Det norske Skogselskap er en 113 år gammel ideell organisasjon med 11.000 medlemmer fordelt på 19 fylkesskogselskaper. Vårt formål er å vise skogens mangesidige betydning for alle. Selskapet har gått fra å sørge for gjenreising av norsk skog for 100 år siden til i dag å jobbe for en ny, jordnær, virkningsfull og moderne klimapolitikk. HM Kong Harald V er Det norske Skogselskaps høye beskytter. Finanskomiteen Stortinget 0026 Oslo Oslo, 22.mai 2012 Revidert nasjonalbudsjett 2012 - Treforedlingspakken 1. Innledning Det norske Skogselskap har dels en rolle som en langsiktig, ideell og global ivaretaker av skogens sak og dels med konkrete funksjoner. Det som tradisjonelt fremstår som næringspolitikk er utenfor vårt område. I denne uttalelsen er det lagt særlig vekt på å øke forståelsen av bioøkonomiens betydning og da spesielt for skogbruket. Den bioøkonomiske tilnærmingsmåten innebærer at alle biologisk baserte næringer og foredlingen av deres produkter utgjør en helhet og integreres i energi- og klimapolitikken. Regjeringen burde med utgangspunkt i treforedlingskrisen ha reist dette perspektivet 2. Se til Sverige og den største skogkrisen Treforedlingskrisen er en påminnelse om de tradisjonelle næringenes utfordringer i en oljeøkonomi. Situasjonen for den norske skogsektoren tydeliggjøres når vi foretar en «benchmarking» mot Sverige. Da ser vi at skogforvaltningskrisen er mer alvorlig enn treforedlingskrisen. Selv om skogsektoren er relativt sett sterkere i Sverige enn i Norge ser vi en stor utfordring når vi konkret sammenlikner Norge og Sverige. Produksjonsgrunnlaget for skogproduksjon i Norge er 30 prosent av Sveriges. Den svenske tilveksten er økende, mens den er fallende i Norge og utgjør 25 prosent av Sveriges. Avvirkningen, det årlige uttaket av tømmer, er 10 prosent av den tilsvarende svenske.
Særlig skremmende er misforholdet når vi sammenholder investeringene; vi ligger bare på tre prosent av Sverige. Dette betyr at våre investeringer i skogens primærproduksjon vil måtte øke med ti-gangen for å få like høy fremtidig utnyttelse av skogressursene relativt sett som det Sverige nå får til. Denne negative utviklingen har vært kamuflert av at tilveksten lenge var økende og at den stående massen er sterkt økende som følge av den lave hogsten. På den andre siden er dette en illustrasjon av et potensiale som ligger klar til å bli brukt og at opptaket fortsatt kan holdes på et meget høyt nivå. Sverige har økt sin bioenergiandel fra under 10 prosent til om lag 30 prosent. I Norge stagnerer bioenergiens andel i den totale energiforsyningen på 5 prosent. Svenskene planlegger fortsatt økning og skogen er sentral. 3. Det globale skogperspektivet Opphopningen av CO 2 i atmosfæren kan balanseres dersom vi kan øke volumet i verdens skoger med en prosent per år. Det er fullt mulig å få til en slik økning i skogressursene kombinert med økt og ny bruk av dem. Norges skoger øker med om lag to prosent per år. De fleste land i verden øker nå arealet av skog og stående masse. Det finnes store arealer egnet til skogreising. Regjeringen legger stor vekt på regnskogsatsingen. Den er usikker fordi effekten kan nøytraliseres gjennom forskyvninger i tømmermarkedet. Dette kan motvirkes gjennom bærekraftig skogforvaltning og skogreising. Vern gir et klimaregnskap som går i null ved at vekst og nedbryting er like stor. Dette innebærer at den biologiske kapasiteten ikke utnyttes. Finanskomiteen har et ansvar for å påse at den store innsatsen virker etter hensikten. 4. Bioøkonomien 4.1 Bioøkonomiens tidsalder Vi vil sterkt anbefale at Stortinget tar inn over seg det perspektivet bioøkonomien stiller opp og gjør den til et sentralt utgangspunkt. - Bioøkonomien er viktig fordi den nå skaper nye rammer for næringspolitikk og forskning i EU, USA og Kina. - Bioøkonomien omskaper vår tradisjonelle konseptualisering av næringsbegrepene. 2
- Bioøkonomien lanserer en helhetlig tilnærming der alle produksjoner som er biologisk basert og deres verdikjeder sees i sammenheng. - Bioøkonomien tar i bruk ny kunnskap om genene som i mange sammenhenger er revolusjonerende og har anvendelse på tvers av næringer og sektorer. - Bioøkonomien kombinerer ny og gammel biologisk vitenskap med ny innsikt fra andre vitenskaper. - Bioøkonomien skaper grunnlag for høy produktivitet og mer miljøvennlige prosesser ved også å ta i bruk ny informasjonsteknologi. - Bioøkonomien muliggjør småskalaprosesser på områder hvor tilgjengelig teknologi har krevd storskalaløsninger. - Bioøkonomien legger til rette for verdikjeder hvor alle deler av biomassen får en optimal anvendelse og i tillegg gir bidrag til energiforsyningen. - Bioøkonomien gir et samlet og nytt perspektiv på forvaltningen av biosfæren som et virkemiddel i klimapolitikken. - Bioøkonomien bygger en bærekraftig, fornybar - økologisk - økonomi. - Bioøkonomien åpner en visjon om et samfunn som ikke påfører seg selv skade ved utnyttelsen av de fossile resursene. - Bioøkonomien tilrettelegger for godt betalte, kompetansebaserte og desentraliserte arbeidsplasser. 4.2 Bioøkonomiens særlige utfordringer for Norge Introduksjonen av det bioøkonomiske perspektivet er dels en nødvendighet for å ivareta konkurransedyktigheten til bionæringene, men også et spørsmål om å utnytte mulighetene i den fasen gevinstene fra innovasjon er store. Situasjonen i øyeblikket er at biologisk utdanning, forskning og næringsutvikling i vårt land fortrenges av oljesektoren og maktstrukturer som ikke er åpne for den nye biologiske tidsalderen. Vi anbefaler at man benytter anledningen til å teste ut berettigelsen av en mer fundamental omlegging av næringspolitikken i retning bioøkonomi. 4.3 Skogen og bioøkonomien For forståelsen av bioøkonomiens potensial har skogen en særlig interesse fordi den så lettfattelig viser fotosyntesens virkemåte og effektivitet. Skogen har et særlig fortrinn i evnen til å produsere store mengder biomasse til en lav kostnad sammenliknet med annen planteproduksjon. De tilhørende verdikjedene har også høy effektivitet. Dette er et viktig fortrinn i lys av bioøkonomiens muligheter. Den legger til rette for en vesentlig økt produksjon av biomasse, for en økt utnyttelsesgrad og ikke minst at produktene får en bredere anvendelse. Perspektivet er at skogen i tillegg til den nåværende anvendelsen gir forstoffer og råstoff til legemiddelindustrien og kjemisk industri. Det sentrale her er at anvendelse av nye bioteknologiske metoder gjør det mulig å fordele, foredle og oppløse hele treet til en rekke anvendelser. 3
Fordi skogsektoren er en så effektiv planteprodusent vil dette skape et nytt fortrinn. Dette er også en vesensforskjell for skogbruk i forhold til jordbruk og de ettårige plantene. Jordbruksvekster må høstes og brukes i løpet av kort tid. En annen måte å forstå dette på er imidlertid at planteproduksjon i jordbruk og skogbruk blir mer likeartet. Skogen gir frihet til å velge tidspunkt for høsting og utnyttelse. Utnyttelsen av evnen til å produsere avhenger av at det høstes, men mulighetene til å bygge opp lageret av skog er store over hele verden. Introduksjon av bioøkonomi i skogen åpner for vesentlig mer effektiv planteforedling og dermed en høyere utnyttelse av produksjonsmulighetene. Det globale rommet for skogproduksjon er henimot ubegrenset og påskoging er for lite påaktet. Utnyttelsen av dette vil avhenge av koblingene mot energimarkedene og klimapolitikken. Karbonlageret i verdens skoger har i dag samme størrelsesorden som atmosfærens innhold av karbon i form av CO 2. Den klimapolitiske utfordringen består i at innholdet av CO 2 i atmosfæren øker med i underkant av en prosent per år. Det betyr at en skogstrategi hvor man globalt øker samlet stående masse av skog med en prosent per år vil være et vesentlig bidrag. En rekke land, inklusive Norge, har en skogforvaltning som oppfyller dette målet. Skogen fanger CO 2, den lagrer karbon og erstatter de fossile lagerkildene. Bioøkonomien gjør skogstrategien vesentlig mer lønnsom og bærekraftig i alle disse sammenhengene. 5. Kystskogbruket Det norske Skogselskap vil påpeke som positivt at det nå satses på kaianlegg for å utnytte de store ressursene som nå er i ferd med å bli klare for høsting. Samtidig bør Finanskomiteen bidra til at den uavklarte konflikten om bruken av de best egnede treslagene langs kysten bringes til opphør og at man kan nyttiggjøre seg de store samfunnsøkonomiske gevinstene knyttet til fortsatt bruk av sitkagran. 6. Klyngeprosjektet Norges 125.000 skogeiendommer forsyner både tremekanisk industri og treforedlingsindustri med råstoff, og inkludert videreforedlingsbedrifter sysselsetter industrien over 20.000 personer. Prosjektet En verdiskapende skog- og trenæring fra 2001 slo fast at næringen var en av landets største, men pekte samtidig på at næringens andel av BNP hadde vist en nedadgående trend i lengre tid. I 1988 sto skog- og trenæringen for 4 prosent av næringslivets samlede verdiskaping i Norge. I 1999 var andelen falt til noe over 2 4
prosent. Likevel hadde skog- og trenæringen fremdeles høyere verdiskaping enn hele sjømatnæringen til sammen (fiskeri og havbruk) i 1999. Siden århundreskiftet har næringens andel av næringslivets verdiskaping fortsatt å synke og slik sett fått svekket betydning. Samtidig har næringen vært i en kontinuerlig utvikling, både teknologisk, strukturelt og markedsmessig. Ikke minst med tanke på skogen og biomasse som innsatsfaktor for produksjon av ren energi. Basert på analysene av 13 norske næringer gjennom det nasjonale forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge anbefaler vi at det lages en tilsvarende rapport også for skog- og trenæringen. Prosjektet er basert på teori om næringsklynger, som i korthet går ut på å studere selvforsterkende oppgraderingsmekanismer i næringsmiljø som har klyngeegenskaper. Et forslag til overordnet mål for prosjektet kan være som følger: Prosjektet skal bidra til å styrke skogeiernes langsiktige avkastning på sine ressurser gjennom kunnskapsbasert og innovasjonsdrevet næringsutvikling. Skogselskapet er en naturlig samlende aktør for et slikt prosjekt hvor vi også kan nyttiggjøre oss det arbeidet vår finske søsterorganisasjon har gjennomført basert på tilsvarende arbeidsmetoder. 7. En samlet plan for nasjonal kompetansebygging Skogen er på full fart inn som en sentral aktør i norsk og internasjonal klimapolitikk. Behovet for kunnskap, dokumentasjon, forskning og informasjon rundt temaet er derfor stigende. Feiloppfatninger og mangel på kunnskap hemmer i stor grad utnyttelsen av skogens potensial i klimasammenheng. Generell skogfaglig kompetanseformidling er i 2012 nærmest fraværende i Norge. Elever i grunnskolen får noe generell opplæring om skogrelaterte temaer i naturfag på mellomtrinnet, mens befolkningen for øvrig i beskjeden grad mottar slik informasjon. Vi ser et behov for en samlet plan for nasjonal kompetansebygging, gjennom utvikling av konsepter for formidling av kunnskap om skogens rolle i klimasammenheng. Disse konseptene bør utvikles og implementeres ved landets 8 vitensentre, ved Norsk Skogmuseum og i et kombinert opplevelses- og kompetansesenter som er under planlegging og utvikling i tilknytning til Bjørneparken i Flå. Utviklingen av utstillingene bør skje under en samlet ledelse. De pedagogiske utfordringene og formidlingsmetoden vil variere noe mellom arenaene. I denne sammenhengen er det viktig å nyttiggjøre seg metodikken fra vitensentrene, Norsk Skogmuseums lange erfaring og kompetansen i Flå-miljøet. 5
Det norske Skogselskap er den mest nærliggende institusjon til å forestå koordinering, utvikling av nye skogrelaterte informasjonsteknikker og den overordnede ledelsen så lenge prosjektene er under utvikling. 8. Avslutning Det norske Skogselskap ber om at Finanskomiteen vurderer innspillene og vi stiller oss til disposisjon for nærmere utdyping og ytterligere informasjon. Med vennlig hilsen Det norske Skogselskap Johan C. Løken Styreleder Trygve Enger Adm. direktør 6