Ordliste for Trykk og Foto Bjørn Torbo 2012

Ordliste for Trykk og Foto Bjørn Torbo 2012 Side 1

A-formatene Standardisert papirformatserie der sidene forholder seg som 1 til roten av 2. A5 = 148 mm X 210 mm, A4 = 210 mm X 297 mm, A3 = 297 mm X 420 mm osv. Adobe Acrobat Additivt fargesystem Ankerpunkter Antikva Ark-offset Bane Beskjæring Bestrøket papir Betraktningslys Bézierkurve Bildebehandling Industristandard for å lage profesjonelle trykksaker som PDF. Mange av funksjonene er nå innbakt i Adobe InDesign, Adobes verktøy for profesjonell sideombrekking. Fargesystem der farger oppstår gjennom at lys i tre grunnfarger (RGB Red, Green, Blue) blandes optisk. Ulike typer skjermer og prosjektorer benytter systemet, som teknisk sett er det samme som det menneskelige øyet bruker for å oppfatte farger. De punktene som bygger opp en kurve, for eksempel i vektorbanene i Adobe Illustrator eller baneverktøyet i Adobe Photoshop. Skrifttyper med seriffer. Garamond, Times og Palatino er gode eksempler på klassisk antikva som formmessig bygger på prinsipper utarbeidet i antikkens Hellas og Roma. Offsettrykkemetode som skiller seg fra Rull-offset ved at papiret mates inn i ferdige ark i stedet for på store papirruller. Se utklippsbaner eller vektorbaner. Brukes for å fjerne uønskede deler av et bilde. Beskjæring kan gjøres fysisk med Stanleykniv eller digitalt i for eksempel Adobe Photoshop. Et papir som har blitt behandlet for å få spesielt gode trykkegenskaper. Man bruker en blanding av bindemiddel (stivelse eller lateks) og pigment (kaolinleire eller kalsiumkarbonat). Betegner de lysforhold som et bilde betraktes i. I et fotolaboratorium vil man tilstrebe en belysning som tilsvarer normalt dagslys. Se vektorbaner. Å skape, bearbeide, forandre eller retusjere bilder i et bildebehandlingsprogram som for eksempel Adobe Photoshop. Side 2

Bildepunkt Bildeoppløsning Binding Bleed Blekkskriver Blenderåpning Bunt, buntsteg CMS CMYK CMYK-modus De facto-standard Den minste bestanddelen til et digitalisert bilde. Et kvadratisk punkt med farge som inngår i en matrise som til sammen gir et inntrykk av et sammenhengende bilde (som i en mosaikk, bare med ørsmå fargebiter). Betegnes ofte «piksel», en fornorsking av det engelske navnet «pixel». Tettheten bildepunkter i et bilde, måles i «ppi» (pixels per inch piksler per tomme). Vanlige oppløsningsgrader: skjerm: 72 ppi, hjemmeprinter: 150 ppi, profesjonelt trykk: 300 ppi. Det som holder bunten i en trykksak sammen. Trykksaker kan bindes ved hjelp av tråd (trådbinding), stift (stifting), lim (fugebinding) og flere andre metoder. Den delen av en layout som er beregnet til bortskjæring etter trykk. Hvis man vil ha såkalt utfallende trykk (trykk helt til kanten av papiret) beregnes en ekstra utvendig marg på 3 mm som et slags slingringsmonn for å være sikker på at trykket går «helt ut». Den vanligste formen for hjemmebasert utskrift. Gir fyldige farger som ikke tåler vann (løses opp). Lysåpningen i et objektiv. Styrer hvor mye lys som slippes inn ved eksponering (se lukkertid) i et kamera. Innermargen i en innbundet trykksak. Color Management System, system for håndtering av farge. Cyan, Magenta, Yellow og Key-color (eller black). Subtraktivt fargesystem som benyttes til profesjonelt firefargerstrykk og i blekk- og laserskrivere. Når et bilde er i denne modusen er det separert i fire separate pikselbilder i gråtoneskala som når de blir kjørt ut som utskrift/trykk med hver sin CMYK-farge danner et helhetlig fargebilde. Opptar fire ganger så stor plass på datamaskinen og i hurtigminnet (RAM) som et tilsvarende gråtoneskalabilde. En standard som har oppstått gjennom at et produkt har oppnådd en dominerende stilling innen en bransje eller arbeidsområde uten å være fastsatt som standard av noe bransjeorgan. Oppnås gjerne gjennom overlegen funksjonalitet/teknologi. Premieksempelet er Adobe Photoshop som i realiteten står uten direkte konkurranse. Side 3

Dekorfarger Digitalt kamera Digital publisering Digitalt prøvetrykk Digitalt trykk Dimensjonsstabilite t Dypsvart Dyptrykk dpi Trykkfarger i spesielle fargekulører som for eksempel PMSsystemet til Pantone (Pantone Matching System). Også kalt spotfarger. Brukes til logoer, som supplement til CMYK (for eksempel for å utvide fargerommet til å omfatte flere farger i ett bestemt fargeområde eksempelvis grønntoner til produktbilder av mat/grønnsaker). Brukes også sammen med andre spotfarger for flertonetrykk (dupleks, tripleks etc) eller svart. Mye brukt på bokomslag for kriminallitteratur, for eksempel. Et kamera som leverer digitale bilder uten behov for scanning. Publisering via digitale medier som internett, PDF, CD-ROM, DVD etc. Utskrift på høykvalitets fargeskriver som er kalibrert til å gi et godt bilde av fargekvaliteten som (for eksempel) offsetmaskinen vil gi i det ferdige trykket. Trykkpresse som trykker informasjonen direkte fra datamaskinen på lignende måte som en vanlig skriver. Mål på hvor stabilt et papir er i forhold til dimensjonsendringer som kan komme som et resultat av endringer i temperatur og fuktighet. Resultatet av å komplettere den svarte trykkfargen med andre farger (som trykkes oppå den svarte) for å få en dypere, rikere og framfor alt svartere fargetone. Det er for eksempel ikke uvanlig å trykke 100% svart og komplettere med 20% Cyan for å gjøre den sorte fargen dypere. En direkte trykkemetode der de trykkende overflatene er nedsenket i trykksylinderen. Fordypningene fylles med trykksverte som blir satt av på papiret ved at dette trykkes mot sylinderen med stor kraft. Egner seg best ved store produksjonsvolum (som for eksempel aviser med store opplag). Dots per inch (punkter per tomme) trykkerens ekvivalent til ppi. I dag er dpi og ppi tilnærmet direkte overførbare verdier, men tidligere var dpi vanligvis et høyere tall enn ppi pga begrensninger i teknologien. lpi (lines per inch linjer per tomme) er en variant som omhandler linjeraster (et raster der bildet bygges opp av linjer i stedet for punkter). Side 4

DTP Dobbeltsidig papir Dummy Dupleks DVD Egyptienne Etterbehandling En-pass Enkeltsidig papir EPS DeskTop Publishing. Bruken av programvare (software) til å utarbeide layout og typografi. Revolusjonerte måten trykksaker blir produsert og forårsaket at en hel yrkesgruppe (typografene) måtte omskoleres fordi arbeidet deres «forsvant» nærmest over natten. Et papir der begge sider har like (gode) trykkegenskaper. En håndlaget prøveversjon av det ferdige produktet som viser utskytning, binding og/eller fargetrykk som brukes til godkjenning i forkant av selve trykkingen. Kombineres ofte med digitalt prøvetrykk. Et gråtoneskalabilde som trykkes med to trykkfarger for å tone bildet, gjøre det mykere, kaldere, varmere eller lignende. Det benyttes som regel svart pluss en spotfarge. Digital Versatile Disc, en flyttbar lagringsenhet som kan romme opptil 40 Gigabyte (Gb) med informasjon. Finnes i skrivbare (engangs) og overskrivbare (flergangs) versjoner. Prisen har falt betraktelig de siste årene og DVD utgjør nå et praktisk, rimelig og relativt pålitelig lagringsmedium for konsumentbruk. Hybrid av grotesk og antikva som kjennetegnes ved at bokstavene er monolineære (har optisk jevn strektykkelse) og har seriffer. Kalles også «slab serif» fordi seriffene er kraftige. Avarten Italienne kjennetegnes ved at seriffene er overdrevent fete. Mye brukt i western (Lucky Luke). Alt som gjøres med trykksaken etter selve trykkeprosessen (skjæring, falsing, binding etc.). Skannemetode der alle farger (RGB) leses inn samtidig i stedet for hver for seg. Den vanlige teknikken til hjemmebruk. Alternativet er fler-pass der hver kanal leses inn hver for seg, noe som gir mye bedre kvalitet. Et papir som har ulike overflater med ulike trykkeegenskaper på hver av sidene. Vanligvis trykkes det ikke på «baksiden». Mye brukt til produksjon av plakater, for eksempel. Encapsulated PostScript et filformat for digitale bilder og illustrasjoner. Støtter både bildepunkter og vektorgrafikk (objektgrafikk). Side 5

Etsning Eksponeringstid Falsk dupleks Falske oppslag Falsing Farge Fargerom Fargeområde Fargeprøve Fargestikk Fargesystem Fet Fiberretning Filmframkalling Teknikk for å framstille dyptrykksformer (se dette) ved hjelp av kjemisk behandling. Den tiden den optiske bildesensoren (digitalt) eller negativfilmen (analogt) blir utsatt for belysning når fotografen tar et bilde, det vil si den tiden blenderen er åpen i eksponeringsøyeblikket. Jo lengre eksponeringstid, desto mer lys blir sluppet inn. Se over- og undereksponering. De hvite områdene i et gråtoneskalabilde som trykkes på en farget toneplate får dennes kulørtone. Oppslag i en trykksak som ikke består av ett sammenhengende ark (for eksempel midtsiden). Falske oppslag forvansker at bilder plasseres over bunten (bindingen i midten). Når et papir brettes oppstår en fals der papiret er brettet. I denne sammenhengen, den fysiske formen av farge, for eksempel trykkfarge. Blanding av pigmenter, absorberings- og bindemidler. Det antall farger som er tilgjengelig i et gitt fargesystem (for eksempel CMYK). Det antall farger som er tilgjengelig i et bestemt område innenfor et bestemt fargerom. Prøve/eksempel på farge fra et gitt fargesystem. Feil i balansen mellom fargene i trykk. Oppleves som en generell feilaktig fargetone i et bilde, for eksempel gulstikk. System for kategorisering av farger med felles tekniske forutsetninger, for eksempel CMYK, RGB, NCS eller PMS (m.fl.). Bokstaver med kraftigere styrke enn normalsnittet. Man skiller mellom ekte og falsk fet ved at den ekte har en selvstendig form (font) mens den falske kun består av normalsnittet som blir gjort fet ved at datamaskinen kunstig øker styrkegraden (matematisk likt rundt hele tegnsettet). Beskriver den retningen langs hvilken majoriteten av fiberne ligger (samme retning som papiret ble produsert i). Etter eksponering med et analogt kamera framkalles og fikseres bildet på negativfilmen med kjemiske væsker. Side 6

Flatskanner Folder Font Fontographer FontLab Studio Frilegging FTP Firefargerstrykk GIF Glittet/glanset papir Grad Gravering Scanner som har et flatt innlesingsområde som til forveksling ligner en kopimaskins avlesingsområde. En trykksak som bare består av et falset ark uten noen form for binding. En skjæring av en bestemt skrifttype. For eksempel Helvetica Neue Bold Italic (av og til har forskjellige punktstørrelser forskjellig skjæring/font også). «Helvetica» er derfor ingen font i seg selv, men en betegnelse på en samling av fonter som til sammen utgjør skrifttypen Helvetica. Tidligere markedsledende program for skrifttypedesign utviklet av Macromedia. Solgt til FontLab før Adobes oppkjøp av Macromedia. FontLab selger fortsatt Fontographer, men det utvikles ikke videre. Markedsledende program for skrifttypedesign utviklet av et selskap ved samme navn (FontLab). Etter lanseringen av OpenType-formatet er programmet å anse som De-facto standard på dette området. Det å klippe til deler av et bilde slik at de blir frigjort fra resten. Kalles også dypetsing etter en gammel analog metode med lignende resultat. File Transfer Protocol en filoverføringsmetode (protokoll) for overføring av informasjon på internett. Brukes mye til opplasting av trykksaker fra designer/typograf til trykkeriets server på grunn av mye høyere kapasitet enn den langt tregere HTTP (Hyper Text Transfer Protocol). Trykking med CMYK. Graphics Interchange Format. Bildefilformat for bruk på internett med maksimalt 256 farger. Kan ha binær gjennomsiktighet (på/av). Papir som er behandlet for å framstå med en glatt og blank overflate. Mål på typografisk tegnstørrelse, måles i punkter (1 punkt 0,33 mm). Teknikk for framstilling av dyptrykksplater der man med fysisk trykk og skrapediamant skaper fordypninger i trykkplaten som fargen skal ligge i. Side 7

Gripekant Grotesk Den delen av et papir som trykkeren tar i når han skal mate inn papiret i trykkemaskinen. Skjæres bort i etterkant. Betegnelse på seriffløse skrifttyper med hovedsaklig monolineært utseende (det vil si optisk jevn strektykkelse). Helvetica, Gill Sans, Futura, Myriad og Univers er gode eksempler. Også kalt «sans serif». Gråbalanse En gitt blanding av trykkfargene CMY som gir en nøytral gråtone, eksempelvis 40% C, 30% M og 30% Y. Gråtonebilde Et bilde bestående utelukkende av en gråtoneskala mellom 0 100% svart. Deles ofte inn i en skala på 256 trinn. Hexachrome HiFi Color Herding Trykk med seks farger. Gir et rikere fargespenn og dybde i fargetonene. Subtraktivt fargesystem der man benytter ytterligere to til fire farger i tillegg til CMYK for å utvide fargerommet. Den (andre) fasen i trykkeprosessen der alkyden reagerer med syren i luften ved hjelp av oksidering. Den første fasen heter settning. Hvitpunkt Høylys Høyoppløst bilde ICC ICC-profil Illustrator InDesign Den lyseste tonen i et bilde. Hvitpunktet bestemmer bildets hvitbalanse. De lyseste partiene i et bilde. Generelt de områdene som treffes av direkte lys fra solen eller en annen lyskilde. Alle bilder med oppløsning på 300 ppi eller høyere kalles høyoppløste. International Color Consortium en gruppe soft- og hardwareprodusenter som jobber for å finne standarder for felles fargestyring på tvers av landegrenser og produksjonsutstyr. En fargeprofil utarbeidet av ICC. Gjør at forskjellige trykkerier skal kunne produsere tilnærmet identiske trykksaker (fargemessig). Illustrasjonsprogram fra Adobe. Bransjestandard (De-facto). Sideombrekkings- og layoutprogram fra Adobe. Bransjestandard, men deler markedet med QuarkXPress (som tidligere var/ble De-facto standard etter å ha utkonkurrert Adobes PageMaker som var den første bransjestandarden på området). Side 8

Indirekte trykk Innlesningsoppløsni ng Interpolering Internminne JPEG/JPG Kalibrere Kapitélskrift Kerning Komprimering Kontrast Kulør Kursiv Laminering En trykkemetode der fargen overføres fra trykkvalsen til en gummiduk før den igjen blir overført til papiret. Den oppløsningen et skannet bilde blir «lest inn» med. Å kunstig øke oppløsningen i et bilde ved å øke den i for eksempel Adobe Photoshop. Gir generelt et mindre skarpt bilde, men kan brukes som nødløsning sammen med en betraktelig fysisk reduksjon av bildestørrelsen (mm X mm). Også kjent som RAM, som betegner datamaskinens arbeidsminne, noe vi kan sammenligne med menneskets korttidshukommelse. Joint Photographic Experts Group. Digitalt bildefilformat. Hovedsaklig brukt på internett og til hjemmebruk på grunn av komprimeringsteknikken som gir mindre filstørrelse i bytte mot lavere bildekvalitet. Kan ha høy eller lav oppløsning. Ingen gjennomsiktighet. Prosess som skal justere en skanner, en printer, en skjerm osv til å vise riktige farger i forhold til en standardverdi. Store bokstaver på små bokstavers høyde. Også kalt «små versaler». EKSEMPEL Å justere (generelt å minske) avstanden mellom enkelttegn i et ord. Å gjøre en datafil (for eksempel et bilde) mindre i betydningen at filen skal oppta mindre lagringsplass (måles i byte Megabyte, Kilobyte, Gigabyte, Terrabyte etc.). Medfører som regel merkbar reduksjon av kvalitet. Skillet mellom toner. Et bilde med høy kontrast har stor forskjell mellom lyse og mørke partier. Menneskets oppfatning av lys på visse blandinger av bølgelengder. For eksempel en blå kulør når vi betrakter en blå overflate i hvitt lys. Skråstilt tekst. Man skiller mellom ekte og falsk kursiv der den ekte kursiven har et selvstendig formspråk mens den falske bare er normalsnittet satt på skrå. Et papir blir belagt med et beskyttende plastskikt. Det finnes både blanke og matte laminater. Side 9

Laserskriver Layout Lukkertid Luminans Lenke Mac OS Mispass Minuskler Moiré En type printer som benytter såkalt fargetoner som blir varmet opp og smelter fast til papiret, i utgangspunktet det samme som en kopimaskin gjør (selv om det finnes andre typer kopimaskiner også). Selve trykket løses ikke opp av vann (men papiret tåler jo ikke vann noe særlig godt). Skrives av noen lay-out, noe som betyr å «legge ut». Det som skal legges ut er bilder, tekst og illustrasjoner (med alle andre underkategorier av elementer som for eksempel fonter og farger), og layouten er den samlede komposisjonen av disse elementene. Det finnes mange ulike layoutsystemer, men grid-basert layout har en særstilling blant grafiske designere. Denne bygger på prinsipper om et underliggende, usynlig rutenett som alle «ingrediensene» i layouten ordnes i forhold til. Adobe InDesign og QuarkXPress er ledende layoutprogrammer, men til mindre omfattende layout brukes ikke sjelden Adobe Illustrator eller til og med Adobe Photoshop. Mål på hastigheten til den delen av et kamera som muliggjør at lyset kan slippe inn på filmen/bildebrikken og sette av et «avtrykk» som vi kan oppleve som et «bilde» av virkeligheten. Lang lukkertid i kombinasjon med liten blenderåpning gir større uskarphet men kan fange mer av en kontinuerlig bevegelse, kort lukkertid i kombinasjon med større blenderåpning «fryser» øyeblikket bedre. Lyshet. Betegner hvor lyst eller mørkt et bilde er. I et layoutprogram kan bilder og illustrasjoner monteres som lenker. Fordelen med dette er at bildet som vises på skjermen da er lavoppløst og krever mindre av arbeidsminnet og at man kan gjøre endringer i et lenket bilde uten å måtte montere det på nytt i layoutprogrammet. Apples operativsystem som benyttes i Macintosh-baserte datamaskiner, som er dominerende i den grafiske bransjen. Når trykkplatene (C, M, Y og K) ikke ligger riktig i trykkmaskinen oppstår forskyvninger som gir et mindre klart bilde med tydelige fargefeil. Små bokstaver (også kalt Gemener). Uønsket mønsterdannelse i rasteret på et bilde. Oppstår som oftest ved skanning av et trykket (rastrert) bilde. Minner om effekten som oppstår når noen har på seg rutete dress på TV. Side 10

NCS Negativ Objektgrafikk Offsettrykk Natural Color System. Et nordisk subtraktivt fargesystem. Brukes mest i tekstil- og malerbransjen. Farger er invertert til motsatt farge i gjeldende fargesystem. Se vektorgrafikk. Trykkformen «setter av» trykkfargen på en gummisylinder som overfører fargen til papiret. Det vanligste er såkalt litografisk offset der de trykkende og ikke-trykkende flatene skilles ved hjelp av kjemiske egenskaper og ikke via høydeforskjeller på valsen. Trykkende flater trekker til seg fett (farge) og støter bort vann. Ikke-trykkende flater trekker til seg vann og støter bort fett (farge). Opasitet Det motsatte av gjennomskinnelighet. Når en farge er 100% opak (maksimal opasitet) er den ikke gjennomsiktig i det hele tatt. Kommer av det franske ordet for dekkende; opaque. OpenType Operativsystem Oppløsning Overeksponering Palett Passmerke PDF Photoshop Filtype for fonter med avanserte muligheter for ligaturer og alternative kontekstavhengige tegnsett. Det grunnleggende nivået av funksjonalitet i en datamaskin. Operativsystemet gir datamaskinen sine grunnfunksjoner og gjør det mulig å kjøre programmer. Operativsystemet jobber rett mot maskinens hardware (harddisk, hovedkort, skjermkort, prosessor og minne (RAM og ROM). Beskriver informasjonstettheten i et digitalt bilde. Måles i dpi (dots per inch) eller ppi (pixels per inch) avhengig av konteksten. Å slippe inn mer lys på filmen/bildebrikken for å få et lysere, mindre fargemettet bilde. Ved for høy grad av overeksponering blir bildet hvitt. Et oppsett av farger i for eksempel Adobe Photoshop. Et kontrollmerke som trykkes utenfor satsspeilet (selve layouten) som brukes til å kontrollere at fargeseparasjonene (C, M, Y og K) ligger riktig i forhold til hverandre i trykkmaskinen. Portable Document Format. Et filformat fra Adobe som muliggjør at et design vises og reproduseres likt på tvers av ulik hard- og software. De-facto industristandard program for bildebehandling. Side 11

Pixel Pigment Plate Platesylinder Platesett PMS-farger PostScript ppi Preflight Prosessor Prøvetrykk Prøveopplag Derivat av det engelske PICture ELement. Bildepunkt på norsk. Et digitalt bildes minste bestanddel. Den delen av trykkfargen som gir den dens kulørtone. Se trykkplate. Den trykksylinder der man spenner fast selve trykkplaten. Det er denne som først får trykksverte på seg før den (i offset) overføres til en gummisylinder som i sin tur overfører trykket til papiret. Settet av plater som til sammen utgjør et flerfargetrykk (som oftest CMYK). Pantone Matching System. Et subtraktivt fargesystem bestående av flere tusen forskjellige spotfarger, det vil si ferdig blandede fargekulører. Brukes mye til énfargetrykk, dupleks og til logoer og større fargeflater samt til utvidelse av fargerommet i (spesielt) CMYK. Avansert system for sidebeskrivelse mot profesjonelt trykkeutstyr utviklet av Adobe. Tidligere brukte man nesten utelukkende fonter av PostScript Type 1 til profesjonelle trykksaker. Dette har endret seg, og nå kan man bruke både TrueType- og OpenType-fonter til det meste også innenfor grafisk bransje. Gammelt utstyr vil ha problemer med dette. pixels per inch. Antallet bildepunkter per tomme i et bilde. Et mål som betegner et bildes oppløsning. En prosess der man ved hjelp av software sjekker om en fil kan trykkes eller om det finnes problemer av typen manglende fonter, lavoppløste bilder, bilder som ikke er konvertert til CMYK, brutte lenker etc. En datamaskins «hjerne». Her utføres alle beregninger. Hver gang du foretar deg noe på maskinen samhandler du med maskinens prosessor. Prosessorens klokkefrekvens (Ghz) bestemmer hvor fort maskinen kan foreta disse beregningene. Et prøvetrykk lages med trykkpresse før selve produksjonen. Nå har det blitt mer og mer vanlig å la prøvetrykket være digitalt ettersom teknikken har blitt mer og mer raffinert med årene. Et lite opplag av en trykksak (oftest en bok) som skal trykkes i meget stort volum (stort opplag). Side 12

QuarkXPress RAM Raster Registermerke RGB ROM Rotering Satsspeil Silketrykk Seriffer Sideombrekking Skanner Skalering Skjæremerker Layout- og sideombrekkingsprogram som er bransjestandard sammen med Adobe InDesign. Utkonkurrerte i sin tid Adobes PageMaker og ble De-facto standard, men ble innhentet av Adobe når de lanserte InDesign som blant annet støtter montasje av lenkede Photoshop-filer med intakte lag. Henger teknologisk litt etter Adobe, men mange trofaste brukere gjør at programmet beholder en nokså stabil markedsandel. Random Access Memory. Datamaskinens arbeidsminne. Et trykket bilde er bygget opp av bittesmå punkter av varierende størrelse. Til sammen utgjør disse punktene det vi kaller et raster. Se passmerke. Red, Green, Blue. Additivt fargesystem som benytter såkalte lysfarger. 100% metning av alle tre gir hvitt. Benyttes i skjermer, prosjektorer etc. Det menneskelige øyet benytter en tilsvarende metode for å oppfatte farger på en flate ut ifra graden av belysning. Read Only Memory. Forprogrammert minnekrets i datamaskinen der de mest grunnleggende funksjonene er lagret. Skjer det noe med dette er systemet som regel ødelagt (og i hvertfall ubrukelig inntil problemet er løst). Vinkelforandringer av bilder. Bør unngås i layoutprogrammer. Den overflaten innenfor margene som man normalt plasserer det som skal trykkes. Trykkmetode der man benytter en ramme med en silkeduk der man benytter metoder for å gjøre deler av duken tett slik at farge bare slipper igjennom der man vil at motivet skal være. Brukes på alt fra skilter til tekstiler. Små detaljer ved antikvaskrifters avslutninger som bidrar til økt leseflyt, lesbarhet og behagelig estetikk. Disposisjon av innholdet i en trykksak med mer enn én side. Utstyr som muliggjør digital innlesing av bilder. Størrelsesendring av et gitt objekt/bilde. Merker som trykkes på utsiden av satsspeilet som viser hvor papiret skal skjæres for å få riktig format på layouten. Side 13

Subtraktivt fargesystem Svartpunkt Skrifttype Tegn Tertiærfarger TIFF TrueType Triplex Trommelskanner Trykkbarhet Fargesystem der fargene blandes ved hjelp av et visst antall grunnfarger (primærfarger). Fargene dekker (den oftest hvite) oveflaten, og jo mer farge man påfører, desto mer (lys) trekker man fra derav subtraktivt. Full metning (100%) av subtraktive farger i for eksempel CMYK-systemet gir ingen lyshet altså svart. Den mørkeste tonen i et bilde. En betegnelse på et sett av fonter som har blitt utviklet som et helhetlig system av bokstavtegn som er formmessig tilpasset hverandre. Helvetica er et eksempel på en slik familie av fonter. Noen skrifttyper består av kun én font mens andre kan ha flere titalls forskjellige varianter (fonter). En bokstav, tallsymbol eller annet symboltegn typografisk Om man blander sekundærfarger i et fargesystem oppstår man såkalte tertiærfarger, det vil si farger som består av alle primærfargene. Digitalt bildeformat. Kan ha gradert gjennomsiktighet (såkalt alpha-transparens), utklippsbaner (vektorbasert bane som markerer gjennomsiktighet), intakte Photoshop-lag og ikkedestruktiv LZW-komprimering (som skiller seg fra JPEGkomprimering ved at kvaliteten er uforandret til tross for mindre filstørrelse). Veldig vanlig format i grafisk bransje og blant profesjonelle fotografer. Digitalt format for skrifttyper. Opprinnelig et samarbeidsprosjekt mellom Apple og Microsoft. Tidligere uaktuelt for profesjonelle trykksaker, men teknologisk utvikling har muliggjort mer utstrakt bruk også på dette området. Det vanligste formatet for skrifttyper per idag, men vil på sikt måtte vike plassen for det teknisk sett overlegne formatet OpenType. Trykking med tre spotfarger, hvorav svart vanligvis utgjør én av dem. Brukes mest for å gi toning, dybde og dimensjon til svart/hvitt-bilder. En skanner der man fester originalen til en sylinder (trommel) av glass som roterer rundt i svært høy hastighet mens et laserhode leser av det som skal skannes. Svært kostbart utstyr som vanligvis er forbeholdt profesjonelle aktører. Et mål på hvor godt papiret egner seg for trykk. Side 14

Trykkbærer Trykkemetode Trykkplate Thumbnail Typesnitt Typografi Undereksponering Utklippsbane Utfall Utskytning Utskriftsenhet Det materialet man trykker på, som oftest papir. Benevnelse på en viss trykketeknikk, for eksempel offset-, screen eller dyptrykk. Den platen man bruker ved offsettrykking. Miniversjon av et bilde, ofte brukt til forhåndsvisning på (eksempelvis) internett. Annet ord for skrifttyper. Å sette opp og utforme tekst. Brukes også om design av skrifttyper (skrifttypedesign). Å slippe lite lys inn på filmen/bildebrikken for å oppnå et mørkere, mer saturert (fargemettet) bilde med dype skyggeområder ned mot svart. Ved for høy grad av undereksponering blir bildet helt mørkt (svart). En bane som beskriver hvordan et bilde «klippes ut» når det frilegges i et bildebehandlingsprogram. InDesign og QuarkXPress klarer å lese disse og legge tekst inntil dem. På denne måten kan tekst legges rundt et ikke-rektangulært bilde slik at man oppnår en typografisk formvariabel figur. Bilder og andre objekter som skal ligge helt i kanten av et oppslag må legges omlag 3 mm lengre ut enn selve kanten for å ivareta sikkerhetsmarginen for utfallende trykk (bleed). Å plassere sider i en trykksak i henhold til et bestemt skjema til ferdig trykkmontasje som er like stort som selve trykkarket. Hvordan sidene skal plasseres styres i etterbehandlingen. En skriver (printer), enten blekkbasert eller tonerbasert (laser). Side 15

Vektorgrafikk Vektorbaner Versaler Windows Bilder som er bygget opp av objekter som er matematisk definert av linjer (baner) med ankerpunkter som avgrenser dem fra omliggende objekter. Skiller seg fra bildepunktgrafikk (pikselbasert grafikk) ved at de er såkalt oppløsningsuavhengige. Man kan med andre ord skalere et vektorobjekt ubegrenset uten tap av skarphet i kurvene slik et pikselbasert bilde vil gjøre. Mye brukt til tekniske illustrasjoner og logoarbeid. Adobe Illustrator er markedsledende på dette området. Tidligere var Macromedia Freehand omtrent like utbredt som Illustrator, men etter Adobes oppkjøp av Macromedia tidlig på 2000-tallet faset de det ut og la ned all videreutvikling av programmet. En vektorbane er en kontur som omgir et vektorobjekt og er et resultat av den matematiske definisjonen på objektets areal og form. Hver gang banen endrer kurveretning eller vinkel settes av et nytt punkt (anker) som kan benyttes til å justere banen ved hjelp av vektorarmer som springer ut ifra vektorpunktene. Moderne vektorbaner består av såkalte Bézierkurver, oppkalt etter en fransk ingeniør som utviklet dette prinsippet mens han jobbet for bilfabrikanten Renault. Store bokstaver (også kalt Majuskler). Operativsystem fra Microsoft. Det mest utbredte i verden. Side 16