Nytt fra forskningen

Nytt fra forskningen 1. To bilder om STERF og Bioforsk 2. Gressguiden 2012: Anbefaling av gressarter og -sorter foran vekstsesongen 2013 3. Vanning av greener 4. Nytt om soppmidler / Primo Maxx 5. Spørsmål /innspill NGF s anleggsseminar 12.nov. 2012 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass Research Group

Andre Bioforsk enheter Wendy Waalen Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik

STERF: Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation 1. Dannet i 2001 av golfforbundene i de nordiske land. 2. Får mesteparten av sine penger fra golfforbundene. Målsetning: 0.5 Euro per medlem per år. 3. Tett samarbeid med greenkeeperforeningene 4. Styre med representanter fra golfforbundene (fra Norge: Pål Melbye), greenkeeperne (Hans Beurling) og to uavhengige vitenskapelige representanter. 5. Daglig leder: Maria Strandberg 6. Partnerskapsprogram med større firmaer I bransjen 7. Utlysning av forskingsmidler hver annet eller hvert tredje år. Representater fra NGA; SGA osv. I komiteen 8. Utgir håndbøker og faktablader. 9. Hjemmeside: http://sterf.golf.se

STERFs Gressguide 2012: http://sterf.golf.se

Oppbygging av Gressguiden 2012 Forord og innledning Tabell med anbefalte gressarter til ulike bruksområder: Sportgress: Fotballbane, green, tee, fairway, klippet rough, høy rough Prydplen, bruksplen, slitasjeområde, plen i skygge, gressbakke (langt gress) Tabell med rangering av gressartene for ulike egenskaper Omtale av de enkelte arter og underarter (16 stk) Ordliste

Eksempler fra Gressguidens ordliste art: definert enhet i den systematiske inndelingen av planter. Planter innenfor samme art kan krysses med hverandre og gi spiredyktig frø divot: gresstorv som slås opp med golfkølle etableringshastighet: kan uttrykkes ved antall dager fra såing av gressfrø til gressmatten kan tas i bruk. Etableringshastigheten er sterkt påvirket av temperatur og gjødselnivå fungicid: kjemisk eller biologisk middel til bekjempelse av sopper som kan forårsake sykdom på planter overvintringsevne: generell evne til å tåle vinterstress. Det er mange årsaker til vinterskader. Dette uttrykket brukes om summen av erfaringer over flere år, enten skaden skyldes lave temperaturer, langvarig snødekke, vann, is, uttørking eller soppsykdommer reparasjonsevne: gressets evne til å fylle inn huller i gressmatta. God reparasjonsevne kan skyldes utløpere eller rask frøspiring vekstpotensial: en plantes evne til å utnytte næring og vekstforhold til å produsere mye plantemasse. Denne evnen er genetisk betinget. Se også gjødselbehov

De mest brukte gressarter i Norge Rødsvingel: 400-500 tonn Prydplen & veikantgraset : (Festuca rubra ssp. rubra Nøysomt, finblada, sterkt mot F. rubra ssp. litoralis sjukdom F. rubra ssp. commutata) Engrapp 200-250 tonn (Poa pratensis) Flerårig raigras 80-100 tonn (Lolium perenne) Stivsvingel / sauesvingel 40-50 tonn (Festuca trachyphylla /ovina) Engkvein 20-30 tonn (Agrostis capillaris) Krypkvein 3-5 tonn (Agrostis stolonifera) Sølvbunke 1-2 tonn (Deschampsia caespitosa) DEN USÅDDE JOKEREN Ferdigplen-graset : Seintetablerende, krevende, slitesterkt og varig. Sprinteren : Rasktetablerende, kraftigvoksende, slitesterkt, vintersvakt, tuedannende. Hyttetaksgraset : Tørkesterkt, finblada, slitasjesvakt, tuedannende Den unevnelige kompanjongen : Tett, nøysomt, tolerant mot ulike typer jord. Golfgraset : Kortklipt og krypende TUNRAPP Skyggegraset : (Poa Seintetablerende, tuedannende, annua) stivt

Gressguidens tabell med rangering av gressarter for ulike egenskaper (skala 1-9) Skudtetthet Finbladethet Vinterfarge Gjødselbehov Horisontal vekst Etableringshastighet Overvintringsevne Slitasjetoleranse Sykdomsresistens i vekstsesongen Klippetoleranse Skyggetoleranse Tørketoleranse Salttoleranse Norsk navn Hundekvein 7 9 7 7 8 4 3 5 4 8 6 7 4 Engkvein 6 6* 5* 6* 4 5 5 3 3 7 6 3 2 Krypkvein 6 8 5 6 4 7 8 5 5 8 4 3 5 Sølvbunke 3 5 4 8 4 6 1 5 9 3 8 3 4 Sauesvingel 2 6 8 5* 4 2 1 1 7 4 6 8 5 Rødsvingel -uten utløpere 4 6 7 7 4 4 1 4 8 5 7 6 6 -korte utløpere 4 6 7 5 6 4 3 5 7 5 7 7 7 -lange utløpere 4 4 6 5* 5* 4 5 3 6 4 7 8 6 Stivsvingel 3 6 7 5 4 2 1 1 7 4 6 9 5 Westerwoldsk raigras 9 3 4 1 8 8 2 8 7 3 5 5 8 Flerårig raigras 8 4 5 3 7 8 2 8 7 4 5 6 8 Tunrapp 8 5 5 2 5 8 3 4 2 7 6 1 2 Engrapp 2 3 3 8 4 7 8 7 6 2 3 4 3 Veirapp 5 5 5 6 4 7 8 7 6 5 7 4 3 Markrapp 7 6 7 3 8 6 5 3 5 7 8 3 3

Gressguiden inneholder ikke sortslister Disse ligger i stedet på http://sterf.golf.se og www.scanturf.org og vil bli oppdatert hvert år i desember

Bioforsk deltar i tre programmer for testing av grasarter og -sorter GEVES-netverk: Offisielt, fransk program for testing og registrering av nye sorter til vanlig plen og fotballfelt. Landvik i Norge er med som nordlig ekstremsted. Nye forsøk starter hvert år og bedømmes i såingsåret + to prøveår. Klippehøyde 30 mm. SCANTURF: Fellesnordisk program for testing av sorter til kortklipt plen / fariway or fotballbaner. Foruten Landvik i Norge inngår Tystofte i Danmark og Ylistaro i Finland i denne prøvningen, som utelukkende er finansiert av frøfirmaene gjennom påmeldingsgebyrer. Nye forsøk starter minst annenhvert år og bedømmes i såingsåret + tre prøveår. Klippehøyde: 10-20 mm i plenfelt, 25-30 mm i fotballfelt. SCANGREEN: Sortprøving på golfgreen. Finansieres hovedsakelig av STERF. Nye forsøk starter hvert fjerde år og bedømmes i såingsåret + tre greenår. Nåværende testrunde startet i 2011 og inkluderer fire forsøkssteder: Landvik og Apelsvoll i Norge, Sydsjælland GK i Danmark og Korpa GC på Island. Klippehøyde 3-5 mm.

Det franske nettverk GEVES DUBLIN (Teagasc Research Institute) LANDVIK (Bioforsk Research Institute) CARNEAU (Eurograss - breeder) ORCHIES (Carneau breeder) DOUAI (University) LES ALLEUDS (DLF breeder) LUSIGNAN (INRA Research Institute RODEZ (RAGT- breeder ) PRENZLAU (Bundessortenamt) NOSSEN (Bundessortenamt) MONORIERDO (CAO - Variety reg. office) VALENCIA (University) MAS GRENIER (Barenbrug- breeder) MONTPELLIER (GEVES-Variety reg. office)

SCANTURF: Fellesnordisk sortsprøving startet i 2005 og revidert i 2012 www.scanturf.org Ylistaro Kortklipt plean (fairway) T Landvik Kortklipt plen (fairway) Slitasjeforsøk (fotball) Tystofte, Kortklipt plen (fairway)

SCANTURF, Landvik Klippehøyde 15 mm

SCANGREEN sortsprøving på green Korpa finansiert av STERF Apelsvoll Apelsvoll T Nordlig, kontinental sone Nordlig klimasone T Sydlig klimasone Landvik Sørlig, kystnær sone Landvik Sydsjælland

Arter og sorter til greener

Gressarter til greener Tunrapp Krypkvein Rødsvingel Engkvein Hundekvein

Hva anbefaler Gressguiden? Art Green Engkvein Flerårig raigras Markrapp Stivsvingel / sauesvingel Engrapp Hundekvein Krypkvein Veirapp Sølvbunke Rødsvingel uten utløpere Rødsvingel - korte utløpere Rødsvingel - lange utløpere X X X X X X

Middeltall for arter, 2007-2010 sørlig klimasone (såingsår + tre greenår) Helhet, 9 er best Tetthet, 9 er tettest Mose etter tre år, % Daglig høydevekst, mm Vinterskade % Sykdom i sesongen Hundekvein 5.9 7.4 0 0.5 15 3 Krypkvein 5.5 6.3 0 0.8 17 1 Rødsvingel uten utløpere 5.1 5.3 3 1.3 2 0 Rødsvingel korte utløpere 5.0 5.4 2 1.1 5 1 Engkvein 4.3 5.3 3 1.0 7 4 Flerårig raigras 3.4 3.6 6 1.7 7 2 Markrapp 3.0 4.2 0 1.0 1 2

Middeltall for arter, 2007-2010 (nordlig klimasone) Helhet, (1-9) 9 är best Vinterskade % Sykdom i sesongen % Mose og ugras etter tre år, % Rödsvingel, uten utløpere 5.3 38 0 2 Hundekvein 5.3 48 11 1 Rödsvingel, korte utløpere 4.9 42 0 2 Krypkvein 4.7 64 6 4 Engkvein 4.3 56 9 4 Markrapp 4.3 67 0 3 Flerårig raigras 3.0 79 1 4

Foreløpige middeltall fra SCANGREEN 2011-14, Apelsvoll Helhet, (1-9) 9 er best Vinterskade % Hundekvein 7.4 16 Veirapp 6.1 8 Markrapp 5.9 7 Rödsvingel, uten utløpere 5.8 41 Krypkvein 5.2 21 Rödsvingel, korte utløpere 5.1 26 Engkvein 5.1 71 Flerårig raigras 3.8 98

Hundekvein? Fra Finland

Hundekvein - Agrostis canina Fordeler Ekstremt tett Tåler klipping på 3 mm Lav tilvekst god ballrull Ulemper Stor filtdanning Svak mot Microdochium-flekk og mange andre sykdommer Intens lysegrønn farge året rundt Svak stolondanning dårlig reparasjonsevne God overvintringsevne Lavt næringskrav Lavt vannforbruk Brukbar skyggetoleranse Ikke uten soppmidler og ikke for nybegynnere!

Ballrull ved optimalt stell av ulike gressarter på greener, Landvik, sept. 2009 (målt 24 t etter klipping) Gressart, klippehøyde, årlig N-gjødsling Krybdende hvene, 3 mm / 2.0 kg N / 100 m2 Hundehvene, 3 mm, 1.4 kg N / 100 m2 Alm. hvene, 3 mm, 1.4 kg N / 100 m2 Rödsvingel, kort utløpere, 5 mm, 1.0 kg N / 100 m2 Rödsvingel uten utløpere 5 mm, 1.0 kg N / 100 m2 5 6 7 8 9 10 Stimpmeterverdi, ft

Hundekvein har en flott vinterfarge Samuelsdals GK, Falun, Sverige

Fra Finland Problemet er filten!

Sorter av hundehvene dokumentert gjennom SCANGREEN 2003-2006 og 2007-2010, nordlig klimasone (http://sterf.golf.se) Variety General impression (1-9) Density (1-9) Leaf fineness (1-9) Colour (1-9) Winter colour (1-9) Winter hardiness (1-9) Tolerance to in-season disease (1-9) Relative growth rate Villa 6.5 7.5 6.5 5.0 6.5 5.5 5.5 100 Vesper 6.4 7.4 6.5 5.5 6.7 5.5 5.2 100 Legendary 6.2 7.5 6.6 5.0 6.6 5.4 5.3 100 Avalon 6.1 7.2 6.5 5.3 3.7 5.3 100 Greenwich 5.5 7.2 6.5 5.2 3.8 6.1 100

Krypkvein

Agrostis stolonifera Krypkvein Fordeler Tåler klipping på 3 mm Stor skuddtetthet God reparasjonsevne fra stoloner (horisontal vekst) God frosttoleranse Ulemper Mottakelig for mange alvorlige sykdommer, avhengig av soppmidler Danner mye filt Høyt næringskrav Svak mot overvintringssopp Økonomisk krevende!

Engkvein Engkvein Alm. Engkvein hvene Krypkvein har god horisontal vekst

Tetthet hos to sorter av krypkvein på green SCANGREEN 2007-10

Inntrykk av krypkveinsorter på Landvik, SCANGREEN 2011-14 PSG 1GMC Cobra Nova Tyee Teeone (T1) Shark Independence

Den største ulempen med krybende hvene er mangel på sykdomsresistens, både i vekstsesongen og om vinteren Klar fremgang i foredling for resistens mot dollar spot. Sorter som er resistente på ett sted vil også være det på andre steder. Vaskeligere å oppnå sikker resistens mot rosa sneskimmel (Microdochium nivale). Ulike raser av soppen forekommer på ulike steder og krever ulike resistensgener. Generell resistens har vært påvist i svært få kloner. (etter Castler et al. 2006)

Nordlys Kanskje amerikanerne skulle lete etter resistensgener mot Microdochium i Norden?

Variety Følgende sorter av krypkvein er dokumentert gjennom SCANGREEN sørlig sone (http://sterf.golf.se) General impression (1-9) Density (1-9) Leaf fineness (1-9) Colour (1-9) Winter colour (1-9) Winter hardiness (1-9) Tolerance to in-season disease (1-9) Relative growth rate Independence 6.0 7.0 6.0 6.0 5.0 6.7 6.5 100 Declaration 6.0 6.9 6.4 5.4 5.7 6.9 6.0 100 Runner 5.9 7.0 6.2 5.5 4.9 6.6 5.8 100 Nordlys 5.7 7.3 6.7 5.9 6.5 6.0 150 Penn G-1 5.7 6.5 5.6 5.9 6.0 6.5 125 Foreløpig på nivå med Independence i SCANGREEN 2011-2014: MacKenzie 5.5 6.4 6.1 5.4 4.2 6.8 5.5 100 CY-2 5.5 6.1 5.6 5.1 5.1 6.7 5.2 100 Bengal 5.4 6.2 5.7 5.7 4.9 6.8 5.0 114 Penn A-1 5.4 6.4 5.7 5.8 5.8 6.5 125 Apelsvoll: T1 (Teeone) Landvik: 007, Cobra Nova Penn G-2 5.4 6.2 5.1 5.7 4.5 6.0 150 Penn G-6 5.3 6.2 5.3 5.7 4.3 5.8 125 SRX 1119 5.3 6.1 5.3 5.7 6.3 6.5 125 Penn A-4 5.3 6.0 4.6 5.6 5.3 6.0 125 Cato 5.3 5.9 5.3 5.8 6.5 6.5 100 Sandhill 5.2 6.1 5.2 6.1 4.6 6.8 4.8 114 L-93 5.1 5.9 4.8 5.7 3.6 6.6 6.3 119 Alpha 5.1 5.8 4.8 5.7 4.2 6.8 4.5 114 Penncross 5.1 5.9 4.1 5.7 6.3 6.5 175

Rødsvingel på greens Til tross for at helhetsinntrykket på Landvik i tidligere SCANGREEN-serier var høyere i hundekvein og krypkvein, har jeg de siste to åra latt meg overbevise om at ren rødsvingel er framtida på golfgreener i Norden Fra prosjekt FESCUE GREEN på Smørum GC

Rødsvingel på greens Fordeler Bedre overvintringsevne Mindre behov for plantevernmidler Mindre klippebehov Mindre gjødselbehov Ulemper Senere etablering Dårligere reparasjonsevne Mindre tetthet Mer mose / ugras Mindre behov for mekanisk filtkontroll Dårligere farge og vinterfarge Harde (men vanskelige) greener Tørketoleranse? BEDRE ØKONOMI - BEDRE KVALITET

OVERVINTRINGSEVNE SCANGREEN I (2003-2006), Apelsvoll (140 km nord for Oslo), 8.mai 2006 Rødsvignel uten utløpere Rødsvignel korte utløpere Engkvein / hundekvein Krypkvein

SCANGREEN 2011-2014 Landvik, 20.mars 2012 Rødsvingler Engkvein og hundekvein Krypkvein Microdochium-flekker

Reparasjon av Microdohium- flekker 3.mai 2012 Krypkvein Tiger Shark Rødsvingel LøRc 0008

Rotdreper (Gaeumannomyces graminis) - Angriper kveinarter, ikke rødsvingel

Mose - et økende problem på på rødsvingelgreener?

Density (1-9) / Per cent moss Angrep av mose er i stor grad et spørsmål om sortsvalg 7 6 5 4 3 2 1 0 % moss Density Rødsvingel m/korte utløpere Uten utløpere

Musica har på mange måter skapt en ny standard for rødsvingel uten utløpere

Sorter av rødsvingel uten utløpere dokumentert gjennom SCANGREEN 2003-2006 og 2007-2010, sørlig klimasone (http://sterf.golf.se) Variety General impression (1-9) Density (1-9) Leaf fineness (1-9) Colour (1-9) Winter colour (1-9) Winter hardiness (1-9) Tolerance to in-season disease (1-9) Relative growth rate Musica 7.0 7.2 7.1 5.4 5.9 6.8 6.0 108 Barswing 6.3 6.3 7.2 5.8 4.2 6.8 6.5 100 Greensleeves 6.2 6.3 7.0 5.9 5.4 6.8 6.5 100 Calliope 5.9 6.4 5.6 6.7 5.7 100 Blenheim 5.9 5.9 6.2 6.9 7.0 85 Maritza 5.8 5.8 6.0 6.9 6.5 85 Charme 5.7 5.7 6.9 6.1 3.9 6.8 6.5 100 Bellaire 5.7 5.6 6.7 6.1 5.7 85 Bargreen 5.6 5.8 5.6 6.8 6.0 100 Excellence 5.4 6.0 6.7 6.8 3.9 6.7 6.0 108 Valentina 5.3 5.5 6.2 6.9 6.5 92 SW Cygnus 5.0 4.9 6.0 6.8 6.5 171 På nivå med Musica i SCANGREEN sør 2011-14: Barlineus, Caldris, Nikky, Bargreen II På nivå med Musica i SCANGREEN nord 2011-14: Bargreen II, Valetta

Variety Sorter av rødsvingel med korte utløpere dokumentert gjennom SCANGREEN 2003-2006 og 2007-2010, sørlig klimasone (http://sterf.golf.se) General impression (1-9) Density (1-9) Leaf fineness (1-9) Colour (1-9) Winter colour (1-9) Winter hardiness (1-9) Tolerance to in-season disease (1-9) Relative growth Rate Finesto 6.1 6.5 7.2 5.3 5.3 6.5 6.8 133 Viktorka 6.0 6.4 7.3 6.6 5.3 6.5 6.8 122 Cezanne 6.0 6.0 7.0 5.5 5.0 6.7 6.5 100 Barcrown 5.8 6.1 5.3 6.6 6.0 110 Baroyal 5.8 5.8 5.6 6.8 7.0 120 Amarone 5.7 6.2 7.2 5.6 4.9 6.7 6.8 122 Corrida 4.7 5.1 6.7 6.6 5.0 6.9 7.0 122 Niola 4.3 5.0 6.9 6.6 4.8 6.7 6.5 122 Nye og lovende i SCANGREEN 2011-14: Beudin

Landvik, nov. 2012 Rene rødsvingler (uten utløpere) Greenblanding med 15% engkvein Men hvorfor ikke velge den tradisjonelle green-blanding rødsvingel + engkvein?

Der finnes jo mange gode sorter av engkvein dokumentert gjennom SCANGREEN 2003-2006 og 2007-2010, nordlig klimasone (http://sterf.golf.se) Variety General impression (1-9) Density (1-9) Leaf fineness (1-9) Colour (1-9) Winter colour (1-9) Winter hardiness (1-9) Tolerance to in-season disease (1-9) Relative growth rate Jorvik 5.5 6.5 6.0 5.6 5.0 5.8 5.3 100 Leirin 5.4 6.0 5.7 5.4 3.2 5.9 4.9 100 Bardot 5.2 6.5 5.4 5.5 5.3 5.7 113 Nor 5.2 5.6 4.9 5.9 3.0 6.3 6.1 125 Barking 5.1 6.3 5.6 5.2 5.4 5.3 113 Denso 5.1 6.3 5.7 5.6 5.1 4.8 113 Lance 5.0 6.2 5.4 5.3 4.2 6.1 113 Aberroyal 4.9 6.0 6.0 5.5 5.0 5.5 5.3 100 Greenspeed 4.7 6.1 6.1 5.3 6.0 5.4 4.6 80 Nye og lovende i nordlig sone, SCANGREEN 2011-14: PSG_NBC

Rødsvingel + engkvein Engkvein er generelt mer kraftigvoksende enn rødsvingel Seine greener Veksten hos engkvein er i større grad enn hos andre kveinarter avhengig av vanntilgangen. Derfor vil balansen mellom rødsvingel og engkvein ofte variere både i tid og rom!

Et annet problem med de fleste engkveinsorter er at de er meget mottakelig for både Microdochium-flekk og rotdreper AberRoyal Jorvik Greenspeed LøEk 0015

Kan kombinasjonen rødsvingel + hundekvein være et bedre alternativ? Ja! Tja! Foto: Agnar Kvalbein Fra Furesø GK

Generelt om frøblandinger Mixture: Blanding av ulike arter. Blend: Blanding av ulike sorter innafor samme art. Mixtures : Det kan ofte være en utfordring å holde en jevn balanse mellom ulike arter, både i tid og sted! Jo mer spesialisert en gressmatte er, og jo mer profesjonelt den blir drevet, jo større grunn er det til å satse på rene arter!

Seed blends : Blandinger av sorter innenfor samme art En god frøblanding bør alltid inneholde minst tre gode sorter av hver art/underart Velg sorter med lik farge og bladbredde Bland gjerne sorter fra ulike foredlere / frøfirmaer

Flerårig raigras til reparasjon av green? NEI TAKK (sortene er blittt så klippetolerante at de vil ikke forsvinne) Chardin

Sorter av flerårig raigras dokumentert gjennom SCANGREEN 2007-2010, sørlig klimasone (http://sterf.golf.se) Variety General impression (1-9) Density (1-9) Leaf fineness (1-9) Colour (1-9) Winter colour (1-9) Winter hardiness (1-9) Tolerance to in-season disease (1-9) Relative growth Rate Chardin 5.0 5.0 5.0 5.0 5.0 6.7 6.0 100 Ligala 4.4 4.4 4.7 5.6 4.6 6.8 6.5 106 Monroe 4.1 4.5 4.4 6.8 4.9 6.7 6.5 89 Madrid 4.1 3.9 3.8 6.5 4.7 5.7 6.5 94 Mascot 3.8 3.9 4.6 5.4 4.4 6.9 6.5 83 På nivå med Chardin i SCANGREEN 2011-14: Bargold

Konklusjon arter og sorter til greener 1. Rene rødsvingel er fremtiden, ikke bare av økonomiske årsaker, men også på grunn av greenkvalitet! Velg en frøblanding bestående av 3-4 gode sorter av hver av underartene uten utløpere og med korte utløpere. 2. Innblanding av engkvein i rødsvingelfrøet medfører flere ulemper enn fordeler. 3. Så lenge vi har anledning til å bruke fungicider vil fortsatt krypkvein ha en plass på golfbaner, iallfall i sydlig klimasone Men da kreves større budsjett enn for rødsvingel. 4. Kun de aller dyktigste og mest erfarne greenkeepere bør ta utfordringen med hundekvein. 5. Vi bør ikke bli så desperate at vi sår raigras på greener. Markrapp kan være et bedre alternativ hvis reparasjon kreves.

Arter og sorter for FAIRWAYS Og TEES

Hva anbefaler Gressguiden? Art Green Fairway Tee Klippet rough Høy rough Engkvein X X Flerårig raigras X Markrapp X Stivsvingel / sauesvingel Engrapp X X Hundekvein X Krypkvein X X X Veirapp X Sølvbunke X Rødsvingel uten utløpere X X X Rødsvingel - korte utløpere X X X Rødsvingel - lange utløpere X X

Rødsvingel bør være hovedart også på fairway og tee!

Underarter av rødsvingel Underarter rødsvingel Uten utløpere ssp. commutata) Korte utløpere (ssp. trichophylla (litoralis) Lange utløpere ssp. rubra)

Tetthet hos to underarter av rødsvingel på fairway klippehøyde 15 mm Rødsvingel med korte utløpere Barcrown Rødsvingel med lange utløpere Rossinante

FAIRWAY, Landvik, juni 2008, etter 6 ukers tørke Ravel 1 Spire Golf Fairway (FK) Bargold Spire Arena (FK) Rødsvingelsorter Frc Frc Frr Frr Frc Frc Frr Frt Frc Frt Frr Frc Frc Frc Frc Frc Frc Frc Frr Frt Bizet 1 Esquir e Strand Brænderi fairway Kaitos Alm. Blandinger Helnorsk fairway Mozart 1 Engrapgræs Natasha Bareuro Vesuvius Pantion Raigrassorter SW ER 7026 Bartender Ronja Larus Conni Lim o- sine

Sorter av rødsvingel uten utløpere til fairway, dokumentert gjennom SCANTURF (http://sterf.golf.se og www.scanturf.org) Helhet ved klippehøyde 10-20 mm Tetthet Farge Vinterfarge Vinterstyrke Relativ til- Vekst Resistens til M. nivale Resistens til rød tråd Rosetti 1 6.4 7.3 5.8 6.5 5.9 96 3.4 7.0 Bargreen 6.4 6.9 6.3 6.2 5.7 101 3.2 6.7 Wagner 1 6.1 7.0 7.4 6.2 6.6 107 6.4 6.2 Greensleeves 6.1 7.0 6.5 6.4 5.7 94 4.8 3.8 Musica 6.1 7.0 6.3 5.7 Barlineus 6.1 7.0 6.0 5.7 5.8 91 6.0 4.7 Bardiva 6.0 6.8 6.5 6.2 5.5 95 3.3 5.3 Olivia 6.0 6.4 5.7 5.3 6.2 103 Legende 5.9 7.0 6.5 6.1 5.9 98 4.8 4.5 Capriccio 5.7 6.9 6.2 6.5 6.3 94 4.8 6.4 Barsonate 5.6 6.7 7.4 5.8 5.7 77 5.9 4.8 Libori 5.6 6.6 6.9 6.2 5.9 108 4.0 4.6 Nadia 5.6 6.5 6.4 5.8 5.9 96 6.5 Charme 5.5 6.6 6.6 5.6 6.0 89 6.2 4.6 Ny og lovende i SCANTURF 2011-14: Nikky

Sorter av rødsvingel med korte utløpere til fairway, dokumentert gjennom SCANTURF (http://sterf.golf.se) Helhet ved klippehøyde 10-20 mm Tetthet Farge Vinterfarge Vinterstyrke Relativ til- Vekst Resistens til M. nivale Resistens til rød tråd Finesto 6.1 6.8 5.4 5.7 5.0 118 3.5 4.5 Valdora 5.9 6.9 6.2 5.8 5.1 122 3.4 4.3 Cezanne 5.7 6.7 6.1 6.7 5.0 98 5.0 Barcrown 5.6 6.5 6.0 6.2 4.2 100 3.5 7.0 Borluna 5.5 6.2 Reggae 5.5 6.2 Helena 5.4 6.2 6.4 5.8 4.2 110 5.0 Niola 5.2 6.2 6.4 6.6 5.3 109 3.6 Seabreeze GT 4.8 6.2 6.3 6.2 4.0 3.0 Joppa 4.8 6.1 6.0 Lovisa 4.3 5.8 6.2 5.4 5.5 110 Ny og lovende i SCANTURF 2011-14: Beudin

Sorter av rødsvingel med lange utløpere til fairway, dokumentert gjennom SCANTURF (http://sterf.golf.se) Helhet ved klippehøyde 10-20 mm Tetthet Farge Vinterfarge Vinterstyrke Relativ til- Vekst Resistens til M. nivale Resistens til rød tråd Bossanova 5.5 6.0 Celianna 5.4 5.2 6.1 6.3 5.2 106 4.0 4.1 Shadow II 5.1 5.2 6.9 5.8 6.0 3.8 Livision 4.9 5.0 Swing 4.9 4.0 Frigg 4.8 5.4 6.2 3.0 6.6 100 5.2 Polka 4.7 5.1 Litango 4.7 4.5 5.9 5.7 5.5 5.5 Klett 4.5 5.2 6.4 3.0 6.5 114 Ny og lovende i SCANTURF 2011-14: Heidrun

Engrapp

Poa pratensis : Engrapgræs Fordeler Stor horisontal vekst / reparasjonsevne Meget god vinterstyrke Brukbar slitasjetoleranse Ulemper Meget sen etablering. Lite egnet for oversåing. Tåler dårlig lav klipping Utsatt for tørke Angripes lett av rust og brunflekk Stort gjødselbehov. Krever næringsrik jord med høy ph Dårlig vinterfarge / sen vekststart

Den største fordelen med engrapp er dens horisontale vekst / reparasjonsevne

- Engrapp er sein i etablering (men ikke alltid så mye senere enn rødsvingel) - Dessuten er det sortsforskjeller Raigras Miracle Limousine Rødsvingler Conni Sølvbunke Yvette Veirapp

Engrapp er vanskelig å få til å etablere ved oversåing i friskt gress Begge foto: Ove Hetland

Tradisjonell lærdom har vært at engrapp ikke tåler klipping under 2 cm. -Mer Poa annua

Men klippetoleransen hos engrapp er i høy grad et spørsmål om lysforhold, temperatur og vanntilgang I nordlige deler av Norden er det ikke uvanlig å finner engrapp på greener Foto: Agnar Kvalbein

Ulik tetthet hos to sorter av engrappgræs på fairway klippehøyde 15 mm

Fairway-felt, Landvik 2.april 2012 Rødsv., lange utløpere Rødsv., korte utløpere Raigrassorter Miracle Limousine Rødsv., uten utløpere Conni Yvette Musica Sølvbunke Poa supina I år med tidlig vekststart kan engrapp har startproblemer, men det jevner seg fort ut

Limousine har lengde vært topp-rangert sort i Norden, men den har to ulemper Limousine Conni Limousine Limousine 1. Dårlig tørketoleranse 2. Mottakelig for rust Derfor bør vi ikke bruke Limousine alene

Sorter av engrapgræs for fairway dokumentert gjennom SCANTURF (www.scanturf.org og http://sterf.golf.se) Helhet v/ 10-20 mm Tetthet Farge Relativ tilvekst Slitestyrke Bladbredde Vinterfarge Vinterstyrke Rustresistens Kaitos 6.2 6.0 5.0 5.4 6.2 5.4 7.7 96 5 Limousine 6.0 6.1 5.6 5.4 6.0 5.0 8.0 95 4 Golden Nugget 6.0 5.9 5.6 Yvette 5.9 6.1 5.7 5.4 6.1 5.1 8.0 101 5 Linares 5.9 6.0 5.4 5.6 5.9 5.0 7.9 Mozart 1 5.3 5.7 5.7 5.7 5.4 7.0 88 7 Larus 5.3 5.6 4.5 6.7 4.6 7.0 88 Langara 5.3 5.5 4.8 North Star 5.2 5.5 4.6 6.7 4.6 7.0 SR 2284 5.2 5.1 4.5 Orfeo 5.2 4.7 5.0 6.5 Eva 5.1 4.7 4.4 4.4 6.0 4.6 7.3 109 Conni 5.0 4.8 4.8 4.5 6.0 4.2 7.5 100 4 Bartender 4.3 5.2 4.5 5.8 4.9 7.7 105 3 Miracle 4.3 4.8 3.1 4.5 6.8 5.4 7.9 105

Alm. rajgræs

Flerårig raigras (Lolium perenne) Fordeler Rask spiring og etablering Meget stor slitestyrke Nyere sorter tåler er tette og tåler lav klipping Dypt rotsystem god tørketoleranse Ulemper Svak for både fysiske vinterskader og overvintringssopp Stor tilvekst stort klippebehov Tuedannende Vaskelig å klippe når det er tørt Høyt gjødselbehov

Den største ulempen med flerårig raigras er usikker overvintring Raigras Engrapp Fotballfelt, Landvik, våren 2011

Sølvbunke Raigras: Engrapp Små sortsforskjeller Skade av snømugg i fairway-felt Landvik, 8.mai 2006

Raigras er kraftigvoksende og tuedannende!

En foredlingsretning er tetraploid rajgræs Diploid Bargold Tetraploid Double

Alm. rajgræs med utløpere (pseudo- stoloner) kommer snart på det nordiske markedet Fra Barenbrugs brosjyre

Sorter av alm. rajgræs dokumentert gjennom SCANTURF (www.scanturf.org og http://sterf.golf.se) Helhet v/ 10-20 mm Tetthet Farge Slitestyrke Bladbredde Vinterstyrke Rel. tilvekst Resistens mot M.nivale Resistens mot rød tråd Aberimp 6.0 6.2 6.7 6.0 4.1 92 5.3 Bargold 6.0 6.2 6.7 6.0 4.7 4.8 100 5.0 3.0 Aberelf 5.8 6.1 6.7 6.0 4.0 92 3.9 Vesuvius 5.7 6.0 7.1 5.3 4.7 5.1 115 4.9 4.5 Ragtime 5.7 5.9 6.7 Libero 5.7 6.0 6.3 5.9 6.3 4.5 92 5.3 3.0 Natasha 5.5 6.3 6.7 5.9 4.8 5.2 90 4.2 2.5 Dickens 1 5.4 5.7 7.6 5.2 4.7 4.6 117 5.6 Greensky 5.4 5.5 7.0 5.3 4.9 4.7 102 5.1 SR 4500 5.4 5.6 6.1 Promotor 5.3 5.8 7.3 5.2 5.1 5.0 98 5.2 LS 7927 5.3 5.3 6.6 Sunbright 5.3 5.6 6.1 Bareuro 5.3 6.0 5.2 4.1 4.7 110 3.5 Leon 5.1 5.1 6.6 4.9 4.3 4.6 118 3.2 Ny og lovende i SCANTURF 2011-14: Clementine

Fairway På fairway bør man basere seg på en allsidig blanding av rødsvingel (alle tre underarter, inkl. den norske sorten Frigg) I nordlig sone kan man i tillegg ha med inntil 5% av en av de norske engkveinsortene Nor, Leirin eller Vrådalskvein, og 30 % av en nyere sort av engrapp som tåler lav klipping Man bør unngå raigras ved oversåing av fairway

Tee ed etablering av teesteder anbefales en øblanding med 50% engrapp og 50% rødsvingel lle tre underarter) er kommer man kanskje ke utenom raigras i parasjonsblandingene? teressant nykomling for ordlig klimasone: Veirapp

To potensielle nye grasarter: Sølvbunke - Til klippet rough, i skygge, begge klimasoner Veirapp (Poa supina) - Til teesteder i skygge, nordlig klimasone

Vanning

Motivasjon 1. Globalt er det stor konkurranse om vannet. Mangel på vann blir da den største hindring for videre utbredelse av golfbaner og grøntarealer. I Sør-Europa er dette meget påtrengende. 2. I Danmark har mange golfbaner et tak på hvor mye vann de får bruke, f.eks. 3-7000 m3. 3. Pumping av vann er often en vesentlig del av det totale energiforbruket på golfbaner. 4. På grunn av billig og rikelig tilgang på vann har mange nordiske greenkeepere en tendens til å vanne så mye gresskvaliteten blir skadelidende, eller det fører til utvasking av gjødsel og kjemiske plantevernmidler.

Mål med STERF-prosjektet Overordnet mål Mindre forbruk av vann og energi, reduserte kostnader og bedre gresskvallitet gjennom riktigere vanning på golfbaner og andre gressdekte grøntarealer, i og utenfor Skandinavia. Delmål: 1. Bestemme aktuell evapotranspiration (ET) hos ulike gressarter på greens og fairways, samt relatere dette til referanse-et beregnet ut fra værstasjon. 2. Utvikle underskuddsvanning som en ny og kostnadseffektiv vanningsmetode på golfbaner og andre gressdekte rekreasjonsarealer. 3. Validere resultatene fra ordinære forsøksfelt gjennom demonstrasjonsfelt på golfbaner. 4. Utarbeide en praktisk håndbok om vanning for golfbaner i Norden.

Delmål 1 i STERF-prosjektet altså å finne ut hvor stort vannforbruket virkelig er: Transpirasjon (fra bladverket) + Evaporasjon (fra jord ) = Evapotranspirasjon (ET) Guttasjon på grunn av rottrykk

Tidligere var det ofte antatt at gressets vannforbruk er tilnærmet lik fordamping fra fri vannflate Vanlig verdi en god sommerdag: 3 mm

En mer moderne metode er å la et dataprogram beregne ET ut fra opplysinger fra en værstasjon om: solstråling luftemperatur relativ luftfuktighet vind Denne verdien kalles ET 0 (referanse ET)

Men er det riktig at fordampingen fra aller gressarter er den samme, uavhengig av bladenes utforming, rotsystemets størrelse, tidspunkt siden vanning osv.? Nei, her er det behov for justeringer!

Vanningsprogrammene gir mulighet for å legge inn korreksjonsfaktoren Crop coefficient: K c = virkelig ET / ET 0, dvs. forholdet mellom aktuell fordamping fra den enkelte avgrøde (gressart) og referanseverdien

For å bestemme den virkelige ET installerte vi i hver gressart på green og fairway: - 3 sylindre som i perioder uten nedbør fikk ble etterfylt daglig til feltkapasitet (= så mye vann som jorden kunne holde på ) - 3 sylindre som i de samme perioder ikke ble vannet 30 cm

I 2009 og 2010 ble sylindrene løftet ut og veid daglig i fem perioder uten naturlig nedbør

Daglig veiing mellom kl. 10 og kl 12.

Etter veiing ble halvparten av sylindrene vannet, gradvis og forsiktig, til de begynte å dryppe. De fikk deretter dryppe fra seg i en time før ny veiing og tilbakesetting i green eller fairway. Dette vanninnholdet er definert som FELTKAPASITET, dvs. så mye vann som rotsonen kan holde på (alle mikroporer fylt med vann)

For å være sikker på at vann ikke drenerte nedover, ble sylindre med daglig vanning omsluttet av plastposer før tilbakesetting i green / fairway

Crop coefficient, Kc På grunnlag av data fra alle 5 perioder utviklet vi kurver som viser vannforbruket som funksjon av antall dager etter vanning til feltkapasitet 3,0 Krypkvein Independence på green 2,5 2,0 1,5 1,0 y = 2,1487x -0,738 R² = 0,9568 0,5 0,0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Dag etter oppfylling av jordens vannlager til feltkapasittet

Sammendrag for alle observasjonsperioder: Hvilken gressart brukte mest vann på green? Gressart/sort Crop coefficient (Kc) Totalt Dag 1 etter vanning Middel for følgende 6 dager vannforbruk på en sommeruke (daglig ET 0 = 3 mm) Engkvein Barking 2.8 0.84 24 mm Rødsvingel, uten utl. Center 2.5 0.92 24 mm Rødsvingel, korte utl. Cezanne 2.7 0.77 22 mm Krypkvein Independence 2.4 0.79 21 mm Hundekvein Legendary 1.7 0.83 20 mm Forskjell mellom arter Sikker Ikke sikker -

Ved rikelig vannforsyning vil tett og lavklipt greengress ha mindre vannforbruk enn tynnere greengress med større klippehøyde Ren rødsvingel Rødsvingel + hundekvein Rødsvingel + engkvein Landvik, en morgen i august

Sammendrag for alle observasjonsperioder: Hvilket gress brukte mest vann på fairway? Gressart/sort Crop coefficient (Kc) Totalt Dag 1 etter vanning Middel for følgende 6 dager vannforbruk på en sommeruke (daglig ET 0 = 3 mm) Flerårig raigras Bargold 3.1 0.96 27 mm Rødsvingel, korte utl. Barcrown 3.3 0.82 25 mm Rødsvingel, lange utl. Celianna 2.9 0.91 25 mm Engrapp Limousine 2.5 0.90 24 mm Rødsvingel, uten utl. Center 2.2 0.89 23 mm Forskjell mellom arter Sikker Ikke sikker -

Hvilket gress hadde størst kvalitetsreduksjon på grunn av mangel på vann (fairway)? Rødsv. uten utløpere Rødsv. korte utløpere Rødsv. lange utløpere Raigras Engrapp

Konklusjon, vannforbruk (ET) Hos alle arter er vannforbruket betydelig større den første dagen etter vanning til feltkapasitet enn de påfølgende dager. For å spare på vannet bør vi derfor unngå å vanne til feltkapasitet. I det store og hele er det små forskjeller i vannforbruk mellom ulike gressartene vi bruker på green og fairway i Norden. På green vil et åpen bestand av rødsvingel klippet på 5 mm, evt. i blanding med engkvein, bruke mer vann den første dagen etter vanning enn tettere greener med krypkvein eller hundekvein klipt på 3 mm. På fairway vil raigras og rødsvingel med lange utløpere beholde sin grønnfarge bedre under tørke enn engrapp, rødsvingel uten utløpere og rødsvingel med korte utløpere..

Delmål 2 i STERF-prosjektet Utprøving av underskuddsvanning på greener og fairwayer

Hva mener vi med underskuddsvanning? Aldri vanne til full feltkapasitet. Gresset utsettes for et moderat, men relativt konstant underskudd på vann (tørkestress)

mm underskudd Tre vanningsstrategier 0-5 -10-15 -20-25 0 2 4 6 8 10 12 14 Dag nummer etter metning av rotsonen Lite og ofte til feltkapasitet (metningsvanning) Underskuddsvanning Mye og sjelden til feltkapsitet (tørkebasert vanning)

Våre forsøk med underskuddsvanning ble utført i 2010 og 2011 under en mobil tørkeskjerm over en USGA-green Greenen var konstruert i 2007 Krypkvein Independence 10 vol% organisk materiale (torv) i rotsonen

Sylinderprøver viste at vekstmassen inneholdt 11% plantetilgjengelig vann ved feltkapasitet. Med 25 cm rotdybde og inkludert et 13 mm filtlag tilsvarer dette om lag 30 mm nyttbart vann i greenen 25 cm

Forsøksplan på krypkveinsgreen Forsøksperioder: 24.mai 21.juni 2010 og 20.juni 22.aug 2011 Forsøksfaktor 1: Vanning 1. Til feltkapasitet 6 x pr uke (all dager unntatt søndager -metningsvanning) 2. Til feltkapasitet 2 x pr uke (mandager og fredager) 3. Til feltkapasitet 1 x pr uke (bare mandager tørkebasert vanning) 4. Underskuddsvanning 6 x pr uke (alle dager unntatt søndager) 5. Underskuddsvanning 2 x pr uke (mandager og fredager) 6. Underskuddsvanning 1x per week (bare mandager) Forsøksfaktor 2: Avspenningmiddel (soil surfactant) A. Ikke vætemiddel B. Revolution, 19 liter/ha før start av forsøket, deretter 9.5 liter/ha annenhver uke gjennom hele forsøksperioden

Ved beregning av vanningsmengder i de ulike forsøksledd tok vi utgangspunkt i crop coefficienten for krypkvein som vi hadde utviklet i første del av prosjektet Crop coeffcient, Kc 2,5 2,0 1,5 1 2 3 1,0 4 5 6 0,5 0,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Dag etter at vannlageret var fylt helt opp

Dato ET 0 Vanning til feltkapasitet 6x per uke 2x per uke 1x per uke Underskuddsvanning 6x per uke 2x per uke 1x per uke Mon 20 Jun 2.8 Tue 21 Jun 4.7 6.0 Wed 22 Jun 3.9 10.1 Thu 23 Jun 3.6 8.4 Fri 24 Jun 4.4 7.7 18.6 2.8 6.5 Sat 25 Jun 4.2 9.5 3.4 Sun 26 Jun 4.3 Mon 27 Jun 2.2 14.6 19.0 26.1 6.1 10.3 14.0 Tue 28 Jun 3.7 4.7 1.7......... Thu 18 Aug 2.8 4.5 1.6 Fri 19 Aug 0.9 6.0 12.0 2.2 7.1 Sat 20 Aug 0.5 1.9 0.7 Sun 21 Aug 0.5 Mon 22 Aug 2.8 1.7 3.1 13.2 0.7 1.6 8.0 Total 63 dager 174 358 232.5 173.0 122.7 127.1 106.4 Middel 2.8 6.6 12.9 19.2 2.4 7.1 11.8

Men et slikt vanningsregnskap er vel altfor komplisert for en vanlig golfbane? Bestemmelse av vol% vann i de øverste 12 cm Nettopp! Derfor målte vi også regelmessig vanninnholdet i rotsonen i de ulike forsøksledd

Vi bestemte også vanninnholdet lenger nede i greenen Måling av vol% vann på dybdene: 0-10 cm 10-20 cm 20-30 cm

Volum % vann i de øverst 12 cm Vanninnhold i øverste 12 cm gjennom første forsøksperiode, 26.mai -21.juni 2010 16 14 12 10 8 6 4 24-May 31-May 7-Jun 14-Jun 21-Jun FC, 6x per wk FC, 2x per wk FC, 1x per wk Def, 6x per wk Def, 2x per wk Def, 1x per wk Gjennomsnittlig volum-% ved vanning: 12.0 9.8 7.3 9.3 8.4 5.9

Visuell greenkvalitet gjennom første forsøksperiode, 26.mai 21.juni 2010 Turfgrass visual quality (1-9) 8.0 7.5 7.0 * * ** 6.5 1. FC, 6x per wk 6.0 2. FC, 2x per wk 5.5 3. FC, 1x per wk 5.0 4. Deficit, 6x per wk 4.5 5. Deficit, 2x per wk 4.0 6. Deficit, 1x per wk 3.5 3.0 22.mai 29.mai 05.jun 12.jun 19.jun 26.jun

Ved avslutning av første forsøksperiode skilte rutene i behandling 6, dvs. underskuddsvanning kun en gang pr uke, seg negativt ut.

Øvrige forsøksledd hadde tilfredsstillende kvalitet

Oppsummering, første forsøksperiode 26.mai 21.juni 2010 (middel for parceller med og uten Revolution) Visuelt helhetsinntrykk (1-9) Ballrull med forkortet stimpmeter (cm) Hardhet (gravities) Tørrvekt av røtter g/m2 22-50 mm depth > 50 mm depth (7 obs.) (2 obs.) (3 obs.) 1. Til feltkapasiet 6x pr uke 6.9 124 76 b 279 102 b 2. Til feltkapasitet, 2x pr uke 6.9 125 76 b 337 110 b 3. Til feltkapasitet 1x per uke 6.7 124 80 a 282 150 a 4. Underskuddsvanning 6x per uke 6.8 125 78 ab 389 110 b 5. Underskuddsvanning 2x per wk 6.8 124 79 ab 389 98 b 6. Underskuddsvanning 1x per wk 6.5 124 81 a 418 142 a Forskjell Sikker Usikker Sikker Usikker Sikker

Daily mean temperature, C 25 Hovedforsøk 2011: Døgnmiddeltemperatur gjennom forsøksperioden 20 15 10 5 16-Jun 30-Jun 14-Jul 28-Jul 11-Aug 25-Aug 2011 30 yr normal

18 16 14 12 Hovedforsøket 20.juni 22.aug 2011: Vanninnhold i sjiktet 0-12 cm FC 6x per wk FC 2x per wk FC 1x per wk Gjennomsnittlig innhold ved vanning: 12.3 10.9 8.9 10 Def. 6x per wk 11.2 8 6 4 Def. 2x per wk Def. 1x per wk 9.8 7.5

I den varme og tørre uken 29.juli 5.aug begynte det å utvikle seg tørkeflekker på en del av rutene. Med Revolution Bildet viser en av rutene i ledd 5: Underskuddsvanning 2x pr uke Uten Revolution

Tørekflekker, % av areal, 5.aug. Sammenheng mellom vanninnhold i greenen og utvikling av tørkeflekker i den varme og tørre uken 29.juli 5.aug. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Ikke avspenningsmiddel Revolution 0 2 4 6 8 10 12 14 16 Vanninnhold øverste 12 cm middel av fire observasjoener i uken 29.juli - 5.aug.

Oppsummering, hovedforsøket i 2011 Visuell greenkvalitet (1-9) Tørrflekker % av parcell Daglig høydevekst mm Ballrull, cm (forkortet stimpmeter) Hardhet målt med Clegghammer (gravities) 1. FC, 6x per wk 6.4 6 0.9 100 71 2. FC, 2x per wk 6.1 6 0.9 102 74 3. FC, 1x per wk 5.5 13 0.8 100 79 4. Def., 6x per wk 6.4 8 0.9 101 76 5. Def., 2x per wk 5.9 11 0.9 100 75 6. Def., 1x per wk 4.9 27 0.8 103 85 Sikkerhet (*) (*) ns ns ** A. Ikke avsp. middel 5.7 21 0.9 102 77 B. Revolution 6.1 4 0.9 100 76

Vanndråpetest for å bestemme potensiell hydrofobisitet WDPT: Water droplet penetration time

Resultatene viser at faren for utvikling av hydrofobisitet er størst om en tillater at rotsonen tørker ut mellom hver vanning: Antall sekunder for inntrenging av vanndråpe I filtlaget 1. FC, 6x per uke 382 75 2. FC, 2x per uke 334 66 5 mm under filtlaget 3. FC, 1x per uke 854 476 4. Def., 6x per uke 342 113 5. Def., 2x per uke 667 93 6. Def., 1x per uke 1025 879 Sikkerhet (*) ns A. Ikke avspenningsmiddel 1190 547 B. Revolution 13 18 P-value *** * Avspenningsmiddel var effektivt!

Ved forsøksavslutning 22.aug 2011 Uten Revolution Uten Revolution Med Revolution Med Revolution

Ved forsøksavslutning 22.aug 2011 Med Revolution Med Revolution Uten Revolution Uten Revolution

Oppsummering, vanningsforsøk på green 1. Hyppig underskuddsvanning med små mengder gir: Lavest vannforbruk Best visuell greenkvalitet Minst fare for utvikling av hydrofobisitet / tørkeflekker Litt dårligere rotutvikling og litt mykere greener enn man lar rotsonen tørke ut mellom hver vanning. 2. Bruk av avspenningsmidler Revolution øker ikke gjennomsnittlig vanninnhold I topplaget, men innholdet jevnes ut og faren for utvikling av hydrofobisitet / tørkeflekker reduseres uavhengig av hvilken vanningsstrategi som velges. 3. En enkel TDR-måler for bestemmelse av vanninnholdet I overflatelaget burde være med i enhver greenkeepers verktøykasse. Faren for utvikling av hydrofobisitet er liten dersom man påser at vanninnholdet aldri går under 8 vol%.

Klarer vi å få til hyppig underskuddsvanning i praksis? Er vanningsanlegget jevnt nok? Rødsvingelgreen Visby, Gotland. Foto: Agnar Kvalbein

Vanningsanleggets dekningsgrad DU = Distribution Uniformity Sett opp måleglass i avstand 4-5 m i begge retninger Minimum 24 målepunkter Kjør vanningsanlegget en bestemt tid en stille kveld/natt DU = 100 x Middel for den fjerdedel av måleglassene som har minst vann Middel for alle måleglass Utmerket Som forventet Dårlig Over 80 70 Under 55

Oppsamlet vannmengde (milliliter) i kar plassert i mønster med 4 meter mellom hvert kar. Eksempel: 27 27 30 25 19 12 15 26 40 39 45 35 30 39 23 23 40 39 40 38 40 34 40 42 54 40 Variasjon: 12-54 mm Middeltall av 8 laveste: 21.25 mm Middeltall av alle 32: 32.75 mm 36 34 30 27 30 29 DU = 100 x (21.25/32.75) = 64 Dette vil IKKE være akseptabelt for underskuddsvanning!

Kan hyppig underskuddsvanning av greener betale seg? Golfklubb med totalt greenareal: 1.5 ha Sammenhengende perioder uten nedbør: 6 uker = 42 dager Tre vanningsalternativer: Antall vanninger mm per vanning Totalt antall mm Totalt vannforbruk, m3 Vanning til feltkapasitet 2x pr uke 12 13 156 2340 Vanning til feltkapasitet 1x pr uke 6 19 114 1710 Underskuddsvanning 6x pr uke 36 2.4 86.4 1296

Underskuddsvanning av greener i praksis: Forbered greenen ved bruk av avspenningsmiddel fra våren av Finn ut hvor mye vanningsanlegget gir pr minutt. Gå over fra minutter til millimeter. (Anleggene gir ofte 3-4 mm på 10 minutter, men det må sjekkes!) Bestem dekningsgraden (DU) for vanningsanlegget på greenene. Hvis vanningsanlegget er ujevnt (DU mindre enn 80) kan underskuddsvanning bare la seg gjennomføre ved å vanne for hånd! Kjøp inn en TDR-måler med 12 cm lange sensorer Bestem vol% i greenen etter en langvarig nedbørsperiode, eventuelt etter vanning til feltkapasitet (minst 50 mm vann over hele greenen). Antatte verdier: Rene sandgreener: 14%. 20vol% kompost (Green Mix) eller torv i vekstmediet: 21% Start (hånd)vanning når vanninnholdet er kommet ned i 10% på sandgreen, eller 13% på Green-Mix eller Torv-green. Ved hver (håndvanning tilføres 3 mm på sandgreen og 5 mm på GreenMix eller Torv-green. Dette gir et forventet vanningsintervall på 1-2 dager på sandgreen og 2-3 dager på Green Mix eller torvgreen. Etter hvert som greenen har vennet seg til å leve med lite vann, kan kriteriet for å håndvanne reduseres til 8 vol% på sandgreen og 10% på Green Mix / torvgreen.

Nordiske forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX og nye soppmidler, 2011-12

Primo MAXX Oppsummering av forsøk i Finland og Norge i 2008 og 2009 Mørkere, mindre intens grønnfarge og i visse tilfeller misfarging ved de største doser. Helhetsinntrykket uendret eller redusert ved de høyeste doser. 10-50% reduksjon i avklipp. Bedre ballrull Mindre overvintringssopp etter bruk av Primo MAXX i Finland Ingen langstidsvirkning, behandlingene må gjentas etter 4-5 uker. Generelt: Hyppig og lite er bedre enn sjelden og mye. Unngå misfaring og ujamn vekst / rebounce effect.

Tunrappgreen, Landvik, 5.aug 2011 Primo MAXX, 20 ml/daa den 21.juli + 3 dl/daa 2.aug. Usprøyta kontroll

Primo MAXX ble tillatt i Sverige ca 1.aug 2011 Sprøyte- Intervall, Uker 1. sprøyting Dose, ml/daa 2. sprøyting Følgende sprøytinger Green 1-2 15-20 20 30-40 Fairway 2-4 65-80 80 120-160 Fotballbane 3-4 80-120 120 150-240 Får å unngå misfarging anbefales at Primo MAXX alltid tankblandes med flytende gjødsel tilsvarende minst 0.025 kg N/100 m2. Kostnad for behandling av 1.5 ha greenareal: ca 5000 SEK pr sesong

Soppmidler tilgjengelige i Skandinavia, 1.nov 2011 Produkt Norge Sverige Danmark Baycor 25 WP (bitertanol) Sportak (prokloraz) Folicur (tebukonazol) Amistar (azoksystrobin) Stratego (trifloksystrobin + propikonazol) X* Delaro (triflokystrobin + protioconazol) X* Acanto Prima (pikoksystrobin + cyprodinil) Off label t.o.m. 31.des.2012 Off-label Off-label Off label * Bare snømugg og trådkølle

Soppmidler tilgjengelige i Skandinavia, 1.nov 2012 Produkt Norge Sverige Danmark Baycor 25 WP (bitertanol) Sportak (prokloraz) Folicur (tebukonazol) Amistar (azoksystrobin) Stratego (trifloksystrobin + propikonazol) X* Delaro (triflokystrobin + protioconazol) X* Acanto Prima (pikoksystrobin + cyprodinil) Banner Maxx (propikonazol) Headway (azoksystrobin + propikonazol) Medallion (fludioksonil) Off label t.o.m. 31.des.2012 Off-label Off-label X X X Off label Switch (fludioksonil + cyprodinil) Off label? Proline (protiokonazol) Off label? * Bare snømugg og trådkølle

Forsøkplan, tunrappgreen, Landvik 2011-12 Forsøksfaktor 1: Vekstregulering A. Ikke vekstregulert B. Primo MAXX, ((20-30)- 40 ml/daa) annenhver uke fra 21.juli til 27.sept. Forsøksfaktor 2: Sprøyting mot overvintringssopp 13 Oct. 2 Nov. 28 Nov. 1 Usprøyta Usprøyta Usprøyta 2 Headway Headway 3 Medallion Medallion 4 Headway Medallion 5 Headway Medallion Medallion

Virkning av Primo MAXX på tunrappgreen, Landvik, høsten 2011 Daglig høydevekst, cm Balrull, 24 t etter klipping cm Rotdybde, mm Tørrvekt av røtter i ulike lag g/m 2 0-5 cm under 5 cm Kons. av karboreserver i krona ved innvintring, % Kontroll 1.04 90 cm 197 410 119 14.4 Primo MAXX 0.72 96 cm 190 425 110 16.6 Forskjell Sikker Sikker Sikker Usikker Usikker Sikker

Landvik, 10.nov 2011 Primo MAXX Soppmiddel Headway Primo MAXX Ikke soppmiddel Ikke vekstreg. Soppmiddel Headway Ikke vekstreg. Ikke soppmiddel

Prosent av ruta med gamle Microdochium-flekker Reparasjon av Microdochioumflekker på ruter uten soppmiddel, våren 2012 35 30 25 20 15 10 5 Control Primo MAXX 0 28-jan 25-feb 24-mar 21-apr 19-mai

8.april 2012 Ikke vekstreglert høsten 2011 Primo MAXX høsten 2011

Konklusjon Primo MAXX i perioden 21.juli 27.sept. gav 19% mindre avklipp, men 15% større innlagring av karbohydratreserver om høsten. Primo MAXX hadde en viss effekt på angrepet av Microdochium om høsten og på evnen til reparasjon av Microdochium-flekker om våren. Men denne virkningen av Primo Maxx kunne ikke erstatte virkningen av kjemiske soppmidler. I tillegg til de godkjente soppmidlene Delaro, Stratego og Acanto Prima., trenger vi et kontaktmiddel som kan appliseres når graset ikke er i vekst, enten like før snøfall eller i perioder da greenene er bare og telefrie om vinteren. Medallion er et slikt middel som er godkjent i Sverige og som det er søkt godkjenning for i Norge.