Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 1999

Kjemisk overvåking av norske vassdrag Elveserien 1999 Terje Nøst Ann Kristin Schartau Rita H. Daverdin NINA. NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning

Kjemiskovervåkingavnorskevassdrag Elveserien1 999 TerjeNøst Ann KristinSchartau RitaH.Daverdin NINANorskinstituttfornaturforskning

NINMNIKUs publikasjoner NINA NIKU utgir følgende faste publikasjoner: Nøst T., Schartau, A.K. & Daverdin, R.H 2000. Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 1999. - NINA Oppdragsmelding 655: 1-48. NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt 300-500 NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) Trondheim, juli 2000 ISSN0802-4103 ISBN 82-426-1147-5 Forvaltningsområde: Vannkjemi Waterchemistry Rettighetshaver 0: Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINA NIKU Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Opplag: Varierer Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Opplag: 1200-1800 I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Redaksjon: Tor F. Næsje NINA NIKU, Trondheim Design og layout: Synnøve Vanvik Sats: NINA NIKU Kopiering: Opplag: 100 Norservice Kontaktadresse: NINA NIKU Tungasletta 2 7485 Trondheim Tel: 73 80 14 00 Fax: 73 80 14 01 Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr.: 13101 Elveserien Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig signatur: " 2

nina oppdragsmelding655 Referat Nøst T., Schartau, A.K. & Daverdin, R.H 2000. Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 1999. - NINA Oppdragsmelding 655: 1-48. Kjemisk overvåking av 19 utvalgte lokaliteter i norske vassdrag er utført i 1999. Prøvetakingslokalitetene er fordelt over hele landet. Med få unntak ble samtlige prøver analysert på turbiditet, farge, konduktivitet, ph, og alkalitet. De fleste prøver ble også målt på innhold av kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, nitrat og silisium. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ble beregnet. På utvalgte stasjoner og tidspunkter gjennom året ble det også analysert på aluminiumsfraksjoner. Enkelte vassdrag er karakterisert med lav ionekonsentrasjon, lav alkalitet og lav ph. Dette gjelder i første rekke Sørlandsvassdragene Otra og Åna og Haugsdalselva på Vestlandet. Målingene av ph, Ca og Um-Al samt beregnet ANC viser at vannkvaliteten kan utgjøre en betydelig stressfaktor for fisk og andre ferskvannsorganismer i disse tre vassdragene. Lokalitetene Rondvatn og Store Ula i Rondane viser også liknende vannkvalitet i store deler av året. Samtlige lokaliteter ligger innenfor områder som mottar langtransportert forurensning. Det har imidlertid vært en svak trend mot reduserte SO4- konsentrasjoner og økt ph og ANC i disse lokalitetene de siste årene. Reduserte SO4-konsentrasjoner gjennom 90-tallet er en generell trend for mange av vassdragene, også utenfor de mest forsuringstruede områdene. De fleste lokalitetene fra Trøndelag og nordover er i hovedsak karakterisert ved høyt innhold av kalsium, høy alkalitet og høy ph. Innholdet av natrium og klorid var høyest i lokaliteter nær kysten. Emneord: Vassdrag - vannkjemi - forsuring - langtidstrender. - overvåking Abstract Nøst T., Schartau, A.K. & Daverdin, R.H. 2000. Monitoring of the waterchemistry in Norwegian lakes and rivers 1999. - NINA Oppdragsmelding 655: 1-48. The monitoring programme for the waterquality of Norwegian rivers and lakes «Elveserien», was started in 1965/66 with rivers located in the acidified areas in the southernmost part of Norway. The number of locations has varied over time and includes in 1999 19 locations distributed from Åna in the southernmost Norway to Skallelva in Northern Norway. Samples were analyzed on turbidity, colour, conductivity, ph, alcalinity, calsium, manganese, nitrate, sulphur, chlorine and silisium. Acid neutralizing capacity (ANC) is calculated for all localities. Some samples were also analyzed on aluminium concentrations. In several rivers, especially in the southernmost part of Norway, the water is characterized by low values of ph, alcalinity and calsium. The waterquality may have negative effects upon fish and other freshwater organisms. These localities lie within areas which are affected by acid precipitation. The acidification situation in Rivers Otra, Åna, Imsa and Haugsdalselva as well as Lake Rondvatn has shown a clear improvement in the 1990ies with increases in ph and ANC and decrease in inorganic (toxic) aluminium. Most localities in centraland northern parts of Norway have high content of calsium and alcalinity, and high ph-levels. Key words: Rivers - waterchemistry - monitoring - acidification - longterm changes. Terje Nøst, Ann Kristin Schartau & Rita H. Daverdin, Norwegian Institute for Nature Research, Tungasletta 2, NO-7485 Trondheim, Norway. Terje Nøst, Ann Kristin Schartau & Rita H. Daverdin, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim. 3

Forord Kjemisk overvåking av 19 utvalgte lokaliteter i,norske vassdrag er utført i 1999. Overvåkingen er en oppfølging av DN/NINAs "Elveserie". For enkelte av vassdragene finnes det ubrutte dataserier fra starten i 1967. Slike dataserier er unikt i norsk naturforvaltning og videreføring av denne overvåkingen vil derfor være verdifull. Gjennom årene har det vært enkelte endringer underveis m.h.t. lokaliteter og parametervalg. Den kjemiske vassdragsovervåkingen i 1999 har i likhet med de senere år i hovedsak vært begrenset til vassdrag der det foregår biologisk overvåking eller annen forskningsaktivitet knyttet til N1NA. Enkelte lokaliteter er også interessante som referansevassdrag i forbindelse med sur nedbør, mens andre igjen er forsuringspåvirket. Vannprøver samles inn av lokale prøvetakere; uten disse hadde denne overvåkingen ikke latt seg gjennomføre. Anna Baadsvik, Jan Terje Skjetne og Syverin Lierhagen ved NINAs analyselaboratorium har stått for analysering av prøvene samt databehandling av primærdataene. Det rettes en takk til alle som har bidratt til dette arbeidet. Prosjektansvarlig 11999 var Rita H. Daverdin. Innhold Referat Abstract Forord 1 Innledning 5 2 Prøvetakingslokaliteter 5 3 Metoder 7 3.1 Prøvetaking 7 3.2 Analysemetoder/beregninger 7 4 Resultater 8 5 Konklusjoner 28 6 Litteratur 29 Vedlegg 1 Vannkjemiske data fra Elveserien i 1999 30 3 3 4 Trondheim, juni 2000 Ann Kristin Schartau prosjektleder 4

1 Innledning Kjemisk overvåking av et utvalg elver på Sørlandet i forbindelse med oppfølging av vassdragsforsuring startet i 1965/66. Denne overvåkingen ble ledet av Direktoratet for naturforvaltning. Vassdragene inngikk i det som tidligere ble kalt "Sørlandsserien". Målet for denne undersøkelsen var å registrere eventuelle endringer i elvenes forsuringsforhold over tid. Antall vassdrag har etter hvert blitt utvidet, og omfatter nå vassdrag over hele landet. Antall parametre har økt, fra å omfatte ph, konduktivitet og CaO, til i tillegg å inkludere farge, turbiditet, alkalitet, samt de vanligste kationer og anioner på midten av 1980-tallet. Fra 1989 ble de ulike aluminiums-fraksjonene inkludert. 2 Provetakingslokaliteter Elveserien besto i 1999 av 19 prøvetakingslokaliteter. Av disse er 4 lokalisert til Østlandet, 2 til Sørlandet, 4 til Vestlandet, 2 til Midt-Norge og 7 til Nord-Norge. Alle prøvetakingslokaliteter er oppført i tabell 1 og avmerket på figur 1. Fra begynnelsen av 1990-tallet er antall vassdrag gradvis redusert og de fleste tidligere lokaliteter avviklet. Flere vassdrag rapporteres i egne kalkingsrapporter; Audna, Storelva, Ogna, Espedalselva, Vosso, Sokndalselva, Litleåna, Rødneelva og Frafjordelva. Elveserien har siden 1995 bestått av 20 lokaliteter fordelt på 18 vassdrag. Tabell 1. Oversiktover prøvetakingslokaliteter og prøvetakerei Elveserieni 1999. Nr. Lokalitet Kart UTM Prøvetaker 1 Rondvatn 17181 32VNP418 613 P. E. Sandnes,Selfjellstyre, 2670 Otta. 2 FremreIllmanntjern 17181 32VNP426 607 3 Store Ula 17181 32VNP417 607 43 Åna, Sira 1311IV 32VLK503 644 V. StornesMidtbø, 4420 Åna-Sira 55 Imsa 12121 32VLL252 335 NINAForskningsstasjonIms,4300 Sandnes 77 Stryneelva 13181 32VLP848 673 J. Ytreeide, 6880 Stryn 85 Beiarelva 20281 33WVQ 903 228 Myrland, 8110 Moldjord 93 Reisaelva 1734111 34WEC067 364 Storslett, 9080 Storslett. 95 Altaelva 18341 34WEC871 597 0. Møllenes, Raipas,9500 Alta. 97 Stabburselva 2035111 35WMT 208 872 Stabbursnesnaturhus og museum, 9710 Billefjord. 110 Trysilelva 20171 33VUJ475 140 K. Heien, 2430 Jordet 116 Otra, Byglandsfjord 1512111 32VML 312 018 G.Solberg,4680 Byglandsfjord. 133 Rauma 13191 32VMQ 378 273 J. Horgheim, 6300 Åndalsnes 135 Orkla 15211 32VNR403 156 B. Hansen,7310 Gjølme. 136 Gaula 1621IV 32VNR638 191 0. Vigdal, 7084 Melhus 146 Vefsna 1926111 33WVN 214 790 B.Holmslett, 8680 Trofors. 154 Skallelva 243511 36WUC 973 884 S. Pavel,StatsskogFinnmark,9800 Vadsø 156 Halselva 183511 34WEC751 708 F. Løvik,9540 Talvik. 161 Haugsdalselva 1216IV 32VLN 117 494 0. Tverberg, 5198 Matredal 5 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

1541 Figur 1. Elveserien 1999. Stasjonsnett (lok, nr.) for kjemisk overvåking...1 "6 t-i----sy',- - - : ', 1 i d,/ > / 0 C,P i a "1,...C. : P, 8. 1 (j C.. l'../ P'',.., 1- --' 1...0.........<,,r 3 fr P..., 1 Y. o 0.... 0, os. t 0 % 1... I t x 1- I,) 1 1 1 \ 110 \./ r-. tl'arli:..., ' i< N 1:' :; 1 x i,., c iit) ti 1,1,1 I 1-6

3 Metoder 3.1 Prøvetaking Vannprøvene er samlet inn av lokale prøvetakere (tabell 1). Det ble benyttet 250 ml plastflasker som først ble skylt tre ganger med prøvevannet. Prøvene er tatt ca 20 cm under overflaten og flasken ble fylt helt opp for å redusere gassutvekslingen mellom luft og vann. Flaskene ankom NINA normalt 1-4 dager etter prøvetaking, og prøvene ble analysert på turbiditet, fårge, konduktivitet, ph og alkalitet i løpet av 1-2 uker etter ankomst. CO2- konsentrasjonen er av vesentlig betydning for ph og denne prøvebehandlingen kan føre til at vannkvaliteten endres noe, spesielt da ph (Blakar 1985). Prøveomfanget varierer for de ulike lokaliteter. I fem lokaliteter (Rondvatn, Store Ula, Åna-Sira, Imsa og Skallelva) ble det tatt prøver minst en gang i måneden gjennom hele året. I Trysilelva, Otra, Orkla, og Haugsdalselva er 10-11 prøver i løpet av året tatt. I de øvrige lokalitetene er prøveomfanget mindre, Stryneelva (9 prøver), Altaelva og Vefsna (7 prøver), Fremre Ilmannstjern (6 prøver), Beiarelva, Halseelva og Stabburselva (5 prøver), Reisaelva (4 prøver) og Rauma og Gaula (3 prøver). 3.2 Analysemetoder/beregninger Vannprøvene ble analysert ved NINAs analyselaboratorium. Med få unntak ble samtlige prøver innsamlet i 1999 analysert på turbiditet, farge, konduktivitet, ph, og alkalitet. En rekke prøver ble også målt på innhold av kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, nitrat og silisium. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ble beregnet. På utvalgte stasjoner og tidspunkter gjennom året ble det også analysert på aluminiumsfraksjoner. Følgende metoder ble benyttet ved analysering av prøvene: Turbiditet (Turb) ble målt nefelometrisk med et HACH Model 2100A turbidimeter. Verdiene ble avlest etter oppristing og evakuering av vannet (Blakar & Odden 1986). Verdiene er angitt i FTU. Turbiditet er et grovt mål på vannets innhold av partikulært materiale og kan i vid forstand karakteriseres som den nedsatte siktbarheten forårsaket av disse partiklene. Farge ble bestemt spektrofotometrisk på membranfiltrert vann (0,45 pm) med Shimadzu UV-160 ved 410 nm i en 5 cm gjennomstrømningskuvette. Fargeverdiene (mg Pt/l) ble deretter beregnet som beskrevet av Hongve (1984). Fargen er et grovt mål på vannets innhold av humusforbindelser. Deteksjonsgrensen er satt til 2 mg Pt/I. Konduktivitet (Kond) ble målt med en platina-elektrode tilkoblet et Radiometer CDM 80. Verdiene er angitt i ps/cm ved 25 C. ph ble målt potensiometrisk med et Radiometer PHM 84 med separat glass- og calomelelektrode. propo- ph er definert som -log [H+] og er altså omvendt sjonal med hydrogenion-konsentrasjonen. Konduktivitet er et mål på vannets totale ionekonsentrasjon. Alkalitet (Alk) ble målt ved automatisk titrering til ph = 4,5 (Alk-4,5) ved hjelp av Radiometer Titrator TTT80, Radiometer ABU80 Autobyrette og Radiometer PHM 84. Alkaliniteten i pekv/l ble deretter beregnet som beskrevet av Henriksen (1982): Alk = (Alk45-31,6) + 0,646 * V(A/Ic 4,5 31,6). I surt vann (ph < 5,5) er alkaliteten vanligvis negativ. I vannprøver med positiv alkalitet er ph vesentlig bestemt av bikarbonatsystemet (forholdet mellom HCO, og CO2). Alkaliteten er et mål på vannets bufferkapasitet (evne til å nøytralisere tilførsel av syre). Kalsium (Ca), Magnesium (Mg), Natrium (Na) og Kalium (K) ble analysert på et Perkin-Elmer 1100B atomabsorpsjons-spektrofotometer og verdiene angitt i mg/l. Deteksjonsgrensen for disse saltene er henholdsvis 80, 3, 5 og 25 pg/i. Tilsammen utgjør Ca, Mg, Na og K vannets vesentligste katione-innhold. Klorid (CI) ble bestemt kolorimetrisk etter ionebytting på en Alpkem SuperFlow 3 590 Analyzer etter Tecator application note ASN 63-03/83. Verdiene er angitt i mg/l. Nedre deteksjonsgrense er satt til 0,2 mg/l. Nitrat (NO3) ble bestemt med en Alpkem SuperFlow 3 590 Analyzer etter Tecator application note ASN 62-01/83 og Norsk Standard. verdiene er angitt i pg NO,- N/I. Verdier under 5 pg/l er under deteksjonsgrensen derfor anses som usikre. Sulfat (504) ble beregnet pekv/i) etter formelen: og må ut fra SSS, Cl og NO, (alle i 7

504 = SSS- (CI + NO3).504 er deretter omregnet og angitt i mg/l. Nedre deteksjonsgrense for 504 er satt til 4mg/l. 504, Cl og NO3 utgjør de viktigste av vannets innhold av anioner. Silisium (5i) ble bestemt kolorimetrisk vha. en Alpkem SuperFlow 3590 Analyzer. Verdiene er angitt i mg/l. Deteksjonsgrensen for Si er 0,1 mg/i. Aluminium (Tr-AI, Tm-Al, Om-Al, Um-Al, Pk-AI): Fra høsten 1990 gikk NINA over til automatisert metode for analysering av aluminium. Med automatisering av metoden har antall tilgjengelige fraksjoner økt fra 3 til 5. Metoden er beskrevet i Schartau & Nøst (1993) og Nøst & Schartau (1994). Deteksjonsgrensen for de ulike aluminiumsfraksjonene er: 10 pg/i (TR-Al og PK-Al) og 6 pg/i (TM-Al, 0M-AL, og UM-Al ). Syrenøytraliserende kapasitet (ANC): ANC er definert som differansen i konsentrasjonene av basekationer (kalsium, magnesium, natrium og kalium) og sterke syrers anioner (klorid, sulfat og nitrat). Dette tilsvarer summen av konsentrasjonene av bikarbonationer, hydrogenioner, uorganiske aluminiumioner og organiske anioner (Henriksen et al. 1990). ANC = ( [Ca] + [Mg] + [Na] + [K]) - ([CI] + [SO4]+ [NO3]), og oppgis i pekv/i. 4 Resultater Alle kjemiske analysedata for hver prøvetakingslokalitet samt minimum- (Min) og maksimumverdi (Max), aritmetisk middelverdi (Snitt), standardavvik (St.dev) og medianverdi (Median) for hver lokalitet og analyseparameter er ført opp i vedlegg 1. I tillegg er det for hver lokalitet angitt gjennomsnittsverdier for målte parametre i undersøkelser foretatt tidligere enn 1990 og i perioden 1990-98. For disse beregningene er alle data inkludert. I det følgende er hver enkelt vassdrag behandlet for seg, og utviklingen i ph samt ANC etter 1980 er vist i figurer for alle lokalitetene. Rondvatn (Lok. 1) I Rondvatn ble det tatt prøver i alle måneder med unntak av april (vedlegg 1). Turbiditetsmålingene varierte mellom 0,38 og 2,52 FTU, med et gjennomsnitt på 0,94 FTU. Fargetallene varierte relativt lite omkring deteksjonsgrensen på 2 mg Pt/I. Høyeste verdi for fargetall var 6 mg Pt/I. Innholdet av kalsium var lavt med de fleste verdier lavere enn 0,40 mg/l. Verdiene for alkalitet varierte mellom 2 og 47 pekv/i, med et årsgjennomsnitt på 15 pekv/i. De høyeste alkalitetsverdier ble registrert i desember og mars. I 1999 varierte ph mellom 5,17 og 6,08, med et årsgjennomsnitt på 5,62 (vedlegg 1). Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ble beregnet for et utvalg prøver gjennom året og verdiene varierte fra 1 til 22 pekv/i. Innholdet av både kationer og anioner var lavt og varierte lite gjennom året. Analyser av aluminiumsfraksjoner i perioden januar, juni, juli og oktober-desember viste konsentrasjoner av totalt syrereaktivt aluminium (TR-AI) mellom 15 og 61 pg/l. De fleste målingene av uorganisk monomert aluminium (UM-Al) var lavere enn deteksjonsgrensen på 6 pg/l. Klart høyeste UM-Al-verdi ble påvist i januar, 27 pg/l. I Rondvatn ble analyser av de ulike Al-fraksjoner startet i 1991, og det har ikke skjedd noen klare endringer i nivåene fram til 1997. Imidlertid tyder resultatene i perioden 1997-99 på at aluminiumsverdiene nå er mer stabilt lave. Utviklingen i ph siden 1980 viser at det har skjedd en liten, men generell bedring i den vannkjemiske situasjonen utover 1990-tallet (figur 2). ANC-verdiene synes også å ha blitt mer stabile de siste årene. Sure episoder med ph-verdier ned mot 5,0 og lavere er blitt mindre utpreget. Dette kan tyde på at det i de senere år har blitt reduserte tilførsler av sure komponenter. Imidlertid viser resultatene også fra 1999 at Rondvatn fremdeles har lav bufferevne. ph-verdi på 5,17 ble målt i februar og ANC-verdier på 0 og -1 pekv/i ble målt i henholdsvis januar og november. 8

nina oppdragsmelding655 Figur 2. ph og ANC i Rondvatn i perioden 1980-1999. 0. 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 5,2 5,0-4,8 4,6 4,4 4,2 Rondvatn r c5cb9:1 cfb c5(1, P\i'b cst" \c" 40 20 0-80 4:91 c5 \c" \c 5tb cs1' (b5 \c" eb Nivåene for turbiditet og farge har vært relativt stabile fra år til år. Fremre Illmannstjern (Lok. 2) I Fremre Illmannstjern ble det tatt prøver i månedene mars, mai, juni/juli, september og november. Turbiditetstallene varierte mellom 0,23 og 2,02 FTU, og fargeverdiene varierte mellom 3 og 23 mg Pt/I. Turbiditeten og fargetallet har variert lite fra år til år. Kalsiuminnholdet var lavt i mai og juni/juli (0,31-0,57 mg/l), for øvrig lå verdiene i overkant eller omkring 1 mg/l. Alkaliteten varierte mellom 21 og 111 pekv/i. phverdiene varierte mellom 5,73 og 6,78 og ANC varierte mellom 19 og 103 pekv/i. Laveste verdier for alkalitet, ph og ANC ble målt i mars og juni/juli. Relativt store sesongmessige variasjoner i verdiene for ph og ANC er karakteristisk for Fremre Illmannstjern (figur 3). I forbindelse med snøsmeltingsperioder er det gjennombrudd av surt vann. ANC og ph har vært relativt stabile gjennom 1980- og 1990-årene. Innholdet av både kationer og anioner har gjennom årene vist sesongmessige variasjoner. Særlig har det forekommet store variasjoner i nitratverdi. I 1999 varierte nitratverdiene mellom 36 og 234 pg/l. Generelt ligger verdiene for samtlige ioner i 1999 på samme nivå som målt de senere årene. 9

æ 0. 7,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 5,2 5,0 4,8 c, \," b.c3# Fremre Illmannstjern,c(1,.cb t), \Itf3, - 9.9 Figur3. ph og ANC i Fremre Illmannstjerni perioden 1980-1999. 140 120 100..4....«. z o..." z < 80 60 40 20 o 0-20 tbq 9:1" b.ccblz):'.:b \c'sbci cb b \ cb \c54) b.c5c5 tx c? \ \chcb% Store Ula (Lok. 3) I Store Ula ble det tatt månedlige prøver med noe utvidet program i juni. Turbiditeten var gjennomgående lav med verdier godt under 1 FTU, med unntak av en prøve i juli (1,27 FTU). Fargetallet var også lavt med de fleste målinger lavere eller omkring deteksjongrensen på 2 mg Pt/I. Turbiditeten og fargetallet har vært stabile gjennom undersøkelsesperioden. Innholdet av kalsium var lavt og viste liten variasjon, 0,30 til 0,68 mg/i. Alkaliteten varierte mellom 15 og 45 pekv/i, ph mellom 5,89 og 6,31 og ANC mellom 14 og 40 pekv/i (vedlegg 1). Det har skjedd en svak positiv utvikling i ph-nivået utover 1990-tallet (figur 4). Resultatene fra 1998 og særlig 1999 tyder på at variasjonene i ph gjennom året har blitt mindre. ANCverdiene har også ligget på et stabilt høyere nivå de siste par årene. Innholdet av andre ioner var generelt lavt og viste små variasjoner i prøvene hvor disse parametrene ble analysert. Konsentrasjonene av Al-fraksjoner var gjennomgående lave med bla. samtlige Um-Al verdier lavere enn deteksjonsnivået på 6 gg/i. I Store Ula har det generelt bare vært mindre variasjoner i de ulike parametrene fra år til år. Det eksisterer data fra perioden 1974 fram til 2000. 10

Figur 4. ph og ANC i Store Ula i perioden 1980-1999. Store Ula 6,8 0. 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 5,2 5,0 4,8 4,6 4,4 (z9, cbt"' \cb \c5 cb`b cb \c" cbcb 60 50 40 30 20 10-10 -20 (bbi (2)9) \c5 41 / \cbcbcb \cacp \cb \cb \ca rt, Ana, Sira (Lok. 43) I Åna i Sira-vassdraget ble det tatt månedlige prøver over året, med unntak av juli. De fleste målinger av turbiditet var lavere enn 1 FTU, med unntak av desember (1,10 FTU). Fargetallet viste også relativt liten variasjon over året med et gjennomsnitt på 10 mg Pt/I. Turbiditet og fargetall i 1999 ligger på tilsvarende nivåer som er målt i tidligere år. Kalsiuminnholdet var relativt lavt med de fleste målinger mellom 0,4 og 0,5 mg/i. Høyeste kalsiuminnhold ble målt 1januar, 0,82 mg/i. Alkaliteten var lav med målinger fra 0 til 6 pekv/i. Det ble gjennomgående målt lave ph-verdier med 5,17 som årsgjennomsnitt (vedlegg 1). Laveste ph-verdi på 4,80 ble målt i januar. ANC-verdiene var også svært lave med de fleste verdier lavere enn 0 pekv/i (-45 til 3 pekv/i). Innholdet av natrium, klorid og sulfat viser at vassdraget mottar nedbørtilførsler av sjøsalter og sure forbindelser. Konsentrasjonene av aluminiumsfraksjonene var i 1999 fremdeles høye; verdiene for TR-Al varierte mellom 115 og 372 pg/i og UM-Al mellom 47 og 234 pg/i. Gjennom 1980-årene lå ph for det meste mellom 4,8 og 5,0 (figur 5). Det har imidlertid vært en gradvis positiv utvikling for ph etter 1993, noe som indikerer redusert påvirkning fra sur nedbør. Målingene i 1999 med gjennombrudd av svært surt vann i januar viser at vassdraget fremdeles er svært følsom ovenfor sure episoder. 11

ninaoppdragsmelding 655 6,2 6,0 5,8 5,6 x 0. 5,4 - Åna, Sira Figur 5. ph og ANC i Åna i perioden 1980-1999. 5,2 5,0 4:, - 4,8 4,6 RP 991 4}' cb cb \C:" \cbcbcb (b<l' ': cp cbc3 ). s) \,..(Pcb r1.96 100 80 60 C'' 40 CD = 20 0 Z 0 4-20 - -40-60 0 cbq' RY`,. q) \ scb`b % \ cbc5 (' \cbc'g's \ci:stb r, Imsa (Lok. 55) Det ble tatt en prøve hver måned i Imsa. Turbiditeten varierte mellom 0,48 og 1,73 med årsgjennomsnitt 0,95 FTU. Fargetallet varierte lite omkring årsgjennomsnittet på 17 mg Pt/I. Kalsiumkonsentrasjonen var stabilt høy med verdier mellom 3,46 og 4,94 mg/i. Likeledes ble det målt høy alkalitet (132-320 pekv/i). ph varierte mellom 6,72 og 7,36 og det ble beregnet høye ANC verdier (125-324 pekv/i) (vedlegg 1). prøver viste lave verdier; for UM-Al var verdiene lavere enn deteksjonsgrensen (6 pg/l). Nivåene for de ulike kjemiske parametere har vært relativt stabile de siste par 10-årene og det har vært små variasjoner fra år til år. I de siste par årene har ph-nivået vært noe mer stabilt høye gjennom året sammenliknet med målinger foretatt i siste halvdel av 1980-tallet og fram til 1995 (figur 6). ANC-verdiene har også blitt mer stabilt høye utover 1990-tallet. loneinnholdet var høyt med betydelig innslag av marine komponenter som natrium og klorid. Natriuminnholdet var opptil 6 mg/i og kloridinnholdet opptil 11 mg/l. Nitratkonsentrasjonen var relativt høyt med maksiumum på vel 700 pg/l. Målinger av Al-fraksjoner for et utvalg 12

Figur 6. ph og ANC i Imsa perioden 1987-1999. Imsa 7,4 7,2 7,0 6,8 6,6 6,4 6,2 cb\ Rib cbc3 (b\ c391 cb`b cbt'' c ) cbz) cbi ch`b c b *0'` 0 cb cb eb >. 350 300 250 200 (,) 150 100 50 21;, cb'b (bs: (b)\ cbril cb 3 cb cb. cp szit. cp \<35 \cb Stryneelva (Lok.77) I Stryneelva ble det tatt månedlige prøver fra februar til desember, med unntak av september. Turbiditeten var lavere eller omkring 1 FTU. Prøven i august hadde noe høyere verdi, 2,23 FTU. Fargetallet varierte mellom 2 og 8 mg Pt/l. Målinger av kalsiuminnholdet viste verdier mellom 1,5 og 2 mg/l. Alkaliteten lå mellom 39 og 51 pekv/l. ph-verdiene lå mellom 6,28 og 6,52 og verdiene for ANC varierte mellom 29 og 45 pekv/. Analyse av aluminiumsfraksjoner på utvalgte datoer viste lave verdier (vedlegg 1). Generelt har nivåene for de ulike vannkjemiske parametre i Stryneelva vært relativt stabile gjennom årene. ph-nivået har ligget stabilt høyt de siste par 10-årene (figur 7). Målinger av ANC viser at verdiene har stabilisert seg på et nivå mellom 30 og 45 pekv/l etter 1995. Antall prøver pr. år er imidlertid svært lavt. 13

0 z4 20 nina oppdragsmelding 655 6,7 6,6 6,5 6,4 Stryneelva Figur 7. ph og ANC i Stryneelva i perioden 1981-1999. 6,3 = a. 6,2 6,1 6,0 5,9 5,8 \ \cscb Ncbcbrb # \chcbc5 \,:bcb, <',.c3c51\' cf6c5 60 50, 40 --...- ø z 30 o 0 10, \cg().1/4,.1:5csh \CbChf Beiareiva (Lok. 85) Prøver ble tatt i februar, april, juni, august og oktober. Samtlige målinger for turbiditet viste verdier lavere enn 1 FTU. Fargetallet varierte mellom 14 og 58 mg PtA, med høyeste verdi i august. Det ble målt høye verdier for ph (6,99-7,25), alkalitet (188-440 pekv/i) og kalsium (2,04-5,97 mg/l) (vedlegg 1). Det ble beregnet høye ANC-verdier (188-433 pekv/i). Verdiene for disse parametrene var høyest i februar og oktober. Høye, men variable verdier for ph og ANC (figur 8) har vært karakteristisk for elva de siste par 10-årene. Med få unntak ligger ph over 6,0 i undersøkelsesperioden. Innholdet av øvrige ioner i 1999 viser i likhet med tidligere år at det vil være tildels store variasjoner i verdiene gjennom året (vedlegg 1). Store variasjoner i de vannkjemiske målingene har sammenheng med at elva er karakterisert ved store vannføringsvariasjoner gjennom året. 14

Figur 8. ph og ANC i Beiarelvai perioden 1981-1999. Beiarelva 7,6 7,4 7,2 7,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 5,2 \cb b cb# \cbtbcb NCbCb \cbcbc3 800 700 600 500 400 0 z 300 200 100-0 \cbcb (:P.cbcb4) \cgbc3 \c? c5ch Reisaelva (Lok. 93) I Reisaelva ble det tatt prøver i mars, juni, august og desember. Turbideten i juni var svært høy som følge av snøsmelting, 25,80 FTU. Tilsvarende eller høyere nivåer er påvist også enkelte tidligere år i samme tidsperiode. I mars og desember var turbiditeten svært lav, 0,17 FTU. Fargetallet varierte mellom 5 og 20 mg Pt/I med høyeste verdi målt i juni. Sulfatinnholdet var relativt høyt, særlig i mars og desember med verdier omkring 6 mg/l. Slike høye sulfatverdier er tidvis målt i undersøkelsesperioden. Høye sulfatverdier har sammenheng med tilførsler fra svovelholdige mineraler i nedbørsfeltet. Nivåene for andre kjemiske parametere ligger på nivåer som er målt de siste par 10-årene. Verdiene for ph, alkalitet, kalsium og ANC har vært høye, men variable over år (figur 9). Det ble målt høye ph-verdier (6,82-7,31) (vedlegg 1). Tilsvarende var det høye alkalitetsverdier (98-449 pekv/i). Innhold av kalsium var høyt (1,54-8,25 mg/l) og ANC varierte mellom 96 og 452 pekv/i. De laveste verdiene for disse parametere ble påvist i juni. Tidligere undersøkelser har vist at det er høyere verdier av kalsium og ANC gjennom vinteren enn på sommeren. (Nøst et al. 1997, 1998, Nøst & Daverdin 1999). 15 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

Reisaelva Figur 9. ph og ANC i Reisaelva i perioden 1980-1999. 7,6 7,4 7,2 = G. 6,8 7,0 6,6 6,4 6,2 6,0 \c5( bqi \cb \ \ cb 45 'b \ cbcb Q',,.(f59:' 600 500... 400 ----. (1) z 300 0 z < 200 o 100 0 ch(b cbq' c2? \cb931,:ibtb 0 ' : b \c5c13,\cicb Altaelva (Lok. 95) I Altaelva ble det tatt 7 prøver fra perioden januardesember. Turbiditeten var lavere enn 1 FTU, med unntak av en prøve fra juni (3,44 FTU). Fargetallet varierte mellom 15 og 54 mg Pt/I. Høyeste fargetall ble også påvist i juni. Turbiditet og fargetall har vært relativt stabile over år. Av andre ioner var innholdet høyt i første rekke for sulfat (3,37-16,99 ), med klart høyeste verdi i mai. Innholdet av klorid var svært høyt i mars, 14,07 mg/l. Målinger av de kjemiske parametre i Altaelva i 1999 viser at verdiene ligger innenfor de nivåer som er målt i tidligere år. Nivåene for ph og ANC har vært stabilt høye over undersøkelsesperioden (figur 10). Stabilt høye ph-verdier ble målt (7,08-7,56) (vedlegg 1). Verdiene for alkalitet, kalsiuminnhold og ANC var også høye, men variable, henholdvis 297-773 pekv/i, 4,72-14,31 mg/i og 300-781 pekv/i. Tilsvarende sesongmessing variasjon for disse parametrene er også påvist tidligere år (jf. Nøst et. al. 1998, Nøst & Daverdin 1999). 16

Figur 10. ph og ANC i Altaelva i perioden 1980-1999. 0. 7,8 7,7 7,6 7,5 7,4 7,3 7,2 7,1 7,0 6,9 6,8 Altaelva \cb.4b3,:cbcbq) c5`b <19 1400 1200 1000 800 z Q 600 400 200 0 cs \cb cbcb Stabburselva (Lok. 97) Prøver er tatt i mars, mai, juni, august og oktober. Turbiditeten i varierte mellom 0,39 og 1,31 FTU og fargetallet varierte mellom 6 og 42 mg Pt/I. Det ble målt høye ph-verdier, alle i overkant av 7, med unntak av prøven i juni, 6,73 (vedlegg 1). Tilsvarende var alkaliteten høy, 87-354 pekv/i. Kalsiuminnholdet varierte mellom 1,30-5,41 mg/i og ANC mellom 83 og 348 pekv/i. Øvrige ionekonsentrasjoner var lave til moderate med størst innslag av marine komponenter. Turbiditet og fargetall har vært stabile på 1990-tallet. Verdiene for ph, alkalitet, kalsium og ANC i Stabburselva har vært stabilt høye i undersøkelsesperioden. ph har stort sett variert mellom 6,6 og 7,2 de siste 20 årene, og årlige beregninger av ANC fra 1987-99 viser at disse verdiene har vist sesongvariasjoner mellom 60-70 til 300-400 pekv/i (figur 11). 17

7,4 Stabburselva Figur 11. ph og ANC i Stabburselva i perioden 1980-1999. 7,2 7,0 6,8 I a 6,6-6,4-6,2 6,0 \ cb`bbi (b9) \ q:' GP \ cbq' cbt'" cp \ ge-> \cbcb &,O el, 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 o 0 0 \ cb 99' 4,b1,.( I'l \ \ c ) \cpcb 0,.c5c5 cbq' c5 ` cf3 Trysilelva (Lok. 110) I Trysilelva ble det i 1999 tatt en prøve i januar, i hver måned i perioden mars-juni og september-desember. Det ble målt lave verdier for turbiditet (0,16-0,64 FTU). Fargetallet varierte mellom 18 og 38 mg Pt/I. Turbiditeten og fargetallet varierer lite fra år til år. Kalsiuminnholdet var stabilt høyt (2,47-2,75 ). Stabilt høye verdier ble også registrert for alkalitet, ph og ANC, som varierte henholdsvis mellom 146 og 171 pekv/i, 6,99 og 7,20, og 146 og 176 pekv/1 (vedlegg 1). Innholdet av andre ioner var generelt lavt og viste små variasjoner gjennom året. Høye verdier av ph og ANC er blitt påvist i Trysilelva gjennom hele undersøkelsesperioden (figur 12), og resulatene de siste par årene tyder på at Trysilelva nå holder en mer stabil vannkvalitet over året enn tidligere. 18

Figur 12. ph og ANC i Trysilelva i perioden 1988-1999. 7,4 7,3 7,2 7,1 7,0 Trysilelva o. 6,9 6,8 6,7 6,6 6,5 6,4 tx \cbcbtb \c5c?..cbcp \c5c: \cbc5< c5% ).cbcbc6 250 200 150 100 50 0 \cpcb \c395:5 cp\ cip cbc5bi cp(') cf? cp' c bcb Otra, Byglandsfjord (Lok. 116) I 1999 ble det tatt månedlige prøver, med unntak av april og desember. Turbiditeten var stabil og varierte mellom 0,33 og 0,70 FTU. Fargetallet viste også liten variasjon (10-16 mg Pt/l). Turbiditet og fargetall har variert lite gjennom undersøkelsesperioden. Kalsiuminnholdet og ph var stabilt og varierte lite, med minimums- og maksimumsverdi henholdsvis 0,59 og 0,83 mg/i og ph 5,77 og 6,00 (vedlegg 1). Alkaliteten varierte mellom 14 og 23 pekv/i. ANC varierte mellom 14 og 18 pekv/i. Innslaget av andre ioner var også relativt stabilt med marine komponenter som dominerende. Målinger av aluminiumsfraksjoner på utvalgte datoer viste verdier for TR-Al mellom 79 til 103 pg/l og UM-Al mellom 11 og 16 pg/l. Vannkvaliteten i Otra synes å ha vært relativt stabil helt fra begynnelsen av 1970-årene. Bare mindre forskjeller mellom år registreres. Imidlertid gir resultatene de senere år indikasjoner at det nå kan spores en svak bedring i vannkvaliteten. ph-verdiene har blitt mer stabile over året etter 1995, samtidig som det har skjedd en svak nivåheving i ph fram mot år 2000 (figur 13). Tilsvarende registreres en økning og en stabilisering av ANC-verdiene utover 1990-tallet. 19

6,8 Otra Figur 13. ph og ANC i Otra i perioden 1980-1999 6,6 6,4 6,2 6,0 0. 5,8 5,6 5,4 5,2 5,0 4,8 4,6 RP cs cbq' cbt'' \c69? \c'sbq), cacb.c5 >.("5 cb qz) cbb \cb \ca 30 25 20." *. 15 10 5 0-5 -10-15.cbcb() N4b(1/ t, CD c b cs1' cbt"` \tzb \s` b \cbch% (P Rauma (Lok. 133) I Rauma ble det i 1999 tatt vannprøver kun i april, juni og november. Verdiene for turbiditet var henholdvis 0,44, 2,20 og 0,50 FTU. Verdiene for fargetall var 11-12 mg Pt/l. Turbiditet og fargetall har vært stabile over år. Vannkvaliteten i Rauma synes å ha vært relativt stabil siden undersøkelsene startet i 1988. Variasjonene i ph og ANC over året har stort sett vært innenfor samme størrelsesorden på 1990-tallet (figur 14). Det ble målt kalsiumkonsentrasjoner fra 0,75 mg/i (juni) til 2,40 mg/i (april). Alkaliteten varierte fra 36 og 66 pekv/i, ph mellom 6,20 og 6,49 og ANC mellom 31 og 63 pekv/i (vedlegg 1).Målinger av Al-fraksjoner i november viste lave verdier med bl.a. UM-Al lavere enn deteksjonsgrensen på 6 pg/l. Tidvis høye verdier for sulfat og klorid viser at vassdraget er påvirket av marine komponeter. 20

nina oppdragsmelding 655 Figur 14. ph og ANC i Rauma i perioden 1988-1999 6,8 6,7 6,6 6,5 6,4 6,3 6,2 6,1 6,0 5,9 5,8 \cbcbcb Rauma cs1' cb \`25 \c5c13 cbd cb`b \ szb \cb \sib <1 9 120 100 80 z 60 40 20 0. P() (1, cb ' ct) cib cbc5 \cp \cbc' \ch Orkla (Lok. 135) 11 vannprøver er tatt i perioden januar til november. Turbiditeten varierte mellom 0,82 og 11,80 FTU. Høyeste turbiditetsverdi ble målt i mai. Til dels store variasjoner i turbiditet kan forekomme gjennom året i Orkla. Verdier omkring 30 FTUer bl.a målt i 1995-97 (Nøst & Schartau 1996, Nøst et al. 1997, 1998). Fargetallet varierte mellom 12 og 51 mg Pt/l, som ligger innenfor tilsvarendenivåer målt i 1995-98. Samtlige målinger av ph var høyere enn 7 (7,30-7,76). Innholdet av kalsium var høyt (5,82-11,64 ).Nivåene for alkalitet og ANC var også høye, henholdsvis 290-613 pekv/log 294-613 pekv/1(vedlegg 1). Lave eller moderate verdier av andre ioner ble målt. Nivåene for sulfat (2,90-5,53 ) indikerer tidvis betydelige tilførsler av svovelfra nedbørfeltet. Målinger av aluminiumsinnhold viste TR-Al verdier mellom 49 og 81 pg/log UM-Al verdier omkring deteksjonsgrensen(6-9 pg/1). Vannkjemiske data i perioden 1988-99 i Orkla viser at variablemen høyeverdier for flere sentrale parametre er karakteristisk. De siste to årene har ph generelt ligget over tilsvarende målinger fra tidligere år. Variasjonenei ph gjenspeileri stor grad variasjoneri vannføring (figur 15). 21

7,8 7,7 7,6 7,5 7,4 7,3 7,2 7,1 7,0 6,9 6,8 Orkla Figur 15. ph og ANC i Orkla i perioden 1988-1999. ).(3 ).c6cbc.:3 cbc3 cb cbg- \cp 1200 1000 800 600 400 200 0 \`" *.c59:1( 0\ cbcb cbcb q3 % qb bq cf Gaula (Lok. 136) I Gaula ble det bare tatt vannprøver i september, oktober og november. Det ble målt store forskjeller i turbiditet, fra 0,82 til 8,70 FTU, noe som er karakteristisk for Gaula (jf. Nøst & Schartau 1996, Nøst et al. 1997, 1998). Fargetallet var relativt stabil med normale verdier for elva, 24-31 mg Pt/I. Variable, men høye verdier for flere sentrale parametre er påvist gjennom hele undersøkelsesperioden i Gaula. Det har ikke vært noen påviselige endringer i ph-nivået de siste 20 årene, og beregnete ANC-verdier utover 1990-tallet har også vist liten år til år variasjon (figur 16). Det ble målt høye verdier for ph (7,35-7,55), kalsium (4,96-8,40), alkalitet (257-444 pekv/i) og ANC (253-442 pekv/i). Sulfatinnholdet var også relativt høyt (3,12-4,44 mg/l) (vedlegg 1). 22

Figur 16. ph og ANC i Gaula perioden 1988-1999. 8,0 7,8 7,6 7,4 Gaula a. 7,2 7,0 6,8 6,6 6,4 ch`b cbq' \c3cbg) c5% cbg et5 ' 800 700 600 500 z Z 400 300 200 100 csil (bb' b.c5 \ci<b b cbq/ cbp` cbcb,.cbc59) et5'16 Vefsna (Lok. 146) 1Vefsna ble det tatt prøver i januar, april-mai, juli-august og oktober-november. Samtlige målinger av turbiditet var lavere enn 1 FTU. Fargetallet varierte mellom 6 og 25 mg Pt/l. Verdiene for turbiditet og fargetall i 1999 skiller seg ikke vesentlg ut fra målinger foretatt på samme tidspunkter tidligere år. Forhøyede turbiditetsverdier i forbindelse med flom, særlig vinter og vår, kan forekomme, som vist ved overvåkingen i 1998 (Nøst & Daverdin 1999). Innholdet av kalsium var høyt, men variabelt (5,14-11,47 ). Resultatene i 1999 viser i likhet med tidligere års målinger at kalsiuminnholdet er betydetig lavere gjennom sommerhalvåret enn ellers i året. Verdiene for alkalitet og ph var høye, henholdsvis 301-675 pekv/1 og 7,42-7,69 (vedlegg 1). Innholdet av øvrige ioner var lavt til moderat og det er betydelig influens av marine komponenter. ANC-verdiene var gjennomgående høye og varierte mellom 301 og 663 pekv/1. Siden overvåkingen startet i 1980 har nivåene for sentrale vannkjemiske parametre vært relativt stabile i Vefsna. Målingene i 1999 samsvarer godt med tidligere data. Imidlertid er det en generell økning i ph i perioden 1993-99 (figur 17), med unntak av to prøver som skiller seg ut med lavere verdi, november 1993 (ph 6,50) og juni 1997 (ph 5,98). Ved sistnevnte prøve ble det også beregnet betydelig lavere ANC-verdi enn ellers (41 pekv/1). Det har ikke skjedd noen påviselige endringer ANC-verdiene utover 1990-tallet. 23

7,8 Vefsna Figur 17. ph og ANC i Vefsna i perioden 1980-1999. 7,6 7,4 7,2 = ci. 6,8 7,0 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 L c ',. cbl, \c'cbtx \cgfcs \ (b..cbchqi cbg, cpi \cicbg3 \c5c59), 900 800 700 600... a) = 500 o 400 Z < 300 200 0 100 o 1fP cb(1' cbb' cfb,. b.c bcb%' Skallelva (Lok. 154) Vannprøver ble tatt i alle måneder gjennom året. Turbiditeten varierte mellom 0,28 og 3,15 FTU, med et gjennomsnitt på 1,12 FTU. Fargetallet varierte mellom 5 og 35 mg Pt/l. Turbiditet og fargetall i 1999 skiller seg ikke vesentlig ut fra det som er målt tidligere år. Variasjonen i alkalitet og ph var henholdsvis 17-214 pekv/l og 5,94-7,04. ANC-verdiene varierte mellom 12 og 154 pekv/l. Kalsiuminnholdet varierte mellom 0,45 og 2,31 mg/l. Laveste verdier av disse parametrene ble målt i juni. Av andre ioner er det i første rekke marine komponenter (natrium og klorid) fra nedbør samt sulfat-tilførsler fra nedslagsfeltet som er av betydning (vedlegg 1). Analyse av Al-fraksjoner på utvalgte datoer viste lave verdier. UM-Al ligger lavere enn deteksjongrensen. Den vannkjemiske situasjonen i Skalleelva i 1999 samsvarer godt med tidligere undersøkelser. Det har ikke skjedd noen klare endringer i nivåene eller i sesongutvikling for ph og ANC de siste årene (figur 18). 24

Figur 18. ph og ANC i Skallelvai perioden 1988-1999. 7,4 7,2 7,0 6,8 SkaHelva o. 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8,.ctbcb Nc5(bcb \c?" ci` \cb \cp(b \c3c3 1:bcsf \C51:53 Nchcbcb cp1 600 500 400 = 300 < 200 100 \ c59" \`bcbc3 Ncf? szbeb hch cbc5 cbc5 c: 5 cbc) cbcb cbch bc5 Halselva (Lok. 156) Det er tatt prøver i Halselva i perioden mai til september. Verdiene for turbiditet lå lavere enn 1 FTU, med unntak av prøven i juni, 3,40 FTU. I mai ble det målt fargetall på 14 mg Pt/I, senere varierte verdiene mellom 3 og 7 mg Pt/I. Turbiditet og fargetall har vært stabile fra år til år. ph-verdiene var gjennomgående svært høye (7,32-7,58) (vedlegg 1). Tilsvarende ble det målt høye verdier av alkalitet (263-428 pekv/i). Kalsiuminnholdet ble målt i perioden mai-juli og viste verdier mellom 4,17 og 6,89 mg/i. ANC-verdier på de samme tidspunkter lå fra 267 til 428 pekv/i. Innslaget av andre ioner domineres av klorid, natrium og sulfat. De vannkjemiske resultatene fra Halselva i 1999 ligger på tilsvarende nivåer som i tidligere undersøkelser. phverdier over 7 har vært vanlig helt fra starten av prøveserien i 1989 (figur 19), ph-målingene i 1999 lå med unntak av en prøve over tidligere års målinger. Antall målinger pr. år er imidlertid så lavt at registrerte forskjeller mellom år kan skyldes tilfeldigheter. ANC-verdiene har stort sett ligget mellom 200 og 400 pekv/i.

Halselva Figur 19. ph og ANC i Halselvai perioden 1989-1999. 7,6 7,5 7,4 7,3 0. 7,2 7,1 7,0 6,9 6,8 cb`b cbq, ni \c" roro cb ros cfb o ). q, 500 450 400 350 (1) 300 250 200 150 100 50.4bcs \ cp cb> cbg" cbt)1 \cb b \cb ch ro cbcb \cbcb (),0() Haugsdalselva (Lok. 161) I 1999 ble det i Haugsdalselva tatt månedlige vannprøver, med unntak av september og desember. Samtlige målinger for tubiditeten lå lavere enn 1 FTU. Fargetallet varierte mellom 5 og 14 mg Pt/l. Turbiditet og fargetall synes å variere lite fra år til år. Det ble målt lave verdier av ph (4,93-5,82) og alkalitet (0-10 pekv/i) (vedlegg 1). Kalsiumkonsentrasjonen ble målt på utvalgte datoer og viste jevnt lave verdier (0,23-0,57 ). Tilsvarende ble det beregnet lave verdier for ANC (-16-10 pekv/i). Analyse av Al-fraksjoner viste at det tidvis kan forekomme relativt høye verdier av uorganisk monomert aluminium (UM-A1). Maksiumverdi på 61 pg/lble påvist i januar. Innholdet av natrium, klorid og sulfat viser at vassdraget mottar tilførsler av sjøsalter og sure forbindelser. Utover 1990-tallet har det imidlertid i likhet med andre vassdrag i Sør-Norge skjedd en bedring i ph som indikerer tegn på at det nå er redusert påvirkning fra sur nedbør (figur 20). Tidlig i 1990-årene lå ph nær 5,0 eller lavere, mens det i de siste 2-3 årene har skjedd en økning med årsgjennomsnitter omkring ph 5,3. Det har også skjedd en bedring i ANC-verdiene. 26

Figur 20. ph og ANC i Haugsdalselva i perioden 1990-1999. 5,9 Haugsda IseIva 5,7 5,5 4,9 4,7 4,5,. cbcp iil' cbni c:5\,..c5 b',.(i.) c 3 r5 cbc:5,. cb cbcb (1, 20 10 0,-, -10... a) = -20 0 Z -30 < o -40-50 -60 - tb cb c9' cb cb ch cb ch ch _c\o cb tb c5 cb tb cb (b f:b tb (1.7 27

5 Konklusjoner Vannkvaliteten i undersøkte lokaliteter i 1999- ligger gjennomgående på tilsvarende nivå som påvist i de senere år. Enkelte vassdrag er karakterisert med lav ionekonsentrasjon, lav alkalitet og lav ph. Dette gjelder i første rekke Sørlandsvassdragene Otra og Åna og Haugsdalselva på Vestlandet. Lokalitetene Rondvatn og Store Ula i Rondane viser liknende vannkvalitet. Alle disse lokaliteter ligger innenfor områder med kalkfattige, harde bergarter samtidig som disse områdene er påvirket av langtransporterte forurensninger. Sulfatkonsentrasjonen i vannet er blitt redusert i de senere år og det er en svak trend mot høyere ph, alkalitet og ANC. Bufferevnen er imidlertid svært lav og lokalitetene vil være følsom overfor sure episoder i forbindelse med snøsmeltingsperioder og nedbør. Reduserte SO4- konsentrasjoner gjennom 90-tallet er en generell trend for mange av vassdragene, også utenfor de mest forsuringstruede områdene. lokalitetene ligger innenfor områder med relativt kalkrik berggrunn og/eller løsmasser. Kystnære vassdrag vil være påvirket av sjøsalter, og innholdet av natrium og klorid gjenspeiler vanligvis graden av marin påvirkning. Tidvise forhøyde konsentrasjoner av disse ionene i enkelte vassdrag relateres til perioder med større nedbørsmengder. Enkelte av de undersøkte vassdragene kan ha store vannføringsvariasjoner som respons på endringer i nedbørsforholdene. Dette kan føre til økt utspyling av løsmaterialer fra nedbørsfeltet med økt partikkeltransport som resultat. Svært høye verdier av turbiditet på vårparten måles bl.a. i Gaula. Målingene av ph, Ca og UM-Al samt beregnet ANC viser at vannkvaliteten kan utgjøre en betydelig stressfaktor for fisk og andre ferskvannsorganismer i Otra, Åna, Haugdalselva, samt i Rondvatn. UM-Al antas å bidra mest til alumi-niumets toksisitet for fisk, først og fremst gjennom polymerisering på bl.a. fiskens gjeller (Rosseland et al. 1992). Graden av stressrespons avhenger av vannkjemiske parametre, særlig ph, Ca og den giftige aluminiumfraksjonen (Leivestad & Muniz 1976, Driscoll et al. 1980). Høye verdier for uorganisk monomert aluminium (UM-Al) ble målt i Åna og Haugsdalselva, men også i Otra og Rondvatn kan forhøyede aluminiumsverdier forekomme. Det er anslått en biologisk grenseverdi for vannets syrenøytraliserende kapasitet som er relatert til de kjemiske betingelser for skader på biologiske indikatorer, dvs, fisk og invertebrater (virvelløse dyr). For norske forhold er 20 valgt som en hensiktsmessig verdi (Lien et al. 1992). I de senere år har man tatt i bruk en variabel biologisk grenseverdi for ANC på 0-20 pekv/i, som tar hensyn til lokal tilpasning til de ulike miljøforholdene (jf. Dalzid et al. 1996, Hesthagen et al, 1999). Av de vassdragene som er blitt undersøkt i 1999, ligger ANC-verdiene klart lavere enn 20 gekv/i i Åna og Haugsdalselva, men også i Otra og Rondvatn ligger verdiene lavt i store deler av året. De fleste lokalitetene fra Trøndelag og nordover er i hovedsak karakterisert ved høyt innhold av kalsium, høy., alkalitet og høy ph. I vassdrag med svovelrike mineraler i nedbørfeltet er sulfatkonsentrasjonene på samme nivå eller høyere enn lokaliteter som mottar langtransportert forurensning. Dette gjelder i første rekke i Orkla og Gaula i Trøndelag, Reisaelva i Troms samt Halselva, Altaelva og Stabburselva i Finnmark. Samtlige av disse 28

6 Litteratur Blakar, LA. 1985. Betydningenav CO, for ph i elver og innsjøer.- Limnologiskavd. Univ. i Oslo. Stensil.5 s. Blakar, I.A. & Odden, A. 1986. Måling av turbiditet i vann. - Limnologiskavd. Univ. i Oslo. Stensil.5 s. Dalzid, TR.K., Kroglund, F., Lien, L. & Rosseland,B.O. 1996. The refish (Restorin endage red at fish in stressed habitats) project, 1988-94. - Proceedings from the 5 th International Conference on Acidic DepositionGøteborg, Sweden 1995. Vol 2. Driscoll, C.T., Baker, J.P., Bisogni, J.J. & Schofield, C.L. 1980. Effect of aluminium speciation on fish in dilute acidified waters. - Nature 284: 161-164. Hesthagen,T. Aastorp, G., Landåker, R.M., Farstad,M. & Berger, H.M. 1999. Responsesof brown trout (Salmo trutta L.) to acidification and excesscritical loads in lakse of western Norway with low ionic content. - Verh. Internat. Verein. Limnol(in manus). Henriksen, A. 1982. Alkalinity and acid precipitation research.- Vatten 38: 83-85. Henriksen,A., Lien, L. & Traaen, T.S. 1990. Tålegrenser for overflatevann. Kjemiskekriterier for tilførsler av sterke syrer- Naturenstålegrenser.- NIVAFagrapp. nr. 2. Miljøverndep.: 1-49. Hongve, D. 1984. Vannets fargetall bør: Måles ved 410 nm etter filtrering. - Refbla'(NIVA)2: 6-8. Leivestad,H. & Muniz, LP. 1976. Fishkill at low ph in a Norwegian river. - Nature 1259: 391-392. Lien, L., Raddum, G.G. & Fjellheim, A. 1992. Critical loads of acidity to freshwater. Fish and invertebrates. - Naturens tålegrenser, Fagrapp. nr. 23: 1-36. Miljøverndepartementet. 29 s. (Norsk institutt for vannforskning, Rapp0-89185). Nøst, T. & Daverdin, R.H. 1999. Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 1998. - NINA Oppdragsmeldig608: 1-34. Nøst,T., Daverdin, R.H& Schartau,A.K.L. 1997. Kjemisk overvåking av norske vassdrag- Elveserien1996. - NINAOppdragsmeldig487: 1-34. Nøst,T., Daverdin,R.H& Schartau,A.K.L. 1998. Kjemisk overvåking av norske vassdrag- Elveserien1997. - NINAOppdragsmeldig544: 1-34. Nøst, T. & Schartau,A.K.L. 1994. Kjemiskovervåkingav norske vassdrag - Elveserien 1993. - NINA Oppdragsmeldig301: 1-35. Nøst, T. & Schartau,A.K.L. 1995. Kjemiskovervåking av norske vassdrag - Elveserien 1994. - NINA Oppdragsmeldig371: 1-17. Nøst, T. & Schartau,A. K. L. 1996: Kjemisk overvåking av norske vassdrag- Elveserien1995. - NINA Oppdragsmelding446: 1-38. Rosseland,B.O., Blakar, I.A., Bulger, A., Kroglund, F., Kvellestad,A., Lydersen,E., Oughton, D., Salbu, B., Staurnes,M. & Vogt, R. 1992. The mixing zone between limed and acid river waters: complex aluminium chemistry and extreme toxicity for salmonids.- EnvironmentalPollution 78: 3-8. Schartau,A. K.L.& Nøst,T. 1993. Kjemiskovervåking av norske vassdrag. - Elveserien1992. - NINA Oppdragsmelding246: 1-14. 29

Ved legg 1 Vannkjemiskedata fra Elveserien1999. Gjennomsnitt,standardawik og medianverdierer beregnet. ForpH er gjennomsnitt og standardawik beregnet fra målte H+-konsentrasjoner For farge, nitrat og Al-fraksjoner, er verdier lavere enn deteksjonsgrensenesatt til h.h.v. 1 mg Pt/I, 2,5 ug N/I og 5ug Al /I ved de statistiskeberegningene i 1999. For hver lok. er det angitt gjennomsnittsverdierfor målte parametre i perioden fram til 1990 og i perioden 1990-1998. Lokalitet 1. Rondvatn FTU mg Pt/I Dato Turb Farge ps/cm Kond ph pekv/i Alk mg/i Ca Mg mg/i Na K pekv/1 SSS 06.01.99 0,40 4 6,0 5,47 7 0,27 0,04 0,19 0,31 33 28.02.99 2,52 3 37,0 5,17 12 22.03.99 0,78 < 2 9,1 5,89 31 0,28 0,07 0,44 0,52 31.05.99 0,38 6 5,2 5,70 11 0,29 0,08 0,17 0,21 07.06.99 1,25 3 2,3 5,46 2 0,03 0,00 0,07 0,04 10.06.99 0,60 < 2 7,5 6,02 24 0,63 0,09 0,28 0,32 38 28.06.99 1,16 < 2 5,0 5,68 9 26.07.99 0,99 2 5,8 5,96 19 0,25 0,06 0,33 0,49 28 30.08.99 0,54 2 4,6 5,81 12 14.09.99 0,65 4 4,5 5,64 7 13.10.99 1,13 2 4,9 5,58 10 0,24 0,05 0,21 0,25 23 09.11.99 0,96 3 5,2 5,50 6 0,22 0,03 0,14 0,25 27 21.12.99 0,89 2 22,7 6,08 47 0,38 0,08 1,94 1,56 131 Snitt 0,94 3 9,2 5,62 15 0,29 0,06 0,42 0,44 46 St.dev. 0,55 1 9,7 0,26 12 0,16 0,03 0,58 0,45 42 Median 0,89 3 5,2 5,69 11 0,27 0,06 0,21 0,31 30 Min 0,38 < 2 2,3 5,17 2 0,03 0,00 0,07 0,04 23 Max 2,52 6 37,0 6,08 47 0,63 0,09 1,94 1,56 131 1980-89 0,50 7 7,9 5,37 5 0,40 0,07 0,31 0,38 1990-98 0,60 3 8,1 5,64 13 0,39 0,10 0,28 0,37 43 Dato SO4 Cl pg/1 NO3-N mg/i Si pg/1 TR-AL pg/i TM-AL pg/i 0M-AL 1.19/1 UM-AL pg/i PK-AL pekv/i ANC 06.01.99 0,84 0,16 152 0,89 61 43 16 27 18 0 28.02.99 22.03.99 31.05.99 07.06.99 10.06.99 0,73 0,25 213 0,72 19 7 < 6 < 6 12 22 28.06.99 26.07.99 0,61 0,41 47 0,78 17 12 10 < 6 < 10 16 30.08.99 14.09.99 13.10.99 0,59 0,22 60 0,69 39 12 9 < 6 27 9 09.11.99 0,60 0,25 104 0,69 28 12 8 < 6 16-1 21.12.99 1,70 3,05 133 0,85 15 <6 < 6 < 6 10 19 Snitt 0,84 0,72 118 0,77 30 15 8 7 15 11 St.dev. 0,43 1,14 62 0,09 18 14 5 10 8 10 Median 0,67 0,25 119 0,75 24 12 9 < 6 14 13 Min 0,59 0,16 47 0,69 15 < 6 < 6 < 6 < 10-1 Max 1,70 3,05 213 0,89 61 43 16 27 27 22 1980-89 1,48 0,40 170 0,78 60-7 1990-98 0,74 0,41 139 0,78 41 17 7 12 24 7 30