Mette Ystgaard, Nils Petter Reinholdt, Lars Mehlum Mestring, hjelp og støtte Resultater fra videregående skole i Oppland Delrapport fra forskningsprosjektet Child and Adolescent Self-harm i Europe (CASE) Universitetet i Oslo, Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging November 2001
Innledning I oktober 2000 ble det gjennomført en anonym spørreskjemaundersøkelse blant alle elever på grunnkurs i videregående skole i Oppland fylke. Undersøkelsen har som mål å få mer kunnskap om ungdoms psykiske helse, hva ungdom i dag særlig strever med og hvordan de søker å løse problemene sine. Nyere forskning i en rekke vestlige land har vist at mange unge strever med alvorlige problemer uten at de får tilstrekkelig hjelp og støtte (Rossow & Wichstrøm 1997). Denne undersøkelsen tar sikte på å få grundigere kunnskap om dette feltet som et utgangspunkt for mer målrettet forebyggende innsats. I denne rapporten vil vi gjøre rede for hvordan undersøkelsen ble gjennomført i Oppland samt presentere enkelte resultater fra noen hovedområder av undersøkelsen: Sosial støtte fra familie, venner og i skolen Livsproblemer ungdom i dag strever med Hvordan ungdom takler eller mestrer problemene sine CASE studien Undersøkelsen er en del av en multinasjonal undersøkelse, den såkalte CASE-studien. CASE står for Child and Adolescent Self-harm in Europe. Ni europeiske land og Australia deltar. Undersøkelsen blir gjennomført på samme måte og i samme tidsperiode i alle deltakerlandene. Slik vil en kunne studere likhetstrekk og forskjeller mellom landene. Anerkjente forskningsmiljøer i deltakerlandene har i samarbeid utviklet prosjektets forskningsdesign og metode. Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging (SSFF) ved Universitetet i Oslo er, ved prosjektets nasjonale leder forsker Mette Ystgaard og SSFFs leder professor Lars Mehlum, ansvarlig for CASE-studien i Norge. Oppland og Hedmark er norske prosjektfylker. Psykiatrisk sykepleier Nils Petter Reinholdt ved psykiatrisk avdeling, Oppland sentralsykehus avd. Gjøvik, er lokal prosjektleder i Oppland. I tillegg til skoleundersøkelsen består CASE-studien av en sykehusundersøkelse, som også gjennomføres i alle deltakerlandene. Her blir alle ungdommer under 20 år som blir behandlet ved sykehus, i et nærmere bestemt område, på grunn av villet egenskade eller selvmordsforsøk anonymt registrert. I Norge deltar Sentralsjukehuset i Hedmark (Elverum og 2
Hamar) og Oppland sentralsykehus (Lillehammer og Gjøvik) i undersøkelsen. Sykehusundersøkelsen, og deler av skoleundersøkelsen, søker å få mer kunnskap om ungdom som med vilje påfører seg selv skade. Villet egenskade og selvmordsforsøk er et problem som øker blant ungdom i den vestlige verden (Hawton et al. 2000), men vi har sparsomt med kunnskap om hva denne atferden er et utrykk for. Er det et reelt ønske om å dø, sette livet på spill, få hjelp eller påvirke andre? Mer informasjon, både fra et klinisk utvalg selvmordsforsøkere samt et utvalg selvmordsforsøkere fra den allmenne ungdomsbefolkningen i en rekke land i Europa, vil kunne gi oss ny kunnskap om dette Denne problemstillingen vil bli grundig belyst i senere nasjonale og internasjonale publikasjoner fra studien. I påvente av at datainnsamlingen skal sluttføres i Hedmark, vil vi i denne omgang gi en beskrivelse av hva elevene i Oppland rapporterte på spørsmål om sosial støtte, livsproblemer og mestring. Dette som en første tilbakemelding til skolen og andre deltakere i prosjektet. Metode i skoleundersøkelsen Alle deltakerlandene anvender likt spørreskjema, som er pilottestet i England og Norge. Det anvendes anerkjente internasjonale måleinstrumenter. Enkelte måleskalaer er imidlertid utviklet av den internasjonale forskergruppen fordi det ikke fantes egnede skalaer på området. Forhold som blir kartlagt er: Negative livshendelser, røyk, alkohol og stoff, mestring, hvor unge søker hjelp, selvfølelse, mental helse, impulsivitet, villet egenskade, selvmordstanker og holdninger til selvmordsatferd. I den norske utgaven av spørreskjemaet er det også tatt med spørsmål om opplevelse av tilhørighet, trivsel og sosial støtte fra familie, venner og lærere, og spørsmål om deres holdninger til homofil/lesbisk ungdom. Gjennomføring av skoleundersøkelsen i Oppland Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk forskningsetikk og av fylkets skoleadministrative og faglige ledelse. Alle videregående skoler i Oppland ga sitt samtykke til å delta. Fylkets PP-rådgivere, 17 i alt, stod for den praktiske gjennomføringen. PP-rådgiverne informerte om undersøkelsen i klassene et par uker før gjennomføring. Samtidig ble det sendt ut informasjonsbrev til foreldrene. Foreldrene kunne reservere seg skriftlig mot at deres barn skulle delta. Intern informasjon til klassestyrere og lærere ble gjort på forskjellig måte ut i fra lokale forutsetninger. Elevene svarte på spørreskjemaet i løpet av en skoletime med PP- 3
rådgiver til stede. Etter undersøkelsen fikk hver elev en egen brosjyre: Tilbud om hjelp for ungdom i Oppland. PP-rådgivere ble i forkant samlet til et dagseminar der teoretiske og praktiske sider ved undersøkelsen ble gjennomgått. For å sikre så god og lik gjennomføring som mulig, ble alle sider ved informasjonsarbeidet og praktiske forhold rundt utfyllingen grundig drøftet: - Hva sier vi som innledning til undersøkelsen?- Hva gjør vi i forhold til elever som reserverer seg? - Hvordan registrerer vi fravær? - Hvordan skal vi mobilisere internt og eksternt hjelpeapparat? var blant de spørsmålene som ble tatt opp. PP-rådgiverne besvarte et eget spørreskjema om erfaringer fra gjennomføringen et par uker etter sluttført datainnsamling. Den praktiske delen av spørreundersøkelsen forløp, i følge deres svar, nærmest uten komplikasjoner. Det overveiende inntrykk var at elevene arbeidet konsentrert og samvittighetsfullt med utfyllingen av spørreskjemaet. Dette samsvarer med det inntrykk prosjektledelsen har fått ved gjennomgangen av skjemaene. Mange elever har gitt lange og utfyllende kommentarer på sentrale spørsmål. De fleste PP-rådgiverne opplevde det positivt å ha deltatt i undersøkelsen. Mange ga uttrykk for at det var en fin måte å komme i kontakt med elevene på, men flere understreket også at dette tok mye tid i en fra før hardt belastet arbeidsdag. Skolehelsetjenesten og fylkets psykiatriske spesialisthelsetjeneste var informert og i beredskap den tiden undersøkelsen pågikk. I ettertid har det vist seg at spesialisthelsetjenesten ikke fikk noen henvendelser, mens 2 elever henvendte seg til PP-rådgiverne i etterkant av undersøkelsen. Resultater Demografiske data Av samtlige elever på grunnkurs i Oppland var det 2045 som besvarte skjemaet. 175 elever var fraværende og 21 foreldre reserverte seg mot at deres barn skulle delta. Dette gir en svarprosent på 91,3. Samlet har materialet en liten overvekt av gutter, 52. Seks prosent var 15 år, 80 16 år og 14 var 17 år eller eldre. Majoriteten (64) av elevene bodde sammen med begge foreldre, 16 sammen med en av foreldrene og 7 bodde sammen med en av 4
foreldrene og mors eller fars samboer. De resterende 13 bodde sammen med annen familie, på hybel eller i fosterhjem. Elevene svarte i det alt vesentlige samvittighetsfullt, og det var svært få blanke svar. Alle resultater blir derfor oppgitt i prosent uten nærmere angivelse av antall som har svart på hvert enkelt spørsmål. Tilhørighet og sosial støtte i familien, på skolen og blant venner Skjemaet ble innledet med spørsmål om opplevelse av tilhørighet, trivsel og støtte i de unges sosiale omgivelser. I tabell 1, 2, 3 og 4 følger en oversikt over forholdet til henholdsvis skoleklassen, lærere, venner og familie. Tallene viser at majoriteten (79) trivdes i klassen. 55 var helt i at læreren hjalp dem med faglige problemer, mens 35 var delvis i dette. Noe færre (36) var helt i at læreren hjelper dem med personlige problemer. Majoriteten opplevde en god tilknytning og gjensidig støtte både når det gjaldt familie og venner. Tabell 1 Tilhørighet i klassen angitt i prosent u u Jeg trives i klassen 79 18 2 1 Jeg har mye til felles med de andre i klassen 37 49 11 3 Jeg føler meg knyttet til klassen 32 48 15 5 Klassen legger rimelig vekt på mine meninger 23 57 16 4 Tabell 2 Sosial støtte, lærere angitt i prosent u u Lærerne legger vekt på mine meninger 32 51 14 3 Lærerne mine setter pris på meg 32 51 14 3 Læreren hjelper meg med fagene når jeg trenger det 55 35 8 2 Læreren hjelper meg med personlige problemer 36 38 16 10 5
Tabell 3 Sosial støtte, venner - angitt i prosent u u Du føler deg knyttet til vennene dine 76 20 3 1 Vennene dine legger vekt på dine meninger 67 29 3 1 Du kan bidra/være til støtte for vennene dine 83 15 1 1 Du kan regne med vennene dine når du trenger hjelp 76 20 3 1 Tabell 4 Sosial støtte, familie- angitt i prosent u u Du føler deg knyttet til familien din 79 16 3 2 Du blir tatt på alvor i familien din 74 20 4 2 Familien din legger vekt på dine meninger 66 26 6 2 Du betyr mye for familien din 83 13 2 2 Du kan regne med familien din når du trenger hjelp 84 11 3 2 Noen kjønnsforskjeller Ser vi nærmere på svarene fra gutter og jenter finner vi noen interessante forskjeller. I tabell 5 har vi tatt med de spørsmålene hvor svarene for gutter og jenter var tydelig forskjellige (p<0.005). I forhold til lærere var det en større andel av guttene som var helt i at lærerne satt pris på dem (35 av guttene mot 29 av jentene). Men en større andel av jentene var helt e i at lærerne hjalp dem med personlige problemer. Tydeligst var kjønnsforskjellene i forholdet til venner. Flere jenter var helt i at de var knyttet til vennene sine, at vennene la vekt på meningene deres, at de kunne bidra og hjelpe vennene sine og at de kunne regne med vennene sine når de trengte hjelp. I forhold til familien finner vi den motsatte tendensen. Flere gutter var helt i at familien la vekt på deres meninger og kunne regne med familien når de trengte hjelp. Når det gjaldt forholdet til klassen var det ingen betydelige forskjeller mellom gutter og jenter. De trivdes like godt og opplevde like sterkt fellesskap. 6
Tabell 5 Sosial støtte, kjønnsforskjeller, angitt i prosent u u Jente 29 56 13 2 Læreren mine setter pris på meg Gutt 35 47 14 4 Lærerne hjelper meg med personlige Jente 40 36 16 8 problemer Gutt 34 40 15 11 Jente 84 12 3 1 Du føler deg knyttet til vennene dine Gutt 68 27 3 2 Jente 74 22 3 1 Vennene dine legger vekt på dine meninger Gutt 60 35 4 1 Jente 90 8 1 1 Du kan bidra/være til støtte for vennene dine Gutt 76 21 2 1 Du kan regne med vennene dine når du Jente 82 15 2 1 trenger hjelp Gutt 70 25 3 2 Jente 62 29 7 2 Familien din legger vekt på dine meninger Gutt 70 23 5 2 Du kan regne med familien din når du Jente 82 12 4 2 trenger hjelp Gutt 86 10 2 2 X 2 =22.80 X 2 =13.25 X 2 =81.70 X 2 =39.87 X 2 =76.62 X 2 =43.26 X 2 =17.09 X 2 =12.00 Livsstil Sigaretter: 61 svarte at de aldri røyker, 5 hadde sluttet, 6 røykte opp til 5 sigaretter i uka, 7 røykte mellom 6 og 20 sigaretter, 11 røykte mellom 21 og 50 og de resterende 10 røykte over 50 sigaretter i uka. Alkohol of stoff 29 drakk aldri alkohol. 50 hadde vært virkelig full minst en gang i løpet av den siste måneden. Dersom tidsintervallet utvides til ett år, svarte 70 av elevene at de har vært virkelig fulle minst en gang. Når det gjelder hasj, hadde 7 prøvd dette i løpet av det siste året. Ingen andre stoffer brukes av mer enn 2 av elevene. 7
Livsbelastninger Tabell 6 gir en oversikt over omfanget av negative livshendelser som elevene har vært utsatt for i løpet av de siste 12 månedene, og for mer enn ett år siden. Tabell 6 Omfang av negative livshendelser - angitt i prosent De siste 12 mnd For mer enn ett år siden Problemer med å holde tritt med skolearbeidet 29 17 Alvorlig krangel med en eller begge foreldrene dine 21 12 Alvorlig sykdom eller ulykke hos venner 21 21 Alvorlig sykdom eller ulykke i familien 19 31 Dødsfall hos noen som har stått deg nær (utenom familien) 18 40 Alvorlig krangel med venner 16 16 Alvorlige problemer med kjæresten 16 7 Villet egenskade blant venner 11 11 Alvorlig uvennskap mellom foreldre 8 14 Problemer med å få, eller holde på venner 8 8 I problemer med politiet 8 11 Mobbet på skolen 5 20 Bekymring om din seksuelle legning 5 3 Villet egenskade eller selvmordsforsøk i familien 5 10 Selvmord blant familie eller nære venner 3 11 Foreldrene skilt eller separert 3 24 Har noen tvunget deg til å ta del i seksuelle aktiviteter 3 4 Dødsfall i familien 2 9 Har du blitt alvorlig fysisk mishandlet 2 5 Andre alvorlige og vonde hendelser 11 10 8
Mestring På spørsmålet om de i løpet av det siste året har hatt alvorlige personlige problemer (følelsesmessige, psykiske eller atferdsmessige) som de følte de trengte profesjonell hjelp for, fordelte svarene seg som vist i tabell 7. 74 har hatt få eller ingen alvorlige problemer. Det er tankevekkende at av de 26 i materialet som har eller har hatt alvorlige problemer har bare 6 prøvd å få profesjonell hjelp. Også her finner vi som vist i tabellen kjønnsforskjeller. Flere av jentene (37) enn av guttene (17) rapporterer alvorlige problemer og flere jenter (9) enn gutter (3) har søkt profesjonell hjelp. Tabell 7 Omfang av profesjonell hjelp oppgitt i prosent Jenter Gutter Samlet Nei, jeg har hatt få eller ingen slike problemer 63 83 74 Ja, men jeg prøvde ikke å få profesjonell hjelp 13 6 9 Ja, og jeg har forsøkt å få profesjonell hjelp 9 3 6 Ja, jeg har hatt, eller har nå, alvorlige problemer, men har aldri følt behov for profesjonell hjelp 15 8 11 X 2 =99.23, p<0.001 Alle ble spurt om hvem de kunne prate med om ting som virkelig plaget dem, og hva de gjorde når de var bekymret og opprørt. Svarene fordelte seg som vist på figur 1 og 2. Da vi fra tidligere forskning vet at gutter og jenter ofte takler problemer på forskjellige måter, har vi også her studert kjønnsforskjellene. For begge kjønn er det først og fremst venner og dernest mor som er aktuelle samtalepartnere om problemer (figur 1). Guttene snakker mer med far og jentene mer med venner, for øvrig er kjønnsforskjellene små. Gutter og jenter bruker også mye av de samme problemløsningsstrategiene (figur 2). Mest vanlige strategier for begge kjønn er å prøve å finne en løsning, bli sint og å snakke med noen. Jentene svarte signifikant oftere at de snakket med noen, klandret seg selv og ble på rommet sitt. 9
Figur 1 Hvem vil du snakke med om ting som virkelig plager deg? 100 * 75 Svar i prosent 50 * Jente Gutt 25 0 Far Mor Bror/søster Slektning Venn Lærer *p<0.001 Figur 2 Strategier for å takle problemer 100 75 * * * * Prosent 50 25 Jente Gutt 0 Snakker med noen Klandrer meg selv Blir sint Blir på rommet mitt Tidligere løsninger Drikker alkohol Tenker ikke på det Prøver å finne en løsning * p< 0.001 10
Avsluttende kommentarer Takket være positive bidrag i alle ledd og en uvurderlig innsats av fylkets PP- rådgivere, har vi fått solide data fra alle grunnkurselever i videregående skole i Oppland. Svarprosenten er meget tilfredsstillende. Elevene har svart samvittighetsfullt og det er få blanke svar. Vi har derfor et meget godt grunnlag for det videre arbeidet. I påvente av det samlede norske og internasjonale materiale, har vi denne omgangen konsentrert oss om å beskrive livsproblemer, mestring, hjelp og støtte slik det kommer til uttrykk i dataene fra Oppland. Det er viktig å merke seg at alkoholkonsumet er høyt hos mange av ungdommene. 70 av elevene har vært virkelig full minst en gang, mens over en fjerdedel (29) drikker ikke alkohol. Det er særlig bekymringsfullt at så mange unge rapporterer at de bruker alkohol når de har problemer. Over 40 sier at de drikker alkohol når de er bekymret eller opprørt. Det er for øvrig en liten andel av ungdommene som rapportere at de bruker narkotiske stoffer. Vi vet at høyt alkoholforbruk blant unge øker risikoen for en rekke sosiale og psykiske problemer. Resultatene støtter opp under tidligere forskning og peker seg ut som et viktig satsingsområde for forebygging. Ser vi på livsproblemene ungdom har vært utsatt for er det verd å merke seg at langt færre rapporterer å ha blitt mobbet i løpet av det siste året sammenlignet med tidligere i livet. Derimot er det flere som i løpet av det siste året opplever problemer med å holde tritt med skolearbeidet (29) sammenlignet med tidligere (17). Da er det positivt at majoriteten av både gutter og jenter opplever at de får støtte av lærer når de har problemer med fagene. Det er imidlertid 35 som er bare delvis i dette og 10 som er delvis u eller helt u. Mestring av skolearbeidet styrker selvfølelse og egenverd. Her ligger et betydelig potensiale for forebyggende arbeid hvor ikke minst faglig støtte fra lærer er viktig For øvrig er det et gjennomgående trekk ved resultatene at vi finner kjønnsforskjeller som til dels støtter opp under resultater fra tidligere forskning (Ystgaard, Tambs & Dalgard 1999). Jentene rapporterer mer alvorlige problemer og søker mer støtte hos venner og søker i noen grad også mer profesjonell hjelp. Guttene støtter seg i noe større grad til familien, særlig til far. Guttene opplever seg mer verdsatt av lærer, mens jentene i større grad har tillit til at lærer vil hjelpe dem om de har personlige problemer. Kjønnsforskjellene avspeiler seg også i 11
hvordan gutter og jenter takler problemene sine. Jentene snakker mer med andre når de har problemer, klandrer seg selv og isolerer seg. Det er viktig å ha disse forskjellene i mente. Sannsynligvis bør vi i større grad være oppmerksom på disse kjønnsforskjellene i vårt forebyggende arbeid. Elevenes positive holdning til undersøkelsen gjenspeiles i den grundige bevarelsen av de åpne spørsmålene på slutten av skjemaet. Her gis ungdommene mulighet for å gi uttrykk for egne ønsker og behov. Foreløpig har vi bare et førsteinntrykk etter å ha gått igjennom skjemaene. Ett forhold mange ungdommer peker på er at de mangler samlingssteder i sine hjemkommuner. Mange nevner også at foreldre og lærere må bli flinkere til å se, og ta ungdom på alvor, når de sliter og har det vanskelig. Vi tar sikte på å gå grundigere inn i svarene på de åpne spørsmålene og gi en mer fullstendig beskrivelse av disse i en senere rapport. Tilsvarende spørreundersøkelse som i Oppland er gjennomført blant grunnkurselevene i Hedmark i løpet av oktober 2001. Også her har alle skolene sagt seg villig til å delta. Vi tar sikte på å komme tilbake med mer utfyllende samlet informasjon knyttet til forhold som mental helse, risiko- og bekyttelsesfaktorer og eventuelle regionale forskjeller. I neste omgang vil det også bli publisert vitenskapelige arbeider i samarbeid med de øvrige deltakerlandene. Referanser Hawton K et al. Deliberate self-harm in adolescents in Oxford 1985 1995. Journal of Adolescence, Journal of adolescence, 2000, 23: 47-55. Rossow I. & Wichstrøm L. Når nøden er størst - er hjelpen nærmest? Hjelp og behandling etter selvmordsforsøk blant ungdom. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 1997, 117: 1740-1743. Ystgaard M, Tambs K & Dalgard O. S. Life stress, social support and psychological distress in late adolescence: a longitudinal study. Social Psychiatry & Psychiatric Epidemiology, 1999, 34: 12-19. 12