Å leva med rovdyr. elg og folk. Ola Holsing PORTRETTET NORSK LØSHUNDAVL. På Post Klubbsider Blinkskudd Leserinnlegg

Nr. 2 - juni 2015 årgang 62 Medlemsblad utgitt av NEKF Å leva med rovdyr elg og folk Ola Holsing PORTRETTET NORSK LØSHUNDAVL På Post Klubbsider Blinkskudd Leserinnlegg

Alpha 100 med T5 hundehalsbånd NYHETEN Alpha 100 hundesporingssystem med T5 hundehalsbånd Lyssterk og hanskevennlig berøringsskjerm på tre tommer Spor opptil 20 hunder/jaktkamerater (se andre Alpha brukere) Oppdateringsfrekvens på 2,5 sekunder Send pre-programmerte meldinger eller nødmelding via VHF Alpha til Alpha Geogjerde & radius alarm gir beskjed når hund går inn eller ut av definert område Fjernstyrt tone/vibreringskommando og LED-lampe fra Alpha Europeisk rekreasjonskart og et årsabonnement på Birdseye satellittbilder Les mer på www.garmin.no Lik oss på Facebook Alpha 100 med T5 hundehalsbånd

Innhold Elghunden nr. 2 2015 årgang 62 Å leva med rovdyr elg og folk 6 Representantskapsmøte 8 Norsk løshundavl 11 Portrettet 16 På post...! 21 Avlsutvalget for Jämthund 22 Nytt fra Avlsutvalget for Norsk Elghund Sort 26 Nytt fra Avlsutvalget for Norsk Elghund Grå 30 Avlsrådet for Svensk Hvit Elghund - Årsrapport 2014 30 Blinkskuddet 32 Klubbsider 34 Utnytt elgen bedre 52 Leserinnlegg 53 Medlemssider 56 Klubb/medlemsannonser 59 En videreføring av Norsk Dyrehundklubb, stiftet 16.11.1899. Landets eldste spesialklubb. Samarbeider med Norsk Kennel Klub. www.elghundforbundet.no Norske Elghundklubbers Forbund Postboks 40, 6639 Torvikbukt Forbundssekretær: Arild Visdal, Postboks 40, 6639 Torvikbukt Mob: 917 77 135 (kl. 10.00 13.00) E-post: elghundklubbers.forbund@ klubb.nkk.no Redaktør: Rune Østgård Sando, 3570 Ål Norske Tlf.: 90174725 Elghundklubbers rune@espegard.no Forbund Redaksjon: Rune Østgård, Arild Visdal. ALT MATERIELL SENDES REDAKTØREN rune@espegard.no Forbundsstyret: Leder: Kjell Arild Haugen Ytre Haugen 22, 4993 Sundbru Tlf.: 913 36 292 E-post: kjell.ah@getmail.no Nestleder: Kjell Kruke Klokkerstien 3, 2636 Øyer Tlf: 61 27 88 23 mob: 480 43152 E-post:kjell@oyer.online.no Styremedlem: Eivind Haugseth Harald Løvenskioldsvei 27, 907 Oslo Tlf: 907 70 223 E-post: ei-haugs@online.no Styremedlem: Knut Juvet Tranbyvn. 289, 3524 Sokna Tlf: 414 63 852 E-post: so-bm@online.no Styremedlem: Knut J. Herland Vammvn. 726, 1880 Eidsberg Tlf:905 49 458 E-post:kjherlan@online.no 1. varamann: Jostein Dahle Ano, Indalsvei 12, 7660 Vuku Tlf: 984 38 257 E-post: jdahle@vktv.no 2. varamann Lars Anton Steinsholt Hedrumsveien 2601, 3282 Kvelde Tlf.: 922 84 949 E-post: lsteins@frisurf.no Forsidebilde: Marte Bakka Haugen (Fra «På post!») Hovedsponsor NEKF har inngått samarbeidsavtale med Premium Pet Products Norge AS.

REDAKTØRENS SPALTE UTGIVELSER 2015 Materiellfrist: Utgivelse mnd: Nr 1 1. februar Mars Nr 2 1. mai Juni Nr 3 1. august September Nr 4 25. oktober Desember ABONNEMENT Abonnementspris kr 300,- pr. år. Bestilles hos sekretæren. Postgirokontonr. 0804.51.07818 Bankgirokontonr. 1620.09.34680 ANNONSER 2015 KOMMERSIELLE ANNONSER: Kreator Kommunikasjon AS Torget 6, 3570 Ål Tlf. 3208 2560 post@kreator.no Annonser leveres som høyoppløselig PDF-fil. Bilder i annonsen må være CMYK og i 300 dpi. Fonter skal være «embedded». Alle farger i PDFfila må være CMYK. Illustrator: HUSK! All tekst må være konvertert til kurver (outline). RABATTER: Ved årsavtale innrømmes 15 % rabatt 4-FARGER Pris Breddeformat (mm) Høydeformat (mm) Sisteside kr 12.000-210 x 253 + 3 mm utf. Side 2/ Nest siste side kr 10.000-210 x 297 + 3 mm utf. Helside kr 9.000-210 x 297 + 3 mm utf. 1/2 side kr 5.000 180 x 120 86 x 260 1/4 side kr 3.000 86 x 120 180 x 60 KLUBB-/MEDLEMSSIDER/STOFF: Rune Østgård Sando, 3570 Ål Tlf.: 90174725 rune@espegard.no Tekster: Word-dokument. HELST IKKE PDFdokumenter for resultater/medlemsstoff! Bilder: JPG-format Min. 300 dpi kvalitet og sendes separat IKKE limt inn i Worddokumenter. RUBRIKKANNONSER: Én modul 8 linjer Medlemmer: kr 400,- Ikke-medlemmer: kr 500,- + kr 50,- pr. linje ut over 8 linjer. CHAMPIONATPRESENTASJONER: Modul på 1/6 side inkl. 1 bilde: kr 700,- VALPEKULL GODKJENTE AVLSHUNDER Modul på 1/4 side inkl. 1 bilde kr 1.500,- PRODUKSJON Kreator Kommunikasjon AS Torget 6, 3570 Ål Tlf. 3208 2560 www.kreator.no Opplag: 6.300 eks Gode leser! Elgjakt og elghunder har i mange år vært en trivelig hobby. Og jeg understreker HOBBY! Når jeg regner etter har jeg rukket å ha over 20 gråhunder og et par jämter. Hver og en av dem har hatt sin «personlighet». Stort sett har de funket godt i skogen og i det sosiale familielivet også. De har vel blitt så gode som den innsatsen jeg har lagt ned i sosialisering og trening skulle tilsi. Og ikke minst antall dager i skogen, både med og uten børse. Gleden av å kunne tilbringe noen dager i skogen med gode bikkjer og kamerater kan man ikke sette en konkret verdi på. For mange elgjegere er nettopp kameratskapet den største motivasjonen for å bedrive denne hobbyen. Høstferien, med klar blå himmel, nattefrost og svart kaffe er ubetalelig. Kanskje etter at elgen ligger i myra etter et fortreffelig hundearbeid. Rundt bålet ligger både jegere og hunder og døser dovent i bålvarmen, - langt inne i drømmeland, naturligvis etter skogens konge. Jeg registrerer en temmelig heftig diskusjon i miljøet for tida. Den kan enkelt oppsummeres slik «for eller i mot finske hunder og avl»! Det er nesten utrolig hvor steile meningene kan være. Dette er naturligvis ikke noe særegent fenomen for hundeavl. Og det er jo bra at folk har meninger. Men, det forbauser å se mangelen på evne til å snu litt rundt på saken, og se saken fra den andre sida! På barneskola ville det bli kalt «umoden oppførsel»! Der var det ofte «pøbelen» som mente mest og som ofte måtte ty til ufine triks for å bli sett også. Dette er naturligvis ikke politisk korrekt å si, men jeg sier det likevel. Hvorfor det blir slik kan man bare undres over. Vi har vel alle en genuin interesse for jakt og bikkjer. Hvorfor kan man da ikke enes om noen felles målsettinger? Jeg er nesten fristet til å tenke at dette har med penger å gjøre! Vi ønsker vel alle så gode bikkjer som mulig, - enten den er finsk eller norsk! Skal vi forbedre bikkjene er det jo kjekt med et regelverk som bedømmer bikkjene noenlunde likt. Da kan man over tid påvirke retningen man går i. I Elghunden har vi de siste utgivelsene hatt ulike artikler om finsk avl. Dette oppfatter jeg som helt legalt stoff, - selv om jeg har fått både mailer og telefoner fra andre som forteller hvor langt på jorde jeg er! I all type journalistikk vil forfatterens tilnærming til stoffet være det som former artikkelen. Men, en journalist skal ha fakta som grunnlag for det som skrives. Det er et ufravikelig krav som alle journalister må forholde seg til. I leserinnlegg eller «På Post» i Elghunden får forfatteren mene det vedkommende vil. I dette nummeret har ei privat gruppe fått spalteplass for å uttrykke sitt mer nyanserte syn på norsk versus finsk avl. Her ligger det mye arbeid bak og artikkelen fortjener å bli lest på en balansert måte, uten å være forutinntatt i meningen om den. Så vil jeg ønske deg god sommer Mvh Rune 4 4

LEDEREN HAR ORDET LA OSS DRA LASSET SAMMEN! Når jeg takket for tilliten på RS 2014 uttrykte jeg noen tanker om vår felles hobby, og for noen få, sin næringsvei. Jeg hadde et håp om at vi kunne glede oss over at vår nabo gjorde det skarpt på jaktprøver og på utstilling, og jeg uttrykte et håp om at vi måtte klare å bidra i vår organisasjon uten at vi til enhver tid jobbet for vår «syke mor». Til det første; dessverre ser vi alt for mye misunnelighet og nærmest hat. «Om ikke jeg lykkes, så skal i alle fall ingen andre lykkes». Sosiale medier er kommet for å bli, og dette er i utgangspunktet en svært fin arena for å drøfte problemstillinger og for å få råd og veiledning. Men dessverre utarter de mest troskyldige innlegg seg til å bli kamper på «liv og død» og personlige angrep fremsettes. Vi kan ikke la disse ytringene være det folk forbinder med vår felles hobby, nemlig å fremme vår hundesport for hobby og nytte. Og det virker også som enkelte tror at viktige saker avgjøres på sosiale medier. Min anbefaling vil være å ta del i arbeidet som våre dyktige områdeklubber driver. Det er her all aktivitet foregår, og det er her du kan komme med forslag på endringer og komme med nye ideer. Så vil områdeklubbene behandle dette i styret og på sine årsmøter. De forslag og ideer som klubben mener er viktig oversendes så til Elghundforbundet som enten i sitt styre eller på RS foretar endelige beslutninger. Det er slik vårt medlemsdemokrati skal fungere, og som medlem er du en del av dette. Det er slik viktige og store saker som for eksempel 2-dagers prøve som grunnlag for jaktchampionat skal avgjøres. RS er vårt høyeste organ og tar demokratiske beslutninger som alle må rette seg etter enten en er enig eller ikke. Vi trenger folk som bidrar med uegennyttig arbeid. Det er da vi får veloverveide og nøytrale vurderinger, som i neste omgang kan settes ut i livet. Et lysende eksempel på dette er Bjørn Ivar Krabbesund fra Aust-Agder Elghundklubb som på årets RS fikk overrekt NEKF sitt hederstegn i gull. Vi gratulerer! Han fikk denne æresbevisningen nettopp ut fra sitt mangeårige arbeid for noe han virkelig brenner for. Som mangeårig medlem i løshund komiteen og som forkjemper for Nordisk samarbeid har han lagt ned en utrolig uegennyttig innsats for NEKF. Senest i vinter gjennom arbeid i Datautvalget har han dratt lasset for å få alt på plass. Alt dette i tillegg til store arbeidsoppgaver i egen klubb. Når vi snakker om Nordisk samarbeid så er det beklagelig å oppleve at det har blitt skarpe fronter, både for og i mot Finsk avl og Finske hunder. Vi har en felles hundepopulasjon over hele Norden, og det er viktig å dra nytte av erfaringer på tvers av landene. I Norge har vi ingen ting å være flaue for, vi har minst like godt avlsmateriell og vi har minst like gode hunder som våre naboer i øst. Det er ingen grunn til «avgudsdyrkelse» av våre kolleger i øst, men det er all grunn til å utvide samarbeidet slik at vi kan utnytte erfaringer og styre mot felles mål. I NÄU (Nordisk Elgunion) blir nå samarbeidet intensivert på flere fronter. Både innen prøveregler, avlsarbeid og databaser. Målsettingen er selvsagt et felles prøvereglement for HELE Norden, felles avlsmålsettinger og en felles Nordisk hundedatabase der vi kan finne info om alle våre hunder på tvers av landegrensene. Vi vil blant annet se på muligheten for felles championatregler. Siden vi har raseansvaret for både NEG og NES, har vi bedt våre Svenske og Finske naboer om å vurdere å heve utstillingskravet for jaktchampionat. Det er stor forskjell fra vårt krav om 2 stk «Very Good» til kravet i både Sverige og Finland om 1 stk «Good». Til slutt må jeg si litt om statusen i den såkalte Egmont-saken. Samarbeidsavtalen mellom Egmont og NEKF som ble inngått i 2012 er sagt opp av Egmont i september -14 grunnet mislighold (ikke betalte fakturaer). RS- 2014 gav det nye Forbundsstyret klar beskjed om å komme ut av avtalen så fort som mulig. Avtalen er altså avsluttet, men NEKF er saksøkt for inntil 1,5 mill. Dette er nå en rettslig tvist og jeg kan derfor av naturlige årsaker ikke kommentere dette inngående. Det jeg kan si er at FS har full fokus på denne saken og vi har engasjert advokat. Avtalen ble inngått på svært sviktende grunnlag, det er ikke levert tjenester i tråd med avtalen, og økonomien, som skulle være et «0-spill», har jo på ingen måte slått til. Hele «Dog123» prosjektet var et stort luftslott, og både data-portal og registreringsprogram hadde svært store mangler og manglet også brukervennlighet. I tillegg var hele prosjektet basert på at du som bruker skulle betale abonnement. Som en direkte følge av Dog123 var det ikke grunnlag for å utgi noen årbok for 2013. Vårt datautvalg og prøveansvarlige i områdeklubbene har gjennom vinteren lagt ned et formidabelt arbeid for å registrere alle prøver på nytt. Dette har vært et møysommelig detektivarbeid, men nå er det endelig gitt ut en felles årbok for 2013 og 2014. I tillegg finner du nå momentpoeng for løshund prøvene fra 2013 på DogWeb. Vi jobber også iherdig med å sikre at våre jaktrøvedommere som er autorisert for fersksporprøve fortsatt skal kunne dømme ferskspordelen av ettersøksprøven. Dette er for oss svært viktig og vi håper å nå frem på noen viktige punkter! Vi har store utfordringer i tiden som kommer! Da er det viktig at vi drar lasset sammen! Lykke til med sommertrening og sporprøver! Mvh Kjell Arild Forts. side 13 5

Elgkyrne i undersøkjinga satsa på å ikkje verta oppdaga av folk. Fotograf: Steffen Johnsen Å leva med rovdyr elg og folk Elgen tykkjest å ha lært å leva med rovdyr mennesket! Når dei sansar folk, freistar dei berre å stikka seg vekk utan å verta oppdaga. Når dei vert oppdaga og støkka, kutar dei gjerne eit par km før dei slår seg til ro. Denne undersøkinga tyder på at småviltjakt i lita grad vil jaga elgane or terrenget. STEFFEN JOHNSEN Arbeidssøkjande master frå Høgskolen i Hedmark, Evenstad. steffen.j@hotmail.com TORSTEIN STORAAS Lærar, Høgskolen i Hedmark, Evenstad - Artikkel har stått i bladet Hjorteviltet Folk drep før eller seinare dei fleste elgane. Mennesket er elgpredatoren. Elg burde difor sky folk som pesten. Me såg korleis GPS-merka elgkyr oppførte seg då dei vart støkka med kalv i juni, under jakta om hausten og korleis dei generelt sett oppførte seg med jegerar i jaktfeltet der dei var. Hovudkonklusjonen er at elgane freistar unngå folk ved å snika seg bort. Til og med då dei vart støkka, freista fleire å berre gøyma seg i nærleiken. Dei fleste lunta av garde eit par km og nokre få sprang opp til 8 km. Det verkar som om at elgane har lært seg å leva med rovdyr, rovdyret menneske. Dei sansar menneske so ofte at dei ville slite seg ut om dei kvar gong skulle sprunge langt. Difor tykkjest det vera best berre freista å løyna seg utan å gå langt når dei merkar folk. Våre data indikerer at redsla for at småviltjegerar skal jaga elgen ut or jaktfeltet er meir eit psykologisk fenomen enn ein realitet. Datainnsamling I Elgfôringsprosjektet måtte me i juni sjå om elgkyrne hadde kalvar. Om hausten freista me fella dei radiomerka kyrne og kalvane deira. Steffen Johnsen skaffa seg data til masteroppgåva ved å måla kor langt 32 GPSmerka kyr i Stor-Elvdal sprang då dei vart støkka i 2009 og 2010. Det vart teke ein posisjon kvar time. Steffen såg ogso i etterkant på i kva jaktfelt dei ulike elgkyrne stod og samanlikna forflytningsavstandane til kyrne med og utan jegerar på elgjakt i jaktfelta. 6

Jegerane hadde løyve til å fella dei GPS-merka kyrne og fekk litt godtgjersle om dei klara det. Me hadde soleis to sett med data. 1) Daglege forflytningsavstandar til GPS-kyr når det var jakt eller ikkje jakt i jaktfeltet der dei oppheldt seg i, og 2) Dato og tidspunkt GPS-kyr vart støkka og kor lang tid og avstand det var til der dei slo seg til ro. Jegerar i terrenget Eit jaktlag ute for å jaga elg i jaktfelt med GPS-merka elgkyr som fritt kunne fellast. Me trudde dei ville kuta over alle fjell. Dei fleste veik berre litt unna, so lite at me oftast ikkje kunne sjå det av posisjonane som vart tekne med ein times mellomrom. Alt i alt gjekk kyrne 1,16 gonger lenger med jegerar i terrenget enn når der var ingen. Dette var ein statistisk sikker forskjell. Me tolka det slik at dei fleste veik unna, dei få som vart direkte støkka av jegerane sprang lenger og skapa forskjellen. Reaksjonar ved støkk Alle elgkyrne stakk av då dei vart støkka. Inga ku freista jaga observatøren bort for å forsvara kalven. Det varierte mykje kor langt kyrne sprang. Det varierte mellom kyr, men det kunne ogso variera for den einskilde kua. Av og til gjekk ho langt, andre dagar kort. Nokre kyr freista berre å lura seg bort utan å springa. Gjennomsnittskua slo seg i juni til ro etter 1,3 km og 2 timar. Under jakta slo dei seg til ro etter 2,3 km og 3 timar. Ho som sprang lengst, flytta seg 8 km i luftline. Generelt sett minska avstandane kyrne sprang utover hausten. Vår tolking Vår tolking av resultata er at elgkyr unngår folk. Folk er farlege. Men dei er so vane med å registrera folk at dei kan ikkje halslaust springa kvar gong dei sansar folk i terrenget. Dei freistar unngå oss utan å verta oppdaga. Når dei vert oppdaga, freistar framleis nokre å lura seg bort. Dei fleste spring nokre km, nokre få opp til 8 km. Åtte km er ikkje langt korkje for elg eller langrennslauparar. Men etter berre 2-3 km er dei fleste elgar langt ut av jaktfeltet der dei vart støkka. Med dei elgtettleikane me no har, vil ein elg etter nokre km ogso ha passert mange elgar som jegerane kan verta villeia til heller å jakta på. Det er difor ikkje naudsynt å springa so langt. Hovudforfattar Steffen dreiv i sumar elgfeltarbeid ved Gardermoen. Der er mykje meir folk enn i Østerdalen. Han observerte at elgane der tolererte meir Det verkar som om at elgane har lært seg å leva med rovdyr, rovdyret menneske. forstyrring før dei sprang, samanlikna med elgane i Østerdalen. Mange elgjegerar og grunneigarar stengjer jaktterrenget for småviltjakt av di dei ottar for at elgane skal jagast ut or terrenget. Når elg oppdagar folk med fuglehundar, vil dei truleg oppføra seg som ved elgjakt, freista å unngå dei. Sian dei fleste fuglejegerar og fuglehundar er ikkje ute etter elg, vil dei ikkje aktivt støkka elgane. Dermed er det mest sannsynleg at elgane som regel berre stikk seg litt vekk og er framleis i same jaktfeltet etter at fuglejegerane har gått vidare. Me finn det sannsynleg at med vanlege tettleikar av fuglejegerar i skogen, er problemet større i hovudet til elgjegerane enn ute i skogen. Det bør vera lite grunn til å stengja elgterreng for småviltjakt i forkant av elgjakta. 32 GPS-merka elgkyr vart observerte i juni og i jakttida. Dei freista lura seg bort utan å verta oppdaga. Når dei vart støkka, sprang dei i gjennomsnitt 1,3 km i juni og 2, 3 km i jakta. Same kua kunne springa langt eller kort. Når det var elgjegerar i eit jaktfelt, gjekk dei GPSmerka kyrne 1,16 gonger lenger enn utan jegerar. Ei tilfeldig ku vart dermed merkeleg nok lite påverka av jegerane i jaktfeltet sjølv om det heile tida var fare for å verta skoten. 7

Representantskapsmøte Gardermoen 09. mai Årets kanskje største samling i det organiserte Elghund Norge, RS, skaper engasjement og meningsbrytninger. Mange saker av større eller mindre betydning ble debattert og vedtatt. TEKST RUNE ØSTGÅRD Foto Magnar Nordsveen RS ordstyrer, Ivar Horrigmo ønsket velkommen og gav ordet til formann, Kjell Arild Haugen som kom med en oppsummering av året som har gått. Flere arrangementer og mye organisatorisk arbeid er utført. Det er bla startet opp og videreført vedtatte strategier om avlsarbeid. Spesielt gjelder dette rasen NEG, NES, og Jämthund. Det er et mål å jobbe med alt fra helse til jaktlyst og sosial utvikling. Det er også et mål for FS å skille avlsarbeidet på bandhunder og løshunder mer. Dette av den enkle grunn at det er noe ulike momenter disse bikkjene prøves i. Det jobbes med indeksering på de ulike ønskede egenskapene det søkes å forbedre. Relativt nytt er at det er innført benevnelser rundt klassifisering av «Kullkvalitet», fra A til D og ingen klassifisering. Det ble påpekt at dette kan bli utfordrende for en del «bandhundkull», som vil få en lavere kullkvalitet om de bruker løshundpremierte hanhunder. FOU prosjektet som er gang i regi av Geninova går sin gang og skal slufføres i 2016. Dog, kan det tyde på at det ikke har den «bredden» man i utgangspunktet ble forespeilet og at det kun er arvbarhet vedr jaktegenskaper som skal vurderes. Det har i nær sagt all tid vært diskutert krav til Jaktchampionat. Diskusjonen dreier seg om å droppe kravet til todagers prøver for å bli championer. Siden RS i 2013 er det jobbet en del med forslag til nye krav til Jaktchampionatet. Det ble debattert en del rundt dette i møtet. Med 59 stemmer for ble følgende vedtatt: «Telemark, Vestoppland, Sør-Trøndelag og Vestfold Elghundklubber fremmer for RS 2015 følgende omforente forslag på endring i championatreglene til behandling: Blide karer som har fått takk for tjenesten. Bjørn Ivar Krabbesund fikk til NEKF gullmerke. Glade premevinnere! GRUPPE 5 SPISSHUNDER Hälleforshund, jämthund, karelsk bjørnhund, laika-rasene, norsk elghund grå og sort, svensk hvit elghund: LØSHUNDCHAMPIONAT (N J(L) CH): Tre ganger 1. premie på løshundprøve i Norge under fire forskjellige dommere. Minst en av premiene tellende til NJ(L) CH må være tatt på 2-dagersprøve. Det skal være forskjellige dommere begge dager på 2-dags prøve. Krav om minimum 6 poeng i moment 1 søk på minst to av prøvene tellende til NJ(L)CH To ganger Very Good på utstilling etter fylte 15 mnd., under forskjellige dommere i Norge, Sverige eller Finland. Minst en av prøvene må være gjennom- 8

ført før 23. desember. Alternativ for utenlandsk jaktchampion: For å få norsk championat må det oppnås 1. premie på 2-dagers jaktprøve. BANDHUNDCHAMPIONAT (N J(B)CH): Tre ganger 1. premie på bandhundprøve i Norge under fire forskjellige dommere. Minst en av premiene tellende til NJ(B) CH må være tatt på 2-dagersprøve. Kun en av prøvedagene på separate todagers-prøven kan tas på snø. Det skal være forskjellige dommere begge dager på 2-dags prøve. To ganger Very Good på utstilling etter fylte 15 måneder under forskjellige dommere i Norge, Sverige eller Finland. Alternativ for utenlandsk jaktchampion: For å få norsk championat må det oppnås 1. premie på 2-dagers jaktprøve. Championatreglene vedtas for 5 år og de er lukket for revidering fram til RS 2020. VEDTAK: Det omforente forslaget fra elghundklubbene Telemark, Vestoppland, Sør- Trøndelag og Vestfold er vedtatt med 59 stemmer. Forbundsstyret fremmer følgende forslag til Representantskapsmøte 2015: Forbundsstyret får i oppgave å jobbe for et felles nordisk jaktchampionatkrav med bakgrunn i tilrådningen fra arbeidsgruppa som har vurdert championatreglene. VEDTAK: Forbundsstyret får i oppgave å jobbe for et felles nordisk jaktchampionatkrav med bakgrunn i tilrådningen fra arbeidsgruppa som har vurdert championatreglene. Vedtaket fattet med 54 stemmer.» Det ble også enstemmig fattet vedtak om at resultatet første dag på to-dagers prøve kan gjøres tellende som en-dags resultat dersom 2. dag mislykkes, likeledes at dag 2 kan gås som 1-dags prøve. Festmiddag Under festmiddagen ble flere utmerkelser delt ut. Ikke minst ble NEKF Gullmerke tildelt Bjørn Ivar Krabbesund. ÅRETS HUND 2014 NORSK ELGHUND GRÅ: OPPDRETTERPRIS: Skinnemoens Kennel INT UCH N UCH N J(B)CH Skinnemoens Eida 05340/05 Eier: Leif Eidal N UCH PIA 09841/07 født 20.02-2012 Eier: Jon Folsland GOKSTADHAUGENS KENNEL INT UCH N SE UCH NV-09 N SE J(B)CH Gokstadhaugens Haugtussa 27633/07 Irene og Gustav Sørum Galtstrømmen Kennel N J(B)CH Havahaugens Binna 05844/08 Irene Kverndalen og Magnar Nordsveen Koimyra Kennel Nord. J(L)CH Asikkolhden Milla FIN39330/06 Roger Seigerud Hirvirovan Taru FIN29393/08 Roger Seigerud Skinnemoens Toya NO43573/09 Roger Reinslo Norsk Elghund Sort Oppdretterpris: Kennel Svart Hunden N UCH N J(B)CH NV-05 Svart Hundens Aisa Tore Storhaug, 5450 Sunde i Sunnhordaland NORSK ELGHUND GRÅ ÅRETS UTSILLING/JAKT: Norsk Elghund Grå Utstilling: N UCH NV-13 N J(B)CH. Opsahlåsens Nala NO35840/12 Kåre Brøtmo, 2415 Norsk Elghund Grå, Jakt Løs: N SE J(L)CH N SE UCH DL-Rossi NO35099/12 Kjetil Skogtad, 7650 Verdal NORSK ELGHUND SORT ÅRETS UTSILLING/JAKT: Norsk Elghund Sort Utstilling: Kullskogens Bb Storm NO40713/10 Ellen Rode og Leif Dahl, 1812 Askim Norsk Elghund Sort Årets Jakt: Svart Hundens Milja Ba NO32941/13 Eier: Tore Storhaug, 5450 Sunde I Sunnhordaland JÄMTHUND ÅRETS UTSTILLING: N SE UCH SE J(L)CH NV-13 NJV-13 Tuike Salon Garita FI44553/12 Eier: Nils Sverre Rønaas ÅRETS OPPDRETTER JÄMTHUND Bjønnhjellen Kennel Eier: Liv og Arne Sandin Med: Mor: FIN 22636/04 FIJCH Rusmosan Kiri Far: 17898/00 NJ(L)CH Bjønnhjellen s Basse Fomann Kjell Arild Haugen Glade premevinnere! 9

NYHET SAUER 404 BEDRE SIKKERHET SAUER 404 har et nytt patentert sikkerhetssystem med en nyutviklet oppspennermekanisme. MER KONTROLL SAUER universalverktøy gir skytteren mulighet for kjapt å velge en av de fire forhåndsinnstilte avtrekksvektene: 550 g, 750 g, 1.000 g og 1.250 g. STØRRE FLEKSIBILITET Det integrerte SAUER universalverktøyet gjør Sauer 404 svært fleksibel og brukervennlig. Verktøyet brukes for montering og demontering av forskjefte og bakskjefte, for skifting av løp og for å justere avtrekket. Våpenet kan først sees hos Magne Landrø AS og hos SAUER jaktsenterne. For mer informasjon se www.landro.no. Leveringsklar fra april/mai 2015. www.landro.no

Norsk løshundavl Skal vi gjøre som finnene, eller beholde råderetten over egne hunder? I to artikler i Elghunden og en tilsvarende artikkel i bladet Jakt har Jon Erling Skåtan, Jukka Immonen og Esko Nummijärvi fått rikelig spalteplass til å fortelle om finsk løshundavl. Artiklene er spekket med utsagn om utvelgelse av avlshunder og hva som er hemmeligheten bak finsk løshundavl. Med henvisning til andel premierte hunder påstås det at finnene i sin løshundavl ligger langt foran både Norge og Sverige. Esko Nummijärvi sier rett ut at norsk løshundavl befinner seg på steinaldernivå. TEKST OG FOTO: SOLVEIG HAUGAN JONSEN Utsagnene fra finnene har fått sin fulle støtte over flere spalter i samme blad fra deler av det norske elghundmiljøet. Hovedargumentet for at alt er så mye bedre i Finland er de 9000 jaktprøvene som finnene går årlig. I uttalelsen om steinaldernivå ligger det en klar oppfordring til å gjøre som finnene. Bør vi gjøre det? Er det egentlig så mye grønnere på den andre siden av grensa? Er det sånn at det er antall jaktprøver som forteller noe om hvor vellykket avlen er, eller er spørsmålet om avl mer sammensatt enn som så. Dette har ei frittstående gruppe sammensatt av over middels interesserte løshunddommere, eksteriørdommere og oppdrettere sett nærmere på. Denne gruppa konkluderer med at Norge har et helt spesielt ansvar for å ivareta de norske elghundrasene. Sjøl om Norge har strengere krav til eksteriør for å oppnå Jaktchampionat mener de at utdrag av statistikken viser at andel premierte hunder på jaktprøve og andel avlshunder er ganske likt i Norge og Finland. Fra venstre Petter Færgestad, Rolf Frostad, Lars Anton Steinsholt, Bjørn Bjerketvedt og Leif Eidal. (Aslak Gilde var ikke tildstede når bildet ble tatt). Statistikk gir svar Skal en si noe om sine hunder må en se på hele populasjonen. Elghundens helse, eksteriør og jaktegenskaper er 3 sentrale punkter i avlsarbeidet. Skal en sammenligne 2 lands avlsstrategi er det viktig å se hvor vi står i forhold til hverandre når vi starter arbeidet. De siste ukene har ei gruppe bestående av Leif Eidal, Rolf Frostad, Petter Færgestad, Bjørn Bjerketvedt, Aslak Gilde og Lars Anton Steinsholt på eget initiativ brukt dager og netter på å hente utdrag av utstillings- og prøvestatistikk for Jämthund og Norsk Elghund Grå fra Finske Kennelklubben (KoiraNet). Det er også hentet ut statistikk fra NKK s database og tallmateriale er velvillig stilt til disposisjon fra avlsutvalget for Norsk Elghund Grå. Norske jaktprøveresultater fra 2013 og 2014 er hentet fra publiserte resultater i de ulike områdeklubber. - Det skal også legges til at det ikke er noe enkel sak å etterspørre data fra NKK s database hvis ikke Norske Elghundklubbers Forbund ser det formålstjenlig. Ei heller kunne datautvalget lage den på grunnlag av KoiraNet. Uttrekk av statistikk fra Norge og Finland er tilslutt sammenstilt i tabellform slik at det er enkelt å vurdere tallmaterialet, sier Lars Anton Steinsholt, som har gjort det meste av jobben med uttrekk av tall og sammenstilling. Mange flere Jämthunder i Finland Årskullstatistikken viser at antallet gråhunder som blir født i Norge og Finland er ganske likt. Det vil si rundt 900 registrerte gråhundvalper pr år både i Norge og Finland. Når det gjelder Jämthund så registreres årlig i underkant av 400 valper i Norge og ca 1400 i Finland. I Finland er Good godt nok I Norge stilles prosentvis flere hunder på utstilling både for NEG og Jämt. Av fødte hunder stilles i overkant av 50 % av NEG på utstilling i Norge mot 40 % i Finland. Andelen på utstilling er omtrent tilsvarende for Jämt, men her er det større årsvariasjon. Prosent premiering på utstilling er omtrent lik i Norge og Finland. Det vil si 46 % i Norge og 42 % i Finland med Excellent, overkant av 30 % Very Good, og 16 % i Norge og 22-23 % i Finland med Good og resterende med Sufficient, KIP eller 0 premie. (Tabell 1). I Norge kreves minimum 2 stk Very Good etter fylte 15 mnd. på utstilling med forskjellige dommere for å bli Jaktchampion. I Finland kreves 1 Good på utstilling for å bli godkjent avlshund og Jaktchampion. Dette betyr i praksis at 22-23 % av hundene i Finland med lavere ekstriørkvalitet slipper gjennom til å kunne bli Jaktchampion. Nå påstår ikke finnene at deres hunder har så bra eksteriør, men de sier det er godt nok. Kommentar til det? Rolf Frostad og Bjørn Bjerketvedt uttrykker bekymring for anatomiske feil som kan 11

få stor betydning for jakthunden når du kommer ned på kvaliteten Good. Mange snakker om litt store ører som ikke betyr noen ting når kritikken viser Good, men det er som regel noe mer, sier Rolf Frostad. Det gjelder for eksempel anatomiske feil som går ut over hundens bygning og bevegelser. Forskjellen på Norge og Finland er at i Finland er det helt ok å bruke hunder med Good eksteriør i avl. Utstillingsresultatene viser at 95-96 % av hundene i Finland har godt nok eksteriør til å bli Jaktchampion. Hva er da vitsen med å ha eksteriørkrav? -spør Frostad. 60 % av Jämthundene og 70 % av gråhundene i Finland er ikke på jaktprøve Årskullstatistikken for jaktprøver er basert på uttrekk av rådata fra NKK 2010-14. Dataene krever mye bearbeiding fordi resultatene for 2013 og 2014 er registret i et finsk dataprogram som Elghund-Norge har valgt å bruke. - Dette programmet kommuniserer ikke med NKK s system, noe alle i gruppa er kritiske til. Uttrekket av statistikk fra 2010/12 viser at det er ca 13 % flere av gråhundene i Finland som deltar på jaktprøve sammenlignet med Norge. Av Jämthundene er det ca. 25 % flere hunder på prøve. Likevel deltar i snitt bare 40 % av et årskull av Jämthundene i Finland på jaktprøve. Det vil si at 60 % av Jämthundene i Finland ikke er på jaktprøve. Av gråhundene er ca 30 % som stiller på prøve i Finland. (Tabell 5). Petter Færgestad regner raskt ut at hvis Norge hadde fått ut 125 gråhunder og 70 Jämthunder til på jaktprøve hvert år ville vi vært like gode som Finland! Gruppa mener dette er overraskende i forhold til hva som blir sagt, og blar med interesse videre til neste tabell som viser premiering på jaktprøve. Denne statistikken er basert på utdrag fra KoiraNet og resultater fra samtlige løshundprøver gått i Norge i 2013 og 2014. Gruppa slår fast at prosentandel 1. premier i Norge og Finland er tilnærmet lik. Det vil si 52 % 1. premier for gråhund og 56 % for Jämthund i Norge. Tilsvarende for Finland er 54 % for gråhund og 58 for Jämthund. Videre er prosentandel 2. og 3. premier omtrent lik. Prosent premiering på løshundprøve er 66 % i Norge og 65 % i Finland. Det vil si at det er like høy premiering på løshundprøver i Norge som i Finland tiltross for at 2-dagers prøva er med i de norske resultatene. (Tabell 2). Bjørn Bjerketvedt mener at at hovedforskjellen mellom Norge og Finland er at det totalt er flere hunder på prøve, eldre hunder som går mange av prøvene, og av den grunn flere premierte hunder i Finland. Han mener vi på mange måter har kommet lengre i Norge - da vi hvert fall erkjenner at vi ønsker oss flere hunder ut på prøve. Sammenlignet med Finland som går 9000 prøver årlig, og fortsatt ikke vet noe om jaktegenskapene til 65 % av sine elghunder. Gruppa setter videre spørsmål ved utsagnet i bladet Jakt om at finnene siden 2005 har hatt 30-35 % 1. premier i et årskull blant Jämthundene. Gruppa mener dette utsagnet ikke er forenlig med et regnestykke basert på opplysningene om at 40 % av Jämthundene deltar på prøve og at andel 1. premier er 56 % (riktignok et snitt for både gråhund og Jämthund). Hundene i Finland går jaktprøver hele sin levetid Utdrag fra prøvestatistikken i Finland viser at antallet prøver pr hund øker med hundens alder. Statistikken viser for eksempel at årskull-hundene av Jämthund fra 2012, som har stilt på jaktprøve, så langt har gått 4,9 jaktprøver i snitt i sin levetid. Gjennomsnittelig antall prøver øker med økende alder på årskullet. Jämthunder født i 2006, og som har gått jaktprøve, har i snitt gått 7,3 prøver. (Tabell 4). Statistikken viser også at andelen hunder på prøve som er 3 år og yngre utgjør ca 20 % av hunder som har startet. Gruppa leser ut fra dette tallmaterialet at hunder i Finland går jaktprøver i hele sin levetid og at jaktprøver i Finland drives som en konkurranseform, noe finnene selv langt på vei har bekreftet tidligere i bladet Elghunden. Årsaken til den store interessen for å gå jaktprøver i Finland begrunnes med lite elg i mange områder, og noe fornuftig må jaktlagene drive med! Rolf Frostad og flere av de andre i gruppa kan ikke se at alle disse prøvene med eldre hunder har noen verdi med hensyn til avl. - Jaktprøver med hunder eldre enn 4 år har ikke noe med avl å gjøre. Eller for å si det enkelt hvor mye bedre blir populasjonen av at enkelte hunder går 30-50 prøver. Det hadde kanskje avlsmessig vært bedre og fått 30-50 hunder til ut på prøve. Når eldre hunder går så mange prøver er også sannsynligheten for premiering høyere. Slik sett burde premieringsgraden i Finland hvert høyere i enn i Norge, kommenterer Rolf. Overdommere setter poeng på 9000 prøver I Norge reguleres jaktprøvene med et sett regler som skal kvalitetssikre resultatene. Det er dommeren i skogen som dømmer og poengsetter hunden. Resultatet kvalitetssikres i et felles dommermøte. Ingen dommer kan dømme en hund til fler enn en førstepremie som grunnlag for Jaktchampionat. - Et slikt system er ikke forenelig med 9000 prøver hos våre naboer. De har overdommere som setter poengsum på 9000 prøver i året bedømt av 3000 skogsdommere. Overdommerne deltar ikke ute i skogen, men mottar skogskort fra den som har fulgt hunden og notert ned det som har skjedd i løpet av dagen, sier Leif Eidal. - Skogsdommeren kan være en bekjent eller jaktkammerat, og det er ingen begrensning i hvor mange ganger han kan dømme en og samme hund. Poengene settes ut fra det som er notert, og i teorien kan en og samme person dømme en hund til Jaktchampion. Så får hver og en gjøre seg opp en mening om objektiviteten i dømmingen i hvert land, sier Eidal. -Regelverket, som er det samme som Norge har dømt etter i 2013-2014, har et utstrakt element av konkurranse over seg. Våre erfaringer er at mange hunder mister poeng grunnet tidsmangel under prøven. Vi har en annen topografi og har større utfordringer med raskt å kunne forflytte oss etter hund og elg. Topografien i Norge gjør også at hjelpemiddelet vi måler etter sliter med signalkvaliteten, mener Lars Anton Steinsholt. Drømmen om kullverdier og BLUP Kullverdier og BLUP (Best Linear Unbiased Prediction) er sentrale begrep i den Finske avlen. Jukka Immonen er en av dem som henviser til disse begrepene når han poengterer hvor viktig det er å ha kullverdier som grunnlag for avl. Immonen er også arkitekten bak det finske jaktprøvesystemet som igjen kommuniserer med den Finske Kennelklubben. Dette gjør at Finland kan lage slektstre på sine hunder og samle opplysninger om ekstriør, sykdommer og jaktprøver på hver hund. Videre er det mulig å hente informasjon på hele kull, foreldre og øvrige stamtavle 12

bakover. Dette gir god oversikt. Sverige har en tilsvarende nyutviklet webløsning Hittaelghund.se som gir tilsvarende opplysninger for deres hunder. Men hvor finner vi tilsvarende informasjon om de norske hundene? - Her er vi helt klart dårligst i klassen, slår gruppa fast. - Pr i dag registreres alle hunder i NKK. Her finner vi hundens stamtavle, helseopplysninger og utstillingsresultater. Alle jaktprøver for løshund registreres i det finske systemet og eksporteres inn i NKK s datasystem som ikke er utviklet for slektstre funksjonen. I praksis betyr dette at vi ikke får beregnet kullverdier på annen måte enn å regne indeksen ut manuelt med jevne mellomrom på de individer en ønsker å følge, sier Aslak Gilde. BLUP som ble borte! BLUP indeks er beregnet fortløpende for de finske hundene, og denne indeksen var fram til 2012 offentlig informasjon i KoiraNet. BLUP er en indeks som trekkes ut av jaktprøveresultatene. Jo høyere indeks en hund har, jo bedre jaktegenskaper har den bevist på jaktprøver. Det som forundrer gruppa er at når Norge i 2012 innledet et samarbeid med finnene, så ble BLUP indeksen borte fra det finske systemet. Gruppa har ikke fått svar på hvorfor indeksen, som finnene mener er så viktig, ikke er tilgjengelige lenger. BLUP indeksen er imidlertid erstattet av HD indeks. Om dette skyldes at BLUP ikke lengre er viktig, eller om det ikke er ønskelig å vise den lenger, mener gruppa bare blir spekulasjoner, men de synes uansett årsak at det er rart indeksen bare ble borte fra KoiraNet. Lik andel avlshunder, men høyere innavl % i Finland Bjørn Bjerketvedt er langt over gjennomsnittet interessert i elghundavl. Bjørns motiv for å bruke timer på egne og andres hunder, og ikke minst bruke mye av sin fritid som dommer på utstilling og jaktprøve, er nettopp fordi han har fokus på elghundavlen. Bjørn er betenkt når han leser at hundene i Finland har en innavlprosent på 3,7-4,2 % siste 4 år. Det vil si at finnene i snitt parer 3-menninger, eller sagt på en annen måte; alle elghunder har i snitt samme oldeforeldre. I Norge ligger tilsvarende tall under 2 % i følge avlsrådet for Norsk Elghund Grå. - Jo høyere en ligger i innavlsprosent, jo flere begrensninger får en i fremtidens avlsmateriale. Etterhvert oppstår en betydelig mangel på avlshunder, sier Bjørn Bjerketvedt. Hele gruppa leser med interesse tabellen som viser veien til avlshund. (Tabell 3). Tabellen ender opp med en oversikt over antall hunder brukt i avl i Norge og Finland. Lars Anton Steinsholt forklarer at denne oversikten tar utgangspunkt i antall fødte Jämthunder og gråhunder i hvert land. - Hundene tas normalt først til utstilling for å dokumentere eksteriøret. Tar vi Jämthunder og gråhunder i begge land gjennom dette, og bruker Finlands ekstriørkrav som er Good for å få lik sammenligning. Vi kunne også valgt Very Good for de norske hundene uten at det ville fått noen endring i antall brukte avlshunder nevneverdig. I avl er HD også et viktig element da vi ikke ønsker en økning i denne anatomiske feilen. Tar vi utstillingshundene med minst Good og HD C og bedre videre (som er avlskrav når det gjelder HD både i Finland og Norge), sitter vi igjen med potensielle avlshunder. Når en til slutt ser på individene av disse hundene som har deltatt på jaktprøve, og som videre er brukt i avl, viser det seg at for årskullene 2010-2014 er 4 % av årskullene for Jämthund og 3 % av årskullene for gråhund brukt i avl i Finland. Tilsvarende andel i Norge er 3 % både for Jämthund og gråhund. Det betyr at vi i praksis er helt like i Norge og Finland på andelen avlshunder sett i forhold til fødte individer, sier Lars Anton. -Det hevdes at gjennomsnittlig alder på avlsindividet er betydelig lavere i Finland enn hos oss. Stemmer det? -Tallene viser at gjennomsnittsalderen på avlshundene i Finland er 4 år for Jämthund og 4 år og 6 mnd. for gråhund. Tilsvarende tall fra avlshundene i Norge viser at vi er helt på høyde med våre naboer og avler innenfor 1 mnd raskere eller senere på begge raser, sier Aslak Gilde. - Oppsummert betyr vel det at tiden fra steinalder til 2015 er betydelig kortere enn noen hevder, antyder gruppa med et smil. Penger i hund En elghundvalp koster 600-1000 Euro (NOK 4800-8000) i Finland. En slik hund selges som JCH til Norge for 80 000-120 000 kroner. - Dette gjør det helt klart attraktivt for noen enten å kjøpe valp, eller kjøpe en voksen hund og slippe gleden ved å få til en egen hund. Selvfølgelig kan noen også se en mulighet til å eksportere hunder de av en eller annen grunn ikke trenger selv, sier Leif Eidal. Han legger til at import av hunder fra Finland tidligere også var vanlig i harehundmiljøet. - Konklusjonen der var vel egentlig at vi ikke fikk kjøpt de beste hundene. Det er kanskje annerledes med Jämthunder og gråhunder, men tvilsomt om de selger arvesølvet sitt i de rasene heller. Det ville være kortsiktig og dumt, sier Eidal. Utdrag av statistikk studeres og diskuteres rundt bordet: Fra venstre Leif Eidal, Lars Anton Steinsholt, Rolf Frostad, Bjørn Bjerketvedt og Petter Færgestad. (Aslak Gilde var ikke tilstede når bildet ble tatt). Flere i gruppa peker på at videreformidling av hunder fra Finland nok også skjer med betydelig fortjeneste. Dette ut fra at det finnes lite annonser i Finland med topphunder til salgs for den norske prisen. - At 13

hundens salgsverdi dobles på vei til Norge er ikke det samme som at hunden er dobbelt så god, konkluderer gruppa. Propaganda i Elghunden Gruppa er ellers sterkt kritiske til at det i de siste utgaver av medlemsbladet Elghunden er lagt opp til en bevisst strategi med fine artikler både i På post og redaksjonelt. Disse artiklene som etter gruppas mening inneholder en rekke udokumenterte sannheter blir fulgt opp av annonser bak i bladet. Dette er Rolf Frostad og de andre rett ut sagt forbannet over. De mener at Elghundens redaksjonelle spalteplass brukes bevisst som egen reklame. De synes også det er betenkelig at bladet Elghunden brukes som propaganda-opplegg for å fronte det de anser som mindretallets og enkeltpersoners synspunkter på finsk avl, finske hunder, og innføring av finske jaktprøveregler og Championatkrav i Norge. - Er ikke dette litt tøffe uttalelser? - En eller to oppdrettere i Finland må gjerne ha sin egen avlsstrategi. Det være seg avl på jaktidioter, fokus på å gå mange jaktprøver med samme hund, mindre fokus på ekstriør, større grad av innavl, ujevnt fiskebein-mønster i ganen på hunden, og hovedfokus på testing av jaktlyst hos valper. Det som er betenkelig er at de fremstiller dette som sannheter i et lands avlsarbeid, og i tillegg helt uten dokumentasjon for at deres visjoner har gitt de resultatene de påstår, sier Lars Anton Steinsholt. Finnene bestemmer Gruppa referer til et møte, om jaktprøvereglene for løshund og registrering av prøver, hvor leder i NEKF uttalte at det ikke spiller noen rolle hvilke regler vi har eller får, bare de er lik de finske! Red.anm. Dette er en påstand som leder Kjell Arild Haugen tar avstand fra. Reglene er fremforhandlet av Norge, Sverige og Finlad i fellesskap. Gruppa er sterkt kritiske til en løshundkomite som har sviktet sitt pålagte ansvar for opplæring og evaluering av jaktprøvereglene slik at disse er forstått og praktisert likt fra klubb til klubb. Lars Anton Steinsholt påpeker at det er skrevet presiseringer fra løshundkomiteen som er sendt klubbene, og som i ettertid viser at presiseringen inneholder feil i flere momenter. Gruppa synes det er uakseptabelt at Finland endrer felles jaktprøveregler uten og verken informere eller diskutere dette med noen i Norge. Gruppa spør seg hvorfor ikke vi i Norge kan gjøre endringer i reglene hvis vi mener det er ting som det er formålstjenlig å måle på en annen måte i forhold til avl når finnene kan gjøre slike endringer når som helst? -Kan ikke løshundksomiteen ta initiativ til endringer av jaktprøvereglene? - Nei, løshundkomiteen skriver i sin årsberetning at det ikke er rom for å etterkomme ønsker fra Norge om å endre på regelverket. Dette er begrunnet med at vi i Norge bare går 1000 jaktprøver i året mot Finland sine 9000 prøver, sier Aslak Gilde. Han legger til at dette minner lite om et konstruktivt samarbeid med det som mål å få bedre hunder. - For det var jo det som var det opprinnelige målet, sier Aslak. Mer bevisste valpekjøpere Avlsarbeid med hunder er som med andre dyr, sier Bjørn Bjerketvedt. - Det er selvfølgelig utfordringer i å skille arv og miljø, kanskje spesielt når antall individer blir lite. Både Norge og Finland har sikkert jevngode topphunder, men et godt avlsarbeid er noe helt annet enn å synliggjøre og hausse opp disse topphundene, sier Bjørn. Han mener at et godt avlsarbeid er basert på å samle informasjon om populasjonen, bearbeide data for ekstriør, helse og jaktegenskaper, for så videre å bygge stein på stein. - Målet må hele tiden være å bli litt bedre med neste generasjon, sier Bjørn og berømmer avlsrådene i Norge som er på vei dit. Gruppa er enig om at det er viktig å jobbe med hundene våre, og ha våre visjoner om hvor vi skal være i fremtiden. - Til dette arbeidet trenger vi alle medlemmers hjelp til å dokumentere våre hunder. Det er viktig å få flere hunder på utstilling, sjekke helsetilstanden på hundene våre, og ikke minst få flere hunder ut på jaktprøve, sier Rolf Frostad. Han legger til at valpekjøperne er ei viktig brikke i avlsarbeidet. Rolf sier at valpekjøperne må bli mer bevisste på hva de kjøper, og du finner nødvendigvis ikke den beste valpen hos naboen. Rolf påpeker at det er viktig å sjekke foreldrenes resultater og øvrige stamtavle både med tanke på helse, ekstriør og jaktegenskaper. Dokumenterte resultater og egenskaper må være på plass, og blir du fortalt ting som høres for godt ut til å være sant, så er det nok ofte akkurat det. Det er vårt ansvar Gruppa sier at vi selvfølgelig skal diskutere og utveksle erfaringer både med Sverige og Finland. Men gruppa legger til at uansett hvordan vi snur og vender på problematikken er ansvaret vårt når det gjelder våre hunder, og Norge har et helt spesielt ansvar for å ivareta de norske elghundrasene. Sjøl om Norge har strengere krav til eksteriør for å oppnå Jaktchampionat viser likevel statistikken at andel premierte hunder på jaktprøve og andel avlshunder er ganske likt. Det som gruppa er helt sikker på er at vi ikke får verken penere hunder eller bedre jakthunder ved å senke kravene. - Det sier seg ganske enkelt selv, mener gruppa. Avslutningsvis sier gruppa at det får være opp til hver om noen mener det er mer hensiktsmessig for avlen og merittere sine hunder i Finland. Litt spøkefullt legges det til at det er fullt mulig å spleise på en minibuss og ta turen til Finland for å hente titler med lavere eksteriørkrav og slippe 2-dagers jaktprøve. Det er faktisk også enklere og mer demokratisk enn å forsøke og tvinge gjennom en senking av kravene og en endring av norsk avlsstrategi. En gjeldende avlsstrategi som gruppa mener flertallet i Elghund-Norge vil beholde, og som statistikken viser gir resultater fullt på høyde med hvem som helst. Red.anm. Under avsnittet «Propaganda i Elghunden» antyder gruppa at det er lagt opp til en bevisst strategi med «fine artikler» i bladet. Akkurat hva de mener med dette skal ikke jeg mene så mye om. Men, som redaktør er dette en påstand jeg tar avstand fra. Tvert imot, stoff som skaper debatt og har et saklig tilsnitt vil få plass. Gruppas synspunkt på at folk annonserer i Elghunden kommenteres ikke på noen annen måte enn at medlemmer som ønsker å annonsere selvfølgelig er velkomne til det. 14

Jaktprøver 2013-2014 i Norge og Finland Hunder på utstilling 2010-2014 i Norge og Finland Alle på prøve i Finland 2013-14 Jamthund 2014 2013 1 premie 59 % 57 % 2 premie 5 % 5 % 3 premie 4 % 4 % 0 premie 32 % 34 % Alle på prøve i Finland 2013-14 NEG 2014 2013 1 premie 54 % 54 % 2 premie 8 % 5 % 3 premie 5 % 4 % 0 premie 33 % 37 % Alle prøver i Norge 2013-14 Jamthund 2014 2013 1 premie 57 % 55 % 2 premie 5 % 6 % 3 premie 4 % 4 % 0 premie 34 % 35 % Alle prøver i Norge 2013-14 NEG 2014 2013 1 premie 54 % 50 % 2 premie 5 % 8 % 3 premie 3 % 4 % 0 premie 38 % 38 % Første prøve for hunden i prøveåret Jamthund 2014 2013 1 premie 49 % 47 % 2 premie 8 % 8 % 3 premie 6 % 7 % 0 premie 37 % 38 % Første prøve for hunden i prøveåret NEG 2014 2013 1 premie 49 % 46 % 2 premie 7 % 8 % 3 premie 7 % 7 % 0 premie 37 % 39 % Tabellene til venstre viser alle jaktprøvene i Finland og Norge for begge raser. I de norske tallene ligger 2-dagers prøven inkludert. Første prøve tabellene (over) viser de finske hundenes første prøve i respektive år. Forskjellen på alle og første skyldes at det blir gått et betydelig antall flerer prøver med eldre hunder i Finland enn i Norge gjennom året. Hunder på utstilling i Norge 2010-2014, gråhunder % Excellent 46 Very good 33 Good 16 Sufficient 3 0. premie 1 KIP 1 2010-2014, Jamthunder % Excellent 45 Very good 33 Good 17 Sufficient 3 0. premie 1 KIP 1 Hunder på utstilling i Finland 2010-2014, gråhunder % Excellent 42 Very good 31 Good 23 Sufficient 2 0. premie 1 KIP 1 2010-2014, Jamthunder % Excellent 42 Very good 33 Good 22 Sufficient 2 0. premie 0 KIP 1 Andel av hunder som oppfyller ekstriørkravet til jaktchampionat i respektive land Årskullstatistikk Veien til avlshund, Norsk Elghund Grå og Jämthund i Norge og Finland Norsk Elghund Grå Jämthund Norge ant % Finland ant % Norge ant % Finland ant % Antall registrert 2010-2014 4713 100 4737 100 1593 100 6900 100 Utstilling Good og bedre 2042 43 1904 40 631 40 2833 41 HD A B C 821 17 490 10 217 14 903 13 Antall på jaktprøve 607 13 431 9 159 10 825 12 Antall brukt i avl 152 3 152 3 41 3 274 4 Antall registrert 2010-2012 2914 100 3111 100 860 100 4040 100 Utstilling good og bedre 1538 53 1499 48 433 50 2123 53 HD A B C 717 25 430 14 175 20 748 19 Antall på jaktprøve 570 20 377 12 149 17 690 17 Antall brukt i avl 151 5 148 5 40 5 269 7 Hunder på prøve i Finland, alle tall i % med unntak av gjennomsnittelig antall prøver Norsk Elghund Grå 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 Andel hunder på prøve i % av fødte 3 26 32 32 36 36 30 29 31 Andel hunder på prøve i % av startet 2 17 34 30 31 27 31 26 29 Gjennomsnitt antall prøver pr årskullhund 1,7 3,7 4,5 5,8 6,2 7,2 6,3 6,6 6,8 Prosent eldre hunder enn årskullet på prøve i % av alle hunder gått pr år 98 83 66 70 69 73 69 74 71 % Hunder aldri på prøve 97 74 68 68 64 64 70 71 69 Jämthund 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 Andel hunder på prøve i % av fødte 5 37 45 41 42 43 40 37 42 Andel hunder på prøve i % av startet 4 29 39 40 43 41 40 48 46 Gjennomsnitt antall prøver pr årskullhund 2,1 3,6 4,9 5,7 6,4 7,2 6,6 7,2 7,3 Prosent eldre hunder enn årskullet på prøve i % av alle hunder gått pr år 96 71 61 60 57 59 60 52 54 % Hunder aldri på prøve 95 63 55 59 58 57 60 63 58 Norsk Elghund Grå Norge 2014 2013 2012 2011 2010 Antall registrerte valper 895 904 980 976 958 Brukt i avl stk 0 1 22 34 95 % brukt i avl tispe og hanne 0 0,1 2,2 3,5 9,9 Utstillingspremiert Good 78 426 508 505 525 % på utstilling 9 47 52 52 55 Deltatt på jaktprøve 2 35 139 185 246 % på jaktprøve 0 4 14 19 26 % HD røntget 0,6 11,4 21,1 24,6 31,1 Norsk Elghund Grå Finland 2014 2013 2012 2011 2010 Antall registrerte valper 884 729 1092 1016 980 Brukt i avl stk 0 0 27 67 100 % brukt i avl tispe og hanne 0 0 2,5 6,6 10,2 Utstillingspremiert good JK 108 260 431 375 423 % på utstilling 12 36 39 37 43 Deltatt på jaktprøve 26 188 345 326 349 % på jaktprøve 3 26 32 32 36 % HD røntget 0,1 7,9 12,5 14,8 15,6 Jämthund Norge 2014 2013 2012 2011 2010 Antall registrerte valper 386 347 300 276 284 Brukt i avl stk 0 1 6 14 20 % brukt i avl tispe og hanne 0 0,3 2,0 5,1 7,0 Utstillingspremiert Good 34 164 169 124 140 % på utstilling 9 47 56 45 49 Deltatt på jaktprøve 0 10 35 55 59 % på jaktprøve 0 3 12 20 21 % HD røntget 0,3 12,4 14,7 21,7 25,7 Jämthund Finland 2014 2013 2012 2011 2010 Antall registrerte valper 1442 1368 1292 1328 1325 Brukt i avl stk 0 5 59 108 153 % brukt i avl tispe og hanne 0 0,4 4,6 8,1 11,5 Utstillingspremiert good JK 135 476 396 514 631 % på utstilling 9 35 31 39 48 Deltatt på jaktprøve 78 501 577 550 555 % på jaktprøve 5 37 45 41 42 % HD røntget 0,2 11,7 18,3 19,4 20,4 15

PORTRETTET Ola Holsing AV: TORBJØRN OPHEIM Født i 1942, vokste opp på Holsingmoen i Snåsa. Elgkommunen i Nord Trøndelag som helt fra før 1900 var kjent for å ha storelg, gode elgjegere og jaktloser. På gården var det elghunder, Norsk elghund grå og harehunder, dunker og støver. Far til Ola, Jakob Petter, var en ivrig jeger og hundemann og var i mange år los for utenlandske jegere som hadde hørt om Snåsa og storelgene der. Ola skjøt sin første elg 16 år gammel. En 8 spirs okse han stilte innpå med hjelp fra gråhundtispa Moa. I ungdomsåra ble det også jakt på rev og hare. Ola var hundefører og gamlekara posterte. Tortåsen kennel ble etablert i 1953, med far Jakob Petter som ansvarlig. Litt senere ble også Ola med, og de drev felles med oppdrett av Norsk elghund grå og harehunder. Tortåsen kennel består fortsatt i samarbeid med Ola s sønn Jakob Olav. Ola starta å gå jaktprøver før han var 20 år, det starta med Bandhundprøver. I Trøndelag var det den vanligste prøveformen på den tiden, men det ble også benyttet løshund på elgjakt. Han fikk tidlig sin egen gråhund, Tussa. Hun var fra eget oppdrett. Tussa ble en meget god bandhund og vant samla prøve i Bangdalen i 1975. Hundens prestasjoner i skogen ble vurdert av prøvedommer. Denne vurderinga ble presentert for dommerkollegiet etter prøvedagen, og de bestemte premiegrad. Ola ble selv jaktprøvedommer på midten av 60 tallet. Han forteller at aspirantarbeidet var bedømmelse av en Norsk svart elghund og innstilte til 3. premie. Dommer kollegiet eksaminerte han både vel og lenge, men godkjente arbeidet og han ble autorisert. Senere på 60 tallet ble han også autorisert eksteriørdommer. I første omgang for rasene Norsk elghund grå og svart. Per Herset var sensor på elghundutstilling på Namsos. Etter hvert har Ola også blitt autorisert for de andre elghundrasene, i tillegg til Finsk og Nordbottenspets. Ola brukte mye tid utover på bandhunddømming og ble ofte brukt som prøveleder og NKK rep. 16

Regelverket skulle følges, og Ola var rette mann til å sørge for det. I 1990 fikk 4 bandhunddommere fra Nord Trøndelag være med på løshundprøve arrangert av Hedemark elghundklubb. Interessen for bruk av løshund til jakt og prøver var økende og klubben hadde behov for egne dommere. Ola gikk sammen med Odd Blegen som læremester og fikk god opplæring i prøveregler og bedømmelse i skogen. Sammen med de 3 andre Nordtrønderne ble de autorisert som løshunddommere. Det er søket som er viktig med løshund, sier Ola. Har hunden dårlig søk, blir det ofte ikke resultat. Løshunden må være en klok hund med god jaktlyst og holde nødvendig kontakt med fører. Jaktidioter har han ikke sansen for. Dette gjelder også i stor grad for bandhunden. Den må være klok og ha evne til å bruke overvær rolig og bestemt og må samarbeide godt med fører. Ola har ikke noe eksakt tall på antall skutte elger, men det nærmer seg snart 100. En 17 tagger i Lierne i 1984 er den største. I de siste 35 år har han vært med i samme jaktlag hvor 4 av opprinnelig 6 jegere fortsatt er med. -Det må vel tyde på at elgjakta er viktig for oss, humrer Ola sindig og legger til at godt kameratskap, planlegging av jaktdagen, spenningen når det lykkes og ikke minst, kaffekok og naturopplevelser, er viktig for jegeren. -Gode bandhunder og løshunder i sine jaktformer har sine fordeler. Med en god bandhund i halvåpent fjellterreng, eller en løshund som gir godt på i tette plantefelt eller i fjellbjørkeskog med mye undervegetasjon, kan gjøre jakta effektiv, mener Ola. Av personer som har betydd mye for Ola kan nevnes hans far, Jakob Petter. Han var en meget god læremester fra tidlig i livet. Han nevner også Odd Blegen og Per Herset. Ellers har han mange gode venner og kollegaer gjennom hundeinteressen og jegerlivet. Interessen for hund, jakt og jaktprøver har gjennom livet vært en stor og fin hobby. Det kunne være krevende å kombinere dette med yrke som bonde med melk- og kjøttproduksjon. Men interessen var stor og det lot seg kombinere når en hadde gode folk hjemme. Elghundklubben har betydd mye. Ola har hatt styrerepresentasjon i flere perioder, og han er fortsatt aktivt med i miljøet. Han ble på 90 tallet utnevnt til æresmedlem i Nord Trøndelag elghundklubb og ble på siste årsmøte tildelt hedersbevis for 50 års dommer gjerning og er høyt respektert i egen klubb. Hvilke tanker gjør du deg om dagens elghunder? -Andelen løshunder har økt i egen klubb og det er naturlig med det skogbruket som er drevet de siste 50 år. Flere raser har gode representanter, men jeg mener fortsatt at bandhunden har sin berettigelse på mindre jaktfelt og i fjellterreng, sier Ola ettertenksomt og fortsetter. -På eksteriørsida ser jeg ingen framgang. Det er mye fokus på jaktegenskaper og det er bra. Men, eksteriørsida må også være med. Avlshunder bør ha meget gode kvaliteter både jakt og eksteriørmessig. En velbygget hund tar seg lett fram i terrenget og holder ut dag etter dag om den er godt trent. Gemyttet er også viktig. Hunder i dag må være sosiale og må akseptere mye folk og andre 17

hunder. Da er det viktig med miljøtrening og sosialisering fra hunden er ung, mener Ola. Når Ola forteller om noen spesielle opplevelser i elghundmiljøet trekker han spesielt fram turen i 2002. Da ble han invitert til USA, til Houston i Texas, for å eksteriørdømme Norsk elghund grå. Utstillingen var over to dager med ca. 500 hunder tilsammen, det var meget velstelte hunder. Ola ble meget godt mottatt i USA og hadde en fantastisk tur. En annen episode var som dommer på utstilling i Sverige. Det kom inn mange NEG av meget dårlig kvalitet, det ble ikke utdelt en eneste 1. pr. på lang tid. Ola hørte at stemningen rundt utstillingsringen tok til å bli amper. Men omsider kom det inn ei tispe og litt senere en hann som var av meget god kvalitet. De tok jeg til slutt å åpenbedømte med mikrofon og forklarte hvordan gråhunden skulle se ut. Jeg fikk applaus til slutt, så jeg berga livet, humrer Ola. På ei utstilling i Norge et sted kom det inn en hund i sterk røyting, skitten og ustelt var den også. Den fikk 0 pr. Hundeeieren kom å takka meg i handa, sier Ola og ler godt av episoden og legger til at en 1. pr hund er en standard for rasen. Vi dommere ønsker å se hunden fra dens beste side i ringen. -Når det gjelder jaktprøver vil jeg trekke fram en jämthund jeg bedømte som løshund. Hunden het Anton. Den behandlet elgen på en fremragende måte, var rolig i uttak og hadde jevn og fin losføring. Den var det lett å felle elg for, forteller den erfarne dommeren. Han forteller videre hvorfor han mener vi må ha to-dagers prøve. Det er en eliteprøve og det er i følge Ola der vi legger grunnlaget for fremtidige avlshunder. To dagshunder må bys terreng der arrangør vet at det er elg. Derved er det opp til eier å trene hunden, samt hundens jaktlyst og egenskaper som avgjør om den er en kvalifisert som avlshund. Ola er fortsatt aktivt med i miljøet i Nord Trøndelag elghundklubb og vi nyter godt av hans erfaring og kjennskap til våre elghundraser. Han får stadig forespørsel om eksteriørdømming på utstillinger i andre klubber i Norge og Sverige. Vi håper å ha han aktivt med i mange år framover. 18

Ny modell Meostar R2 med 6xzoom EUROPEAN OPTICS since 1933 Stjerne Sj Blant håndkikkerter Importør: Vaabenhuset Nygård AS Topp håndkikkert til gunstig pris. Tlf.: 72 41 77 60 www.vaabenhuset.no VI HAR FORHANDLERE OVER HELE LANDET

PÅ POST...! Ole Arthur Løyte Takk til Ole A. Løite som ga ordet videre til en ung jeger og hundefører Marte Bakka Haugen Jeg er 21 år og bor foreløpig hjemme hos pappa igjen etter 4 år i hybel og leilighet, før nye år som student venter. Det er godt og komme hjem til bygda og hundene. Vi har 5 elghunder (NEG) på gården, hvor 2 av dem (tispene) er mine. Den yngste blei 1 år i februar, og blir forhåpentligvis Haugens nye avlstispe. Jeg er oppvokst med elghunder og har vært med i skogen siden jeg var liten. Jeg har alltid sett frem til høsten, og årets største høydepunkt elgjakta. Pappa var flink til å ta meg med ut og lære meg nye ting. Han kan fortelle at da jeg var 1 år satt jeg i bæremeis da vi trente en av hundene. Jeg prata i vei, men da losen gikk var jeg ganske stille. Han gikk forsiktig inn på losen og da vi kom helt innpå hvor han kunne se både ku og kalv, kikka han bak på meg. Der satt jeg med begge hendene godt plassert foran øynene. Det blei kanskje litt for skummelt? Etterhvert som jeg blei eldre var jeg mer og mer med på jakt, og gikk sammen med pappa og hundene hele tida. Det værste jeg kunne gjøre var å sitte på post. Noe så kjedelig! Jeg har alltid vært yngstemann på laget, med unntak av de to-tre siste åra. Jeg tok jegerprøva så fort jeg hadde mulighet og stilte opp første høsten etter fylte 16 år med pappas rifle på ryggen. Både den høsten og høsten etter måtte han ofre rifla si. Jeg hadde skuddsjanser i mange forskjellige loser da det var riktig dyr, men klarte ikke å skyte. Under den ene losen skulle jeg snike meg frem på en kant for å få skuddsjans. Akkurat i det jeg nærmet meg kanten hørte jeg det begynte å brake. Elgen kom i full fart mot oss. Jeg rygget fort tilbake til der pappa lå, la meg ned og gjorde meg klar, men da elgen kom opp av skrenten heiv jeg rifla over i pappas fang og han skøyt. To år med mange sjanser og en far som kanskje begynte å bli litt lei? Året jeg blei 18 hadde jeg min egen rifle. Jeg skulle fortsatt ikke sitte på post, så pappa fikk meg gående i beina sine igjen (Ja, for pappa skal heller ikke sitte på post). Han har vært flink til å unngå skopussere, men dessverre ikke meg. Dette året skøyt jeg også min første elg. Denne spanderte laget på meg. Jeg kom hjem fra skolen og kjørte rett inn i skogen. Jeg fikk beskjed om å snu, hjem å skifte, hente rifla og komme tilbake. Hunden min Arja stod i los. Jeg og en til gikk innover mot losen, vi støkte mange ganger, og han som gikk med meg hadde selvfølgelig mange skuddsjanser. Tilslutt bestemte vi oss for at jeg skulle sette meg i et jakttårn og han skulle støkke losen mot meg. Det gikk akkurat som planlagt, og min første elg datt for min egen hund. Arja hadde også et par valpekull, men ble dessverre ikke gammel pga. sykdom. Jeg har aldri vært veldig frempå når det gjelder avgjørelser i jakta. Jeg har mange forslag i ringen, men blir sjelden hørt. 2 minutter etterpå kan noen andre foreslå det samme som meg, og så er det det som blir gjort. Jeg er fortsatt ungjenta på Haugen som er med pappaen sin på jakt. Det er sikkert mange jaktlag rundt i Norge som er veldig flinke til å inkludere de unge, men man må ikke glemme at det er forskjell på å inkludere, og å la de unge prøve selv. Jeg har vært med på utallige fall i los for hundene, enten det har vært pappa eller andre hundeførere som har skutt, eller at losen har gått til en post. Jeg har holdt beina til elgen under vomming og flåing, men har så vidt brukt kniven selv. Da jeg skulle vomme min første elg hadde jeg en enorm prestasjonsangst, en følelse av at de andre hasta og klødde i fingrene for å gjøre det selv, og jeg lærte ingen ting. Et dårlig resultat av at jeg aldri har fått kommet til, og fått prøve selv. Høsten 2013 var jeg så heldig å få være med på ungdoms NM løshund i Haltdalen. Jeg så veldig fram til dette, men i bilturen på vei oppover spurte jeg pappa flere ganger om råd og oppdiktede hendelser, og om det virkelig var nødvendig å være med på dette. Jeg var veldig overbevist om at jeg ikke hadde noe der å gjøre, 20