Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kull 2014 høst (STAKRI) HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 32 20 64 00
Side 2/6 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 4 Studieinnhold... 4 Vurderinger... 5 Litteratur... 6
Side 3/6 Innledning Denne studieplanen beskriver studiet (STAKRI). Dette tilbys av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) i samarbeid med Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Videreutdanningen ligger på et masternivå. Samfunnet står overfor nye utfordringer og et mer komplekst trusselbilde enn tidligere. Utviklingen både nasjonalt og internasjonalt preges i økende grad av menneskeinduserte, teknologiske og naturrelaterte krisesituasjoner. Parallelt med denne utviklingen har befolkningen større forventninger til samfunnets evne til å beskytte innbyggerne mot usikkerhet og dets evne til å håndtere slike situasjoner. Utviklingen stiller økte krav til samfunnet og fordrer høy fagkompetanse til å lede og håndtere kriser. Læringsutbytte Studiets hovedmål er å bidra til studentenes innsikt i prinsipper for god stabsledelse og dermed øke forutsetningene for deltagelse i planlegging, utøvelse og evaluering av. Studiet skal gi studentene økt kompetanse både om utfordringer knyttet til stabsledelse og samt hvordan samfunnet søker å møte disse. Studentene vil også få innsikt i hvilke rammer mellommenneskelige relasjoner og samfunnets forventninger legger for ledelse og håndtering av nasjonale kriser. Etter gjennomført studium skal kandidaten ha oppnådd følgende kompetanse: Kunnskaper: definerer og forklarer eget- og andre profesjoners ansvarsområder ved kriser redegjør for psykiske, fysiologiske og sosiale forhold som påvirker og påvirkes i krisesituasjoner har solid grunnlag for en helhetlig situasjonsforståelse av har innsikt i hvordan omgivelsene, psykososiale- og fysiske forutsetninger har konsekvenser for lederes mestring av krevende situasjoner har innsikt i mulighetene som finnes for koordinering og samhandling med bruk av krisestøtteverktøy i statlige organisasjoner, fylker og kommuner. Ferdigheter: har solid grunnlag for å kunne utøve hensiktsmessig kriseledelse i en krisestab kan utøve tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid i krisesituasjoner kan undervise og veilede enkeltindivider og grupper for å fremme kvalifisert ledelse og håndtering av krisesituasjoner - herunder kunne planlegge og gjennomføre stabsøvelser tilegner seg oppdatert kunnskap for å følge fagfeltets utvikling og kunne bidra til utvikling innen egen sektor utøver kildekritikk og analyserer ulike informasjonskilder for å kunne strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse: tilnærmer seg studiets temaer og problemstillinger ved hjelp av forskningsbasert viten, erfaringsbasert kunnskap og kritisk refleksjon har innsikt og forståelse for eget reaksjonsmønster i krisesituasjoner kan kritisk vurdere egen praksis og problemstillinger av etisk karakter i ulike situasjoner.
Side 4/6 Opptakskrav Primære målgrupper for studiet er alle kategorier fagpersonell med relevans for stabsledelse og, dvs. personer i offentlig eller privat virksomhet som har eller er tiltenkt å ha beredskapsfunksjoner. Opptakskravet er utdanning på bachelornivå eller tilsvarende 3-årig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. I tillegg må søkerne dokumentere minst to års relevant yrkeserfaring etter fullført utdanning. Det gis også anledning til å søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Kvalifikasjoner Fullført utdanning gir ved bestått eksamen 15 studiepoeng. Studiet er godkjent ved Universitetet i Stavanger for innpassing i det erfaringsbaserte masterstudiet i Risikostyring og sikkerhetsledelse. Det kan også innpasses i det disiplinbaserte masterstudiet i Samfunnssikkerhet, etter søknad. Studiet gir ikke grunnlag for profesjonsspesifikk autorisasjon. Prinsipper for valg av læringsformer Studiet er organisert i form av tre studiesamlinger av en ukes varighet. Samlingene gjennomføres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) i Heggedal i Asker. Hovedområdene på studiet belyses gjennom en kombinasjon av følgende læringsaktiviteter: Forelesninger om overordnede problemstillinger og fagspesifikke tema, diskusjoner og gruppearbeid, øvelser, erfaringsbriefer og veiledning. Forelesninger er den vanligste undervisningsformen. Det legges imidlertid også vekt på at studentene skal få benyttet og testet ut sine kunnskaper gjennom aktiv deltagelse i diskusjoner og gruppearbeid. Gruppeoppgavene vil være preget av casestudier som krever samarbeid, analyse og problemløsning. Gjennom gruppearbeidene søkes det å etablere grupper med faglig bredde hva gjelder studentenes utdannings- og erfaringsbakgrunn. Arbeidsformen bidrar til kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og kompetanse i samarbeid på tvers av profesjoner og sektorgrenser. Forventet studieinnsats er 20 timer pr uke. Studentene er ansvarlige for egen læring. Det forutsettes derfor aktiv deltagelse i alle deler av studiet, og studentene må selv søke relevant tilleggslitteratur i form av artikler fra tidsskrifter og bøker. Under og mellom samlingene formidles både administrativ og faglig informasjon gjennom høyskolens nettbaserte læringsportal (Fronter). Her kan studentene dessuten gjennomføre diskusjoner og gis veiledning. Det forutsettes derfor at studentene har tilgang til PC og har ferdigheter i normal utnyttelse av IKT. Studieinnhold Studiet er oppbygd i tre hovedtemaer: A - Individ og gruppe under ekstraordinære påkjenninger B - Krisehåndtering på organisasjonsnivå C - Øvelser og praktisk stabsarbeid. A: Individ og gruppe under ekstraordinære påkjenninger Temaet skal bidra til forståelse av hvordan kommunikasjon og samhandling bør foregå mellom grupper av mennesker som er under stress. Selvinnsikt og erkjennelse av egen kompetanse og begrensninger er også nødvendig for å kunne være en god leder i krisesituasjoner. Hensikten med teamet er å fokusere på hvordan omgivelsene samt psykososiale- og fysiske forutsetninger har
Side 5/6 konsekvenser for lederes mestring av krevende situasjoner. Etiske problemstillinger og forståelse for egen rolle i større sosiale og kulturelle sammenhenger vil også berøres. Innhold: Samfunnssikkerhet og beredskap i Norge status og utfordringer Risikopersepsjon Stressreaksjoner og stressmestring Beslutningstaking under stress Psykologi og mental trening Forebygging av stressreaksjoner under Etiske problemstillinger kultur og roller Krisekommunikasjon Teamledelse og teamtrening. B: Krisehåndtering på organisasjonsnivå Temaet skal bidra til økt kompetanse om utfordringer knyttet til ledelse av staber i forbindelse med forskjellige typer kriser i Norge. Det vektlegges at ledelse og ses i en flerfaglig og samfunnsmessig kontekst. Videre fokuseres det på at studentene får en helhetlig situasjonsforståelse om arbeidet i en krisestab. Innhold: Lover, forskrifter og bestemmelser som rammebetingelser for Krisehåndtering i statlige organer, fylker og kommuner organisering, planlegging, ledelse og samvirke Prinsippene for i praksis Ledelse, stabsarbeid og beslutningsprosesser - eksempler Krisekommunikasjon praktiske eksempler. C: Øvelser og praktisk stabsarbeid Temaet skal bidra til at studentene er kvalifisert for deltagelse i praktisk stabsarbeid knyttet til stabsledelse og. Det vektlegges kunnskap og ferdigheter i planlegging og utførelse av, gjennom anvendelse av casebasert problemløsningsarbeid og øvelser. Innhold: Beredskaps- og kriseplanlegging fra ROS til beredskaps- og kriseplaner Utvikling, planlegging og utnyttelse av øvelser Øvelse i Evaluering, læring og forbedringsarbeid Sikkerhetskultur og forskning. Vurderinger Studiets vurderingsformer består av to arbeidskrav og en skriftlig eksamen. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det er dessuten et krav om at studentene skal ha vært tilstede på minimum 80 % av den tilbudte undervisningen. A. Vurdering underveis - arbeidskrav Studentene skal delta i et felles arbeid med å utarbeide og presentere resymé av all obligatorisk faglitteratur. Studentene skal individuelt levere en bibliografi over den selvvalgte delen av pensum, etter at eksamensoppgavene er bekjentgjort og før den siste studiesamlingen. Bibliografien skal utformes i henhold til gitte retningslinjer, og den skal også presenteres muntlig for studieleder for endelig
Side 6/6 vurdering. Dersom innlevert bibliografi underkjennes, kan nødvendige korrigeringer gjøres før studiesamlingene er avsluttet. B. Avsluttende vurdering - eksamen Studentene skal, innen en gitt frist, levere en individuell fagartikkel. Den skal ha utgangspunkt i ett eller flere gitte tema som har relevans til pensum og innholdet i studieplanen. Vurderingsuttrykk Fagartikkelen vurderes med gradert karakter A- F etter følgende kriterier: Formelle kriterier: Fagartikkelens lengde skal være tilnærmet, men ikke overskredet 3500 ord. Formelle og allment aksepterte retningslinjer for artikkelskriving skal være fulgt. Faglige kriterier: Valgte problemstilling skal være relevant i forhold til ett av de gitte eksamenstemaene samt innholdet i denne studieplanen. Det skal være foretatt en hensiktsmessig tolkning og avgrensning av den valgte eksamensoppgaven i besvarelsen. Valgte problemstilling skal drøftes i lys av relevant teori og empiri/erfaring, aller helst med bidrag fra studiets obligatoriske pensum. Det bør demonstreres evne til analyse, selvstendig tenkning og flerfaglige vurderinger. Fremstillingen bør være systematisk og ryddig, og på en konsistent måte vise hvordan problemstillingen angripes og hvordan en kommer fram til gode konklusjoner. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. Litteratur Det samlede pensum skal utgjøre minst 1500 sider hvorav 60 % er obligatorisk og 40 % er selvvalgt. Liste over obligatorisk litteratur vil foreligge ved studiestart. Det er i tillegg utarbeidet en oversikt over anbefalt støttelitteratur for studiet. Den selvvalgte litteraturen skal ha relevans til studiets mål og innhold samt reflektere studentens egne interesser innenfor disse rammene.