Forvaltningsplan for bevaring Parkanlegg, Stord Sjukehus.

Forvaltningsplan for bevaring Parkanlegg, Stord Sjukehus. :

1 Godkjenning... 3 2 Generelt... 3 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen... 3 2.2 Lovgrunnlag... 3 3 Stord sjukehus parkanlegg... 4 3.1 LVP... 4 3.2 G.nr. /b.nr.... 4 3.4 Eigar... 4 3.5 Forvaltar... 4 3.6 Byggeår... 4 3.7 Verneklasse... 4 3.8 Fylke... 4 3.9 Kommune... 4 3.10 Askeladden ID... 4 3.11 Omfang vern... 4 3.12 Verneverdi... 4 3.13 Føremål med vernet... 4 4 Skildring:... 5 4.1 Beskriving av objekt med bygningshistorisk bakgrunn... 6 4.2 Tilstand... 6 4.3 Sårbarheit... 6 5 Retningslinjer (Sjå kap. 4 Generell del for utfyllande informasjon)... 25 5.1 Generelle retningslinjer... 25 6 Planer - framtidige tiltak... 25 6.1 Behov og planar for tiltak på sikt... 25 7 Vedlegg... 25 7.1 Dokumentasjon, teikning og foto... 25 2

1 Godkjenning Opphavlig plan Dato: 14.07.11 Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Dato: Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Dato: Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Dato: 14.07.11 isjon nr.: Kommentar: Forvaltningsplan behandla av Helse Fonna HF Forvaltningsplan behandla av Helse Vest RHF Forvaltningsplan godkjent av Riksantikvaren Dato: Dato: Dato: Dato: 2 Generelt 2.1 Føremålet med forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er en oppfølging av Landsverneplan for spesialisthelsetenesta og bestemmelsar gitt i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar Forvaltninga skal sikre at de kulturhistoriske verdiane som knytte seg til eigedommen blir ivaretatt både på kort og lang sikt. Forvaltningsplan skal beskrive prosedyrar og rutinar for drift og vedlikehald av de enkelte objekt samt beskriving av forhold som må ivaretakas ved rehabilitering og endring. Forvaltningsplan skal utarbeidast i samsvar med antikvariske prinsipp og skal innehalde detaljert registrering og dokumentasjon av kvar enkelt bygning/objekt forutan retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnemyndighet. 2.2 Lovgrunnlag Anlegg/områder i verneklasse 2 bevaring er ikkje freda etter kulturminneloven, men regulering til hensynssoner med føremål bevaring etter Plan og Bygningsloven kan være aktuelt for å sikre verneinteressene. Forvaltningsplanen sine retningslinjer og vilkår skal leggast til grunn for forvaltninga, og for alle typar planar, inkludert FDV-planar, restaureringsplanar m.m.. I plansaker er det i samsvar med oppgåvefordeling innan kulturminnevernet, fylkeskommunen som skal sjå til at kultuminneinteressene blir ivaretekne i planprosessen. Riksantikvaren skal ha enkeltsaker til behandling i de tilfella der det er aktuelt å søke om riving av bygningar i verneklasse 2. Verneklasse 2 - bevaring er heimlet i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar 1.september 2006 med nærmare beskriving i Landsverneplan for spesialisthelsetenesta. 3

3 Stord sjukehus parkanlegg 3.1 LVP Landsverneplan for spesialisthelsetenesta 3.2 G.nr. /b.nr. 27/86 3.4 Eigar Helse Fonna HF 3.5 Forvaltar 3.6 Bygge år 3.7 Verneklasse Helse Fonna HF Verneklasse 2 - bevaring 3.8 Fylke Hordaland 3.9 Kommune Stord 3.10 Askeladden ID Fylles inn når fredning er gjennomført 3.11 Omfang vern Parkanlegg 3.12 Verneverdi Park- /uteområde skal bevarast og forvaltast som en heilskap og den visuelle og funksjonelle samanhengen med verna deler av sjukehusanlegget skal oppretthaldes. Vernet skal sikre park og uteanlegg ved å oppretthalde opphavlig materialbruk på veier og plasser, samt plenar og andre grøntområde med karakteristisk beplantning/ vegetasjon og trær. Carport og sykkelbodar inngår også i vernet av parkanlegget. Verneverdien ligger i å bevare den modne hagen som parkanlegget utgjør der det står framvakse gjennom hele anleggets historie frå 1908 til i dag. Store løvtrær og andre trær samt store rododendronar er en viktig del av det som er verneverdig. Omfang: Avgrensing av parkanlegg og uteområdet er innteikna på kart. 3.13 Føremål med vernet Føremålet er å bevare Stord sjukehus som eit helsehistorisk og arkitekturhistorisk viktig anlegg med stor tidsdybde. Vernet av parkanlegget er i denne samanheng med å skape nødvendig heilskap i bildet. Parken framstår som ein moden hage med element frå tida med helseheim, samtidig som den viser ideane som rådde da nytt sjukehus med personalbustader ble oppført i 1970. Den gamle parken med vegetasjon ga muligheiter, som er godt utnytta. De stor gamle trærne viser tidsdybde.90 4

4 Skildring: 5

4.1 Skildring av objekt med bygningshistorisk bakgrunn Stord sjukehus har som helhet betydelig arkitektur- og helsehistorisk verdi. Sjukehuset har i norsk samanheng en særpreget helsehistorisk bakgrunn som helseheim basert på naturlegemetoder inspirert av Dr. Kneip i Tyskland tidlig i forrige århundre. Disse delane av anlegget er med tidstypisk nyklassisistisk og dels funksjonalistisk preget arkitektur, godt bevarte eksemplar på byggefasar i en privat helseinstitusjon fra tiden omkring 1910 og 1930. Byggetrinn et 1969/1970 er et representativt eksempel på etterkrigstidas helhetlige utbygging av tredelte lokalsykehus med personalboliger. Denne fasen i sjukehusets historie har samtidig et særpreg, og konsekvent formspråk og materialbruk som er unik i norsk sykehusarkitektur i perioden. Til tross for senere endringer har både deler av den tidligere helseheimen og utbyggingen i 1970 høy grad av autentisitet i helhet og detaljer som både er tidstypiske og dels unike for sjukehusets ulike byggeperioder. Anlegget representerer som heilskap vesentlige kulturhistoriske verdier både i kraft av sin arkitektur og som karakteristisk eksempel på sjukehusanlegg fra 1960/70-tallet. Sjukehuset er typisk for mange av etterkrigstidas sjukehus mht organisering og funksjonsdeling, men også særegent i terrengtilpasning og volumbehandling. 4.2 Tilstand Parkanlegget utgjør der det står framvakse gjennom heile anleggets historie frå 1908 til i dag. Store løvtrær og andre trær samt store rododendronar er ein viktig del av det som er verneverdig. Parkanlegget bærer preg av tilgrodde områder. Middels 4.3 Sårbarheit Parkmessig grep Delar av anlegget bærer i seg element av parkanlegget frå Furulytiden. Hovudtrekka er en veksling mellom veier og plasser som spiller opp mot områder med plen. Felt som er planta med buskvekstar nyttas til å kle skråningane. Store trær gir parken innslag av verdigheit og tidsdybde. Inne i gardsrommet mot administrasjonsbygget og Gamle-føda er det blomsterbed med innslag av rosetrær. Dette gir innslag av fortid samtidig som det mildnar uttrykket og gir gardsrommet et heimlig preg. Vegar og plassar Vegane og plassane er belagt med asfalt, grus, heller og beleggingsstein. Hovud adkomsten opp til inngangsområdet har fortau på venstre side når en kommer mot sjukehuset. Det er kantstein i betong og granitt mellom vei og fortau, mellom vegar og plassar, og mellom plen og andre beplanta felt. Beplantning Store delar av parkanlegget er sådd med plen. Det er planta buskfelt i skråningar og rabattar mellom gardsplassar, bygg og vegar. Anlegget har en blanding av planta og frittvoksande store lauv og furu trær. Ein stor tuja står som tuntre i ein ringforma rabatt som dannar rundkjøring midt på gardsplassen mellom hovudbygget, gamle føda og administrasjonsbygget. Blomsterfelt Inn mot veggen langs Gamle føda og administrasjonsbygget er det blomsterbeplantning med innslag av rosebusker. I eige felt framfør inngangen til administrasjonsbygget er det rabatt med roser. Anna Områda rundt statua av Ole Olvik har felt med rullesteinar omkransa av natursteinkantar. Natursteinmur langs fortau opp mot hovudinngang. Natursteinsmur med belysning og trapp til park langs sørsida av hovudbygg og aust for sørfløyen. Eldre natursteinsmur langs Furulyvegen mot nord. Natursteinsmur mot sørsida av parkeringsplass. Stabbesteinar ved sti. Carport Carport med plass til fem bilar, er bygd opp av dragarar på enkelt stenderverk, brunbeisa liggande glattkant på tre av veggene med luftespalte opp mot tak av bølgjeblekk. 6

Sykkelboder Boda har kvadratiske betongheller på golv, og er bygd opp av enkelt stenderverk med brunbeisa liggande glattkant på vegg, luftespalte opp mot tak av bølgjeblekk. Parkanlegg ved hovudinngang nordaust for hovudbygg Gangveg frå hovudparkeringsplass Gamle føda - mellombygg Oppkjørsel til sjukehusets hovudinngang Administrasjonsbygget - fra s mot n Austsida av Administrasjonsbygget Park mot nord 7

Inngang første underetasje Aust for Stord sjukehus Hovud adkomst Beplantning ved Administrasjonsbygg Inngangsparti Administrasjonsbygg Beplantning langs gamle føda 8

Ved gamle føda mot sør Atrium mellom hovudbygg og gamle føda Belegging ved hovudinngang Rekkverk mot aust Olvikparken Ole Olvik 1858-1924, grunnla Furuly 1908 Lagerinngang første underetasje Mur mellom hovudplan og første underetasje 9

Mot lagerinngang første underetasje Store trær ved oppkjørsel Oppkjørsel akuttmottak Steinmur langs oppkjørsel til hovudinngang Atrium sørvest for hovudbygg mellom dette og nybygg frå år 2000 Gardsrom mot vest sett frå tak 10

Vest for hovudbygg Gardsrom mot hovudbygg Mot gardsrom mellom hovudbygg og FSS Gardsrom mot FSS Gardsrom mot skråning vest for FSS 11

Park sørvest for hovudbygg med terrasse utanfor kantine Sti inn til parkområdet Parkområde på sørsida av Stord sjukehus Sørsida av Stord sjukehus hovudbygg Mur mot terrasse ved kantine Mur med belysning sør for hovudbygg Sør for hovudbygg mot aust 12

Terrasse utanfor sjukehusets kantine Terrasse ved kantine Inngang underetasje hovudbygg mot sør Detaljer langs sørvegg Park og sti mot FSS Stabbestein ved sti 13

Stein ved sti Park sør for hovudbygg Øst for FSS Område ved inngang føde Skjerma område utanfor kapell, søraust for hovudbygg Kapellinngang Atrium aust for kapell 14

Atrium mot kapell Langs atriumsmur aust for kapell Mur opp mot første underetasje Personalinngang andre underetasje mot aust Søraust for terrasse 15

Område ved bustad A, B og CDEF Furulyvegen mot sør Gangveg til bustad CDEF - frå n mot sv Vei mot vest, innkjøring til bustad B til venstre Nord for bustad B- trær med eføy Urskog med slyngplanter Grusveg til bustad B frå a mot sv 16

Beplantning mellom bustad A og B frå B Innkjøring til bustad A og CDEF Vest for bustad A Nord for bustad A Sør for bustad A Parkering for bustad CDEF- frå v mot na 17

Tilkomst til bustad CDEF Nordsida av bustad CDEF- frå a mot v Tilkomst til bustad CDE Sti mot sør, aust for bustad F Sørsida av bustad CDEF 18

Aust for bustad F - sti Austsiden av bustad F fra s mot na Sørsida av bustad CDEF 19

Område ved blokk G, H og K Opp Furulyvegen mot nord Opp Furulyvegen vidare mot nord Furulyvegen mot sør og carport Carport sett frå sørvest Frå Furulyvegen mot parkering og K-blokk Parkeringsplass nordvest for K-blokk 20

Mur mot P-plass sett frå nordvest mot K-blokk Mellom K-blokk og parkering i vest Tilkomst til K-blokk frå Furulyvegen Vest for K-blokk mot søraust Villnis sørvest for K-blokk Terrasse sør for K-blokk (utanfor peisestove) 21

Vegetasjon sørvest for K-blokk Innkjøring frå Furulyvegen mot blokk G og H Område vest for G og H-blokk mot nord Område inn mot G og H-blokk mot nord Mellom blokkene G, H og K mot sør Mot gjennomgang K-blokk frå aust 22

Sykkelbodar mellom blokk H og K i nordaust Mellom sykkelbodar Sykkelbod mellom G og H-blokk frå vest Parkering aust for K-blokk Sør for G-blokk mot vest Plen øst for G-blokk 23

Hellegang austside H-blokk Mellom G og H-blokk frå a mot v Nordsida av H-blokk mot nordvest Austsida av H-blokk frå sør mot nord Plen nord for H-blokk mot aust Skogholt mellom K og H-blokk mot vest 24

5 Retningslinjer (Sjå kap. 4 Generell del for utfyllande informasjon) 5.1 Generelle retningslinjer Verneklasse 2 bevaring, vernet i kraft av landsverneplanen, eventuelt at eigendomene regulerast til hensynssone, med formål bevaring etter plan og bygningsloven. Områder skal bevarast eller tilbakeførast. Vernebestemmelsane skal ivaretakast av forvaltande instans i føretaket. Vedlikehald Et hovudprinsipp er at kulturmiljøet skal beholde, eventuelt får tydleggjort sin karakter. Dette innebærer at det må utvises stor varsomhet, bevissthet med hensyn til beplantning m.v. Sjå også kap 4 i forvaltningsplan kompleksnivå. Følgjande tiltak regnas som vanleg vedlikehald: Forvaltning, drift og vedlikehald skal skje på ein måte som er tilpassa anleggets eigenart, med opphavleg material og tidsriktige metodar, slik at definerte kulturhistoriske verneverdiar vert oppretthaldne, jfr. pkt 3.13 Føremål og 4 Skildring av objekt med bygningshistorisk bakgrunn. Det må ikkje setjast i gong tiltak som kan motverke føremålet med vernet. Det er eigar som har ansvar for det kontinuerlege vedlikehaldet. Skjøtsel av parkanlegget, eks. klipping/ beskjæring. Re-etablering av plantar/ trær skal gjerast i samhandling med forvaltande organ i føretaket. For detaljert beskrivingar av material, overflate, bygningsdelar sjå kap. 4 skildringar. Arealet skal bevarast eller tilbakeførast. Mindre endringar som ikkje bryt med formspråket kan godkjennast av forvaltande instans i føretaket. 6 Planer - framtidige tiltak 6.1 Behov og planar for tiltak på sikt Det vil være behov for rydding/ beskjæring i enkelte områder for å få parkens eigenart frem. Det anbefalast og utarbeide en egen vedlikehaldsplan for de deler av parkanlegget som er verna. Eventuelle endringar kan først utførast etter godkjenning av forvaltande organ i føretaket. Riksantikvaren skal ha enkeltsaker i dei tilfella der det er aktuelt å søke om rivning av bygningar i verneklasse 2 7 Vedlegg 7.1 Dokumentasjon, teikning og foto Samtlige fotos er fra juli 2009 og tekne av Helse Fonna. 25