)amlezt plan forvassdrag Vassdragsrapport Oppland fylke Lesja kommune Møre og Romsdal fylke Rauma kommune (" '.l" o-o"'." ~ /' "1 \ \)_~ { lo ~ I, \J l, ~~~<::- ~../ v. ~1>... "'0.'" 07 A SØVRI KRAFTVERK, 07 C SØVRI. 07 S SØVRI 86vri MORE OG..., R(J.f SDAL I. /.:::... \.... _... _ /..., " I I \ \ \ \ NESSEl, MOOE OG J~O~ - "... ---.~'~ -- OPPLANO I I I, ~I (~.. ~. ". ~... '"V I ~... qsæ... ~ I~. tgs~ 432 Rauma Bøvri q.~e>f
I SAMLET PLAN FOR VASSDRAG OPPLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 432 RAUMA PROSJEKT 07 B0VRI KRAFTVERK LESJA KOMMUNE RAUMA KOMMUNE JANUAR 1984 ISBN 82-7243-230-7
II Forord Denne vassdragsr apporten er utarbeidet som del <lv Samlet Plan arbeidet i Oppland fyl~e. Ra pporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Bøvri-vassdraget som er et sidevassdrag t i l P'2:.uma 1'1 Bjorli. Rapporten beskriver brukerinterc3ser i området,)ry vurderer konsekvensene ved eventuell u tbygging av prosje){tet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifiseri ng av prosjektområdets verdi for de u l ike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. videre er ch:! t i s kj e ma\"t f oreta tt e n vurdering av konsekvensene ved en eventuell utby,]!jing. N;tr d e t gjelder konsc kvc nzvurderi!1gcne m,& d e t unde r;:;t:::: e k c s at di~s c e~ foreløpige, o '] er gjort ut fra en vljrdering av prosj ~ ktet isolert. De f oreløpige konsekven;:;vurderinge r vil kunne endres når p ro3j, ~ktet senere skal ~Qmm c nlikne3 med andr e pros j ekter i Samlet Pl~n. Vassdr'19srapporten ':r 3ammcnstilt oq r ~~diqcrt av Saml et pl!nmedarbeider i Oppland fylke, basert på bidrag fra en rekke fa'] medarbeidere på ulike faqområ,ler i prosjekt et, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sende:3 på kommentar runde. til ber'jlrte kommuner, noen lokale intercs::;egrupper ;n. v., og vil sammen med kommentare ne danne grunnlaget f o r vurdering av SØvri-prosjektet i Samlet Plan. Lillehammer, 20. januar 19134 samlet p Oppland
III INNHOLDSFORTEGNELSE Side: Forord Fortegnelse over kartbilag Il IV 1. B0VRI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1-1 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-2 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur 2-1 2. 1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Ferskvannsfisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport 2-1 2-2 2-4 2-5 2-6 2-6 2-6 2-7 2-7 2-7 2-7 3. VASSDRAGSPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner l 432 Rauma, BØvrivassdraget 3-1 3.2 Hydrologi. Reguleringsanlegg 3-2 3.3 Vannveier 3-4 3.4 Kraftstasjonen 3-5 3.5 Anleggsveier. Tipper. Masseuttak 3-7 3.6 Kompenserende tiltak 3-8 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3-8 3.8 Kostnader 3-9 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Naturgrunnlaget 4.1 Naturvern 4-1 4-2
IV 4.2 Friluftsliv 4.3 Vilt og jakt 4.4 Ferskvannsfisk og fiske 4.5 Vannforsyning 4.6 Vern mot forurensning 4.7 Kulturminnevern 4.8 Jordbruk og skogbruk 4.9 Reindrift 4.10 Flom- og erosjonssikring 4.11 Transport 4.12 Regional Økonomi 4-3 4-4 4-4 4-5 4-5 4-5 4 -- 6 4-7 4-7 4-7 4-7 5. OPPSUMMERING 5.1 Utbyggingsplan 5-1 5.2 Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1 6. FAGLIGE BIDRAGSYTERE 6-1 FORTEGNELSE OVER KARTBILAG TEMA KARTBILAG NR. Utbyggingsplan, anleggsveger, tipper, Vassdrag, lengdeprofil Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning * Vern mot forurensning * Kulturminnevern Landbruk/reindrift * Flom- og erosjonssikring * Transport * linjer 3.1A/3.1B/3.1C 3.2 1 2 3 4 5 8 Is/vanntemperatur/klima * * For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unnt:ak av kartbilagene 3. 'l I)g 3.2 som føl<jer etb::r kap. 3.
1-1 1. B0VRI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Beliggenhet. BØvri er et sidevassdrag til Rauma med samløp på Bjorli i Lesja kommune. Bøvri har sitt utspring i fjellene mot Eikesdalen. En liten del av nedbørs feltet ligger i Nesset kommune mens en annen del mot vest ligger i Rauma kommune. 1.1.2 Geologi. Berggrunnsgeologi De berggrunnsgeologiske forhold er komplekse. Ulike gneiser dominerer. Disse tilhører grunnfjellet, men de ble remobilisert under den kaledoniske fjellkjedefoldingen. Lokalt kan opptre bergarter med basisk sammensetning. Dominerende strukturlinje i undergrunnen har retning NN0-SSV. Geomorfologi - storformer BØvris felt kan to-deles: Lågens/Raumas dalside. Fjellområdet over 1200 m.o.h. og Fjellområdet har paleiske trekk som sees i traktene mellom Raudmyr-i V og MjØlrakkhØi i ø. Videre er det tydelige glas ialt pregete former med botner og løsavsetninger. Dette sees også av dreneringsmønsteret og de utallige småtjernene. Dalsiden ned til Lågen/Rauma er preget av den kvartære nedisningen ved at det i siste fase fulgte en større brearm ut dalen mot NV. Denne bretungen holdt stand lenge etter at fjellområdet ble isfritt. Kvartærgeologi Isbevegelsen var i siste fase sterkt styrt av topografien og stedvis var det botnbreer. BØvervatn har beliggenhet i en slik botn. Også lokale dalbreer i fjellområdet er det spor etter, slik som ø for RØyrhØa. Løsavsetningene er av forskjellig type. øst for Ettare BØvervatn er det antakelig spor etter glasfluvial avrenning og relativt betydelige mengder er akkumulert her. Morene sees i området ved Haugvarden og denne har påvirket dagens dreneringsforhold. Den fluviale aktivitet er liten. Gjennom løsmassene er det stedvis erosjonskanter. Området med Sandåis vifte bør sees noe nærmere på da her kan være forhold av interesse. LØpet fra BØvervatn til V for Toftan er anlagt over fast fjell. Denne utløpsutviklingen er klart utformet, selv om dagens elv har liten utvikling her.
1-2 1.1.3 Klima. området har typisk innlandsklima, med forholdsvis varme somre og kalde vintre, mange klarværsdager og lite vind. Det foreligger ikke temperaturdata fra nedbørsfeltet. Data fra nærliggende målesteder (KjØremsgrendi, Lesjaverk, Dombås) tyder på at årsmiddeltemperaturen ved Bjorli er ca. +1,5 C, med månedsmiddeltemperaturer i juli på ca. + 13 C og i januar ca. - 9,5 C. I området ved BØvervatn er trolig årsmiddeltemperatur og månedsmiddeltemperatur sommertid 1-2 0 C lavere enn ved Bjorli. Sommertid er det målt temperaturer på 30 C i området, mens detovinterstid kan bli svært kaldt, med temperaturer på under - 40 C på utsatte steder i kaldværsperioder. StrØkene rundt Lesja er blandt de nedbørsfattigste i Norge, med årsnedbør på under 400 mm. ArsnedbØren Øker imidlertid mot vest, og med Økende høyde over havet. I nedbørs feltet rundt BØvervatn er årsnedbøren trolig på 1000-1200 mm. 1.1.4 Vegetasjon. Til tross for at vassdraget ligger geografisk nær MØretindene, har vegetasjonen i store trekk et innlandspreg. Geologiske forhold legger grunnen for en overveiende fattig vegetasjon, men i enkelte bratte lier dominerer rikere skogsog fjellvegetasjon.. I dalsida ned mot Lågen dominerer lyngbjørkeskog og lyngfuruskog i nedre del, mens gras- og urterike bjørkeskoger er vanlige i den bratte lia i Øvre del. Fjellvegetasjonen domineres i lavalpin sone av relativt fattig lyngvegetasjon. Noe rikere vegetasjon er påvist i lia sør for BØverhØ. Mellomalpin sone, som dekker ca. 4/5 av nedbørsfeltet, er ikke befart. Vegetasjonen bærer nokså sterkt preg av kulturpåvirkning i de lavereliggende deler (hyttebebyggelse, tråkk, beiting, hogst). I 'fjellområdene er kulturpåvirkningen liten, bortsett fra beiting. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling (kartbilag 1) 1.2.1 Befolkning og bosetting Anleggsvirksomheten vil foregå i et område omkring grensen mellom Rauma og Lesja kommune. Regionsenteret på Andaisnes er aktuelt som leveransested m.v. i forbindelse med en eventuell utbygging. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet bruker vi heretter arbeidskraftområdet eller området.
Tabell 1. 1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året Ar Dovre Lesja Rauma 1946 3019 3107 7488 1970 3097 2555 8030 1982 3239 2472 8141 I Rauma Økte folketallet med 1,5% i -70 årene. Veksten var også svak i perioden 80-82. Folketallet vil reduseres med ca. 6% mot 1990 og like mye mot år 2000 ifølge SSB's prognose, Alt. K1-82. For Lesja/Dovre arbeidskraftområde Økte folketallet med totalt 1% på 1970-tallet. Folketallet var stabilt mellom 1980 og 1982 og etter prognosene vil folketallet være stabilt mot 1990 og 2000. Bosettingen i Rauma er primært konsentrert til AndaIsnesområdet. Befolkning og bosetting i RaumadalfØret er liten og spredt. Bosettingen i Lesja kommune er samlet i hoveddalføret hvor Lågen og Rauma har sitt løp. Bosettingen er spredt med noen mindre konsentrasjoner på Lesja, Lora, Lesjaverk, Lesjaskog og Bjorli. Bosettingen i Dovre kommune er konsentrert til hoveddalføret og spesielt til tettstedene Dovre og Dombås. Kommunikasjoner og avstander. Dombås er knutepunkt for EG og E 69 og for Dovrebanen og Rauma-banen. E 69 og Raumabanen går gjennom Lesja og Rauma kommuner i hoveddalføret. Anleggsområdet ligger ca. 40 km fra AndaIsnes og ca. 60 km fra Dombås. 1.2.2 Næringsliv og sysselsetting. Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring 1980. Over 500 timer. Prosent i næringsgrupper Primær Bergv. Bygg/ Vareh.Trans.Offjpriv Kommune Totalt næring indust. anlegg m.m. tjeneste Dovre 1281 20 9 10 10 12 38 Lesja 978 40 8 14 6 8 24 Rauma 3249 14 25 15 12 10 24 Fylket 70885 15 20 12 12 7 33
1-4 Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980. Yrkesprosent basert på +500 t. % yrkes- % yrkes- % yrkes- Lesja aktive Dovre aktive Rauma aktive Sysselsatte bosatt i kommunene 978 50/2 1281 51 /7 3249 Utpendling 88 60 277 Innpendling 28 140 46 Antall arbeidsplasser ikornm. 918 1361 3028 Arb. løshet 17 13 54 I Rauma har det vært en Økning i arbeidsledigheten fra 54 til 63 personer i 1982. Fra 1980 til 1982 har det vært en betydelig Økning av arbeidsløsheten i Lesja/Dovre fra 30 personer i 1980 til 54/ d.v.s. en Økning på 80%. Arbeidskraftområdet har hatt en nedgang i sysselsettingen mellom 1970 og 1980 på 5/8%. Nedgangen har vært størst i Rauma med en nedgang på 7/3% i perioden. IfØlge fylkesplanens (1984-87) sysselsettingsbudsjett vil det være behov for en netto tilgang på ialt 30 arbeidsplasser pr. år i perioden 1982-87 dersom fylkesplanens målsettinger skal oppfylles for arbeidskraftområdet Lesja/Dovre. Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene har gått kraftig tilbake siden 1970/ men landbruket har fremdeles en meget sentral plass i næringslivet, spesielt i Lesja hvor hele 40% av de sysselsatte var I Sel er primærnæringenes sysselsatt i primærnæringene. Deltidslandbruk er svært vanlig i området, fdet ca. 43% av familiene mottar mer enn 50% av sin inntekt utenfor bruket. Industri, bygge- og anleggsvirksomhet Rauma har en vesentlig høyere andel sysselsatte i industri enn Lesja/Dovre. Andelen sysselsatte i bygg/anlegg er også noe høyere. Lesja og Dovre har en lavere andel sysselsatte i industri og bergverk enn gjennomsnittet for fylket, mens sysselsettingen i
1-5 bygg/anlegg er på fylkesgjennomsnitt. I alle kommunene finnes det en del bedrifter innenfor bransjene entreprenører/maskinentreprenører, trelast/ skurlast, installasjonsforretning, reparasjonsverksteder, leverandører av sand, pukk og grus, transportselskaper O.S.v. 1.2.3 Kommunale ressurser Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981 Dovre Lesja Rauma Fylket Folketall 31.12.1981 3233 2466 8085 181265 (Kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avg. 3825 3567 3864 3885 Skatteutjmn. 1052 1176 371 474 Driftsinnt.* 8871 9479 7397 7876 Driftsutg.** 7663 8256 7640 7175 Utg. nybygg/ nye anl. ** 2220 2086 428 1691 Lånegjeld 5439 7397 3475 Renter avdr. i % av skatter og skattutj. 17 23 19 * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift. ** Ekskl. kommunens forretningsdrift. Både i Lesja og Dovre er det en arealmessig kapasitet til et større antall boliger enn forutsatt på bakgrunn av befolkningsprognosen K.1 (82). Generelt er kapasiteten god innenfor vann- og avløpssektoren. Kapasiteten innenfor skolesektoren (grunnskolen) forventes å være akseptabel p.g.a. sterk synkende antall personer i alderen 7-15 år i perioden fram mot 1990. Kilde/tabeller: Statistisk Sentralbyrå (SSB)
2-1 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur Det finnes ingen faste målesteder for is og vanntemperatur i Bøvri. 2.1 Naturvern (kartbilag 2) 2.1.1 Området egenart Fjellområdet mellom Lesja og Sunnmøre er kjent for å ha en overveiende fattig vegetasjon og flora. De undersøkte fjellpartiene i Bøvris nedbørfelt skiller seg botanisk sett ikke vesentlig fra det som er vanlig for denne fjellregionen. Også i de lavereliggende delene av vegetasjonen gjennomgående triviell med middels til lav produksjon. Bare i øvre del av dalsida mot Lågen er det påvist arealer med produktiv gras- og urterik bjørkeskog. Fjellområdene er en del av et større bruksområde for villreinstammen fra Snøhetta. 2.1.2 Verneverdige og interessante områder og forekomster De nedre delene av Bøvris felt danner et landskapsbilde som er interessant i regional sammenheng. I dette området er elva sakteflytende og meandrerende med flere loner og det tilliggende våtmarksomr~det er en mosaikk av mellommyr, storstarrsumper og beitevollerjfuktenger. Området er relativt sterkt kulturpåvirket. I regional sammenheng er tilsvarende våtmarksområder neppe vanlige, men ettersom området er så sterkt kulturpåvirket har det trolig bare lokal verdi. Ei grusvifte på østsiden av Bøvervatn viser klare suksesjonstrinn fra pionervegetasjon til mer stabile plantesamfunn. Denne forekomsten har trolig bare lokal verdi. Det kan nevnes tre lokaliteter som har geofaglig interesse: l. Sandåis vifte og innløp i Ettare Bøvervatn 2. Avsetningene i området Haugsvarden 3. Bøvris løp mellom Bøvervatn og vest for Toftan. Disse lokale forhold har liten verdi i nasjonal og regional målestokk. Men sett i sammenheng med Raumas totale felt kan de ha betydning. Dette kan først verifiseres ved en totalvurdering av Raumas felt.
2-2 2.1.3 Referanseområder Den botaniske lokaliteten øst for Bøvervatn viser klar og god sonering og illustrerer godt suksesjonsprosesser, men vanskelig tilgjengelighet reduserer eventuell pedagogisk verdi. 2.1.4 Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng De lavereliggende delene av vassdraget tilhører forfjellsregionens underregion "Gudbrandsdalstypen", men ligger nær grensa mot Vestlandets løv- og furuskogsregion. De høyereliggende delene ligger i grenseområdet mellom underregionen. Vassdraget antas å være for lite og diversiteten sannsynligvis for lav til at verdien som typevassdrag kan være stor. Siden vassdraget ligger i et klimatisk grenseområde, kan floraens grad av kontinentale og oseaniske trekk ha interesse, men dette er ikke undersøkt i felt. Bøvris felt er en del av et større område som er spesielt interessant geofaglig. Dette gjelder berggrunn, landskapets utvikling, forholdene under landisen i kvartær og spesielt isavsmeltingen. Bøvris felt har imidlertid ikke spesielle verdier som er avgjørende for hele områdets verdi. I dette området er det også allerede en rekke inngrep. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) 2.2.1 områdets egnethet De høyereliggende delene av feltet har en rolig formet topografi med høydeforskjeller på opptil 800 m og en relativt fattig vegetasjon. Nord og vest for feltet er det noe mer oppbrutt topografi og overgang til de mektige Møretindene. Feltet er en del av et større fjellområde som er endel berørt av tidlig kraftutbygging. Det er lite inngrep i selve feltet. Fjellområdene er relativt oversiktlige, har god farbarhet og er relativt godt egnet for turaktiviteter sommer og vinter. Skitrekket i Bjorli gir god tilgjengeligghet vinterstid. De to større vatna i området har relativt bra ørretstammer. Dalsida ned mot Bjorli har moderat variert vegetasjonsbilde med bjørk og furu. Bøvri renner for store deler over bart fjell og er et markert element i landskapsbildet som øker opplevelsesmulighetene. De nedre delene av feltet over Bjorlisletta danner et variert og særpreget landkapsbilde med.et rolig meandrerende elveparti med enkelte loner og et nokså variert vegetasjonsbilde. Området ligger i Bjorli sentrum og er omgitt av hytter og service-anlegg (camping, hotell). Denne delen av feltet er meget godt egnet til ulike aktiviteter knyttet i nærmiljøet, som rasting, småturer, kanopadling, bading og fiske.
2-3 Romsdalen/Rauma fra Bjorli ned til Verma kraftverk har et landskapsbilde som er særpreget i nasjonal sammenheng, og som representerer store opplevelsesverdier for de som ferdes og oppholder seg i dalen. 2.2.2 Dagens bruk De høyereliggende delene av feltet brukes i hovedsak av lokalbefolkningen i Bjorli. Det drives noe fiske i de to større vatna i området og jakt på villrein og småvilt. Det går en merket sti fra Bjorli, forbi BØvervatnet, over til Finnset i Eikesdalen. Det ligger endel hytter og steinbuer ved BØvervatn og ved BØvertjørnene. De lavereliggende delene av feltet er svært mye brukt og tjener som nærturområde for Bjorli og som aktivitetsområde for tilreisende hotell-/campinggjeste og hyttefolk. Det er ca. 70 hytter i områdene ved Bjorli sentrum og hotell, pensjonat og campingplasser med god kapasitet. Det er skitrekk i området, og det er merkede skiløyper/turstier i lia nordvest for hotellet. Den nederste delen av elva brukes en god del til næraktiviteter som rasting, fiske, bading og noe kanopadling. 2.2.3 Vurdering I generalplanen for Lesja kommune, med soneplan og Bjorli, er det lagt stor vekt på friluftslivs- og rekreasjonsinteressene ved siden av turisme. Store deler av arealene i Bjorli og lia nord for sentrum er i planen lagt ut som friområder, hytteområder eller servicebetont virksomhet (hotell, campingplass, skitrekk m.v.). Bjorli er utpekt som et utviklingsområde for turistnæringen i kommunen og det er satt av areal for 120 nye hytter i området. Området Bjorli - BØvervatn er i kommunen vurdert som et "særlig viktig tur- og utfartsområde". I "Handlingsprogram for friluftslivet i Oppland fylke 1982-90 (95)" er Bjorli oppført som naturområde av regional betydning. Når det gjelder fjellområdets funksjon som ski- og fotturområde, finnes det andre områder lokalt som er vel så mye brukt og som i stor grad kan erstatte BØvri-området. Dette gjelder i første rekke AsbjØrnå-området på andre siden av dalen. Det bør her bemerkes at AsbjØrnå er med i samlet plan, både som eget prosjekt og som del av det konsesjonssøkte Rauma/Ulvåa-prosjektet. Den funksjon de nedre delene av BØvri har som nærtur- og rekreasjonsområde både for lokalbefolkning og for tilreisende som bor på hotell/pensjonat eller i hyttene, kan ikke erstattes hverken lokalt eller regionalt. BØvris nedbørsfelt må, særlig på grunn av kvalitetene i bruken av de nedre delene av feltet, anses å være et meget viktig område for friluftslivs- og rekreasjonsinteressene, noe som også reflekteres i generalplanen for kommunen og i de regionale planer som angår friluftslivet.
2-4 2.3 Vilt og jakt (kartbilag 4) Området generelt Elgbestanden i Lesja kommune har ei tetthet som omlag tilsvarar gjennomsnittet for Oppland fylke. I 1981 var fellingstalet 1,5 elgj10 km2 skogsmark og minstearealet var 8000 daa. Ein viktig innvandringsveg for elg og hjort mellom Vest- og Austlandet går i hovuddalfaret, men både elg og hjort kan og trekkje over SØverbotn (langs Søvervatn). Det er ein bra bestand av hjort i området, noko som nett skuldast denne plasseringa på grensa mellom Aust- og Vestlandet. Elg, hjort og rådyr nyttar dei nedre delane av nedbørfeltet som sommarbeite. SØvri sitt nedbørfelt utgjer også ein del av bruksområdet for villreinstamma frå SnØhetta. Området vest for AursjØen er etter at utbygginga av AursjØen og Osvatn var ferdig i 1962 ikkje blitt nytta som kalvings- og overvintringsområde for simler. Det er i denne perioden berre bukkar som har nytta området mellom AursjØen og Sandgrovvatn som vår- og sommarbeite. Raudrev er vanleg i området, og fjellrev synest å ha tilhald her. Jerv blir årvisst observert. BjØrn har vore sporadisk observert i tilgrensande område. Det finst ein bra bestand av hare innafor nedbørfeltet. Også bestandane av fjell- og lirype er gode, medan det i liene ned mot hoveddalføret finst ein liten bestand av orrfugl. Fuglefaunaen i BØvri sitt nedbørfelt ser ut til å vere nokså fattig både kvalitativt og kvantitativt. Av rovfuglar og ugler kjenner ein observasjonar av fjellvåk, "falk" og perleugle. Vassfuglfaunaen omfattar artar som strandsnipe, boltit, heilo, vipe, sivspurv og fiskemåke. Det er ingen våtmarksområde som skil seg ut som særskilt verdifulle. Representativitet Faunaen innafor nedbørfeltet ber preg av området si geografiske plassering på grensa mellom Aust- og Vestlandet. Alle dei norske hjorteviltartane finst innafor nedbørfeltet. Vassdraget sin høgdegradient er nokså typisk for sidevassdrag i dei indre dalstroka på Austlandet. Referanseverdi Området er lite prega av menneskeleg påverknad. Sårbare rovdyrartar som jerv og fjellrev finst innafor området. NedbØrfeltet utgjer ein mindre del av bruksområdet til SnØhettareinen, ei reinstamme som har vore eit interessant forskingsobjekt i mange år. Produksjonsverdi Området har størst verdi som produksjonsområde for jaktbart småvilt som rype og hare.
2-5 Bruksverdi Området ligg hovudsakleg på privat grunn, der all jakt er disponert av Lesjaskog viltlag. På det berørte valdet er det fellingsløyve på 3 elg, 2 hjort og 2 rådyr, medan kvota på 5 villrein også omfattar område lenger austover. storviltjakta blir driven av grunneigarar og andre innanbygdsbuande. Småviltjakta er godt organisert med kortsal, og omlag 2/3 av småviltjegarane er utanbygdsbuande. Rype og hare er dei heilt dominerande jaktobjekta. 2.4 Fisk (kartbilag 5) Området generelt I Fremre BØvervatn finner vi en tett Ørretbestand med dårlig vekst og en gjennomsnittlig K-verdi på 0,97 (litt under middels feit fisk). Fisken blir sjelden over 300 gram og alle tegn tyder på at dagens fiskebestand er for stor i forhold til næringstilgangen. UtlØpselva BØvri er det viktigste gyte- og oppvekstområdet for ørreten i F. BØvervatn. lettare BØvervatn er Ørretbestanden atskillig mindre enn i F. BØvervatn, med bedre kondisjon og kvalitet. Vanlig fangststørrelse er 300-500 gram. På grunn av at Ørreten har begrensede rekrutteringsmuligheter i F. BØvervatn, blir det satt ut settefisk av og til. I elva BØvri finnes de beste Ørretlokaliteter like nedenfor utløp F. BØvervatn og på en ca. 1-2 km strekning før utløp i Rauma. Den stasjonære elveørreten er småfallen og av middels god elvekvalitet. Harr og Ørekyte har mulighet til å vandre ca. 1 km opp i BØvri. Sports- og garnfiskeomfanget i vassdraget er moderat. Representativitet ørret er eneste fiskeart i vassdraget når vi ser bort fra ca. km i nedre delen. Reine ørretvassdrag er naturlig forekommende i høyfjellet i regionen. Vassdraget er lite berørt av menneskelige inngrep, og viser de typiske variasjoner med hensyn til temperatur, nedbør, berggrunn og vannkvalitet. Referanseverdi Det er tidligere foretatt fiskeribiologiske undersøkelser i vassdraget. På bakgrunn av disse resultater er det satt i gang et uttynningsfiske med finmaskede garn i F. BØvervatn. Vassdraget kan derfor ha sin verdi som framtidig referanseområde for å følge utviklingen i uttynningsfiskeprosjektet. Produksjonsverdi F. BØvervatn er et grunt og relativt næringsrikt høyfjellsvatn med gode reproduksjonsmuligheter. I 1968 ble den potensielle avkastningen anslått til 5 kg/ha/år. Den faktiske avkastningen
2-6 ligger langt under dette tallet i dag. r E. Bøvervatn er produksjonen av fisk langt mindre. Den potensielle avkastningen anslås tilmellom 1-2 kilo/ha/år. på grunn av ugunstige bunnog strømforhold i mesteparten av elva, er produksjonen av fisk totalt sett liten. Bruksverdi Det blir solgt fiskekort for hele vassdraget, men bruken er for tiden moderat. I E. og F. BØvervatn fiskes det noe med garn. I tillegg blir det også fisket med stang og oter. De beste sportsfiskelokalitetene i elva er i nedre delen (ca. 2 km) og like nedenfor utløpet av F. BØvervatn. Hvis uttynningsfisket i F. BØvervatn lykkes, er det håp om at fisket vil ta seg opp. 2.5 Vannforsyning Ingen registrerte eksisterende vannforsyningsinteresser i BØvri ut over noe jordvatning. Lesja kommune har kvalitetsproblemer med grunnvannsforsyningen til Bjorli, og det har vært vurdert å ta i bruk Bøvri som vannkilde. Andelslaget Verma vannverk, med inntak på k.760 i Raudåa, forsyner bebyggelse med 50-60 personer i området fra Øverdal til LØkra. 2.6 Vern mot forurensning Det er ingen resipientinteresser knyttet til BØvri. Rauma er resipient for tettstedene Bjorli og Lesjaskog, jordbruksområder og spredt bebyggelse langs vassdraget. 2.7 Kulturminnevern 2.7.1 Området generelt I Øvre del av vassdraget er det registrert kulturminner som kan knyttes til reinfangst/jakt: fangstgraver og steinbuer. Her kan det også være spor etter steinbrukende fangstfolk. Det går en gammel ferdselsvei gjennom området. Ved utløpsosen til BØvervatn ligger et kobberskjerp, tufta etter et naust og over elva går en liten klopp. I nærheten er det funnet en pilespiss fra jernalderen. Langs nedre del av BØvri ligger flere gårder hvor det må ha vært fast bosetning i jernalder og middelalder. på SØrbjorli og Bjorlivollen er det gjort gravfunn fra jernalderen. Ved Kågen er det registrert en tuft som kan ha anselig alder. Her er og tjærerniler. Stedsnavnet JØnnlokobakkjen (nåv. Bakken), tyder på at det har vært drevet jernvinne her.
2-7 Jordbruket på Lesja har vært avhengig av store vanningssystemer. Flere vassveiteinntak går fra BØvri. på flere av de berørte gårdene i Lesja og Rauma er det velholdte hus fra 17-1800-tallet, bl.a. store toetasjes, laftede våningshus som er karakteristiske for distriktet, likeledes steinmurte fjøs. Stuguflåten er en gammel skysstasjon med en stor, rikt dekorert bygning i sveitserstil. Disse bygningene har stor betydning for opplevelsen av landskapet. 2.7.2 Vurdering Området har en variasjon i kulturminnebestanden som er typisk for området, med stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. 2.8 Jordbruk, skogbruk Bjorligrenda har 12 gårdsbruk med fra 15 dekar til 147 dekar dyrka mark, tilsammen 830 dekar. Gårdene ligger nede i dalen rundt 4 km fra BØvervatnet. Elva BØvri som kommer fra vatnet, renner like forbi Bjorligårdene. Jordvatninq må antas å ha interesse for Bjorligårdene som for gårdene ellers i Lesja. Etter opplysning fra landbrukskontoret i Lesja har ingen av Bjorligårdene i dag utbygd moderne vatningsanlegg. Men dette kan ikke tas som indikasjon på at vatning har liten eller ingen betydning. 2-3 av gårdene har forøvrig i det siste arbeidet med plan for vatningsanlegg, uten at tiltaket er kommet til utførelse. Av skog er det noe furu nederst i dalsida og på elvesletta på Bjorli, se ellers avsnitt 1.1.4. 2.9 Reindrift Det er ikke tamrein i nedbørfeltet. 2.10 Flom- og erosjonssikring Det foreligger søknad fra distriktet om senkning av Bøvri for å utnytte et myrområde øst for riksvegen. 2.11 Transport Det knytter seg ikke transportinteresser til BØvrivassdraget.
INGENIØR A B BERDAL AlS 3 - l 3 3. l VASSKRAFTPROSJEKTENE Utbvggingsplaner i 432 Raumavassdraget Størstedelen av nedbørsfeltet for utbygging etter alt. A og B ligger i Lesja kommune i Oppland. En mindre del ligger i Rauma kommune, mens det i nord så vidt berører Nesset kommune, begge i MØre og Romsdal. Utnyttbart nedbørsfelt er ca. 36, O kml, med midlere vannføring ca. 1,2 m3/s. Ved utbygging etter alt. C kommer det i tillegg til de ovenfor nevnte et nedbørsfelt som ligger i Rauma kommune. Utnyttbart nedbørsfelt blir ca. 44,0 kml, med midlere avløp ca. 1,5 m3/s. Utbyggingen skal vurderes etter 3 alternativer, alle med bare ett fall og en kraftstasjon. I forbindelse med Aurautbyggingen har Statskraftverkene konsesjon på overføring av Ettare BØvervatn. Til nå er den ikke kommet til utførelse. Dersom overføringen gjennomføres vil nedbørfeltet til BØvri kraftverk reduseres med 9 km2, hvilket tilsvarer et årsavløp på ca. 9,6 mill. m3. Dette gjelder for alle tre alternativer. 3.l.A 07 BØvri kraftverk. Alternativ A Bilag 3.l.A Kart Hoveddata for kraftverket Installasjon Produksjon Utbyggingskostnad 9,3 MW 45,1 GWh 119,6 mill. kr Kraftverket vil utnytte det ca. 520 m store brutto fall mellom inntaket i Bøvervatn og utløpet i Rauma, ved Stuguflåten. BØvervatn skal virke som reguleringsmagasin, ved 3,0 m senkning og 16,0 m hevning av vannstanden, tilsammen 19,0 mregulering. Kraftverket blir et anlegg i fjell, og det krever sprengning av ca. 0,7 km sjakt og ca. 3,2 km tunnel. Det må bygges ca. 4,4 km anleggsveger. 3.1. B 07 Bøvri kraftverk. Alternativ B Bilag 3.1.B Kart Hoveddata for kraftverket Installasjon Produksj on Utbyggingskostnad 12,8 MW 63,4 GWh 139,8 mill. kr 1530/ SKI':," ws4r
INGENiØR A B Be;RDAL. AlS 3-2 Kraftverket vil utnytte det ca. 715 ID store brutto fall mellom inntaket i Bøvervatn og utløpet i Rauma, ved Brustua. Bøvervatn skal virke som reguleringsmagasin. ved 3,0 ID senkning og 18,0 ID hevning av vannstanden, tilsammen 21,0 ID regulering. Kraftverket blir et anlegg i fjell. og det krever sprengning av ca. 1.0 km sjakt og ca. 3.9 km tunnel. Det må bygges ca. 4,2 km anleggsveger. 3.1. C 07 Bøvri kraftverk. Alternativ C Bilag 3.l.C Kart Hoveddata for kraftverket Installasjon Produksj on Utbyggingskostnad 18,6 MW 94,7 e''h 193.2 mill. kr Kraftverket vil utnytte det ca. 865 ro store brutto inntaket i BØvervatn og utløpet i Rauma, ved Verma. BØvervatn skal virke som reguleringsmagasin, 3,0 ro 20,0 ID hevning av vannstanden. tilsammen 23.0 m Bøvervatn skal også virke som magasin for vann fra ved Raudåa. fall mellom senkning og regulering. bekkeinntak Kraftverket blir et. anlegg i fjell, og det krever sprengning av ca. 1,3 km sjakt og ca. 9,0 km tunnel. Det må bygges ca. 5, 0 km anleggsveger. 3.2 3.2.1 Hvdrologi - Vannmerker Reguleringsanlegg Etter undersøkelse av flere vannmerker i området ble VM 1862 Storhølen og VM 352/1861 Stuguflåten betraktet som brukbare for generering av tilsigsseriene for Bøvri-feltet. Det er stor korrelasjon disse vannmerkene imellom. slik at vannmerket med lengst observasjonsserie - Stuguflåten - er benyttet. VM 352 Stuguflåten for perioden 1912-20 gir 311 mill. m3 i gjennomsnittlig årlig avrenning. VM 1861 Stuguflåten for 1971-76 gir 355 mill. m3 i gjennomsnitt. Stuguflåtens felt er på 424 km2, slik at avrenningen fra Bøvri-feltet vil ha spissere flomtopper enn hva tilfellet er ved vannmerket.
INGENiØR A 8 BERDAL AlS 3-3 3.2.2 Magasin Magasin FØr regulering Etter regulering Areal NV HRV LRV 'Volum (mill. m3) (km2) Demn. Senkn. Sum BØvervatn alt. A 0,650 1028 1044 1025 14,9 1,8 16,7 BØvervatn alt. B 0,650 1028 1046 1025 17,4 1,8 19,2 Bøvervatn alt. e 0,650 1028 1048 1025 19,2 1,8 21, O Størrelsen på magasinet er bestemt ut fra de marginale byggekostnader for dammen og den produksjonsøkning det større magasinet gir. Ved alt. e er det muligens økonomisk å øke magasinet noe, men underlaget for dammen er dårlig i området ved og over HRV, og man har derfor valgt 1048 som høyeste reguleringsgrense. 3.2.2.1 BØvervatn Senkningen av vannet gjennomføres ved at inntakstunnelen legges tilstrekkelig lavt og slås ut under vann. For hevning av vannstanden bygges en fyllingsdam, fundamentert på fj ell. Dammen plasseres i utløpsosen, og her har vi stort sett fjell i dagen. Dam HØyde (m) Lengde (m) Volum (m3) Alt. A 23 520 200.000 Alt. B 25 580 255.000 Alt. e 27 630 315.000 Sannsynligheten for erosjon er liten da vannet er grunt og de neddemte strender er slakke. 3.2.3 Nedbørsfelt - AvlØp Feltets Inntaks- Areal Spesifikt Midlere avløp navn kote km2 avløp ca.m.o.h. lis km2 mjl s mill m3/år BØvervatn alt. A 1044 36,0 34,0 1,2 38,5 Bøvervatn alt. B 1046 36,0 34,0 1,2 38,5 Bøvervatn alt. e 1048 36,0 34,0 1,2 38,5 Raudåa " 1060 8,0 40,0 0,3 10,0 Sum It 44,0 1,5 48,5
INGENIØR A B BERDAL AlS 3-4 Nedbørsfeltene er målt ved planimetrering av topografisk kart i målestokk 1:~0000. Det foreligger ingen avløpsmålinger for hverken BØvri eller Raudåa. Spesifikt avløp er basert på isohydatkartet gjengitt i Hydrologiske undersøkelser i Norge. Spesifikt avløp er satt til 34,0 lis km2 i området ved Bøvervatn. For områdene ved Raudåa er spesifikt avløp satt til 40,0 Ils km2. 3.2.4 VannfØring etter utbygging Bilag 3.2 Alternativ A, B og C Profil av BØvri og Raudåa med beskrivelse av vannføring etter utbygging. Profilet av BØvri gjelder for alle 3 alternativ, mens profilet av Raudåa bare gjelder alternativ C. 3.3 3.3.1 Vannveier OverfØringer Ingen overføringer 3.3.2 Driftsvannveier Alt. A Alt. B Alt. C Fra - til Type Lengde Tverrsnitt Lengde Tverrsnitt Lengde Tverrsnitt (m) (m2) (m) (m2) (m) (m2) Dam BØvervatn - inntaksluke Tunnel 150 18,0 100 18,0 100 18,0 Trykk- sjakt Inntaksluke - trykktunnel 700 4,0 950 4,0 Inntaksluke - topp trykksj akt Tunnel 6150 8,0 Bunn trykksjakt - betongplugg Tunnel 1200 16,0 1700 16,0 Tilløpstunnel - betongplugg Sjakt ll50 4,0 Betongplugg - RØr kraftstasjon " 35 55 1,77 0,40 35-55 1,77 0,40 35 55 1,77 0,40 Kraftstasjon - utløp Tunnel 800 16,0 lloo 16,0 lloo 16,0
INGEN iør A B BEROAL AlS 3-5 3.3.3 Fallhøyder Alt. A 07 Bøvri Kraftverk Alt. B Alt. C Overvann max/min. kote Undervann " Brutto fall, middel (m) Netto fall. middel (m) l044/1025 520 5l7,O 514,0 l046/1025 325 7l4,O 711 O l048/1025 l75 865,0 862,0 3.4 3.4. l Kraftstasjon Tekniske data Kraftstasjon 07 Bøvri An t all Type Turbin Slukeevne m3 / s Installasjon MW. Brukstid timer ' Alt. A l Horisontal Pelton 2, 1 9, 3 4900 Alt. B l Ho r isontal Pelton 2, l 12,8 4900 Alt. e l Horisontal Pelton 2, 5 18,6 5100 3.4.2 ManØvrering Sommerstid vil kraftverket bli kjørt med tanke på å ha fullt magasin ved sommersesongens slutt. Om vinte r en kjøres kraftverket etter ønske om tomt magasin ved vintersesongens slutt. 3.4.3 Beregningsmetode for pr oduksjonen. Beregningene er utført med standardprogrammet " EMSIKT" som behandler en kraftstasjon med ett magasin. Pr ogrammet benytter gjennomsnittlig akkumulert tilsig fra all e uker frem til nærmeste sesongslutt (30. april eller 30. sept.) sammen med aktuelt magasininnhold når hver ukes tapping bestemmes. på denne måten simuler es driften fornuftig og flomtap unngås i stor grad. Simuleringen foretas med ukedata.
INGENiØR A B BERDAL AlS 3-6 3.4.4 Data for kraftverk 07 BØvri (uten restriksjoner) 1.0 TILLØPSDATA Alt. A Alt. B Alt. C NedbØrfelt (km2) 36,0 36,0 44,0 Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill m3/ GWh) 38,5/47,6 38,5/65,8 48,5/100,4 Magasin (mill m3/%) 16,7/43,4 19,2/49,9 21,0/43,3 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) 517,0 714,0 865,0 Midlere energiekvi. (kwh/m3) 1,236 1,708 2,071 Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) 9,3 12,8 18,6 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 2,1 2,1 2,5 Brukstid (timer) 4900 4900 5100 3.0 PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GwTI/år) 26,6 40,4 56,0 M~dlere sommerprod. (GWh/år) 18,5 23,0 38,7 Midlere produksjon (GWh/år) 45,1 63,4 94,7 4. UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden (kostnadsnivå 1.1.82) (mill kr) 119,6 139,8 193,2 Utbyggingskostnad (kr/kwn) 2,65 2,21 2,04 Kostnadsklasse III III III Byggetid (ca år) 2,5 2,5 2,5 5.0 NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekv. (kwh/m3) o o o Økt produksjon (~~/år)
INGENIØR A 8 BERDAL AlS 3-7 3.5 3.5.1 Anleggsveger. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband Anleggsveger Alternativ A, bilag 3.1.A Strekning Ormeberget - Dam BØvervatn E69 - Adkomsttunnel Alternativ B, bilag 3.1.B Ormeberget - Dam BØvervatn E69 - Adkomsttunnel Alternativ C, bilag 3.1.C Lengde (km) 4,0 O, l 4,0 0,3 Nybygging/opprustning Nybygging " Nybygging " Ormeberget - Dam Bøvervatn Adkomstveg til tverrslag " "bekkeinntak Veg til adkomsttunnel 4,0 0,2 0,2 0,6 Nybygging " " " Anleggsveger til dam BØvervatn, tverrslag og bekkeinntak bygges ut fra eksisterende veg til Sandgrovbotn. 3.5.2 Øvrige transportanlegg Ingen 3.5.3 Tipper - Masseuttak Bilag 3.1.A Bilag 3.l.B Bilag 3.1.C Masser fra omløpstunnel, inntak og lukesjakt forutsettes brukt som overgangssone og støttefylling i dam BØvervatn. Resterende tunnelmasser vil bli lagt på tipp i nærheten av tunnelpåhugg. Masser til støttefylling, filter- og tetningssoner i dam BØvervatn vil bli tatt fra egnede massetak i området. Massetakene vil etter uttak bli arrondert og gitt en akseptabel terrengform. 3.5.4 Anleggskraft - Samband Anleggskraft kan tas fra en 22 kv linj e som går langs Rauma. Linjen går like i nærheten av påhugg for adkomsttunnel. Fra denne linjen bygges det ny linje til anleggsstedene på fjellet. Sambandet til driftssentral, som planlegges bygget på Vågåmo, vil skj e via BHF over en trafostasj on samt leid samband fra Televerket.
INGENIØR A B. BERDAL AlS 3-8 3.6 3.6.1 Kompenserende tiltak Terskler Det bygges ingen terskler fordi elvene går så bratt at det ikke vil være mulig å oppnå vannspeil av betydning. 3.6.2 Landskapspleie Der tippene skal ligge, blir området ryddet og all mat jord/humusmasser fjernet og lagt i depot. Etter at tippen er ferdig arrondert, blir matjord/humusmasser ført tilbake og områdene tilsådd. 3.6.3 Restriksjoner Det er i produksjonsberegningene ikke regnet med minstevannføringer i noen elver i vassdraget. Det er heller ikke satt noen restriksjoner på vannstanden i det regulerte magasinet. 3.7 3.7.1 Innpassing i produksjosnssvstemet - Linjetilknytning Innpassing i produksjonssystemet Kraftverket vil mate effekt inn på nettet i en ende av kraftselskapets leveringsområde som nå har lange tilførelseslinj er, og derfor store tap. BØvri kraftverk vil dekke kraftbehovet i dette området og overskuddskraft vil leveres videre til selskapets Øvrige områder. 3.7.2 Linjetilknytning Bilag 3.l.A B:'lag 3.1. B Bilag 3.l.C Fra BØvri kraftverk bygges en 66 kv kraftlinje langs dalen til Lora transformatorstasj on i Lesj a, hvor den tilknyttes kraftselskapets eksisterende 66 kv nett. ForØvrig er det realistisk å tenke seg en linj et ilknytning til Rauma's nett.
INGENiØR A B. BERDAL AlS 3-9 3.8 Kostnader or. 1.1.82 (7 % rente i byggetiden) 3.8.1 07 BØvri kraftverk Alt. A Alt. B Alt. C mill. kr mill. kr mill. kr l. Reguleringsanlegg 28,6 35,0 41,8 2. Overføringsanlegg O o o 3. Driftsvannveier 20,9 27,3 53,0 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 10,5 12,4 15,9 5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 22,8 23,2 25,3 6. Transportanlegg - anleggskraft 4,1 4,2 5,1 7. Boliger - Verksteder l, l l,2 1,5 8. Terskler - Landskapspleie O o O 9. Uforutsett 4,4 5,2 7, l 10. Investeringsavgift 7,8 9,2 12,5 Il. Planlegging - Administrasjon 6,5 7,6 10,5 12. Erstatninger (ervervelse etc.) 3,0 3,0 4,5 13. Finansieringsutgifter 9,9 11,5 16,0 Sum utbvggingskostnad 119,6 139,8 193,2 Utbyggingskostnad kr/kwh Kostnadsklasse 2,65 III 2,21 III 2,04 III Beregnet etter midlere årlig produksjon. Økonomi mill. kr mill. kr mill. kr Verdi av sommerproduksjon 2 x 18,5-2 x 23,0-2 x 38,7 Verdi av vinterproduksjon 3,5 x 26,6-3,5 x 40,4-3,5 x 56,0 37,0 93,1 46,0 141,4 77,4 196,0 Sum - Driftsutgifter kapitalisert 130, l 16,0 187,4 18,6 273,4 25,8 Brutto nytteverdi - Investering 114, l 119,6 168,8 139,8 247,6 193,2 Netto nytteverdi - 5 5 ===';; 54,4 ===== Avkastning på investert kapital 20.7 % ==~= 28 l % ===~==
Bilag 3. 1. A.,..--.~ --.-- /./' {,'-'- o 1 2 3 km Tegnforklaring ALtA c/o Tidl reg. vann ~1!1.~L *' tj ' ~ Regulert vann.e~t ~== VM 35211861 S tuguft å te n ~ Uregulert vann 1"\ _.D ~'4--' I Tunnel I,.. 1 ~ l laai'1'.f{..jl.- J J O Kraftstasjon _ 1.'r'II~ _.- Grense nedslagsfelt r r ~
Bil ag 3. l. E, ~/J....::s/~ ;::SIr..-,,,/~ /f~ 1\. \, / / I I I \ \. \ \\ ~ \1 ",,'" " ; 1 ",.'" / \ ' \.... \ - I "..- \1- ~ ~ '_'_', / \...../ " ~ / \. 36,0/38,5. l (. ',-.J ~~ettare ( \... VM 352 11861 S tuguflåten 'C: > :0 CD I wl'~i~ii+i~ii~i~i~1 ----~2tl----~3 km O, --~--"":"----;2AITL~t.:EB~ Tegnforklaring j~l'" b&ut.l. ~I '. T'dL reg.. vann ~ ~ ~' Regulert vann {ksi's~~ ~ Uregulert vann ~.~- ~,: lu~rli'1l... O Kraftstasjon jj'~r 'G I Tunnel -r-:: _.- Grense n"dslagsfelt _..
. O 1 Tegnforklaring ej/v TidL reg. vann ~ Regulert vann ez, Uregulert vann m!!'''.1l:ft 2 o Tunnel KraftstasjOn -'- Grense nedslagsfelt. 07 SØVRI 18,6 2 3 km t,! <!fl! /.;1 Jernbane --- Eksisterende veg. Anleggsveg ] ] Kraftlinje 0 ",.. ~./ I Tipp B~La,~!. L. c:, At-t. C.;g-/J....::s-Ff..v r0/c!:;' ~"~ - --- "'".{~ I~...\..~ /(~ \.../ [\ 8,0/10,0 '--"---; i \ ~~-'-'-. ~ '1 ". ~~~~ \ /. \ ~~'\ ) ~~~ ( ~~. '\\.~ ~'\ \ l // "~"" ~~ \.~()"=~ 11"., f.././ /1 /. \\.. \ \. \ \\ I. \ I \. \... \ ~ ' \... --'-.... I ~'- I 36,0/38.~, // \ ~ overvatn 21,0./ ~" ----,./ \\ :.'. ' / l \\ ',', ":,, l 48 -, 025 / ~ / ~ /~ " _. "-"_.~ «'~ ' > :0 ro
ettare Bovervatn K. 1 303 M.OHJ 1 300 LENGDEPROFIL BOVRI B0vervatn HRV lrv Alt. A 1044 1025 Il B 1046 1025 ( 1048 1025 1 200 1100 l 000 900 800 km frå Rauma 13 12 11 10 9 B 7 I l- I I I I I I Uberort av kraft utb~ gging Kalhofna K. 1129 6 5 I I I Requlert 4 I I 3 2 I I O - Liten vannforinq I' M. O. H. 200 1 lad, I 700 00 1000 LENGDEPROFIL RAUOAA km frå Rauma 654 I I I I Uberort en l{raftutbygg.1 3 2 1 I I I O - liten vannfocing 900 BOO 700 600 SOO 400 ro
4-1 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING I kapittel 3 er skissert tre utbyggingsalternativ A, B og alle baserer seg på magasin ved oppdemming av Bøvervatn. kraftverk baseres på å utnytte fallet mellom Bøvervatn og erende utløpsnivå (alt. A, B, og C) i Rauma. 4.0 Virkninger på naturgrunnlaget 4.0.1 Arealkonsekvenser C som Bøvr-i vari- For alternativ A bygges en 23 m høy og 520 m lang dam. Nåværende areal i Bøvervatn er 0,65 km2. For de tre alt. blir tallene: Damhøyde Lengde Neddemt areal A 23 m 520 m 0,55 km2 B 25 " 580 " 0,65 " C 27 " 630 " 0,75 " Tilløps- og overføringstunnel, kraftstasjon vil bli sprengt inn i fjell. Massene fra fjellrommene blir delvis nyttet til dambygging mens massene fra kraftstasjonsområdet blir lagt på tipp i nærheten av adkomsttunnelen. utenom magasin, veg og linjebygging blir arealkonsekvensene små, se ellers avsnitt 3.5. 4.0.2 Hydrologiske endringer Sannsynligheten for betydelig erosjon i magasinområdet er liten da Bøvervatn er grunt og de planlagte neddemte strender har lite fall. Noe utvasking av næringsstoffer og humus vil forekomme. uten minstevannføring vil Bøvri bli tørrlagt nedenfor dam for alle alternativ. Alt. C inkluderer også inntak av Raudåa. 4.0.3 Evt. lokale klimaendringer, - is og vanntemperatur Alle alternativer vurderes under ett. Ifølge NVE-Iskontoret vil det bare bli små forskjeller i tidspunkt for islegging og isløsning i Bøvervatn etter reguleringen, men med en svak tendens til senere islegging om høsten. Over HRV i Bøvervatn ventes det ikke å bli lokale klimaendringer av betydning. Ifølge NVE-Iskontoret er det mulig at grunnvanntilsig kan føre til at Bøvri vil gå mer åpen om vinteren i nedre del enn tidligere. Denne effekt er usikker, og hvis det ikke blir nevneverdig grunnvannstilsig vil tvertimot Bøvri gå mindre åpen enn tidligere. Dersom det blir åpent vann i nedre del av Bøvri, kan konsekvensene bli øket utbredelse og hyppighet av frostrøyk langs elveløpet, - og ved broen der E69 krysser Bøvri.
4-2 Forøvrig vil reguleringen av Bøvri, - bortsett fra over og like ved elvefaret, - ikke føre til lokale klimaendringer av betydning. Den større vannføring i Rauma vinterstid (nedenfor kraftstasjonen) kan ifølge NVE- Iskontoret føre til at Rauma går åpen over litt større strekninger enn tidligere. på grunn av det bratte fall, spesielt i øvre del av Rauma, - ventes ikke noen av utbyggingsalternativene å føre til lokale klimaendringer av betydning langs Rauma. ut fra rene lokalklimatologiske vurderinger vil vi ikke foreslå spesielle meteorologiske undersøkelser i forbindelse med utbyggingsplanen. 4.1 Naturvern 4.1.1 Verdiendring av vassdraget Vassdraget er i dag lite berørt av tekniske inngrep. Ved utbygging vil vassdraget miste sin verdi som et intakt vassdragssystem. Vassdragets mulige verdi som interessant overgangs sone mellom oseanisk og kontinental klimapåvirkning på vegetasjonen kan bli redusert. Vassdraget har, sett isolert, begrenset geofaglig verdi, men er en del av et større interessant området. Hele nedbørsfeltet til Rauma og de aktuelle utbyggingsplanene i feltet må i sluttfasen av Samlet plan ses under ett og vurderingene for Bøvri kan da endres. 4.1.2 Konfliktområder Vannet i Bøvri antas å ville forsvinne og dette vil føre til at det interessante landskapet og våtmarksområdet på Bjorlisletta vil bli sterkt påvirket. Bøvri som eksempel på ei bratt elv som i store deler av løpet renner direkte på fjell, vil miste sin geofaglige verdi. Grusvifta på østsiden av Bøvervatn vil bli neddemt. Endel frodig og artsrik høgstaudevegetasjon langs Bøvri vil også bli berørt. 4.1.3 Postive effekter av utbygginga Det kan ikke ses positive effekter av utbygginga. 4.1.4 Kompensasjonstiltak Terskelbygging i nedre del av Bøvri vil muligens kunne redusere påvirkningen på våtmarksområdet og det varierte landskapsbildet på Bjorlisletta.
4-3 4.2 Friluftsliv 4.2.1 Verdiendring av vassdraget Den verdien de høyereliggende delene av feltet har som ski- og fotturområde vil bli moderat påvirket av de planlagte tekniske inngrep. De nedre delene av BØvri, som natur- og rekreasjonsområde/ vil bli kraftig redusert. 4.2.2 Konfliktområder BØvervatnet vil med den foreslåtte regulering få redusert sin verdi som fiskevatn. De tekniske inngrepene rundt vatnet og den brede reguleringssonen vil redusere mulighetene for naturopplevelse i området. Reguleringen kan også føre til usikre isforhold med sprekkdannelse og oppvatning, avhengig av bunnforholdene og kjøringen av magasinet, og dermed gi vanskeligere forhold for skigåere. BØvri. Øvre del vil bli tørrlagt og en viktig del av landskapsbildet langs den merkede stien vil bli borte og mulighetene for naturopplevelse redusert. BØvri. nedre del over Bjorlisletta, vil få kraftig redusert vannføring og det varierte og kontrastrike landskapsbildet i dette området vil få redusert verdi og flere av de aktivitetene som drives og kan drives, vil bli hindret, slik som f.eks. bading og kanopadling. Rauma fra Bjorli til Verma vil få inngrep på ulike steder, avhengig av hvilket alternativ som velges. Virkningen av disse inngrepene er ikke vurdert spesielt. Hele Romsdalen er en naturperle av nasjonal verdi og de planlagte tekniske inngrep vil redusere verdien av denne. 4.2.3 Positive effekter VegframfØring til BØvervatn vil bedre områdets tilgjengelighet. Dette tillegges ikke særlig vekt i vurderingen ettersom området fra før er relativt urørt av inngrep, og fordi tilgjengeligheten av fjellområdene i distriktet generelt er god. 4.2.4 Kompensasjonstiltak Ved å bygge en eller flere terskler, avhengig av fallet, i BØvri over Bjorlisletta, kan vannspeilet opprettholdes. Dette vil kompensere ulempene i stor grad i dette området, forutsatt en tilstrekkelig gjennomstrømming av vann, slik at en unngår forurensning og gjengroing. Skadene forøvrig kan neppe kompenseres.
4-4 4.3 vilt 4.3.1 Konfliktområder Alle utbyggingsalternativ inneber ei oppdemming av Søvervatn, noko som vil føre til tap av produksjonsområde for småvilt. TØrrlegging av SØvri vil vera til skade for vassfuglen som held til ved elva, men desse interessene synest ikkje å vera store. Det må førast veg inn til Søvervatn. SjØlve vegen og den aktivitet denne kan føre med seg vil verka forstyrrande på dyrelivet i området. 4.3.2 Kompensasjonstiltak Det er vanskeleg å gjera framlegg om aktuelle tiltak som vil ha særleg bøtande effekt for viltet. 4.3.3 Verdiendring for området området vil få noko nedsett referanseverdi og produksjonsverdi, og bruksverdien vil bli nedsett ved at området omkring SØvervatn blir mindre attraktivt som jaktområde. 4.4 Fisk 4.4.1 Konfliktområder De foreløpige utbyggingsplanene går i korthet ut på å bruke F. Søvervatn som magasin med en reguleringshøyde varierende mellom 19 og 23 m avhengig av alternativ. Dam bygges ved utløpet av Søvervatn. Vannet føres i tunnel fra magasinet ned til en kraftstasjon som er tenkt plassert med avløp til Rauma på strekningen Stuguflåten - Verma. ørretstammen i Søvervatn vil/miste den viktigste gyte- og oppvekstlokaliteten, samt at fiskebestanden i elva vil bli borte. Sunndyrproduksjonen i reguleringssonen antas å bli mindre og kvalitativt dårligere enn i nåværende Søvervatn. 4.4.2 Kompensasjonstiltak For å opprettholde en fiskebestand i Søvri må det slippes en viss minstevassføring. Bygging av terskler kan bli aktuelt i nedre del av elva. Hvis det viser seg at rekrutteringen blir for liten i elva må det settes ut fisk. I SØvervatn må tapet av det viktigste rekrutterings område erstattes ved utsetting av fisk.
4-5 4.4.3 Verdiendring for området Området vil få nedsatt referanseverdi og produksjonsverdi. Selv med utsetting av fisk i BØvervatn kan bruksverdien etter noen år bli varig nedsatt. Verdiendring er foreløpig vurdert uten slipp av minstevannføring. 4.5 Vannfor~yning Ingen eksisterende vannforsyning til husholdning berøres. Raudåa (alt. C) er ikke undersøkt spesielt. P.g.a. Verma Vannverk må Raudåas vannføring prioriteres sluppet forbi kraft~ verks inntaket slik at vannverksinteressene ikke påvirkes hverken kvanitativt eller kvalitativt. 4.6 Vern mot forurensning Ingen eksisterende resipientinteresser i Bøvri. Resipientinteressene er knyttet til Rauma, som får redusert vannføring over en strekning fra BØvris utløp til BØvri kraftverk med varierende lengde avhengig av utbyggingsalternativ. OverfØring av GrØna i forbindelse med en eventuell realisering av Rauma - Ulvåa-prosjektet eller i AsbjØrnsåi vil gi Rauma sterkt redusert vannføring forbi Bjorli. En kombinasjon av disse to utbyggingene vil gi meget sterke negative konsekvenser for resipientinteressene. Det er derfor viktig at disse planene sees i sammenheng, jfr. NIVA-rapport 0-75123. 4.7 Kulturminnevern 4.7.1 Grunnlag for vurderinger For vurdering av prosjektet for Samlet Plan er det gjort en arkeologisk befaring i deler av vassdraget omkring BØvervatn og langs BØvri. Deler av området er SEFRAK-registrert. Anleggsveg og lokalisering av kraftstasjoner er ikke befart. 4.7.2 Konfliktområder Alternativ A, B og C; oppdemming av BØvervatn vil bl.a. Ødelegge en nausttuft, et skjerp og vadestedet. Reduksjonen av vannføringen i BØvra får stor negativ virkning for kulturminnene som har direkte tilknytning til elva: vassveitene, vassdreven slipestein. De tre alternative plasseringene av kraftstasjoner er alle i områder med gammel bosetning og mange kulturminner. Anleggsvegene kan også berøre kulturminner.