Ukens statistikk 3. - 7. juli 2000 27 Ny statistikk Innenlandske transportytelser, 1999...............3 Prisindeks, bruktbolig, 1. kvartal 2000..............6 Prisindeks, nye eneboliger, 1. kvartal 2000.........11 Priser på elektrisk kraft, 2. kvartal 2000...........13 Barnehager. Endelige tall, 1999..................15 Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, mai 2000..17 Komm.helsetenesta. Legar, fysioterapeutar og førebyggjande tenester. Førebels tal, 1999.........18 Befolkningsstatistikk. Adopsjoner, 1999...........22 Campingstatistikk, mai 2000.....................26 Husholdningsstatistikk, 1998....................27 Hyttegrendstatistikk, mai 2000..................29 Varekonsumindeksen, mai 2000..................30 Forliksrådenes virksomhet, 1999.................31 Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 1. kvartal 2000................................33 Produksjonsindeks for industrien, mai 2000........35
Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: 0804-0524. Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste (www.ssb.no). Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/. SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000. En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51 Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04. Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)
Dagens statistikk 03.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/transpinn/ Kontaktpersoner: Asbjorn.Willy.Wethal@ssb.no, tlf. 62 88 54 15 Oystein.M.Linnestad@ssb.no, tlf. 62 88 55 37 Innenlandske transportytelser, 1999 Flere tar tog og bane I 1999 reiste 159 millioner passasjerer med tog, sporveier og forstadsbane, en økning på 6,7 prosent fra 1998. Transportarbeidet for jernbane økte med 8,6 prosent fra 1998 til 1999. Innenlandske transportytelser. Godsmengde. 1995-1999. Millioner tonn Millioner tonn 500 400 300 200 100 0 1995 1996 Sjøtransport Luft 1997 Jernbane 1998 Kontinental 1999 105 millioner passasjerer reiste med forstadsbaner og sporveier i 1999. Dette utgjorde en økning på 4 prosent fra året før. 50 millioner passasjerer reiste med NSB i 1999. Det var 3 millioner flere enn i 1998, og tilsvarer en økning på 6,4 prosent. For forstadsbaner og sporveier økte transportarbeidet med 8,1 prosent fra 1998, mens transportarbeidet for NSB økte med 2,2 prosent i samme periode. Persontransport Persontransporten i alt økte med 0,9 prosent fra 1998 til 4,2 milliarder passasjerer. For sjøtransport og lufttransport var antall reisende omtrent uendret fra 1998. Veitransport hadde en liten økning på 0,7 prosent til knappe 4 milliarder passasjerer fra 1998 til 1999. Jernbanetransporten hadde den største økningen i perioden fra 1998 til 1999. Vei Transportarbeidet for persontransporten i alt økte med 1,1 prosent fra 1998 til 61,7 milliarder passasjerkilometer. For sjøtransport og lufttransport økte transportarbeidet med henholdsvis 3,2 og 2,9 prosent til 860 millioner og 4,4 milliarder passasjerkilometer. Antall passasjerkilometer for veitransport økte med 0,5 prosent fra i fjor til 53,2 milliarder. Godstransport Transportert godsmengde i alt var 432 millioner tonn i 1999, en økning på 0,9 prosent fra 1998. Transportarbeidet økte med 2,6 prosent til 47,3 milliarder tonnkilometer. Fastlandstransporten var omtrent uendret fra 1998 til 1999. Transportarbeidet for sjøtransport økte derimot med 2,1 prosent til 11,5 milliarder tonnkilometer, og utgjorde 44,1 prosent av transportarbeidet på fastlandet. Transporten på norsk kontinentalsokkel økte fra 97 til 101 millioner tonn i perioden fra 1998 til 1999. Denne økningen skyldes økt oljeskipstransport og gasstransport. Disse viste en økning på henholdsvis 10,3 og 7,1 prosent fra 1998 til 32 og 30 millioner tonn i 1999. Oljerørtransporten ble derimot redusert med 2 mill. tonn eller 5 prosent til 38 millioner tonn. Transportarbeidet på norsk kontinentalsokkel i alt økte med 4,5 prosent fra 1998 til 21,1 milliarder tonnkilometer i 1999. Antall tonnkilometer i oljeskipstransport, som utgjorde 62,1 prosent av transportarbeidet på norsk kontinentalsokkel i alt, økte med 11,1 prosent til 13,1 milliarder tonnkilometer. Både oljerør- og gasstransport i rør hadde en nedgang, henholdsvis 3,7 og 5,8 prosent. Ukens statistikk nr. 27/2000 3
Innenlandske transportytelser, 1999 Dagens statistikk 03.07.2000 Tabell 1 Innenlandske transportytelser, 1999 Transportmåte 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 1996 1997 1998 1999 Millioner passasjerer I alt 1........................ 1 316 1 847 2 320 2 628 3 385 3 725 3 805 3 957 4 025 r4 160 4 196* Sjøtransport i alt............. 25 36 44 51 52 54 44 44 45 r46 46 Bilferjeruter................. 17 28 36 43 45 47 36 36 37 37 38 Annen rutefart.............. 8 8 8 8 7 7 8 8 8 8 9 Jernbanetransport mv. i alt.... 137 120 122 132 119 115 130 131 138 149 159 Norges Statsbaner........... 34 29 33 37 34 34 40 41 45 47 50 Andre jernbaner............. - - - 1 4 Forstadsbaner og sporveier.... 103 91 89 95 85 81 90 90 93 101 105 Veitransport i alt............. 1 153 1 690 2 152 2 442 3 209 3 549 3 623 3 773 3 832 3 955* 3 981* Rutebiler................... 308 323 310 332 289 278 286 285 308 308* 308* Drosjebiler................. 52 53 59 71 62 70 71 71 75 77 81 Utleiebiler.................. 26 19 35 44 68 94 103 Personbiler 2................ 693 1 227 1 708 1 976 2 753 3 094 3 141 3 277 3 280 3 366 3 367 Motorsykler, mopeder........ 100 87 75 63 79 88 90 96 101 110 122 Lufttransport.............. 1 1 2 3 5 7 8 9 10 10 10 Millioner passasjerkilometer I alt......................... 17 384 25 824 35 305 40 705 47 656 53 881 56 132 58 763 59 367 r61 063 61 732* Sjøtransport i alt............. 572 631 660 660 643 694 678 740 795 r833 860 Bilferjeruter................. 116 195 275 321 323 322 252 284 296 r297 298 Annen rutefart 3............. 456 436 385 339 320 372 426 456 499 536 562 Jernbanetransport mv. i alt.... 2 020 1 930 2 271 2 751 2 567 2 430 2 681 2 771 2 941 3 064 3 328 Norges Statsbaner........... 1 629 1 498 1 827 2 250 2 112 2 011 2 300 2 384 2 514 2 540 2 597 Andre jernbaner............. - - - - - - - - - 55 224 Forstadsbaner og sporveier.... 391 432 444 501 455 419 381 387 427 469 507 Veitransport i alt............. 14 512 22 631 31 353 35 819 42 299 48 092 49 206 51 314 51 602 52 924* 53 177* Rutebiler................... 3 263 3 726 3 963 4 257 3 948 3 890 3 752 4 117 4 248 4248* 4248* Drosjebiler................. 398 429 475 625 461 523 566 570 600 613 647 Utleiebiler.................. 377 278 505 642 980 1 359 1 497 Personbiler................. 10 053 17 781 26 311 30 436 36 884 42 696 43 659 45 217 44 934 45 780 45 785 Motorsykler, mopeder........ 798 695 604 501 629 705 724 768 840 924 1 000 Lufttransport.............. 280 632 1 021 1 475 2 147 2 665 3 567 3 938 4 029 4 242 4 367 Relative tall, 1965=100 Passasjerer i alt............ 100 140 176 200 257 283 289 301 306 316 319 Passasjerkilometer i alt....... 100 149 203 234 274 310 323 338 342 351 355 1 Bare medregnet passasjerer som har både på- og avstigning i Norge. 2 Førere er tatt med i beregningene. 3 Fra 1994 er beregningsgrunnlaget endret. Kilde: Beregninger gjort i Transportøkonomisk institutt og Statistisk sentralbyrå. 4 Ukens statistikk nr. 27/2000
Dagens statistikk 03.07.2000 Innenlandske transportytelser, 1999 Tabell 2 Innenlandske transportytelser, 1999 Transportmåte 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 1996 1997 1998 1999 Millioner tonn I alt 1........................ 181 226 270 282 295 339 356 390 413 r428 432* Fastlandstransport i alt....... 181 226 270 281 287 301 278 302 323 r331 331* Sjøtransport i alt............. 33 48 57 62 62 63 50 53 57 r60 60* Bilferjeruter 2................ 9 15 22 30 34 37 31 30 32 33 33* Annen rutefart.... 2 2 2 2 1 0 0 0 0 0 0 Leietransport og egentransport. 22 31 33 30 27 26 19 23 25 r27 27 Tømmerfløting........... 2 1 1 0 0 0 0...... Jernbanetransport i alt........ 8 7 8 9 9 7 5 5 5 6 6 Norges Statsbaner... 7 7 8 9 9 7 5 5 5 6 6 Andre jernbaner............. 1 0 0 0 0 0 - - - 0 0 Veitransport i alt............. 138 170 204 210 216 231 223 244 261 265 265 Rutebiler................... 4 5 3 4 4............ Godsbiler.................. 134 165 201 206 212............ Lufttransport............ 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Transporten norsk kontinentalsokkel - fastland i alt.......... 0 0 0 1 8 38 78 88 90 97 101 Oljeskiptransport............ - - - 1 7 17 22 23 27 29 32 Oljerørtransport.... - - - - - 17 44 47 39 40 38 Gasstransport.... - - - - 1 4 12 18 24 28 30 Millioner tonnkilometer I alt......................... 11 107 14 984 16 014 17 109 20 328 26 589 33 039 40 434 43 957 r46084 47277* Fastlandstransport i alt....... 11 107 14 984 16 014 16 761 17 610 18 986 19 196 21 925 24 085 r25884 26169* Sjøtransport i alt............. 7 550 10 253 9 836 9 794 9 300 9 104 7 874 9 419 10 278 r11296 11537* Bilferjeruter................. 57 105 166 223 244 273 223 220 235 239 240* Annen rutefart.............. 902 970 912 932 794 107 135 138 153 153 143 Leietransport og egentransport. 6 591 9 178 8 758 8 639 8 262 8 724 7 516 9 061 9 890 r10904 11 154 Tømmerfløting........... 212 84 92 44 35 0 0 0 0 0 0 Jernbanetransport i alt........ 1 160 1 448 1 508 1 657 1 771 1 632 1 647 1 835 1 949 1 934 1 817 Norges Statsbaner........... 1 147 1 441 1 505 1 654 1 768 1 630 1 647 1 835 1 949 1 934 1 817 Andre jernbaner.... 13 7 3 3 3 2 - - - - Veitransport i alt............. 2 183 3 194 4 569 5 252 6 485 8 231 9 654 10 651 11 838 12 636 12 796 Rutebiler................... 151 232 344 645 669............ Godsbiler.................. 2 032 2 962 4 225 4 607 5 816............ Lufttransport............ 2 5 9 14 19 19 21 20 20 19 19 Transporten norsk kontinentalsokkel - fastland i alt.......... 0 0 0 348 2 718 7 603 13 843 18 509 19 872 20 200 21 108 Oljeskiptransport............ - - - 348 2 555 4 313 4 999 9 297 11 390 11 800 13 112 Oljerørtransport.... - - - - - 2 055 5 261 5 126 4 160 4 136 3 981 Gasstransport.... - - - - 163 1 235 3 583 4 086 4 322 4 264 4 015 Relative tall, 1965=100 Tonn transportert i alt..... 100 126 150 158 163 187 197 215 228 236 239 Tonnkilometer i alt........ 100 137 146 157 183 239 297 364 396 415 426 1 Omfatter bare gods som er både på- og avlesset i Norge. 2 Medregnet vekten av bilene. Kilde: Beregninger gjort i Transportøkonomisk institutt og Statistisk sentralbyrå. Ukens statistikk nr. 27/2000 5
Dagens statistikk 03.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/bruktbolig/ Kontaktpersoner: Roger.Jensen@ssb.no, tlf. 62 88 55 45 Inger.Monsrud@ssb.no, tlf. 62 88 54 26 Prisindeks, bruktbolig, 1. kvartal 2000 Brukte boliger 16,6 prosent dyrere Prisene på brukte boliger steg med 16,6 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Prisene økte mest i Oslo og Bærum, med 22,9 prosent, mens prisene i Akershus utenom Bærum gikk opp med 21,6 prosent. Prisindeks for bruktbolig i alt. Selveier. 1991=100 250 200 150 100 50 0 91.1 92.1 93.1 Eneboliger 94.1 95.1 96.1 Småhus 97.1 98.1 99.1 Blokkleiligheter 00.1 I storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim var prisveksten 19,0 prosent, mens det i landet for øvrig var en gjennomsnittlig prisøkning på 14,0 prosent. Prisene på blokkleiligheter steg mest fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år, med 23,7 prosent. Den største prisøkningen på blokkleiligheter var i Stavanger, Bergen og Trondheim, med 27,4 prosent, mens prisene på blokkleiligheter i Oslo og Bærum økte med 26,1 prosent. Eneboliger og småhus (tomannsboliger, rekkehus og eneboliger i kjede) hadde en prisstigning på henholdsvis 14,0 og 17,4 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. 2,6 prosent prisstigning Fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år økte boligprisene for de aller fleste prissoner og boligtyper. Prisene steg mest i Oslo og Akershus, med knapt 4 prosent, mens prisene i storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim økte knapt 3 prosent. Prisene på eneboliger i Stavanger, Bergen og Trondheim gikk imidlertid ned med 3,6 prosent i denne perioden. 19 000 kroner per kvadratmeter I 1. kvartal 2000 ble de høyeste prisene på blokkleiligheter oppnådd i Oslo og Akershus, med et gjennomsnitt på henholdsvis 19 035 og 15 158 kroner per kvadratmeter bruksareal. De billigste blokkleilighetene finner man i Nord-Trøndelag og Hedmark, hvor gjennomsnittlig kvadratmeterpris var henholdsvis 8 296 og 8 972 kroner. 1,2 prosent endring Prisindeksen for brukte boliger viser totalt 1,2 prosent lavere prisstigning fra 1. kvartal 1999 til 1. kvartal 2000 sammenlignet med foreløpige tall som ble publisert 31. mai 2000. 6 Ukens statistikk nr. 27/2000
Dagens statistikk 03.07.2000 Prisindeks, bruktbolig, 1. kvartal 2000 Tabell 1 Prisindeks for bruktbolig 1. Selveier. 1991=100 I alt Oslo med Bærum Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet Bruktbolig i alt 1997............... 137,6 163,2 145,1 145,8 124,9 1998............... 150,0 189,8 164,6 160,9 133,0 1999............... 164,9 218,2 184,4 180,6 143,7 1997 1. kvartal............ 132,2 153,1 135,8 140,7 121,1 2. kvartal............ 136,8 162,6 143,8 145,4 124,1 3. kvartal............ 139,7 166,5 148,1 148,2 126,7 4. kvartal............ 141,5 170,5 152,6 149,0 127,8 1998 1. kvartal............ 143,2 179,2 152,9 154,8 127,6 2. kvartal............ 151,2 192,5 167,2 163,7 133,5 3. kvartal............ 155,0 196,6 171,7 163,9 137,6 4. kvartal............ 150,4 190,8 166,7 161,3 133,1 1999 1. kvartal............ 153,6 199,0 168,9 167,6 134,9 2. kvartal............ 162,7 213,6 179,2 177,7 142,4 3. kvartal............ 168,8 224,7 191,5 182,9 146,8 4. kvartal............ 174,6 235,5 197,9 194,1 150,7 2000 1. kvartal............ 179,1 244,5 205,3 199,5 153,8 Eneboliger 1997............... 132,8 177,6 150,0 149,5 125,2 1998............... 142,0 199,7 168,2 162,2 132,8 1999............... 153,5 225,0 187,4 181,6 142,6 1997 1. kvartal............ 127,4 163,1 137,2 145,0 120,9 2. kvartal............ 131,9 173,6 149,3 148,7 124,5 3. kvartal............ 135,1 185,7 153,7 149,1 127,4 4. kvartal............ 136,6 188,1 159,9 155,0 128,1 1998 1. kvartal............ 136,4 190,1 157,6 155,6 128,0 2. kvartal............ 142,5 196,4 169,2 168,3 133,1 3. kvartal............ 146,8 210,8 174,8 161,9 137,5 4. kvartal............ 142,1 201,4 171,1 163,0 132,7 1999 1. kvartal............ 143,9 210,5 172,0 172,3 133,8 2. kvartal............ 152,3 226,2 179,8 177,4 142,0 3. kvartal............ 156,6 229,3 195,8 182,2 145,3 4. kvartal............ 161,1 234,1 202,0 194,3 149,1 2000 1. kvartal............ 164,1 242,2 206,5 187,3 152,3 Småhus 1997............... 137,2 169,3 139,5 144,2 124,5 1998............... 151,0 197,4 161,8 158,5 133,4 1999............... 168,8 226,9 181,8 178,3 147,3 1997 1. kvartal............ 133,8 162,6 135,4 137,6 123,2 2. kvartal............ 135,8 171,7 136,4 142,5 122,6 3. kvartal............ 139,6 170,7 142,7 149,3 126,3 4. kvartal............ 139,4 172,3 143,6 147,4 125,9 1998 1. kvartal............ 142,5 183,4 149,7 151,7 126,3 2. kvartal............ 153,6 201,6 167,3 158,8 135,8 3. kvartal............ 156,6 205,4 171,4 163,7 137,9 4. kvartal............ 151,3 199,2 158,6 159,7 133,5 Ukens statistikk nr. 27/2000 7
Prisindeks, bruktbolig, 1. kvartal 2000 Dagens statistikk 03.07.2000 Tabell 1 (forts.) Prisindeks for bruktbolig 1. Selveier. 1991=100 Stavanger, I alt Oslo med Bærum Resten av Akershus Bergen Resten av landet og Trondheim 1999 1. kvartal............ 156,2 208,1 165,7 163,4 137,5 2. kvartal............ 164,9 221,8 179,3 176,1 143,0 3. kvartal............ 173,6 231,6 189,2 182,2 151,8 4. kvartal............ 180,5 246,2 192,8 191,6 156,7 2000 1. kvartal............ 183,3 248,6 206,1 197,7 157,0 Blokkleiligheter 1997............... 146,7 158,7 137,7 145,1 123,6 1998............... 167,6 185,9 158,0 163,7 134,8 1999............... 190,3 214,7 180,3 183,4 148,8 1997 1. kvartal............ 139,2 148,4 133,7 141,0 118,6 2. kvartal............ 146,9 157,8 138,1 146,7 124,8 3. kvartal............ 147,8 161,7 137,2 146,8 121,5 4. kvartal............ 152,8 167,0 141,8 145,9 129,6 1998 1. kvartal............ 159,2 176,3 141,4 158,8 128,1 2. kvartal............ 169,4 189,5 161,3 166,0 133,2 3. kvartal............ 172,4 191,3 161,4 167,5 139,6 4. kvartal............ 169,2 186,5 167,8 162,6 138,3 1999 1. kvartal............ 175,0 194,2 165,3 168,8 141,9 2. kvartal............ 186,6 209,0 180,6 181,0 146,9 3. kvartal............ 195,3 222,4 180,9 185,5 152,1 4. kvartal............ 204,2 233,2 194,5 198,1 154,4 2000 1. kvartal............ 216,4 244,8 202,8 215,1 164,5 1 Indekstallene fra og med 2. kvartal 1997 er reviderte pga. endringer i beregningsmodellen. Tidligere ble eneboliger og småhus over 15 000 kroner og blokkleiligheter over 18 000 kroner per kvadratmeter bruksareal utelatt i beregningene. Reviderte grenser for eneboliger og småhus er 25 000 kroner og for blokkleiligheter 30 000 kroner per kvadratmeter. 8 Ukens statistikk nr. 27/2000
Dagens statistikk 03.07.2000 Prisindeks, bruktbolig, 1. kvartal 2000 Tabell 2 Prisindeks for bruktbolig. Borettslag. 1991=100 I alt Oslo Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet Bruktbolig i alt 1993............... 94,1 98,4 84,0 97,4 89,1 1994............... 109,2 116,3 103,4 113,9 97,7 1995............... 114,9 120,6 111,2 119,7 105,2 1996............... 128,8 142,5 125,4 131,3 114,3 1997............... 152,0 177,0 155,5 153,7 125,8 1998............... 172,5 208,9 175,3 172,8 136,9 1999............... 199,7 249,8 206,4 200,0 151,5 1997 1. kvartal............ 143,7 168,4 142,2 145,0 118,9 2. kvartal............ 154,2 177,3 155,6 157,6 127,8 3. kvartal............ 154,0 178,3 163,0 154,7 128,0 4. kvartal............ 156,2 183,8 161,1 157,4 128,4 1998 1. kvartal............ 166,7 203,0 170,5 165,8 132,4 2. kvartal............ 176,6 215,8 177,6 176,8 138,4 3. kvartal............ 176,3 213,4 177,5 177,6 140,4 4. kvartal............ 170,2 203,2 175,7 170,8 136,5 1999 1. kvartal............ 179,5 222,4 183,5 180,7 136,5 2. kvartal............ 197,7 248,8 202,9 197,3 149,6 3. kvartal............ 207,5 259,7 215,1 208,9 156,2 4. kvartal............ 213,9 268,1 223,9 212,9 163,6 2000 1. kvartal........................... Småhus 1993............... 93,1 95,4 85,5 102,1 89,2 1994............... 106,2 113,4 106,1 114,9 99,6 1995............... 113,1 116,3 115,0 122,0 107,0 1996............... 122,2 130,6 126,5 129,7 114,7 1997............... 140,4 160,3 156,5 154,2 124,3 1998............... 155,0 183,8 173,9 172,0 133,4 1999............... 173,9 214,5 203,5 192,2 146,7 1997 1. kvartal............ 131,4 143,2 141,9 145,7 118,2 2. kvartal............ 143,9 159,7 156,8 163,1 127,0 3. kvartal............ 142,4 168,6 166,1 154,9 123,7 4. kvartal............ 143,9 169,5 161,2 153,2 128,4 1998 1. kvartal............ 150,9 178,7 165,9 171,6 128,9 2. kvartal............ 158,1 191,7 176,7 172,8 136,2 3. kvartal............ 156,6 186,5 175,0 172,3 135,5 4. kvartal............ 154,2 178,1 177,8 171,2 132,8 1999 1. kvartal............ 159,3 188,9 181,1 180,1 135,8 2. kvartal............ 170,1 212,6 197,3 188,0 143,1 3. kvartal............ 178,2 223,5 210,6 195,7 149,2 4. kvartal............ 187,8 233,1 225,0 205,0 158,6 2000 1. kvartal........................... Blokkleiligheter 1993............... 94,7 98,7 83,0 96,1 89,0 1994............... 110,2 116,7 101,4 113,7 96,2 1995............... 115,9 121,2 108,5 119,1 103,8 1996............... 131,9 144,1 124,6 131,8 113,9 1997............... 156,2 179,2 154,7 153,5 126,9 1998............... 178,7 212,3 176,4 173,0 139,6 1999............... 208,8 254,5 208,5 202,0 155,1 Ukens statistikk nr. 27/2000 9
Prisindeks, bruktbolig, 1. kvartal 2000 Dagens statistikk 03.07.2000 Tabell 2 (forts.) Prisindeks for bruktbolig. Borettslag. 1991=100 I alt Oslo Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet 1997 1. kvartal............ 148,1 171,8 142,4 144,8 119,5 2. kvartal............ 157,8 179,6 154,7 156,1 128,4 3. kvartal............ 158,2 179,6 160,6 154,6 131,3 4. kvartal............ 160,6 185,7 161,1 158,6 128,4 1998 1. kvartal............ 172,4 206,3 173,9 164,3 135,2 2. kvartal............ 183,2 219,1 178,3 177,9 140,1 3. kvartal............ 183,3 217,0 179,3 179,0 143,4 4. kvartal............ 175,8 206,6 174,1 170,7 139,5 1999 1. kvartal............ 186,7 226,9 185,5 180,9 137,0 2. kvartal............ 207,5 253,7 207,0 199,8 154,7 3. kvartal............ 218,0 264,6 218,4 212,4 161,7 4. kvartal............ 223,0 272,8 223,1 214,9 166,8 2000 1. kvartal........................... Kilde: A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund. 10 Ukens statistikk nr. 27/2000
Dagens statistikk 07.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/enebolig/ Kontaktpersoner: Roger.Jensen@ssb.no, tlf. 62 88 55 45 Inger.Jorun.Monsrud@ssb.no, tlf. 62 88 54 26 Prisindeks, nye eneboliger. 1. kvartal 2000 7 prosent dyrere eneboliger Prisene på ferdigstilte eneboliger steg med 7,0 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år økte prisene med 1,7 prosent. Korrigert for sesongvariasjoner er prisstigningen 1,8 prosent i samme periode. Prisindeks for nye eneboliger. Sesongjustert. 1989=100 150 140 130 120 Fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år steg prisene på brukte eneboliger med 14 prosent, eller dobbelt så mye som nye eneboliger. Konsumprisindeksen økte med 2,9 prosent i samme periode. Siden bunnivået i 1. kvartal 1993 har prisene på nye eneboliger steget med 55 prosent. Statistikken utgis hvert kvartal. 110 100 90 0 1. kv. 1989 1. kv. 1990 1. kv. 1991 1. kv. 1992 1. kv. 1993 1. kv. 1994 1. kv. 1995 1. kv. 1996 1. kv. 1997 1. kv. 1998 1. kv. 1999 1. kv. 2000 Ukens statistikk nr. 27/2000 11
Prisindeks, nye eneboliger. 1. kvartal 2000 Dagens statistikk 07.07.2000 Tabell 1 Prisindeks for nye eneboliger. 1989=100 År og kvartal Indeks Endring i prosent fra foregående år/samme kvartal året før 1989.............................. 100,0 1990.............................. 96,8-3,2 1991.............................. 94,1-2,8 1992.............................. 94,0-0,1 1993.............................. 91,4-2,8 1994.............................. 95,5 4,5 1995.............................. 103,3 8,2 1996.............................. 108,6 5,1 1997.............................. 113,4 4,5 1998.............................. 123,6 9,0 1999.............................. 134,9 9,1 Sesongjustert 1991 1. kvartal........................... 94,3-3,7 95,0 2. kvartal........................... 94,1-4,4 93,7 3. kvartal........................... 94,1-2,0 93,8 4. kvartal........................... 94,1-1,5 94,0 1992 1. kvartal........................... 93,0-1,4 93,7 2. kvartal........................... 94,8 0,7 94,3 3. kvartal........................... 94,7 0,6 94,3 4. kvartal........................... 93,7-0,4 93,8 1993 1. kvartal........................... 90,4-2,8 91,1 2. kvartal........................... 91,6-3,4 91,1 3. kvartal........................... 92,1-2,7 91,6 4. kvartal........................... 91,3-2,6 91,5 1994 1. kvartal........................... 93,7 3,7 94,3 2. kvartal........................... 94,3 2,9 93,7 3. kvartal........................... 96,8 5,1 96,3 4. kvartal........................... 97,3 6,6 97,7 1995 1. kvartal........................... 99,8 6,5 100,3 2. kvartal........................... 104,0 10,3 103,3 3. kvartal........................... 104,0 7,4 103,5 4. kvartal........................... 105,5 8,4 106,0 1996 1. kvartal........................... 108,1 8,3 108,6 2. kvartal........................... 109,1 4,9 108,3 3. kvartal........................... 108,7 4,5 108,3 4. kvartal........................... 108,3 2,7 108,8 1997 1. kvartal........................... 109,4 1,2 109,9 2. kvartal........................... 112,6 3,2 111,7 3. kvartal........................... 114,9 5,7 114,6 4. kvartal........................... 116,8 7,8 117,3 1998 1. kvartal........................... 118,0 7,9 118,6 2. kvartal........................... 122,0 8,4 121,0 3. kvartal........................... 126,8 10,4 126,4 4. kvartal........................... 127,6 9,3 128,1 1999 1. kvartal........................... 130,6 10,7 131,3 2. kvartall.......................... 135,5 11,1 134,4 3. kvartal........................... 136,1 7,3 135,7 4. kvartal........................... 137,4 7,7 138,0 2000 1. kvartal........................... 139,8 7,0 140,5 12 Ukens statistikk nr. 27/2000
Dagens statistikk 04.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/elkraftpris/ Kontaktpersoner: Pal.Marius.Bergh@ssb.no, tlf. 22 00 44 20 Ann.Christin.Boeng@ssb.no, tlf. 22 86 47 43 Priser på elektrisk kraft, 2. kvartal 2000 Svært lave strømpriser Strømprisen til tjenesteytende næringer var 2. kvartal i år gjennomsnittlig 12 øre/kwh. Det er 14,1 prosent lavere enn 2. kvartal i fjor. For husholdninger var det i samme periode en nedgang i strømprisen på 12,1 prosent. Dette gjelder eksklusive avgifter. Gjennomsnittlige priser på elektrisk kraft, eksklusive avgifter. Alle typer kontrakter. 1. kvartal 1998-2. kvartal 2000. Øre/kWh Øre/kWh 20 18 16 14 12 10 0 1. kv. 1998 3. kv. 1998 Husholdninger 1. kv. 1999 Tjenesteytende næringer 3. kv. 1999 1. kv. 2000 Industri, unntatt kraftintensiv industri Avgiften på forbruk av elektrisk kraft økte imidlertid fra 5,94 øre/kwh i fjor til 8,56 øre/kwh i år. Avgiftsøkningen gjør at strømprisen til husholdninger inklusive avgifter økte fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år med 5,1 prosent. Lavere strømpriser kombinert med høyere avgift på elektrisk kraft gjør at avgiftene nå står for om lag halvparten av strømprisen til husholdninger. Eksklusive avgifter var strømprisen til husholdninger 11,6 øre/kwh, mens den var 22 øre/kwh inklusive forbruksavgift og merverdiavgift 2. kvartal i år. For industri, unntatt kraftintensiv industri og treforedling, var prisen på elektrisk kraft gjennomsnittlig 13,1 øre/kwh, eksklusive avgifter. Det er 9,3 prosent lavere enn 2. kvartal 1999. Kraftintensiv industri og treforedling betalte i gjennomsnitt for alle typer kontrakter 11,9 øre/kwh, som er en reduksjon på 12,9 prosent fra samme kvartal året før. Høy fyllingsgrad gir lave strømpriser Hvis de lave strømprisene holder seg året ut, vil det være tredje året på rad med en reduksjon i prisen på Fordeling av priser på elektrisk kraft til husholdninger, ekslusive avgifter. 2. kvartal 2000. Variabel pris, ikke tilknyttet elspot (det mest vanlige). Øre/kWhrk GWh 160 140 120 100 80 60 40 20 0 9 10 11 Øre/kWh >13 elektrisk kraft, eksklusive avgifter. For tjenesteytende næringer var det i 1998 en reduksjon i strømprisen fra året før på om lag 17 prosent. Dette gjelder eksklusive avgifter. I 1999 var det en ytterligere nedgang på 10 prosent. For husholdninger var det en tilsvarende nedgang på om lag 11 prosent i 1998 og 6 prosent i 1999. Om det blir en nedgang i strømprisene for hele 2000, avhenger i stor grad av tilsiget til vannmagasinene. I uke 19 i år, som var midt i 2. kvartal, var fyllingsgraden i vannmagasinene 45,5 prosent av total magasinkapasitet. Median fyllingsgrad for den samme uken i perioden 1990-1999 var 36,1 prosent. Betydelig lavere priser i engrosmarkedet Gjennomsnittlig pris for salg av engroskraft ble redusert fra 11,5 øre/kwh 2. kvartal i fjor til 8,4 øre/kwh 2. kvartal i år, eksklusive avgifter. Det er en nedgang på 26,7 prosent siste tolvmånedersperiode. Nedgangen har vært størst for elspot og regulerkraft. 12 13 Ukens statistikk nr. 27/2000 13
Priser på elektrisk kraft, 2. kvartal 2000 Dagens statistikk 04.07.2000 Tabell 1 Kraftpris i sluttbrukermarkedet, kvartalsvis. Øre/kWh Kraftpris inkl. avgifter 1 Kraftpris ekskl. avgifter 2 2. kvartal 2000 Endring i kraftpris ekskl. avgifter (prosent) Siste 3 md. Endring i kraftpris inkl. avgifter (prosent) Siste 12 md. Siste 3 md. Siste 12 md. 1. kvartal 2000 Kraftpris ekskl. avgifter 2 2. kvartal 1999 Kraftpris ekskl. avgifter 2 1998 3 1999 3 Kraftpris ekskl. avgifter 2 Kraftpris ekskl. avgifter 2 Husholdninger............ 22,0 11,6-30,6-12,1-20,4 5,1 16,7 13,2 16,2 15,2 1-års fastpriskontrakter.... 24,2 13,6-5,6-9,9-3,5 5,1 14,4 15,1.. 15,2 Andre fastpriskontrakter... 27,0 16,2-1,2-1,4-0,8 10,5 16,4 16,4.. 16,9 Kontrakter tilknyttet elspotprisen................. 19,6 9,4-23,1-19,0-13,7 2,0 12,3 11,6.. 13,1 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot)................. 21,8 11,4-32,8-11,3-22,0 5,9 17,0 12,9 16,0 15,1 Tjenesteytende næringer... 12,0-15,6-14,1.. 14,2 13,9 16,5 14,8 Nye fastpriskontr. (inngått siste 3 md. før måleuken)... 13,3-2,2-3,2.. 13,6 13,7 17,5 14,9 Eldre fastpriskontrakter (inngått før siste 3 md.)........ 14,3-3,7-10,6.. 14,8 15,9 17,8 15,7 Kontrakter tilknyttet elspotprisen.................. 8,1-28,2-25,8.. 11,310,9 12,1 12,5 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot).................. 11,4-31,6-11,2.. 16,7 12,8 15,2 14,9 Industri, unntatt kraftintensiv industri................ 13,1-7,8-9,3.. 14,2 14,5 16,3 15,1 Nye fastpriskontr. (inngått siste 3 md. før måleuken)... 13,1-7,8-4,0.. 14,2 13,7 16,8 14,7 Eldre fastpriskontrakter (inngått før siste 3 md.)........ 15,5 0,4-7,0.. 15,5 16,7 17,4 16,8 Kontrakter tilknyttet elspotprisen.................. 7,9-30,1-21,7.. 11,3 10,0 12,8 12,1 Variabel pris (ikke tilknyttet elspot).................. 11,6-32,0-12,5.. 17,1 13,3 15,1 14,2 Kraftintensiv industri og treforedling................. 11,9 6,2-12,9.. 11,2 13,6 12,0 13,2 Eldre fastpriskontr. og ikke markedsbest. priser........ 12,8 14,6-9,9.. 11,2 14,2 12,1 13,5 Kontrakter tilknyttet elspotprisen.................. 6,7-40,8-27,0.. 11,4 9,2 9,6 10,8 1 Forbruksavgift er i 2000 8,56 øre/kwh og var i 1999 på 5,94 øre/kwh, mva. er 23 prosent. Forbruksavgiften kreves ikke inn for Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms. Det er også fritak for forbruksavgift for industri, bergverk og veksthus. I Nordland, Troms og Finnmark er det fritak for mva. Prisen i denne kolonnen er gjennomsnitt for hele landet. For å finne gjennomsnittlig pris inklusive avgifter for områder uten avgiftsfritak legges 8,56 til gjennomsnittsprisen uten avgifter. Deretter legges det til 23 prosent på denne summen. 2 Merverdi- og forbruksavgift er ikke inkludert. 3 Foreløpige anslag. 4 Gjennomsnitt for alle typer kontrakter, inkl. nye fastpriskontrakter og variabel pris (ikke tilknyttet elspot). 14 Ukens statistikk nr. 27/2000
Dagens statistikk 05.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/barnehager/ Kontaktpersoner: Elin.Saheim.Bjorkli@ssb.no, tlf. 62 88 51 06 Terje.Risberg@ssb.no, tlf. 62 88 52 68 Barnehager. Endelige tall, 1999 Flere barn har plass i barnehage Ved utgangen av 1999 hadde 189 400 barn i alderen 0-6 år plass i barnehage. Dette er en økning på 5 300 eller i underkant av 3 prosent i forhold til 1998. I tillegg til de 189 400 hadde nesten 4 200 et tilbud i åpen barnehage. I alt hadde derfor over 193 400 barn et tilbud i barnehage. Færre private barnehager Mens antall offentlige barnehager har vært stabilt i forhold til samme tidspunkt i 1998, har det blitt nesten 200 færre private barnehager i samme periode. Vel 112 600 barn gikk i offentlige barnehager ved utgangen av 1999. Dette utgjør 59 prosent av alle barn med barnehageplass. Flest heldagsplasser På landsbasis var 63 prosent av barnehageplassene heldagsplasser, det vil si med avtalt oppholdstid på 32 timer eller mer per uke. Høyest andel heldagsplasser hadde Oslo og Finnmark med henholdsvis 89 og 82 prosent. Lavest andel hadde Oppland og Vest-Agder med 35 og 40 prosent. Flere førskolelærere Ved utgangen av 1999 var det nesten 52 900 ansatte i barnehagene. Disse utførte 39 900 årsverk. Vel 16 500 av de ansatte har godkjent førskolelærerutdanning, noe som tilsvarer 31 prosent av de ansatte. Dette er 2 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor. Årsaken til dette er at antall ansatte kun økte med en halv prosent samtidig som antall førskolelærere økte med 8 prosent. Stabil dekningsgrad Dekningsgraden totalt, det vil si barn med pedagogisk tilbud i prosent av alle barn under seks år, var 52 prosent ved utgangen av 1999. Inkluderes barna i åpen barnehage blir dekningsgraden vel 53 prosent. Dette er 1 prosentpoeng høyere enn i fjor. Dekningsgraden for barn i alderen 1-2 år var 36 prosent, mens den var 78 prosent for aldersgruppene 3-5 år. For aldersgruppen 1-5 år var dekningsgraden nesten 62 prosent. På grunn av innføringen av kontantstøtten er oppholdskategoriene i årets rapportering forandret sammenlignet med tidligere årganger. I tillegg rapporteres barn i åpne barnehager nå særskilt. Disse to momentene har gjort det vanskelig å lage sammenlignbare tidsserier. Statistikken utgis årlig. Tabell 1 Barnehager, barn og ansatte, etter fylke. 1999 Barnehager Ansatte Dekningsgrad 0-5 år Herav med Med avtalt Barn i Offentlige Private godkjent før- oppholdstid I alt I alt barnehage I alt barnehager barnehager skolelærerut- 32 timer eller danning mer per uke Hele landet........... 5 991 3 013 2 978 52 898 16 529 189 382 52,0 32,9 Østfold............. 226 90 136 2 216 805 8 538 46,5 27,5 Akershus............ 754 269 485 6 253 1 761 22 868 56,7 44,2 Oslo................ 679 309 370 6 950 1 868 23 106 58,8 52,2 Hedmark............ 237 136 101 2 089 640 7 269 56,0 27,6 Oppland............ 243 143 100 1 909 555 7 213 55,5 19,5 Buskerud............ 274 127 147 2 453 718 9 179 51,2 30,6 Vestfold............. 239 103 136 2 025 668 7 564 46,6 29,9 Telemark............ 185 101 84 1 735 750 6 148 50,8 24,4 Aust-Agder.......... 139 60 79 1 031 347 3 632 44,9 21,1 Vest-Agder.......... 231 93 138 1 521 528 6 110 46,1 18,5 Rogaland............ 405 225 180 4 614 1 337 16 158 46,3 26,8 Hordaland........... 528 231 297 4 715 1 619 17 730 47,2 29,1 Sogn og Fjordane..... 193 139 54 1 573 409 5 494 60,1 29,4 Møre og Romsdal..... 319 197 122 2 613 748 9 696 49,8 25,7 Sør-Trøndelag........ 354 196 158 3 151 1 244 11 264 51,4 31,4 Nord-Trøndelag....... 215 109 106 1 545 503 5 722 54,6 22,6 Nordland............ 376 229 147 3 016 848 10 677 55,1 36,4 Troms.............. 245 155 90 2 124 814 6 956 54,1 39,5 Finnmark............ 146 99 47 1 342 358 3 969 59,0 47,9 Svalbard............ 3 2 1 23 9 89 - - Ukens statistikk nr. 27/2000 15
Barnehager. Endelige tall, 1999 Dagens statistikk 05.07.2000 Tabell 2 Barn i barnehager, etter alder og fylke. 1999 Dekningsgrad I alt 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 0-5 år 1-5 år Hele landet........... 189 382 1 213 16 339 28 311 44 326 48 422 50 087 684 52,0 61,6 Østfold............. 8 538 67 624 1 236 2 091 2 296 2 194 30 46,5 54,6 Akershus............ 22 868 123 1 860 3 322 5 169 5 996 6 297 101 56,7 66,7 Oslo................ 23 106 232 3 017 4 057 5 151 5 303 5 250 96 58,8 71,7 Hedmark............ 7 269 32 583 1 016 1 783 1 935 1 895 25 56,0 65,6 Oppland............ 7 213 23 452 965 1 721 1 958 2 071 23 55,5 65,7 Buskerud............ 9 179 54 779 1 476 2 107 2 295 2 438 30 51,2 60,4 Vestfold............. 7 564 35 480 1 028 1 773 2 029 2 179 40 46,6 54,5 Telemark............ 6 148 38 446 853 1 525 1 618 1 640 28 50,8 59,8 Aust-Agder.......... 3 632 18 263 526 861 975 974 15 44,9 52,9 Vest-Agder.......... 6 110 40 375 785 1 508 1 622 1 761 19 46,1 54,1 Rogaland............ 16 158 125 1 407 2 216 3 724 4 223 4 387 76 46,3 54,9 Hordaland........... 17 730 79 1 346 2 543 4 274 4 579 4 875 34 47,2 56,0 Sogn og Fjordane..... 5 494 34 471 848 1 319 1 325 1 485 12 60,1 71,0 Møre og Romsdal..... 9 696 25 624 1 375 2 343 2 558 2 744 27 49,8 59,1 Sør-Trøndelag........ 11 264 68 950 1 613 2 682 2 847 3 060 44 51,4 61,2 Nord-Trøndelag....... 5 722 41 409 795 1 401 1 493 1 565 18 54,6 64,1 Nordland............ 10 677 65 1 036 1 701 2 460 2 727 2 658 30 55,1 64,8 Troms.............. 6 956 60 705 1 222 1 554 1 667 1 728 20 54,1 64,0 Finnmark............ 3 969 53 501 716 859 951 873 16 59,0 69,2 Svalbard............ 89 1 11 18 21 25 13 0 - - 16 Ukens statistikk nr. 27/2000
Dagens statistikk 05.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/doi/ Kontaktpersoner: Solveig.Nygardseter@ssb.no, tlf. 62 88 51 74 Aud.Midtsundstad@ssb.no, tlf. 62 88 54 31 Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, mai 2000 Salget av apotekvarer økte med 21,9 prosent Apotekene økte verdien av omsetningen med 21,9 prosent fra mai i fjor til mai i år. De fem første månedene i år økte apotekene omsetningen med 9,9 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Detaljhandelsbedriftene i Norge økte omsetningen i verdi med 13,3 prosent fra mai i fjor til mai i år. Mye av veksten skyldes at det er 25 handledager i mai i år mot 22 i fjor. Volumindeksen for detaljhandel gikk opp med 11,6 prosent i mai i år sammenlignet med mai i fjor. Prisindeksen steg med 1,5 prosent i samme periode. Detaljhandel er i denne sammenheng unntatt motorkjøretøyer og bensin. Verdiindeksen av andre nye varer økte med 17,3 prosent i mai i år sammenlignet med mai i fjor. Denne næringen består av blant annet klær, sko, elektriske varer, møbler og byggevarer. Butikkhandel med bredt vareutvalg, som i hovedsak består av kolonialforretninger, økte omsetningen med 9,4 prosent i samme periode. Sesongjustert volumindeks blir ikke beregnet for mai 2000 på grunn av fordelingen av de bevegelige helligdagene mellom mai og juni. Det vil bli publisert sesongjusterte tall for mai i forbindelse med publisering av indeksen for juni. 0,6 prosent endring fra foreløpige tall Endelig volumindeks for detaljhandel for april er 0,6 prosent lavere enn foreløpige tall som ble publisert 23. juni. Detaljomsetningsindeksen. Mai 2000. Endelige tall. 1995=100 Mai 2000 Endring i prosent Juni 1998-mai 1999 - April-mai 2000 Mai 1999-mai 2000 juni 1999-mai 2000 Januar-mai 1999 - januar-mai 2000 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Verdiindeks........................ 130,7 13,4 5,2 7,1 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks ujustert................. 119,9 11,6 3,4 5,4 Detaljhandel i alt, eksklusiv motorkjøretøyer og bensin. Volumindeks sesongjustert...................... Ukens statistikk nr. 27/2000 17
Dagens statistikk 05.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/helsetjko/ Kontaktpersoner: Bjorn.Gabrielsen@ssb.no, tlf. 22 00 44 26 Komm.helsetenesta. Legar, fysioterapeutar og førebyggjande tenester. Førebels tal, 1999 Auka ressursar til kommunehelsetenesta Både for legar, fysioterapeutar, jordmødre og helsesystrer har det vore vekst i årsverk og dekningsgrader frå 1998 til 1999. Målt i talet på årsverk, er det fysioterapeutane som har den største veksten. Helsesystrer hadde prosentvis størst vekst i talet på årsverk. I 1999 vart det utført 3 437 årsverk av fysioterapeutar utanom eldreomsorga. Dette var ein vekst på 76 årsverk samanlikna med året før. Dersom ein tek med årsverka i eldreomsorga, viser tala at ein hadde 108 fleire fysioterapiårsverk i 1999 enn i 1998. Fleire private legar Overgang av legar frå kommunale stillingar med fast lønn til privat praksis er eit trekk ved legetenesta i kommunane som har gått føre seg på nesten heile 1990-talet. Fram til 1990 auka talet på årsverk utført av legar med fast lønn, for deretter å stagnere. Etter 1992 byrja årsverk av fastlønna legar utanfor eldreomsorga å gå ned. Tala viser etter dette ein nedgang på 508 årsverk. I 1999 sto fastlønna leger for om lag 18 prosent av alle legeårsverka i kommunehelsetenesta utanom eldreomsorga. I 1999 vart det samla sett utført 3 520 årsverk av leger i kommunehelsetenesta utanom eldreomsorga. Dette er ein vekst på 54 årsverk samanlikna med 1998. Sjølv om det samtidig har blitt færre fastlønna legar, har dette blitt meir enn kompensert av fleire legar i privat praksis. Målt i forhold til befolkninga, er det best legedekning i dei minst sentrale kommunane. I 1999 utførte legar arbeid tilsvarande 224 årsverk i institusjonar for eldre og funksjonshemma. Dette utgjer om lag 6 prosent av legane sin totale arbeidsinnsats. Andelen har halde seg stabil dei siste åra. Fleire fysioterapeutar i distrikta I motsetning til legedekninga er det dei mest sentrale kommunane som har den beste dekningsgraden for fysioterapeutar. Samanlikna med situasjonen på slutten av 1980-talet har skilnaden på dekningsgraden mellom kommunegrupper med ulik sentralitet gradvis blitt mindre. I 1999 var dekningsgraden i dei minst sentrale kommunane for første gong på meir enn sju årsverk per 10 000 innbyggjarar. Små og usentrale kommunar har behov for fleire årsverk per innbyggjar for å gje eit tilbod som er likeverdig med det ein finn i store og sentrale kommunar. Dette inneber at innbyggjarane i distrikta førebels ikkje har same tilbodet om fysikalsk behandling som dei som er busette i store og sentrale kommunar. 11 prosent av fysioterapiårsverka var i 1999 knytt til institusjonar for eldre og funksjonshemma. Andelen har auka noko frå 1998 til 1999. Fleire jordmødre og helsesystrer I perioden 1998 til 1999 auka talet på årsverk for jordmødre i kommunehelsetenesta frå 258 til 265. Tilsvarande auka årsverka for helsesystrer frå 1 611 til 1 668. Målt i talet på årsverk per brukar, er det dei minst sentrale kommunane som har den beste tilgangen på tenester frå desse yrkesgruppene. Dei siste ti åra har talet på årsverk utført av jordmødre auka med 161. Størst har veksten vore etter innføringa av obligatorisk svangerskapskontroll i 1994. Frå 1989 til 1999 har årsverka for helsesystrer i kommunehelsetenesta auka med 526. Verknad av KOSTRA Innsamlinga av statistikk er for tida under endring. Eit aukande tal kommunar leverer opplysningar for kommunehelsetenesta etter KOSTRA-systemet (Kommune Stat Rapportering). I 2000 rapporterte 108 kommunar etter dette nye systemet. Nye elektroniske skjema med til dels endra spørsmål, saman med endra rutiner for innsamlinga, kan ha konsekvensar for resultata i statistikken. 18 Ukens statistikk nr. 27/2000
Dagens statistikk 05.07.2000 Komm.helsetenesta. Legar, fysioterapeutar og førebyggjande tenester. Førebels tal, 1999 Tabell 1 Utførde årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetenesta utanfor institusjonar for eldre og heimetenestene. Årsverk per 10 000 innbyggjarar, etter sentralitet. 1987-1999 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Legar per 10 000 innbyggjarar............. 7,2 7,0 7,0 7,1 7,2 7,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,8 7,9 Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar..... 8,7 9,3 9,3 9,5 9,5 9,5 9,8 9,8 10,1 9,8 9,7 10,0 10,1 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar.... 7,5 7,5 7,6 7,7 7,6 7,7 7,9 8,0 8,1 7,9 8,1 8,1 7,9 Sentralitet 2 Sentrale kommunar.......... 6,6 6,4 6,6 6,7 6,8 6,9 7,0 7,1 7,3 7,3 7,4 7,5 7,6 Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar.... 7,0 6,4 6,4 6,5 6,6 6,9 6,9 7,0 6,9 7,0 7,0 7,3 7,4 Fysioterapeutar per 10 000 innbyggjarar.... 6,0 6,0 6,0 6,2 6,4 6,6 6,7 6,7 6,9 7,1 7,4 7,6 7,7 Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar..... 4,2 4,3 4,4 4,8 5,1 5,3 5,6 5,4 5,9 6,3 6,8 6,9 7,2 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar.... 4,8 4,8 4,9 5,2 5,5 5,6 5,9 6,1 5,8 6,4 6,8 7,1 7,1 Sentralitet 2 Sentrale kommunar.......... 5,7 5,6 5,7 5,9 6,0 6,2 6,4 6,6 6,9 7,1 7,4 7,4 7,5 Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar.... 6,8 6,8 6,8 6,9 7,2 7,3 7,3 7,2 7,4 7,5 7,6 7,9 7,9 Jordmødre per 10 000 fødte............... 17,1 18,6 18,1 18,6 20,5 23,8 26,6 26,6 33,4 36,8 40,3 44,2 44,6 Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar..... 62,6 62,1 70,0 72,2 80,0 86,6 89,0 84,2 95,5 103,2 116,5 122,4 120,7 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar.... 22,9 31,6 28,5 31,1 30,3 36,8 41,6 34,0 49,3 50,3 50,8 58,1 63,8 Sentralitet 2 Sentrale kommunar.......... 7,5 11,5 7,1 7,8 8,2 12,4 15,4 15,8 22,7 27,0 29,0 34,1 30,3 Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar.... 7,2 7,4 7,2 7,3 9,0 10,4 13,1 15,5 20,0 22,4 25,4 27,8 30,2 Helsesystrer per 10 000 barn 0-4 år......... 43,4 41,2 41,4 41,2 41,6 41,4 44,7 47,8 49,6 50,8 52,1 53,3 55,2 Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar..... 46,4 48,2 52,0 52,8 52,5 53,7 56,2 60,5 62,8 61,4 65,2 66,5 65,2 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar.... 41,8 41,3 35,7 43,1 44,4 47,0 47,3 51,6 51,4 57,1 53,1 57,3 61,7 Sentralitet 2 Mindre sentrale kommunar.... 41,7 42,5 42,9 38,9 39,2 40,6 43,4 46,9 50,4 51,8 53,5 54,6 56,6 Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar.... 43,5 38,6 38,6 38,7 39,3 37,7 41,9 44,4 45,6 46,7 48,1 49,0 51,2 Tabell 2 Utførde årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetenesta utanfor institusjonar for eldre og heimetenestene, etter sentralitet. 1987-1999 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Legar................................... 2 995 2 935 2 960 3 016 3 069 3 137 3 211 3 264 3 299 3 305 3 351 3 466 3 520 Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar..... 580 614 608 618 619 614 637 633 649 631 620 634 639 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar.... 247 248 252 255 253 258 266 270 271 264 272 271 267 Sentralitet 2 Sentrale kommunar.......... 702 688 717 726 738 750 770 778 805 803 822 839 859 Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar.... 1 467 1 385 1 384 1 417 1 460 1 514 1 538 1 582 1 574 1 607 1 637 1 723 1 755 Fysioterapeutar.......................... 2 480 2 515 2 549 2 623 2 743 2 818 2 888 2 921 3 033 3 135 3 256 3 361 3 437 Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar..... 279 285 292 313 335 341 361 353 380 402 435 435 454 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar.... 157 158 164 172 184 189 196 205 196 215 228 238 240 Sentralitet 2 Sentrale kommunar.......... 607 606 616 639 648 682 704 726 757 783 819 834 851 Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar.... 1 437 1 465 1 477 1 499 1 576 1 605 1 626 1 637 1 699 1 735 1 774 1 854 1 892 Jordmødre.............................. 90 101 104 110 125 145 161 160 201 222 241 258 265 Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar..... 51 51 59 61 69 75 76 71 81 86 93 96 94 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar.... 10 14 13 14 15 17 20 16 22 23 23 25 28 Sentralitet 2 Sentrale kommunar.......... 10 15 10 11 12 18 22 23 32 38 40 46 42 Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar.... 20 21 22 23 30 35 43 51 67 75 85 91 101 Helsesystrer............................. 1 120 1 100 1 142 1 172 1 220 1 241 1 355 1 453 1 504 1 538 1 578 1 611 1 668 Sentralitet 0 Minst sentrale kommunar..... 188 197 215 221 222 229 241 259 267 259 270 273 266 Sentralitet 1 Mindre sentrale kommunar.... 87 88 78 97 102 110 112 122 120 133 123 130 140 Sentralitet 2 Sentrale kommunar.......... 266 278 288 268 277 292 313 338 361 371 383 391 406 Sentralitet 3 Særleg sentrale kommunar.... 580 537 561 587 619 610 688 735 756 775 801 818 857 Ukens statistikk nr. 27/2000 19
Komm.helsetenesta. Legar, fysioterapeutar og førebyggjande tenester. Førebels tal, 1999 Dagens statistikk 05.07.2000 Tabell 3 Utførde årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetenesta utanfor institusjonar for eldre og heimetenestene. Årsverk per 10 000 innbyggjarar, etter kommunestorleik. 1987-1999 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Legar................ 7,2 7,0 7,0 7,1 7,2 7,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,8 7,9 0-1 999............ 10,8 12,0 11,5 12,1 11,6 12,6 12,9 13,2 12,9 12,2 12,4 13,2 12,8 2 000-2 999......... 9,6 10,3 9,9 10,2 10,1 10,3 10,8 10,5 10,8 10,2 10,3 9,9 10,8 3 000-4 999......... 7,9 8,3 8,7 8,5 8,7 8,6 8,8 8,8 9,2 9,1 9,1 9,1 9,3 5 000-8 999......... 7,4 7,3 7,3 7,6 7,6 7,8 7,6 8,0 8,0 7,9 8,0 8,2 8,2 9 000-13 999........ 6,9 6,9 6,8 6,9 7,0 6,9 7,3 7,2 7,2 7,2 7,3 7,5 7,4 14 000-24 999....... 6,2 6,3 6,3 6,4 6,4 6,7 6,7 7,0 7,0 6,9 6,8 7,1 7,2 25 000-49 999....... 6,5 6,3 6,3 6,3 6,5 6,5 6,6 6,5 6,8 6,8 7,1 7,0 7,0 50 000+............ 7,1 6,2 6,3 6,5 6,6 6,8 7,0 7,0 6,8 7,0 7,0 7,4 7,6 Fysioterapeutar....... 6,0 6,0 6,0 6,2 6,4 6,6 6,7 6,7 6,9 7,1 7,4 7,6 7,7 0-1 999............ 3,3 3,6 3,8 4,6 4,6 5,1 5,2 5,3 5,7 6,0 6,9 6,9 7,6 2 000-2 999......... 4,0 4,1 4,3 4,5 4,8 4,9 5,1 5,3 5,8 6,0 6,7 7,0 7,1 3 000-4 999......... 4,4 4,4 4,4 4,8 5,1 5,2 5,3 5,5 5,5 5,9 6,5 6,7 6,6 5 000-8 999......... 4,6 4,7 4,9 4,9 5,3 5,4 5,8 5,7 6,1 6,3 6,7 6,8 6,9 9 000-13 999........ 5,1 5,1 5,1 5,4 5,7 5,9 6,1 6,0 6,1 6,3 6,5 6,7 7,0 14 000-24 999....... 6,1 6,2 6,0 6,0 6,4 6,5 6,6 6,9 7,0 7,1 7,3 7,5 7,7 25 000-49 999....... 5,9 5,8 5,9 6,1 6,1 6,4 6,9 6,5 6,8 7,0 7,3 7,6 7,7 50 000+............ 7,9 7,8 7,9 7,9 8,1 8,3 8,1 8,1 8,3 8,5 8,4 8,5 8,5 Jordmødre........... 17,1 18,6 18,1 18,6 20,5 23,8 26,6 26,6 33,4 36,8 40,3 44,2 44,6 0-1 999............ 34,3 28,3 27,8 27,8 31,7 48,6 49,6 68,6 73,3 75,9 99,3 115,8 120,8 2 000-2 999......... 67,0 59,6 81,3 77,7 70,6 71,9 74,5 76,8 113,4 125,0 137,3 141,5 143,2 3 000-4 999......... 57,1 53,9 54,3 60,5 62,8 67,9 80,5 66,7 82,7 81,4 91,7 100,9 93,1 5 000-8 999......... 24,0 35,9 36,1 38,9 44,6 49,7 49,6 41,7 53,6 59,3 65,2 69,7 62,2 9 000-13 999........ 16,2 18,1 16,8 16,7 22,9 25,2 26,9 24,4 30,9 39,6 42,0 43,6 47,8 14 000-24 999....... 8,2 9,0 7,3 7,9 7,4 10,8 13,1 17,2 19,4 21,7 26,5 33,3 37,3 25 000-49 999....... 4,9 6,3 4,1 3,8 4,9 8,4 11,5 13,4 17,9 21,6 22,1 23,7 22,7 50 000+............ 5,6 6,8 6,2 5,8 7,5 9,2 11,9 14,3 18,2 19,6 22,0 23,7 26,4 Helsesystrer.......... 43,4 41,2 41,4 41,2 41,6 41,4 44,7 47,8 49,6 50,8 52,1 53,3 55,2 0-1 999............ 62,4 65,9 69,8 70,7 74,4 72,8 76,5 84,4 83,6 82,0 86,3 90,7 89,8 2 000-2 999......... 50,2 52,0 48,9 51,8 54,5 57,8 55,0 60,7 64,6 65,2 63,8 71,6 63,2 3 000-4 999......... 41,3 43,3 45,9 48,3 45,5 49,0 50,2 56,5 60,3 57,2 60,1 61,9 61,5 5 000-8 999......... 39,7 40,1 41,5 41,6 42,1 42,2 47,5 50,2 51,8 53,7 54,7 54,1 55,3 9 000-13 999........ 39,6 38,3 39,6 40,9 41,8 43,8 44,0 46,3 45,8 48,8 50,6 50,5 53,5 14 000-24 999....... 41,2 41,6 39,9 39,5 39,7 40,8 43,2 47,1 49,1 48,9 50,1 50,8 55,3 25 000-49 999....... 39,9 38,9 40,6 36,5 36,5 38,4 41,0 43,5 46,0 49,0 51,2 51,0 53,3 50 000+............ 47,7 39,5 38,5 38,5 39,7 35,6 41,4 43,6 45,2 46,5 47,3 49,7 51,7 Tabell 4 Utførde årsverk av ulike yrkesgrupper i kommunehelsetenesta utanfor institusjonar for eldre og heimetenestene. Årsverk per 10 000 innbyggjarar, etter fylke. 1987-1999 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Legar per 10 000 innbyggjarar.. 7,2 7,0 7,0 7,1 7,2 7,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,6 7,8 7,9 Østfold................... 6,5 6,2 6,6 6,6 6,6 6,7 6,7 6,7 6,7 6,9 7,1 7,0 7,4 Akershus.................. 6,5 6,4 6,1 6,0 6,2 6,5 6,5 6,8 6,9 6,6 6,6 6,8 6,9 Oslo...................... 9,1 7,1 7,3 7,5 7,5 7,6 7,8 7,4 7,5 7,8 7,8 8,6 8,7 Hedmark.................. 7,0 7,1 7,2 7,5 7,1 7,3 7,3 7,6 7,8 7,7 7,7 7,9 7,8 Oppland.................. 7,9 7,8 8,0 8,1 8,2 8,1 8,2 8,6 8,2 8,4 8,3 8,6 8,8 Buskerud.................. 6,7 7,3 6,9 7,1 7,2 7,3 7,2 7,4 7,4 7,7 7,6 7,6 7,4 Vestfold................... 6,4 6,0 6,3 6,2 6,5 6,6 6,5 6,5 7,4 6,4 6,8 7,0 6,9 Telemark.................. 7,6 6,9 7,2 7,5 7,6 7,7 7,8 7,7 7,8 7,7 7,9 8,1 7,9 Aust-Agder................ 7,4 7,4 7,3 7,3 7,9 7,8 8,0 8,5 8,3 8,3 8,4 8,3 8,4 Vest-Agder................ 7,4 7,1 7,3 7,7 7,9 8,4 8,5 8,1 8,1 8,1 8,1 8,3 8,3 Rogaland.................. 6,2 6,0 6,0 6,0 6,1 6,0 6,2 6,3 6,6 6,5 6,6 7,1 6,8 Hordaland................. 6,3 6,1 6,4 6,7 7,1 7,0 7,1 7,2 6,9 7,0 7,1 7,2 7,4 Sogn og Fjordane........... 7,6 8,2 8,3 8,7 8,4 8,8 8,6 8,5 8,9 8,6 8,7 8,7 9,6 Møre og Romsdal........... 7,8 7,6 7,7 7,8 7,8 7,7 7,9 7,9 8,1 8,0 8,2 8,2 8,4 Sør-Trøndelag.............. 6,2 6,3 6,0 5,8 6,0 6,7 6,9 7,2 6,7 6,9 7,1 7,1 7,0 Nord-Trøndelag............. 6,8 7,0 7,4 7,1 6,8 7,4 8,1 8,0 7,9 7,6 7,7 7,5 7,9 Nordland.................. 7,5 7,8 7,6 7,9 8,0 8,2 8,5 8,5 8,9 8,6 8,9 8,9 9,1 Troms.................... 8,2 8,6 8,1 8,5 8,1 8,2 9,0 8,4 8,8 8,7 8,5 8,5 9,2 Finnmark.................. 9,8 11,7 11,2 10,6 10,7 10,8 11,5 11,4 11,3 11,1 10,7 11,6 10,0 20 Ukens statistikk nr. 27/2000