Vestby Kommune. Forprosjekt bioenergi Prosjektmuligheter i Vestby Kommune

Vestby Kommune Forprosjekt bioenergi Prosjektmuligheter i Vestby Kommune Mai 2007

SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 152170 23.05.2007 Oppdragsnavn: Forprosjekt - varmeproduksjon og infrastruktur i 7 Follokommuner Kunde: Follorådet v/landbrukskontoret i Follo Forprosjekt prosjektmuligheter i Vestby kommune Emneord: Bioenergi, fjernvarme, brensel Sammendrag: Det kartlagte varmeenergipotensialet i prosjektene beskrevet for Vestby kommune er betydelig og i overkant av 60 GWh. Vestby kommune bør, for å sikre en miljøriktig, fremtidsrettet og forutsigbar varmeenergi arbeide aktivt hva gjelder varmeplan og føringer for varmeenergi. Kommunen bør vurdere selv å ta føringen i utviklingen av prosjektene, sikre seg fjernvarmekonsesjon for så eventuelt å invitere private interesser til deltagelse i prosjektene. Rapporten gi en beskrivelse av varmepotensialet, fjernvarmenett og energisentraler med dimensjonering. Investeringsbudsjett, driftsbudsjett, kontantstrømsanalyser og nåverdiberegninger er gjennomført for prosjektene. Videre er det gjennomført brenselvurderinger generelt og for hvert enkelt prosjekt. Miljømessig er det dokumentert i rapporten en betydelig miljøgevinst hva gjelder spesielt utslipp til luft Utarbeidet av: Jan M. Bjørne-Larsen/Bjørn Thorud/Jørgen Bølling Kontrollert av: Rev.: Dato: Sign.: 00 23.05.2007 JMBL/BTh/JKB Tor A.Tveit 00 23.05.2007 TAT Oppdragsansvarlig: Oppdragsleder / avd.: Tor A.Tveit Jan M. Bjørne-Larsen SWECO GRØNER Postboks 400 1327 LYSAKER Telefon: 67 12 80 00 Telefaks: 67 12 58 40 Jan M. Bjørne-Larsen Telefon direkte: + 47 67128126 Telefaks direkte: + 47 67128212 Org. nr.: NO-967 032 271 MVA et selskap i SWECO konsernet www.sweco.no e-post: post@sweco.no

INNHOLD 1 BAKGRUNN...5 2 KONKLUSJON...5 3 VURDERTE PROSJEKTER...6 4 GENERELT OM BIOENERGI OG BIOENERGISENTRALER...6 4.1 PRIS FOR ULIKE BRENSEL... 7 4.2 PRODUKSJON OG FORBRUK AV BIOBRENSEL I NORGE... 7 4.3 BRENSELKVALITET KRAV TIL BRENSEL OG TEKNOLOGI... 7 4.4 BRENSELSTANDARDER OG NORMER FOR PELLETS... 8 4.5 BRENSELSTANDARD FOR FLIS... 8 4.5.1 Ønormens fuktighetsdefinisjoner (W)... 8 4.5.2 Ønormens størrelsesdefinisjoner (G)... 8 4.6 DIMENSJONERING AV BIOENERGISENTRALENE... 9 4.7 KLIMAREGNSKAP... 9 5 PROSJEKTMULIGHET 1, DELI SKOG / VESTBY NÆRINGSPARK...11 5.1 VARME OG EFFEKTBEHOV... 11 5.2 DIMENSJONERING OG TRASEVALG FOR FJERNVARMENETT... 12 5.3 KUNDESENTRALER OG STIKKLEDNINGER... 13 5.4 VALG AV BRENSEL... 14 5.5 ENERGISENTRAL OG BRENSELLAGER... 14 5.5.1 Plassering...14 5.5.2 Generelt om energisentralen... 14 5.5.3 Anbefalt energisentral... 15 5.5.4 Flislager... 15 5.5.5 Brenselsinnmating... 16 5.5.6 Varmtvannskjel... 17 5.5.7 Forbrenningsristen... 17 5.5.8 Systemet for forbrenningsluft... 18 5.5.9 Askesystemet... 18 5.5.10 Røykgass-systemet... 18 5.5.11 Skorstein... 19 5.5.12 Styring... 19 5.5.13 Spislast/backup... 20 5.6 BYGG OG GRUNNARBEIDER... 22 5.7 OVERORDNET VEDRØRENDE DRIFT AV ENERGISENTRALEN... 24 5.8 BRENSELSFORBRUK... 24 5.9 INVESTERINGSBUDSJETT OG INVESTERINGSSTØTTE... 25 5.10 DRIFTSBUDSJETT... 25 5.11 KONTANTSTRØMSANALYSE... 25 5.12 NÅVERDIBEREGNINGER I.H.T. ENOVA SFS MODELL... 26 5.13 MILJØBETRAKTNINGER... 27 5.13.1 Klimaregnskap... 27 5.13.2 Utslipp til luft... 27 5.13.3 Askeproduksjon... 27 5.13.4 Støy fra biltrafikk... 27 5.13.5 Utslipp til avløp etc... 28 5.14 GJENNOMFØRINGSPLAN... 28 6 PROSJEKTMULIGHET 2, VESTBY SENTRUM...29 6.1 VARME OG EFFEKTBEHOV... 29 6.2 DIMENSJONERING OG TRASEVALG FOR FJERNVARMENETT... 29 6.3 KUNDESENTRALER OG STIKKLEDNINGER... 29 6.4 VALG AV BIOBRENSEL... 29 6.5 STØRRELSE PÅ BIOENERGISENTRALER - TRINNVIS UTBYGGING... 29 M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 2 av 2

6.5.1 Anbefalt effektstørrelser... 29 6.6 BIOENERGISENTRAL ALTERNATIV 3 DEL 1 VESTBY MØLLE ANLEGGET... 29 6.6.1 Spiss/backup gasskjel... 29 6.7 BIOENERGISENTRAL ALTERNATIV 3 DEL 2 VED VESTBY VIDEREGÅENDE SKOLE... 29 6.7.1 Energisentralen spesielt... 29 6.7.2 Flislageret... 29 6.7.3 Varmtvannskjel med forbrenningsrist... 29 6.7.4 Øvrig utstyr...29 6.8 ALTERNATIV 1 - ENERGISENTRAL I ET FULLT UTBYGD VESTBY SENTRUM... 29 6.8.1 Bygg og grunnarbeider generelt... 29 6.8.2 Flislageret... 29 6.8.3 Brenselhåndteringen... 29 6.8.4 Varmtvannskjel med forbrenningsrist... 29 6.8.5 Forbrenningsluftsystemet... 29 6.8.6 Røykgassystemet... 29 6.8.7 Asketransportsystemet... 29 6.8.8 Skorstein... 29 6.8.9 Øvrige hovedkomponenter... 29 6.8.10 El. styring og tavleanlegg... 29 6.8.11 Drift... 29 6.8.12 Spisslast/backup fullt utbygd løsning gasskjel - tekniske data... 29 6.9 BRENSELSFORBRUK... 29 6.9.1 Alternativ 3 del 1 ved Vestby Mølle... 29 6.9.2 Bioenergisentral alternativ 3 del 2 ved Vestby videregående skole... 29 6.9.3 Alternativ 1 - Energisentral i et fullt utbygd Vestby sentrum... 29 6.10 INVESTERINGSBUDSJETT OG INVESTERINGSSTØTTE... 29 6.10.1 Investeringsbudsjett for alternative fjernvarmenett... 29 6.10.2 Samlet investeringsbudsjett... 29 6.11 DRIFTSBUDSJETT... 29 6.12 KONTANTSTRØMSANALYSE ALTERNATIV 3 DEL 1 VED VESTBY MØLLE... 29 6.13 NÅVERDIBEREGNINGER ALTERNATIV 3 DEL 1 VED VESTBY MØLLE I.H.T. ENOVA SFS MODELL... 29 6.14 KONTANTSTRØMSANALYSE ALTERNATIV 3 DEL 2 VED VESTBY VIDEREGÅENDE SKOLE... 29 6.15 NÅVERDIBEREGNINGER ALTERNATIV 3 DEL 2 VED VESTBY VIDEREGÅENDE SKOLE I.H.T. ENOVA SFS MODELL... 29 6.16 KONTANTSTRØMSANALYSE ALTERNATIV 1 VESTBY SENTRUM FULLT UTBYGD... 29 6.17 NÅVERDIBEREGNINGER ALTERNATIV 1 - VESTBY SENTRUM FULLT UTBYGD... 29 6.18 MILJØBETRAKTNINGER... 29 6.18.1 Klimaregnskap... 29 6.18.2 Utslipp til luft... 29 6.18.3 Utslipp til avløp... 29 6.18.4 Askeproduksjonen... 29 6.18.5 Støy... 29 6.19 GJENNOMFØRINGSPLAN FULL UTBYGGING... 29 7 PROSJEKTMULIGHET 3, SOLE SKOG...29 7.1 VARME OG EFFEKTBEHOV... 29 7.2 DIMENSJONERING OG TRASEVALG FOR FJERNVARMENETT... 29 7.3 KUNDESENTRALER OG STIKKLEDNINGER... 29 7.4 VALG AV BRENSEL... 29 7.5 BIOENERGISENTRAL OG BRENSELLAGER... 29 7.5.1 Plassering...29 7.5.2 Generelt om energisentralen... 29 7.5.3 Anbefalt energisentral med installasjon... 29 7.5.4 Spisslast/backup gasskjel... 29 7.6 BRENSELFORBRUK FULLT UTBYGD LØSNING... 29 7.7 INVESTERINGSBUDSJETT OG INVESTERINGSSTØTTE... 29 7.8 DRIFTSBUDSJETT... 29 M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 2 av 76

7.9 KONTANTSTRØMSANALYSE... 29 7.10 NÅVERDIBEREGNINGER I.H.T. ENOVA SFS MODELL... 29 7.11 MILJØBETRAKTNINGER... 29 7.11.1 Samlet klimaregnskap... 29 7.11.2 Utslipp til luft... 29 7.11.3 Samlet askeproduksjon... 29 7.11.4 Støy fra biltrafikk... 29 8 GJENNOMFØRINGSPLAN FOR BYGGETRINN 1...29 9 PROSJEKTMULIGHET 4, HØLEN SKOLE...29 9.1 VARME OG EFFEKTBEHOV... 29 9.2 DIMENSJONERING OG TRASEVALG FOR NÆRVARMENETT... 29 9.3 KUNDESENTRALER... 29 9.4 VALG AV BRENSEL... 29 9.5 BIOENERGISENTRAL OG BRENSELLAGER... 29 9.5.1 Plassering...29 9.5.2 Beskrivelse av bioenergisentral... 29 9.6 BRENSELFORBRUK... 29 9.7 INVESTERINGSBUDSJETT OG INVESTERINGSSTØTTE... 29 9.8 DRIFTSBUDSJETT... 29 9.9 KONTANTSTRØMSANALYSE... 29 9.10 NÅVERDIBEREGNINGER I.H.T. ENOVA SFS MODELL... 29 9.11 MILJØBETRAKTNINGER... 29 9.11.1 Klimaregnskap:... 29 9.11.2 Utslipp til luft... 29 9.11.3 Askeproduksjon... 29 9.11.4 Støy fra biltrafikk... 29 9.12 GJENNOMFØRINGSPLAN... 29 10 EIERSKAPSBETRAKTNINGER...29 10.1 FERDIGVARMELEVERANSE... 29 11 ØKONOMI - STØTTEORDNINGER...29 11.1.1 Innovasjon Norge... 29 11.1.2 Enova SF... 29 12 EN KOMMUNES ROLLE SOM TILRETTELEGGER...29 Vedleggsliste Vedl. 1.1 Kart over fjernvarmenettet for Deli Skog / Vestby Næringspark Vedl. 1.2 Kart over fjernvarmenettet for Vestby Sentrum Alternativ 1 Vedl. 1.3 Kart over fjernvarmenettet for Vestby Sentrum Alternativ 2 Vedl. 1.4 Kart over fjernvarmenettet for Vestby Sentrum Alternativ 3 Vedl. 1.5 Kart over fjernvarmenettet for Sole Skog Del 1 (Skoler og flerbrukshall) Vedl. 1.6 Kart over fjernvarmenettet for Sole Skog Del 2 (Barnehage og neste byggetrinn for Såner invest.) Vedl 2.1 Vedl 2.2 Vedl 2.3 Vedl 2.4 Energisentral 5 MW med røykgassresirkulering (to tegninger) Fasadetegninger 5 MW med røykgassresirkulering Arrangementstegning 1,5 MW modulanlegg Arrangementstegning 2,5 MW md gass i spiss M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 3 av 76

Vedl 3.1 Vedl 3.2 Vedl 3.3 Vedl 3.4 Vedl 3 5 Vedl 3.6 Vedl 3.7 Vedl 3.8 Vedl 3.9 Vedl 3.10 Vedl 3.11 Vedl 3.12 Kontantstrømsanalyse - Deli Skog/Vestby Næringspark Nåverdiberegninger - Deli Skog/Vestby Næringspark Kontantstrømsanalyse - Vestby Sentrum Alternativ 3 del 1(Mølla) Nåverdiberegninger - Vestby Sentrum Alternativ 3 del 1 (Mølla) Kontantstrømsanalyse - Vestby sentrum - Alternativ 3 del 2 (Skolen) Nåverdiberegninger Vestby Sentrum Alternativ 3 del 2 (Skolen) Kontantstrømsanalyse Vestby sentrum Alternativ 1 (Fullt utbygd) Nåverdiberegninger - Vestby sentrum - Alternativ 1 (Fullt utbygd) Kontantstrømsanalyse Sole skog Fullt utbygd Nåverdiberegninger Sole skog Fullt utbygd Kontantstrømsanalyse Hølen skole Nåverdiberegninger Hølen skole M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 4 av 76

1 BAKGRUNN Vestby kommune, gjennom Follorådets forprosjekt, ønsket en teknisk / økonomisk vurdering av potensialet og mulighetene for miljøriktig og fremtidsrettet varmeenergi (bioenergi) i kommunen. ble av Follorådet anmodet om å søke Enova SF om støtte for forprosjektet. Støtte ble innvilget og ble sommeren 2006 engasjert til å gjennomføre forprosjektet. 2 KONKLUSJON Kartleggingen konkluderte med at det ligger godt til rette for miljøriktig vannbåren varmeenergi i / på - Deli Skog / Vestby næringspark - Vestby sentrum - Sole skog - Hølen skole Deli Skog / Vestby næringspark har et varmepotensial på 49,2 GWh. Investeringskostnadene (netto) for energisentral, brensellager, nett og kundesentraler er beregnet til kr. 91 mill (eks. mva). Basert på 85 % levert med biobrensel, 10 % levert med gass og 5 % med el.kraft viser økonomiberegningene at prisen på varmeenergi bør ligge på ca 48 øre/kwh med en tilfredsstillende avkastning på egenkapitalen. Vestby sentrum ved Vestby Mølle har et varmepotensial på 3,5 GWh. Basert på modifisering og bruk av bioenergisentralen på Vestby Mølle har vi vurdert investeringskostnadene (netto) for energisentral, nett og kundesentraler til kr. 6,2 mill (eks. mva). Basert på 85 % levert med biobrensel og 15 % levert med gass viser økonomiberegningene at prisen på varmeenergi bør ligge rundt 64 øre/kwh med forsvarlig avkastning på kapitalen. Vestby sentrum i området ved Vestby videregående skole har et varmepotensial på 4,9 GWh. Investeringskostnadene (netto) for energisentral, nett og kundesentraler, er beregnet til kr. 10,4 mill (eks. mva). Basert på 85 % levert med biobrensel, 7,5 % levert med olje og 7,5 % levert med el.kraft viser økonomiberegningene at prisen på varmeenergi bør ligge rundt 60 øre/kwh med en forsvarlig avkastning på kapitalen. Vestby sentrum fullt utbyd har et varmepotensial på 9,6 GWh. Investeringskostnadene (netto) for energisentral, nett og kundesentraler, er beregnet til kr. 24,1 mill (eks. mva). Basert på 85 % levert med biobrensel og 15 % levert med gass viser økonomiberegningene at prisen på varmeenergi bør ligge rundt 58 øre/kwh med en forsvarlig avkastning på kapitalen. Sole skog har et varmepotensial på 2,3 GWh. Investeringskostnadene (netto) for energisentral, brensellager, nett og kundesentraler er beregnet til kr.6,3 mill (eks. mva). Basert på 80 % levert med biobrensel og 20 % levert med gass viser økonomiberegningene at prisen på varmeenergi bør ligge på ca 60 øre/kwh med en tilfredsstillende avkastning på egenkapitalen. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 5 av 76

Hølen skole har et varmepotensial på 0,27 GWh. Investeringskostnadene (netto) for energisentral, brensellager, nett og kundesentraler er beregnet til kr.966 000 (eks. mva). Basert på 85 % levert med biobrensel, 7,5 % levert med olje og 7,5 % levert med el viser økonomiberegningene at prisen på varmeenergi bør ligge på ca 91 øre/kwh med en tilfredsstillende avkastning på egenkapitalen. Miljøgevinsten for Vestby kommune i et miljøregnskap vil være meget betydelig. 3 VURDERTE PROSJEKTER I Vestby kommune ble fem områder vurdert. Tabellen under oppsummerer resultatet av kartleggingen av forventet fremtidig energiforbruk. Nr Område Energiforbruk Vurdering kwh/år 1 Deli Skog/Vestby Næringspark 49 000 000 Trinnvis utbygging av fjernvarmenett og energisentral anbefales 2 Vestby sentrum 9 600 000 Trinnvis utbygging av fjernvarmenett og energisentral anbefales 3 Sole Skog 2 300 000 Trinnvis utbygging av fjernvarmenett anbefales 4 Hølen skole 266 500 Punktvarmeanlegg med et lite nærvarmenett 4 GENERELT OM BIOENERGI OG BIOENERGISENTRALER Generelt skilles det mellom foredlet og uforedlet biobrensel. Pellets og briketter er foredlet biobrensel. Flis er uforedlet biobrensel. I det følgende presenterer vi biobrensel som kan være aktuelle for bioenergianlegg i Vestby kommune. Pellets (foto:statoil Norge AS) Briketter (foto: ) Flis (foto: Tretekn. Institutt) M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 6 av 76

4.1 Pris for ulike brensel Som en indikasjon på markedspris for de brenselkvaliteter kan oppgis, Biobrensel kr pr. tonn Øre pr. kwh Skogsflis 590,00 19,00 Pellet 1 150,00 24,00 Briketter 900,00 20,00 Prisene er basert på bulk leveranse. Prisene er ikke korrigert for virkningsgrad. 4.2 Produksjon og forbruk av biobrensel i Norge De mest aktuelle brenselkvalitetene Norge og produsert mengde er Biobrensel 2006 produksjon 2006 forbruk i Norge Pellets 51 340 tonn 30 184 tonn Briketter 42 171 tonn 34 194 tonn Skogsflis - Ca. 23 000 tonn* Kilde: NoBio, innrapportert til NoBio i 2006. * Tall for skogsflis er fra 2005. 4.3 Brenselkvalitet krav til brensel og teknologi Biobrensel er et sammensatt drivstoff. Følgende er en tabell viser de viktigste egenskapene i et utvalg av de vanligste biobrenslene. Biobrensel Fuktighet % vekt Brennverdi MWh/tonn Brennverdi MWh/l.m3 Bulkdensitet Tonn/m3 Askeinnhold % vekt Flis fra skogsvirke I 35 3,10 0,73 0,24 1,50 Flis fra skogsvirke II 50 2,30 0,68 0,30 1,50 Industriflis I 23 4,10 0,78 0,20 0,30 Industriflis II 54 1,90 0,55 0,30 1,80 Grov flis fra returvirke 25 3,70 0,74 0,20 6,00 Pellet 9 4,70 3,10 0,65 0,70 Briketter 12 4,30 2,60 0,55 2,00 Trepulver 5 4,90 1,20 0,28 0,50 Bark 55 1,60 0,60 0,40 3,00 Som det fremgår av tabellen er det store forskjeller. Det gjør det nødvendig å sette krav til både teknologien i anleggene og til det virket som hvert anlegg benytter. Erfaring med dårlig fungerende biobrenselanlegg skyldes i stor grad at ikke er satt klare begrensninger på det spekteret biobrensler som kan benyttes. Det skal settes tekniske krav til biobrenselanlegget slik at hele anlegget er utstyrt riktig i forhold til anleggets spesifiserte brenselskvalitet. Hele anlegget betyr fra silo og siloekstraksjon til innmatingssystem, forbrenning i kjelen, håndtering av aske og reststoffer, og helt til røykgassen slipper ut i pipa i henhold til tillatt utslippsnivå. Dersom anlegget kan nyttiggjøre et spekter biobrensler skal dette synliggjøres gjennom tester og dokumentasjon. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 7 av 76

Det skal settes krav til brenselet som benyttes (fuktighet og i forhold stikker, størrelse og sammensetning). For å definere krav benyttes normer eller standarder. 4.4 Brenselstandarder og normer for pellets Ved kjøp av pellet eller briketterer det gode standarder å forholde seg til. Følgende Norske Standarder bør benyttes - NS 3165, Biobrensel. Sylinderformede pellets av rent trevirke. Klasseinndeling og krav. - NS 3166, Biobrensel. Bestemmelse av mekanisk styrke av pellets - NS 3167, Biobrensel. Bestemmelse av fuktinnhold i laboratorieprøver - NS 3168, Biobrensel. Brenselbriketter, klasseinndeling og krav. For pellet benyttes også i noe grad Svensk Standard SS187120 og SS187121. 4.5 Brenselstandard for flis Vi anbefaler at det settes krav til flis i henhold til den Østerrikske normen for flis i fyringsanlegg (Önorm M7133). Dette er en presis norm som trolig vil benyttes som grunnlag når den nye europeiske normen kommer på plass. Ønormen definerer flis i forhold til både fuktighet (W) og størrelse (G) på flis. Vi gir en grunnleggende forklaring av normen: 4.5.1 Ønormens fuktighetsdefinisjoner (W) Følgende definerer fuktighet i forskjellige typer flisvirke: Flis W 20: Fuktighetsinnhold w <20 % (tørket flis) Flis W 30: Fuktighetsinnhold 20 < w < 30 % (Naturtørket flis lang tørking) Flis W 35: Fuktighetsinnhold 30 < w < 35 % (Naturtørket flis kort tørking) Flis W 40: Fuktighetsinnhold 35 < w < 40 % (Fuktig flis) Flis W 50: Fuktighetsinnhold 40 < w < 50 % (Nylig hugget flis) 4.5.2 Ønormens størrelsesdefinisjoner (G) Ønormen benytter en soldingsprøve for å definere de tre kategoriene flis (G30 - G50 - G100). Hver av kategoriene har en hvis mengde flis definert som grov flis, hoveddel, fin del og minste deler støv avhengig av soldingsnivå. Dette kan presenteres som: Total masse Type flis (100%) G 30 - fin flis (nom. l. 30mm) G 50- normal flis (nom. L. 50mm) G 100 - grov flis (nom. l. 100 mm) Grov del Tverrsnitt (cm²) 3 5 10 Maks lengde (cm) 8,5 12 25 Skjermstørrelse 16 31,5 63 (cm²) Hoveddel Skjermstørrelse 2,8 5,6 11,2 (cm²) Fin del Skjermstørrelse (cm²) 1 1 1 Grov og fin andel skal hver seg ikke overstige 20% av den totale massen. Støv er andelen av flis som ved solding faller gjennom en skjerm med 1mm skjermstørrelse. Andelen støv skal ikke overstige 4% av den totale massen. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 8 av 76

For ytterligere definisjoner henvises til ÖNORM M 7132. Våre anbefalinger er at det settes krav til både forbrenningsanlegg og flis slik at anlegget kan benytte flis i henhold til ovenstående G50 W20-W40 flis. 4.6 Dimensjonering av bioenergisentralene Bioenergisentralene er dimensjonert for å kunne levere ca 85 % av energien. Ved vurdering av rett størrelse på kjel er det nødvendig å se på anleggets varighetsdiagram for aktuelt energibehov. Varighetsdiagram 1,20 1,00 0,80 Energitopp, dekket av spisslast/backup 85 % energidekning fra biomasse Effekt [KW] 0,60 0,40 0,20 Bioenergi/ grunnlast Spisslast/backup - 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 Timer [h] Vi har vurdert øvre og nedre effektbehov og funnet teknologi som er tilpasset faktisk drift av anleggene. Vi velger normalt gass som backup/spisslast. Gass velges normalt fordi dette er den spisslastbæreren som gir minst CO2 utslipp. Elektrisitet gir større CO2 utslipp ettersom vi benytter kull, ikke vannkraft som basis for denne energiproduksjonen. I noen prosjekt vil det være lite hensiktsmessig å benytte gass som spisslast. Dette vil være økonomisk forårsaket og de viktigste årsakene vil da være: - at det finnes eksisterende kjeler med andre energibærere som kan benyttes - at investeringskostnadene knyttet til gasstank og fordamper synes for store i forhold til prosjektets størrelse. - at området, via eksisterende kjøpsavtaler på elektrisitet etc, har tilgang på så rimelig energi at valg av andre energibærere synes økonomisk ufornuftige. 4.7 Klimaregnskap For å synliggjøre miljøgevinst i prosjektene har vi beregnet årlige CO2-utslipp som funksjon av forskjellige typer brensel. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 9 av 76

Gass velges normalt som spisslast fordi dette er den spisslastbæreren som gir minst CO2 utslipp. Elektrisitet gir større CO2 utslipp ettersom vi i våre beregninger benytter kull, ikke vannkraft som basis for denne energiproduksjonen. Sammenligningen med kullfyrt elektrisitet er en vanlig metode til tross for at nesten all elektrisitet i Norge produseres fra vannkraft. Årsaken til dette er at Norge i dag har et energiunderskudd som i stor grad dekkes inn med import av kullfyrt elektrisitet. Derfor betraktes all marginalforbruk av elektrisitetsforbruk som kullfyrt. I noen prosjekt, som i dette, vil det være lite hensiktsmessig å benytte gass som spisslast. Dette vil være økonomisk forårsaket og de viktigste årsakene vil da være: - at det finnes eksisterende kjeler med andre energibærere som kan benyttes - at investeringskostnadene knyttet til gasstank og fordamper synes for store i forhold til prosjektets størrelse. - at området, via eksisterende kjøpsavtaler på elektrisitet etc, har tilgang på så rimelig energi at valg av andre energibærere synes økonomisk ufornuftige. Vi forutsetter at biokjelen vil levere 85% av energibehov. 15 % legges på spisslast/backup. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 10 av 76

5 PROSJEKTMULIGHET 1, DELI SKOG / VESTBY NÆRINGSPARK Deli Skog er en eksisterende næringspark med beliggenhet langs E6 rett sør for Vestby Sentrum. Næringsparken består for det meste av store lagerbygninger/logistikkvirksomheter og produksjonsbedrifter med stort arealbehov. Pr februar 2007 eksisterer det fortsatt tomter på dette området som ikke er fult utbygd. I tilknytning til Deli Skog er det regulert ut to områder til næringsvirksomhet, hhv nord (Deli Skog Nord) og øst (Vestby Næringspark Øst, N2) for den eksisterende næringsparken. Videre er det levert inn forslag om ytterligere utvidelse av den østlige delen av næringsparken. Dersom det siste forslaget blir vedtatt vil næringsparken dekke et område på totalt ca 2 000 da. Se vedlegg 1.1Byggestart for den østlige næringsparken er stipulert til januar 2007. 5.1 Varme og effektbehov Bygningsmassen i den eksisterende næringsparken på Deli Skog er relativt ny (Næringsparken ble etablert på midten av 90-tallet) og de aller fleste byggene har installert vannbåren varme. Noen bygg har oppvarmingsløsninger basert på varmepumper, men ellers benyttes olje og elektrisitet til oppvarming. I ett enkelt bygg benyttes overskuddsvarme fra et kjøleaggregat til intern oppvarming. I en evt detaljprosjektering anbefales det at mulighetene for varmeleveranse fra kjøleanlegget til fjernvarmeanlegget utredes. I kartleggingen av varme- og effektbehovet for Deli Skog / Vestby Næringspark er det innhentet data fra eiere eller leietagere av fleste byggene, men der det ikke har vært mulig å innhente tall har energibrukstall fra ENOVAs Bygningsstatistikk 2005 blitt benyttet som underlag for energiberegningene. Etter som Deli Skog Nord og Vestby Næringspark Øst er nylig regulerte områder foreligger det ikke konkrete planer for hvordan bygningsmassen kommer til å se ut på alle tomtene. For å kunne utarbeide et estimat for varme- og effektforbruket på de feltene hvor informasjonen mangler, er det derfor gjort en enkel analyse av bebyggbart areal med utgangspunkt i reguleringsbestemmelsene. I denne analysen er det antatt at det vil bli bygget ut ca 80 % av det maksimalt tillatte arealet. Årsaken til at det er valgt å sette utbyggingsgraden til 80 % er at det er rimelig å anta at de fleste bedriftene vil velge å sette av noe plass for evt fremtidige utvidelser. Videre er det antatt at bygningsmassen for en stor del vil bestå av lagerintensiv virksomhet, med en kontorandel på ca 5 % av grunnflaten. Resultatene av arealberegningene fremkommer av tabell 4.1 nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at denne metoden innbærer en relativt høy usikkerhet med tanke på varme- og effektbehov i det aktuelle området, men metoden er etter vår oppfatning den beste i denne fasen av prosjektet. Denne fremgangsmåten innebærer derfor at det er nødvendig med en mer detaljert kartlegging etter hvert som planene for de aktuelle tomtene konkretiseres. I energiberegningene for ubebygde områder er nye bygningstekniske forskrifter, TEK 1, benyttet som grunnlag. Det gjøres oppmerksom på at nye TEK innebærer en reduksjon i tillatt energiforbruk for bygninger. 1 Fra og med 1.2.2007 blir det innført nye bygningstekniske forskrifter som bla innebærer en reduksjon i tillatt energiforbruk på ca 25 % i forhold til de gamle forskriftene. Referanse: http://www.be.no/beweb/regler/tekhoering06/ M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 11 av 76

Kunde nr Kundenavn Varmebehov [kwh/år] Effektbehov [kw] Bruksareal [m2] 1 ASKO Øst AS 4 000 000 2 000 90 000 2 ASKO, nybygg 2 304 000 1 152 15 000 3 Fonc Eiendom, Arcus Kjemi 1 075 200 538 7 000 4 Fonc Eiendom, I 1 395 900 698 9 900 5 Fonc Eiendom II 705 000 353 5 000 6 Fonc Eiendom III 705 000 353 5 000 7 Haugen-Gruppen 1 400 000 600 8 Skeidar, Eurosko m.fl. 2 316 000 1 930 32 000 9 Patentbånd 420 000 210 4 400 10 Scana Offshore Vestby 252 720 126 1 800 11 Scana Offshore Vestby 561 600 281 4 000 12 Vestby NP Øst, N2 Tomt 5.1, Bi2 12 369 156 6 185 111 434 13 Vestby NP Øst, N2 Tomt 5.2, Bi3 3 641 954 1 821 32 810 14 Vestby NP Øst, N2 Tomt 6, Bi4 2 306 571 1 153 20 780 15 Vestby NP Øst, N2 Tomt 4, Bi1 (Varmesentral) 0 0 16 Vestby NP Øst, N2 Tomt 3, Bi1 2 306 571 1 153 20 780 17 Vestby NP Øst, N2 Tomt 2, Bi1 2 220 000 1 110 20 000 18 Vestby NP Øst, N2 Tomt 1, Bi1 900 000 250 19 Vesby NP Nord, A1 229 360 115 2 066 20 Vesby NP Nord, A2 1 031 014 516 9 288 21 Vesby NP Nord, B 6 947 770 3 474 62 593 22 Vesby NP Nord, C 2 113 100 1 057 19 037 SUM 49 200 916 25 075 Tabell 5.1 Oversikt over varme- og effektbehov på Deli Skog / Vestby Næringspark. Som det fremgår av tabell 5.1 er det totale varmebehovet estimert til ca 49 GW årlig, mens effektbehovet er beregnet til ca 25 MW. Legg merke til at Vestby Næringspark, Tomt 4 er avsatt til energisentral. Derfor er varme- og effektforbruket satt til 0. Kundenumrene henviser til byggene som fremgår av kartet i vedlegg 1.1. 5.2 Dimensjonering og trasevalg for fjernvarmenett Innenfor næringsparken Deli Skog eksisterer det pr februar 2007 fortsatt tomter som ikke er utbygd. Videre har flere av byggene vannbårne systemer med egen energikilde. I dette forprosjektet er det ikke gjort detaljstudier av hvordan installert kapasitet kan utnyttes i et evt fjernvarmenett. Enkelte strekk av fjernvarmenettet på Deli Skog er oppdimensjonert (fra hhv DN 250 til DN 300) i forhold til dagens behov, slik at nettet vil være i stand til å ta unna for et evt større effektbehov. Hovedledningen fra energisentralen, som er plassert på Tomt 4 på felt N2, er ikke dimensjonert i henhold til planene som eksisterer for utvidelsen av Vestby Næringspark Øst (nord og sør for felt N2) etter som det er flere usikkerhet knyttet til disse planene. En utvidelse av Vestby Næringspark Øst vil innebære en vesentlig utvidelse av energisentralen, M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 12 av 76

noe som medfører at det vil bli lagt en ny fjernvarmekrets i forbindelse med denne utvidelsen. Hovednettet for Deli Skog / Vestby Næringspark er delt opp i 12 kurser og detaljene for de forskjellige kursene fremgår av tabellen nedenfor. Trasévalget for de forskjellige kursene er vist i vedlegg 1.1. I dimensjonsberegningen er det benyttet rør av typen ST 37.0 og temperaturdifferansen på tur/retur er 40 C. Kurs Kunder Distanse [m] Grøftelengde Effekt [kw] Dimensjon A-B Alle 71 25 072 DN 300 B-C 17,18 225 1 360 DN 100 C-D Alle minus 15,16,17,18 664 22 559 DN 300 D-E 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,19, 20,21,22 458 13 400 DN 300 E-F 1,2,3,4,5,6,7,8,19,20,21,22 413 12 783 DN 300 F-G 1,2,3,4,5,6,7,19,20,21,22 208 10 853 DN 300 G-H 1,2,3,4,5,6,7 120 5 693 DN 250 H-I 1,2,4,5,6 140 5 093 DN 200 H-M 3,7 140 1 138 DN 100 I-J 4,5,6 115 1 403 DN 100 G-K 19,20,21,22 694 5 161 DN 200 K-L 22 357 1 057 DN 100 SUM 3 604 Tabell 5.2: Hovedkurser og dimensjoner for fjernvarmenettet. Hovednettet er i hovedsak forsøkt lagt slik at det følger eksisterende VA-trasé på Deli Skog, men på feltet Vestby Næringspark Øst, N2 er nettet lagt slik at det følger sannsynlig utbygging av tilkomstveier og i grønne områder Til kostnadsestimeringen av fjernvarmenettet er det innhentet priser på Logstor rør fsom i Norge forhandles av SGP Varmeteknikk as. Kostnadene til grøfting er satt til kr 2 500.- pr lm. Det er en del fjell på området. Videre er det inkludert legging av trekkerør for informasjonskabel (for eksempel bredbånd) langs fjernvarmetraseen. 5.3 Kundesentraler og stikkledninger Fjernvarmenettet på Deli Skog / Vestby Næringspark består av få, men store bygg. Noen av byggene er så store at det kan være behov for flere kundesentraler til samme bygg, mens andre bygg har flere leietakere, slik at det kan være behov for flere energimålere. Vi har forutsatt at bygg med større effektbehov enn 1 500 kw skal ha 2 eller flere kundesentraler og det er forutsatt en energimåler pr kundesentral. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 13 av 76

Kunde nr Kundenavn Effekt kundesentral [kw] Grøftelengde Distanse [m] Dimensjon 1 ASKO Øst AS 1 500 + 500 200 DN 125 2 ASKO, nybygg 1 500 52 DN 100 3 Fonc Eiendom, Arcus Kjemi 800 32 DN 80 4 Fonc Eiendom, I 800 42 DN 80 5 Fonc Eiendom II 500 36 DN 65 6 Fonc Eiendom III 500 50 DN 65 7 Haugen-Gruppen 800 64 DN 80 8 Skeidar, Eurosko + 1 500 + 500 102 DN 125 9 Patentbånd 200 40 DN 50 10 Scana Offshore Vestby 150 96 DN 40 11 Scana Offshore Vestby 500 34 DN 65 12 Vestby NP Øst, N2 Tomt 5.1, Bi2 4 x 1 500 190 DN 200 13 Vestby NP Øst, N2 Tomt 5.2, Bi3 1 500 + 500 80 DN 125 14 Vestby NP Øst, N2 Tomt 6, Bi4 1 500 70 DN 100 15 Vestby NP Øst, N2 Tomt 4, Bi1 (Varmesentral) 0 0 16 Vestby NP Øst, N2 Tomt 3, Bi1 1 500 66 DN 100 17 Vestby NP Øst, N2 Tomt 2, Bi1 1 500 51 DN 100 18 Vestby NP Øst, N2 Tomt 1, Bi1 500 71 DN 50 19 Vesby NP Nord, A1 150 58 DN 40 20 Vesby NP Nord, A2 800 50 DN 80 21 Vesby NP Nord, B 2 x 1 500 + 500 64 DN 150 22 Vesby NP Nord, C 1 500 44 DN 100 Sum 1492 Tabell 5.3: Dimensjoner for kundesentraler og stikkledninger. 5.4 Valg av brensel Pga. anleggets størrelse anbefales det å etablere en energisentral basert på flis. 5.5 Energisentral og brensellager 5.5.1 Plassering Bioenergisentralen er plassert på Tomt 4 i Vestby Næringspark. (vedlegg 1.1). Dette er en sentral plassering i nettet som også gir grunnlag for fornuftig brenselslogistikk. 5.5.2 Generelt om energisentralen I henhold til tidligere beskrevne dimensjoneringskriterier har vi beregnet en biokjel på ca 12,5 MW. Behovet for spisslast og backup må dekkes fullt ut med 25 MW. Dette kan gjøres på flere måter. Deli skog/vestby Næringspark består både av både utbygde området, områder under utbygging og områder med fremtidige utbyggingsplaner. Siden de aller fleste byggene på Deli Skog har både installert kjeleeffekt og til dels kapasitet for salg av varmeenergi kan man M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 14 av 76

vurdere en løsning der disse kjelene benyttes som spisslast/backup i et sentralt fjernvarmenett. Vestby Næringspark er et Greenfield prosjekt under planlegging/utbygging. Det er vår oppfattning at bruk av eksisterende lokale kjeler som spisslast/backup medfører noen utfordringer. Dette bør utredes nærmere i en detaljprosjektering. Skal eksisterende kjeler benyttes må det gjøres klare avtaler om drift, vedlikehold og pris, noe som kan være en utfordring i forhold til private aktører.. 5.5.3 Anbefalt energisentral Vi anbefaler at energisentralen bygges i et modulsystem med flere enheter satt ved siden av hverandre i et integrert system. På denne måten oppnår man et robust og fleksibelt system som både vil dekke et stort effektspekter og eventuell trinnvis tilkobling av effekt- og varmebehov. Vi beskriver en løsning med to moduler, men anbefaler også at det avsettes plass til en tredje enhet for å dekke fremtidig behov. Hver av modulene består av en biokjel på 6,5-7 MW. Når det gjelder spisslast/ backup i modulene anbefaler vi at det installeres en gasskjel og en elkjel i hver modul. Vi beskriver en løsning med 5,5 MW på gass og 1,2 MW på el. Dette vil gi et robust system med fleksibilitet i forhold til utbygging av anlegget og det gir valgmuligheter ettersom prisene på konvensjonell energi svinger. Anbefalte løsning vil ikke ha 100% backup, men fordelingen på flere kjeler vil gi et robust system med tilstrekkelig energidekning. Det vil bare være i ekstreme tilfelle at det vil være behov for ytterligere effekt. For å dekke en eventuell situasjon anbefaler vi at det inngås avtaler med eiere av eksisterende kapasitet på Deli Skog, fremfor å bygge energisentralen med 100% backup/spisslast. Følgende spesifikasjon er utviklet i dialog med Hollensen Energy A/S. Det må imidlertid understrekes at det finnes flere gode og relevante leverandører som bør forespørres i en anbudskonkurranse. 5.5.4 Flislager Det er forventet at et anlegg av denne størrelse skal kunne håndtere mindre homogent brensel i form av flis med stikker / kvister fra bl.a. rydding av beiteområder, høyspentraser, veikanter m.m. Erfaringsmessig har vi sett at et brenselhåndteringssystem bestående av levende bunn / stangmatere og skrue-/skrapetransportører kan ha driftsproblemer ved et lite homogent brensel. Vi har derfor valgt en løsning med robotkran som anvendes i stor grad i våre naboland og også i økende grad i Norge. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 15 av 76

Flisgrabb (foto ) Fliskranen kan flytte flisen fra lossepunkt til definerte soner i flislageret. Dette for å sikre riktig fordeling / innblanding hvis det mottaes ulike brenselskvaliteter. M.a.o. det lar seg enkelt gjøre å blande forskjellige fliskvaliteter slik at bioenergisentralen får et mest mulig ensartet brensel. Fliskranen har egen PLC styring som gjør at riktig flis fra lageret basert på signal fra kjelens styringssystem. Fliskranen og grabbens er robotstyrt med muligheter også for manuell styring. Kapasiteten, 43 m3/time, er nøye tilpasset bioenergisentralens størrelse. Fliskranen er designet og bygges av Danish Crane Builing AS. 5.5.5 Brenselsinnmating Fliskranen transporterer flisen i en innmatingsbuffer / innmatingstrakt. Flisnivået i innmatingstrakten overvåkes ved en nivåmåler. Denne gir alarm hvis flisnivået synker under en fastlagt verdi. Innmatingssjakt (foto ) Av sikkerhetsmessige grunner er innmatingstrakten utstyrt med temperaturfølere som utløser et sprinkelsystem som sikkerhet mot tilbakebrenning. Fra innmatingstrakten mates flisen inn i kjelen ved et hydraulisk stangmatersystem. Innmatingshastigheten reguleres av kjelens styringssystem som reflekterer kjelens belastning. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 16 av 76

5.5.6 Varmtvannskjel Bioenergisentraler krever en spesiell design. Forbrenningskammeret er designet slik at utbrenningen er avsluttet før røykgassene kommer inn i blandingskammeret for deretter å stige opp til det siste kammeret og ut i rørseksjonen. I forbrenningskammeret er det montert utmuring for å oppnå den riktige temperatur for avbrenning av brenselgassene. Kjeleillustrasjon (Hollensen Energy AS) Kjelen er utstyrt med røykgass - resirkulasjon med et blandingsarrangement som sikrer at den maksimale temperaturen ikke overstiger 350 g.c. Røykgassen benyttes til å tørke brensel med fuktighet over 30 35 %. Fjernvarmevannet ledes via en rørvarmeveksler (4 rørtrekk) og kjøler røykgassen før den forlater kjelen. 5.5.7 Forbrenningsristen Forbrenningsristen er en horisontalt liggende trapperist bygget opp av en rekke lameller for å sikre optimal fordeling av brenselet og det oppnås en jevn forbrenning over hele risten. Risten er delt opp i luftsoner. i den første sonen ledes en blanding av luft og resirkulert røykgass gjennom ristlamellene og tørker brenselet. I de øvrige sonene ledes forbrenningsluften gjennom brenselet forbrennes på risten. Brenselet blir helt utbrent før det når askenedfallet. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 17 av 76

5.5.8 Systemet for forbrenningsluft Systemet for forbrenningsluft består av tre forbrenningsluftblåsere som forsyner forbrenningen med den nødvendige mengde luft. Primærluft tilsettes under ristens forgassings- og forbrenningssoner for å sikre en optimal forbrenning av brenselets faste bestanddel Sekundærluft tilsettes inn over brenselet for å sikre optimal forbrenning av brenselgassene samt lettflyktige bestanddeler. Sekundærluften tilsettes via en turbulator for å sikre en kraftig turbulens i forbrenningskammeret som gjør at man oppnår en fullstendig forbrenning. Sekundærluften hentes fra flislageret noe som bidrar til å holde et undertrykk i dette. Resirkulasjonsluften taes ut som en blanding av varm røykgass og luft fra flislageret. Resirkulasjonsluften ledes under risten i uttørkingssonen. En typisk temperatur på resirkulasjonsluften vil være 250 300 g.c for å oppnå god tørking av brenselet. 5.5.9 Askesystemet Asken som faller gjennom risten, restprodukter fra forbrenningen, faste partikler fra multisyklonen og posefilteret fjernes av askesystemet. Askesystemet er et tørraskesystem og asken transporteres ut i askecontainer. Askesystemet er todelt da - asken fra røykgassystemet (flygeasken) må behandles som spesialavfall - asken fra brennkammeret (bunnasken) kan returneres til skogen eller lignende Eksempel på todelt askeløsning (mindre anlegg) (foto ) 5.5.10 Røykgass-systemet Røykgasskanalene forbinder biokjelen (og eventuell gasskjelen) med vifte, multisyklonen, røykgasskondensering og skorsteinen. Kanalene er isolert. Isolasjonen er innkapslet med aluminiumskledning. For utskilling av grovpartikler i røykgassen føres røykgassen via en multisyklon (et batteri av små sykloner). Denne er montert på ben og kan justeres i høyden. I bunn av multisyklonen er det en cellemater for utmating av støvpartiklene til en lukket askeskrue. Røyksugeren sørger for at røykgassen trekkes ut av kjelen gjennom multisyklonen etterfølgende røykgasskondensering og ut til atmosfæren gjennom skortsteinen. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 18 av 76

Kjel med etterfølgende multisyklon og røykgasskondensering (foto ) Selve biokjelen yter i størrelsesorden 5 MW. For å komme opp i behovet på 6,5-7 MW benyttes røykgasskondensering (RK). Røykgasskondensering går forenklet ut på at det blir sprøytet vann i mot- og medstrøm inn i røykgassen. Røykgassen blir nedkjølt og den energien som hentes ut av røykgassen blir via varmeveksling tilført returvannet fra fjernvarmenettet. Man øker med dette biokjelens effekt. Samtidig får man vasket ut finpartiklene som er igjen i røykgassen etter at den har passert multisyklonen. Dette bidrar til at man ytterligere til å redusere utslippet til omgivelsen. Kondensatvannet går i en lukket sløyfe. Det renses ved en slamavskiller og slammet (som er våt flyveaske) transporteres til containeren for oppsamling av flyvaske. 5.5.11 Skorstein Anlegget leveres med en 30 m frittstående skorstein komplett med nødvendig sikkerhetsutstyr, utvendig diameter 1500 mm. Denne har to kjerner a 600 mm for biokjel og spisslastkjel. Endelig skorsteinshøyde må bestemmes etter utført spredningsberegning. 5.5.12 Styring Overordnet styres bioenergisentralen fra kjeletavlens PLC (SRO- / SCADA anlegg). Dette er skjermbildebasert og gir muligheten til god overvåkning, styring og regulering av hele anlegget. Skjermbildene er oppbygget med et overordnet skjermbilde som viser anleggets hovedkomponenter. Ved å klikke på den enkelte hovedkomponent fremkommer et nytt bilde som viser detaljer knyttet til og opp mot hovedkomponenten samt de eksakte driftsparametrene. Det er ved dette systemet mulig på en enkel og sikker måte å endre driftsparametrene. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 19 av 76

Kontrollsystem (foto ) 5.5.13 Spislast/backup Varmtvannskjelen, Gassmaster er konstruert for å brenne LPG gass eller lett/tung olje. Den har - maksimal kontinuerlig ytelse på 5,5 kw - maksimalt arbeidstrykk på 4,0 bar - prøvetrykk på 6,0 bar - maksimal fremløpstemperatur på 110 g.c - røykgasstemperatur på 230 g.c Kjelen er konstruert i.h.t. EU direktiv nr. 97/23EF for kjeler i et lukket anlegg. Det store forbrenningskammeret sikrer en lav belastning på konstruksjonen da varmeovergangen gjennom kammerets vegger holdes på et lavt nivå. Fra brennkammeret føres røykgassene gjennom to rørtrekk utført av glatte stålrør uten innlegg. Rørenes plassering gjør at de selv ved lav belastning bidrar til nedkjøling av røykgassene. Kjelens trykkpart er konstruert på en måte slik at stagene i det påsveiste vendekammeret utelukkende skal oppta krefter fra kjelens trykk. Alle krefter fra den termiske belastningen overføres via kanalen til kjelens endebunn. Den høye temperaturen i kjelens kanal og vendekammer ved gassfyring har derfor ingen innflytelse på kjelens levetid. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 20 av 76

Returvannet føres til og fordeles i kjelen ved hjelp av en innebygd returvannsfordeler. Man oppnår da en sikker oppblanding med det varmere kjelevannet og får dermed et ensartet temperaturforløp i hele kjelen. Brenneren (anbefalt fabrikat Weishaupt) for forbrenning av LPG gass og olje består av - brennerhus med kombibrennerhode for LPG gass og olje med modulerende luftspjeld - frekvensregulert forbrenningsluftvifte med lyddemper - gassrampe Gassinstallasjon på kjel (foto ) Gasstanken må være dimensjonert for å ha en reserve samt ta imot en full tankbil. Tanken, på 80 m3 vil være nedgravd. Tankens størrelse er valgt for å oppnå best mulig brensellogistikk og gasspris. Det må søkes Direktoratet for Samfunnsikkerhet og Beredskap (DSB) om godkjennelse for lagring av LPG. Det vil være en 300 kw fordamper og regulatorstasjon med et utgangstrykk på 4 500 mbarg. Fordamperen vil vær tilsluttet fjernvarmekretsen for tilførsel av nødvendig energi,- m.a.o. ikke el.drevet. Fjernvarmekretsen veksles mot en glycolkrets da fordamperen er plassert i eget skap utenfor bygget. Inngående vanntemperatur på fordamperen skal minimum være 75 g.c og maksimum 90 g.c Nødvendig gassarmatur med bl.a. sikkerhetsutrustning og en kuleventil med pneumatisk aktuator med fjærventil. Denne forrigles mot startsignalet til gasskjelen slik at den åpner straks kjelen får startsignal samt at den lukker samtidig med ventilene på gassrampen. På denne måten unngår man at det står gasstrykk inne i energisentralen når gassanlegget ikke er i drift. Det er inkludert 1 stk el-kjel AEG 448-1 200 kw, 3 x 400 V komplett med rørinstallasjon, isolering og kappe som back up /spisslast. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 21 av 76

Elkjel (foto ) 5.6 Bygg og grunnarbeider 5.6.1.1 Generelt Bygningsmassen i energisentralen består av kjelehall, flissilo og felles kontorseksjon. NS 3420, 3 utgave juni 2000 legges til grunn for ferdige overflater. For øvrig vises til PBL 97 og andre relevante forskrifter og standarder. Bygget skal prosjekteres i h.t. gjeldene brannforskrifter og standarder. Alle laster i bruksgrensetilstand i h.t. NS 3490 og NS 3491. 5.6.1.2 Grunn og fundamenter Vi forutsetter at området består av faste morenemasser. Det benyttes drenerende, komprimerbare masser til innvendig gjenfylling mot grunnmurer, til oppfylling under gulv på grunn og til omfylling av rør. Stedlige masser er tenkt benyttet for utvendig tilbakefylling. Grensesnitt for VA-grøfter og tilkobling av VA-ledninger er 1m utenfor grunnmur. Bygget fundamenteres på såler/banketter og ringmurer. 5.6.1.3 Bæresystem Kjelehall Kjellervegger av betong med pilastere som bæring for dekket over kjeller og sålesøyler i 1 etg. Kjellerveggene isoleres med utvendig EPS. Bæresystem for 1 etg. består av stålsøyler, stålfagverk og korrugerte stålplater i taket. Flissilo Vegger av betong i gruber og silo med pilastre for bæring av overliggende stålplatetak. Kontor Ringmur av betong med innvendig isolering med EPS. Bæresystem av stålsøyler og bjelker i 1 og 2 etg., med dekke av betong over 1 etg., og korrugerte stålplater i tak. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 22 av 76

5.6.1.4 Yttervegger Kjelehall Utføres av isolerte stålkassetter med vindsperre, utlekting og kledning av sinuskorrugerte galvaniserte stålplater. Vindusfelt i aluminium og leddheiseport. Flissilo Betongvegger isoleres og utlektes for luftet kledning av sinuskorrugerte, galvaniserte stålplater. Leddheiseporter i løp for gjennomføring. Kontor Utføres av isolert bindingsverk med innvendig kledning av gipsplater, utvendig vindsperre, utlekting og kledning med behandlet panel. Vinduer av tre med malte overflater. Ytterdør i tre. Leddheiseporter til rom for askecontainere. 5.6.1.5 Innervegger Kjelehall Vegg mot flissilo utføres av plasstøpt betong. Vegg mot kontorbygg utføres av stålplatekassetter som klees med gips på siden mot kontor. Flissilo Innvendig skillevegger utføres i betong. Kontor Skillevegg mot askecontainer utføres som murte vegger av lettklinker. Øvrige vegger utføres som bindingsverksvegger kledd med gips på begge sider. 5.6.1.6 Dekker Kjelehall Gulv på grunn utføres som plate mark av betong. Flissilo Gulv på grunn utføres som plate mark av betong. Kontor Gulv på grunn utføres som plate mark av betong. Isolering med EPS. Dekke over 1 etg. utføres av plassbygd betong. Gulv 2 etg. sparkles og pålegges vinylbelegg. Himling i 2 etg. av systemhimling. 5.6.1.7 Tak Kjeletak Isolering med EPS med nødvendig seksjonering og folietekking. Flissilo Isolering med EPS med nødvendig seksjonering og folietekking. M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 23 av 76

Kontor Isolering med EPS med nødvendig seksjonering og folietekking. 5.6.1.8 Trapper, ramper, baldakiner Kjelehall Trapp til kjeller av stål. Ramper og gangbaner forutsatt levert av maskinleverandør. Flissilo Kjøreramper av stål Kontor Spiraltrapp av stål. 5.6.1.9 VVS installasjoner Rør og opplegg for sanitærinstallasjoner, taksluke, samt brannskap i alle bygg. Grensesnitt er 1 m utenfor veggliv. 5.6.1.10 Ventilasjon Kjelehall Ventilasjon i henhold til gjeldene forskrifter. Flissilo Avtrekksvifter i vegg. Kontor Ventilasjonsanlegg i henhold til gjeldene forskrifter. 5.7 Overordnet vedrørende drift av energisentralen Vi finner det på sin plass å understreke viktigheten av å sikre en forsvarlig drift fra dag en og anbefaler at - det blir gitt grundig opplæring av driftspersonale både hos leverandøren av anlegget, på et tilsvarende anlegg og i test-/oppstartsperioden - driftsjef bør ansettes når bygging av anlegget starter slik at han blir kjent med de enkelte komponenter, deres plassering og funksjon - det øvrige driftspersonale engasjeres og deltar i test, oppstart av anlegget - man det første året inngår en serviceavtale med leverandøren og at denne, også via modem, er koplet opp mot anlegget og kan gjennom dette til en hver tid gå inn og se hvorledes anlegget driftes. 5.8 Brenselsforbruk Hugget flis med en fuktighet på 30 40 % har en brennverdi på 730 kwh/l.m3 mens LPG gass har en brennverdi på 28,2 kwh/m3 eller 14,0 kwh/kg (øvre varmeverdi) respektive 26,0 kwh/m3 og 12,8 kwh/kg (nedre brennverdi). M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 24 av 76

Tabellen nedenfor er basert på at 85 % av varmeenergien leveres av biokjelen. Brenselforbruk flis l.m3 Brenselforbruk gass kg 85 % bio + 10 % gass* 57 000 390 000 * De resterende 5% forutsettes dekket av elkraft. 5.9 Investeringsbudsjett og investeringsstøtte Investeringsbudsjettet er basert på erfaringstall, beregninger og leverandørunderbygde tilbud. Alle tall er ekskl. mva. 2 stk moduler sentral med bio-, gass- og elkjel - komplett med silo 34 000 000 ferdig montert og igangkjørt 2 stk gasstank 2 500 000 Fjernvarmenettet hovedledninger og stikkledninger, ventiler 42 500 000 Kundesentraler og energimålere 4 500 000 Infrastruktur, el, vann og avløp 200 000 Grunnarbeider tomte 500 000 Kjøp av tomt 0* Bygg for begge moduler 20 000 000 Prosjektering, prosjektledelse 400 000 Byggoppfølging, oppstart 400 000 Uforutsett 1 000 000 Samlet investeringsbudsjett 106 000 000 Mulig forventet investeringstøtte 15 000 000 Netto investeringsbudsjett 91 000 000 * Det forutsettes at Vestby kommune stiller tomt til disposisjon. 5.10 Driftsbudsjett Energisentralen vil ved normal stabil drift kreve fysisk ettersyn kreve 1,5 årsverk pluss en vaktmesterordning Bemanning 1 000 000 Vedlikehold 300 000 Vann og avløp 20 000 El.kraft, drift (ikke for varmeproduksjon) 300 000 Forbruksmateriale 40 000 Diverse (forsikringer, askedeponering m.m.) 100 000 Årlige driftsbudsjett 1 760 000 Alle tall er eks. mva 5.11 Kontantstrømsanalyse Eksempel på realistisk kontantstrømsanalyse og resultatregnskap for de 10 første driftsår basert på en pris for varmeenergien på 47,50øre/kWh er vist i vedlegg 3.1. Vi har bevisst ikke lagt frem en modell med varmesalg bestående av et fastledd (effekt- / nettledd) og et variabelt ledd (kraftleddet) men som en samlet pris pr. kwh levert M:\E\Nyfor\152170 Forprosjekt, bioenergifjernvarme - Folloregionene\CD-Mappe\CD-Vestby\2007-05-23 - Vestby - rapport.doc Side 25 av 76