Lille Tosdalen kraftverk Miljørapport inkludert biologisk mangfold

Lille Tosdalen kraftverk inkludert biologisk mangfold

INNHOLD 1 INNLEDNING...4 1.1 BAKGRUNN...4 1.2 PROSJEKTBESKRIVELSE... 4 1.3 HYDROLOGISKE ENDRINGER... 5 1.4 FORMÅL... 7 2 METODE...8 2.1 PROSJEKTETS INFLUENSOMRÅDE... 8 2.2 DATAGRUNNLAG... 8 2.3 KONSEKVENSVURDERING... 8 2.4 AVBØTENDE TILTAK... 10 3 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING...11 3.1 GEOLOGI OG LANDSKAP... 11 3.2 INNGREPSFRIE OMRÅDER... 16 3.3 BIOLOGISK MANGFOLD... 18 3.4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ... 25 3.5 FRILUFTSLIV OG REISELIV... 27 3.6 LANDBRUK... 28 3.7 SAMISKE INTERESSER/REINDRIFT... 28 3.8 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER... 29 3.9 SAMMENLIKNING MED ØVRIGE NEDBØRFELT/NABOVASSDRAG... 30 4 AVBØTENDE TILTAK...32 4.1 MINSTEVANNFØRING... 32 4.2 TILPASNING AV TRASÉER... 32 5 KILDER OG LITTERATUR...33 5.1 MUNTLIGE KILDER... 33 5.2 LITTERATUR... 33 5.3 DATABASER OG ANNET... 34 VEDLEGG 1: BORTFALL AV INNGREPSFRIE OMRÅDER VED BYGGING AV LILLE TOSDALEN KRAFTVERK VEDLEGG 2: MOSER OG LAV REGISTRERT I TVERRELVA FRA KOTE 200 TIL KOTE 325 SWECO Grøner AS Side 3 av 36

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Helgelandskraft AS og grunneierne ønsker å utnytte et fall i Tverrelva i Tosdalen mellom inntaksdammen på kote 420 og kraftstasjonen på kote 162 til kraftproduksjon. Tverrelva er ei sidegrein til Tosdalselva, som ligger øst for Tosbotn i Brønnøy kommune i Nordland fylke. Det vil ikke bli regulering i forbindelse med utbyggingen. Inntaksdammen etableres på kote 420 og vil få en høyde på 5 meter og en bredde på 35 meter. En elvestrekning på ca. 1400 meter vil bli berørt av tiltaket. Planer om utbygging av Tverrelva er ikke behandlet i Samlet plan for vassdrag. 1.2 Prosjektbeskrivelse Det blir presentert et utbyggingsalternativ for Lille Tosdalen kraftverk. Kart over området, med de ulike elementene i prosjektet er vist i figur 1.1. Vannet fra ei sidegrein nord for inntaket føres til inntaket i et ca. 400 meter langt nedgravd rør. Det bygges en sperredam med høyde på 2-3 meter for å lede vannet inn i røret. Inntaket vil bli plassert ved kote 420 i Tverrelva. Det skal anlegges en 5 m høy og 35 m lang dam. Inntaksdammen vil demme ned et lite areal (ca. 1 dekar) fordi terrenget i området er bratt. Vannveien vil på den øverste strekningen gå i boret sjakt. Denne vil munne ut i et påslag ca. på kote 250. Fra utløpet av sjakta og ned til kraftstasjonen vil vannveien gå som nedgravd rør over en strekning på ca. 250 meter. Det må påregnes noe sprenging langs rørtraseen. Kraftstasjon blir plassert ved kote 162, rett oppstrøms Tverrelvas samløp med Tosdalselva. Vannet vil bli ført tilbake til Tverrelva like før samløpet. For ytterligere informasjon om valg av tekniske løsninger henvises det til selve konsesjonssøknaden. Det må bygges ca. 1200 m ny vei fra planlagte Tosdalselva kraftverk med brukryssing over Tosdalselva. Bygging av Lille Tosdalen kraftverk er ikke aktuelt dersom det ikke blir gitt konsesjon til bygging av Tosdalselva kraftverk, som det er søkt om konsesjon for parallelt med denne søknaden. Kraften skal føres fram via en 1200 m lang 22 kv linje fra kraftstasjonen til trafostasjonen til Tosdalselva kraftverk. Derifra vil kraften transporteres i felles linje til Tosbotn. Linja vil bli lagt som jordkabel i veigrøfta. Det må påregnes oppgradering av eksisterende linjenett i forbindelse med tilknytning av flere kraftprosjekter som er under planlegging i Tosbotn. Graden av oppgradering er avhengig av hvor mange av de 6 omsøkte prosjektene i Tosbotn som får konsesjon. Overskuddsmasser fra tunnelboringen skal benyttes til omfyllingsmasser rundt røret og til bygging av vei fra Tosdalen til Rv 76. Eventuelle overskuddsmasser skal deponeres på egnet sted. Et aktuelt formål er plastring av Tverrelvas nordlige bredd forbi bebyggelsen i Tosdalen. Det er her akutt fare for oversvømmelse av bebyggelsen og fare for at elva kan ta et nytt løp. Bygging av Lille Tosdalen kraftverk vil i liten grad endre de store flommene. SWECO Grøner AS Side 4 av 36

areal restfelt/årsavrenning 1,9 km²/3,3 mill.m³ areal nedbørfelt/årsavrenning 9,2 km²/31,8 mill.m³ LILLE TOSDALEN KRAFTVERK Kraftstasjon, planlagt Inntak, planlagt Vannvei-rør, planlagt Vannvei-tunnel, planlagt Feltgrenser Linje-luftspenn, planlagt Linje-nedgravd, planlagt 0 1 2 3 Kilometer Vei-midlertidig, planlagt Vei-permanent, planlagt Inntaksdam Figur 1.1. Kart over prosjektområdet med inntegnet nedbørfelt, vannvei, kraftstasjon, veg og jordkabel. 1.3 Hydrologiske endringer De hydrologiske endringene som følge av prosjektet er begrenset til strekningen mellom inntakskulpen og kraftstasjonen i Tverrelva. Tiltaket vil medføre noe redusert oppvarming av SWECO Grøner AS Side 5 av 36

vannet på sommeren, og en noe redusert avkjøling på vinteren. Disse effektene blir imidlertid helt marginale. På strekningen mellom kraftstasjonen og Tosdalselva vil vannføringen bli som i dag. Unntak fra dette kan være i forbindelse med stopp av kraftverket i situasjoner når det naturlige tilsiget er for lite til drift av kraftverket. I slike situasjoner vil vannet bli sluppet i elva over inntaksdammen, og det vil ta noe tid før vannet kommer til området nedstrøms kraftstasjonen. Av figur 1.2 går det fram at det i flomperioder fortsatt vil gå mye vann i Tverrelva, men at det i store deler av året vil bli svært lav vannføring mellom inntaket og utløpet fra kraftstasjonen. Det er foreslått slipping av minstevannføring fra inntaksdammen tilsvarende alminnelig lavvannføring på 0,08 m 3 /sekund i perioden 1. mai til 30. september. En av de tre sideelvene som kommer inn i Tverrelva nedenfor inntaksdammen skal ikke utnyttes i kraftstasjonen, og denne vil i perioder bidra til restvannføring i elva. For ytterligere informasjon om hydrologiske forhold henvises det til konsesjonssøknaden. 10.0 9.0 Lille Tosdalen, vannføring nedenfor inntaket - middels år - 1962 Etter utbygging Før utbygging 8.0 7.0 Vannføring (m 3 /s) 6.0 5.0 4.0 3.0 2.0 1.0 0.0 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. Figur 1.2: Vannføringen i elva rett nedstrøms inntaksdammen i Tverrelva i et middels år før (blå heltrukken linje), og etter (rød stiplet linje) gjennomføring av prosjektet Varighetskurven for vannføringen i Tverrelva (figur 1.3) gir informasjon om fordeling av vannføringen over året i et median år. Av figuren kan det leses at vannføringen er større enn største slukeevne i kraftverket i 53 dager i året. I disse situasjonene vil det renne vann over inntaksdammen, og det vil være en restvannføring i elva. Det går også frem at vannføringen er lavere enn minste slukeevne i kraftverket i 27 dager i året. I slike situasjoner vil kraftstasjonen etter hvert stoppe, og alt vann vil renne naturlig i elva. SWECO Grøner AS Side 6 av 36

Varighetskurver, Lille Tosdalen ved inntak 200%, 1930-2000 6.0 5.5 5.0 4.5 Varighetskurve sommer Varighetskurve vinter Min. slukevne Maks. slukevne Varighetskurve for året 4.0 Vannføring, m 3 /s 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 0.5 0.0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Varighet, % av tid Figur 1.3. Varighetskurve for Tverrelva ved inntaket. Minste og største slukeevne i kraftverket er inntegnet. 1.4 Formål Denne rapporten skal inngå som vedlegg til konsesjonssøknaden for Lille Tosdalen kraftverk, og beskriver dagens situasjon i vassdraget, naturinngrep som følge av utbyggingen og konsekvenser innen relevante miljøtema. Det vil bli gjort en sammenligning av alternativene, og det vil bli foreslått avbøtende tiltak og eventuelle behov for oppfølgende undersøkelser. SWECO Grøner AS Side 7 av 36

2 METODE 2.1 Prosjektets influensområde Hydrologisk er tiltaket avgrenset av inntaksdammen og utløpet fra kraftstasjonen i Tverrelva. De direkte virkningene av tiltaket vil bare omfatte den strekningen av vassdraget som får endret de hydrauliske forholdene, og de områdene på land hvor det skal graves, bygges eller legges jordkabler. Influensområdet for enkelte tema kan imidlertid være større. Dette omfatter en sone der tiltaket kan få ulike indirekte virkninger på et fagtema. For fagtema landskap vil for eksempel tiltakets influensområde defineres som hele området tiltaket er synlig fra. 2.2 Datagrunnlag Som grunnlag for vurderingene ligger både eksisterende skriftlig materiale, søk i nasjonale databaser, samtaler med lokalkjente, grunneiere, samt egne observasjoner og undersøkelser. Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune og Sametinget er kontaktet for å få informasjon om kjente og potensielle miljø- og kulturminneverdier i prosjektområdet. Det er lite kunnskap om området. Brønnøy kommune har vært kontaktet pr. post og telefon for informasjon om prosjektområdet. Kommunen har lite informasjon. Egne observasjoner og undersøkelser ble gjort i juli og august 2005. 2.3 Konsekvensvurdering En konsekvensvurdering av et småkraftverk må følge samme logikk og systematikk som benyttes ved konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven. Et sentralt trekk ved utredningene er inndelingen i fire faser: registreringsdel verdsetting omfangsutredning konsekvensutredning En annen grunnleggende ramme er avgrensningen av hvilke tema som skal utredes. En liste over tema er gitt i NVEs veileder 1-1998. Hvilke tema som er relevante blir imidlertid vurdert fra sak til sak. Når det gjelde fagtema biologisk mangfold, er det laget en egen veileder for hvordan dette skal presenteres (Brodtkorb og Selboe, 2004). Selv om det i den veilederen er lagt opp til at biologisk mangfold skal presenteres i egen rapport, har vi valgt å innarbeide dette temaet i den generelle konsekvensvurderingen av tiltaket. Å framskaffe full oversikt over dette innen et geografisk område av en slik størrelse er en uoverkommelig oppgave innenfor forsvarlige rammer. Denne utredningen konsentreres derfor om naturtyper og ferskvannslokaliteter (DN håndbøker 13 og 15) når det gjelder egne undersøkelser. I tillegg tas eksisterende kunnskap om vilt og rødlistearter med i vurderingene. For de påviste naturtypene gjøres det en vurdering av sannsynligheten for at det ville bli funnet rødlistearter ved en mer inngående studie av enkeltgrupper av dyr og planter. 2.3.1 Registrering og verdivurdering Det enkelte fagområdet blir i registreringskapitlet omtalt slik situasjonen er i dag innenfor utredningsområdet. Denne delen er en verdinøytral og faktaorientert omtale, som danner grunnlaget for vurdering av verdier og omfang av tiltaket. Registreringene kan deles inn i en overordna beskrivelse og registreringer av enkeltobjekter. Det faglige grunnlaget for verdivurderingene for det enkelte fagtema fremgår av kapittel 3. Det blir tatt hensyn til influensområdets geografiske utstrekning, og dets betydning i en større SWECO Grøner AS Side 8 av 36

sammenheng lokalt og regionalt. I tillegg blir det vurdert eventuelle enkeltobjekters forekomst i influensområdet. I DNs håndbok for kartlegging av naturtype, er det beskrevet en metode for verdsetting av verdifulle områder for biologisk mangfold. I en slik kartlegging er det de verdifulle områdene som skal identifiseres og verdivurderes. I denne rapporten er det et gitt område som skal vurderes med hensyn på verdi for blant annet biologisk mangfold. Oppgaven blir derfor litt forskjellig fra det som er utgangspunktet i håndboka. Vi velger derfor en annen skala for verdifastsetting enn det som er gjort i håndbok 13. Skalaen for verdivurderingene er lik for alle fagtema som vurderes i denne rapporten. Verdivurderingen gis i en firedelt skala: liten, middels, stor og svært stor verdi. Stor verdi tilsvarer det som i håndboka benevnes som viktig område, mens kategorien svært stor verdi tilsvarer svært viktig i håndboka. 2.3.2 Omfang av påvirkning og konsekvens Med omfang av påvirkning menes hvordan de fysiske endringene som følger av tiltaket konkret vil påvirke det enkelte fagtema. Det gjøres en vurdering av hvor sårbart miljøet er for tiltaket og det skilles mellom anleggsfase og driftsfase. Graden av påvirkning blir gradert etter en firedelt skala på samme måten som verdivurderingen: liten, middels, stor og svært stor. Det er her underforstått at påvirkningen er negativ. Tiltak som gir positivt omfang for naturmiljø er sjeldent. Riving av kraftledninger er et eksempel. For fagtema som jordbruk, skogbruk og reindrift kan det imidlertid forekomme at et slikt tiltak i sum har positive konsekvenser. Konsekvensvurderingen innebærer at verdien av prosjektets influensområde for et fagtema blir multiplisert med tiltakets grad av påvirkning av samme fagtema. Dette er skjematisk vist i figur 2.1. Figur 2.1: Illustrasjon av metode for utredning av konsekvens. Konsekvensen blir uttrykt som produktet av områdets verdi for fagfeltet og tiltakets grad av negativ påvirkning. SWECO Grøner AS Side 9 av 36

2.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer i denne sammenheng justeringer/endringer av tiltaket, med klare fordeler for ett eller flere av de vurderte fagfeltene. For eksempel å ha en minstevannføring, endre plassering av inntak eller utløp, eller endre plassering av atkomstveier. Dersom det foreslås avbøtende tiltak, bør disse være økonomisk balanserte i forhold til nytteverdien. Et avbøtende tiltak vil redusere den negative konsekvensen av tiltaket. Det er en forutsetning at det ved forslag om avbøtende tiltak også vurderes hvor mye den negative konsekvensen av tiltaket blir redusert. SWECO Grøner AS Side 10 av 36

3 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING 3.1 Geologi og landskap 3.1.1 Verdivurdering Prosjektområdet ligger i landskapsregionen som omfatter fjordbygdene på Møre og i Trøndelag (Elgersma, 1998). Denne regionen strekker seg fra Moldefjorden i sør til Tosenfjorden i nord. Regionen preges av åpne fjordlandskap med markerte fjordløp (Elgersma og Asheim, 1998). Hele prosjektområdet består av tre adskilte landskapsrom; Fjellområdet (over kote 400) Trang dal/elvegjel (fra kote 400 til kote 180) Tosdalen (fra kote 180 til samløp med Tosdalselva) I fjellområdet deler Tverrelva seg i flere løp i ei bratt li (figur 3.1). Alle bekkeløpene har grovt substrat og er strie. Det største av elveløpene kommer fra Kjerringtjønna lengst sør i nedbørfeltet. Et annet løp går ned fjellsiden fra øst, mens et tredje løp kommer inn fra nord. Det nordlige elveløpet drenerer et lite nedbørfelt, og er til tider uten vann. De tre bekkene går sammen ved kote 400, og Tverrelva går deretter bratt ned i en trang dal. Elvene er godt synlige i fjellområdet. Figur 3.1. Tverrelva over kote 400. SWECO Grøner AS Side 11 av 36

LILLE TOSDALEN KRAFTVERK Fra kote 400 går elva i en trang dal i ei mer eller mindre definert bekkekløft som et resultat av isen og vannets graving i berggrunnen (figur 3.2).. Figur 3.2. Bekkekløfta i Tverrelva ved kote 250 sett fra sør. Ved Tosdalen åpner landskapet seg opp, og elva er godt synlig på grunn av den graver kraftig i dette området (figur 3.3 og 3.4). Elva skifter ofte løp på denne strekningen på grunn av forflytting av substratet i flomperioder. SWECO Grøner AS Side 12 av 36

Figur 3.3. Tverrelva i Tosdalen like før samløpet med Tosdalselva. Figur 3.4. Tverrelva øst for bebyggelsen i Tosdalen. Tverrelva er stort sett kun synlig ved ferdsel i umiddelbar nærhet på grunn av tett skog, og fordi elva går i en trang V-dal. Den kan så vidt ses fra utkikkspunkter på stien som går fra Tosdalen over til Mosvasstjørnan. Sien går opp dalsiden rett vest for Tverrelva. I tillegg er elva synlig ved ferdsel på fjellet sørvest for Tosdalen. SWECO Grøner AS Side 13 av 36

Det er svært vanskelig å komme seg inn i bekkekløfta på grunn av tett skog og svært ulendt terreng. Ved Tosdalen er det rester av et gammelt kraftverk som utnyttet et lite fall i nedre del av elva. Landskapet i Tosdalen er i stor grad urørt, men preget av gårdsdrifta som pågikk vegløst her frem til 1964. Kulturlandskapet er godt bevart, og bebyggelsen er godt vedlikeholdt selv om drifta opphørte for mer enn 40 år siden. Et viktig landskapselement i Tosdalen er selve Tosdalselva som meandrerer på elvesletta og fossene i sidegreinene som kommer ned dalsidene. Tosdalselva har formet et mektig innløpsdelta til Tosdalsvatnet. Deltaet er et system i kontinuerlig forandring (figur 3.5). Tverrelva Tosdalselva Figur 3.5. Tosdalen med gårdsbebyggelsen og elvedeltaet. Landskapet i prosjektområdet har middels verdi. 3.1.2 Konsekvensvurdering Tiltaket vil påvirke landskapet ved at det blir en reduksjon av vannføringen i Tverrelva mellom inntaket og kraftstasjonen store deler av året (figur 1.2). Minstevannføringen vil sammen med bekken som kommer inn fra vest ved inntaket og bekken fra øst ved kote 300 motvirke at elva blir helt uten vann. Den landskapsmessige effekten av restvannføringen forventes bare å få betydning for de som oppholder seg nær vassdraget. Den berørte elvestrekningen i Tverrelva vil framstå som en liten bekk når det kun går minstevannføring. En slik vannføring forekommer også i dag i tørre år og perioder under upåvirkede forhold, SWECO Grøner AS Side 14 av 36

LILLE TOSDALEN KRAFTVERK men antall dager med svært lite vann vil bli langt større etter gjennomføring av tiltaket. I perioder med mye nedbør og i snøsmeltingsperioden på våren og forsommeren vil kraftverket kun utnytte en liten andel av vannføringen, og restvannføringen i elva vil bli betydelig. Den nederste delen av vannveien vil bli utført som nedgravd rør. Dette vil berøre et belte på 15-20 meter der skog må tas bort og det må graves/sprenges en grøft. Det er tett skog i området i dag, og det meste av rørtraseen vil kun bli synlig ved ferdsel i umiddelbar nærhet og fra utkikkspunkter på motsatt side av Tosdalen. Den øverste delen av rørtraseen vil kunne ses fra Tosdalsvatnet og fra gårdene i Tosdalen. Rørtraseen skal fylles igjen etter utbygging, og vegetasjonen forventes å komme raskt tilbake på grunn av gode vekstforhold. Boring av sjakt på den øverste strekningen av vannveien vil føre til at vannveien ikke blir synlig. Vannveien vil ha en liten negativ påvirkning av landskapet langs Tverrelva. Inntaksdammen i Tverrelva vil medføre at et areal på ca 1 da blir neddemt. Etablering av inntakskulpen vil medføre negativ påvirkning av landskapet i dette området både ved bygging av selve dammen, og ved at elva vil få et vannspeil. Områdene omkring inntaksdammen har lite vegetasjon. Sperredammen og rørtraseen fra sidebekken i øst vil også bli godt synlig i området. Det området som vil bli berørt er lite synlig fra utkikkspunkter i nærområdet. Den landskapsmessige påvirkningen av å heve vannstanden i denne inntaksdammen blir derfor vurdert til å være liten negativ.. Bilde 3.6. Planlagt inntaksdam i Tverrelva. SWECO Grøner AS Side 15 av 36

Selve kraftstasjonsbygningen vil bli plassert i dagen i et område med relativt småvokst, men tett skog. Den vil bli lite synlig med unntak av fra nærområdene. Kraftstasjonen vil få en grunnflate på ca. 60 m 2, og vil bli utformet med hyttepreg fordi dette passer best i disse omgivelsene. Avløpet fra kraftstasjonen vil føres tilbake i østre elveløp i Tverrelva før denne munner ut i Tosdalselva. Det går i dag kun vann i dette elveløpet i perioder med svært høy vannføring. Selve kraftstasjonen med tilhørende avløp blir vurdert til å ha liten negativ påvirkning på landskapet. Vegen fra planlagte Tosdalselva kraftverk til kraftstasjonen, vil gå sør for Tosdalselva, og krysse denne ca. ved kote 80. Derifra vil vegen gå langs nordre elvebredd tilbake til kraftstasjonen. Veien blir liggende i et terreng med delvis tidligere dyrket mark, delvis uten skog og delvis med skogsvegetasjon. Det er en også del myr i dette området. Kraften fra dette anlegget skal føres fram til Tosdalselva kraftverk. Det skal benyttes jordkabel. Kabelen vil i store trekk legges i grøften langs eksisterende vei. På enkelte strekninger kan den, for å redusere lengden på kabelen, bli lagt i kortere trase enn selve veien. Legging av jordkabel framfor bruk av tradisjonelle luftspenn blir vurdert som positivt i forhold til prosjektets landskapsmessige påvirkning. Vei og kraftlinje blir samlet sett vurdert til å gi middels til stor negativ påvirkning på landskapet i prosjektområdet. Hele tiltaket sett under ett blir vurdert til å ha middels negativ påvirkning på landskapet. Når landskapet i prosjektområdet har middels verdi, og den negative påvirkningen blir vurdert til middels negativ, har prosjektet middels negativ konsekvens for fagtema landskap (jf. fig. 2.1). 3.2 Inngrepsfrie områder Det er en nasjonal målsetting å forsøke å bevare inngrepsfrie områder (INON). Dette gjelder spesielt de villmarkspregede områdene, som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske naturinngrep. Inngrepsfrie områder er definert av Direktoratet for naturforvaltning. Arealer som ligger fra en til tre kilometer fra tyngre tekniske naturinngrep ligger i inngrepsfri sone 2. Områder som ligger fra tre til fem kilometer fra slike inngrep ligger i inngrepsfri sone 1, mens områder som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, karakteriseres som villmarkspregede områder. Med tyngre tekniske naturinngrep forstås veier, kraftlinjer, regulerte vann, elver og bekker mv. (www.naturforvaltning.no). 3.2.1 Dagens situasjon og verdivurdering Rv 76 og en traktorveg inn mot Tosdalen har medført bortfall av inngrepsfri natur i området. I henhold til eksisterende INON-kart ligger nesten hele prosjektområdet i utkanten av et INONområde sone 2 (figur 3.7). Bakgrunnen for dette er Tosentunnelen nord for prosjektområdet. Selv om tunnelen ligger i fjell er det merket av en sone på 1 km på hver side som er blitt inngrepsnært. Tunneler medfører ikke bortfall av INON-områder, og vi har derfor justert grunnlagskartet. Dette betyr at to inngrepsfrie områder blir hengende sammen med hverandre over Tosentunnelen. Dette INON-området har to villmarkspregede områder, ett sør og et nord for Tosdalen. Det er også en annen feil i grunnlagskartet fra DN. Kalklavdalsvatnet, som ligger rett sør for prosjektområdet, er regulert med 1 meter. Vatnet, som i naturlig situasjon har avløp i retning Tosenfjorden, er overført til Øvstevatnet og Kolsvik kraftverk. I følge INON-kriteriene betraktes både innsjøer regulert med 1 meter eller mer og regulerte elvestrekninger som tyngre tekniske inngrep. Dette er rettet opp både i beregnede areal og i figur 3.7. Til sammen har det inngrepsfrie området nord og sør for prosjektområdet et areal på ca. 1500 km 2, og er et av de største sammenhengende inngrepsfrie områdene i Nordland. SWECO Grøner AS Side 16 av 36

Verdien av de inngrepsfrie områdene i influensområdet vurderes som middels til stor. Figur 3.7: Inngrepsfrie naturområder i og ved prosjektområdet. Kartet er justert i forhold til DNs kart, og tiltaket er tegnet inn (kilde: Direktoratet for naturforvaltning, www.dirnat.no). SWECO Grøner AS Side 17 av 36

3.2.2 Konsekvensvurdering Tiltakene som planlegges, kommer inn under definisjonen tyngre tekniske naturinngrep. Dette gjelder både inntaket, den delen av vassdraget som får endret vannføring, kraftstasjonen og veien fram til kraftstasjonen. Prosjektet vil medføre endring av status for inngrepsfrie områder sone 1 og 2, samt et villmarkspreget område. Bortfallet er gitt i tabell 3.1 og er illustrert i vedlegg 1. Tabell 3.1. Bortfall av inngrepsfrie områder ved bygging av Lille Tosdalen kraftverk. INON-sone Beskrivelse Bortfall, km 2 Inngrepsfri sone 2 1-3 km fra tyngre teknisk inngrep 4,4 Inngrepsfri sone 1 3-5 km fra tyngre teknisk inngrep 7,4 Villmarkspreget område > 5 km fra tyngre teknisk inngrep 4,0 Tiltaket vil medføre bortfall av alle tre kategorier av inngrepsfrie områder. De inngrepsfrie områdene er del av et større sammenhengende inngrepsfritt område. Tiltakets påvirkning av inngrepsfrie områder vurderes derfor som middels negativ. Tiltaket vil medføre middels negativ konsekvens for inngrepsfrie områder. 3.3 Biologisk mangfold Biologisk mangfold kan defineres slik: Variasjon av livsformer (planter, dyr, mikroorganismer), deres arvestoff og det kompliserte samspillet de er en del av. Variasjonen i naturen kan måles og beregnes på tre ulike nivå: arveanlegg (gener), arter og økosystemer. Sentrale myndigheter har etablert et program for kartlegging av biologisk mangfold i Norge. Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet følgende håndbøker som gir føringer for hvordan kommunene skal gjennomføre kartlegging av ulike elementer av det biologiske mangfoldet: Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold (DN-håndbok 13-1999) Viltkartlegging (DN-håndbok 11-1996 (revidert i 2000)) Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN-håndbok 15-2000) Kartlegging av marint biologisk mangfold (DN-håndbok 19-2001) I tillegg er det laget en rapport med liste over arter som er sjeldne, sårbare eller truede i Norge: Nasjonal liste for truede arter 1998. (DN-rapport 1999-3) 3.3.1 Dagens situasjon og verdivurdering Naturgrunnlaget Kart over berggrunnen i Tosdalen rundt Tverrelva er vist i figur 3.8. Det meste av Tverrelva, og alle arealer der det planlegges fysiske tiltak, ligger i et område som består av granitt og monzonitt. Dette er berggrunn som forvitrer seint. Lenger opp i elva er det større områder med glimmergneis, glimmerskifer og kvartsitt. Dette er berggrunn som forvitrer lettere, og som bidrar til bedre næringsforhold for planter og dyr. SWECO Grøner AS Side 18 av 36

Figur 3.8: Berggrunnen i prosjektområdet og tilstøtende arealer.(kilde: www.ngu.no). Glimmergneiser og glimmerskifer (grønn), Marmor (blå), Granitt (rød), Kvartsitt og kvartsskifer (gul), Kalksilikatgneiser og -skifre (lys blå), Dioritt, dels med overgang til monzodioritt (rosa). Det finnes lite løsmasseavsetninger i nedbørfeltet. Det er ikke registrert større grus- eller pukkforekomster i området (www.ngu.no). Det ble tatt en vannprøve i Tverrelva 23. august 2005 (tabell 3.1). Analysene viser at dette er ei næringsfattig elv med lavt innhold av fosfor og organisk stoff. Tverrelva er i tillegg kalkfattig. Tabell 3.1. Analyseresultater for vannprøve fra Tverrelva 23. august 2005. Parameter Måleverdi Fosfor total, µg P/liter <5 Fargetall, mg Pt/liter 3 Kalsium, mg Ca/liter 0,74 Brønnøy kommune har foretatt en registrering av biologisk mangfold (naturtyper og vilt) på sine arealer (Brønnøy kommune, 2003). Det er ikke utført kartlegging av biologisk mangfold i ferskvann og i det marine miljø etter DNs håndøker i Brønnøy. Ingen områder i Tosdalen er beskrevet i biologisk mangfold-kartleggingen. I forbindelse med konsekvensutredning av forslag om opprettelse av nasjonalpark i Lomsdal/Visten er det gjennomført og gjennomføres det en rekke utredninger i området, bl.a. innenfor naturmiljø. Tverrelva ligger et godt stykke sør for den foreslåtte nasjonalparkgrensa, SWECO Grøner AS Side 19 av 36

og det er ikke gjennomført utredninger i influensområdet i konsekvensutredningene eller fagutredningene. Flora og vegetasjon/naturtyper Klimaet er i stor grad styrende for vegetasjonen. I Norge varierer klimaet mye både fra sør til nord og fra vest mot øst. I nord-sør-gradienten er det temperatur som er det viktigste elementet, men lysforhold er også av betydning. I øst-vest-gradienten er det nedbørforholdene og snødekket som er mest betydningsfullt. Klimaet varierer også sterkt i forhold til høyde over havet. Dette har sammenheng med både nedbørsmengder, temperatur, vind og snøforhold. En vegetasjonstype består av flere plantearter som ofte opptrer sammen fordi de har relativt like krav til voksested og klima. Enkelte arter er spesialister som bare forekommer på helt spesielle voksesteder, mens andre er mer bredspektret og utgjør de vanlige artene som man finner på mange ulike voksesteder. Det er derfor flytende overganger mellom vegetasjonstypene, men inndelingen i vegetasjonstyper fungerer godt for å beskrive hovedtrekkene i vegetasjonen. Hvilken vegetasjonstype som finnes i et område er altså geografisk sett avhengig av både plassering i nord-sør-gradienten, påvirkning fra havet og høyde over havet. Andre faktorer som har betydning for utbredelse av vegetasjonstyper og arter er berggrunnsforholdene. Lett nedbrytbare bergarter avgir mer plantenæringsstoff enn harde grunnfjellsbergarter. Nedenfor marin grense er det ofte gode voksevilkår for planter der det er løsmasser. Marin grense i prosjektområdet går ved ca. 130 moh. Dette betyr at hele elvestrekningen som blir berørt av en utbygging ligger ovenfor marin grense. Nedbørfeltet til Tverrelva omfatter høydegradienten fra ca. 1000 moh (Mosvasstinden, Durmålstinden og Kjerringtinden) til ca. kote 160 (Tverrelvas samløp med Tosdalselva). Øvre deler av prosjektområdet ligger i den alpin vegetasjonssone, mens de nedre deler ligger i nordboreal vegetasjonssone. Typiske trekk for mellomboreal sone er barskog og myr. Vegetasjonen inndeles også med hensyn til hvor sterkt den er påvirket av nærhet til havet. Denne inndelingen benevnes med seksjoner (Moen, 1998). Tverrelvas nedbørfelt ligger i klart oseanisk seksjon. Typiske trekk for klart oseanisk seksjon er forekomsten av bakkemyrer og vestlige arter som rome og klokkelyng. Seksjonen har et stort antall dager med nedbør i løpet av året. Seksjonen utgjør vestgrensen for gran i Norge og den inneholder sjeldne skogstyper av gran, spesielt på næringsrike områder. Tverrelva går i kløft på den strekningen som vil bli berørt av kraftverket (figur 3.9.). Bekkekløft er en prioritert naturtype i DNs system for kartlegging av biologisk mangfold. Tverrelva er i hovedsak sør/sørvestvendt, har god ventilasjon og betydelige variasjoner i vannføring gjennom året. På korte strekninger er kløfta trangere og mer nordvendt og skyggefull, og enkelte arealer er kun utsatt for uttørking på grunn av soinnstråling i en periode midt på sommeren. Bekkekløfta ble befart 13. august 2006 med tanke på generelle observasjoner av vegetasjonsforhold og med tanke på innsamling av moser og lav. Det ble samlet inn lav og moser som ble sendt videre til eksperter for analyse. Hele strekningen fra kote 325 til kote 200 ble befart. Fra kote 200 var det umulig å komme seg videre. Turen gikk derfor tilbake opp Tverrelvdalen, og endte med at deltakerne gikk seg fast og måtte hentes ut av luftambulanse og profesjonell klatrer. Det er svært lite vegetasjon langs Tverrelva i form av trær. Det er derfor lite potensial for funn av trelevende lav- og mosearter. Det ble ikke observert spesielt store forekomster verken av busklav, bladlav eller skorpelav. Det ble heller ikke observert spesielt store forekomster av mose. SWECO Grøner AS Side 20 av 36

Figur 3.9. Bilder fra bekkekløfta i Tverrelva. Vannføring på befaringstidspunktet var 0,08 m 3 /s. Dette er samme vannføring som foreslått minstevannføring på sommeren. Analysen av lav og moser viste ingen sjeldne eller sårbare arter. Det ble lett etter lav og moser på blokk og på berg. De eneste artene som ble tatt med og analysert var lavartene Lepraria sp(p). mellav og Stereocaulon vesuvianum skjoldsaltlav. I tillegg ble det registrert en grønnalge, Trentepohlia sp. En oversikt over moser og lav registrert i Lille Tosdalen finnes i vedlegg 2. Undersøkelsen som ble gjennomført i Tverrelva er ikke grundig nok til at det kan utelukkes at det finnes sjeldne arter av moser og lav der, men den gir en indikasjon på verdien. Universitetet i Bergen, Botanisk museum, gjennomførte sommeren 2006 en kryptogamundersøkelse i en rekke elver der det er planlagt kraftutbygging. Lille Tosdalen var et av stedene som ble besøkt. Det ble i den forbindelse funnet en art, Stereocaulon coniophyllum (flatsaltlav), som er tatt inn i den nye norske rødlista (desember 2006). Flatsaltlav er fuktkrevende. En av årsakene til at den er tatt med i den nye rødlista er at den er sårbar for vannføringsendringer. Arten ble funnet rett under fossen ved kote 200. De viktigste bekkekløftene er de som ligger i elver med betydelig høyere og mer stabil vannføring enn Tverrelva, og stort sett utelukkende de som er nord/nordøstvendte. Iht. definisjonene i DNs håndbok 13 1999 er Tverrelva en mellomting mellom de prioriterte naturtypene bekkekløfter og har små fossesprøytsoner, men det er lite sannsynlig at den har de kvaliteter som disse naturtypene stiller mhp. berggrunn, vannføring, topografi og vegetasjon. Ved Tosdalen preges området langs elva i hovedsak av et tett tresjikt ned til vannet. Delvis er dette gråor-heggeskog, som består av både gråor, bjørk og selje. Det finnes imidlertid SWECO Grøner AS Side 21 av 36

innslag av gran i området. Elveleiet flytter svært mye på seg på strekningen ned mot Tosdalselva, og det er stedvis pionerarter langs elva. I inntaksområdet på fjellet er det spredt vegetasjon av fjellbjørk og vierarter. I kraftstasjonsområdet preges vegetasjonen av granskog med innslag av bjørk og gråor (figur 3.10). Figur 3.10. Kraftstasjonsområdet og rørtraseen opp til sjakta (flyfoto). Flere steder ned mot Tosdalsvatnet er det plantet granfelt, som enda ikke er hogstmodne. I tabell 3.2 er vegetasjonstypene i prosjektområdet beskrevet skjematisk. SWECO Grøner AS Side 22 av 36

Tabell 3.2: Oversikt over vegetasjonstyper i prosjektområdet. Inndelingen følger i all hovedsak Fremstad (1997). Gruppe Type Utforming Forekomst i regionen Forekomst i undersøkt området Storbregne- og høystaudeskog- vegetasjon Gråorheggeskog Høystaudestrutseving utforming Vanlig Ved utløpet i Tosdalselva Elveørpionervegetasjon/Flommarkvegetasjon Elveørkratt Gråor-bjørk-vier utforming Vanlig Sone rundt Tosdalselva, Kulturmarksvegetasjon Plantefelt - Vanlig Småbregneskog Småbregne - fjellskogutforming Vanlig Ved bebyggelsen i Tosdalen I liene langs Tverrelva Rasmark-berg-og sumpskogvegetasjon Bergsprekk og bergvegg Basefattig utforming Vanlig Bekkekløft i Tverrelva Fattigmyrvegetasjon. Rabbevegetajson Fattig fastmattemyr - Vanlig Lav/mose- og lyngskogvegetasjon Greplynglav/moserabb - Vanlig I bunnen av liene på sørvestre side av dalen I øvre deler av nedbørfeltet Grasrabb Rabbesivutforming Vanlig Ved inntaket Vegetasjonen i nærområdene til Tverrelva er noe variert og har middels verdi. Spesielt viktig er den delen av Tverrelvdalen som er mest beskyttet mot uttørking (fra kote 200 til 300) Vilt Med vilt menes i denne sammenheng alle arter som omfattes av bestemmelsene i viltloven. Det vil si amfibier, krypdyr, fugl og pattedyr. I områdene rundt Tverrelva ble det ikke observert amfibier. I prosjektområdet er det forekomst av de pattedyrartene som er vanlig forekommende i regionen. Det er en solid elgbestand i området. De viktigste beiteområdene i prosjektets influensområde er skogsområdene i Tosdalen og de mange liene øst for Tosdalen. I Tosbotn er det en beverbestand som er resultat av en utsetting for ca. 50 år siden. Tverrelva er ikke egnet som levested for bever fordi den er for stri og har for grovt substrat. Det er ikke foretatt noen kartlegging av fuglefaunaen i området i kommunens regi. Under befaring ble det ikke registrert fuglearter bortsett fra vanlig forekommende småfugl. Det må antas at fjellsidene i Tosdalen benyttes som hekkeområde for rovfugl som havørn, kongeørn og fjellvåk. Fossekall antas å være vanlig i Tosdalselva og Tverrelva, men ble ikke observert ved befaring. I høyereliggende områder i nedbørfeltet er det bestander av både lirype og fjellrype, men tettheten opplyses å ha vært svært lav de siste 10-15 årene. SWECO Grøner AS Side 23 av 36

Det er gjort sporobservasjoner av både gaupe og jerv i Tosdalen, men det er usikkert om dette er streifdyr eller om det er yngling i området. Det antas at også streifdyr av bjørn er innom dalen. Ferskvann Den naturtypen som oftest blir sterkest påvirket av vannkraftprosjekter er naturlig nok ferskvannslokalitetene. I henhold til DN-håndbok 15-2000 om kartlegging av ferskvannslokaliteter, er lokaliteter som innehar en eller flere av følgende kvaliteter viktige for biologisk mangfold i ferskvann: Forekomst av rødlistearter. Forekomst av sjeldne naturtyper. Viktige bestander av ferskvannsfisk. Fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk. Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn. I Tverrelva er det ikke fisk. Elva er stri, substratet er grovt og det er ingen kulper av betydning. Det kan stå fisk i de største kulpene i elva og på en kort strekning ovenfor samløpet med Tosdalselva, men antall fisk antas å være svært lite, og bestanden er ikke selvreproduserende. Marin grense går ved ca 130 moh i dette området. Både ørret, røye, laks og ål har vandret inn i landet fra vest etter siste istid i denne delen av landet. Innlandsfisken i vassdraget har derfor kunne etablere seg i vassdraget opp til og med Tosdalselva ved egen hjelp. Det ferskvannsbiologiske mangfoldet i prosjektområdet er av liten til middels verdi. Samlet har prosjekts influensområde middels verdi for biologisk mangfold. 3.3.2 Konsekvensvurdering Fysiske tiltak som vil påvirke biologisk mangfold i dette prosjektet er: Bygging av inntaksdam i Tverrelva, Bygging av sperredam i bekk fra øst redusert vannføring på strekningen mellom inntaksdam og kraftstasjon, legging av vannrør fra utløpet av tunnel i fjellet til kraftstasjonen, permanent veg fra planlagte Tosdalselva kraftverk til kraftstasjonen, bygging av kraftstasjon ved samløpet med Tosdalselva, legging av jordkabel for framføring av strømmen som produseres i anlegget. Inntaksdammen vil føre til at et landområde på ca 1 dekar oversvømmes. Det er ikke verdifulle naturtyper i inntaksområdet. Etablering av inntaksdammen gir derfor isolert sett små negative konsekvenser for fagtemaet. Redusert vannføring i Tverrelva kan føre til at vegetasjonen langs vassdraget får redusert vanntilførsel. Elvekanten langs Tverrelva blir raskt bratt, og vanntilførselen til vegetasjonen er en kombinasjon av tilførsel av vann fra Tverrelva og sig fra dalsidene rundt. Samtidig er elva stri og går i mindre fossefall, og det er vannsprut på enkelte arealer. Det vil bli betydelig mindre fossesprut og fukt i elveleiet etter utbygging, og vegetasjonen vil få mindre tilførsel av vann. Landvegetasjonen kan bli endret som følge av redusert vannføring. Flommene i Tverrelva kan ha en vannføring mange ganger planlagt slukeevne i kraftstasjonen. Flommene vil derfor i stor grad gå som før etter en utbygging. Flommen starter seint og varer lenge i dette området på grunn av at nedbørfeltet strekker seg høyt til fjells. Det vil derfor bli en høy restvannføring i Tverrelva i disse periodene. SWECO Grøner AS Side 24 av 36

Med slipping av minstevannføring i elva vurderes sannsynligheten for at sjeldne lavarter skal forsvinne som liten. Tverrelva har årvisst svært lav vannføring på sensommeren. I disse situasjonene kan vannføringen gå under det som er forslått som minstevannføring. I lange perioder vil det berørte vassdragsavsnittet ha svært lav vannføring. I perioder på vinteren vil vannføringen være for liten til å kunne drive kraftverket, og vannet som går i elva vil renne over inntaksdammen og danne en restvannføring. Ferskvannsorganismer og fossekall vil få dårligere livs- og oppvekstforhold på grunn av perioder med tilnærmet tørr elv. Den reduserte vannføringen på utbyggingsstrekningen vil isolert sett gi middels negativ påvirkning av biologisk mangfold. Langhullsboring gir ingen skade på biologisk mangfold. Massene som tas ut gir et svært begrenset volum steinmasser som kan benyttes i anleggsvegen. Nedgravingen av rør videre fram mot kraftstasjonen kan medføre drenering av skogsområder ned mot kraftstasjonen. Det er løsmasser og bra vekstforhold i dette området, og revegeteringen vil gå relativt raskt. Påvirkningen som følge av denne delen av tiltaket gjelder kun for et svært begrenset areal og blir vurdert til å ha et middels omfang. Vegen fra Tosdalselva kraftverk til kraftstasjonen vil gå på sørsiden av Tosdalselva og krysser elva i bru rett øst for Tverrelvas samløp med Tosdalselva. Vegen vil i hovedsak gå gjennom bjørkeskog, men også over noen små myrer og på berg. Utløpet fra kraftstasjonen vil bli lagt i et gammelt elveløp i Tverrelva like før denne har samløp med Tosdalselva. Dette betyr at Tosdalselva vil få en økt vannføring over en strekning på ca. 200 meter tilsvarende den vannmengde som til enhver tid går gjennom kraftstasjonen. Dette vil være positivt for fisk på denne strekningen. Tiltaket planlegges gjennomført med legging av jordkabel framfor strekking av luftspenn for framføring av strømmen. Dette er en god løsning med tanke på omfanget av naturinngrep. Kabelen vil trekkes i grøfta til planlagt veg, og vil påvirke vegetasjonen minimalt. Den negative påvirkningen av jordkabelen forventes derfor å bli ubetydelig. Prosjektets samlede negative påvirkning av biologisk mangfold forventes å bli middels negativ. Når verdien av prosjektets influensområde i utgangspunktet er middels, og påvirkningen av tiltaket er middels negativ, vil den negative konsekvensen av tiltaket bli middels negativ (jf figur 2.1). 3.4 Kulturminner og kulturmiljø 3.4.1 Verdivurdering Prosjektområdet ligger i nærheten av gammel gardsbebyggelse i Tosdalen. Gårdene har ikke vegtilknytning, men en gammel traktorveg og sti fra Rv 76. Det er ukjent når det først ble bosetting i Tosdalen, men noen av bygningene som fremdeles står der ser ut til å være fra slutten på 1800-tallet. Drifta ble avviklet i 1964. Bebyggelsen og kulturmiljøet i dalen er holdt i svært god hevd (figur 3.11). Det har vært samisk bruk av utmarksressursene i Tosdalen i flere hundre år. Det er derfor et potensial for funn av samiske kulturminner i området. Det er imidlertid lite sannsynlig at det har vært beite eller bosetting i bekkekløfta i Tverrelva, til det er den for lite tilgjengelig. Unntaket er inntaksområdet, der det fremdeles er sporadisk beite og dalbunnen i Tosdalen. SWECO Grøner AS Side 25 av 36

Nordland fylkeskommune kjenner ikke til kulturminner i området, og vurderer ikke potensialet for hittil ukjente kulturminner som stort (Nordland fylkeskommune 2006). Sametinget har ikke gjort registreringer av samiske kulturminner i planområdet. De mener tiltaket er innenfor et sentralt samisk bruksområde, og potensialet for nye funn av samiske kulturminner er derfor til stede (Sametinget 2005). Dette utføres sommeren 2006. Figur 3.11. Gårdsbebyggelsen i Tosdalen. Fylkeskommunen og Sametinget mener det er nødvendig med befaring/registreringer og intervjuundersøkelser for å avklare forholdet til automatisk fredete kulturminner. Den gamle ferdselsåra fra Tosbotn via Mosvasstjørnan til Svenningdalen i hoveddalføret i øst går rett vest for Tverrelva, og representerer et kulturminne. På bakgrunn av eksisterende kunnskap om kulturminner har prosjektets influensområde liten til middels verdi for kulturminner. 3.4.2 Konsekvensvurdering Lille Tosdalen kraftverk vil komme i liten konflikt med bebyggelsen i Tosdalen. Kraftstasjonen vil ligge i et skogholt et godt stykke lenger øst i dalen. Det er først og fremst veg inn til Tosdalen som vil redusere verdien av kulturmiljøet. Vegen vil medføre en middels negativ påvirkning av kulturmiljøet. Redusert vannføring i Tverrelva vil også endre opplevelsen av kulturmiljøet i Tosdalen. Samtidig vil redusert vannføring i Tverrelva minske sannsynligheten for erosjon og utgraving langs elva i flomsituasjoner. Elva endrer stadig løp, og har vært en trussel mot bebyggelsen i mange flomsituasjoner. En utbygging kombinert med flom- og erosjonssikringstiltak mot bebyggelsen vil sikre området for fremtiden. Røroverføring og inntak i fjellet ligger i utkanten av et område som tidligere ble utnyttet til reindrift. Inngrepene vil imidlertid berøre små arealer, og det er lite sannsynlig at kulturminner vil bli berørt. SWECO Grøner AS Side 26 av 36

Påvirkningen av kulturminner vurderes som liten til middels negativ. Når verdien av området i utgangspunktet er liten middels, og den negative påvirkningen e liten til middels, blir konsekvensen av tiltaket liten til middels negativ (jf figur 2.1) 3.5 Friluftsliv og reiseliv 3.5.1 Verdivurdering Med friluftsliv menes i denne sammenheng utendørs aktivitet med sikte på avkobling og naturopplevelse. I dette kapittelet omtales friluftsliv sammen med reiseliv. Dette har sammenheng med at de to brukerinteressene er knyttet til de samme aktivitetene i området rundt Tosbotn. Tosdalen er godt egnet som friluftsområde. Landskapet er innbydende, og det er gode muligheter for jakt og fiske i dalen. Den berørte strekningen av Tverrelva er ikke tilgjengelig ved ferdsel i Tosdalen, men er så vidt synlig langs stien som går fra Tosdalen til Mosvasstjørnan. Inntaksområdet og strekningen ved bebyggelsen i Tosdalen er mest synlig. Det går sti fra utløpet av Tosentunnelen til Tosdalen. Grunneierne benytter egen båt over Tosdalsvatnet. Tverrelva og områdene rundt er lite brukt til friluftsliv. Det er i hovedsak grunneierne som benytter området i forbindelse med opphold på de nedlagte gårdene. Det drives med storviltjakt i Tosdalen og med småviltjakt i fjellområdene. Prosjektområdet for Lille Tosdalen kraftverk er ikke benyttet som jaktområde. I Tosdalsvatnet og Tosdalselva fiskes det etter ørret. Området i bekkekløfta i Tverrelva brukes ikke fordi det er lite tilgjengelig og forbundet med sikkerhetsrisiko å ferdes der. Fra Tosdalen går det en merket sti som er en del av den gamle ferdselsåra fra Tosbotn til Svenningdalen. Denne stien er lite brukt i dag. Området ligger langt fra nærmeste by. Avstanden til Brønnøysund er ca 80 km og avstanden til Mosjøen er ca. 85 km. Området er derfor ikke nærfriluftsområde for mange personer. Det er svært få personer som bor nærmere enn 10 km fra prosjektområdet. Det er ikke reiselivsaktivitet i Tosdalen. Områdets potensial som friluftsområde er stort, men det brukes lite av allmennheten i dag. Verdien av området for friluftsliv og reiseliv er middels. 3.5.2 Konsekvensvurdering En gjennomføring av tiltaket vil føre til en viss forringelse av landskapet i prosjektområdet, og dermed også en forringelse av opplevelsesverdiene. Tiltaket vil imidlertid ikke være synlig for folk bortsett fra ved ferdsel i umiddelbar nærhet til Tverrelva på berørt elvestrekning, ved ferdsel ved trase for rør eller ved ferdsel i kraftstasjonsområdet. Det meste av strekningen er utilgjengelig. En utbygging vil ikke være til hinder for bruken av prosjektområdet i friluftslivssammenheng. Tiltaket kan påvirke jaktutøvelsen i anleggsfasen på grunn av at økt menneskelig aktivitet vil få en viss skremmeeffekt på viltet. Når anlegget settes i drift vil påvirkningen på jakta i området være ubetydelig. SWECO Grøner AS Side 27 av 36

Veg inn til kraftstasjonen vil redusere opplevelsen av landskapet i Tosdalen. Påvirkningen vil bli middels til stor. Tiltaket vil ikke medføre konsekvenser for fiske fordi utløpet fra kraftstasjonen vil ligge i et gammelt elveløp i Tverrelva før den får samløp med Tosdalselva. Det kan bli støy fra kraftstasjonen i driftsfasen, og denne kan virke forstyrrende på folk som ferdes i området. Det er bratte fjellsider på begge sider av dalen, og dette kan føre til at støyen forsterkes. Ved ferdsel i dalen kan opplevelseskvalitetene forringes. Samlet sett vil tiltaket medføre liten til middels påvirkning av friluftsliv. Når verdien av området for friluftsliv i utgangspunktet er middels, og den negative påvirkningen er liten til middels negativ, vil den negative konsekvensen bli middels negativ (jf fig. 2.1). 3.6 Landbruk 3.6.1 Verdivurdering Det er ingen landbruksinteresser i Tosdalen i dag. Gårdsdrifta ble nedlagt i 1964, og etter den tid er det kun drevet sporadisk hogst og hagebruk i tilknytning til fritidsbebyggelsen i dalen. Det er hogstmoden skog i tilknytning til bebyggelsen her, men det tas ikke ut skog av betydning i dag. For landbruk som et samletema har prosjektområdet liten verdi. 3.6.2 Konsekvensvurdering En gjennomføring av prosjektet vil ha en liten positiv påvirkning på områdets verdi for skogbruk. Dette har sammenheng med at det vil bli vegadkomst til Tosdalen, og at det blir mulig å ta ut skog fra området. Det må avvirkes en del skog i traseen for røret til kraftstasjonen. Dette gjelder for en strekning på ca. 250 meter opp til tunnelåpningen. Det må tas ut skog i en bredde på 15 20 meter, noe som betyr at maksimalt 5 dekar med skog med middels bonitet vil bli hogd. En utbygging vil samlet sett gi en ubetydelig konsekvens for fagtema landbruk. 3.7 Samiske interesser/reindrift 3.7.1 Verdivurdering Prosjektområdet ligger i reinbeitedistrikt 18 Voengelh Njaarke. Distriktet omfatter arealer i Bindal, Grane, Brønnøy, Høylandet, Nærøy og Leka kommuner. Det er sju driftsenheter i dette distriktet. Antall rein har i hovedsak vært synkende fra 94/95 og er i dag ca 2000 dyr (Reindriftsforvaltningen, 2005). I 2004 ble slaktet kvantum i overkant av 14 tonn. Prosjektområdet benyttes lite på grunn av svært vanskelig tilgjengelighet. Området rundt det planlagte inntaket er det eneste området som er tilgjengelig for rein. Dette ligger i utkanten av et sporadisk benyttet sommerbeite. Prosjektområdet inneholder ingen spesielle nøkkelområder i forhold til reindrift (figur 3.12). SWECO Grøner AS Side 28 av 36

Figur 3.12. Reindrift i området i dag. Prosjektområdet er innringet. Rød skravur: Sommerbeite II (lavereliggende), Svarte piler: trekkveier for rein, Gult felt: flyttlei. (Kilde: www.reindrift.no). Prosjektområdet har liten verdi for reindrift. 3.7.2 Konsekvensvurdering Prosjektets gjennomføringsfase antas å vare ca ett år. Dersom området benyttes til reinbeite i denne perioden, vil tiltaket ha en negativ påvirkning i form av støy og menneskelig nærvær i inntaksområdet. Tiltaket vil ikke medføre neddemming av beiteareal. I driftsfasen vil tiltaket ikke ha nevneverdige negativ påvirkning på reindriften. Et lite område vil bli berørt av tiltaket, og prosjektets samlede påvirkning vil etter dette bli liten negativ. Når verdien av området i utgangspunktet er liten og prosjektets negative påvirkning er liten, vil prosjektet ha liten negativ konsekvens for reindriften. 3.8 Sammenstilling av konsekvenser 3.8.1 Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper/kvaliteter Tverrelva er et lite vassdrag med nedbørfelt på 9,2 km 2 ved planlagt inntak og middelvannføring på 1,0 m 3 /s. Vassdraget drenerer sørover fra fjellområdene nord for Tosdalen, øst før Tosbotn. Nedbørfeltet har store høydeforskjeller. Nedbørfeltarealet har 1,5 % innsjøareal, og har rask avrenning. Fra samløpet med Tosdalselva blir Tverrelva bratt og stri, og har derfor et lite potensial for fisk. Det er registrert en naturtype med særskilt verdi iht. definisjonene i DNs håndbøker, og det er bekkekløfta fra ca. kote 200 til kote 300. Denne er nærmest umulig å få undersøkt på grunn av svært bratt topografi. Det er ikke registrert rødlistede arter i prosjektområdet, men det er sannsynlig at flere rødlistede rovfuglarter benytter fjellsidene til hekking. Bekkekløfta har et potensial som leveområde for fuktkrevende mose og lav, men det ligger en begrensning i vannføringen som kan bli svært lav sensommer og høst. Det er ikke registrert truede naturtyper av andre i prosjektområdet. SWECO Grøner AS Side 29 av 36