Kjemiskovervåking avnorskevassdrag Elveserien 1998

Transkript

1 608 Kjemiskovervåking avnorskevassdrag Elveserien 1998 TerjeNøst RitaH.Daverdin C NINA NIKU NINANorskinstituttfornaturforskning

2 Kjemiskovervåking avnorskevassdrag Elveserien 1998 TerjeNøst RitaH. Daverdin NINANorskinstituttfornaturforskning

3 nina oppdragsmelding 608 NINA NIKUs publikasjoner NINA N1KU utgir følgende faste publikasjoner: Nøst T. & Daverdin, R.H Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmelding 608: NINA Fagrapport NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig. Opplag: Normalt NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt ) Trondheim, september 1999 ISSN ISBN Forvaltningsområde: Vannkjemi Waterchemistry Rettighetshaver 0: Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NINA NIKU Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NINA NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner. Opplag: Varierer Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av N1NA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Opplag: I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Redaksjon: Tor F. Næsje NINA NIKU, Trondheim Design og layout: Synnøve Vanvik Sats: NINA NIKU Kopiering: Norservice Opplag: 100 Kontaktadresse: NINA NIKU Tungasletta Trondheim Tel: Fax: Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver: Prosjekt nr.: Elveserien Direktoratet for naturforvaltning Ansvarlig signatur: \ 2 Norsk institutt for naturforskning (NINA) Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

4 nina oppdragsmelding 608 Referat Abstract Nøst T. & Hartvigsen, R Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmelding 608: Nøst T. & Hartvigsen, R Monitoring of the waterchemistry in Norwegian lakes and rivers NINA Oppdragsmelding 608: Denne rapporten inneholder kjemiske analysedata fra 18 norske vann og vassdrag i Prøvetakingslokalitetene er fordelt over hele landet. Prøvene fra første halvdel av 1998 ble analysert på følgende parametre: Turbiditet, farge, konduktivitet, ph, alkalitet, kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, nitrat og silisium. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ble beregnet. Fra juni og ut året ble prøvene i hovedsak bare analysert på turbiditet, farge, konduktivitet, ph og alkalitet. På utvalgte stasjoner og tidspunkter gjennom året ble det også analysert på aluminiums-fraksjoner. Vannkvaliteten i undersøkte lokaliteter i 1998 ligger gjennomgående på tilsvarende nivå som påvist i de senere år. Sørlandsvassdragene Otra og Åna er karakterisert med lav ionekonsentrasjon, lav alkalitet og lav ph. Lokalitetene Rondvatn og Store Ula i Rondane viser også tilsvarende vannkvalitet. Det samme gjelder for Haugdalselva på Vestlandet. De fleste lokalitetene fra Trøndelag og nordover er i hovedsak karakterisert ved høyt innhold av kalsium, høy alkalitet og høy ph. Innholdet av natrium og klorid var høyest i lokaliteter nær kysten. Målingene av ph, Ca og Um-Al samt beregnet ANC viser at vannkvaliteten kan utgjøre en betydelig stressfaktor for fisk og andre ferskvannsorganismer i enkelte vassdrag. I første rekke gjelder dette Åna, Haugdalselva og Otra. Rondvatn og Store Ula viser også tilsvarende vannkvalitet i store deler av året. Det har imidlertid vært en svak trend mot reduserte SO4- tilførsler og økt ph i disse lokalitetene de siste årene. The monitoring programme for the waterquality of Norwegian rivers and lakes «Elveserien», was started in 1965/66 with rivers located in the acidified areas in the southernmost part of Norway. The number of locations has varied over time and includes in locations distributed from Åna in the southernmost Norway to Skalleiva in Northern Norway. Samples were analyzed on turbidity, colour, conductivity, ph, alcalinity, calsium, manganese, nitrate, sulphur, chlorine and silisium. Acid neutralizing capacity (ANC) is calculated for all localities. Some samples were also analyzed on aluminium concentrations. In several rivers, especially in the southernmost part of Norway, the water is characterized by low values of ph, alcalinity and calsium. The waterquality may have negative effects upon fish and other freshwater organisms. These localities lie within areas which are affected by acid precipitation. Waterchemistry analyses during the last years indicate a small reduction in antropogenic sulphur. Most localities in central- and northern parts of Norway have high content of calsium and alcalinity, and high ph-levels. Key words: Rivers - waterchemistry - monitoring acidification - longterm changes. Terje Nøst & Rita Hartvigsen, Norwegian Institute for Nature Research, Tungasletta 2, N-7485 Trondheim, Norway. Emneord: Vassdrag - vannkjemi - forsuring - overvåking - langtidstrender. Terje Nøst & Rita Hartvigsen, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim. 3

5 nina oppdragsmelding 608 Forord Innhold Kjemisk overvåking av 18 utvalgte lokaliteter i norske vassdrag er utført i Dette er en oppfølging av DN/NINAs "Elveserie". For enkelte av vassdragene finnes det ubrutte dataserier fra starten i Slike dataserier er unikt i norsk naturforvaltning og det er derfor ønskelig at denne overvåkingen videreføres. Gjennom årene har det dog vært enkelte endringer underveis m.h.t. lokaliteter og parametervalg. Den kjemiske vassdragsovervåkingen i 1998 har i likhet med de senere år i hovedsak vært begrenset til vassdrag der det foregår biologisk overvåking eller annen forskningsaktivitet knyttet til NINA. Enkelte lokaliteter er også interessante som referansevassdrag i forbindelse med sur nedbør, mens andre igjen er forsuringspåvirket. Vannprøver samles inn av lokale prøvetakere; uten disse hadde denne overvåkingen ikke latt seg gjennomføre. Sissel Wolan, Jan Terje Skjetne og Syverin Lierhagen ved NINAs analyselaboratorium har stått for analysering av prøvene samt databehandling av primærdataene. Det rettes en takk til alle som har bidratt til dette arbeidet. Prosjektansvarlig er Rita Hartvigsen. Referat Abstract Forord 1 Innledning 5 2 Prøvetakingslokaliteter 5 3 Metoder Prøvetaking Analysemetoder/beregninger 7 4 Resultater 8 5 Konklusjoner 15 6 Litteratur 16 Vedlegg Vannkjemiske data fra elveserien Trondheim, september 1999 Rita Hartvigsen prosjektleder Norsk institutt for naturforskning (NINA) Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. 4

6 nina oppdragsmelding Innledning Kjemisk overvåking av et utvalg elver på Sørlandet i forbindelse med oppfølging av vassdragsforsuring startet i 1965/66. Denne overvåkingen ble ledet av Direktoratet for naturforvaltning. Vassdrageneinngikk i det som tidligere ble kalt "Sørlandsserien". Målet for denne undersøkelsenvar å registrere eventuelle endringer i elvenes forsuringsforhold over tid. Antall vassdrag har etter hvert blitt utvidet, og omfatter nå vassdragover hele landet. Antall parametre har økt, fra å omfatte ph, konduktivitet og CaO, til i tillegg å inkludere farge, turbiditet, alkalitet, samt de vanligste kationer og anioner på midten av 1980-tallet. Fra 1989 ble de ulike aluminiums-fraksjonene inkludert mens totalt organisk karbon først ble analysert i Prøvetakingslokaliteter Elveserienbesto i 1998 av 18 prøvetakingslokaliteter. Av disse er 4 lokalisert til Østlandet, 2 til Sørlandet, 4 til Vestlandet, 1 til Midt-Norge og 7 til Nord-Norge. Alle prøvetakingslokaliteter er oppført i tabell 1 og avmerket på figur 1. Fra 1991 er antall vassdrag redusert og de fleste tidligere lokaliteter avviklet. Flerevassdragrapporteres i egne kalkingsrapporter; Audna, Storelva, Ogna, Espedalselva,Vosso, Sokndalselva, Litleåna, Rødneelva og Frafjordelva. I denne rapporten presenteresanalyseresultatenei 1998 fra 18 lokaliteter som følges opp i videreføring av Elveserien. Tabell 1. Oversiktover prøvetakingslokaliteter og prøvetakere i Elveserieni Nr. Lokalitet UTM koordinater Prøvetaker 1 Rondvatn VNP J. Teigen, Selkommune, 2670 Otta. 2 FremreIllmanntjern VNP Store Ula VNP Åna, Sira 1311IV 32VLK V. StornesMidtbø, 4420 Åna-Sira 55 Imsa VLL NINAForskningsstasjonIms,4300 Sandnes 77 Stryneelva VLP J. Ytreeide, 6880 Stryn 85 Beiarelva WVQ Myrland, 8110 Moldjord 93 Reisaelva WEC Storslett, 9080 Storslett. 95 Altaelva WEC Møllenes,Raipas,9500 Alta. 97 Stabburselva WMT Stabbursnesnaturhus og museum, 9710 Billefjord. 110 Trysilelva VUJ K. Heien, 2430 Jordet 116 Otra, Byglandsfjord VML G.Solberg,4680 Byglandsfjord. 133 Rauma VMQ J. Horgheim, 6300 Åndalsnes 135 Orkla VNR B. Hansen,7310 Gjølme. 146 Vefsna WVN B.Holmslett, 8680 Trofors. 154 Skallelva WUC S. Pavel,StatsskogFinnmark,9800 Vadsø 156 Halselva WEC F.Løvik,9540 Talvik. 161 Haugdalselva 1216IV 32VLN Tverberg,5198 Matredal 5

7 nina oppdragsmelding608 Figur 1. Elveserien Stasjonsnett (lok, nr.) for kjemisk overvåking. i0b9 44/1 7 ; is * e _ C7, 146i 1 C") i.0842' ---..,r, i , 161, t \ Norsk institutt for naturforskning (NINA) Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. 6

8 nina oppdragsmelding Metoder 3.1 Prøvetaking Vannprøvene er samlet inn av lokale prøvetakere (tabell 1). Det ble benyttet 250 ml plastflasker som først ble skylt tre ganger med prøvevannet. Prøvene er tatt ca 20 cm under overflaten og flasken ble fylt helt opp for å redusere gassutvekslingen mellom luft og vann. Flaskene ankom NINA normalt 1-4 dager etter prøvetaking, og prøvene ble analysert på turbiditet, farge, konduktivitet, ph og alkalitet i løpet av 1-2 uker etter ankomst. CO2-konsentrasjonen er av vesentlig betydning for ph og denne prøvebehandlingen kan føre til at vannkvaliteten endres noe, spesielt da ph (Blakar 1985). Prøveomfanget varierer for de ulike lokaliteter, men for de fleste lokaliteter ble det tatt prøver minst en gang i måneden gjennom hele eller mesteparten av året. Månedlige prøver ble tatt i 14 lokaliteter; Rondvatn, Fremre Illmanntjern, Store Ula, Åna-Sira, Imsa, Beiarelva, Reisaelva, Altaelva, Stabburselva, Rauma, Orkla, Vefsna, Skallelva, og Haugdalselva. I de øvrige lokalitetene er prøveomfanget mindre; Trysilelva (8 prøver), Otra og Halselva (6 prøver) og Stryneelva (4 prøver). 3.2 Analysemetoder/beregninger Vannprøvene ble analysert ved NINAs analyselaboratorium. Prøvene fra første halvdel av 1998 ble analysert på følgende parametre: Turbiditet, farge, konduktivitet, ph, alkalitet, kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid, nitrat og silisium. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ble beregnet. Fra juni skjedde en omlegging i»elveserien» med redusert alalyseomfang til bare å omfatte turbiditet, farge, konduktivitet, ph og alkalitet. På utvalgte stasjoner og tidspunkter gjennom året ble det også analysert på aluminiumsfraksjoner. Konduktivitet (Kond) ble målt med en platina-elektrode tilkoblet et Radiometer CDM 80. Verdiene er angitt i ps/cm ved 25 C. Konduktivitet er et mål på vannets totale ionekonsentrasjon. ph ble målt potensiometrisk med et Radiometer PHM 84 med separat glass- og calomelelektrode. ph er definert som -log [H+] og er altså omvendt proposjonal med hydrogenion-konsentrasjonen. Alkalitet (Alk) ble målt ved automatisk titrering til ph = 4,5 (Alk-4,5) ved hjelp av Radiometer Titrator TTT80, Radiometer ABU80 Autobyrette og Radiometer PHM 84. Alkaliniteten i ble deretter beregnet som beskrevet av Henriksen (1982): Alk = (Alk45-31,6) + 0,646 * V(A./k- 4,5 31,6). I surt vann (ph < 5,5) er alkaliteten vanligvis negativ. I vannprøver med positiv alkalitet er ph vesentlig bestemt av bikarbonatsystemet (forholdet mellom HCO3 og CO2). Alkaliteten er et mål på vannets bufferkapasitet (evne til å nøytralisere tilførsel av syre). Kalsium (Ca), Magnesium (Mg), Natrium (Na) og Kalium (K) ble analysert på et Perkin-Elmer 1100B atomabsorpsjonsspektrofotometer og verdiene angitt i mg/l. Deteksjonsgrensen for disse saltene er henholdsvis 80, 3, 5 og 25. Tilsammen utgjør Ca, Mg, Na og K vannets vesentligste katione-innhold. Klorid (CI) ble bestemt kolorimetrisk etter ionebytting på en Alpkem SuperFlow Analyzer etter Tecator application note ASN 63-03/83. Verdiene er angitt i mg/l. Følgende metoder ble benyttet ved analysering av prøvene: Nedre deteksjonsgrense er satt til 200 pg/l. Turbiditet (Turb ble målt nefelometrisk med et HACH Model 2100A turbidimeter. Verdiene ble avlest etter oppristing og evakuering av vannet (Blakar & Odden 1986). Verdiene er angitt i FTU. Turbiditet er et grovt mål på vannets innhold av partikulært materiale og kan i vid forstand karakteriseres som den nedsatte siktbarheten forårsaket av disse partiklene. Farge ble bestemt spektrofotometrisk på membranfiltrert vann (0,45 pm) med Shimadzu UV-160 ved 410 nm i en 5 cm gjennomstrømningskuvette. Fargeverdiene (mg Pt/l) ble deretter beregnet som beskrevet av Hongve (1984). Fargen er et grovt mål på vannets innhold av humusforbindelser. Deteksjonsgrensen er satt til 2 mg Pt/I. Nitrat (NO3) ble bestemt med en Alpkem SuperFlow Analyzer etter Tecator application note ASN 62-01/83 og Norsk Standard. verdiene er angitt i pg NO3-N/I. Verdier under 5 pg NO,/l er under deteksjonsgrensen og må derfor anses som usikre. Sulfat (504) ble beregnet ut fra SSS, Cl og NO3 (alle i ) etter formelen: SO, = SSS - (CI + NO3). SO4 er deretter omregnet og angitt i. Nedre deteksjonsgrense for SO4er satt til 400. Cl og NO, utgjør de viktigste av vannets innhold av anioner. 7

9 nina oppdragsmelding 608 Silisium (Si) ble bestemt kolorimetrisk vha. en Alpkem SuperFlow 3590 Analyzer. Verdiene er angitt i. Deteksjonsgrensen for Si er 100 pg/l. Aluminium (Tr-AI, Tm-AI, Om-Al, Um-Al, Pk-AI): Fra høsten 1990 gikk NINA over til automatisert metode for analysering av aluminium. Med automatisering av metoden har antall tilgjengelige fraksjoner økt fra 3 til 5. Metoden er beskrevet i Schartau & Nøst (1993) og Nøst & Schartau (1994). Deteksjonsgrensen for de ulike aluminiumsfraksjonene er: 10 (TR-Al og PK-A1)og 6 (TM-Al, 0M-AL, og UM-Al ). 4 Resultater Alle kjemiske analysedata for hver prøvetakingslokalitet samt minimum- (Min) og maksimumverdi (Max), aritmetisk middelverdi (Snitt), standardavvik (St.dev) og medianverdi (Median) for hver lokalitet og analyseparameter er ført opp i Vedlegg 1 bakerst i rapporten. I tillegg er det for hver lokalitet angitt gjennomsnittsverdier for målte parametre i undersøkelser foretatt tidligere enn 1990 og i perioden For disse beregningene er alle data inkludert. I det følgende er hver enkelt vassdrag behandlet for seg, og ph samt ANC er vist i figurer for de fleste lokaliteter. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC): ANC er definert som differansen i konsentrasjonene av basekationer (kalsium, magnesium, natrium og kalium) og sterke syrers anioner (klorid, sulfat og nitrat). Dette tilsvarer summen av konsentrasjonene av bikarbonationer, hydrogenioner, uorganiske aluminiumioner og organiske anioner (Henriksen et al. 1990). ANC = ( [Ca] + [Mg] + [Na] + [K]) - ([C1] + [504] + [NO3]), og oppgis i. Rondvatn (lok. 1) I Rondvatn ble det tatt månedlige prøver med utvidet prøveomfang i juni. Turbiditetsmålingene varierte mellom 0,09 og 4,01 FTU, med et gjennomsnitt på omkring 1 FTU. Fargetallene var lavere eller på nivå med deteksjonsgrensen på 2 mg Pt/I. Nivåene for turbiditet og farge har vært relativt stabile fra år til år. Innholdet av kalsiurn var lavt med samtlige verdier lavere enn 0,50 mg/1. Verdiene for alkalitet lå for det meste mellom 10 og 15 pekv/1. Noe høyere alkalitetsverdier ble registrert i februar, mars og desember (50-70 ). ph varierte mellom 5,5 og 6,13, med de høyeste verdier samsvarende med periodene med de høyeste alkalitetsmålingene (figur 2). Verdiene for syrenøytraliserende kapasitet (ANC) varierte fra 5 til 24. Laveste ANC-verdier ble påvist i januar og mai, og høyeste i februar og mars. Innholdet av både kationer og anioner var lavt og varierte lite gjennom året. Resultatene av kalsium, ph, alkalitet og ANC viser at den vannkjemiske situasjonen i Rondvatn synes å ha vært stabil de senere år, noe som kan tyde på reduserte tilførsler av sure komponenter. Imidlertid viser resultatene også fra 1998 at Rondvatn har lav bufferevne og vil være følsom overfor sure episoder i forbindelse med snøsmeltingsperioder. 6,2 25 6,1 6,0 5,9 ph 0 ANC ,8 10 5,7 5,6 5 5,5 0 jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 Figur 2. ph og ANC i Rondvatn

10 nina oppdragsmelding 608 Månedelige analyser av aluminiumsfraksjoner i perioden januar-juli viste konsentrasjoner av totalt syrereaktivt aluminium (Tr-AI) mellom 22 og 62. Det ble også analysert en prøve fra desember som viste betydelig høyere TR-Al-verdi, 293 pg/l. De fleste målingene av uorganisk monomert aluminium (UM-Al) var lavere enn deteksjonsgrensen på 6. Høyeste UM-Al-verdi ble påvist i januar, 14. I Rondvatn ble analyser av de ulike Al-fraksjoner startet i 1991, og det har ikke skjedd noen klare endringer i nivåene fram til Imidlertid tyder resultatene i 1997 og 1998 på at aluminiumsverdiene nå er mer stabilt lave. Fremre Illmanntjern (Lok. 2) Prøvehyppigheten i Fremre Illmanntjern (lok. 2) var tilsvarende som for Rondvatn (Lok.1). Turbiditetstallene var gjennomgående lave (< 1 FTU) med noe høyere verdier i mars-april (4,50-4,60 FTU). Fargeverdiene varierte mellom < 2 og 26 mg Pt/I, med de høyeste verdiene under snøsmeltingsperiode i mai. Turbiditeten og fargetallet varierer lite fra år til år. Målinger av aluminiumsfraksjoner i mars og mai-juli viste konsentrasjoner av totalt syrereaktivt aluminium (Tr-AI) fra 11 til 46 pg/l. Aluminiumsverdiene har vært stabile gjennom årene. Alle verdiene for uorganisk monomert aluminium (Um-Al) lå lavere enn deteksjonsgrensen på 6 pg/l. Store Ula (Lok. 3) Prøveomganget i Store Ula var noenlunde tilsvarende som for lok.1 og 2. Turbiditeten var gjennomgående lav med verdier godt under 1 FTU, med unntak av en prøve midt i juni (1,60 FTU). Fargetallet var også lavt med de fleste målinger lavere eller omkring deteksjongrensen på 2 mg Pt/l. Turbiditeten og fargetallet har vært stabile gjennom årene. Innholdet av kalsium var lavt og viste liten variasjon, 0,34 til 0,52 mg/l. Alkaliteten varierte mellom 5 og 41, ph mellom 5,64 og 6,47 og ANC mellom 14 og 26 (figur 4). De laveste verdiene av alkalitet og ph ble målt i siste halvdel av juni. Kalsiuminnhold og ANC ble ikke målt/beregnet i denne perioden. Kalsiuminnholdet varierte lite gjennom vinteren (1,24-1,63 ). Det ble målt lavt kalsiuminnhold i mai og juni, h.h.v. 0,30 og 0,57 mg/l. Prøven i desember (1,18 mg/l) viser at det utover høsten igjen skjer en økning i kalsiuminnholdet. Noenlunde tilsvarende sesongutvikling registreres også for alkalitet og ANC. Minimums- og maksimumsverdi for alkalitet var 17 og 153 og for ANC 19 og 127. De fleste målinger for ph lå mellom 6,2 og 6,8 (figur 3). Lav ph-verdi i mai (5,46) tyder på at Fremre Illmanntjern fremdeles er følsom for forsuring i forbindelse med snøsmeltingsperioder. Nivåene for kalsium, alkalitet, ANC og ph har vært stabile gjennom og 1990-årene. 6,5 6,4 6,3 6,2 6,1 6,0 5,9 5,8 5,7 ph A NC Innholdet av andre ioner var også høyest gjennom vinteren, og med klart lavere verdier på våren. Dette var særlig markert for nitrat med verdier mellom 200 og 300 p.g/i i periden januar-april, med en reduksjon til verdi lavere enn deteksjonsgrensen på 5 i mai. Slike store variasjoner i nitratverdier er imidlertid også påvist i tidligere år. 7, , ,6 6, ,2 80 Xcl.6,0 5,8 60 a> 5,6 40 5,4 ANC I -I 5,2 20 5,0-0 jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 Figur 3. ph og ANC i FremreIllmanntjern ,6 jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 Figur 4. ph og ANC i Store Ula Innholdet av andre ioner var generelt lavt og viste små variasjoner i prøvene hvor disse parametrene ble analysert. Konsentrasjonene av Al-fraksjoner var gjennomgående lave med bl.a. samtlige Um-Al verdier lavere enn deteksjonsnivået på 6 gg/l. I Store Ula har det generelt bare vært mindre variasjoner i de ulike parametrene fra år til år. Det eksisterer data fra perioden 1974 fram til Åna, Sira (Lok. 43) 0 jan-99 I Åna i Sira-vassdraget ble det tatt månedlige prøver over året. De fleste målinger av turbiditet var lavere enn 1 FTU,med unntak av juli (2,11 FTU) og november (1,47 FTU). Fargetallet viste også relativt liten variasjon over året med et gjennomsnitt på 8 mg Pt/l. Turbiditet og fargetall i 1998 ligger på tilsvarende nivåer som er målt i tidligere år. 9

11 nina oppdragsmelding 608 Kalsiuminnholdet var relativt lavt (0,50-0,76 mg/l). Alkaliteten var lav med flere målinger nær eller på 0. Klart høyeste verdi ble målt i juni, 35 pekv/1. Det ble gjennomgående målt lave ph-verdier med 5,25 som årsgjennomsnitt (figur 5). Laveste ph-verdi på 4,93 ble målt i mars. ANC-verdiene var også svært lave med verdier lavere enn 0 pekv/1 (-20 til -5 pekv/1). Innholdet av natrium, klorid og sulfat viser at vassdraget mottar nedbørtilførsler av sjøsalter og sure forbindelser. Det har imidlertid vært en svak positiv utvikling for ph etter 1990, noe som indikerer redusert påvirkning fra sur nedbør (Nøst & Schartau 1994, 1995). Fra 1995 synes phnivået å ha stabilisert seg ettersom det ikke har skjedd noen ytterligere bedring i ph-nivået i perioden (Nøst et al. 1998). Målingene i 1998 kan likevel tyde på at det nå er en viss bedring i forsuringssituasjonen. Imidlertid er vassdraget svært følsom ovenfor sure episoder. Konsentrasjonene av aluminiumsfraksjonene var i 1998 fremdeles høye; verdiene for TR-Al varierte mellom 46 og 157 og UM-Al mellom 25 og 119 pg/l. 7,2 7,1 - Figur 6. ph og ANCi Imsai Stryneelva (Lok.77) ,9 ph 40 Li=o A NC 20 6,8 0 jan-98 nar-98 rnsti-98 jul-98 aug-98 okt-98 des-98 I Stryneelva ble det bare tatt prøver i mai, juni, juli og september. Turbiditeten var relativt høy i mai (9,59 FTU), 6,2 senere ble det målt verdier omkring 1 FTU. Fargetallet var lavt 6,0 5,8 ph ANC for alle datoer (< 2-4 mg Pt/1). ph-verdiene lå omkring 6,50 og alkaliteten pekv/1. Målinger av kalsiuminnholdet i mai og juli viste verdier i underkant av 2 mg/l. Innholdet av 0. 5,6 5, øvrige ioner på samme tidspunkter var lave til moderate. Analyse av aluminiumsfraksjoner i juli viste lave verdier; for UM-Al var verdien lavere enn deteksjongrensen på 6 pg/l. 5,2 5, Nivåene for de ulike vannkjemiske parametre i Stryneelva har vært relativt stabile gjennom årene (vedlegg 1). 4,8-20 jan-98 rrar-98 rnsti-98 jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 Beiarelva (Lok. 85) Figur 5. ph og ANC i Åna Imsa (Lok. 55) Prøver ble tatt en gang hver måned i Beiarelva. Bare unntaksvis var målingene av turbiditet høyere enn 1 FTU. I juni ble turbiditeten målt til 1,08 FTU og i juli 3,53 FTU. Fargetallet varierte mellom 8 og 70 mg Pt/I, med høyeste verdi i mai. Det ble tatt en prøve hver måned i Imsa. Turbiditeten var lavere eller lik 1 FTU, med unntak av august (2,20 FTU). Fargetallet varierte lite omkring årsgjennomsnittet på 15 mg Pt/1. Det ble målt høye ph-verdier med årsgjennomsnitt 6,95 og minimums- og maksimums verdier på henholdsvis 6,51 og 7,46 (figur 7). Alkaliteten var også høy med årsgjennomsnitt på 310 pekv/1. Kalsiumkonsentrasjonen var stabilt høy med verdier mellom 3,50 og 3,80 mg/1. Likeledes ble det målt høy alkalitet ( ). ph varierte mellom 6,85 og 7,13 og det ble beregnet høye ANC verdier ( pekv/1)(figur 6). loneinnholdet var høyt med betydelig innslag av marine komponenter som natrium og klorid. Natriuminnholdet var omkring 6 mg/1 og kloridinnholdet omkring 11 mg/l. Nitratkonsentrasjonen var relativt høyt med verdier mellom 600 og 900 i perioden februar til august. Nivåene for de ulike kjemiske parametere har vært relativt stabile de siste par 10-årene og det har vært små variasjoner fra år til år. Målinger av kalsiumkonsentrasjonene var gjennomgående relativt høye, men variable (1,18-7,91 mg/1). Laveste kalsiuminnhold ble målt i mai og høyeste verdi i januar. ANCverdiene viste også stor variasjon ( pekv/1). Høyeste ANC-verdi ble beregnet i januar. For kalsium og ANC er det målt/beregnet verdier bare for perioden januar- mai, samt i juli og desember. Innholdet av øvrige ioner i samme periode viste også til dels store variasjoner i verdiene (vedlegg 1). Store variasjoner i de vannkjemiskemålingene har sammenheng med at elva er karakterisert ved store vannføringsvariasjoner gjennom året. Tilsvarende variasjoner i kjemiske parametre er også påvist tidligere (jfr. Nøst & Schartau 1995, 1996, Nøst et al. 1997, 1998). 10

12 nina oppdragsmelding 608 7,5 7,4 7,3 ph -0- ANC Innholdet av nitrat varierte fra < 5 i juli til 183 i februar. Tilsvarende variasjoner i nitratinnhold gjennom året ble også påvist i 1996 og 1997 (Nøst et al. 1997, 1998). 7,2 7, Altaelva (Lok. 95) 7,0 6,9 6,8 6,7 6,6 6,5 jan-98 rnar-98 mai I jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 1Altaelva ble det tatt en prøve hver måned, unntatt i mai da det ble tatt to prøver. Turbiditeten var med få unntak lavere enn 1 FTU. Målingen 12.mai viste 1,55 FTU og prøven i juni viste 2,22 FTU. Fargetallet varierte mellom 6 og 45 mg Pt/I, med de høyeste verdier sammenfallende med forhøyede turbiditetsverdier. Turbiditet og fargetall har vært relativt stabile over år. Figur 7. ph og ANC i Beiarelva1998. Reisaelva(Lok. 93) I Reisaelva ble det tatt prøver hver måned. De fleste målinger av turbiditet var lavere enn 1 FTU. Noe høyere turbiditetsverdier ble målt i forbindele med snøsmelting/flom, særlig i mai med 5,21 FTU. Fargetallet varierte mellom < 2 og 55 mg Pt/I med høyeste verdi målt i mai. Turbiditeten og fargetallet i 1998 ligger innenfor de nivåer som er målt i tidligere år. Stabilt høye ph-verdier ble målt gjennom året (7,11-7,63) (figur 9). Alkaliteten var også høy med variasjonsbredde De høyeste alkalitetsverdiene ble målt i perioden januar til april. Kalsiumkonsentrasjonen og beregnet ANC var svært høy i denne perioden henholdvis 11,64-15,77 og Verdiene for kalsium og ANC er betydelig lavere på andre tidspunkter av året, men verdiene er fremdeles høye. Tilsvarende sesongmessing variasjon for disse parametrene er også påvist i 1997 (Nøst et al. 1998). Av andre ioner var innholdet høyt i første rekke for sulfat (2,82-19,38 mg/1), med klart høyeste verdi i april. Det ble målt høye ph-verdier gjennom året med et årsgjennomsnitt på 7,0 (figur 8). Tilsvarende var det høye alkalitetsverdier med et årsgjennomsnitt på 314, Likeså ble det målt høyt innhold av kalsium (2,59-8,68 mg/1) og høye ANC-verdier ble beregnet ( ). Tilsvarende som i 1996 og 1997 (Nøst et al. 1997, 1998) ble det påvist høyere verdier av kalsium og ANC gjennom vinteren enn på sommeren. Verdiene for ph, alkalitet, kalsium og ANC har vært stabilt høye over år. Innholdet av øvrige ioner var hovedsakelig lave til moderate. Sulfatinnholdet var relativt høyt, særlig gjennom vinteren med verdier mellom 6 og 7. Høye sulfatverdier har sammenheng med tilførsler fra svovelholdige mineraler i nedbørsfeltet. 7,4 7,3 7,2 7,1 7,0 fx 6,9 6,8 6,7 6,6 6, ,4 jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 Figur 8. ph og ANC i Reisaelvai Målinger av de kjemiske parametre i Altaelva i 1998 viser at verdiene ligger innenfor de nivåer som er målt i tidligere år. 7,8 7,7 7,6 7, ,4 7,3 7,2 ph 400 s ,1 12- ANC 100 7,0 0 jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 Figur 9. ph og ANC i Altaelva i Stabburselva(Lok. 97) Prøver er tatt i alle måneder, unntatt januar. Turbiditeten i Stabburselva varierte mellom 0,24 og 2,90 FTU og fargetallet varierte mellom < 2 og 22 mg Pt/I. Høyeste verdi for turbiditet ble målt i desember og for fargetall i juni. ph hadde et årsgjennomsnitt på 7,07 (figur 10) og tilsvarende for alkalitet var 241. Minimums- og maksimums verdier for ph var 6,84 og 7,35, og for alkalitet 93 og 382. Kalsiuminnholdet varierte mellom 1,37-5,59 og 11

13 nina oppdragsmelding 608 ANC mellom 87 og 466. Verdiene for ph, alkalitet, kalsium og ANC i Stabburselva har vært stabilt høye gjennom flere år. Øvrige ionekonsentrasjoner var lave til moderate med størst innslag av marine komponenter og sulfat. Målinger av aluminiumsfraksjoner i oktober viste TR-Al på 27 og UM- Al < 6 pg/l. 7, , ,3 7,2 -- 7,1 7,0 - ph -a- ANC 6,9 jan-98 mar-98 mai-98 jul sep-98 nov-98 jan-99 7,2 7,1 7,0-6,9 6,8 jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 Figur 10. ph og ANC i Stabburselva Trysilelva (Lok. 110) ph L:13- ANC nov-98 jan-99 I Trysilelva ble det i 1998 det tatt en prøve i hver måned i perioden januar-mai, samt i juli, oktober og desember. Det ble målt lave verdier for turbiditet (0,16-0,57 FTU. Fargetallet varierte mellom 15 og 52 mg Pt/I, lavest i februar og høyest i oktober. Turbiditeten og fargetallet varierer lite fra år til år. Kalsiuminnholdet var stabilt med et gjennomsnitt på 2,66 mg/l. Relativt jevnt høye verdier ble registrert for alkalitet, ph og ANC, som varierte henholdsvis mellom 145 og 176 pekv/1, 6,98 og 7,26, og 143 og 176 (figur 11). Innholdet av andre ioner var generelt lavt og viste små variasjoner gjennom året. Nitratkonsentrasjonen var mer variabel, fra 8 til 102 gg/1, med lave verdier om sommeren og høyere gjennom vinteren og senhøsten. Slik sesongmessig utvikling i nitratkonsentrasjonen er påvist gjennom flere år. For øvrig er relativt stabile verdier for flere parametre karakteristisk for Trysilelva. Figur 11. ph og ANC i Trysilelva Otra, Byglandsfjord (Lok. 116) I 1998 ble det tatt en prøve i følgende måneder; februar, mai, juni, august, september og november. Turbiditeten var stabil og varierte mellom 0,35 og 0,76 FTU. Fargetallet viste også liten variasjon (7-11 mg Pt/1). Kalsiuminnholdet og ph var stabilt og varierte lite, med minimums- og maksimumsverdi henholdsvis 0,68 og 0,83 og ph 5,82 og 5,91 (figur 12). Alkaliteten varierte mellom 14 og 22. Innslaget av andre ioner var også relativt stabilt med marine komponenter som dominerende. ANC varierte mellom 9 og 17. Målinger av aluminiumsfraksjoner på utvalgte datoer viste verdier for TR-Al mellom 78 til 94 og UM-Al mellom 14 og 20 pg/1. Vannkvaliteten i Otra synes å ha vært relativt stabil helt fra begynnelsen av 1970-årene. Bare mindre forskjeller mellom år registreres. Imidlertid gir resultatene de senere år indikasjoner på en svak bedring i vannkvaliteten (jf. Nøst et al. 1997, 1988). 5,94 18 ph ,92 --CF- ANC 14 5, ,88 10 cr, a. 5, ,84 5, ,80 jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 Figur 12. ph og ANC i Otra i

14 nina oppdragsmelding 608 Rauma (Lok. 133) I Rauma ble det i 1998 tatt vannprøver i alle måneder, unntatt april. Verdiene for turbiditet varierte mellom 0,25 og 2,43 FTU, med høyeste verdier i juni og desember. Fargetallet varierte mellom 2 og 17 mg Pt/I. Det ble målt kalsiumkonsentrasjoner mellom 0,89 og 2,70. Alkaliteten varierte mellom 28 og 79, ph mellom 6,26 og 6,77 og ANC mellom 31 og 75 (figur 13). Det har ikke skjedd noen påviselig endring i verdiene for disse parametrene de senere år (jfr. Nøst & Schartau 1996, Nøst et al. 1997, 1998). Konsentrasjonen av øvrige ioner var lav til moderat. Variasjonene var størst for de marine komponentene samt nitrat. Målinger av Al-fraksjoner i juli viste lave verdier med bl.a. UM- Al verdier lavere enn deteksjonsgrensen på 6 pg/l. Vannkvaliteten i Rauma har vært relativt stabil siden undersøkelsene startet i Vannkjemiske data de siste 10-årene i Orkla viser at variable men høye verdier for flere sentrale parametre er karakteristisk. 7, , , a. 7, ,30 - -ph ANC 50 7,20 0 jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 Figur 14. ph og ANC i Orkla ,8 80 Vefsna (Lok. 146) 70 6,7-60 6,6 50 la 6,5 6,4 - p H ,3 A NC ,2 0 jan-98 mar-98 rrai-98 jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 Figur 13. ph og ANC i Raumai I Vefsna ble det tatt en prøve hver måned. Turbiditeten var noe varabel, særlig gjennom vinteren med laveste verdi målt i januar (0,28 FTU) og høyeste i februar (6,22 FTU). Årsgjennomsnitt var 1,85 FTU. Fargetallet varierte mellom 7 og 16 mg Pt/I, og årsgjennomsnittet var 11 mg Pt/I. Årsgjennomsnittet for turbiditet var noe høyere i 1998 sammenliknet med Innhold av kalsium var høyt, men variabelt (4,12-12,26 ). Resultatene i 1998 viser i likhet med tidligere års målinger at kalsiuminnholdet er høyest gjennom vinteren og på høsten og betydelig lavere verdier i sommermånedene. Verdiene for alkalitet og ph var høye med årsgjennomsnitt på henholdsvis 467 pekv/1 og 7,52 (figur 15). Orkla (Lok. 135) Vannprøver er tatt i alle måneder med unntak av januar, april og juni. Turbiditeten varierte mellom 1,12 og 7,90 FTU. FTU. Høyeste turbiditetsverdi ble målt i februar. Til dels store variasjoner i turbiditet kan forekomme gjennom året i Orkla. Verdier omkring 30 FTU er bl.a målt i (Nøst & Schartau 1996, Nøst et al ). Fargetallet varierte mellom 11 til 59 mg Pt/I, som ligger innenfor tilsvarende nivåer målt i Samtlige målinger av ph var høyere enn 7,0 (7,22-7,62). Innholdet av kalsium var høyt (5,02-8,48 mg/1). Nivåene for alkalitet og ANC var også høye, henholdsvis pekv/1 og (figur 14). Lave eller moderate verdier av andre ioner ble målt. Nivåene for sulfat (3,11-4,58 mg/1) indikerer tidvis betydelige tilførsler av svovel fra nedbørfeltet. For nitrat er det stor variasjonsbredde i måleresultatene (6-231 ). Innholdet av øvrige ioner var lavt til moderat og det er betydelig influens av marine komponenter. ANC-verdiene var gjennomgående høye og varierte mellom 233 og 700. a. 7,9 7,8-7,7 - Figur 15. ph og ANC i Vefsnai D , ,5 300 '3 7,4 EI 200 7,3 - -ph -D- ANC 100 7,2 0 jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 13

15 nina oppnragsmelding 608 Siden overvåkingen startet i 1980 har nivåene for sentrale vannkjemiske parametre vært relativt stabile i Vefsna. Målingene i 1998 samsvarer godt med tidligere data. Skallelva (Lok. 154) Vannprøver ble tatt i alle måneder, unntatt i februar og april. Turbiditeten varierte mellom 0,33 og 1,66 FTU, med et gjennomsnitt på 1,06 FTU. Fargetallet varierte mellom < 2 og 32 mg Pt/l. Turbiditet og fargetall i 1998 skiller seg ikke vesentlig ut fra det som er målt tidligere år, men variasjonsbredden kan variere fra år til år. og viste verdier på henholdsvis 6,20 og 3,85 mg/l. ANCverdier på de samme tidspunkter var 372 og 238. Innslaget av andre ioner domineres av klorid, natrium og sulfat. Nitrat-konsentrasjonen ble redusert fra 81 pg/l i mai til < 5 i juli. De vannkjemiske resultatene fra Halselva i 1998 ligger på tilsvarende nivåer som i tidligere undersøkelser. lonekonsentrasjonen var relativt uforandret i 1998 sammenlignet med , Variasjonen i alkalitet og ph var henholdsvis og 6,37-7,03 (figur 16). ANC-verdiene varierte mellom 31 og 218. Laveste ANC-verdi på 31 ble målt i juli. Kalsiuminnholdet varierte mellom 0,48 og 2,43 mg/l. Det har ikke skjedd noen klare endringer i nivåene eller i sesongutvikling for disse parametrene de siste årene. 7,50 7,48 7,46 7,44 7, =, 200.Q 150 Av andre ioner er det i første rekke marine komponenter (natrium og klorid) fra nedbør samt sulfat-tilførsler fra nedslagsfeltet som er av betydning. Høyt innslag av natrium og klorid ble målt i mai, henholdsvis 6,80 og 13,44 mg/l. Analyse av Al-fraksjoner i juli viste lave verdier med UM-Al lavere enn deteksjongrensen. Den vannkjemiske situasjonen i Skalleelva i 1998 samsvarer godt med tidligere undersøkelser. 7,40 7,38 o-- ph ANC ,36 jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 Figur 17. ph og ANC i Halselva ,1 7,0 6,9 6, Haugdalselva(Lok. 161) I 1998 ble det i Haugdalselva tatt månedlige vannprøver. Samtlige målinger for tubiditeten lå lavere enn 1 FTU. Fargetallet varierte mellom 2 og 14 mg Pt/I. Turbiditet og fargetall synes å variere lite fra år til år. 6,7 6, ,5 ph 50 6,4 o ANC 6,3 jan-98 mar-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 Figur 16. ph og ANC i Skallelva Halselva(Lok. 156) Det er tatt prøver i Halselva i perioden mai til oktober. Både turbiditet og fargetall viste liten variasjon. Verdiene for turbiditet lå mellom 0,39 og 0,81 FTU, og de fleste verdier for fargetall lå mellom 4 og 7 mg Pt/l. Noe høyere fargetall (12 mg Pt/I ) ble målt i mai. Turbiditet og fargetall har vært stabile fra år til år. Målinger av ph og alkalitet viste lave verdier gjennom hele året med variasjonsbredde ph 5,02-5,79 (figur 18) og alkalitet Kalsiumkonsentrasjonen ble målt i perioden januar-juli og viste jevnt lave verdier (0,23-0,43 mg/l). Tilsvarende ble det beregnet lave verdier for ANC i denne perioden (-13-3 ). Analyse av Al-fraksjoner viste tidvis relativt høye verdier av uorganisk monomert aluminium (Um-Al) med maksiumverdi på 70 i mars. Innholdet av natrium, klorid og sulfat viser at vassdraget mottar nedbørstilførsler av sjøsalter og sure forbindelser. Utover 1990-tallet har det imidlertid i likhet med andre vassdrag som ligger utsatt til for langtransportert forurensning skjedd en bedring i ph som viser tegn på at det nå er redusert påvirkning fra sur nedbør. ph-verdiene var gjennomgående svært høye (7,37-7,51) (figur 17). Tilsvarende ble det målt høye verdier av alkalitet ( ). Kalsiuminnholdet ble målt kun i mai og juli 14

16 nina oppdragsmelding 608 5,80 4 I 5 Konklusjoner 5,70 1:1 2 5,60 ph 0 5,50 a ANC 2 4 5,40 6 5,30-8 5, , ,00-14 jan-98 rmr-98 mai-98 jul-98 sep-98 nov-98 jan-99 Figur 18. ph og ANC i Haugdalselvai Vannkvaliteten i undersøkte lokaliteter i 1998 ligger gjennomgående på tilsvarende nivå som påvist i de senere år. Vassdragene Otra og Åna på Sørlandet og Haugdalselva på Vestlandet er karakterisert med lav ionekonsentrasjon, lav alkalitet og lav ph. Lokalitetene Rondvatn og Store Ula i Rondane viser også tilsvarende vannkvalitet. Alle disse lokaliteter ligger innenfor områder med kalkfattige, harde bergarter samtidig som disse områdene er påvirket av langtransporterte forurensninger. Sulfatkonsentrasjonen i disse lokalitetene var imidlertid lav til moderat. Det har vært en svak trend mot reduserte SO4-tilførsler og økt ph i disse lokalitetene de siste årene. Bufferevnen er imidlertid svært lav og lokalitetene vil være følsom overfor sure episoder i forbindelse med snøsmeltingsperioder og nedbør. I vassdrag med svovelrike mineraler i nedbørfeltet er sulfatkonsentrasjonene på samme nivå eller høyere enn lokaliteter som mottar langtransportert forurensning. Dette gjelder i første rekke i Orkla i Trøndelag, Trysilelva i Hedmark, Beiarelva i Nordland, Reisaelva i Troms samt Halselva, Altaelva og Stabburselva i Finnmark. Samtlige av disse lokalitetene ligger innenfor områder med relativt kalkrik berggrunn og/eller løsmasser. Disse vassdragene er i hovedsak karakterisert ved høyt innhold av kalsium, høy alkalitet og høy ph. Kystnære vassdrag vil være påvirket av sjøsalter, og innholdet av natrium og klorid gjenspeiler vanligvis graden av marin påvirkning. Tidvise forhøyde konsentrasjoner av disse ionene i enkelte vassdrag relateres til perioder med større nedbørsmengder. Enkelte av de undersøkte vassdragene kan ha store vannføringsvariasjoner som respons på endringer i nedbørsforholdene. Dette kan føre til økt utspyling av løsmaterialer fra nedbørsfeltet med økt partikkeltransport som resultat. Ekstremt høye målinger av turbiditet på vårparten er bl.a. målt i Gaula i Analyse av ulike aluminiumsfraksjoner er i første rekke begrenset til vassdrag som kan antas å ha noe forhøyede verdier av aluminium, dvs, der ph < 6.3. Innholdet av uorganisk monomert aluminium (Um-Al) antas å bidra mest til aluminiumets toksisitet, først og fremst gjennom polymerisering på bl.a. fiskens gjeller (Rosseland et al. 1992). Graden av stressrespons avhenger av vannkjemiske parametre, særlig ph, Ca og den giftige aluminiumfraksjonen (Leivestad & Muniz 1976, Driscoll et al. 1980). Høye verdier for Um-Al ble i første rekke målt i Åna og Haugdalselva, men også i Otra kan forhøyede aluminumsverdier forekomme. I Rondvatn tyder resultatene de siste par årene at det har skjedd en bedring i vannkvaliteten. Norsk institutt for naturforskning (NINA) Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. 15

17 nina oppdragsmelding 608 Målingene av ph, Ca og Um-Al samt beregnet ANC viser at vannkvaliteten kan utgjøre en betydelig stressfaktor for fisk og andre ferskvannsorganismer i følgene vassdrag; Otra, Åna, Haugdalselva, samt i Rondvatn. Det er anslått en biologisk grenseverdi for syrenøytraliserende kapasitet som er relatert til de kjemiske betingelser for skader på biologiske indikatorer, dvs, fisk og invertebrater (virvelløse dyr). For norske forhold er ANC,, = 20 valgt som en hensiktsmessig verdi (Lien et al. 1992). Imidlertid kan det være betydelig variasjon i toleranse og responsen ovenfor ANCverdier hos bl.a. ørret (jf. Dalzid et al. 1996, Hesthagen et al. 1999). Av de vassdragene som er blitt undersøkt i 1998, ligger ANC-verdiene under 20 p.ekv/i spesielt i Åna, Haugdalselva og Otra, men også i Rondvatn og Store Ula ligger verdiene lavt i store deler av året. 6 Litteratur Blakar, I.A Betydningen av CO2 for ph i elver og innsjøer. - Limnologisk avd. Univ. i Oslo. Stensil. 5 s. Blakar, LA. & Odden, A Måling av turbiditet i vann. - Limnologisk avd. Univ. i Oslo. Stensil. 5 s. Dalzid, TR.K., Kroglund, F., Lien, L. & Rosseland, B.O The refish (Restorin endage red at fish in stressed habitats) project, Proceedings from the 5th International Conference on Acidic Deposition Gøteborg, Sweden Vol 2. Driscoll, C.T., Baker, J.P., Bisogni, J.J. & Schofield, C.L Effect of aluminium speciation on fish in dilute acidified waters. - Nature 284: Henriksen, A Alkalinity and acid precipitation research. - Vatten 38: Henriksen, A., Lien, L. & Traaen, T.S Tålegrenser for overflatevann. Kjemiske kriterier for tilførsler av sterke syrer - Naturens tålegrenser. - NIVA-Fagrapp. Nr.2. Miljøverndep.: Hesthagen, T., Aastorp, G., Landåker, R.M., Farstad, M. & Berger, H.M, Responses of brown trout (Salmon trutta L.) to acidification and excess critial loads in lakes of western Norway with low ionic content. - Verh. Internat. Verein Limnol. (in manus). Hongve, D Vannets fargetall bør: Måles ved 410 nm etter filtrering. - Refbla' (NIVA) 2: 6-8. Leivestad, H. & Muniz, I.P Fish kill at low ph in a Norwegian river. - Nature 1259: Lien, L., Raddum, G.G. & Fjellheim, A. 1992, Critical loads for surface water - fish and evertebrates. Naturens tålegrenser, Fagrapp. nr. 21, Miljøverndepartementet. 29s. (Norsk institutt for vannforskning, Rapp ). Nøst, T., Hartvigsen, R. & Schartau, A.K.L Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmeldig 487: Nøst, T., Hartvigsen, R. & Schartau, A.K.L Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmeldig 544: Nøst, T. & Schartau, A.K.L Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmeldig 301: Nøst, T. & Schartau, A.K.L Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmeldig 371: Nøst, T. & Schartau, A.K.L. 1996: Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien NINA Oppdragsmelding 446: Rosseland, B.O., Blakar, I.A., Bulger, A., Kroglund, F., Kvellestad, A., lydersen, E., Oughton, D., Salbu, B., Staurnes, M. & Vogt, R The mixing zone between limed and acid river waters: complex aluminium chemistry and extreme toxicity for salmonids. - Environmental Pollution 78: 3-8. Schartau, A.K.L. & Nøst, T Kjemisk overvåking av norske vassdrag. - Elveserien NINA Oppdragsmelding 246:

18 Vedlegg Vannkjemiskedata fra Elveserien1998. Gjennornsnitt, standardavvikog medianverdierer beregnet. ForpH er verdiene beregnet fra målte H-konsentrasjoner. Forfarge, nitrat og Al-fraksjoner, er verdier lavere enn deteksjonsgrensenesatt til h.h.v. 1 mg Pt/I, 2,5 ug Nu og 5ug AI Il ved de statistiske beregninger i For hver lok, er angitt gjennomsnittsverdier for målte parametre i undersøkelserforetatt tidligere enn 1990 og i perioden Lokalitet 1. Rondvatn Dato FTU Turb mg PtA Farge ps/cm Kond ph Alk Ca Mg Na mga K 555 mga SO4 mga Cl NO3-N mg/1 Si pga TR-AL pga TM-AL 0M-AL UM-AL PK-AL ANC ,34 < 2 5,4 5,72 9 0,28 0,04 0,18 0, ,82 0, , , ,1 6, ,39 0,06 0,69 1, ,04 1, , < ,86 < 2 12,4 6, ,34 0,06 0,69 1, ,05 1, , < 5 < ,75 < 2 7,8 5, ,30 0,05 0,41 0, ,94 0, , < 6 < ,09 3 7,5 5, ,44 0,07 0,32 0, ,83 0, , ,58 < 2 5,2 5, ,34 0,05 0,19 0, ,64 0, , < ,49 < 2 3,8 5, ,01 < 2 5,1 5, ,86 < 2 4,8 5, ,70 < 2 4,4 5, ,24 0,05 0,15 0, ,66 0, , ,94 < 2 4,6 5, ,84 2 4,4 5, ,43 2 4,7 5, ,54 < 2 4,7 5, , ,3 6, ,34 0,06 0,50 0, ,83 0, , < 6 < 6 < Snitt 1,03 < 2 6,7 5, ,33 0,06 0,39 0, ,85 0, , St.dev. 0,96 1 3,3 0, ,06 0,01 0,22 0, ,16 0, , Median 0,75 < 2 5,1 5, ,34 0,06 0,36 0, ,83 0, , < Min 0,09 < 2 3,8 5,50 9 0,24 0,04 0,15 0, ,64 0, ,67 22 < 6 < 6 < Max 4, ,1 6, ,44 0,07 0,69 1, ,05 1, , ,50 7 7,9 5,37 5 0,40 0,07 0,31 0,38 1,48 0, , ,54 3 8,3 5, ,40 0,10 0,28 0, ,74 0, , eulu 5uppws6eipdd 809

19 Vedlegg 1 forts. eulu Lokalitet 2. Fremre Illmannstjern Dato FTU Turb mg Pt/1 Farge pskm Kond ph pekva Alk mg/1 Ca mg/1 mg/1 Mg Na K SSS mg/1 504 mg/1 C1 pga mga NO3-N Si , ,0 6, ,24 0,64 0,25 0, ,41 0, , , ,9 6, ,63 0,78 0,58 0, ,51 0, , , ,9 6, ,54 0,71 0,68 0, ,34 0, ,22 11 < 6 < 6 <6 < , ,8 6, ,55 0,71 0,99 1, ,28 1, , , ,9 5, ,30 0,13 0,19 0, ,50 0,36 < 5 0, < ,29 9 7,5 6, ,57 0,27 0,18 0, ,72 0, , < , ,3 6, ,70 3 7,2 6, ,36 6 6,7 6, ,36 4 9,2 6, ,79 0,40 0,20 0, ,23 0,18 < 5 0, < 6 < , ,0 6, , ,2 6, , ,6 6, ,45 < 2 12,6 6, , ,0 6, ,18 0,57 0,29 0, ,83 0, ,27 88 p911 TR-AL TM-AL 0M-AL pg/1 UM-AL pg/1 PK-AL pekv/1 ANC 6ulpiaws5ei 809 Snitt 0, ,3 6, ,10 0,53 0,42 0, ,10 0, , < St.dev, 1,49 6 6,3 0, ,50 0,24 0,30 0, ,37 0, , Median 0, ,2 6, ,21 0,61 0,27 0, ,25 0, , < Min 0,09 < 2 5,9 5, ,30 0,13 0,18 0, ,50 0,17 < 5 0,51 11 < 6 < 6 < 6 < Max 4, ,8 6, ,63 0,78 0,99 1, ,51 1, , < , ,5 6, ,06 0,47 0,32 0,31 1,53 0, , , ,2 6, ,92 0,44 0,29 0, ,16 0, , <

20 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 3. Store Ula FTU mg Pt/I Dato Turb Farge ps/cm Kond ph Alk Ca mga Mg Na mga K SSS 504 C NO3-N Si TR-AL TM-AL pgil M-AL UM-AL PK-AL ANC ,36 < 2 5,6 6, ,38 0,11 0,18 0, ,87 0, , < ,30 < 2 5,9 6, ,41 0,13 0,18 0, ,81 0, , < ,14 < 2 7,1 5, ,52 0,18 0,24 0, ,79 0, , < 6 < ,21 < 2 6,0 5, ,40 0,10 0,22 0, ,77 0, ,97 20 < 6 < 6 < ,45 9 6,6 6, ,39 0,14 0,26 0, ,80 0, , < ,66 3 5,8 6, ,39 0,13 0,23 0, ,72 0, , < ,63 4 5,3 5, ,60 < 2 4,7 5, ,52 < 2 4,7 5, ,65 < 2 6,8 6, ,57 < 2 5,0 6, ,34 0,12 0,16 0, ,78 0, , < 6 < ,46 4 7,0 6, ,46 4 6,5 6, ,41 < 2 5,0 6, ,19 2 6,1 6, ,44 0,16 0,20 0, ,73 0, ,92 30 < 6 < 6 < Snitt 0,51 2 5,9 6, ,41 0,13 0,21 0, ,78 0, , < St.dev. 0,34 2 0,8 0, ,05 0,03 0,03 0,03 3 0,05 0, , Median 0,46 < 2 5,9 6, ,40 0,13 0,21 0, ,79 0, , < Min 0,14 < 2 4,7 5,64 5 0,34 0,10 0,16 0, ,72 0, ,64 18 < 6 < 6 < Max 1,60 9 7,1 6, ,52 0,18 0,26 0, ,87 0, , < ,45 4 7,8 5, ,48 0,17 0,22 0,27 1,10 0, , ,41 4 7,4 5, ,47 0,17 0,22 0, ,95 0, , pulu 5upiawshipdd 909

21 Vedlegg 1 forts. eum Lokalitet 43. Åna, Sira FTU mg PtA p5/cm pekv/1 mg/1 mg/1 mg/1 mg/1 pekv/1 mg/1 mgm pg/1 mga pg/1 pg/1 pg/1 pg/1 pg/1 pekv/1 Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K 555 SO4 C1 NO3-N 51 TR-AL TM-AL 0M-AL UM-AL PK-AL ANC 6u!plaws , ,9 5,13 0 0,50 0,31 2,27 0, ,29 3, , , ,9 5, ,50 0,30 2,26 0, ,20 3, , , ,8 4,93 0 0,61 0,43 3,34 0, ,91 6, , , ,1 5,28 2 0,53 0,30 2,35 0, ,17 4, , , ,8 5,06 0 0,54 0,50 3,82 0, ,26 7, , ,73 5 6, , ,4 5, ,76 1,01 8,18 0, ,46 14, , , ,4 5, , ,9 5, , ,7 5, , ,1 5, , ,7 5,24 5 0,59 0,32 2,40 0, ,17 3, , Snitt 0, ,9 5,25 8 0,58 0,45 3,52 0, ,35 6, , rv o St.dev. 0, ,4 0, ,09 0,26 2,15 0, ,51 3, , Median 0, ,1 5,26 4 0,54 0,32 2,40 0, ,20 4, , Min 0, ,1 4,93 0 0,50 0,30 2,26 0, ,91 3, , Max 2, ,4 6, ,76 1,01 8,18 0, ,46 14, , , ,2 4,93 0 0,56 0,30 2,07 0,21 2,44 3, , , ,7 5,01 1 0,56 0,40 2,99 0, ,43 5, ,

22 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 55. Imsa FTU rng Pt/I ps/cm pekv/1 mg/1 mg/1 p9/1 Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 Cl NO3-N Si TR-AL TM-AL 0M-AL UM-AL PK-AL ANC , ,5 6, ,72 1,35 6,40 1, ,81 11, , , ,9 6, ,74 1,35 6,49 1, ,08 11, , , ,6 6, ,50 1,26 6,06 1, ,15 10, , , ,5 7,06 I 128 3,59 1,27 6,00 1, ,94 10, , , ,7 7, ,61 1,27 5,94 1, ,18 10, , I , ,9 7, ,80 1,32 6,13 1, ,01 10, , , ,4 6, , ,0 6, ,57 1,24 5,80 1, ,68 10, , < , ,4 7, , ,2 6, , ,6 6, , ,0 6, ,76 1,32 5,96 1, ,42 10,33 0, < n) Snitt 0, ,2 6, ,66 1,30 6,10 1, ,41 10, , St.dev. 0,51 2 3,2 0, ,11 0,04 0,24 0, ,42 0, , Median 0, ,6 6, ,67 1,30 6,03 1, ,01 10, , Min 0, ,0 6, ,50 1,24 5,80 1, ,01 10, , < 6 < Max 2, ,6 7, ,80 1,35 6,49 1, ,81 11, , , ,7 6, ,50 1,31 6,08 1,50 4,85 11, , , ,7 6, ,37 1,31 6,31 1, ,08 11, , euiu 6uppLus6eJpd gog

23 Vedlegg 1 forts. eugi Lokalitet 77. Stryneelva FTU mg Pt/1 ps/cm mg/1 pg/1 Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 C1 NO3-N Si TR-AL TM-AL 0M-AL UM-AL PK-AL ANC 5uplaws6 gog , ,6 6, ,98 0,19 0,96 0, ,64 1, , ,69 < 2 19,2 6, ,14 < 2 17,1 6, ,70 0,14 0,80 0, ,16 1, ,56 21 < 6 < 6 < , ,6 6,50 43 I Snitt 3, ,8 6, ,84 0,16 0,88 0, ,40 1, ,60 21 < 6 < 6 < St.dev. 4,36 2 1,90 0,03 1 0,20 0,03 0,11 0, ,34 0, ,06 1 Median 0, ,1 6, ,84 0,16 0,88 0, ,40 1, ,60 37 I Min 0,69 < 2 15,6 6, ,70 0,14 0,80 0, ,16 1, ,56 36 Max 9, ,6 6, ,98 0,19 0,96 0, ,64 1, , , ,8 6, ,10 0,20 0,90 0,39 3,58 1, , , ,0 6, ,12 0,19 1,09 0,40 1, ,61 50 < 6 < 6 < 6 < 10 36

24 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 85. Beiarelva Dato FTU Turb mg Pt/I Farge ps/cm Kond ph pekv/1 Alk mg/1 Ca Mg Na K SSS mga SO4 CI pg/1 NO3-N Si TR-AL TM-AL pga pga 0M-AL UM-AL PK-AL ANC , ,4 7, ,91 2,50 8,40 0, ,12 13, , , ,8 7, ,11 2,12 7,60 0, ,49 11, , , ,0 6, ,29 2,00 8,30 0, ,19 15, , , ,6 7, ,43 1,80 8,17 0, ,68 14, , , ,0 6, ,18 0,76 4,19 0, ,66 6,81 < 5 1, , ,7 6, , ,7 6, ,48 0,37 0,86 0, ,09 1,03 < 5 0,23 71 < 6 < 6 < , ,9 7, , ,1 7, , ,6 7, , ,1 7, , ,5 6, ,10 1,12 6,11 0, ,88 8, , r.) c,..) Snitt 0, ,4 6, ,64 1,52 6,23 0, ,30 10, ,06 71 < 6 < 6 < St.dev. 0, ,0 0, ,38 0,79 2,82 0, ,46 5, , Median 0, ,3 7, ,43 1,80 7,60 0, ,68 11, , Min 0, ,7 6, ,18 0,37 0,86 0, ,09 1,03 < 5 0,23 99 Max 3, ,4 7, ,91 2,50 8,40 0, ,12 15, , , ,3 7, ,03 1,36 3,64 0,99 4,06 5, , , ,0 6, ,05 1,51 5,53 0, ,53 9, , < Ettlill 6uiplaws6wp 809

25 Vedlegg 1 forts. eugi Lokalitet 93. Reisaelva FTU mg Pt/I ps/cm.. pg/1 Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL 0M-AL UM-AL PK-AL ANC , ,4 7, ,07 1,59 2,59 1, ,45 3, , ,32 < 2 73,0 7, ,23 1,64 2,70 1, ,63 4, , ,29 < 2 74,7 7, ,45 1,66 2,94 1, ,38 4, , , ,1 7, ,68 1,72 2,93 1, ,20 4, , , ,0 6, ,66 0,64 1,18 0, ,51 2, , , ,3 6, , ,7 7, ,59 0,54 1,15 0, ,19 1,35 < 5 0, < , ,4 7, , ,4 7, , ,1 7, ,98 0, ,0 7, , ,6 6, , ,0 7, ,54 1,57 2,25 0, ,33 2, , u!plaws6 809 ru -N Snitt 1, ,6 7, ,60 1,34 2,25 0, ,38 3, , < St.dev. 1, ,2 0, ,74 0,51 0,78 0, ,09 1, , Median 0, ,0 7, ,07 1,59 2,59 1, ,38 3, , Min 0,12 < 2 24,7 6, ,59 0,54 1,15 0, ,19 1,35 < 5 0, Max 5, ,1 7, ,68 1,72 2,94 1, ,20 4, , , ,4 7, ,88 1,16 1,98 0,96 5,17 2, , , ,9 7, ,39 1,16 2,08 0, ,71 2, ,

26 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 95. Altaelva FTU mg Pt/I ps/cm mg/1 mg/1 pekv/1 pga mg/1 pg/1 pekv/1 Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL 0M-AL UM-AL PK-AL ANC , ,5 7, ,64 2,57 4,35 1, ,03 5, , , ,7 7, ,86 3,10 6,84 1, ,77 9, , , ,9 7, ,40 3,11 5,92 1, ,57 8, , , ,6 7, ,77 2,64 2,06 1, ,38 1, , , ,1 7, ,95 1,95 2,35 1, ,40 3,49 45 ' 1, , ,8 7, ,55 1,70 3,20 0, ,82 5, , , ,1 7, , ,9 7, ,86 1,15 1,25 0, ,56 1, , < 6 < , ,4 7, , ,0 7, , ,4 7, , ,9 7, , ,6 7, ,48 1,79 1,71 0, ,61 1, , N.) cn Snitt 0, ,4 7, ,44 2,25 3,46 1, ,52 4, , < 6 < St.dev. 0, ,9 0, ,16 0,71 2,05 0, ,17 3, , Median 0, ,8 7, ,79 2,26 2,77 1, ,71 4, , Min 0, ,1 7, ,86 1,15 1,25 0, ,82 1, , Max 2, ,7 7, ,77 3,11 6,84 1, ,38 9, , , ,0 7, ,38 2,31 4,38 1,64 7,41 7, , , ,3 7, ,08 2,07 2,98 1, ,32 3, , eupui 6fflaws6eipd 209

27 Vedlegg 1forts. eulti Lokalitet 97. Stabburselva FTU mg Pt/I ps/cm mg/1 pg/1 pg/1 pg/1 pg/1 Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL 0M-AL UM-AL PK-AL ANC 6tpieWS6alp ,77 < 2 65,7 6, ,19 1,57 3,58 1, ,93 5, , ,88 < 2 61,4 7, ,24 1,56 3,34 0, ,05 5, , , ,2 7, ,59 1,68 3,44 0, ,17 5, , , ,7 7, ,91 1,50 3,14 0, ,31 5, , , ,8 7, , ,1 6, , , ,1 6, ,37 0,47 1,53 0, ,50 2, ,68 27 < 6 < 6 < ,50 < 2 33,9 7, , ,9 7, , ,6 7, , ,5 7, , ,0 7, ,09 1,29 2,98 1,01 3, , < Snitt 0, ,1 7, ,40 1,35 3,00 0, ,39 4, , < N) c.o St.dev. 0, ,4 0, ,57 0,45 0,75 0, ,11 1, , Median 0, ,6 7, ,05 1,53 3,24 0, ,93 5, , < Min 0,24 < 2 20,1 6, ,37 0,47 1,53 0, ,50 2, ,68 27 < 6 < 6 < Max 2, ,7 7, ,59 1,68 3,58 1, ,17 5, , < , ,6 7, ,10 1,34 2,58 0,60 3,43 2, , , ,4 6, ,71 1,13 2,76 0, ,22 4, ,

28 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 110. Trysilelva FTU mg Pt/I ps/cm rng/i mga pg/1 Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL 0M-AL UM-AL PK-AL ANC , ,1 7, ,65 0,71 0,85 0, ,27 0, , , ,8 6, ,54 0,69 0,84 0, ,25 0, , , ,4 7, ,62 0,72 0,86 0, ,12 0, , , ,9 7, ,81 0,75 0,86 0, ,31 0, , , ,5 7, ,79 0,75 0,87 0, ,24 0, , , ,1 7, ,39 0,60 0,76 0, ,04 0,71 8 1, < , ,7 6, , ,9 7, ,82 0,73 0,89 0, ,18 0, , Snitt 0, ,8 7, ,66 0,71 0,85 0, ,20 0, , St.dev. 0, ,6 0, ,16 0,05 0,04 0,02 4 0,09 0, , Median 0, ,5 7, ,65 0,72 0,86 0, ,24 0, , Min 0, ,1 6, ,39 0,60 0,76 0, ,04 0,71 8 1, < Max 0, ,1 7, ,82 0,75 0,89 0, ,31 0, , n) -.I , ,3 6, ,24 0,54 0,67 0,37 2,48 0, , , ,0 6, ,58 0,67 0,79 0, ,22 0, , eulu 6u!plaws6ejp gog

29 Vedlegg 1 forts. etliu Lokalitet 116. Otra, Byglandsfjord Dato FTU Turb mg Pt/I Farge ps/cm Kond ph pekv/1 Alk mg/1 Ca mg/1 Mg mg/1 Na K pekv/1 SSS mg/1 504 mg/1 C1 pg/1 NO3-N mg/1 Si TR-AL pg/1 TM-AL pg/1 0M-AL pg/1 UM-AL PK-AL pekv/1 ANC , ,1 5, ,83 0,19 1,05 0, ,01 1, , , ,6 5, ,82 0,19 1,03 0, ,90 1, , , ,0 5, , ,4 5, ,68 0,16 0,87 0, ,00 1, , , ,3 5, , ,5 5, ,79 0,19 0,97 0, ,93 1, , uRaws6e.ip 809 Snitt 0, ,6 5, ,78 0,18 0,98 0, ,96 1, , St.dev. 0,17 2 1,2 0,04 3 0,07 0,02 0,08 0,01 8 0,05 0, , Median 0, ,7 5, ,81 0,19 1,00 0, ,96 1, , Min 0, ,3 5, ,68 0,16 0,87 0, ,90 1, , Max 0, ,1 5, ,83 0,19 1,05 0, ,01 1, , , ,5 5,57 4 0,96 0,22 0,91 0,25 2,58 1, , , ,6 5,72 9 0,79 0,20 1,19 0, ,01 1, ,

30 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 133. Rauma FTU mg Pt/I p5/cm pekva mga mga mg/1 pga Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K S5S SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL 0M-AL UM-AL PK-AL ANC , ,4 6, ,30 0,25 1,35 0, ,57 1, , , ,8 6, ,25 0,30 1,54 0, ,25 2, , , ,8 6, ,70 0,34 1,80 0, ,64 2, , , ,3 6, ,03 0,32 1,54 0, ,27 2, , , ,9 6, ,26 0,18 1,00 0, ,02 1, , ,33 4 8,8 6, , ,4 6, ,89 0,11 0,64 0, ,85 0, ,75 16 < 6 < 6 < , ,7 6, , ,1 6, , ,2 6, , ,3 6, , ,1 6, ,42 0,43 2,55 0, ,69 3, ,11 75 Snitt 0, ,6 6, ,98 0,27 1,49 0, ,61 2, ,48 16 < 6 < 6 < n.) co St.dev. 0,73 4 7,8 0, ,66 0,11 0,61 0, ,24 0, ,45 14 Median 0, ,7 6, ,25 0,30 1,54 0, ,25 2, ,64 53 Min 0,25 2 8,8 6, ,89 0,11 0,64 0, ,85 0, ,75 31 Max 2, ,1 6, ,70 0,43 2,55 0, ,69 3, , , ,2 6, ,63 0,21 1,12 0,41 3,15 1, , , ,8 6, ,79 0,24 1,24 0, ,22 1, , < euiti 5u!plaws6eJ 809

31 Vedlegg 1 forts. eulu Lokalitet 135. Orkla FTU mg Pt ps/cm rng/1 mga mg/1 mg/1 pga Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K CI NO3-N Si TR-AL TM-AL 0M-AL UM-AL PK-AL ANC , ,1 7, ,21 0,88 2,38 1, ,10 4, , , ,2 7, ,17 0,87 2,12 0, ,58 3, , , ,0 7, ,02 0,59 1,70 0, ,11 2, , , ,8 7, ,58 0,75 2,09 0, ,03 3, , , ,8 7, , ,9 7, ,52 0,64 1,47 0, ,28 1,90 6 1, < , ,4 7, , ,2 7, , ,2 7, , ,1 7, , ,6 7, , ,9 7, , ,1 7, ,48 0,79 1,60 1, ,76 2, , Stl!plaws6eJp 809 ca cp Snitt 4, ,3 7, ,16 0,75 1,89 0, ,81 2, , St.dev. 2, ,3 0, ,36 0,12 0,35 0, ,55 0, , Median 4, ,1 7, ,38 0,77 1,89 0, ,89 3, , Min 1, ,0 7, ,02 0,59 1,47 0, ,11 1,90 6 1, < Max 7, ,9 7, ,48 0,88 2,38 1, ,58 4, , , ,5 7, ,94 0,83 2,19 0,88 5,36 3, , , ,4 7, ,50 0,89 2,26 0, ,04 3, ,

32 Vedlegg 1 forts. Lokalitet 146. Vefsna FTU mg Pt/I Dato Turb Farge ps/cm Kond ph Alk mga Ca Mg mga Na mga K SSS SO4 CI NO3-N mg11 Si TR-AL pga TM-AL pga 0M-AL UM-AL PK-AL ANC , ,9 7, ,90 1,59 2,24 0, ,40 3, , , ,7 7, ,88 1,21 2,47 0, ,99 4, , , ,5 7, ,69 1,13 2,82 0, ,60 5, , , ,5 7, ,26 1,68 3,26 0, ,21 6, , , ,6 7, ,60 1,10 2,44 0, ,50 4, , , ,9 7, , ,3 7, ,12 0,53 1,19 0, ,12 1, ,38 21 < 6 < 6 < , ,0 7, , ,5 7, , ,2 7, , ,7 7, , ,9 7, ,02 1,26 1,98 0,38 2, , c4 Snitt 1, ,4 7, ,93 1,21 2,34 0, ,80 4, ,70 21 < 6 < 6 < St.dev. 2, ,2 0, ,82 0,38 0,65 0, ,48 1, , Median 0, ,2 7, ,88 1,21 2,44 0, ,79 4, , Min 0, ,3 7, ,12 0,53 1,19 0, ,12 1, , Max 6, ,5 7, ,26 1,68 3,26 0, ,40 6, , , ,1 7, ,91 1,07 2,42 0,38 2,43 4, , , ,7 7, ,73 1,08 2,32 0, ,17 4, , < eum 6fflawsbeipdd go9

33 Vedlegg 1 forts. eum Lokalitet 154. Skallelva FTU mg Pt/I ps/cm mga mga mg/1 mga pg/1 pg/1 pekv/1 Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS SO4 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL 0M-AL UM-AL PK-AL ANC , ,4 6, ,97 1,46 4,64 0, ,24 6, , , ,9 6, ,18 1,55 4,53 0, ,17 6, , , ,1 6, ,43 1,64 5,23 0, ,37 7, , , ,9 6, ,94 1,66 6,80 0, ,16 13,44 < 5 1, , , ,7 6, , ,0 6, ,48 0,47 2,34 0, ,74 3,57 < 5 0,69 27 < 6 <6 < ,20 < 2 35,5 7, , ,9 6, , ,1 6, , ,4 6, , ,6 6, ,72 1,35 4,58 0, ,54 6, , < 6 < ffpuis5e,p 809 Snitt 1, ,3 6, ,79 1,35 4,69 0, ,04 7, , < 6 < St.dev. 0, ,8 0, ,68 0,45 1,44 0, ,65 3, , c.) rv Median 1, ,4 6, ,96 1,51 4,61 0, ,21 6, , < 6 < Min 0,33 < 2 20,0 6, ,48 0,47 2,34 0, ,74 3,57 < 5 0,69 27 < 5 < 6 < Max 1, ,9 7, ,43 1,66 6,80 0, ,54 13, , < 6 < , ,8 6, ,55 1,09 3,98 0,40 3,27 5, , , ,0 6, ,60 1,19 4,11 0, ,00 6, , <

34 Vedlegg 1 forts. Lokalitet Dato 156. Halselva FTU mg PtA Turb Farge ps/cm Kond ph Alk Ca mga Mg Na K CI NO3-N Si TR-AL TM-AL 0M-AL pga UM-AL pga PK-AL ANC , ,1 7, ,20 1,78 3,28 0, ,99 6, , , ,6 7, , ,3 7, ,85 1,06 2,15 0, ,16 3,47 < 5 0,65 18 < 6 < 6 < , ,3 7, , ,5 7, , ,0 7, Snitt 0, ,8 7, ,03 1,42 2,71 0, ,57 4, ,84 18 < 6 < 6 < St.dev. 0,16 3 8,5 0, ,66 0,51 0,80 0, ,59 1, ,27 95 Median 0, ,8 7, ,03 1,42 2,71 0, ,57 4, , Min 0, ,3 7, ,85 1,06 2,15 0, ,16 3,47 < 5 0, Max 0, ,1 7, ,20 1,78 3,28 0, ,99 6, , , ,5 7, ,10 1,79 2,51 0,43 3,79 4, , , ,1 7, ,52 1,53 2,95 0, ,17 5, , < 6 < 6 < eupi 6ffiaws6eipd 809

35 Vedlegg 1 forts. eulu Lokalitet 161. Haugdalselva FTU mg Pt/I ps/cm Dato Turb Farge Kond ph Alk Ca Mg Na K SSS 804 CI NO3-N Si TR-AL TM-AL pgli 0M-AL UM-AL PK-AL ANC 6upewsbe gog , ,5 5,25 0 0,27 0,17 1,50 0, ,42 2, , , ,7 5,07 0 0,23 0,20 1,88 0, ,46 2, , , ,9 5,02 0 0,43 0,40 2,58 0, ,16 5, , , ,1 5,23 0 0,40 0,27 2,18 0, ,49 3, , , ,1 5,31 1 0,24 0,18 1,54 0, ,25 2, , , ,8 5, , ,0 5,43 4 0,25 0,16 1,53 0, ,36 2, , , ,6 5, , ,2 5, , ,6 5, , ,1 5, , ,6 5,35 4 0,34 0,23 1,95 0, ,30 3, , Snitt 0, ,8 5,32 4 0,31 0,23 1,88 0, ,35 3, , St.dev. 0,16 4 3,3 0,23 4 0,08 0,09 0,40 0, ,12 1, , Median 0, ,2 5,37 3 0,27 0,20 1,88 0, ,36 2, , Min 0, ,0 5,02 0 0,23 0,16 1,50 0, ,16 2, , Max 0, ,9 5, ,43 0,40 2,58 0, ,49 5, , , ,6 4,93 0 0,31 0,22 1,77 0, ,89 3, , , ,8 5,07 0 0,42 0,39 3,26 0, ,88 5, ,

36 ISSN ISBN NINA OPPD G MNAHovedkontor Tungasletta TRONDHEIM Telefon: Telefax: