningene er det etablert en felles innholdsdel som utgjør 30 studiepoeng. Felles innholdsdel har sin forankring i betydningen av tverrfaglig samarbeid for å løse de sammensatte problemene i helse og sosialsektoren. Et felles innhold i utdanningene har som sitt siktemål å øke viljen og evnen til samarbeid for pasientens beste. Den felles innholdsdelen skal bidra til at studentene i de ulike helsefagutdanningene tilegner seg kunnskap i en felles referanseramme for forståelse av pasientens sammensatte problemer og behov. Siktemålet er at studentene gjennom ulike fellestiltak i utdanningssituasjonen skal få trening i tverrfaglig samarbeid. Det er utarbeidet egen beskrivelse for felles innholdsdel som gjelder for alle grunnutdanningene ved Avdeling for helsefag. Internasjonalisering Det er lagt til rette for at studentene kan ta deler av sin utdanning i utlandet. Avdeling for helsefag har inngått avtaler om studentutveksling knyttet til institusjonsnettverk i Norden (Nordplus) og Europa (Erasmus). Det er også mulig å gjennomføre utvekslingsopphold utenom Europa. Nærmere informasjon fås ved henvendelse til studieleder eller avdelingsadministrasjonen. Det er mest aktuelt å gjennomføre slike utvekslingsopphold i andre eller tredje studieår. 3
2 MÅL FOR STUDIET Studiet skal gi grunnlag for å utdanne velkvalifiserte tannpleiere som er i stand til å ivareta de oppgaver som samfunnet har behov for og som kan bidra til å utvikle tannhelsetjenesten. Tannpleierutdanningen har et yrkesrettet og overordnet siktemål som skal kvalifisere tannpleiere for sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid, samt klinisk/odontologiske oppgaver. Tannpleiere skal kunne tilrettelegge tiltak overfor enkeltpersoner og grupper med særskilte tannhelseproblemer. Studiet skal kvalifisere tannpleiere til å kunne være førstelinjekontakt i tannhelsetjenesten. Det innebærer kompetanse til å kunne vurdere tannhelseproblemer med tanke på om de bør behandles av tannlege eller av tannpleier, jfr. Lov om helsepersonell 4. Studiet skal utdanne tannpleiere som er kvalifisert til å arbeide selvstendig og i team både i offentlig og privat tannhelsetjeneste, slik at samarbeidskompetansen utvikles som en integrert del av den yrkesspesifikke kompetansen. Tannpleierens hovedarbeidsfelt er orale, helsefremmende og sykdomsforebyggende oppgaver, undersøkelse av tenner og munnhule. Veiledning av pasienter og helsepersonell har en sentral plass i tannpleierens funksjon. Tannpleierne er en del av førstelinjetjenesten i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, samt ved orale helsekontroller og klinisk virksomhet. Tannpleierne skal medvirke til å opprettholde og forbedre den orale helsetilstand i befolkningen og være bindeledd mellom tannhelsetjenesten og den øvrige sosial- og helsetjenesten når det gjelder det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid også i et folkehelseperspektiv. De skal også utvikle samarbeidsegenskaper i forhold til egen rolle og til de øvrige rolleinnehaverne i tannhelseteamet. Etter endt utdanning skal tannpleierne være kvalifisert til å drive tannhelsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, utføre diagnostiske oppgaver, vurdere tiltak og utøve klinisk tannpleie, inkludert tilsyn med og veiledning av pasienter med spesielle behov. De skal være kvalifisert til å delta i planlegging og organisering av tannhelsetjenesten i samarbeid med tannleger og andre faggrupper. Tannpleierne skal kunne profilere tannhelsearbeid som en del av det generelle helsetilbudet i nærmiljøet, og se til at det blir en integrert del av den forebyggende helsetjenesten. Videre skal de ha faglig og administrativ kompetanse i utøvelse av tannpleieryrket, samt kunne initiere og gjennomføre faglig utviklingsarbeid og evaluering. Tannpleieren har en viktig rolle i kartlegging og overvåking av tannhelsen i befolkningen. 4
Målet er at den enkelte student etter endt utdanning skal: Tannhelsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid kunne gi hele befolkningen både på individ-, gruppe- og befolkningsnivå et sykdomsforebyggende og helsefremmende oralt helsetilbud kunne vurdere teorier og modeller for atferd og atferdsendring, samt kunne anvende pedagogiske prinsipper og metoder for helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid vurdere og å handle ut i fra etiske og tannhelsefaglige standpunkt med bakgrunn i pedagogiske og psykologiske prinsipper ha oversikt over tannsykdommenes årsaker, utbredelse og fordeling i befolkningen som ledd i planlegging av tannhelsearbeid på de ulike nivå, samt å kunne dokumentere egeninnsats og de ulike programmers effekt ha innsikt i organisering og funksjon, samt arbeide ut i fra gjeldende lover og bestemmelser planlegge, prioritere og gjennomføre helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak med henblikk på å hindre eller begrense utvikling av sykdom i tenner og munnhule på individnivå, i spesielle grupper og i befolkningen som helhet kunne veilede andre yrkesgrupper etter grunnleggende pedagogiske og psykologiske prinsipper for at disse skal være med på holdningsendringer hos seg selv og de grupper de til enhver tid jobber med innenfor primær og spesialisthelsetjenesten planlegge og gjennomføre undervisning av helsepersonell og pedagogisk personell slik at tannhelse integreres i det generelle helsearbeidet Klinisk arbeid kunne utføre kliniske og røntgenologiske undersøkelser av tenner, munnhule, periodontium og slimhinner kunne vurdere og identifisere bittfunksjonelle avvik og tannutviklingsforstyrrelser kunne administrere lokal anestesi kunne yte akutthjelp ved tanntraumer og enklere tannrestaureringer når tannpleieren står alene i akuttsituasjonen på tannklinikken, og henvise til relevant hjelp kunne være i stand til maskinelt og manuelt å excavere caries med tanke på en akuttsituasjon, samt kunne bruke temporære fyllingsmaterialer utføre avansert/krevende subgingival depurasjon og beherske bruk av alle typer depurasjonsinstrumenter manuelt og maskinelt ha kunnskap om sykdomsprosesser som har betydning for oral helse og yrkesutøvelse vurdere hva som ligger utenfor tannpleiers kompetanseområde og som skal overføres tannlege/spesialist vurdere og gjennomføre tiltak ut i fra pasientens tannhelse, livssituasjon, samt tilpasse hjelpemidler individuelt kunne medvirke og stimulere til oppfølging av oral helse, tilrettelegge og tilvenne til behandling, samt medvirke til opprettholdelse og bedring av den orale helse Studenten skal etter endt utdanning: kunne arbeide selvstendig og fungere konstruktivt i teamarbeid innen tannhelsetjenesten og med andre relevante samarbeidspartnere ta ansvar for egen videreutvikling og oppdatering som utøver av faget tannpleie 5
kunne være kritisk og analytisk til egen yrkesutøvelse delta i faglig utviklingsarbeid ut i fra kjennskap til vitenskapelig tenkning og metode 3 MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV OG RANGERING Opptak til og rangering av søkere til tannpleierutdanning er regulert av Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler fastsatt av Utdanningsdepartementet 10.10. 2005 og grunnlag for opptak er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Det er fastsatt en regional kvote for opptak til helsefagutdanningene ved Universitetet i Tromsø. 80 % av studieplassene er forbeholdt kvalifiserte søkere fra Nordland, Troms og Finnmark. Innenfor den regionale kvoten er det en kvote på 10 % for samiske søkere. 4 STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING Innholdet i utdanningen er delt inn i 6 tema. For hvert tema er det beskrevet overordnede fokus og mål. Innholdet i de ulike temaene er formulert som læringsmål, sentrale temaer og fagområder. Studentene vil få utdelt temahefter der læringsmålene er beskrevet mer konkret. Målene vil karakteriseres av at det er en progressiv utvikling av kunnskapene gjennom studieårene slik at målene for de ulike temaene ofte utdypes nærmere i etterfølgende temaer. I første tema står kunnskapsstoff fra basalfag, generelle helsefag/naturvitenskapelige fag og samfunns og atferdsfag/emner sentralt. I kliniske fag, odontologiske fag/emner, gis det en introduksjon, de vil utdypes nærmere i senere temaer. Tema 1 - Helsefremmende og forebyggende arbeid - Naturvitenskapelige fag 30 studiepoeng (Inkluderer felles innholdsdel 10 studiepoeng - Se egen beskrivelse.) Læringsmål Studenten skal etter endt tema: være klar over helsefremmende og forebyggende arbeid som basis for tannpleierens yrkesfunksjon beskrive ulike metoder og virkemidler i det forebyggende og helsefremmende tannhelsearbeid og forståelse for hvilke faktorer som påvirker folks helse og tannhelse bli bevisst etiske forhold ved forebyggende helsearbeid gjennomføre forebyggende tiltak i form av informasjon og instruksjon i munnhygiene ved å anvende pedagogiske formidlingsformer og bruk av munnpleiemidler utføre praktisk tannhelsearbeid på modell og medstudent ha kunnskaper innenfor de naturvitenskapelige fag referere og forklare hovedtrekkene i menneskets oppbygning og funksjon 6
Sentrale tema Metoder for læring, med spesiell vekt på problembaserte læringsformer (PBL) læring gjennom problemløsning og formulering av aktuelle problemstillinger med utgangspunkt i en faglig utfordring (situasjonsbeskrivelse, påstand o 1) læringsbehov med utgangspunkt i problemstilling og gitte læringsmål innhenting av kunnskap i samsvar med læringsbehov kritisk kildebruk innhenting av kunnskap til diskusjon og belysning av problemstillingen samarbeid med andre i problemløsningsprosesser Tannpleierens yrkesrolle - med vekt på rollen som forebygger bevissthet og bearbeiding av egne forventninger til utdanning og yrke yrkesrolle i forhold til det øvrige tannhelseteam - og til helsevesenet forøvrig tannhelsetjenestens utvikling, historie og prioriteringer - med spesiell vekt på forholdet mellom det forebyggende og det kurative arbeid Virkemidler i det helsefremmende og forebyggende arbeid miljømessige, atferdsmessige og biologiske forholds betydning for helse og tannhelse teorier og modeller for atferdsendring ulike metoder og virkemidlers påvirkning av folks atferd på samfunnsnivå, på gruppenivå og på individnivå ulike bivirkninger ved forebyggende arbeid - og forebyggende og helsefremmende arbeid som verdispørsmål Det friske mennesket beskrive struktur og funksjon i celler og vev beskrive hovedtrekk i menneskets skjelett-, muskel-, nervesystem og indre organer gi en detaljert beskrivelse av skjelett, muskulatur, nerver og blodforsyning i hals, hode og munnhule skissere de viktigste biokjemiske og fysiologiske prosesser i kroppens organsystemer forklare tennenes form, hvordan de dannes, bryter fram og felles Sykdomsutvikling kjenne til mikro- og makroskopiske vevsforandringer ved sykdom forklare kroppens reaksjoner på infeksjon og betennelse registrere og skille mellom medfødte og ervervete sykdommer diagnostisere sykelige prosesser i munnhulen og analysere sykdomsutvikling i tenner og tannkjøtt forstå hvilke følger sykdom og skade i tenner og tannkjøtt kan ha og være i stand til å informere pasienten om det forklare hvordan smitte skjer og utføre smitteforebyggende tiltak på odontologisk klinikk 7
Fag som inngår i temaet: Pedagogikk, tannmedisinsk/medisinsk historie, samfunnsodontologi, sosialpsykologi, etikk, kommunikasjon, epidemiologi. Generell anatomi, tannmorfologi, fysiologi, kjemi m/biokjemi, generell patologi, kariologi, periodonti, mikrobiologi. Vurdering: Vurdering av tema 1 blir gjort ved godkjenning av basisgruppearbeid og seminarer. Hvert basisgruppemøte avsluttes med en evaluering. Her gir studenter og veileder/lærer tilbakemelding på hvordan gruppeprosess, læringsprosess og problemløsningsprosess har fungert. De vurderer også hverandres innsats i gruppeprosessen. I seminarene opponerer gruppene mot hverandres framlegging av løsninger på de problemene de har arbeidet med i forhold til de faglige utfordringene fra veileder/lærer. Den kontinuerlige evalueringen vil hovedsaklig være knyttet til basisgrupper, ofte med skriftlige rapporter og muntlige fremlegg, seminarer og ferdighetstrening. I ferdighetstreningen får studentene tilbakemelding på hvordan de utøver faget pedagogisk og manuelt. Felles innholdsdel 10 studiepoeng (se beskrivelse av felles innholdsdel og egen beskrivelse i temahefte) Det første kurset Samarbeid i helsetjenesten har fokus på student- og helsearbeiderrollen. Temaene er knyttet til kommunikasjon, samhandling og konfliktløsing, etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode, stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk. Tema 2 - Tannpleie for barn og ungdom 30 studiepoeng Læringsmål: Studenten skal etter endt tema: anvende sin innsikt i barns fysiske og mentale utvikling, samt pedagogiske metode, for å legge tilrette forebyggende og behandlende tiltak for barn og ungdom, alene eller i samarbeid med annet helsepersonell og pedagoger anvende sin kunnskap om tannsykdommenes årsaker og utbredelse utføre undersøkelse av tenner, tannutvikling, tannkjøtt og bittfeil og vurdere spesielle tannhelseforhold hos pasienter med melketannsett, blandingstannsett og permanente tenner vurdere når en pasient bør overføres til tannlege for videre undersøkelse og behandling ta ansvar for og gjennomføre behandlingstiltak i overensstemmelse med det som det i lover og andre offentlige utredninger forventes at tannpleiere skal ha kompetanse til beskrive og forstå sykdomsutvikling generelt og prosesser ved sykdom og skade i munnhule og tenner spesielt, samt forstå hvordan problemer i dette område virker inn på kroppen som helhet og vice versa registrering og undersøkelse av tannskader i det primære og unge permanente tannsett og henvise til tannlege for videre undersøkelse og behandling ved behov 8
Sentrale temaer: Utviklingspsykologi ulike teorier om barns psykososiale utvikling sammenhengen mellom psykososial/psykomotorisk utvikling og læring forbindelser mellom tannhelsearbeid og barns fysiske og psykiske utvikling Helsefremmende og forebyggende arbeid pedagogiske metoder og -hjelpemidler i arbeidet med barn og ungdommer sammenhengen mellom ernæring, spisevaner og tannhelse tobakk, rusmidler og ulike typer medikamenters innvirkning på tannhelsen forebyggende tiltak både gruppevis og individuelt massemedia i tannhelsefremmende og forebyggende arbeid røntgenstrålers innvirkning på organismen og forebygge uheldig bruk registrering og forebygging av odontofobi Undersøkelse og vurdering motta pasienten med høflighet og respekt, og ha kompetanse til å kommunisere med engstelige pasienter og foresatte på en empatisk og trygg måte registrering og undersøkelse av friske og syke tenner, både klinisk og røntgenologisk forhold i munnhule og svelg slimhinneforandringer ved barnesykdommer akutte skader på tenner tannutviklingsforstyrrelser tannstilling på bakgrunn av undersøkelsen foreta en grundig vurdering som grunnlag for å iverksette behandling eller henvise pasienten til tannlege/spesialist Behandling og oppfølging ved behov yte førstehjelp ved akutte tannskader, eksartikulerte tenner og avslåtte tannfragmenter, i nært samarbeid med tannlege/spesialist oppfølgingskontroller etter tannskader fyllingspuss depurasjon/scaling fluorapplikasjon og fissurforsegling oppfølging av pasienter som har spesielle problemer, med jevnlige undersøkelser og mekanisk og kjemisk rengjøring Fag som inngår i temaet: Utviklingspsykologi, samfunnsodontologi, kjeveortopedi, pedodonti, traumatologi, røntgenlære, ernæringslære, kariologi, generell og spesiell patologi, pedagogikk, psykologi, fysiologi, kariologi, periodonti, materiallære og sosiologi. Vurdering: Vurdering av basisgruppearbeid og seminar. 9
Tema 3 Tannpleie for voksne og eldre 30 studiepoeng. (Inkluderer prosjektoppgave i andre studieår) Læringsmål: Studenten skal etter endt tema: anvende sin innsikt i pedagogisk metode og prinsipper for å drive tannhelsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til voksne ut fra en grunnleggende forståelse for de tannhelseproblemer som er knyttet til disse aldersgruppene undersøke munnhule, tannkjøtt og tenner og vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk for å opprettholde en best mulig tannhelse for pasienten anvende sin innsikt i periodontitt og kariologi for å kunne gjennomføre optimal behandling for den enkelte pasient anvende sin innsikt i hvordan farmakologiske problemstillinger har innvirkning på tannhelsen anvende sin innsikt i hva protetiske tannerstatninger er, informere om dette, og kunne vurdere om erstatningene fungerer tilfredsstillende for den enkelte pasient Sentrale temaer: Samfunnsodontologi årsaker til, utbredelse og fordeling av tannsykdom/ tannhelse i den voksne befolkning Tannhelsefremmende og forebyggende arbeid utarbeide generell informasjon om; sammenhengen mellom kosthold, levevaner og tannhelse hvordan sykdommer og skader i andre deler av kroppen kan virke inn på tannhelsen og vice versa hvordan bruk av medisiner og rusmidler påvirker munnhule og tenner, som kan presenteres både muntlig og skriftlig for enkeltpersoner, grupper og massemedia tilpasse og formidle kostholds- og tannpleieprogram til den enkelte pasient ut fra dennes tannhelsestatus og livssituasjon sette i verk tiltak for å forebygge tannskader vurdere hvordan de selv etablerer kontakt og kommuniserer med pasienter og medarbeidere vurdere effekten av de tannhelsefremmende og forebyggende tiltakene som settes i verk Undersøkelse, vurdering og behandling undersøkelse og vurdering av tenner, munnhule og tannkjøtt ved hjelp av observasjon, røntgenbilder og bruk av klinisk utstyr innhenting av informasjon om allmenn helse, tannhelseproblemer, sykdomsutvikling og skader ved å snakke med pasient eller pårørende nedtegning av funnene fra den kliniske undersøkelsen og pasientintervjuet oppsummering, vurdering og konkludering av funnene fra undersøkelsen som grunnlag for å iverksette tannpleietiltak eller henvise til tannlege iverksetting av tiltak som kan omfatte: 10
instruksjon i bruk av munnpleiemidler behandling i form av fyllingspuss og scaling infiltrasjonsanestesi i praksis Protetikk informasjon om tannhelse og bruk av protetiske erstatninger den odontologiske protetikks grunnleggende terminologi og begreper den protetiske behandlingens mål de vanligste slimhinnelidelser som er relatert til bruken av proteser kunne ta alginatavtrykk Farmakologi virkemåter og bruk av lokale anestesimidler virkemåter i bruken av håndkjøpspreparater rekvireringsrettigheter, lover og regler Fag som inngår i temaet: Kariologi, endodonti, periodonti, oral kirurgi/medisin med kurs i infiltrasjonsanestesi, farmakologi, samfunnsodontologi, sosiologi, pedagogikk, røntgen. Vurdering: Vurdering av prosjektoppgave over et gitt emne knyttet til tannpleie for voksne/eldre. Individuell eller gruppebesvarelse. Prosessvurdering i basisgrupper og seminar. Praksisstudier blir vurdert i forhold til studentens oppsatte læringsmål for perioden. Tema 4 Eldretannpleie tannhelse og sykdom 30 studiepoeng (Inkluderer felles innholdsdel 10 studiepoeng og prosjektoppgave i 2. studieår) Læringsmål: Studenten skal etter endt tema: videreutvikle helse- og tannpleierelaterte kunnskaper i forebyggende og behandlende arbeid overfor voksne videreutvikle kunnskapene fra tema 3 Sentrale temaer: røntgenologi, kalibrering og diagnostisering kommunikasjonsatferd trening og gjennomføring kommunikasjonsferdigheter med tanke på veiledning av helsepersonell grunnleggende prinsipper i etikken og til etiske problemstillinger etiske problemstillinger i forbindelse med tannpleierfaget tannpleierrettet behandling hos pasienter med periodontitt og pasienter med implantat pasientens/tjenestebrukers behov innenfor eksisterende rammer, samt ta hensyn til den enkeltes integritet og samtykke til behandling beskrive pulpal patologi kjenne til diagnostisk behandling av endodontiske problemer kjenne til behandlingsprinsipper innenfor endodonti 11
Fag som inngår i temaet: Protetikk, kariologi/endodonti, periodonti, røntgen, oral medisin, oral kirurgi, kommunikasjon. Vurdering: Oppgavevurdering, PBL-rapport, skriftlig og muntlig. Prosessvurdering i basisgruppe og seminar. Felles innholdsdel 10 studiepoeng (se beskrivelse av felles innholdsdel) I det andre kurset Refleksjon over praksis vil det de første ukene være forelesninger og gruppearbeid knyttet til erfaringsbasert kunnskap og praksis. Tema her er blant annet gjennomgang av retningslinjer for utforming av essay, etiske overveielser/dilemma i praksis, og yrkesetiske retningslinjer. Studentene skal så ut i praksis på egen utdanning, en praksis som er definert inn i Felles innholdsdel. De skal ha fokus på samarbeid og samhandling i praksis, i forhold til forutsetninger, konsekvenser og muligheter for det. Tema 5 - Helhetlig pasienttilnærming - Fagutøvelse i tannpleierfaget 30 studiepoeng Læringsmål: Studenten skal etter endt tema: integrere, bruke og videreutvikle helse- og tannpleierelaterte oppgaver i forebyggende og behandlende arbeid overfor spesielle grupper og eldre ut fra kunnskaper om tannhelseforholdene i de ulike gruppene være klar over ulike former for funksjonshemming og deres konsekvenser for tannhelse og tannbehandling gi et likeverdig og godt tannpleietilbud til mennesker med ulik kulturell bakgrunn, ut fra en forståelse for sammenhengen mellom tannhelse, tannbehandling og kultur Sentrale temaer: Samfunnsodontologi utbredelse og fordeling av tannsykdom i spesielt utsatte grupper samhandling og samarbeidsprosesser innen forebyggende arbeid og prosjekter lover og regler samt bruk av trygdeverkets refusjonsordning Tannhelse - tannpleie og funksjonshemming tannhelseproblemer hos funksjonshemmede barn, voksne og eldre ut fra undersøkelse og anamnese tannpleie hos pasienter med syndromer, sykdommer og livsstil som har konsekvenser for tenner og munnhule tiltak for å bedre eller opprettholde best mulig tannhelse ut fra pasientens egne forutsetninger forebyggende tiltak for pasientgrupper med spesielle behov, i samarbeid med tannleger, helsearbeidere og andre yrkesgrupper 12
munnstell på svært syke pasienter Tannpleie og kulturforskjeller sammenhengen mellom tannhelse, tannpleiebehov og kulturell bakgrunn helsefremmende og forebyggende tiltak til mennesker med ulik språk- og kulturbakgrunn undersøkelse og behandling av pasienter med ulik kulturell bakgrunn Tannpleie som en del av helsetjenesten til spesielle grupper og eldre tannpleie til mennesker med spesielle behov kartlegging av spesielle behov både på samfunns- og individnivå samarbeid mellom tannhelsetjenesten og den lokale helsetjenesten for å ivareta tilbudet til spesielle grupper og eldre formidling av faglige vurderinger til pasienter, omsorgspersoner, helsepersonell og andre samarbeidspartnere informasjon til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere om refusjonsordninger knyttet til tannhelsetilbudet for eldre og grupper med spesielle behov bruk av tannhelsedata i pasientbehandling Farmakologi eldres og spesielle gruppers medisinske historie knyttet opp mot farmakologi Kariologi manuell og maskinell ekskavering og legging av provisorisk materiale (IRM, Zinkoksyd mm) kjenne til bruken av endodontiske materialer oppfølging av endodontisk behandling Ekstraksjonskurs ha gjennomført og fått ferdigheter i bruk av nødvendige instrumenter i forbindelse med ekstraksjon av melketenner Gerodontologi munnhulens funksjonelle aldring sammenhengen mellom oral og allmenn helse hos eldre ha kunnskaper om tannbehandling og protetisk behandling av den aldrende pasient kommunikasjon med eldre og personell innenfor helse og sykepleie planlegging og iverksetting av informasjonstiltak for helsepersonell informasjon til pasienter om alternativer for tannerstatninger som ligger utenfor tannpleierens arbeidsområde justering av klammer og fjerning av støtpunkter og gnag kunne ivareta justering av tannteknisk arbeid avtrykk og rebasering i samarbeid med tannlege og tanntekniker Smertevurdering smertens etiologi og patogenese 13
de viktigste smertebegreper og smerteteorier, herunder smerte relatert til muskulatur og kjeveledd, smerter relatert til patologiske prosesser samt neuralgiforme lidelser. Kommunikasjon grunnleggende kommunikasjonsferdighet og nytten dette gir ved pasientbehandling og i det tverrfaglige samarbeid betydningen av åpenhet og refleksjon i rollen som tannpleier samtalens nødvendighet i forbindelse med pasienter med spesielle behov Vurdering: Studenten skal ha gjennomført og deltatt på ferdighetstrening og fått godkjent krav til pasientbehandling i tema 5. Studenten skal dessuten ha godkjent ferdighetstrening ved tannklinikk med presentasjon av 2 pasientkasus. PBL-rapport, skriftlig og muntlig besvarelse. Prosessvurdering i basisgruppe og seminar. Fag som inngår i emnet: Generell og spesiell patologi, etikk, trygdelovgivning, sosialmedisin, farmakologi, geriatri, gerodontologi Tema 6 - Samfunnsodontologi - Fordypning (Inkluderer felles innholdsdel 10 studiepoeng - se egen beskrivelse) 30 studiepoeng Læringsmål: Studenten skal etter endt tema: beskrive helsevesenets oppbygning og kjenne til hvordan ansvaret for ulike deltjenester er fordelt på ulike forvaltningsnivåer forklare finansierings- og betalingsordninger i tannpleien verdsette å delta i utvikling av tannhelsetjenesten og spesielt i tannpleiernes rolle i tjenesten, samt ha kjennskap til prinsipper for prioritering innenfor helse- og tannhelsetjenesten kunne ta initiativ til faglig og tverrfaglig samarbeide og kjenne til prinsipper for konfliktløsning fordype seg i emner innenfor bestemte områder i studieplanen anvende ervervede kunnskaper i sammenhenger der lærdommen blir omsatt og framlagt som sitt eget utarbeide en selvvalgt oppgave med problemstillinger som er relatert til tannpleierens arbeidssituasjon Sentrale temaer: Styringsmekanismer samfunnsstrukturs og organisasjonskarts betydning for samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå og yrkesgrupper politiske vedtak og økonomiske rammers betydning for tannhelsetjenesten sammenhengen mellom budsjettarbeid og planlegging av tannpleiertjenesten 14
Planlegging, administrering, organisasjon og ledelse virksomhetsplan for tannpleiertjenesten organisering av tannpleierens arbeidsoppgaver evaluering av tannpleieprogram kontakt med andre yrkesgrupper for tverrfaglig samarbeid konfliktløsning ulike forvaltningsnivåer og beslutningsprosesser i tannhelse- og helsetjenesten, lovverk, politiske føringer og offentlige dokumenter sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og individuelle helse og sosialproblemer tannhelsetjenestens organisering, finansiering, personellsammensetning, bruk og kostnader Veiledning veiledningens betydning både for individuelt arbeid og arbeid i grupper med tanke på læring og utvikling og at det er et supplement til annen pedagogisk virksomhet Fag som inngår i tema: Samfunnsodontologi, offentlig forvaltning, organisasjonsteori, psykologi, helseøkonomi statistikk, kvalitativ og kvantitativ metode, vitenskapsteori. Valgte fag i forhold til oppsummering. Vurdering: Oppgavevurdering, PBL-rapport, skriftlig og muntlig. Prosessvurdering i basisgruppe og seminar. Oppgavevurdering med vekt på faglige begrunnelser for problemstilling, metodisk framstilling, sammensetning i oppgaven og drøftinger, refleksjoner og konklusjoner Felles innholdsdel 10 studiepoeng (se beskrivelse av felles innholdsdel) Det tredje kurset Planlegging, samarbeid og ledelse starter med en ukes innføring i temaet vitenskapsteori og forskningsmetoder, der forelesninger er sentral arbeidsform. Studentene skal i denne delen av kurset forberede seg til fordypnings-/ prosjektoppgaven på egen utdanning. 15
5 UNDERVISNINGS- OG LÆRINGS-/ARBEIDSFORMER Et viktig prinsipp for tilrettelegging av studiet er at de arbeidsmåtene som benyttes i størst mulig grad skal ha overføringsverdi i yrkespraksis. Tannpleieryrkets kompetanseprofil vil derfor være retningsgivende for valg av pedagogiske metoder. Samtidig må den pedagogiske tilretteleggelsen av studiet, og bruk av pedagogiske arbeidsmåter også gjenspeile at kommunikasjon og pedagogisk formidling er en viktig del av tannpleierfagets kjerneområde. Forebyggende og klinisk arbeid på medstudenter og pasienter, prosjektarbeid, gruppearbeid, oppgaveløsning, utadrettet virksomhet, praksisstudier på egen universitetstannklinikk og eksternt i den offentlige tannhelsetjenesten og spesialisttannklinikker er med på å gi studenten erfaring med tannpleieryrkets oppgaver og utfordringer. Sentrale elementer i den handlingsberedskap studentene skal utvikle er: kommunikasjon formidling undersøkelse problemløsning vurdering kliniske ferdigheter selvinnsikt selvstendighet samarbeid fagutvikling livslang læring Utdanningen vil så langt som mulig legge til rette læringssituasjoner hvor utvikling av disse kvalifikasjonene knyttes til faglige utfordringer som tannpleierne møter i sin yrkesfunksjon. Det pedagogiske opplegget i studiet bygger på at læring er en aktiv utviklingsprosess som fremmer så vel faglig som personlig vekst og modning. Læring forutsetter at teoretiske og praktiske kunnskaper og erfaringer integreres og bearbeides gjennom litteraturstudier, refleksjon og ferdighetstrening. Det blir lagt vekt på å benytte varierte arbeidsformer som utfordrer alle deler av personligheten: sanseapparat, motorikk, intellekt, følelser og sosial funksjon. Gjennom utdanningen skal studenten utvikle et aktivt og reflektert forhold til kunnskap og læring. De får selv hovedansvaret for sin egen læreprosess knyttet til å delta aktivt i de læringssituasjonene universitetet tilrettelegger. I tråd med disse prinsippene vil hovedelementene i det pedagogiske opplegget være problembaserte læringsformer (PBL), ferdighetstrening og praksisstudier. Problembasert læring Problembaserte læringsformer er betegnelsen på et vidt spekter av pedagogiske metoder som brukes i ulike kombinasjoner for å fremme faglig nysgjerrighet og aktiv læring. Undervisningen vil være presentasjon og bearbeiding av kunnskapsstoff i basisgrupper, seminarer, forelesninger og temadager. PBL tar utgangspunkt i faglige utfordringer som tannpleiere møter i sin praksis. Disse kan ha form av en tekst, bilder, videofilm, pasientdemonstrasjon og lignende. Vanligvis presenteres og bearbeides utfordringene i grupper på en måte som gir studentene mulighet til å utvikle: evne til å observere, definere, analysere og løse problemer 16
evne til å samarbeide og selvinnsikt evne til å innhente og vurdere kunnskap evne til å formidle og begrunne faglige synspunkter muntlig og skriftlig evne til livslang læring Gruppene består normalt av 6 8 studenter og 1 veileder. I arbeidet med utfordringene bruker gruppene ulike metoder for problemløsning som inkluderer individuelle litteraturstudier og innhenting av kunnskap fra ulike kilder. Problemløsningene drøftes i grupper og presenteres i seminar for hele kullet. Prosjektarbeid brukes både i grupper og individuelt. Det forutsetter systematisk arbeid med problemformulering, datainnsamling, analyse og vurdering. Vanligvis inkluderer det en skriftlig rapport. Studiet er organisert på en måte som innebærer veksling og samspill mellom undervisning, praksisstudier og selvstudier. Hensikten med undervisningen er å: gi oversikt og systematisere fagstoffet tilrettelegge for læreprosesser og samarbeid i gruppe tilrettelegge for ferdighetstrening ved universitetstannklinikken stimulere til refleksjon og faglig fordypning hos den enkelte Innenfor hvert hovedemne og i studiet som helhet blir det lagt til rette for progresjon som stimulerer og understøtter studentens læringsprosess. Forelesninger gis i utvalgte tema og skal danne grunnlag for det videre arbeidet med kunnskapsstoffet. I likhet med ferdighetstrening tilrettelegges det for gruppearbeid og kunnskapsutvikling i samarbeid med andre. Gruppeprosess og gruppedynamikk vil innebære muligheten for at den enkelte forstår sin egen uttrykks- og handlingsmåte i forhold til andre mennesker. Studentene får samtidig trening i å gi konstruktiv tilbakemelding til hverandre og vurdere gruppen som helhet. Gruppearbeid har blant annet til hensikt å forberede til samarbeid i den kommende yrkesfunksjon. Skriftlige arbeidsoppgaver underveis, individuelt og i basisgruppearbeidet og fordypningsoppgaven, utfordrer studentene til å sette ord på egen kunnskap. Det gir muligheter til refleksjon og videreutvikling av egen praksis og for ytterligere kunnskapsutvikling. Universitetet i Tromsø ønsker å støtte opp om bruk av IKT og bibliotektjenester i undervisningen. I den forbindelse arbeider universitetet med å øke den digitale kompetansen hos lærere og studenter. Universitetet i Tromsø benytter LMS-systemet Fronter. Fronter er et lærings- og samarbeidsverktøy som alle lærere/studenter ved universitetet har tilgang til. Der finnes en rekke ulike klasserom hvor viktig informasjon fra administrasjon og lærere vil bli lagt ut. Selvstudier er den tiden studenten planlegger og disponerer selv og omfatter både litteraturstudier, praktiske studier og skriftlige oppgaver. Selvstudier innbefatter også kontakt med andre studenter. 17
Ferdighetstrening Ferdighetstrening omfatter studieopplegg og arbeidsmåter hvor studentene får anledning til å utvikle manuelle ferdigheter, observasjonsevne og evne til vurdering. Pedagogisk formidling i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling. Ferdighetstrening er tilrettelagt som laboratorieøvelser og klinikkarbeid. Læringsaktivitetene tilrettelegges slik at kritisk vurdering av teorigrunnlag og handlingsmønstre får en sentral plass i kompetansehevingen innenfor tannpleiefaglig tenkning. Laboratorieøvelsene foregår på universitetstannklinikkens simuleringsklinikk. Her vil studentene kunne innøve håndgrep og prøve ut ulike behandlingsprinsipper før de starter med pasientbehandling. Undervisningen foregår som demonstrasjoner og trening på tannsett i fantomhoder, og følges opp med arbeid på medstudent og pasientbehandling på klinikk. I første og andre semester gjennomføres propedevtisk kurs der studentene lærer å utføre arbeidsfunksjonene på modell før de overfører oppgavene til pasientbehandlingen (nærmere beskrivelse i eget hefte). Klinikkarbeidet foregår i egen universitetstannklinikk hvor studentene, under veiledning av utdanningens veiledere/lærere, behandler medstudenter og pasienter. Gjennom klinikkarbeid får studentene erfaring med og trening i de funksjoner som tannpleierne ivaretar. Det blir lagt stor vekt på undersøkelse og vurdering av pasienter, utvelgelse av risikogrupper og informasjonsarbeid. Studentene får også opplæring i planlegging av behandlingsopplegg som tar utgangspunkt i individets/gruppens spesielle behandlingsbehov, ønsker og forutsetninger for oppfølging. Klinikkarbeidet er en sentral læringssituasjon. Her vil problemløsningsprosesser, teoretiske, pedagogiske og praktiske ferdigheter settes på prøve, integreres og videreutvikles gjennom praktisk trening og erfaringslæring. Klinikkarbeidet foregår parallelt med den teoretiske undervisning gjennom hele studiet. Ferdighetstrening vil inneholde en progressiv utvikling av ferdigheter i periodontittbehandling, temporær fyllingsterapi, anestesi, røntgen, veiledning, tverrfaglig samarbeid og vurderinger av tannhelsestatus. Ferdighetstrening vil være en veksling mellom kunnskap, ferdigheter og holdninger i forbindelse med pasientbehandling, trening i samarbeid med studenter, ta imot og gi veiledning og kommunikasjonsatferd. Her inngår også presentasjon av teori, refleksjon og erfaringer, for studenter og lærere/veiledere. Studenten skal utøve ferdigheter i tannpleie ved å integrere teoretiske og praktiske kunnskaper i samhandling med pasient, tannlege, spesialist eller ved veiledning knyttet til spesielle grupper. Samhandling kan foregå individuelt og på gruppenivå. Ferdighetstrening ved universitetstannklinikken skal i utdanningsperioden gi rom for refleksjon og kritisk tenkning og evaluering av egen praksis. Det legges vekt på videreutvikling av yrkesetikk og personlig yrkesforståelse. Ved bruk av egen universitetstannklinikken i forbindelse med ferdighetstrening skal en sikre studenten relevant praksis i forhold til læringsmålene. I tillegg vil det stilles krav om at studenten i 18
mellom praksisperiodene skal være tilstede på spesialisttannklinikker. Utdanningen legger til rette for at slik praksis kan gjennomføres. Praksisstudier Praksisstudiene omfatter 20 uker intern praksis på universitetstannklinikken, og 12 uker ekstern praksis hvor studentene er utplassert på ulike tannklinikker primært i de tre nordligste fylkene. Til sammen 32 uker og 48 studiepoeng. I disse periodene skal studentene innhente praksiskunnskap gjennom erfaring, og praktisere kunnskaper og ferdigheter de har tilegnet seg i universitetet og i klinikktjenesten. Gjennom praksisstudier får studentene innsikt i hvordan tannhelsetjenesten er organisert og drives. Studentene arbeider i tannklinikk og utadrettet virksomhet med pasienter fra alle grupper som omfattes av Lov om tannhelsetjenesten, inkludert voksne pasienter. De skal i tillegg få erfaring fra samarbeid med personell fra helse-, sosial- og skolevesenet. I disse periodene får studentene veiledning av tannpleier og tannlege. Målet med praksisperiodene er at studentene skal få erfaring med de ulike funksjoner og arbeidsoppgaver som tannpleierne har i tannhelsetjenesten. Samtidig får de anledning til å prøve ut og bearbeide sine egne tannpleiefaglige kunnskaper og ferdigheter i yrkesrollen. Målsetting med praksisperiodene blir utdypet og konkretisert i eget praksishefte. Med bakgrunn i disse målene skal den enkelte student i samarbeid med praksisveileder utarbeide egne læringsmål for hver periode. Intern praksis utgjør til sammen 20 uker og 30 studiepoeng og er fordelt slik: 5 uker i tema 2/andre semester 7,5 studiepoeng 7 uker i tema 3/tredje semester 10,5 studiepoeng 2 uker i tema 4/fjerde semester 3 studiepoeng 2 uker i tema 5/femte semester 3 studiepoeng 4 uker i tema 6/sjette semester 6 studiepoeng I internpraksis i tema 2 får studentene den første erfaringen med å være tannpleier på heltid. De får ansvar for å planlegge å organisere sitt eget arbeid og utføre enklere undersøkelses- og behandlingsoppgaver på barn. De to treukers praksisperiodene i tema 3 vil hovedsakelig være rettet mot voksne. I denne perioden vil det bli lagt vekt på at studenten får videreutvikle sin kompetanse i forebyggende tannhelsearbeid, undersøkelse og behandling. Den tredje av de interne praksisperiodene foregår i slutten av andre studieår i tema 4, parallelt med at studentene arbeider med prosjektoppgaven. Den fjerde av de interne praksisperiodene foregår midt i høstsemesteret i 3 studieår i tema 5 og inneholder også praksis på sykehjem. Den femte internpraksisperioden foregår i vårsemesteret siste studieåret i tema 6 og innholder i tillegg til klinikk en del hospitering hos tannlegespesialister og spesialavdelinger ved IKO. 19
Ekstern praksis i den offentlige tannhelsetjenesten hovedsakelig i Nord-Norge er lagt til 2. studieår i tema 4, og til 3. studieår i tema 6. Den første praksisperioden på 6 uker 9 studiepoeng. Praksisperioden vil være relatert til temaene 1, 2, 3 og 4 som omfatter tannpleie i forhold til barn, ungdom og voksne. I tillegg til undersøkelse og behandling blir det i denne praksisperioden spesielt lagt vekt på utadrettet virksomhet og organisering av tannhelsetjenesten. Studentene kan også her samle inn data til den avsluttende prosjektoppgaven. Den andre praksisperioden omfatter tannpleie i forhold til voksne, eldre og spesielle grupper. Praksisperioden er på 6 uker 9 studiepoeng. Studentene kan her samle inn data til fordypningsoppgave. Gjennom praksisperiodene får tannpleierstudentene mulighet til å integrere og utvikle de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er en forutsetning for å bli kvalifiserte tannpleiere. De får erfaring og viten som de ikke kan tilegne seg gjennom litteratur. Videre får de anledning til å oppøve evne til selvstendig yrkesfunksjon og bevisstgjøring av egen yrkesrolle. Når studentene gjennomfører praksisstudier skal de følge arbeidstiden på praksisstedet. 6 ORGANISERING Tannpleierutdanningen utgjør 180 studiepoeng og er et studium over 3 år. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng. Studieåret er på 40 uker. Studiet er en enhetlig utdanning hvor de ulike delene bygger på hverandre. Teoretisk og praktisk kunnskapsstoff er integrert i studiets ulike temaer og arbeidsformer. Ca. ¾ av studiet vil foregå på universitetet, mens ca. ¼ vil være knyttet til praksisfeltet i Den offentlige tannhelsetjenesten og universitetstannklinikken.12 uker av praksisstudiene vil foregå på tannklinikker med hovedtilknytning til Nord-Norge ekstern praksis, mens 20 uker vil foregå som internpraksis på egen universitetstannklinikk. Ferdighetstrening på simuleringsklinikk og universitetstannklinikk er læringssituasjoner hvor studenten får mulighet til å integrere teori og praksis, tanke og handling i praktisk trening. Her inngår undersøkelse, behandling på fantomhoder, på hverandre og pasient. Dette er viktige erfaringer for å kunne forstå og lære å mestre de behandlingsutfordringer studenten vil møte i pasientsituasjonen. Ferdighetstrening har en sentral plass i tannpleierstudiet og utgjør store deler av undervisningen. Utdanningen er lagt til rette slik at studentene får mulighet til å bearbeide erfaringer fra praksisstudiene og knytte sammen praktisk og teoretisk kunnskapsstoff. På slutten av studiet inngår en selvvalgt fordypningsoppgave, relatert til ett eller flere temaer i studieplanen. Det er lagt til rette for fellesundervisning med de andre grunnutdanningene innenfor helsefag. Det kan være studenter fra ulike utdanninger som arbeider sammen om problemstillinger, som underviser hverandre eller som har felles forelesninger. Det er også lagt til rette for samarbeid med tannlegestudiet. 20