Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger)

Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger) Utarbeidet for regional styringsgruppe i Vefsnaregionen, som vedlegg til Fylkesmannen i Nordlands søknad til Miljøverndepartementet om tillatelse til å gjennomføre rotenonbehandling. Levert 10. februar 2010 (revidert januar 2011, rettet mars 2011) Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 1

Forord Denne behandlingsplanen er utarbeidet for Vefsnaprosjektets styringsgruppe med Fylkesmannen i Nordland som tiltakshaver. Planen er utarbeidet av prosjektets planleggingsgruppe, som har bestått av: - John Haakon Stensli, Roar Sandodden, Pål Adolfsen, Helge Bardal og Håvard Lo, Veterinærinstituttet - Lars Sæter, Fylkesmannen i Nordland - Thomas Bjørnå, Mosjøen og Omegn Næringsselskap Videre har følgende deltatt aktivt med innspill til plandokumentet eller til enkeltelementer i utformingen av behandlingsopplegget: - Svein Aune, Asle Moen og Ketil Skår, Veterinærinstituttet - Geir Vatne, NTNU - Andreas Koestler, Fontes AS - Trond Haukebø, Møre og Romsdal Fylke Denne planen skal være: - en del av grunnlaget for Fylkesmannens søknad til Miljøverndepartementet om tillatelse til behandling - grunnlag for utarbeidelse av detaljerte prosjektplaner og prosjektbudsjett for 2010 og 2011 - grunnlag for videre utarbeidelse av detaljplaner for gjennomføring av behandlingene En behandling av vassdragene i Vefsnaregionen med CFT-Legumin vil bli den største behandlingen med CFT-Legumin i Norge så langt. Behandlingsopplegget baserer seg i stor grad på erfaringene fra tidligere behandlinger og den gradvise utviklingen av metodikken frem til behandlingene i Ranaregionen 2003-2004. Denne planen omfatter kun de lakseførende elvestrekningene, ikke innsjøene i Fustavassdraget (jfr. påvisningen av G. salaris på røye i 2009-2010). For innsjøene og elvestrekninger i tilknytning til disse vil det bli utarbeidet en egen behandlingsplan. John Haakon Stensli prosjektleder Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 2

Innhold FORORD...2 INNHOLD...3 1. INNLEDNING...5 2. AVGRENSNING AV SMITTEREGIONEN OG BEHANDLINGSOMRÅDET...5 3. HYDROLOGISKE FORHOLD - AVGJØRENDE ELEMENT FOR VALG AV BEHANDLINGSTIDSPUNKT...7 4. INNDELING AV SMITTEREGIONEN I SONER OG VALG AV HOVEDSTRATEGI FOR BEHANDLINGSOPPLEGGET...10 4.1 Soneinndeling...10 4.2. Konkret vurdering av hvert enkelt vassdrag - behandling og/eller overvåking...14 4.3. Valg av behandlingsstrategi...16 4.4. Behandlingstidspunkter 2011...17 5. BESKRIVELSE AV BEHANDLINGSOPPLEGGET I DE ULIKE ELVENE...18 5.1. Sone A1...18 5.1.1. Vefsna m/skjerva...18 5.1.2. Fusta...25 5.1.3. Drevja...26 5.1.4. Hundåla...28 5.1.5. Vikdalselva...29 5.1.6. Mindre elver og bekker til sone A1...29 5.2. Sone A2...30 5.2.1. Hestdalselva...30 5.2.2. Halsanelva...31 5.2.3. Husvikelva...31 5.2.4. Grytåga...32 5.3. Sone A3...32 5.3.1 Dagsvikelva...32 5.3.2. Nylandselva...32 5.3.3. Hellesvikelva...33 5.4. Sone B...33 5.4.1. Leirelvvassdraget...34 5.4.2. Ranelva...34 5.4.3. Breilandselva...35 5.4.4. Åselva...35 5.5. Sone C og vassdrag som ligger umiddelbart utenfor smitteregionen...35 6. FISKEBEVARINGSTILTAK KNYTTET OPP MOT BEHANDLINGENE, HERUNDER TILTAK FOR Å HINDRE OPPGANG AV FISK...36 Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 3

7. INNKVARTERING, LAGERHOLD OG SAMBAND...36 8. DØDFISKOPPSAMLING OG -HÅNDTERING...36 9. ANDRE SMITTEHYGIENISKE TILTAK...38 10. HMS...38 11. REFERANSER...41 VEDLEGG...42 Vedlegg 1. Doseringsplan, stor, middels og lav vannføring...42 Vedlegg 2. Mannskapsbehov...45 Vedlegg 3. HMS risikovurdering...46 Vedlegg 4. Data-ark for sikkerhet, CFT-Legumin...47 Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 4

1. Innledning Vefsna ble infisert av lakseparasitten G. salaris i 1978, etter utsetting av infisert smolt. Parasitten spredte seg de påfølgende årene til de andre vassdragene i det indre fjordsystemet. Den naturlige villaksproduksjonen i vassdragene gikk raskt ned til omtrent null. Takket være utsettinger ble bestandene bevart og et visst fiske etter laks opprettholdt i Vefsna og delvis i Fusta på 1980- og 90-tallet. I de senere årene har innsatsen for laksen blitt dreid over mot å ivareta bestandene i levende genbank. Fisket i Vefsna, Fusta og Drevja har blitt stadig mer rettet mot sjøørret. I 1996 ble parasitten påvist i Leirelvvassdraget i Leirfjord, betydelig lenger ut i fjordsystemet (se figur 6). I 2002 ble den påvist i vassdragene i Halsfjorden. I 2010 ble den påvist i Dagsvikelva og Nylandselva. Planleggingsgruppa leverte 1. februar 2008 en utredning som beskrev 2 alternative behandlingsopplegg - for henholdsvis surt aluminium og CFT-Legumin (Sandodden m.fl. 2008). Miljøvernmyndighetene har senere bestemt at det for Vefsna skal planlegges for en behandling med CFT-Legumin. Foreliggende behandlingsplan bygger i stor grad på utredningen, men behandlingsopplegget som beskrives avviker på en del punkter og er også langt mer detaljert. Dette er et naturlig resultat av det kartleggingsarbeidet og de vurderinger som er gjort etter at utredningen ble laget. Behandlingsplanen må likevel ikke ses som en endelig beskrivelse av behandlingsopplegget. Ytterligere befaringer, undersøkelser og vurderinger vil kunne gi grunnlag for endringer av første gangs behandling og erfaringene fra første gangs behandling vil kunne gi grunnlag for justeringer før den eller de påfølgende behandlingene. Det skisserte behandlingsopplegget forutsetter også at det ikke kommer vesentlige økonomiske eller andre begrensninger. Behandlingsplanen tar kun for seg de lakseførende elvestrekningene, en tilsvarende detaljert plan for behandling av innsjøene med tilløpselver i Fustavssdraget vil bli utarbeidet. 2. Avgrensning av smitteregionen og behandlingsområdet En smitteregion er et område hvor G. salaris forekommer og som geografisk er begrenset av parasittens evne til å spres på naturlig måte enten ved egenbevegelse eller ved hjelp av vertens vandringer (definisjon utarbeidet av DN Rådgivingsgruppe ). Smitteregionens maksimale utstrekning (inkludert områder som nå skal være brakket) er angitt i figur 1. Smitteregionen omfatter følgende vassdrag som er infiserte eller som har hatt en smittehistorie: - Vefsna inkludert Austervefsna, Svenningsdalselva, Eiteråga og Skjerva, total elvestrekning 142 km (nedenfor stengt trapp i Laksfors 29 km) - Fusta, inkludert Fustvatn, Mjåvatn, Ømmervatn, Luktvatn og Herringelva, samlet elvestrekning 43 km, nedenfor stengt trapp i Forsmoforsen ca 6 km - Drevja, samlet elvestrekning 19 km, nedenfor stengt trapp i Forsmoforsen ca. 7 km - Hundåla, samlet elvestrekning 6 km, nedenfor stengt trapp i Storforsen ca. 2,5 km - Leirelvvasdraget, samlet elvestrekning ca. 5 km (i tillegg kommer Storvatnet), nedenfor fiskesperre i Sommersetforsen ca. 3 km - Ranelva i Leirfjord, elvestrekning ca. 1,7 km - Halsanelva, elvestrekning ca. 3,8 km - Hestdalselva, elvestrekning ca. 3,5 km - Dagsvikelva, elvestrekning ca. 3,2 km - Nylandselva, elvestrekning ca. 4,2 km Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 5

Det synes klart at vassdragene i Leirosen (Leirelvvassdraget og Ranelva) er en del av smitteregionen, her går hovedstrømmen ut fjorden, ferskvannsnivået i overflaten er dokumentert å være svært høyt i flomperioder og her har parasitten vært påvist 3 ganger (hver gang etterfulgt av hurtig gjennomført behandling pga. konsekvensene spredning til Storvatnet ville få). Når det gjelder Halsanelva og Hestdalselva, er det på fjordstrekningen sørover mot disse målt langt høyere salinitet (rundt 20 promille som minimum i overflaten i flomperioder), og spredning med vandrende fisk synes langt mindre sannsynlig. Det er uansett hensiktsmessig å se på Halsfjorden som en del av smitteregion Vefsna, men liten sannsynlighet for vandring av smittet fisk muliggjør behandling på et annet tidspunkt enn resten av vassdragene, noe som synes å være hensiktsmessig. Figur 1. Avgrensning av smitteregion og behandlingsområde. Rødt område er aktuelt behandlingsområde, grønt omfatter områder som er brakket med stengte fisketrapper, samt område sperret for ukontrollert oppgang i Leirelvvassdraget. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 6

3. Hydrologiske forhold - avgjørende element for valg av behandlingstidspunkt I alle vassdrag varierer vannføringen mye. Det er en klar vannføringstopp i forbindelse med snøsmelting i overgangen mai juni, men også april kan være påvirket av snøsmelting. Dette er typisk for vassdrag med mye høytliggende områder i nedbørfeltet. Samtidig viser vannføringsstatistikken at det kan være store flomtopper til alle tider av året. Siste halvdel av august avtegner seg som mest aktuell for behandling av de største vassdragene (se figur 2-5). Da er vannføringen statistisk sett lavest, med unntak for vintermånedene. Lav vannføring er ikke nødvendigvis optimalt behandlingsmessig, fordi det i de små vassdragene og i sideelver og - bekker kan bli så lite vann at rotenonet ikke blir transportert ut i alle potensielle oppholdssteder for fisk fra faste doseringspunkter gjennom vannets egentransport. Imidlertid vil Vefsnas store vannvolum, og den øvre vannføringsgrense for når dette vassdraget kan behandles, være førende. Den øvre grensen settes til 200 m 3 /s ut fra hensynet til: - økonomi - sikkerhet ved ferdsel på vassdraget 200 m 3 /s er også en grense som statistisk sett gjør det sannsynlig at behandling kan gjennomføres i august. I august er også vanntemperatur gunstig, forventet rundt 12-15 grader i Vefsna, som regnes gunstig temperatur for rotenonbehandling. Vannføring Vefsna/Vefsnaregionen Gjennomsnittlig vannføring over året er på 146 m 3 /s. I figur 2 er gjengitt percentilkurver for Vefsna, målestasjon Laksfors, og i figur 3 5, døgnmiddelverdier for de 3 siste årene. 1500 m3 /s 1400 1300 1200 1100 1000 900 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli 50 % 90 % 75 % År 100 % Gjennomsnitt 0 % 10 % 25 % September Oktober November Desember 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Figur 2. Percentilkurver for Laksfors 1953-2006 Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 7

Figur 3. Vannføring i Vefsna ved Laksfors april - oktober 2007. Kilde: NVE. Figur 4. Vannføring i Vefsna ved Laksfors april - oktober 2008. Kilde. NVE. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 8

Figur 5. Vannføring i Vefsna ved Laksfors april - oktober 2009. Foreløpige data som ikke er kvalitetssikret. Det mangler også data for deler av perioden. Kilde: NVE. Tabell 1 viser vannføring i de største elver og sideelver. Egne beregninger er gjort med utgangspunkt i data for nedbørsfelt og avrenning fra NVE. Ved beregning av månedsgjennomsnitt er det brukt dataene for årsfordeling av nedbør i Fusta. Tabell 1. Vannføring i de største elver/sideelver. Vassdrag Areal, km2 Årsgjennomsnitt Gjennomsnitt i aktuell Kilde (m 3 /s) behandlingsmåned Vefsna (Laksfors) 3640 146 124,1 (august) NVE Eiteråga 278 22,3 19,0 (august) NVE Tverråga 53,92 3,6 3,1 (august) NVE Fusta (Fustvatn) 544 34 33,7 (august) NVE Drevja 177 12 11,9 (august) NVE Vikdalselva 39,2 3,1 2,4 (august) NVE Hundåla (restfelt) 44,85 2,9 2,9 (august) Egne beregninger Halsanelva 37,36 2,1 2,7 (juli) Egne beregninger Hestdalselva 24,21 1,6 2,0 (juli) Egne beregninger Dagsvikelva 18,93 1,4 1,8 (juli) Egne beregninger Nylandselva 18,65 1,4 1,7 (juli) Egne beregninger Leirelvvassdraget 56,8 3,8 4,8 (juli) Egne beregninger Ranelva 43,46 3,2 4,0 (juli) Egne beregninger Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 9

4. Inndeling av smitteregionen i soner og valg av hovedstrategi for behandlingsopplegget 4.1 Soneinndeling Takket være stenging av fisketrapper i Vefsna, Fusta, Drevja og Hundåla og bygging av fiskesperre i Leirelva kan potensielt smitteområde begrenses. I figur 6 er behandlingsområdet delt i 5 soner: A1, A2 og A3 - Indre Vefsnfjorden ut til Sørnes/Remnes, Halsanfjorden og sundet mellom Alstenøya og fastlandet nordover til Leirosen og ut til Sandnessjøen (området med påvist infeksjon pr. 2010) B - Vassdragene i Leirosen C - Resterende vassdrag i ytre deler av smitteregionen En slik inndeling kan være hensiktsmessig for den videre utformingen av behandlingsopplegget, først og fremst fordi smittepresset må antas å være svært ulikt i de 5 sonene. B A3 C A2 A1 Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 10

Figur 6. Behandlingsområdet med 5 behandlingssoner. Samtlige elver/bekker innenfor røde soner (A1, A2 og A3) behandles. Innenfor sone B og C gjøres det en konkret vurdering for hvert enkelt vassdrag, men i utgangspunktet planlegges ingen behandling. I sone A1 (figur 7) er saliniteten lavest og potensielt antall infiserte laksunger som vandrer ut i fjordområdet, og mellom elver og bekker, klart størst. Alle elver og bekker hvor det kan tenkes at laksunger kan oppholde seg hele eller i deler av året bør her behandles, og dette bør skje innenfor en avgrenset tidsperiode (få dager). På grunn av nærheten til sone A2 (tilstøtende nedbørfelt, veiforbindelse, kort luftstrekning mellom infiserte strekninger) kan en tilleggsbehandling av Hundåla sammen med vassdragene i sone A2 tidligere på sommeren vurderes. Den smittemessige effekten av dette vil trolig være svært begrenset. Drevja Hundåla Fusta Vikdalselva Vefsna Figur 7. De viktigste vassdragene i sone A1, nåværende registrert smittet område markert med rødt. Kun nedre del av Vefsna er vist på kartet. I sone A2 (figur 8) er vassdragene i Halsfjorden, hvor vi også har smitte. På grunn av stor avstand og høy salinitet på strekningen fra utløpet av indre Vefsnfjorden, kan disse vassdragene behandles på et tidligere tidspunkt enn resten av vassdragene. Behandling av Grytåga foreslås. Dette vassdraget har betydelig tetthet av laksunger, men villaksbestanden er klassifisert som utryddet. Sammen med Grytåga vil det være naturlig å inkludere avløp fra nærliggende settefiskanlegg samt kraftstasjonsutløp. Vassdrag i Sørfjorden er plassert i sone C (ingen behandling om ikke nye oppdagelser tilsier en annen vurdering). Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 11

Aunelva Halsanelva Husvikelva Hestdalselva Grytåga Brennåa Figur 8. De viktigste vassdragene i sone A2, registrert smittet område markert med rødt. Den nærliggende Brennåa (definert utenfor smitteregionen) og Aunelva (sone C) er også markert. Sone A3 (figur 9) består først og fremst av vassdragene Dagsvikelva, Nylandselva og Hellesvikelva. Disse elvene ligger midt i vandringsveien mellom indre Vefsnfjorden og Leirosen (vassdragene i sone B), og i 2010 ble det for første gang påvist smitte her (Dagsvikelva og Nylandselva). En smittebegrensende behandling ble da raskt gjennomført. På grunn av beliggenhetenen med noe avstand til sone A1 kan behandling gjennomføres tidligere på sommeren, dette vil føre til mer begrensede effekter på sjøørretbestanden på grunn av sjøopphold på behandlingstidspunktet. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 12

Nylandselva Hellesvikelva Dagsvikelva Figur 9. De viktigste vassdragene i sone A3. I sone B (figur 10) har det tidligere vært registrert smitte (Leirelvvassdraget og Ranelva), og målt salinitet i denne sonen sannsynliggjør smittespredning med vandrende fisk i perioder med stor ferskvannstilførsel. At det tok 18 år fra påvisning i Vefsna, og at gyro kun er påvist i disse to vassdragene, og da bare ett i hvert av tilfellene, indikerer at spredning ikke skjer spesielt lett. Siden det er lett å fange et tilfredsstillende antall laksunger, vi har overvåkingsmateriale fra mange år og bestandene må karakteriseres som svært sårbare (Ranelva direkte truet), og sannsynligheten for spredning av eventuell smitte innover fjorden anses å være liten, foreslås å satse på intensiv overvåking og kun behandle ved påvist smitte. Etter første behandlingsrunde i Vefsna vil smittepresset være kraftig redusert, men overvåkingen bør fortsette med samme intensitet (3 gangers innsamling årlig). Ranelva Storelva/Bøelva Breilandselva Åseelva Leirelvvassdraget Figur 10. De viktigste vassdragene i sone B, samt den nærliggende Bøelva. Vassdrag med tidligere registrert smitte, rotenonbehandlet siste gang i 2006, er markert med oransje farge (i Leirelvvassdraget opp til sperrepunktet). Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 13

Sone C (figur 6) omfatter resterende vassdrag i smitteregionen. Dette er alle vassdrag uten påvist laks, med følgende unntak: Aunelva og Grytåga (figur 8) er lakseførende hhv. 1,5 km og 2,5 km. Aunelva har vært overvåket i en årrekke. Grytåga innerst i Halsfjorden har ikke vært overvåket så mange år, men det er meget enkelt å fange et stort antall laksunger for undersøkelse. Se nærmere kommentar under sone A2, det kan være aktuelt å plassere Grytåga i denne. Storelva/Bøelva i Meisfjorden og Brennåa (hhv. figur10. og figur 8) vurderes å ligge utenfor smitteregionen. Bøelva/Storelva har bestand av laks, Brennåa trolig bare sporadisk forekomst. Disse planlegges ikke for videre behandling, men bør overvåkes på grunn av nærheten til smitteregionen. 4.2. Konkret vurdering av hvert enkelt vassdrag - behandling og/eller overvåking I tabell 2 er alle elver og bekker i smitteregionen listet opp, med konkret forslag til videre strategi - overvåking eller behandling. Tabell 2. Konkret vurdering av strategi for alle vassdrag i smitteregionen. Elv Kommune Sone Bestandsstatus Overvåkingsstatus Vurdering Vefsna Vefsn A1 Laks og Infisert Behandles sjøørret Fusta Laks og Infisert sjøørret Drevja Laks og Infisert sjøørret Hundåla Laks og Infisert sjøørret Vikdalselva Ukjent Ingen overvåking Juvikelva Ingen fisk 2003 registrert Urdsalselva Ukjent Ingen overvåking Åmøya Søttarelva Grindbekken Ørndalsbekken Kjerkebekken Vefsn/Leirfjord Andre småbekker i sonen Vefsn Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 14

Tabell 2 forts. Elv Kommune Sone Bestandsstatus Overvåkingsstatus Vurdering Halsanelva A2 Laks og Infisert Behandles sjøørret Hestdalselva Infisert (smitte ikke påvist etter behandling i 2007). Husvikelva Laks ikke registrert Grytåga Laks og sjøørret Behandlet 2 ganger, ikke funnet laks Overvåket 2003, 2004, 2006, 2007, 2009 Behandle nedre del pga. nær beliggenhet til Halsanelva og Hestdalselva En gang overvåking i 2010, behandling i 2011 Andre småbekker Ukjent Ingen overvåking Behandles i sonen Dagsvikelva Leirfjord A3 Sjøørret, forekomst av laks Infisert Nylandselva Sjøørret, forekomst av laks Infisert Smittebegr. beh. nov. 2010, fullskala juni/juli 2011, omfang 2012 vurderes Som Dagsvikelva Landselva Ukjent Ingen overvåking 1x overvåking 2010, behandling juni/juli 2011 Hellesvikelva, Alstenøya Leirfjord Ukjent Ingen overvåking 1x overvåking 2010, behandling juni/juli 2011 Andre småbekker i sonen Leirelvvassdraget Leirfjord B Sjørøye, sjøørret, forekomst av laks Ukjent Behandling juni/juli 2011 Smitte ikke påvist Overvåkes 3x pr. etter behandling år, behandles ikke i 2006 uten Ranelva Laks, truet bestand Åselva Ingen anadrom bestand Breilandselva Sjøørret, forekomst av Andre småbekker i sonen smittepåvisning Overvåkes 3x pr. år, behandles ikke uten smittepåvisning Ingen overvåking Årlig overvåking, noe tynt laksemateriale Ses i sammenheng med Leirelva og Ranelva Ses i sammenheng med Leirelva og Ranelva laks Ukjent Ingen overvåking Ses i sammenheng med Leirelva og Ranelva Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 15

Tabell 2 forts. Elv Kommune Sone Bestandsstatus Overvåkingsstatus Vurdering Aunelva Vefsn C Laks og sjøørret Årlig overvåking (OK-programmet) Intensivert overvåking (2 ganger i 2010 og 2011, deretter en Grytåga Laks og sjøørret Overvåket 2003, 2004, 2006, 2007, 2009 gang årlig) En gang overvåking i 2010, behandling i 2011 Ukkla Vefsn Ørret 2003 Ikke behandling hvis ikke nypåvisning i nærliggende overvåkingsvassdrag Sørraelva, Alstenøya Botnelva, Alstenøya Storvikelva, Alstenøya Leirvikelva, Alstenøya Gardselva, Alstenøya Andre småbekker i sonen Alstadhaug Ukjent Ingen overvåking Ukjent Ingen overvåking Ukjent Aldri overvåket Ukjent Aldri overvåket Ukjent Aldri overvåket Leirfjord, Alstadhaug, Vefsn 4.3. Valg av behandlingsstrategi Foreslått strategi: Hovedbehandling 1: Halsan juni /juli 2010, Dagsvik/Nyland/Hellesvik juni/juli 2011, indre Vefsnfjord august 2011. Hovedbehandling 2: Halsan juni/juli 2011, Dagsvik/Nyland/Hellesvik juni/juli 2012, indre Vefsnfjord august 2012. Målsetting med hovedbehandling 1 Fjerne alle eller tilnærmet alle verter (primært laksunger, men også regnbueørret og andre potensielle verter) og parasitter, med dette å legge grunnlaget for endelig utryddelse. Stanse smittepresset mot utenforliggende vassdrag (Leirfjord m.m.). Hovedutfordring: Finne optimal behandlingsvannføring innenfor avgrenset tidsrom som står til rådighet. Målsetting hovedbehandling 2 Fjerne de siste vertene (laksunger), endelig utryddelse. Hovedutfordring: Som ved første behandling. Ved første behandling foreslås en forhøyet konsentrasjon i forhold til tidligere behandlinger, med sikte på å ta livet av parasitten, ikke bare verten. Ved dette kan vi hindre at parasitter som har overlevd behandlingen (vil kunne leve på død fisk i noen dager, tid avhengig av temperatur) overføres til nye verter som vandrer opp i vassdraget like etter behandling. Disse kan igjen overføre parasitten til yngelen som klekkes i 2012 eller til ny eldre fisk som vandrer inn i Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 16

vassdraget da. Ulempene med en forhøyet konsentrasjon vil først og fremst være knyttet til økonomi, men kan også gi noe mer negative miljøeffekter. Disse vil imidlertid være kortvarige. 4.4. Behandlingstidspunkter 2011 Tabell 3. Forslag dagsplan for behandlinger i 2011. Ukenr. Ukedag Dato Aktivitet 25 Mandag 27.6 Reisedag Tirsdag 28.6 Forberedelser behandling. Onsdag 29.6 Behandling Hestdalselva. Torsdag 30.6 Behandling Halsanelva Fredag 31.6 Opprydding, evt. behandling Grytåga eller andre elver Lørdag 1.7 Forflytning til Dagsvik, forberedelser Søndag 2.7 Behandling Dagvik/Nyland/Hellesvik 26 Mandag 28.6 Forberedelser til august (reservedag 1) Tirsdag 29.6 (reservedag 2) Onsdag 30.6 (reservedag 3) Torsdag 1.7 (reservedag 4) Fredag 2.7 Hjemreise (reservedag 5) Lørdag 3.7 Søndag 4.7 27 28 29 30 31 Torsdag 4.8 Fredag 5.8 Lørdag 6.8 Søndag 7.8 32 Mandag 8.8 Reisedag kjernetropp Tirsdag 9.8 Forberedelser Onsdag 10.8 Torsdag 11.8 Fredag 12.8 Lørdag 13.8 Søndag 14.8 33 Mandag 15.8 Reisedag. Orienteringsmøte kveld Tirsdag 16.8 Befaringer og opplæring, forbehandling, forberedelser Onsdag 17.8 Behandling Vefsna fra Laksfors Torsdag 18.8 Behandling Vefsna fra Forsjordfors Fredag 19.8 Behandling Fusta, Drevja og Hundåla m.m. (indre Vefsnfjord) Lørdag 20.8 Avslutning og hjemreise for de fleste.. Etter/-tilleggsbehandlinger Søndag 21.8 Etter/-tilleggsbehandlinger (reservedag 1) 34 Mandag 22.8 Opprydding (reservedag 2) Tirsdag 23.8 Opprydding og hjemreise (reservedag 3) Onsdag 24.8 (reservedag 4) Torsdag 25.8 (reservedag 5) Fredag 26.8 (reservedag 6) Lørdag 27.8 Søndag 28.8 Begrunnelse/momenter for valg av behandlingstidspunkt/behandlingsdager Forbehandlinger i juni/juli: Ved å behandle småelver i Halsanfjorden og Dagsvik/Nyland/Hellesvik i overgangen juni/juli er det større mulighet for optimal vannføring enn i august, hvor vannføringen kan bli svært liten. Videre vil gytebestanden av sjøørret bli svært lite berørt av en slik behandling, siden det meste av bestanden unntatt 3 årsklasser med yngel står i sjøen på dette tidspunktet. Behandling i august: Siste halvdel av august er en fordel både med tanke på vannføring, vanntemperatur og tilgang på mannskap (etter ferien). Vannføringen kan bli i minste laget i Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 17

mindre elver og sidebekker til Vefsna, men dette kan ikke tillegges samme vekt som faren for mye vann. Innkvartering på Vefsn folkehøgskole Toppen er så viktig at dette til en viss grad styrer valg av ukedager. Tidligste ankomst for behandlingsmannskap er så snart hele skolen står til disposisjon, slik at det er flest mulig dager i motsatt ende som reservedager hvis behandlingen må utsettes. Tidspunkt for flo og fjære tillegges ikke avgjørende vekt, behandlingsopplegget tilpasses dette. 5. Beskrivelse av behandlingsopplegget i de ulike elvene Doseringsregimet legges i hovedsak opp ut fra erfaringene i Ranaelva og Røssåga, samt gjennomførte sporstoffundersøkelser i Vefsna. I tillegg legges det opp til en forhøyet rotenonkonsentrasjon ved første gangs behandling ved at det tas sikte å ta livet av parasitten og ikke bare verten. Dette innebærer at utgangspunktet er en dosering over tid med 1 ppm CFT- Legumin, noe som skal sikre at det oppnås en konsentrasjon over tid (flere timer) på minst 0,8 ppm i hele vannvolumet. Dette er trolig tilstrekkelig til å ta livet av parasitten ved de temperaturer som forventes i august (12 15 ºC i vannet). Dersom det etter første behandlingsår vurderes at denne målsettingen trolig er nådd (parasittallet redusert til null eller tilnærmet lik null), kan det andre behandlingsår være tilstrekkelig å dosere for å ta livet av alle potensielle verter, det vil si en konsentrasjon på minimum 0,5 ppm over tid (dosering 0,7-1 ppm). For å kompensere for rask fortynning av fronten av rotenonskyen doseres forhøyet konsentrasjon den første eller de første timene. 5.1. Sone A1 Fusta, Drevja, Hundåla og mindre småelver og bekker i fjorden behandles dagen etter Vefsna (se tabell 3). Det er viktig at vassdragene behandles innenfor et kort tidsrom for å gjøre sannsynligheten for resmitte av fisk fra ubehandlede vassdrag minst mulig. 5.1.1. Vefsna m/skjerva Vefsna er 29 km fra Laksfors til sjøen. Det legges opp til behandling av vassdraget over 2 dager, fra Laksfors til Forsjordfors dag 1, og fra Forsjordfors til munning dag 2. Ved å dele behandlingen over to dager, vil omfanget den enkelte dagen bli sterkt redusert, noe som muliggjør en bedre kvalitetssikring av de oppgavene som skal utføres. Ulempen er en teoretisk mulighet for at fisk kan vandre opp fra områder i nedre del av vassdraget som har fått en ikke dødelig dose første dag til de øvre deler av vassdraget andre dag. Dette vurderes imidlertid som en forholdsvis teoretisk mulighet, siden det vil komme CFT- Legumin til Forsjordfors fra doseringen på Laksfors langt ut over kvelden og delvis natta, noe som gjør tidsvinduet for mulig oppgang svært kort. Videre vil det meste av de nedre deler av vassdraget bli tilført CFT-Legumin i dødelig dose for fisk, det gjelder spesielt der stor fisk står (og det er denne som potensielt kan vandre opp Forsjordfors). Sporstoffundersøkelser i 2009 og 2010 viser at innblandingen av stoff i vannmassene er meget god, selv en så stor høl som Forsjordio får full innblanding i alle vannlag på under en time. Sammenliknet med andre vassdrag som har vært behandlet vil vannføringen i Vefsna, sammenliknet med volumet av store og dype høler, være stor. Dette sikrer en langt bedre innblanding enn der forholdene er motsatt (liten vannføring og store og dype høler). Foreløpig doseringsplan for stor, middels og liten vannføring er vist i vedlegg 1. Hoveddoseringer Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 18

1. Nesan (ovenfor Laksfors) - dag 1 (stor doseringsstasjon) Dosering skjer her ut for rasteplass E6, høyre side av elva. Sporstoffundersøkelser viser at det er tilstrekkelig å dosere fra denne bredden, doseringsslange kan legges 10-20 m ut i elva. Det vil være behov for helt eller delvis avsperring av rasteplassen for å sikre god atkomst og gode arbeidsforhold. På grunn av sterk fortynning på strekningen fra doseringspunkt og nedover, doseres over kortere tid men med høyere konsentrasjon enn normalt. Dette gjelder særlig ved liten vannføring. 2. Laneset - dag 1 (stor doseringsstasjon) Dosering skjer her ut fra venstre elvebredd. Det er her ingen foss som bidrar til innblanding, og dosering må skje over hele elva, med doseringsslange forankret i vaier. Atkomst er kun mulig med traktor/terrengkjøretøy (over usikret planovergang) og/eller båt. Ved liten vannføring må doseringen på grunn av lang transporttid starte før fronten av rotenonskyen ovenfra kommer hit, men i tidsrom med full overlapp doseres en noe lavere konsentrasjon (0,7 ppm). Dette vil først og fremst være aktuelt ved stor vannføring. Dosering må minimum vare til det er dødelig dose i hele tverrsnittet fra dosering Laksfors på doseringspunkt Laneset (kontrolleres med fisk i bur). 3. Forsjordfors - dag 2 (stor doseringsstasjon) Dosering skjer her ut fra høyre elvebredd, atkomst over jorde og på traktorvei som må forlenges noe. Fossen gir full innblanding, doseringslange kan legges få meter ut fra bredd. 4. Storskjæret - dag 2 (stor doseringsstasjon) Dosering skjer her ut fra venstre elvebredd. Det er her ingen foss som bidrar til innblanding, og dosering må skje i over hele elva, med doseringsslange forankret i vaier. Elva er tidevannspåvirket på dette punktet, og det er behov for særskilt beregning av vannføring som her vil være forhøyet pga. tidevannet (oppstuving). Dosering skjer på fallende sjø, det gunstigste vil trolig være å starte dosering ca. 1 time etter flo, det er da en klart utgående strømretning. Tidspunkt for flo og fjære, oppstuving og transporttid ned til Øverøybrua og munning gjør at dosering må skje delvis parallelt med dosering på Forsjordfors, slik at det vil være liten mulighet for å utnytte dosering ovenfra til å redusere rotenonkonsentrasjonen fra Storskjæret. Dosering må imidlertid vare til det er dødelig dose i hele tverrsnittet fra dosering Forsjordfors på doseringspunkt Storskjæret (kontrolleres med fisk i bur). Ved Storskjæret er det ingen saltvannssjiktning., men betydelig oppstuvning på flo sjø (virker til Kvalfors). 5. Øverøybrua - dag 2 (stor doseringsstasjon) Dosering skjer her fra bru over elva. På grunn av svært laminær strømning er det behov for doseringsslange som gir jevn dosering over hele elva. Doseringen er nødvendig for å få tilfredsstillende konsentrasjon og lang nok doseringstid i munningen, transporttiden fra Storskjæret og ut er ved liten vannføring så langsom at det bare er så vidt rotenonet herfra vil nå munning før det flør igjen. Ved Øverøybrua vil det trolig være en saltvannssjiktning gjennom hele doseringstiden. Målinger gjort i 2009 viste en skarp sjiktning på varierende dyp gjennom tidevannssyklusen (ca. 3 m dyp av totaldyp ca. 4-6 m ved fjære sjø). Saliniteten under sprangsjiktet ser ut til å være så høy at parasitten ikke kan overleve her. Det må vurderes særskilt om sprangsjiktet skal behandles og hvordan dette eventuelt skal gjøres. Ved høy vannføring er det mest aktuelt å droppe denne doseringsstasjonen (vil trolig være overflødig). Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 19

E1 E2 V2A V2 V1A V1 Figur 11. Hoveddoseringer Vefsna øverst: V1 - Nesan, V1A - Leirbekkøra, V2 - Laneset, V2A - Fallan, E1 - Eiteråga øverst, E2 - Eiteråga nederst. V1A og V2A er tilleggsdoseringer som kun anses aktuelle ved liten vannføring. V3A V3 E2 Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 20

Figur 12. Hoveddoseringer Eitergåa - Kvalfors: E2 - Eiteråga nederst, V3 - Forsjordfors, V3A ovenfor Kvalfors. V3A er tilleggsdosering som kun anses aktuelle ved liten vannføring. T Fangstanordning V4 Figur 13. Hoveddoseringer Kvalfors-Tverråga: V4 - Storskjæret, T Tverråga. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 21

T Figur 14. Hoveddoseringer Vefsna nederst: T - Tverråga, V5 Øverøybrua. Ved svært lav vannføring - 70-80 m 3 /s og lavere - vil enkle tilleggsdoseringer mellom Laksfors og Laneset, fra hengebru Fallan og ovenfor Kvalfors vurderes. Dette vil kompensere for lang transporttid og stor fortynning. Pumpebehandling fra båt Pumpebehandling fra båt retter seg først og fremst mot grus- og steinører ute i elva og langs bredd, der det er mulig at fisk kan oppholde seg og hvor innblanding av CFT-L dosert fra hoveddoseringsstasjonene blir for dårlig til å oppnå letal dose. Subletale doser kan skyldes langsom innblanding fra elva gjennom substratet og/eller innsig av grunnvann. Elvestrekningenes substrat og grunnvannstilsig er kartlagt (Koestler 2009). Det finnes også enkelte større dammer som bør doseres med pumpe og hvor det også kan brukes båt. Dosering med sikte på å redusere fortynningseffekt av store høler og tidevann kan vurderes, men er trolig ikke nødvendig. Vefsna skiller seg fra tidligere behandla vassdrag (Rana, Røssåga, Steinkjervassdragene) ved at elva er så dyp langs bredden de fleste steder at båt med påhengsmotor kan brukes, mens det ikke er mulig å vade med båten. Dette gir raskere fremkommelighet. Videre er pumpebehovet i Vefsna relativt sett lite sammenliknet med de nevnte vassdragene, og det bør derfor være mulig å begrense antall båtlag. Ved virkelig lave vannføringer, 70-80 m 3 /s og lavere, vanskeliggjøres fremkommeligheten med båt i deler av elva. Dette vil medføre at båtlagene vil bruke lenger tid på å gjøre jobben. Samtlige strekninger som skal behandles registreres på kart og forhåndsmerkes av personell fra VI. Det deltar enten personell fra VI eller annet personell som er gitt særlig opplæring og har fått ekstra tid til å gjøre seg kjent med de aktuelle strekningene i alle båtene. For hovedelv brukes båttypen River 420 med vannjetmotor og River 360 med vanlig påhengsmotor, i munning samme båttyper samt stor Polarcirkelbåt. Sidevassdragene Eiteråga og Tverråga har begge behov for behandling med båt og pumpe, men her må brukes små båter uten motor (Steadyjolle). Dosering fra båt starter etter at fronten av rotenonskyen fra hoveddoseringene har passert (bør normalt ligge minst en time etter). Det foreslås å dele elva inn i følgende strekninger for pumpebehandling fra båt: - Fra Laksfors til Fallan, to båtlag. Strekningen er forholdsvis lang, men stort sett enkel å beferdes med båt. Isolerte dammer (er få og små) forbehandles dagen før. Fallan (stryk) passeres ikke med båt. Båtene kjøres ut nedenfor Laksfors, noe utbedring av utsettingsplass bør gjøres. - Fra Fallan (Turmoio) til Forsjordfors, to båtlag. Strekningen er kortere enn den ovenfor, men stedvis vanskelig å beferdes med båt (Eiterstraum). Båtene kjøres ut ved båtstø mellom Ramnå og Forsjord, utsettingssted bør utbedres. - Fra Forsjordio til Storskjæret, to båtlag. Strekingen er forholdsvis lang, men forholdsvis enkel å beferdes med båt. Isolerte dammer (blant annet stor dam ved Kvalfors) forbehandles dagen før. Båter settes ut nedenfor Rossvollholmen og kjøres opp. - Fra Storskjæret til Øverøybrua, to båtlag. Strekningen er sterkt tidevannspreget, fremkommelighet med båt er vanskelig på fjære sjø, men de vanskeligste strekningene kan passeres før det blir for grunt her. Dosering over enkelte grunne partier på flo sjø bør vurderes. Isolerte dammer (er få og små) forbehandles dagen før. Båter settes ut nedenfor Rossvollholmen. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 22

- Munning, nedenfor Øverøybrua, ett båtlag. Fremkommelighet er her grei med båt (enkelte punkter vanskelig på fjære), stor båt kan derfor brukes på det meste av området. - Eiteråga, fra vandringshinder og ned, to båtlag. - Tverråga, fra vandringshinder og ned, ett båtlag - Skjerva, tidevannspåvirket område, ett båtlag. Hovedformål å dosere tilstrekklig i tidevannspåvirket område til å sikre behandling av dette (dosering fra øverst i Skjerva når ikke samløp med Vefsna over ønsket tidsrom). Behandling av sideelver Eiteråga Hoveddoseringsstasjon (ordinær) ca. 2 km ovenfor vandringshinder pga. vanskelig atkomst lenger ned. Hoveddoseringsstasjon ved veibru ca 400 m fra samløp med Vefsna. Hovedformålet med denne doseringen er å sikre god konsentrasjon i hovedelva på riktig tidspunkt (sammenfallende med rotenonskyen i hovedelva). Med unntak av Klubbelva og en mindre bekk nedenfor, som behandles av eget bekkelag, behandles alle punkter av et lag som tar seg ned elva fra vandringshinder og nedover med Steadyjolle, pumpeutstyr og hagekanner. Strekningen er meget krevende når det gjelder fremkommelighet. Tverråga Hoveddoseringsstasjon (ordinær) like ovenfor vandringshinder, ca. 1 km fra samløp med Vefsna. I Tverråga er det flere flomløp med dammer og grusører som krever pumpebehandling. Tverråga er sterkt tidevannspåvirket ca. 400 m oppover, det kan vurderes å dosere noe rotenon her på flo sjø for å sikre tilførsel til Vefsna sammenfallende med rotenonsky i hovedstreng. Skjerva Skjerva har normalt svært liten vannføring pga. regulering. Det ligger en kraftstasjon i Andåsfossen. Det er ca. 5 km opp til kraftstasjonen og snaut 6 km til inntaksdam (vandringshinder ca. 150 m nedenfor denne). De nederste 4 km er sterkt tidevannspåvirket, nesten uten fall. Dosering bør skje gjennom kraftstasjon, i tillegg er det ønskelig at det slippes noe ekstra vann i naturlig løp. Den tidevannspåvirkede delen av elva foreslås dosert fra båt med start i flomålet ved flo sjø. Behandling av sidebekker Vefsna har noen få større sideelver og -bekker, men ganske mange små. De fleste har imidlertid kort potensielt lakseførende strekning. De større sidebekkene doseres med stor dryppstasjon øverst og behandling med hagekanne nedover. Bekker med liten vannføring doseres enten med liten dryppstasjon eller med hagekanne. Fremkommeligheten i enkelte av de små bekkene er slik at det ikke er mulig å gå hele bekken med hagekanne, punktdoseringer med kanne er her aktuelt dersom tilfredsstillende dosering ikke kan skje med liten dryppstasjon. I tabell 4 er det satt opp en oversikt over de største og lengste sidebekkene til Vefsna. Bekken er delt i tre kategorier basert på forventet vannføring (basert på nedbørfelt og spesifikk avrenning). Tabell 4. De største og lengste bekkene med foreslått behandlingsmåte. S - stor bekk, forventet vannføring > 100 liter pr. sekund, M - middels stor bekk, forventet 30-100 liter pr. sekund, L - liten bekk, forventet < 30 liter pr. sekund. Elvestrekning Bekk Str. Lengde, km Behandling Laksfors-Fallan. Mølnbekken M 0,8 Drypp, kanne nederst. Forbehandl. Vestside Rognlibekken L < 0,4 Kanne/lite drypp ovenfor vei Leirbekken L 0,2 Kanne Svalbekken M 0,8 Drypp, manngard. Forbehandl. Grasørbekken L 0,2 Lite drypp ved vei Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 23

Smådalsbekken M 0,2 Stort og lite drypp (2 løp) ved vei Laksfors-Fallan, Østside Mølnbekken L Usikkert Lite drypp. Forbehandles ovenfor ungfiskhinder ved elvebredd Svarttjønnbekken L 0 Lite drypp ovenfor hinder Ytra L 0 Lite drypp ovenfor hinder. Hannabekken L 0 Lite drypp 70 m fra elvekant. Bekken går i grunnen ned i elva. Mølnbekken L 0,4 Lite drypp nedenfor E6 Fallan- Bekk ved L 0,2 Lite drypp, kan settes ved vei Forsjord, Vestside Øksendal Fallan- Ramnåga S 0,5 Stort drypp ovenfor hinder Forsjord, Østside Eiteråga Klubbelva S 0,5 Stort drypp ved bru Forsjord- Bekk ovenfor L < 0,1 Lite drypp ovenfor hinder Storskjæret, Vestside Grøvnes Grøvtjønnbekken L < 0,1 Lite drypp ved vei Forsjord- Ravassgjota L 0,2 Lite drypp ovenfor hinder Storskjæret, Østside Arntjønnbekken L 0,5 Lite drypp ovenfor hinder, Drypp/kanne i sideløp Øybekken M 1,7 / 3 Stort drypp, manngard. Forbehandl. Storskjæretmunning, Vestside Bekk Marsøra L 0,2 Lite drypp i hoved- og sideløp, kanne i sig Storskjæretmunning, Østside Bjønnåga S 0,1 Stort drypp, manngard Munningsbehandling Bredden langs munningsområde overspyles med rotenonholdig vann fra båt. På østsiden omfatter dette området fra Øverøybrua, forbygninger langs bredden, forbygninger ved Alcoa, kaianlegg, småbåthavn, og utfylling frem til naturlig fjell ved Bergene Holm. På vestsiden omfatter dette området fra Øverøybrua, forbygninger langs bredden, fjæreområder, og steinurer ut til hvor det er naturlig at bekkelag tar over videre behandling langs land i sone A1. Ledningsnett og avløp Rennende vann som går i rør ut i elva behandles med drypp eller kanne, på samme måte som andre bekker. Rør som ikke fører vann kan ikke behandles på denne måten, men pga. av mulige lommer i rørsystemet med stillestående vann er det viktig at disse behandles. Dette gjøres ved at rørsystemet gjennomspyles rotenonholdig vann ved hjelp av pumpebil fra kommunen eller fra vannkonteiner på traktorhenger. Ledningsnettet behandles på dag 2 av behandlingen i Vefsna. Behandlingen langs Vefsna kan starte etter dosering ved Øverøybrua er startet. Ledningsnett som har forbindelse med Skjerva starter behandlingen når man er ferdig langs Vefsna. Påse at dose har nådd utløpet av Skjerva før oppstart. Det er tilstrekkelig med 1 spylelag. Avløp fra Alcoa (Elkem) behandles også dag 2 av Vefsna. Eget lag setter opp dryppstasjoner, og spylelaget tar avløp. Det foreligger også tillatelse fra Alcoa til å dosere CFT-Legumin i inntaksvannet hvis videre undersøkelser viser at dette er mer hensiktsmessig. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 24

Kvalitetssikring Kvalitetssikring av behandling gjøres først og fremst gjennom særlig vektlegging av forhåndsmerking av behandlingsområder og -punkter (kraftig utvidet i forhold til tidligere behandlinger), samt grundig befaring med og opplæring av behandlingsmannskap. Eget kvalitetssikringspersonell er vanskelig å få full nytte av pga. avhengighet av båt og til dels store avstander på elva. Samlet rotenonbehov Antatt behov for dosering av CFT-Legumin ved liten, stor og middels vannføring i Vefsna er satt opp i vedlegg 1. 5.1.2. Fusta Fusta er ca. 6 km lang målt fra Forsmoforsen til munning. Det legges opp til behandling av vassdraget dagen etter behandling av Vefsna, og samtidig med Drevja og Hundåla. Hoveddoseringer 1. Forsmoen (ordinær doseringsstasjon) Dosering skjer like ovenfor Forsmoforsen. Elva er så smal her og fossen nedenfor gir så god innblanding at det er tilstrekkelig at doseringsslange strekkes et lite stykke ut fra bredd. 2. Nedenfor Moheim (ordinær doseringsstasjon) Denne påfriskningsstasjonen er trolig bare nødvendig ved lavere vannføringer, da Fusta stort sett er hurtigflytende og med relativt liten fortynningsgrad nedover. Ved eventuell dosering ved Moheim bør doseringsslange strekkes over hele elva, som er relativt smal her. Fu1 Fu2 Figur 15. Hoveddoseringer Fusta: Fu1 - Forsmoen, Fu2 - Nedenfor Moheim. Vandringshinder (stengt trapp) er markert. Pumpebehandling fra båt Fusta karakteriseres blant annet ved mye grovt substrat og en relativt stor grunnvannstilrenning (se ovenfor). Ved stor vannføring vurderes dette som et lite problem (den relative tilrenningen av grunnvann sammenliknet med overflatevannet i hovedstreng blir liten, samtidig er Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 25

innblandingen av CFT-L i grovt substrat god ved større vannføringer). Samtidig er fremkommeligheten i elva med joller med pumpeutstyr svært vanskelig når vannføringen er stor, men langt enklere ved liten vannføring. Dette til sammen medfører at strategien for pumpebehandling legges opp helt ulikt for stor og liten vannføring: - Stor vannføring: Ingen pumpebehandling, eller bare utvalgte områder hvor det er fremkommelig og samtidig vurderes som et reelt behov - Middels vannføring: Deler av elva pumpebehandles ut fra en behovsvurdering - Liten vannføring: Det meste av bredden fra Forsmoforsen til munning trenger pumpebehandling. Det vil trolig være behov for 4 båtlag, 2 på hver side (hvilket gir ca. 3 km elvestrekning pr. båtlag). Pumpeutstyret vil skille seg vesentlig fra det i Vefsna ved at større båter med motor ikke kan brukes. Det legges derfor opp til å bruke samme utstyr og metode som det som er brukt ved tidligere behandlinger i blant annet Rana og Steinkjer - Steadyjolle som manøvreres av mannskap med vadebukser. Det er svært lite dammer i umiddelbar nærhet av elva. Samtlige strekninger som skal behandles forhåndsmerkes av personell fra VI. Særlig opplært personell som har fått tid til å gjøre seg kjent får jobben som lagledere. Dosering fra båt starter etter at fronten av rotenonskyen fra hoveddoseringene har passert (bør normalt ligge minst en time etter). Behandling av sidebekker m.m. Bekkene langs Fusta er få, små og relativt korte. Ett område peker seg ut med ei lita tjønn, dammer og bekkesig mot elva. Munningsbehandling Fustas munning er spesiell ved at elva går i stryk rett i sjøen. Dette innebærer at det er godt laksehabitat helt ned til sjøen, med grovt substrat i elv og langs bredd. Disse forholdene bør være gjenstand for en særskilt vurdering. Kvalitetssikring Spesielt ved lave vannføringer vurderes kvalitetssikring av arbeidet gjennom å bruke to revisjonslag på hver side som nødvendig. Samlet rotenonbehov Antatt behov for dosering av CFT-Legumin ved liten, stor og middels vannføring i Fusta er satt opp i vedlegg 1. 5.1.3. Drevja Drevja er ca. 7 km lang målt fra Forsmoforsen til marbakken utenfor Drevjaleira (naturlig avgrensning av munning). Elva er ved normale vannføringer tidevannspåvirket opp til Langstrømmen, ca. 1,2 km nedenfor Forsmoforsen. Dette innebærer at det meste av behandlingsstrekningen er sterkt tidevannspåvirket og behandlingen må legges opp etter det. Det legges opp til behandling av vassdraget dagen etter behandling av Vefsna, og samtidig med Fusta og Hundåla. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 26

Hoveddoseringer 1. Forsmoen (ordinær doseringsstasjon) Dosering skjer like ovenfor Forsmoforsen. Doseringsslange strekkes over elva. Dosering bør starte omtrent ved flo sjø, slik at behandling nedover skjer på fallende sjø (tidspunkt vil avhenge av vannføring og dermed transporttid ned til tidevannspåvirket område). 2. Stuvlandsbrua (foreløpig plassering) Plassering av stasjonen er ikke avklart. Nederste aktuelle plassering er ved nest nederste veibru (Stuvlandsbrua). Dosering her er nødvendig for å sikre tilfredsstillende behandlingstid i nedre del av elva, spesielt ved lavere vannføringer. Den nedre stasjonen bør starte samtidig med den øvre, eller ikke mye senere. Det kan være aktuelt å bruke denne doseringsstasjonen til å dosere også på fløende sjø, hvis dette vurderes som hensiktsmessig. Det er særlig hvis vannføringen blir svært liten dette kan være aktuelt. I en slik situasjon kan det være aktuelt med flere en 2 doseringsstasjoner nedover, supplerende stasjoner kan være store drypp. Se også under pumpebehandling under. Dr1 Dr2 Figur 16. Hoveddoseringer Drevja: Dr1 - Forsmoen, Dr2 - Stuvlandsbrua. Vandringshinder (stengt trapp) er markert. Pumpebehandling fra båt Fusta karakteriseres ved lite fall og fint substrat det meste av dagens lakseførende strekning. Pumpebehovet vurderes derfor som lite. Det er 2 områder/forhold som vurderes som nødvendig å ha særlig fokus på: Tidevannsproblematikken der store deler av elveleiet fylles opp på flo sjø, for så å tømmes vesentlig på fjære sjø. Dette antas å ikke kreve særlige tiltak så lenge det doseres kontinuerlig fra flo til fjære og på nederste stasjon til rotenonet ovenfra har nådd ned hit. Men et alternativ, eller supplement kan være å bruke pumpebehandling på flo sjø/fløende sjø. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 27

Munningsområdet med Drevjaleira som for det meste ikke er godt laksehabitat, men hvor det potensielt kan stå laksunger mange steder i et område som er relativt uoversiktlig. Hele området som oversvømmes på flo, og mer eller mindre tørrlegges på fjære sjø, bør behandles enten på flo (pumpedosering over hele vannflaten) eller på fjære (behandling av gjenstående dammer og sig) eller begge deler. Pumpeutstyret i selve elva vil måtte være steadyjolle, mens båt med vannjetmotor kan være aktuelt i deler av munningsområdet om dette skal behandles på flo sjø. Behandling av sidebekker m.m. Drevja har flere bekker enn Fusta, men alle er relativt små og korte. Det er til dels svært lite fremkommelighet i og langs bekkene. Kvalitetssikring Det vurderes som ikke nødvendig med spesielle kvalitetssikringstiltak langs Drevja. Samlet rotenonbehov Antatt behov for dosering av CFT-Legumin ved liten, stor og middels vannføring i Drevja er satt opp i vedlegg 1. 5.1.4. Hundåla Hundåla er 2.5 km fra vandringshinder i form av stengt trapp til munning. Fra veibrua og ned til trappa er det 600 m. Det legges opp til behandling av vassdraget dagen etter behandling av Vefsna, og samtidig med Drevja og Fusta. Hoveddosering Hoveddosering i form av store drypp rigges opp nedenfor veibru. Antall drypp tilpasses den aktuelle vannføringen. I og med at det er 600 m ned til vandringshinderet, er det ikke nødvendig med en dosering som sikrer umiddelbar innblanding i tverrsnittet. Det ikke nødvendig med påfriskning i form av hoveddoseringsstasjon. Ved lav vannføring ansees det derimot nødvendig med forholdsvis omfattende pumpedosering nedover elva. Dette vil samtidig gi en påfriskning fra vandringshinder og ned. Pumpebehandling Dette ansees kun nødvendig ved lav og opp mot midlere vannføringer. Da vil det være nødvendig å pumpe over til dels store områder med ør, flomløp og grov blokkmark. Ved veldig lav vannføring vil det trolig være nødvendig med to lag. Båtlag bør utrustes med Steadyjolle. Behandling av sidebekker m.m. Sidebekkene er med ett unntak korte og små. Et manngardslag med to personer klarer jobben med oppsetting av drypp og manngardsbehandling i løpet av en dag. Ved lav eller midlere vannføringer, vil mye av jobben kunne utføres med pumpebehandling fra båt. Kvalitetssikring Det vurderes som ikke nødvendig med spesielle kvalitetssikringstiltak langs Hundåla. Rotenonbehov Antatt behov for dosering av CFT-Legumin ved liten, stor og middels vannføring i Hundåla er satt opp i samletabell i vedlegg 1. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 28

Hu1 Figur 17. Hoveddosering Hundåla (Hu1). Vandringshinder (stengt trapp) er markert. 5.1.5. Vikdalselva Det er usikkert hvor langt fisk kan gå opp i Vikdalselva, lokalkjente har opplyst at fisk ikke passerer foss helt nederst. Det er flere fosser med vanskelig passasje oppover til ca. 900 meter fra munningen. Dosering foreslås å gjøre ovenfor dette, ca. 1 km fra munning. Elva går herfra og ned meget stri og i stor grad over berg (fast fjell), med svært lite velegnet substrat for fisk. Hoveddosering Hoveddosering gjøres i form av store drypp. Antall drypp tilpasses den aktuelle vannføringen. Pumpebehandling fra båt Ikke nødvendig i Vikdalselva. Behandling av sidebekker m.m. Vikdalselva har noen få korte sidebekker som må behandles. Kvalitetssikring Det vurderes som ikke nødvendig med spesielle kvalitetssikringstiltak langs Vikdalselva. 5.1.6. Mindre elver og bekker til sone A1 Planen er å behandle all ferskvannstilførsel til fjorden hvor det potensielt kan stå laks i denne sonen. 7 av bekkene er navngitt på kart, se vassdragsoversikt i kap. 2.2. I tillegg kommer mindre bekker, antallet vil variere med nedbøren på behandlingstidspunktet. Ved langvarig tørt vær vil mange av disse være helt tørre, men alle må gås over for kontroll. Der det finnes vann skal det behandles, dette vil i hovedsak skje med plassering av dryppstasjon øverst og behandling med hagekanne nedenfor. I enkelte av bekkene er det aktuelt å bruke bærbar pumpe og/eller pumping fra båt i munning. Det siste er særlig aktuelt der bekker kommer bratt ned på vestsida av fjorden, her er det i mange tilfeller grovt substrat med mulig opphold for laksunger. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen 29