Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: 27.10.2014 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den 161014 Erling Lenvik Side1
Side2
Saksliste Utvalgssaksnr PS 55/14 RS 119/14 RS 120/14 RS 121/14 RS 122/14 RS 123/14 RS 124/14 RS 125/14 RS 126/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Høring - Forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter Høring - forslag til endringer i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk 2014/2732 2014/2897 Høring - Endringer i bostøtteloven 2014/2937 Protokoller fra styremøter 040614 og 240914 - Gauldal brann og redning IKS Høringsbrev - forslag til ny forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket 2014/1234 2014/2867 Høring - Skolebruksplan 4 - fase 1 2014/3006 Høring: Endringer i offentleglova - Viderebruk av offentlig informasjon og gjennomføring av EUs endringsdirektiv til viderebruksdirektivet (2013/37/EU) Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten 2014/2999 2014/3011 PS 56/14 Fremtidig Utvikling av Trondheim Sør Utvikling AS 2014/2932 PS 57/14 Søknad om kjøp av tomteareal - del av eiendom - gbnr 45/176 - søker Børset & Bjerkset Entreprenør AS 2014/1662 PS 58/14 Søknader om nedsettelse / ettergivelse av eiendomsskatt 2014/1593 Mulig sak om erverv av barnehagebygg. Mulig framlegg av forslag til uttalelse politireformen. I sak ad nedsettelse/ettergivelse av eiendomsskatt gis det informasjon i møtet. Orientering om arbeidet med nytt delegeringsreglement. Mulige andre saker Side3
PS55/14Referatsaker Side4
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/3724-19.09.2014 Høring - forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høring forslag til en ny forskrift som skal regulere adgangen til å gi helsepersonell tilgang til helseopplysninger i pasientjournaler og andre behandlingsrettede helseregistre mellom virksomheter. Pasientjournalloven som Stortinget vedtok i juni i år, vil gi nye muligheter for at relevante og nødvendige helseopplysninger gjøres tilgjengelige for helsepersonell når de yter helsehjelp. Opplysningene skal følge pasienten, uavhengig av hvem som gir helsehjelpen og uavhengig av hvor opplysningene om pasienten er registrert og lagret. Pasientene må samtidig kunne ha tillit til at opplysningene i journalene blir sikret på best mulig måte og ikke tilflyter uvedkommende. Pasientjournalloven skal, sammen med den nye helseregisterloven som ble vedtatt samme dag, erstatte helseregisterloven av 2001. De nye lovene er ennå ikke trådt i kraft. Ved vedtakelsen ble det forutsatt at det skulle fastsettes nærmere regler for å sikre informasjonssikkerhet og personvern ved tilgang mellom virksomheter etter pasientjournalloven 19. Det ble videre forutsatt at forskriften skal tre i kraft samtidig med den nye loven (Prop. 72 L (2013 2014) og Innst. 295 L (2013 2014). Forskriften skal supplere lovfestede krav til informasjonssikkerhet og personvern. Forskriften omhandler hvilke krav som må være oppfylt i virksomhetene for å kunne gi helsepersonell i andre virksomheter tilgang til pasientjournalen. En virksomhet som vil gi andre virksomheter tilgang må ha vurdert risikoen ved dette og ha iverksatt eventuelle tiltak for å begrense risikoen. Postadresse Besøksadresse Telefon* Saksbehandler Oostboks 8011 Dep 0030 Oslo Teatergata 9 22 24 90 90 Sverre Engelschiøn 22 24 87 50 Org no. postmottak@hod.dep.no www.hod.dep.no 983 887 406 Side5
Virksomheter som vil gi helsepersonell fra andre virksomheter tilgang, må inngå en særskilt avtale om dette. Begge virksomhetene må ha gode organisatoriske og tekniske tiltak for å avgrense og kontrollere tilgangen til de opplysningene som er relevante og nødvendige for ytelse, administrasjon og kvalitetssikring av helsehjelp til pasienten. Departementet mener det er viktig at de nye mulighetene for informasjonsdeling som den nye loven gir kan tre i kraft så raskt som mulig. Høringsfristen er derfor satt til 14. november. Med vennlig hilsen Anne Louise Valle avdelingsdirektør Sverre Engelschiøn fagdirektør Vedlegg 1 Side 2 Side6
- 22'? DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT Se liste over høringsinstanser Deres ref Vår ref Dato 14/5188-3 22.09.2014 Horingsbrev Forslag til endringer i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK). Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk (DOK). Iløringsnotatet med forslag til forskriftsendringcr ligger på departementets hjemmcside www.kmd.dep.no. under Horinger. Bakgrunn Byggevareforordningen har til formål å sikre at byggverk kan prosjekteres og oppføres slik at grunnleggende krav til sikkerhet, helse og miljø ivaretas, og i tillegg bidra til å bygge ned handelshindringer i E0S-området. Byggevareforordningen ble gjennomført i norsk rett i DOK, som trådte i kraft I. januar 2014. EU-kommisjonen har fått delegert myndighet til å utferdige forordninger som skal presiserc innholdet i/endre Byggevareforordningen for å kunne sikre en nødvendig utvikling av vilkårene som gjelder for omsetning og markedsføring av byggevarer i E0S-området. Siden Byggcvareforordningen trådte i kraft i FU I. juli 2013, har kommisjonen vedtatt 4 forordninger som skal utfylle Byggevareforordningen: Format for curopeisk teknisk bedømmelse av byggevarer Publisering av ytelseserklæring på nettet Mal for ytelseserklæring Endring av vedlegg V til Byggevareforordningen hva gjelder vurdcring og verifiscring av ytelsesutholdenhet av byggevarer Forordningene er vurdert som EØS-relevante, og vil om kort tid bli innlemmet i EØS-avtalen. På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om endringer i DOK. Postadresse Kontoradresse Telefon* Posiboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 NO-0032 Oslo Org nu. postmottak@kmd.dep.no http://www.krud.dep.no/ 972 417 858 Bolig og bygningsavdelingen Saksbehandler blse-karin Overnes 22247158 Side7
Nærmere om horingen, horingsfrist m.v En forordning må gjennomføres som sådan, dvs, at medlemsstatene ikke har mulighet til å foreta endringer i forordningen. Den må gjennomføres ord for ord. Dette betyr i praksis at høringen i det vesentlige har et informasjonsformål. Vi vil imidlertid for ordens skyld opplyse at relevante aktører innen næringen har bidratt med synspunkter da forordningene var på utkaststadict. Ettersom endringene i stor grad har et informasjonsformål og det er viktig at rettsaktene blir gjennomført raskt, er det fastsatt en kort høringsfrist. Frist for uttalelse til høringsnotatet er satt til 7.november 2014. Høringssvar kan sendes i wordformat til ostmottak dkrnd.de.no med kopi til ostmottak etdibk.no. Vennligst merk saken sak 14/5188. Det gjøres oppmerksom på at også andre enn de som står på høringslisten, kan avgi uttalelse. Nærmere opplysninger om høringen kan ras ved henvendelse til Else-Karin øvernes, tlf 22 24 71 58, e-post: clo(&,kmd.dep.no Mathieu Veulemans, tlf 45 27 42 07, e-post: rnathicu.veulemans ii)dibk.no Med hilsen Ole Molnes (c.f.) avdelingsdirektør Else-Karin øvernes seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 Side8
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14-6059 08.10.2014 Høring endringer i bostøtteloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov om bustøtte på alminnelig høring. Bostøtte er en statlig rettighetsbasert velferdsordning. Tildelingen er behovsprøvd, og ordningens legitimitet er avhengig av at støtte bare utbetales til dem som har krav på det. Både feilutbetalinger og misbruk av bostøtte må forhindres og avdekkes. I høringsnotatet foreslår departementet å gi Husbanken lovhjemmel for å kontrollere opplysninger i bostøttesaker. I dag kan ikke Husbanken kontrollere opplysninger uten at det er gitt samtykke fra søkeren og eventuelle husstandsmedlemmer. Departementet foreslår tilføyelser i loven som ikke etterlater tvil om at Husbanken både kan og skal gjennomføre ulike typer kontroller knyttet til bostøtten. Høringsbrevet blir lagt ut på http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/hoeringer Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges flere underliggende etater og virksomheter enn de om er oppført på høringslisten. Vi ber om at eventuelle merknader sendes elektronisk til Postmottak@kmd.dep.no innen 9. januar 2015. Postadresse Kontoradresse Telefon* Bolig- og Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 bygningsavdelingen Cecilie Ingjerd Karlson NO-0032 Oslo Org no. 22247241 postmottak@kmd.dep.no http://www.kmd.dep.no/ 972 417 858 Side9
Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Cecilie Ingjerd Karlson på cecilie.karlson@kmd.dep.no eller telefon 22 24 72 41. Med hilsen Harald Assev (e.f.) avdelingsdirektør Cecilie Ingjerd Karlson seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 Side10
Side11 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/156698.html Side 1 av 1 25.09.2014 -----Opprinnelig melding----- Fra: Arild Karlsen [mailto:arild.karlsen@gbriks.no] Sendt: 25. september 2014 08:03 Til: Postmottak Melhus kommune; postmottak; Lenvik Erling; Jorid Jagtøyen; Haugen Ann Karin; gukrogs@online.no; Gunnar Krogstad (gukrogs@gmail.com); Morten Bostad; Moen Eli; Mona Lilleberg (Mona.Lilleberg@Reitanconvenience.no); Rognes Torstein; Jan Bjørge Vinsnesbakk Emne: GBR IKS: Styreprotokoller til orientering/arkivering Hei Vedlagt er protokoller fra styremøte 4. juni 2014 og 24. september 2014, til orientering / for arkivering. Vennlig hilsen Gauldal Brann og Redning IKS Arild Karlsen Brannsjef/daglig leder 907 25 555
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1502-1.10.2014 Høringsbrev - forslag til ny forskrift om midler til investering og bedriftsutviking i landbruket Landbruks- og matdepartementet sender med henvisning til Prop. 106 S (2013-2014) Jordbruksoppgjøret 2014 og Prop. 164 S (2012-2013) Jordbruksoppgjøret 2013 forslag til forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket på høring. Landbruks- og matdepartementet ber om at kommentarer til forskriftsutkastet sendes departementet innen 28. november 2014. Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/horinger. 1. BAKGRUNN Med utgangspunkt i de to siste jordbruksoppgjørene er det nødvendig å endre forskrift 28. januar 2009 nr 75 om midler til bygdeutvikling. I disse jordbruksoppgjørene ble maksimal prosentsats for tilskudd til investeringer i produksjonsanlegg hevet og maksimal grense for tilskudd til investeringer i produksjonsanlegg opphevet på nasjonalt nivå. Ordningen med sentrale bygdeutviklingsmidler (heretter BU-midler ) forvaltet av Innovasjon Norge ble ikke videreført, og praktikantordningen innenfor utrednings- og tilretteleggingsmidlene ble avviklet. Ut fra et mål om en mer enhetlig forskrift, samt behovet for presisering og tydeliggjøring av forskriftens virkeområder og bestemmelser, har departementet også foreslått enkelte andre endringer i forskriften. Til tross for at forslaget ikke inneholder store materielle endringer i regelverket, mener departementet at de store strukturelle endringene som foreslås gjør at det er mest naturlig å erstatte gjeldende forskrift med en ny. Postadresse Besøksadresse Telefon* Landbrukspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata 9 22 24 90 90 Siri Lothe 0030 Oslo Org no. 22249217 postmottak@lmd.dep.no www.lmd.dep.no 972 417 874 Side12
2. DEPARTEMENTETS VURDERINGER OG FORSLAG 2.1 Et mer oversiklig regelverket samt nytt navn for virkemidlene og forskriften Forskriften omhandler i dag virkemidler forvaltet av flere aktører på ulike forvaltningsnivå. De regionale BU-midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak forvaltes av Fylkesmannen, Innovasjon Norge forvalter de bedriftsrettede midlene, mens forvaltningen av de sentrale BUmidlene til nasjonale næringsutviklingstiltak har vært delt mellom departementet og Innovasjon Norge. De tre typer av midler er også innrettet på ulikt vis, og blir derfor forvaltet på ulik måte. På bakgrunn av dette er det, etter departementets syn, naturlig å regulere disse ulikt. Selv om både de sentrale midlene og de regionale midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak 1 er omtalt i forskriften per i dag, gir ikke forskriften noen nærmere føringer for hva midlene kan gå til, hvilke vilkår som gjelder for de ulike tilskuddene eller hvem som kan søke om tilskudd etc. De overordnede føringene fremgår av Prop. 106 S (2013-2014) Jordbruksoppgjøret 2014 endringer i statsbudsjettet for 2014 m.m. For de regionale midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak gis det videre egne føringer i fullmaktsbrevet til fylkesmennene. Det legges til grunn at fylkesmannen forvalter midlene i tråd med disse føringene samt gjeldende regelverk, herunder forvaltningsloven og reglement for statlig økonomistyring. Ut over dette skal det være rom for regional tilpassing i bruken av disse midlene. Når det gjelder de sentrale midlene forvaltet av departementet, kunngjøres ordningen på departementets hjemmeside. Her opplyses det om formålet med ordningen, hvem som kan søke, hva det kan søkes om, hva søknaden skal inneholde, tildelingskriterier og eventuell annen nødvendig informasjon. I vedtaksbrevene vises det til reglene om klageadgang etter forvaltningsloven og om mulige grunnlag for å kunne kreve midlene tilbake. I departementets høringsutkast er derfor bestemmelser som omtaler sentrale midler og de regionale midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak tatt ut av forskriften. Hensynet til likebehandling og rettsikkerhet for tilskuddssøkerne vil fortsatt være bærende elementer. Behovet for en helhetlig omtale av sammenhengen mellom virkemidlene til næringsutvikling og verdiskaping ivaretas i de årlige jordbruksproposisjonene. Denne struktureringen medfører ingen materielle endringer for ordningene. Forslaget til forskrift vil derfor kun omhandle de bedriftsrettede midlene forvaltet av Innovasjon Norge. Departementet har gjennom denne målrettingen sett behov for å endre navn på virkemidlene. Fra 2015 vil disse kalles midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Tittelen på ny forskrift vil være Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket. 1 Med unntak av regler om praktikantordningen. Denne avvikles fra 2015. Side 2 Side13
Departementet vil i det videre gjennomgå forslagets enkelte bestemmelser med utgangspunkt i gjeldende rett. 2.2 Formål Gjeldende rett: Formålet med bygdeutviklingsmidlene er etter gjeldende forskrift 1 å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, samt desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Ordningen skal også legge til rette for et landbruk der kvinner og menn gis like muligheter. De bedriftsrettede midlene utgjør hoveddelen av ordningen og har som formål å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet med grunnlag i landbrukets ressurser samt modernisering og utvikling av det tradisjonelle landbruket. Formålsbestemmelsen inneholder i tillegg til det overordnede formålet en oversikt over hvilke tiltaksområder som omfattes av ordningen. Departementets vurdering og forslag: I tråd med Meld. St. 9 (2011-2012)er ordlyden i formålet justert. Bestemmelsen er også gjort betydelig kortere og en rekke formuleringer på delformål er tatt ut. Departementet legger til grunn at det er en forutsetning at regelverk skal utformes slik at kvinner og menn gis like muligheter uten at det er behov for å gjengi deler av likestillingslovens formål i selve paragrafen. 2.3 Tiltaksområder Gjeldende rett: I dagens forskrift er tiltaksområdene angitt som et underpunkt av formålet. Det er i bestemmelsen ikke klart definert noen mottaker for de ulike tilskuddene. Det er riktignok noen spredte regler i forskriften for øvrig som omtaler hvem som kan være tilskuddsmottaker, som for eksempel 1 tredje ledd nr. 2, 2 men dette er ikke gjennomgående regulert. Departementets vurdering og forslag: Departementet foreslår å angi de ulike tiltaksområdene i en egen bestemmelse, jf. forslagets 2. Det følger av bestemmelsen at man innenfor rammer fastsatt ved jordbruksoppgjøret, statsbudsjettet og regionale næringsprogram kan gi midler til investerings- og bedriftsutvikling i landbruket. Tilskuddet kan gis til foretak i landbruket i form av støtte til investeringer i forbindelse med oppgraderinger og modernisering av driftsapparatet eller til utvikling av landbruksbaserte bygdenæringer. Departementet mener regelverket bør definere hvem som kan være tilskuddsmottaker, og har derfor, i tråd med regelverk for andre tilskuddsordninger innenfor jordbruket, foreslått at det bare skal være registrerte foretak som kan søke om og motta tilskuddene. Det stilles ikke krav til foretaksform, og det vil dermed etter departementets syn, være enkelt å oppfylle vilkåret. 2 Der det heter:..kan gis til organisasjoner, institusjoner, kommuner og ulike former for samarbeidsorganer,(-) Side 3 Side14
Til tross for at dette er en endring sammenlignet med gjeldende regelverk, tror ikke departementet at endringen vil få noen nevneverdig praktisk betydning. For å kunne motta produksjonstilskudd i landbruket er det krav om at søker er et registrert foretak. Alle gårdbrukere som søker tilskudd oppfyller dermed allerede dette kravet. 2.4 Tiltaksgrupper og tilskuddsnivå Gjeldende rett: Innenfor de bedriftsrettede midlene kan det gis støtte til ulike tiltak i henhold til regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling og innenfor rammene av den nasjonale strategien for slik næringsutvikling (har opphørt), samt fullmaktsbrev fra fylkesmannen til følgende ordninger: - Etablererstipend til å forberede og etablere ny virksomhet med ekspansjonsmuligheter på inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. Dette gjøres normalt i to faser; utredningsfase og etableringsfase. - Bedriftsutvikling med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. For personer under 35 år og kvinner kan tilskuddet gis med inntil 75 % av godkjent kostnadsoverslag. Etablererstipend og midler til bedriftsutvikling gis kun til bygdenæringer. - Investeringstøtte i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter med inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. Tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter kan f.eks. være håndteringslinjer/mekaniseringlinjer grovfôr eller vanningsanlegg i gartneri. Øvre tak for tilskudd til investeringer er 1 mill. kroner per søknad. Det er ikke tak for tilskudd i områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen. Fylkene har imidlertid anledning til å sette tak for støttenivå innenfor disse grensene, og en del fylker benytter seg av dette. Det øvre taket fremgår da av de regionale strategiene. - Rentestøtte gis som tilskudd til nedskrivning av rente for lån til investeringsformål og utgjør 50 % av risikofri rente 3 år stat (STX4). Renten i tilknytning til dette defineres gjerne som tre måneders statsobligasjonsrente. Renten som sådan vil variere med renteendringer i samfunnet. Rentestøtte beregnes ut fra foregående års rente og kan maksimalt utgjøre 4 prosentpoeng. - Tilskudd til tapsfond og rentestøttefond (til rentefritak) for risikolån fra Innovasjon Norge til investeringer i forbindelse med utbygging, modernisering, omstilling, utvikling og generasjonsskifte. Avsetningen til tapsfond foretas i forbindelse med innvilgning av lån, og skal dekkes av de fylkesvise BU-midlene. Dersom et lån blir annullert, tilbakeføres tapsfondsavsetningen. - Tilskudd til investeringer innen økologisk fruktdyrking. Det gis kun tilskudd ved nyplanting. Tilskuddet utgjør maksimalt 50 % av godkjent kostnadsoverslag. - Tilskudd ved generasjonsskifte kan gis til personer under 35 år, som i forbindelse med overtagelse av landbrukseiendom trenger å gjennomføre mindre investeringer. Investeringene knytter seg til arbeid på bygninger. Investeringer med kostnadsoverslag på mer enn 500 000 kroner, vil normalt ikke anses som en mindre investering. Tilskuddet kan gis med inntil 40 % av godkjent kostnadsoverslag. Til kvinner kan det gis et tilskudd på inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag. - Andre tiltak dersom disse er i samsvar med regionale strategier og i tråd med forskriftens formål. Dette kan være enkelte fellesskapstiltak, infrastrukturtiltak, Side 4 Side15
mobiliseringstiltak, BU-prispenger og mer generelle næringstiltak (eks. ordning for juletreproduksjon i Rogaland), samt også de administrasjonskostnader det er gitt anledning til å belaste fullmaktsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet (inntil 1 % av fylkets BU-kvote). Når det gjelder tilskudd til investeringer, kan ikke anlegget eller produksjonsutstyret være anskaffet ved leasing eller annen leie. Det kan heller ikke gis tilskudd til å tegne andeler eller kjøpe aksjer i privat næringsvirksomhet, garantier, gjeldssanering eller løpende drift av bedrifter, eller til tiltak på landbrukseiendommer som i sin helhet eies og drives av stat, fylke eller kommune. En grunnleggende forutsetning for innvilgning av bedriftsrettede midler er at midlene må være utløsende for realiseringen av et prosjekt, uten at dette kommer direkte til uttrykk i selve bestemmelsen. Tilskudd skal ikke gis som ordinær driftsstøtte for prosjekter som allerede er igangsatt. Prosjekter i tidlig fase skal prioriteres høyest. I forskriften 4 syvende ledd er det derfor fastslått at dersom arbeidene er påbegynt før søknaden er avgjort kan tilskudd og rentestøtte nektes innvilget. Denne regelen gir tilskuddsforvalter en skjønnsmessig adgang til å avvise søknader der byggearbeidet er igangsatt eller sluttført før søknaden er ferdig behandlet. Departementets vurderinger og forslag: Høringsutkastets 3 angir hvilke tiltaksgrupper som kan motta tilskudd og hvilke rammer som gjelder for de ulike tilskuddene. Til forskjell fra dagens forskrift er listen over de ulike tiltakene det kan gis støtte til uttømmende, jf. 3 nr.1 til 9. Dette innebærer at dagens bestemmelse om at det kan gis tilskudd til andre tiltak foreslås opphevet. Departementet mener det er viktig at en liste i så stor grad som mulig angir presist hvilke tiltak som skal kunne være tilskuddsberettigede slik at det skapes en forutsigbarhet for søker. Med et slikt utgangspunkt vil en åpning for at Innovasjon Norge selv skal kunne definere inn tiltak på listen være uheldig. I den grad andre tiltak vurderes som støtteverdige, innebærer forslaget at tilskudd til slike formål først kan gis etter en endring av forskriften. Det kan etter 3 gis tilskudd til etablering av ny virksomhet, bedriftsutvikling, rentekostnader og investeringer i produksjonsanlegg, økologisk fruktdyrking og i forbindelse med generasjonsskifte. Enkelte prosentsatser endres og grensen for maksimalt tilskudd som tidligere var på 1 mill. kroner, oppheves på nasjonalt nivå, jf. årets jordbruksoppgjør og jordbruksoppgjøret 2013. Det er for øvrig ikke foretatt materielle endringer i disse bestemmelsene, men ordlyden har i noen grad blitt endret. Innovasjon Norge har i sine standardvilkår en bestemmelse om at de kan redusere støtten forholdsmessig dersom prosjektet har krevd mindre kapital enn forutsatt ved bevilgningsvedtaket. Etter departementets syn bør dette være den klare hovedregel, og det foreslås derfor gjennomgående i bestemmelsen at tilskudd kan gis inntil en gitt andel av de faktiske kostnadene. Som i dag vil tilskuddet imidlertid være begrenset oppad til samme andel av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. Forslaget er i samsvar med gjeldende praksis på området. Side 5 Side16
Departementet har imidlertid skjerpet inn bestemmelsen som regulerer tilskudd til påbegynte tiltak. Som en presisering av gjeldende kan -bestemmelse, foreslås det at støtte ikke skal gis dersom tiltaket er påbegynt. På denne måten unngår man at praktiseringen blir ulik, slik den kan bli når bestemmelsen inneholder skjønnsmessige vurderinger. Departementet foreslår å beholde bestemmelsen om at det ikke kan innvilges tilskudd til tiltak på landbrukseiendommer som i sin helhet eies og drives av stat, fylke eller kommune. Dette ekskluderer eksempelvis ikke forpaktere av statlig landbrukseiendom ettersom både kravet til å eie og å drive må være oppfylt. Når det gjelder de øvrige negative avgrensningene som følger av bestemmelsen i dag, som å tegne andeler eller kjøpe aksjer i privat næringsvirksomhet, garantier og gjeldssanering eller løpende drift, er departementet av den klare oppfatning at ingen av disse tiltakene kan falle inn under tiltakene i den uttømmende listen. Det vil slik sett være overflødig å regulere dette særskilt i forskriften. Utstyr anskaffet ved leasing eller leie kan etter departementets syn, heller ikke være å anse som en investering, og en ser derfor ikke behov for å avgrense mot dette i regelverket. Dersom man skulle beholdt åpningen for å gi tilskudd til andre tiltak, ville behovet for å ha en mer utfyllende negativ avgrensning være større. Når det gjelder dagens bestemmelse om tilskudd til tapsfond og rentestøttefond til risikolån, mener departementet at dette er en budsjetteringsregel som ikke hører hjemme i en tilskuddsforskrift. Dette vil bli omtalt i departementets oppdragsbrev til Innovasjon Norge. 2.5 Søknad og utbetaling Gjeldende rett: I dag ligger bestemmelsene om søknad i forskriftens 4, som omhandler generelle vilkår. I bestemmelsen er det blant annet vist til at søknaden må inneholde en prosjektplan/forretningsplan og at søknaden skal sendes til kommunen. Det finnes ingen egen bestemmelse om utbetaling av tilskudd, men Innovasjon Norge har regler om dette i sine standardvilkår. Departementets vurdering: Som i dag mener departementet at søknad om tilskudd skal sendes til kommunen, slik at kommunene kan gi sine anbefalinger til Innovasjon Norge. Departementet foreslår videre at Innovasjon Norge får anledning til å fastsette ytterligere krav til søknaden, og å sette vilkår for utbetalingen. Bakgrunnen for dette er at Innovasjon Norge vil være nærmest til å vurdere hva en søknad bør inneholde. Det er etter departementets syn viktig at det legges ved en prosjektplan, men annen dokumentasjon som f.eks. budsjett, lånepapirer eller dokumentasjon som viser at tilskuddet er utløsende for tiltaket etc. kan i noen tilfeller være like viktig. Side 6 Side17
Videre er det også slik at det i enkelte tilfeller, eksempelvis der søker leier arealene, eller der overdragelse av landbrukseiendommen skjer i to omganger, kan være behov for å stille særlige vilkår knyttet til utbetaling av tilskudd. I gjeldende forskrift er disse to forholdene regulert som egne ledd i 4. Etter departementets syn er dette likevel bare to identifiserte problemstillinger av sannsynligvis flere hvor det kan være behov for å stille vilkår. Det vil være en forutsetning at vilkår som stilles er rimelige, og Innovasjon Norge vil ikke ha adgang til å stille vilkår som ikke har tilknytning til selve tiltaket det søkes tilskudd for. 2.6 Administrasjon, dispensasjon og klage Gjeldende rett: Det følger av BU-forskriften 2 at Innovasjon Norge forvalter de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene til bedriftsrettede tiltak. Samtidig har forskriften en bestemmelse i 5 om at fylkesmannen kan delegere forvaltningen av de regionale midlene til Innovasjon Norge eller kommunene. I henhold til 6 i forskriften kan departementet i særlige tilfeller dispensere fra forskriften. Det skal mye til for at departementet dispenserer fra regelverket, og bestemmelsen er ment å gjelde for helt spesielle tilfeller der noen kommer uheldig ut. Innovasjon Norges vedtak kan påklages til Innovasjon Norges klagenemnd. I slike tilfeller følger ikke klagen bestemmelsene i forvaltningsloven, men egne regler fastsatt av Innovasjon Norge. Departementets vurderinger og forslag: Departementet har slått sammen bestemmelsene som omhandler administrasjon, dispensasjon og klage. Det er ikke foretatt materielle endringer i bestemmelsene. Forskriftens henvisning til delegasjon er fjernet. Bestemmelsen slik den er utformet, er en føring for hvordan forvaltningen skal foregå og ikke en regel som angir plikter eller rettigheter overfor tilskuddssubjektet. Dette vil ikke få praktisk betydning for forvaltningen av de bedriftsrettede midlene. Fylkesmannen vil som i dag ha ansvar for utforming av regionale bygdeutviklingsprogram, mens Innovasjon Norge forvalter tilskuddene. Som i dagens regelverk foreslås det at det er Landbruks- og matdepartementet som i særlige tilfeller kan dispensere fra forskriften. Dispensasjonsadgangen er ment som en sikkerhetsventil og skal bare anvendes i helt spesielle tilfeller, f.eks. for å unngå utilsiktede konsekvenser av regelverket. Dispensasjonen kan heller ikke gå ut over formålet med forskriften. Departementet mener det skal være klageadgang på alle vedtak truffet av Innovasjon Norge. Side 7 Side18
Vedtak truffet av Innovasjon Norge kan påklages til Innovasjon Norges klagenemnd. Innovasjon Norges klagenemnd er en videreføring av klagenemndsordningen for BU-saker som tidligere lå under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) 3. Enkelte saker er imidlertid av en slik art at de blir behandlet av Innovasjon Norges hovedstyre. Dette kan for eksempel gjelde søknader om investeringsstøtte til golfbaner og ridehaller. Departementet ser at det vil kunne være problematisk, bl.a. av hensyn til habilitet, dersom Innovasjon Norges klagenemnd skal kunne overprøve vedtak fattet av Innovasjon Norges hovedstyre. Etter departementets syn kan det likevel ikke være slik at en mister klageadgangen sin fordi saken er av en slik karakter at den behandles av Innovasjon Norges hovedstyre. Departementet foreslår derfor at det i disse sakene er Landbruks- og matdepartementet som er klageinstans. Det antas å være et fåtall slike saker. 2.7 Opplysningsplikt og kontroll Bestemmelsen som omhandler opplysningsplikt og kontroll er ikke foreslått endret. Departementet vil derfor bare knytte noen kommentarer til innholdet i bestemmelsen. Første ledd innebærer at alle søkere av tilskudd plikter å gi de opplysninger som Innovasjon Norge finner nødvendig for forvaltning av ordningen. I nødvendighetskriteriet ligger det at opplysningsplikten ikke er ubegrenset og at bare relevante opplysninger kan kreves. Typisk vil dette dreie seg om grunnlagsmateriale for å kunne fatte vedtak om tilskudd, samt dokumentasjon som muliggjør en effektiv kontroll av om utbetalingen er i overensstemmelse med forskriften. Med hjemmel i annet ledd kan forvaltningen også kontrollere foretakets bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer erstatningen eller tilskuddet. Kontrollen kan gjennomføres ved stedlig kontroll hos foretaket, jf. tredje ledd. Forslaget inneholder ikke materielle endringer i forhold til dagens regelverk. 2.8 Krav om tilbakebetaling Bestemmelsen som omhandler krav om tilbakebetaling er ikke materielt endret, men ordlyden er endret noe. Departementet vil derfor bare knytte noen kommentarer til innholdet i bestemmelsen. Krav om tilbakebetaling er aktuelt i situasjoner hvor mottaker har fått utbetalt tilskudd vedkommende ikke hadde krav på. Dette gjelder både de situasjonene der det er gitt feil opplysninger som har dannet grunnlag for utbetaling av tilskudd, eller der vilkårene for tilsagnet 3 Da Statens landbruksforvaltning ble nedlagt, overtok SND forvaltningen av BU-midlene. I lovarbeidene forut for denne overføringen ble det gitt klare uttalelser om at behandlingen av BU-saker skal være underlagt en rekke av forvaltningslovens prinsipper selv om loven ikke gjelder direkte, jf. St.prp.nr 75 (1998-1999) Om jordbruksoppgjøret 1999 s. 60. Side 8 Side19
ikke overholdes i etterkant. Annet og tredje punktum hjemler adgangen til å kreve renter tilsvarende den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrenten. 4 Krav om tilbakebetaling gjelder for øvrig uavhengig av om feilen skyldes forhold hos utbetaler eller mottaker, og om mottaker har innrettet seg i god tro. I slike situasjoner har mottaker fått midler han ikke hadde krav på, og hensynet til et korrekt oppgjør og en sikker forvaltning av offentlige midler må dermed som det klare utgangspunktet, veie tyngre enn hensynet til at mottakeren kan ha innrettet seg etter utbetalingen. 3. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Høringsnotatets forslag til ny forskrift innebærer for en stor del bare oppdateringer og tydeliggjøring og presisering av enkelte bestemmelser. Dette gir i seg selv ikke økte utgifter og får heller ikke administrative konsekvenser. Med hilsen Kristin Orlund (e.f.) avdelingsdirektør Siri Lothe seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg 1 4 lov 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling 3 Side 9 Side20
Høringsinstanser Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Finansdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Fylkeskommunen alle Fylkesmannen - alle Kommunene alle KS Innovasjon Norge Landbruksdirektoratet Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Skogeierforbund Norsk Gartnerforbund Hanen OIKOS Norsk Landbruksrådgiving Side 10 Side21
Skolebruksplan4 Fase1 Høringsnotat 14.oktober2014 Side22
Skolebruksplan4 læringskjerbesti samarbeid Høringsnotat- Fase1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning............3 2. Hovedutfordringene.........5 a)demografi............6 b) Strukturkvalitetogøkonomiskerammebetingelser......7 c) Endringeri arbeidslivetogøkt bruk avteknologisomarbeidsverktøy......7 3. Drøfting............9 a)ogb) Demografi,økonomiskerammebetingelserogstrukturkvalitet......9 Strukturkvalitet.........9 Demografii Trondheimogomegn......14 Demografii distriktskommunene......17 c) Endringer i arbeidslivetogøkt bruk avteknologisomarbeidsverktøy......24 Side2 av26 Side23
Skolebruksplan4 læringskjerbesti samarbeid Høringsnotat- Fase1 1. Innledning Hvorforny skolebruksplan?sør-trøndelagfylkeskommunehar brukt betegnelsenskolebruksplanom størrestrukturelleplanarbeidfor skolenesrammebetingelser.planarbeidethar omfattet forhold knyttet til demografiskeendringer,økonomi,byggenestilstand og størreendringeri tilbudsstrukturen. Hvaer Skolebruksplan4? Denførsteskolebruksplanenhaddesitt utgangspunkti veksti antall ungdommeri videregående opplæringi Trondheimog omegn.et konkretresultatav dette planarbeidetble byggingenav Byåsen videregåendeskole. Skolebruksplan2 var en omstillingsprosessgrunnetstrammereøkonomiskerammerpå begynnelsen av 2000-tallet. Resultatetav denneomstillingenble at elevtallet i gruppeneøkte i forhold til tidligere. Skolebruksplan3 haddesitt utgangspunkti at flere avskolebyggeneikketilfredsstilte kravtil inneklima,tilgjengelighetfor alle og store vedlikeholdsbehov.planarbeidethar resultert i færre skoleri Trondheim,arbeidsdelingmellomskolenei Trondheimog mangenyeskolebygg. Gjennomføringenav byggeprosjektenepågårfremdeles. Utgangspunktetfor Skolebruksplan4 var det sammesomfor Skolebruksplan1, det vil si hvordansør- Trøndelagfylkeskommuneskalmøte forventet elevtallsvekst.utfordringenmed forventet elevtallsveksti Trondheimog omegn,må seessammenmed at elevtalletsynkeri mange kommuner/regionerellersi fylket. Fylkestingeti Sør-Trøndelagbehandleti FT-sak109/13«Skolebruksplan4 - fase0». Skolebruksplan4 er et planarbeidfor videregåendeopplæringorientert inn mot år 2030. Fylkestingethar vedtatt at det «leggestil grunnfølgendefokusområderfor arbeidetmed Skolebruksplan4 i 2014: a. kvalitet b. arbeidsliv c.demografi d. økonomi e. teknologi» I arbeidetmedfokusområdeneskal«læringskjerbesti samarbeid»stå sentralt.» I planarbeidet vil fylkesrådmannenbeskriveog drøfte ulike problemstillingersomdemografisk utvikling,endringeri arbeidslivet,økt bruk av teknologii arbeidslivogopplæring,samtstrukturelleog økonomiskerammebetingelser. Fylkestingethar vedtatt at «Arbeidetmedfokusområdeneskalpregesav dialoginternt i fylkeskommunenog medfylkeskommunensamarbeidspartnere.» Side3 av26 Side24
Skolebruksplan4 læringskjerbesti samarbeid Høringsnotat- Fase1 Skolebruksplan4 tar opp tema somblant annetvil berørekommuner,arbeidsliv,skolerog frivillige organisasjoner.fylkesrådmannenhar i dette høringsnotatetforsøktå trekkeopp problemstillinger somforhåpentligvisvil vekkeinteresseog engasjementut fra ulike ståsteder.gjennomdette håper fylkesrådmannenat problemstillingenekanskape debatt og belysesbestmulig.noen problemstillingerbelysestematisk,mensandredrøftesut i fra en geografisktilnærming. Denoverordnetetilnærmingentil planarbeideter med fokuspå at fylkeskommunensprimære oppgaveer å foreta en avveiingmellomsøkernesønskerom opplæringog samfunnetsbehovfor kompetanse.dette går klart fram av Opplæringslova. Søkernesrett til å få tildelt utdanningbegrenserfylkeskommunensmulighetfor å dimensjonere opplæringstilbudetut fra samfunnetsbehov. Ungdomsretttil inntak på ett av tre søkteutdanningsprogrammeri kombinasjonmed ønsketom å innfri ungdommenesutdanningsønskemedførerat det måtas inn flere elevertil yrkesfaglige utdanningsprogrammerenndet opplæringskapasiteteni bedrift tilsier. Oppsummertgir dette følgendeutfordring: Søkernesønskerog samfunnetsbehov hvabetyr dette for fylkeskommunen, kommunen,skolen, næringslivetog individet hvordankanvi gjør en bedrejobb? Påbakgrunnav Statistisksentralbyråsinevurderingerom arbeidsmarkedetfram til 2030er det rimeligå anta at behovetfor akademiskutdannetarbeidskraftvil øke,særliginnenforadministrasjon, utdanning,pleieog omsorg.innenfortekniskefag/ realfaghar det vært godøkningav ferdigutdannededen sistetiden og det vurderesslik at det ikkevil bli vesentligøkningpå dette området. Behovetfor faglærtarbeidskraftvil værestabil,eller økepå noenområder.behovetfor ufaglærtarbeidskraftvil gåned. Side4 av26 Side25
Skolebruksplan4 læringskjerbesti samarbeid Høringsnotat- Fase1 2. Hovedutfordringene Sør-Trøndelagfylkeskommunegir i daget skoletilbudtil 11 000eleverfordelt på ungdomstilbud(ca. 10 500) og voksenopplæring/fagskole(ca.500). Av22 videregåendeskolerer 8 lokaliserti Trondheim med et samletelevtallpå 6663. Skolnavn Plasser Sør- TrøndelagutenomTrondheim Fosenvideregåendeskole 351 Åfjordvideregåendeskole 159 Rissavideregåendeskole 171 Rørosvideregåendeskole 278 Oppdalvideregåendeskole 291 Gauldalvideregåendeskole 354 Frøyavideregåendeskole 220 Meldal videregåendeskole 268 Hemnevideregåendeskole 181 Hitra videregåendeskole 158 Orkdalvidaregåandeskole 478 Melhusvideregåendeskole 356 Selbuvideregåendeskole 108 Malvik videregåendeskole 471 SumSør- TrøndelagutenomTrondheim 3844 Trondheim Skjetleinvideregåendeskole 319 TrondheimKatedralskole 670 Byåsenvideregåendeskole 1 038 Strindavideregåendeskole 1 074 Charlottenlundvideregåendeskole 1 249 Heimdalvideregåendeskole 708 Tiller videregåendeskole 754 ThoraStormvideregåendeskole 851 SumTrondheim 6 663 SumSør- Trøndelag 10 507 Gjennomsnittligskolestørrelsei Sør Trøndelager på 478elevplasser.I Trondheimer den på 830 elevplasserog utenfor Trondheimpå 275elevplasser. Det er fem skolermed mindreenn200 elevplasser.i Nord Trøndelag,somhar omentrent halveinnbyggertalletsammenlignetmed Sør Trøndelag,har en gjennomsnittlig skolestørrelsepå 503elevplasser. Landsgjennomsnittetet på 528 elevplasser. KildeKostraaugust2014. I dette høringsnotateter følgendetema belyst: a) Demografi(folketallsutvikling) b) Strukturkvalitetog økonomiskerammebetingelser c) Endringeri arbeidslivetog økt bruk av teknologisomarbeidsverktøy Side5 av26 Side26
Skolebruksplan4 læringskjerbesti samarbeid Høringsnotat- Fase1 a) Demografi Folketallsutviklingeni Sør-Trøndelager ulik i de forskjelligedeleneav fyket. Det er en relativt stor veksti Trondheimog omegnfram mot 2030. I restenav fylket gårfolketallet i aldersgruppen16-19 år nedeller er stabilt.herer Hitra og Frøyaet unntak. Framstillingener basertpå antagelseom middelsnasjonalvekst. Framstillingener basertpå antagelseom middelsnasjonalvekst. Side6 av26 Side27
Skolebruksplan4 læringskjerbesti samarbeid Høringsnotat- Fase1 ForTrondheimog omegnviserframstillingenover befolkningsutviklingenen betydelig økningfra 2020og utover. Fordistriktet viserframstillingensmåendringeri antall ungdommer,men med små skolerkandette likevelgi relativ store utslag. Framstillingenovenforviserat utfordringeni Trondheimog omegner ulik utfordringenei distriktet. Dette poengteresogsåav Fylkestingeti sak43/13 «Analyseneav demografidatatilsier at det er behovfor envarig nedjusteringav tilbudet utenfor Trondheimsregioneni åreneframover,mens behovetfor elevplasseri Trondheimøker.» b) Strukturkvalitet og økonomiskerammebetingelser Endringenei demografimedsamletvekstvil ikkenødvendigvisgi tilsvarendeøkningi økonomisk ramme.konsekvensenavdette er kravtil effektiviseringi drift avde videregåendeskolene.med fastenasjonalerammerfor læreplanerog undervisningstimerer handlingsrommetbegrenseti forhold til effektiviseringsmuligheter. I begrepetstrukturkvalitetinngårskolestrukturog tilbudsstruktur.strukturelleendringersomfor eksempelendret sammensetningav skolenesopplæringstilbudkanværenødvendigå gjennomføre.i tilleggkandet vurderesalternativesamarbeidskonstellasjoner for skolene. Antallet sluttkompetanseri Kunnskapsløftet,somer dagensgjeldendeopplæringsstruktur,er på 180 (Vg3).Det er 12 utdanningsprogrammerpå Vg1og over 50 programområder(vg2). Høringsnotatetpekerpå problemstillingerknyttet til utforming av skole- og tilbudsstrukturenved endringeri demografi. c) Endringeri arbeidslivetog økt bruk av teknologi somarbeidsverktøy Innføringav reformer somr-94 og Kunnskapsløftethar gitt strukturelleendringerinnen videregåendeopplæring.dettegjelderbådesammensettingenav fag- og timefordeling,kravtil fagog yrkeskompetanseog hvilkeutdanningstilbudsominngåri videregåendeopplæring. Endretsammensettingav utdanningstilbudenei videregåendeopplæring,innebærerkravtil endringi denvideregåendeskolen.nårfagområderentenendreseller forsvinner,vil særligkravtil og bruk av spesialromendres.kravtil lærerneskompetanseendres også. Regjeringenhar nedsattet eget utvalg(ludvigsensutvalget) somskalvurderefagi grunnopplæringen opp mot kravom kompetansei et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Økt bruk avteknologii arbeidslivetgir stadigmer automatisertearbeids- og produksjonsprosesser. Dette stiller endretekravtil elevenesfagkompetansenår de kommerut yrkeslivet.fokusendresofte fra kunnskapom bruk av arbeidsverktøytil forståelseog kompetanseom hvordanutføre arbeidsprosessereller løseproblemer. Side7 av26 Side28
Skolebruksplan4 læringskjerbesti samarbeid Høringsnotat- Fase1 Teknologiensinntog gjørsegikkebaregjeldendei yrkeslivet,men ogsåi opplæring.i mange kommunerer bruk f.eks.elektronisketavler et naturligarbeidsverktøytil bruk i grunnskolen.ogsåi høyereutdanningog videregåendeskoleinngårbruk av teknologisomverktøyi stadigstørregradi opplæringen.i tilleggtil bruk elektronisketavler,er undervisningsformersombl.a.«omvendt undervisning»(flipped classroom)noe somstadiggjørsegmer gjeldende. Det er naturligå forvente at den teknologiskeutviklingenvil påvirkearbeidslivog videregående opplæringi stadigstørregradi årenesomkommer.høringsnotatetpekerpå de muligheterog utfordringer somdette gir i planleggingenav framtidensskole. Side8 av26 Side29
Skolebruksplan4 læringskjerbesti samarbeid Høringsnotat- Fase1 3. Drøfting Problemstillingenea) Demografiog b) Økonomiskerammebetingelserog strukturkvaliteter nært knyttet til hverandreog drøftessamletnedenfor. a) og b) Demografi,økonomiskerammebetingelserog strukturkvalitet Strukturkvalitet Fylkestingethar i Skolebruksplan3 vedtatt ett sett medprinsipper for skole- og tilbudsstruktur. Sentraltfor det viderearbeidetmed Skolebruksplan4, er om disseprinsippeneskalvidereføresinn i planarbeidet. I Skolebruksplan3 ble det ogsålagt til grunntankerom utforming av skolebygg.sør-trøndelag fylkeskommuneengasjertenorfakta/ Scanpartnertil å foreta en brukerundersøkelseblant personale ved10 videregåendeskolersomvar berørt av Skolebruksplan3. Nedenforer angitt grunntankerom utforming og hovedkonklusjoneneom dette i rapporten(angitt i kursiv): Det er argumenterfor og mot denkompakteskolen.bedreutnyttelseav arealeti skolen,mindre arealtil korridorerog transportarealog mer til funksjoneltarealsomkanbenyttesi opplæringener en av fordelene.enreduksjoni arealer godsamfunnsøkonomi i et miljø perspektiv,gir redusert investeringsbehovog laveredriftsutgifter. Det at byggeter kompaktbetyr ogsåat mengden ytterveggreduseressomigjenvil gi et lavereenergiforbruktil oppvarming. Det er lagt vekt på betydningenav å etableretilhørighet,relasjonerog felleskultur på tversav fagog nivå.hjertet i skolenblir dermeden viktig fellessosialarenaog møteplass. Denkompakteskolenmedet tydeligsentrum(hjerte/kantineområde)er et vellykket byggeprinsippfor videregåendeskoler. Vi anbefalerderforsør-trøndelagfylkeskommuneå byggeviderepå dette prinsippeti Skolebruksplan4.» Transparenser et virkemiddelsomkanbenyttesfor å synliggjøreaktiviteteni skolen,trigge nysgjerrighetog økekunnskapenom hvautdanningsprogrammenegårut på.profileringav verkstederog realfagslabbergjøresmed ønskeom at flere skalfatte interessei det somforegårder og få bedrekjennskaptil hvaandreyrker innebærer.transparenser ogsåbrukt somet virkemiddel for sikreat alle elevene blir sett i løpet av skoledagenog med tankepå å reduseremobbing,tyveri og hærverk. «Transparen sombærendeprinsippbør opprettholdes.anbefalingenfra lærerneer at det er nødvendigå ha mer/flere skjermingstiltak/skjermingsmuligheter i forholdtil dagenspraksis.vår konklusjoner at deenkelteromtypenei en videregåendeskolekreverspesielltilpasningi forhold til transparens/skjerming.det bør altsådiskuteresog avklaresnærmerehvordanog i hvilken grad transparens/skjermingbør benyttes/tilpassesfor følgenderomtyper: o Klasseromfor allmennefag o Avlastningsrom/grupperomtilknyttet klasserom o Verkstederog andrepraksisorienterterom for yrkesfag o Arbeidsromfor lærere o Personalromfor ansatte o Møterom/samtalerom» Side9 av26 Side30
Skolebruksplan4 læringskjerbesti samarbeid Høringsnotat- Fase1 Vurderingfor læringhar blitt en viktig del avvurderingsarbeideti skolen.gjennomendringeri forskrift vedat det er blitt et sterkerefokusmot underveisvurderingog elevsamtalerer behovetfor samtaleromblitt større.samtidiggir godtilgangtil grupperombedreanledningfor arbeid i grupper og variasjonav læringsmåten.det må tas hensyntil dette når det byggesnytt eller byggesom. «Lærernesavnerflere småsamtalerommedmuligheterfor mer/full skjermingvedvanskelige samtaler.vårt klareråd til Sør-Trøndelagfylkeskommun er at det leggesstørrevekt på å bygge flere småmøterommedskjermingsmuligheti nyeskolersomskalbaserespå Skolebruksplan4 enndet somhar værtvanligi Skolebruksplan3.» Skolebruksplan3 haddefokuspå effektiv arealbruksominnebærerhøyutnyttelseav alle rom. 80-85%utnyttelseav rom i videregåendeskolerer brukt sommåltall i flere skoleprosjekt.arealbehoveti den videregåendeskolebestårav bådegenerelleundervisningsrom,møterom,gruppe-/samtalerom og spesialrom.høyutnyttelseforutsetter et mangfoldav rom for ulike gruppestørrelser,stor generalitet,godplanlegging,rotasjoni brukenav rom og friheten til å arbeideflere steder.varierte rom gir godemuligheterfor å ha en variert undervisningog gir mulighettil å delegruppeneved behov. I arbeidetmed romprogrammetfor et skoleanleggvurderesbehovfor antall,størrelseog utforming av ulike rom. Behovenevurderesut fra beskrankningi den fastsattearealrammenfor prosjektet.ut fra kriteriet om høygradav arealeffektivitet,flerbruk og sambruk,må det ulike behov vurderesopp mot hverandre. Skolenesomble byggetsomet resultatav Skolebruksplan3 er planlagtå kunnetakle en økningpå 10 %av elevtalletinnenforde utdanningsprogrammeneskolenealleredehar. Somframstillingen under drøftingenav demografii Trondheimog omegnviserhar vi i 2015en topp i elevtalletsom tilsvarerca10 %flere eleverenn kapasiteten.etter ferdigstillelsenav utbyggingpå Malvik videregåendeskoleog Heimdalvideregåendeskolevil kapasitetog antalleleversamsvarebedre. Et forhold somsærligvil bli gjeldenei områdermed elevtallsvekster gradenav utnyttelse.å planleggeskolermed megethøyutnyttelseav klasseromvil ha pedagogiskekonsekvenser,en for høy utnyttelsegir mindremulighetertil variasjonog tilpasninggjennomåret. «Antall egnederom er gjennomgåend en begrensendefaktor vedde videregåendeskolenevi har gjennomførtfokusgrupperpå. Dennerommangelenflytter fokusvekkfra godog tilpasset pedagogiskvirksomhet.hovedårsakentil dette synesklar: Antall eleverpå denenkelte videregåendeskoleer for høyt i forhold til det antall bygningenei utgangspunkteter beregnet for. Vi anbefalerderfor at det vedbyggingav nyevideregåendeskoleri fylket i størregrad tas høydefor en forventetøkningelevtalet.» Devideregåendeskoleneivaretardeler av fylkeskommunensrolle somregionalutviklingsaktør.det at skolenetilretteleggessomnærmiljøanleggvil gi en gevinstbådefor skolenog for lokalsamfunnet skolentilhører. Samfunns- og kulturhusfunksjonerer eksempelpå slikefunksjoner.dette kommer ogsåfram av evalueringsrapporten «Lærernevar positivetil økt sambrukav lokalermednærmiljø» Side10 av 26 Side31
Skolebruksplan4 læringskjerbesti samarbeid Høringsnotat- Fase1 I Skolebruksplan3 ble det lagt til grunnen tilbudsstrategibasertpå følgendeprinsipper: Endesentralisertskole- og tilbudsstruktur Enav utfordringenesomliggertil grunnfor Skolebruksplan4 er å kunneopprettholdedesentralisert skole- og tilbudsstrukturennår elevtalleti Trondheimsområdetøkerog det er stabilt eller gårned i restenav fyket. Flereeleveri byen,færre eleveri distriktet, noe somfører til at økningeni rammetilskuddfra statenikke vil dekkekostnaderfor nye elevplasser i Trondheim.Dette fører til et behovfor effektivisering. Det skalleggesvektpå driftsøkonomiskehensynvedutforming av de videregåendeskolenes tilbudsstruktur Skolenesdriftsøkonomier et viktig elementfor mulighetentil breddei opplæringstilbudet,og elevenesmulighettil å fortsette på sammeskole.driftsøkonomibør derfor stå sentralti vurderingen av fremtidensskole- og tilbudsstruktur,og det må tilstrebesen struktur sombådetar hensyntil økonomiog kvalitet. Skolermed bredt tilbud men medsmågrupperfår en pressetøkonomisk situasjonsomkangjøredet vanskeligå opprettholdetilbudet over tid. Det bør leggestil grunnet antall utdanningsprogrammed gruppestørrelsersomgir grunnlagfor goddriftsøkonomi. Tilbudsstrukturenskalleggetil rette for at flest mulig eleverkanbo hjemmelengstmulig underutdanningen. Dette prinsippetvil i det viderearbeidetmed skolebruksplan4 bli vurdert sammenmed fordelen med å gåheleløpet på sammeskole,gruppestørrelseog størrelsepå fagmiljø. Enbreddei utdanningstilbudi distriktet slikat flest muligeleverfår bo hjemmelengstmuliggjørat flere eleveri summå flytte i løpet av utdanningsløpetsitt. Fordelingenmellomstudieforberedendeog yrkesfagligeelevplasserleggespå sammenivå somtidligereår, dvs.et tilbud med55%-60%yrkesfagligeelevplasserpå Vg1. Fordelingav søkeretil yrkesfagligeog studieforberedendeutdanningsprogrammerfor skoleåret 2014/2015visesi tabellennedenfor. I Sør Trøndelagunder ett, er antallsøkere til studieforberedendeog yrkesfagligeutdanninger jevnstore(50%/50%).det er regionaleforskjelleri søkningenmellomtil de ulike yrkesfaglige utdanningene.generelt er andelensøkeretil studieforberedendeutdanningerhøyerei Trondheim ennellersi fylket. I distriktsregioneneer det småforskjelleri fordelingenavsøkeremellom studieforberedendeogyrkesfagligeutdanninger. Side11 av 26 Side32