En rapport om forholdet mellom IDRETT OG ALKOHOL

En rapport om forholdet mellom IDRETT OG ALKOHOL Innhold: Den alkoholfrie idrettsarenaen 3 1. Hvordan forebygge tidlig alkoholdebut? 4 2. Alkoholens virkninger på prestasjon 8 3. Unge idrettsutøvere og alkohol 14 4. Hvor mye drikker norsk ungdom? 20 5. Holdninger til idrett og alkohol 24 Bakgrunnen for alkoholfrie soner 30 Referanser 31

AV-OG-TIL er en kampanjeorganisasjon som arbeider for alkoholfrie soner. Gjennom aktiviteter og kampanjer setter vi fokus på situasjoner der alkohol kan føre til skade eller skape utrygghet. Bak AV-OG-TIL står politiske partier, offentlige virksomheter og faglige og frivillige organisasjoner. Våre medlemmer er langt ifra enige om alt, men én ting har de felles - alle ønsker å redusere de uønskede følgende av alkohol for den enkelte og samfunnet, samt bidra til bedre ALKO- VETT i hverdagen. DE ALKOHOLFRIE SONENE ER: trafikk, båt- og badeliv, samvær med barn og unge, sorg og depresjoner, graviditet, konflikter, arbeidsliv samt idrett og friluftsliv. AV-OG-TILs mål er å skape allmenn aksept for at en del livssituasjoner skal og bør være alkoholfrie, og bidra til å redusere forbruket av alkohol i samfunnet. Virksomheten finansieres av medlemskontingenter og gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. Les mer på www.avogtil.no

Den alkoholfrie idrettsarenaen av Kari Randen Daglig leder, AV-OG-TIL M ange år har gått siden moromannen og den selverklærte klovnen Per Inge Torkelsen oppfordret folk til å «gi ungdommen en flaske brennevin før idretten tar dem». Sitatet har likevel levd videre, og blir ofte dratt frem når kjente idrettsprofiler havner i medias søkelys på grunn av uheldige episoder knyttet til alkoholbruk. Men hva er egentlig situasjonen når det gjelder idrett, ungdom og alkohol? Drikker idretts ungdom mer enn annen ungdom, eller er idretten tvert i mot en forebyggende faktor? Tiden er inne for å avklare noen myter. Vi har derfor utarbeidet denne rapporten, som samler de mest anerkjente og tro verdige forsknings resultatene som har kommet frem til når det gjelder kombinasjonen idrett og alkohol. Det handler om alt fra gode forebyggingstiltak til hva alkoholen gjør med kroppen din, hvor mye ungdom idrettsaktiv eller ikke faktisk drikker, hvilke forventninger folk har til idretten som forebygg ende faktor og hvilket ansvar som ligger hos de utallige rollemodellene vi finner i idretts-norge. Vi vet at idretten som arena kan være en effektiv kanal for å skape sunne holdninger blant ungdom. Forskning har påvist at deltakelse i organisert idrett er med på å utsette alkohol debuten. Men dette skjer ikke auto matisk. Den unge idrettsutøveren trenger at klubben står for støtte, struktur, orden og felles målorientering. Utøverne trenger dessuten å få aksept, oppleve omtenksomhet, få bekreftelse og respons. Dette er ting som skal prege kulturen i et idrettslag, og som alle involverte bør jobbe sammen om for å få til. Størst sjanse for å lykkes med god alkoholforebygging, oppnås dersom flest mulig deltar: foreldre, trenere, oppmenn, ledere og aktive utøvere. Forskere har påpekt at i takt med at det tradisjonelle familiemønsteret endres, får idretten en stadig viktigere funksjon. Med dette hviler et stort ansvar på forbund, klubber og foreninger over hele Norge. Det er viktig å være ansvaret bevisst, og sammen ta aktive grep og bli enige om hvordan man vil ha det i sitt miljø. Heldigvis er idretten full av idealister som er genuint opptatt av oppvekstmiljø, helse og positiv livsutfoldelse. Grunnlaget skulle derfor ligge godt til rette. Vi håper denne rapporten gir deg økt forståelse for tematikken, samt en dose inspirasjon til å bli med på arbeidet med å LA BARN OG UNGE OPPLEVE IDRETTEN SOM EN ALKOHOLFRI SONE. 3

IDRETTEN KAN SPILLE EN VIKTIG ROLLE som forebyggende faktor når det gjelder ungdoms debut og bruk av alkohol. Store deler av ungdommens fritid utspiller seg i idrettslagene. Ved å ha klare kjøreregler og være sitt ansvar be visst, kan klubbene ha stor innvirkning på unge idrettsutøveres veivalg når det gjelder rusmidler. 1. Hvordan forebygge tidlig alkoholdebut? 4

DRIKKER SOM «ALLE ANDRE» D rikkeatferd påvirkes i stor grad av nærmiljøet. Vår drikkekultur er direkte og indirekte et resultat av vaner i vår omgangskrets. Noen av de viktigste rolle modellene for barn og unge, er individer og grupper som de er nært relatert til og har mye kontakt med eksempelvis foreldre, venner og trenere (Watten 1999). Det er fra faglig hold pekt på at den organiserte idretts aktiviteten får en stadig større rollemodellfunksjon, ettersom familiemønsteret er i endring (Bu et al. 2002). Idrett en som miljø vil følgelig ha stor innflytelse på idrettsungdoms forhold til alkohol. Både venner i og utenfor idretten, trenere og familie er viktige rollemodeller for drikking. JO OFTERE FOREL- DRE, TRENERE OG VENNER DRIKKER, DESTO STØRRE SJANSE FOR TIDLIGERE ALKOHOL- DEBUT OG STORT FORBRUK (Bu 2005). Unges forventninger til sitt eget og sine lagkameraters alkoholkonsum har stor betydning for alkoholvanene. Oppfatninger om at man har sosial støtte for egen drikkeatferd (venner som også drikker) gir høyere forbruk, ifølge undersøkelser. Det understreker hvor viktig gruppekultur og ungdomskultur er for alkoholvaner til unge mennesker (Pedersen og Aas 1995). Identitetssøking gjør ungdom ekstra følsomme for rolle- og konformitetspress fra sine «egne». Idrettslaget er gjerne en identitetsdannende gruppe, og da blir det viktig hvordan klubben setter standard for gruppemedlemmenes atferd når det gjelder alkohol (Watten 1999). Idrettsungdommers motiver for å drikke alkohol er hovedsakelig relatert til positive situasjoner, som feiring, nytelse og oppnåelse av rus. Men noen utøvere drikker også på grunn av negative sosiale og følelsesmessige grunner. Mange utøvere drikker alkohol på grunn av drikkepress de føler nå de er sammen med venner som drikker (Bu 2003). Hyppigheten på venners drikking har stor innvirkning på tidlig alkoholog rusdebut, og senere alkoholkonsum (Bu et al. 2002). IDRETTSMILJØET EN VIKTIG STØTTEFAKTOR I 2001-02 gjorde Eli Torhild Hellandsjø Bu en undersøkelse på nasjonalt nivå for å finne miljøindikatorer og personlighetsindikatorerer for rusbruk blant idrettsutøvere. 4000 utøvere fordelt på gutter og jenter i alderen 15-35 år deltok i studien. Idrettsutøverne var fordelt på 20 ulike sportsgrener på lokalt, nasjonalt og internasjonalt prestasjonsnivå. I sin rapport peker Bu på en rekke faktorer som har betydning for ungdoms bruk av alkohol. Det er ifølge Bu avgjørende at unge opplever et idretts miljø som viser støtte, har orden og struktur, besitter en felles mål orientering, stimu lerer til gode prestasjoner, har et godt samhold og har gode rollem odeller. Dette er faktorer ethvert idrettslag og dets trenere, ledere og oppmenn bør strebe etter (Bu 2003). Jo mer støtte, orden, struktur og felles målorientering i laget, desto høyere alder for drikke- og fylledebut og mindre drikking. Et støttende miljø hjelper den enkelte gjennom å være åpent og å appellere til diskusjon omkring problemer. Miljøet preges da av at man gir hverandre tid og oppmerksomhet, slik at alle opplever å 5

Ulike tiltak AV-OG-TIL JOBBER MED IDRETT SOM ALKOHOLFRIE SONE. Med oppfordringen Sammen Uten 1 ønsker AV-OG-TIL å nå ut til trenere og ledere innenfor idretten. Med ulike virkemidler vil man nå ut til flest mulig for å skape refleksjon rundt om i de enkelte kretser og idrettslag. Hvordan har vi det hos oss? Hva skal være reglene for alkoholbruk i forbindelse med turer, seier og feiring? For å få til en god dialog og få på plass en alkoholpolicy, tilbyr AV-OG-TIL sitt eget digitale forebyggingsverktøy AV-OG-TIL Prat. Det er utviklet i samarbeid med IRIS (International Research Institute of Stavanger), AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus-, og avhengig hetsproblematikk) og AV-OG-TIL, og er et verktøy for bevisstgjøring om alkoholbruk innen idrettslag og andre organisasjoner. Programmet er gratis og tilgjengelig på www.avogtil.no/prat. Et annet eksempel er TimeOut, som Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennomførte mellom 2005 og 2008. Målet med TimeOut-prosjektet var å skape gode idrettsmiljøer og forebygge bruk av alkohol og tobakk. Prosjektet var et samarbeid mellom Helsedirektoratet og NIF, og involverte særforbund, idrettskretser og klubber over hele landet. Bergensklinikkene foretok en evaluering av TimeOut, og konkluderte med følgende: «Trenere i TimeOut fremstår som gode rollemodeller i forhold til bruk av alkohol. Dette synes å ha betydning for utøvernes forhold til alkohol. TimeOut kan ha effekt på holdninger til og bruk av alkohol». Ulike verktøy og sluttrapport fra TimeOut-prosjektet er tilgjengelig på nettsiden www.timeout.as. 1 ) Sammen uten er AV-OG-TILs idrettskampanje. Målet er å få forbund, kretser og idrettslag til å reflektere rundt sin egen alkoholkultur. Hvordan har vi det hos oss? Hvilke regler har vi, eller burde vi hatt, når det gjelder bruk av alkohol? bli sett. Et støttende miljø bidrar også til at alle stimuleres til å gjøre ting sammen og ha felles ansvar for det som skjer. Studien konkluderer med at støtte fra idrettsmiljøet er like viktig som støtte i familien, og er med på å utsette drikke debuten (Bu 2003). Utøvere trenger å vite fakta rundt alkoholbruk, og dens vidtrekkende effekter på kroppen og treningen, for å kunne ta gode valg. Informasjonen bør presenteres på en objektiv og logisk måte, og bør henge sammen med hva utøverne ser rundt seg. Trenere og idretts ledere som drikker sammen med ut øverne vil stride mot dette ved å etablere en assos iasjon mellom alkohol og idrettsmiljøet, og dette gir økt risiko for frustrasjon, alkoholbruk og negativ innvirkning på ungdommenes sportsresultater (Bu 2005). GODE ROLLEMODELLER Ungdom som drikker mye, har større sjanse for å: a) ha foreldre og besteforeldre som er stordrikkere, b) ha prøvd alkohol i ung alder, c) drikke med venner på egen alder, samt d) oppleve at nesten alle vennene drikker (Forney, Forney og Ripley 1988). Det å omgås foreldre og venner som drikker jevnlig, er også sterkt assosiert med tidlig alkoholdebut og høyt alkoholforbruk blant tenåringer. Venners drikking er den sterkeste påvirkningsfaktoren (Bu et al. 2002). Så foreldre og venners påvirkning ser ut til å skje som rollemodeller, snarere enn gjennom drikkenormer. Dette støttes også av tidligere funn. I tråd med sosial læringsteori vil ledere, trenere og toppidrettsutøvere være viktige rollemodeller for barn og unge i deres sosialisering til drikking av alkohol. De har et spesielt ansvar, da de representerer sterke forbilder. Eventuelle liberale drikkenormer og holdninger til alkohol blir fort adoptert av og reflektert i idrettskulturer. Større påvirkning og engasjement fra betydningsfulle voksne rundt utøveren i forhold til ungdommens drikking av alkohol, er viktige mål i et forebyggingsperspektiv. Trenere og ledere som støtter ungdommen gjennom omtenksomhet, aksept, bekreftelse og respons, vil kunne gi den enkelte ungdom opplevelse av inkludering, trygghet, og tilhørig het i et miljø som igjen vil kunne påvirke alder for drikkedebut (Bu 1. Hvordan forebygge tidlig alkoholdebut? 6

1999). Debutalder er regnet som kanskje den beste statistiske enkeltfaktor for senere alkoholkonsum, problemdrikking og alkoholisme (Forney, Forney og Ripley 1988). Hvor tidlig man debuterer med alkohol har innvirkning på hvor mye man drikker som voksen. Flere studier dokumenterer at tidlig alkoholdebut gir forhøyet alkoholkonsum senere i livet. Tidlig alkohol konsum er også knyttet til problemdrikking, helseproblemer og sosiale problemer assosiert med høyt alkoholkonsum. Tidspunkt for alkohol debut er en klar faktor for alkohol konsum senere i livet og for alkoholproblemer. Ledere og trenere bør videre fremstå som gode eksempler ved å unngå alkohol på reiser og arrangementer i idrettsklubbens regi. Klubben skal påvirke utøverne til å møte klare for innsats når det er trening og konkurranse. Klubben har et ansvar overfor foreldre, og idrettsledere kan gjøre det lettere for ungdom å velge bort alkohol i klubbsammenhenger. Viktigheten av at betydningsfulle personer som foreldre, venner, trenere og ledere viser vei fremheves i psykologiske teorier og annen forebyggings litteratur (Bu 1999). RIMENTERING MED RUS OG GRADVIS SOSIALI- SERES TIL EN ALKOHOLKULTUR (Fergusson, Horwood og Lynskey 1994). Alkohol har også flere fundamentale effekter på menneskets fysio logi, særlig stoffskifte, blodsirkulasjon, muskulatur og nervesystemet påvirkes. Dette går klart imot primærmålet for idrettstrening: økt styrke, utholdenhet, hastighet og presisjon. Idrett og alkohol har lenge vært sett som uforenlig av verdimessige grunner. Et uttrykk for dette er at Norges Idrettsforbund og olympiske og para olympiske komitè har gjort vedtak om idrettens holdninger til alkohol. Idrettens holdning til alkohol ble vedtatt av Idretts styret i 2004 og det forventes at alle klubber og lag forholder seg til denne. Det slås blant annet fast at man skal fremstå som en organisasjon som arbeider mot bruk av alkohol i idrettslige sammenhenger. BARN OG UNGE SKAL MØTE ET ALKOHOLFRITT IDRETTSMILJØ. Trenere, ledere og utøvere skal fremstå som gode forbilder og ikke nyte alkohol i samvær med unge utøvere. Medlemmene i organisasjonen skal også informeres om de skadevirkninger alkohol har på prestasjons evnen, sikkerheten og det sosiale miljø. x I tråd med sosial læringsteori vil ledere, trenere og toppidrettsutøvere være viktige rollemodeller for barn og unge i deres sosialisering til drikking av alkohol. De har et spesielt ansvar, da de representerer sterke forbilder. (Bu 2005). TYDELIGE HOLDNINGER OG VERDIER Det er en stor andel av befolkningen som driver organisert eller uorganisert idrett. Anslagsvis 44 prosent av barn og unge i Norge i alderen 8-24 år er aktive i organisert idrett (Bu 2005). Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, forkortet NIF, er en stor aktør med sine 2 millioner medlemmer og nesten 12 000 idrettslag (www.idrett.no). Det er flest aktive utøvere i aldersgruppene 8-11 år og 12-15 år. GENERELT ER UNGDOM EN SVÆRT VIKTIG MÅLGRUPPE FOR IDRETT ENS ALKOHOLFOREBYGGENDE ARBEID, DA DET ER I DENNE ALDEREN DE FLESTE STARTER EKSPE- OPPSUMMERING AV KAPITTEL 1: + Vår drikkekultur er direkte og indirekte et resultat av vaner i vår omgangskrets. + Noen av de viktigste rollemodellene for barn og unge, er individer og grupper som de er nært relatert til og har mye kontakt med eksempelvis foreldre, venner og trener. + Eksperter mener den organiserte idretten får en stadig større rollemodellfunksjon. + Unges forventninger til sitt eget og sine lagkameraters alkoholkonsum har stor betydning. Føler man at man har sosial støtte for egen drikkeatferd, øker forbruket. + Jo mer støtte, orden, struktur og felles målorientering i idrettslaget, desto høyere alder for drikke- og fylledebut og mindre drikking. + Trenere og idrettsledere som drikker sammen med utøverne bygger en assosiasjon mellom alkohol og idrettsmiljøet. + Tidspunkt for alkoholdebut er en klar faktor for alkoholkonsum senere i livet og for alkoholproblemer. + 44 prosent av barn og unge i Norge i alderen 8-24 år er aktive i organisert idrett. + I NIFs vedtekter står det at barn og unge skal møte et alkoholfritt idrettsmiljø. + Størst sjanse for å lykkes med god alkoholforebygging, oppnås dersom flest mulig forskjellige aktører innen idrettslaget deltar: foreldre, trenere, oppmenn, ledere og aktive. 7

DET ER LITE FORNUFTIG å drikke seg beruset like før man skal prestere sitt aller beste i en konkurranse. Det er de fleste enige i. Men for en seriøs idrettsutøver er det viktig å være klar over at også alkohol inntatt etter en treningsøkt vil være hemmende. 2. Alkoholens virkninger på prestasjon 8

MARIANNE UDNÆSETH Klinisk ernæringsfysiolog A lkohol anses som et prestasjonshemmende middel i idrett (AIS 2009). Den direkte effekten av alkohol på prestasjon er vanskelig å dokumentere gjennom studier, fordi alkohol har svært mange virkninger på kroppen som kan variere mye fra person til person. Mangel på vitenskapelig dokumentasjon kommer også av at det ikke er etisk forsvarlig å gi høye doser alkohol til forsøkspersoner. De studiene som er blitt gjennomført lider ofte av en eller flere svakheter, som få forsøkspersoner og lave alkoholdoser i forhold til det som vanligvis inntas når idrettsutøvere drikker (Shirreffs & Maughan 2006). Selv om de direkte effektene av alkohol på prestasjon ikke er godt dokumentert i litteraturen, er det bred enighet om at alkohol ikke bør inntas i forbindelse med trening og sportslige aktiviteter. Det antas som lite sannsynlig at alkohol i små mengder (1-2 alkoholenheter 1 ) vil ha negativ effekt på prestasjon eller helse (F-MARC 2010), men potensielle negative effekter kan ikke av den grunn utelukkes. En del effekter av alkohol, særlig ved større inntak, vil mest sannsynlig hemme prestasjon både på kort og lang sikt. I de fleste idrettsmiljøer er alkoholinntak tilsynelatende assosiert med et større inntak etter konkurranser (i restitusjons fasen), snarere enn inntak under trening eller konkurranse (Burke & Maughan 2000). Hovedvirkningen av alkohol på prestasjon i idrettssammenheng regnes derfor å være indirekte via alkoholens innvirkninger på restitusjon og restitusjonsrutiner. De potensielle effektene av alkohol på prestasjon som er belyst i litteraturen er oppsummert i tabell 1. De effektene som antas å være av størst betydning er nærmere beskrevet under. AKUTTE VIRKNINGER AV ALKOHOL KARBOHYDRATMETABOLISMEN Karbohydratlagrene (glykogen) i musklene er den viktigste energikilden når man trener på moderat og hard intensitet. Det er allment kjent at alkohol påvirker karbohydratmetabolismen 2 i skjelettmuskulatur og lever, og dette kan følgelig få konsekvenser for prestasjon. Studier gjort på dyr har vist at selv små mengder alkohol hemmer syntesen av glykogen i både lever og muskulatur. Det er også doku mentert at alkohol hemmer nydannelse av glukose 1) I Norge regnes 1 standard alkoholenhet som et glass øl (33 cl), et glass vin (14 cl) eller en drink brennevin (4cl). Disse serveringsvolumene gir omtrent samme mengde ren alkohol, 12-15 g. (Folkehelseinstituttet 2010). 2) Karbohydratmetabolismen er betegnelsen på de ulike biokjemiske prosessene som er ansvarlige for produksjon, nedbryting og omdannelse av karbohydrater i levende organismer. Det er allment kjent at alkohol påvirker karbohydratmetabolismen i skjelettmuskulatur og lever, og dette kan følgelig få konsekvenser for prestasjon Bakgrunn Marianne Udnæseth er utdannet klinisk ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo. Hun har bakgrunn som aktiv langrennsløper, og hun er i dag en del av Ernæringsavdelingen på Olympiatoppen. Tabell 1. KORT- OG LANGSIKTIGE EFFEKTER AV ALKOHOL SOM KAN HA BETYDNING FOR IDRETTSPRESTASJON. KORTSIKTIGE EFFEKTER: + dårligere glykogenrefylling i muskulatur + dehydrering/forsinket rehydrering etter aktivitet + dårligere temperaturregulering ved trening i kaldt klima + nedsatte psykomotoriske ferdigheter + redusert aerob kapasitet + svekket dømmekraft + manglende evne til å gjennomføre anbefalte restitusjonsrutiner + økt risiko for sportsrelaterte skader + lengre rekonvalesenstid etter bløtdelsskader + økt risiko for øvre luftveisinfeksjoner + økt risiko for drukningsdød og spinalskader LANGSIKTIGE EFFEKTER: + dårligere restitusjon + vektøkning + økt skadeforekomst 9

(glukoneogenese) og dermed glukosefrigjøring fra lever. Inntak av alkohol før trening kan føre til lavt blodsukker (hypoglykemi), særlig under langvarig trening på moderat intensitet, da glukose fra lever blir en viktig energikilde (Shirreffs & Maughan 2006). ALKOHOLENS EFFEKTER PÅ KARBOHYDRAT- METABOLISMEN ER MER RELEVANT NÅR DET GJELDER RESTITUSJON. Etter hard trening er gjenoppbygging av glykogenlagre i muskler viktig for å oppnå optimal restitusjon. Hvis alkohol erstatter eller fortrenger karbohydratik mat i restitusjonsfasen kan det resultere i redusert effekt på gjenoppbyggingen av glykogenlagre (Burke et al. 2003). Utøvere som inntar store mengder alkohol etter trening vil sannsynligvis ikke klare å etterfylle energi lagrene godt nok mellom de daglige treningsøktene. Mat inntaket de neste dagene vil også kunne bli forringet ved at utøveren må sove av seg bakrusen og dermed hopper over måltider (Burke & Maughan 2000). Dette vil være av stor betydning særlig for de som driver med utholdenhetsidrett, hvor det kreves et konstant høyt inntak av karbohydrater for maksimal prestasjon. Hvis konsentrerte alkoholholdige drikker inntas etter trening kan det ta lengre tid å erstatte væske tapet og oppnå væske balanse. (Shirreffs & Maughan 1997) Idrettsutøvere med diabetes må være spesielt oppmerksomme på at inntak av alkohol kan forstyrre karbohydratmetabolismen og reguleringen av blodsukkeret. VÆSKEBALANSE Alkohol hemmer frigjøring av antidiuretisk hormon 1 og fører til økt urinproduksjon. Det er estimert at urinproduksjonen øker med 10 ml for hvert gram alkohol som inntas (Eggleton 1942). Hvis konsentrerte alkoholholdige drikker inntas etter trening kan det ta lengre tid å erstatte væsketapet og oppnå væske balanse (Shirreffs & Maughan 1997). Hvis man ikke klarer å gjenopprette væske balanse innen neste treningsøkt, vil det kunne redusere kvaliteten på det påfølgende arbeidet og øke risikoen for dehydrering. Et betydelig væsketap vil føre til redusert prestasjonsevne blant annet på grunn av dårligere blodgjennomstrømning til musklene og økt kroppstemperatur (Coyle 2004). TEMPERATURREGULERING Alkohol fører til utvidelse av blodkar (perifer vasodilatasjon) og vil trolig resultere i et økt varmetap fra huden. Inntak av 1) Antidiuretisk hormon (ADH) er et hormon som regulerer urinutskillelsen. Når hormonet skilles ut i kroppen blir mer vann tatt opp i nyrene, og på den måten reduseres urinvolumet og urinen blir mer konsentrert. 2. Alkoholens virkninger på prestasjon 10

11

store mengder alkohol før trening ved lave temperaturer kan derfor gi et betydelig fall i kroppens kjernetemperatur. Dette kan bli forverret ved samtidig hypoglykemi som følge av lav karbohydrattilgjengelighet, som ofte er assosiert med slike situasjoner (Shirreffs & Maughan 2006). Inntak av alkohol i forbindelse med sportslige aktiviteter i kaldt vær, som fjellturer og skisport, forbindes med økt risiko for lav kroppstemperatur (hypotermi) med påfølgende konsekvenser for prestasjon og helse. PSYKOMOTORISKE FERDIGHETER Når det gjelder motorisk kontroll og tekniske ferdigheter er det godt dokumentert at alkohol har en negativ innvirkning (Maughan 2006). Alkohol er et sløvende rusmiddel, ikke stimulerende, som noen tror (AIS 2009). Med alkohol i kroppen senkes aktiviteten i sentralnervesystemet, inkludert hjernen. Selv små til moderate mengder alkohol vil føre til svekket reaksjonsevne, hånd-øye koordinasjon, presisjon, balanse og andre motoriske ferdigheter (ACSM 1982). I idretter som ballsport og alpint, hvor det stilles krav til rask beslutningstaking, koordinasjon og presisjon, vil alkoholinntak være svært ødeleggende for prestasjon. Redusert evne til å reagere raskt og handle riktig vil også kunne øke risikoen for skader. UTHOLDENHET Enkelte studier viser at alkohol kan redusere aerob kapasitet (utholdenhet) og dermed prestasjonene. Dette gjelder særlig ved øvelser som krever høy aerob kapasitet, som for eksempel mellomdistanseløping (Reilly 2003). Forskningen på dette feltet er imidlertid ikke entydig (ACSM 1982; Bond, Franks and Howley 1984). årene (potent vasodilator) tenker man at økt blødning rundt skadestedet kan føre til uønsket hevelse og forsinke tilhelingsprosessen. Hvis man skader seg under påvirkning av alkohol er det også fare for at man ikke får den rette behandlingen som trengs for å begrense skadens omfang. Det kan skyldes både redusert smertefølelse slik at man ikke blir bevisst skadens alvor, og at man ikke er i stand til å foreta fornuftige valg som å søke hjelp til behandling (Burke & Maughan 2000). Manglende egenomsorg og evne til å foreta kloke valg vil også kunne føre til neglisjering av viktige restitusjonsrutiner som er nødvendig for å holde seg frisk og skadefri. For liten bekledning og beskyttelse mot kulde vil kunne svekke immunforsvaret og øke risikoen for sykdom. Alkoholinntak er også høyt korrelert med skader og drukningsulykker i forbindelse med vannaktiviteter (O Brien 1993). ETTERVIRKNINGER AV ALKOHOLBRUK «DAGEN DERPÅ» Dagen etter et stort alkoholinntak kan prestasjonsevnen være betydelig redusert selv om man ikke lenger har alkohol i blodet. Dehydrering, redusert aerob kapasitet (O Brien 1993), redusert energitilgjengelighet og psykologiske effekter som nedsatt humør, hodeverk, hypersensitivitet for ytre stimuli og generelt ubehag, vil mest sannsynlig resultere i at man ikke orker å prestere på topp dagen derpå (O Brien & Lyons 2000). Dersom man er veldig dehydrert, som de fleste er etter å ha innatt store mengder alkohol, kan det være svært helseskadelig å trene eller konkurrere, spesielt i varmt klima, på grunn av nedsatt temperaturregulering og fare for overoppheting (Coyle 2004). ØKT RISIKO FOR UHELL OG SKADER En av de mest betydningsfulle virkningene av alkohol er svekket dømmekraft og tap av hemninger. Berusede personer vil ofte tilegne seg en mer risikofylt atferd og ta større sjanser enn i edru tilstand. Dermed øker risikoen for uhell og skader. FOREKOM- STEN AV SPORTSRELATERTE SKADER HAR VIST SEG Å VÆRE OVER DOBBELT SÅ HØY BLANT IDRETTSUTØVERE SOM INNTAR ALKO- HOL MINST ÉN GANG I UKA, SAMMENLIGNET MED UTØVERE SOM ALDRI DRIKKER ALKOHOL (O Brien & Lyons 2000). Hvis man først har fått en skade, vil alkoholinntak kunne føre til at skaden leges saktere. Dette antas særlig å gjelde bløtdelsskader (strekk, forstuing, lårhøne etc.). Siden alkohol utvider blod- VEKTØKNING Alkohol inneholder mye energi (7 kcal (29 kj) per gram) og lite av andre viktige næringsstoffer. I tillegg er alkoholinntak ofte assosiert med en uregelmessig måltidsrytme og inntak av usunn mat med høyt fettinnhold. Idrettsutøvere som ved gjentatte episoder inntar store mengder alkohol, vil derfor være utsatt for en uønsket vektøkning og redusert kvalitet på kostholdet. På lengre sikt vil det være fare for å utvikle ernæringsmangler som følge av et mangelfullt kosthold. Gjentatte «fyllekuler» vil også føre til mangel på søvn og hvile. Dette er viktige faktorer som må tas med i betraktningen av alkoholens effekter på prestasjon. 2. Alkoholens virkninger på prestasjon 12

Konklusjon: Ved inntak av alkohol vil idrettsutøveren mislykkes i å gjennomføre rutiner som er påkrevd for optimal restitusjon. Dette er svært uheldig for en som skal prestere fysisk. Inntak av alkohol øker risikoen for blant annet dehydrering, utilstrekkelig inntak av karbohydrat etter trening, redusert restitusjon og vektøkning. I tillegg kommer det en nedsettende psykologisk effekt dagen derpå er man er ikke opplagt til å yte maksimalt. For en seriøs idrettsutøver som ønsker å oppnå maksimal prestasjon, kreves profesjonalitet på alle plan, også når det gjelder bruk av rusmidler. x Selv små til moderate mengder alkohol vil føre til svekket reaksjonsevne, hånd-øye koordinasjon, presisjon, balanse og andre motoriske ferdigheter. (ACSM 1982). OPPSUMMERING AV KAPITTEL 2: + Selv om de direkte effektene av alkohol på prestasjon ikke er godt dokumentert i litteraturen, er det bred enighet om at alkohol ikke bør inntas i forbindelse med trening og sportslige aktiviteter. + Hovedvirkningen av alkohol på prestasjon i idrettssammenheng regnes å være indirekte. Dette på grunn av alkoholens innvirkninger på restitusjon og restitusjonsrutiner. + Inntak av alkohol øker risikoen for blant annet dehydrering, utilstrekkelig inntak av karbohydrat etter trening, redusert restitusjon og vektøkning. + En av de mest betydningsfulle virkningene av alkohol er svekket dømmekraft og tap av hemninger. Berusede personer vil ofte tilegne seg en mer risikofylt atferd og ta større sjanser enn i edru tilstand. + Dagen etter et stort alkoholinntak kan prestasjonsevnen være betydelig redusert selv om man ikke lenger har alkohol i blodet. Den nedsettende psykologiske effekten gjør dessuten at man sannsynligvis ikke orker å yte maksimalt. 13

SKILLER IDRETTSUNGDOM SEG FRA UNGDOM SOM IKKE DRIVER MED IDRETT når det gjelder bruk av rusmidler? Ifølge undersøkelser gjør de det. Mange faktorer innen idrettsmiljøet er med på å påvirke den enkeltes omgang med, eller avstand fra, alkohol. 3. Unge idrettsutøvere og alkohol 14

15

S elvoppfatningen av at man er en idrettsjente eller idrettsgutt er utbredt blant norske ungdommer. Men selv om de fleste har et klart bilde av seg selv som idretts ungdom, drikker disse like mye som de som ikke opplever å ha en slik identitet. Dette betyr at det sportslige selvbildet ikke lenger er i konflikt med atferd som innebærer bruk av alkohol. Å VÆRE IDRETTSUNGDOM BESKYTTER DERFOR TROLIG IKKE LENGER LIKE GODT MOT ALKO- HOLBRUK SOM DET HAR GJORT FØR, og det har sannsynligvis skjedd en endring i idrettens rollebilde og verdier over tid (Watten 1999). En vanlig oppfatning i idrettsmiljøer er at idrett og alkohol lar seg kombinere, så lenge man styrer unna viktige perioder, som for eksempel like før en avgjørende kamp (Bu 1999). Omfattende under søkelser om idrettsungdom dokumenterer at alkohol er det mest utbredte rusmidlet blant idrettsutøvere, og at det er store variasjoner i drikke vaner avhengig av kjønn, idrettsgren og prestasjonsnivå. KJØNNSFORSKJELLER I sin studie fra 2001-02, der 4000 idrettsutøvere deltok i en studie, fant Bu slående kjønnsforskjeller når det gjaldt alkoholforbruk. Flere gutter enn jenter avsto fra å drikke alkohol, mens jenter ikke drakk seg fulle i samme grad som gutter. Beregnet årlig alkoholkonsum var på 2,8 liter ren alkohol for gutter og 1,9 liter ren alkohol for jenter (Bu 2003). En tidligere studie av Bu, gjort blant idrettsaktiv og ikke-idrettsaktiv ungdom i alderen 12-18 år, viste at idrettsaktive gutter, uavhengig av alder, i større grad avstod fra alkohol sammenlignet med idrettsaktive jenter og sammenlignet med gutter og jenter utenfor idretten. I tillegg var det blant idrettsaktive jenter at færrest holdt seg helt borte fra alkohol. Det var altså flere som ikke drakk blant idrettsaktive gutter, men også blant jenter og blant gutter som ikke var aktive innen idrett. Dette tyder på spesielle kjønnsforskjeller i drikkemønster blant idretts utøvere. Hellandsjø Bu sin hypotese er at sportsdeltagelse hindrer alkoholbruk blant gutter, men ikke i samme grad blant jenter. Fyll var også mest rapportert blant gutter, og da særlig gutter som ikke var idrettsaktive (Bu 1999). I en tidligere studie om motivasjon og fortsatt deltagelse i idrett blant 350 talenter innen forskjellige idrettsgrener, fant Bu at tenåringsgutter var mer motivert av å oppnå resultater enn tenåringsjenter. Det vil si at guttene var mer motivert av måloppnåelse som konkurranse: å vinne og å være målorientert. Jenter på sin side var mer opptatt av vennskap i idretten enn det guttene var. Det er derfor sannsynlig at gutter med kunnskap om hvilke konsekvenser alkoholbruk har på idrettsprestasjoner, i større grad enn jenter vil avstå fra å drikke alkohol. I tillegg, hvis det sosiale livet innen for idretten er assosiert med å drikke alkohol, så er jenter mer utsatt for å starte med drikking enn gutter (Bu 1998). VARIASJONER INNENFOR IDRETTENE Beregnet årlig alkoholforbruk varierer etter idrettsgren. Det er lavest konsum innen utholdenhetsidrett og høyest konsum innen risikoidrett og eksplosiv idrett. I midten finner vi lagidrett og kvinnedominert idrett som gymnastikk, riding og dans (Bu 2003). Forskning på motivasjon viser at utøvere innen utholdenhetsidrett er mer målorienterte sammenlignet med utøvere innen eksplosiv idrett og lagidrett (Bu 1998). Målorientering er negativt korrelert med alkoholforbruk blant idrettsutøvere: jo mer målorientert man er, jo mindre alkohol drikker man. Dette indikerer at utøvere innen utholdenhetsidrett drikker mindre enn utøvere i andre typer idretter. Innen utholdenhetsidrett er det også relativt mye trening og mer fokus på kunnskap om negative effekt er av alkohol på sportsprestasjoner. Dette kan kanskje delvis forklare hvorfor utøvere innen utholdenhetssport drikker mindre sammenlignet med utøvere som driver annen idrett (Bu 2003). Det største alkoholkonsumet finner man blant utøvere i eksplosive idretter og risiko idrett, særlig innen snøbrett, skihopp, klatring, og i ekstremsport som fallskjermhopping og rafting. Bu fant at såkalt proaktiv negativisme er negativt korrelert 3. Unge idrettsutøvere og alkohol 16

med alkoholforbruk blant idretts - utøvere. Proaktiv negativisme er en form for negativistisk handlemåte hvor man først og fremst er opptatt av å oppnå glede eller nytelse gjennom moro eller spenning, og Hellandsjø Bu har funnet at eksplosive idrettsutøvere var mest proaktiv negativistiske sammenlignet med utøvere innen annen type idrett generelt. Jo mer spenning og action, jo mer alkohol drikker man. Dette indikerer at eksplosiv og risikosportsutøvere har økt risiko for å drikke relativt mye sammenlignet med utøvere i annen idrett (Bu 2003). TOPPIDRETT OG BREDDEIDRETT En undersøkelse foretatt av Reidulf Watten viste at en talentgruppe blant fotballspillende juniorer debuterte med alkohol senere og drakk mye mindre enn utvalget av «vanlige» fotballspillende ungdommer i aldersbestemte klasser. Talentgruppen bestod av 61 juniorer i alderen 17-19 år på NFFs talentleir i 1997. Utvalget vanlige spillere var ikke tatt ut med hensyn til sportslige kriterier. Blant talentgruppen var det 76 prosent som ikke drakk alkohol, mot om lag 50 prosent blant normalgruppen. Normalgruppen drakk i snitt 2,5 ganger så mye. Talentgruppen debuterte også mye senere med alkohol (Watten 1999). Dette resultatet støttes også av en undersøkelse blant idrettsungdom generelt: de idrettsutøverne som drikker minst, er de som trener mest (Bu 1999). Det er klare forskjeller i årlig alkoholforbruk når det gjelder prestasjonsnivå. ALKOHOL- KONSUM ER MINDRE UTBREDT BLANT UTØVERE MED HØYERE PRESTASJONSNIVÅ, OG FYLL ER OGSÅ MINST UTBREDT BLANT UTØVERE PÅ DE BESTE PRESTASJONSNIVÅ- ENE. Negativ sammenheng mellom presset på å lykkes og alkoholforbruk forklarer dette. Utøvere med stort press på å lykkes, drikker mindre enn utøvere som opplever liten grad av press for å lykkes. Andre grunner til at det drikkes mindre alkohol på høyere prestasjonsnivå, er at eliteutøvere også er svært målorienterte og velkjente med de negative effektene alkohol har på sportsprestasjoner. Alkohol motvirker de positive effektene av trening og muligheten til å konkurrere. Sportsdeltagelse på høyt nivå er beskyttende i forhold til alkoholkonsum, og da særlig i konkurransesesongen (Bu 2003). En svensk undersøkelse har vist at idrettsungdom på nivået under elitenivå drakk mer og oftere enn andre (Trondman 2005). Ansvarlig for studien, professor Mats Trondman, mener at dette viser at idrett og alkohol blant ungdom «hører sammen». Undersøkelsen viste at de som trener eller konkurrerer nesten hver dag (men ikke på elitenivå), også drakk oftere, at de drakk større mengder og i større utstrekning for å bli fulle. Dette var mest utbredt i lagidretter. I eliteklubber vil det være umulig å oppnå resultater for den som drikker mye. Ifølge Trondman er det ikke idretten i seg selv som gjør at idrettsungdom drikker mer enn ikkeidrettsungdom. Det handler om at de som driver med idrett ofte bygger opp en bred sosial kapital, som blant annet inkluderer tidstypiske ungdomskulturelle aktiviteter som festing og alkoholkonsum. Idrettsungdom har store vennenettverk og oppfører seg på samme måte som sine venner, i en alder hvor det er vanlig å begynne med alkohol. HVOR DRIKKER IDRETTSUNGDOM? Idrettsungdom ser ut til å foretrekke drikkesituasjoner utenfor idrett, særlig hjemme hos venner, men også på utesteder eller i feiringer som bryllup og bursdag. Det vanligste stedet for drikking i forbindelse med idrett er på fester på klubb huset, på treningsleir og når man feirer på hotellet etter en god sportsprestasjon. Idrettsutøvere som drikker alkohol foretrekker altså å drikke utenom idretten, og sjeldent i direkte forbindelse med idrett (Bu 2003). En undersøkelse gjort av Eli Torhild Hellandsjø Bu viste at nesten halvparten av idrettsungdommen som opp gav at de drakk, hadde sin drikkedebut hjemme 17

Jo tidligere debuten skjer, desto større er faren for skadelige rusvaner i voksen alder. 3. Unge idrettsutøvere og alkohol 18

hos venner, oftest på hjemme-alene-fest. Ellers var vanlige arenaer ute på byen/på diskotek/etc., eller hjemme hos en selv. 13 prosent debuterte med alkohol i situasjoner relatert til idretten, og da igjen vanligvis hjemme hos en lagkamerat eller venn innen idretten. KUN 1 PROSENT DEBUTERTE MED ALKOHOL I TILKNYTNING TIL ET IDRETTS- ARRANGEMENT (Bu 1999). DEBUTALDER Deltagelse eller ikke deltagelse i idrett er spesielt interessant i forhold til debutalder for alkoholbruk. Som vi beskrev i kapittel 1, så viser forskning at tidlig alkoholdebut øker sjansen for skadelige rusvaner senere i livet. En landsdekkende studie med 3368 tenåringer i alderen 12-18 år fra 34 videregående skoler, viste at deltagelse i organisert idrett utsatte alkoholdebut og rusdebut. Deltagelse i idrett var også en viktig prediktor for alkoholkonsum blant tenåringer. Elever som hadde hatt tidlig alkoholdebut (ungdom under 14 år) hadde et klart høyere årlig alkoholkonsum, sammen lignet med de som debuterte med alkohol når de var eldre (14 år og opp). Det viser seg også at gutter har tidligere alkoholdebut enn jenter, både når det gjelder første alkoholholdige drikk og første beruselse (Bu et al. 2002). Blant idrettsutøvere fant Bu at gutter som var med i individuell idrett var yngre da de begynte å drikke sammenlignet med idrettsaktive jenter og gutter innen lag idrett spesielt. Jenter innen lagidrett var de som startet senest med alkohol (Bu 1999). IDRETTSUNGDOMS SENERE styrke) og konkurransenivå. Karakteristikker for ulike idretter ser ut til å ha innvirkning på alkoholkonsumet. Utholdenhets sport og lagsport hadde motsatt effekt på senere alkoholrus. De som opprinnelig deltok i lagsport hadde større økning i alkoholrus i løpet av sen ungdomstid og tidlig voksenliv, mens de som deltok i utholdenhetssport eller idrett som krevde mye teknikk, hadde mindre økning i alkohol rus. De som i utgangspunktet var aktive lagidrettsutøvere, ønsker senere også å drikke seg oftere full. Det er usikkert hva årsaken til dette er. Én av forklaringene er at drikkingen er en sosial aktivitet. Man drikker på fest, og man drikker sammen med andre. Den sterkeste drivkraften for alkoholbruk er at kameratene drikker. De som er med i lagidrett, har et stort sosialt nettverk og er en del av et tett miljø ((Wichstrøm og Wichstrøm 2008). x Idrettsutøvere som drikker alkohol foretrekker altså å drikke utenom idretten, og sjeldent i direkte forbindelse med idrett. (Bu 2003). OPPSUMMERING AV KAPITTEL 3: + Det er slående kjønnsforskjeller: idrettsaktive gutter, uavhengig av alder, avstår i større grad fra alkohol enn både idrettsaktive jenter og gutter og jenter utenfor idretten. + Det er lavest alkoholkonsum innen utholdenhetsidrett, og høyest konsum innen risikoidrett og eksplosiv idrett. + Jo mer målorientert man er, jo mindre alkohol drikker man. + Deltakelse i organisert idrett utsetter alkohol- og rusdebut. + De som deltar/har deltatt i lagidrett drikker mer i sen ungdomstid/tidlig voksenliv enn de som deltar/deltok i utholdenhetsidrett. Dette muligens fordi lagidretten skaper et stort sosialt nettverk og at drivkraften for alkoholbruk oftest er at kameratene drikker. ALKOHOLVANER I en undersøkelse hvor 3000 ungdommer ble fulgt gjennom 14 år (oppfølging etter 2, 7 og 14 år), viste det seg at sportsdeltagelse ved starten av studien kunne forutsi økt grad av alkoholrus senere i livet (Wichstrøm og Wichstrøm 2008). Hensikten med undersøkelsen var å finne ut av om deltagelse i organisert idrett i ungdoms tiden gir mer fyll i sen ungdomstid og tidlig voksen alder, og om dette i tilfelle varierer etter type idrett (lagidrett eller individuell), egenskaper ved idretten (utholdenhet, teknikk, 19

FOR Å FÅ ET MER HELHETLIG BILDE av idrettsungdoms alkoholbruk, må man også se på hvor mye ungdom generelt drikker. Når debuterer vanligvis norsk ungdom med alkohol, og hvor mye drikkes det innen de forskjellige aldersgruppene? 4. Hvor mye drikker norsk ungdom? 20