STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett Alta, Narvik, Storslett

Like dokumenter
STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett Alta, Narvik, Storslett

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett Alta. Det helsevitenskaplige fakultet Idrettshøgskolen studiepoeng, heltid. Sist revidert

Studieplan; årsenhet idrett

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

Studieplan, årsenhet idrett

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett, Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet Idrettshøgskolen studiepoeng, heltid. Sist revidert

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett Tromsø. Det helsevitenskaplige fakultet Idrettshøgskolen studiepoeng, heltid. Sist revidert

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Bachelor i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Bachelor i arktisk friluftsliv

Studieplan for årsenhet idrett

STUDIEPLAN. Årsstudium i naturguiding

STUDIEPLAN. Årsstudium i naturguiding

Studieplan for Bachelor i idrett

Studieplan for bachelor i idrett

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan for bachelor i arktisk friluftsliv Campus Alta og Svalbard

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Master i idrettsvitenskap

STUDIEPLAN. Årsstudium i tysk. 60 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Spesialpedagogikk. PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del studiepoeng. Samlingsbasert

Mastergradsprogram i sosiologi

STUDIEPLAN. Bachelor internasjonal beredskap. 180 studiepoeng. Campus Harstad

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Idrett, deltid, Meråker

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø

Studieplan. Erfaringsbasert masterprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration.

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker

Studieplan for årsenhet i friluftsliv

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Studieplan 2010/2011

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Helse, miljø og sikkerhet

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

lærerutdanning Søknadsfrist

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

Studieplan 2009/2010

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan 2018/2019

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Studieplan for bachelor i idrett og friluftsliv, campus Alta

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. 180 studiepoeng. Tromsø

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Veiledningspedagogikk 1

Studieplan 2016/2017

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

samfunnsvitenskap Søknadsfrist

Studieplan 2009/2010

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2016/2017

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Nettpedagogikk i fleksible studier

Studieplan 2013/ Årsstudium i idrett ( ) Studiestart Faglig innhold/læringsutbytte

Transkript:

STUDIEPLAN Årsstudium i idrett Alta, Narvik, Storslett 2019-2020 60 studiepoeng, heltid Det helsevitenskapelige fakultet Idrettshøgskolen Sist revidert 15.12.18

Navn på studieprogram Målgruppe Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det engelske navnet på studiet er 1-year Programme in Sport Sciences, School of Sport Science, UiT The Artic University of Norway. Personer med interesse for idrett og fysisk aktivitet som ønsker en yrkesvei inn mot dette. Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Utfyllende krav til realkompetanse ved opptak til idretts- og friluftslivsstudier: Søkeren må være 25 år og ha relevant yrkeserfaring i minimum fem år omregnet til heltid. Inntil to av disse årene kan erstattes av: Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år Relevant utdanning innen idrett- og friluftsfag, omsorgs- og helsefag og økonomiskadministrative fag fra fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende utdanninger Relevant ulønnet arbeid (frivillig arbeid og tillitsverv innenfor idrett og friluftsliv, annet organisasjonsarbeid og politisk arbeid) Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år. Følgende regnes som relevant yrkeserfaring: Arbeid innen Forsvaret, idrett- og friluftsliv, ledelse, reiseliv, barnehage, undervisnings- og helsesektor. Videre gjelder følgende faglige krav: Norsk fra Vg2 (videregående kurs I fra Reform -94) med karakteren 2 eller bedre Engelsk fra Vg1 (grunnkurs fra Reform -94) med karakteren 2 eller bedre. De praktiske kursene inneholder mye aktivitet, og det stilles krav til at studenten er i god fysisk form. Politiattest Søkere som tas opp på studiet må legge frem gyldig politiattest ved studiestart for å kunne gjennomføre obligatorisk opplegg og aktiviteter blant barn og unge. Faglig innhold og beskrivelse av studiet Idrettshøgskolen tilbyr årsstudium i idrett i Alta og Tromsø. Under forutsetning av nok søkere vil studiet i Alta tilby undervisning for studiegrupper i Narvik og Storslett. For disse gruppene er studiet organisert som en kombinasjon av nettstøttet undervisning, lokal undervisning i Narvik og på Storslett og felles undervisning for alle studentene på programmet på samlinger i Alta. For studenter i Alta gis det ukentlig undervisning på campus. 2

Årsstudiet kan tas som første del i et bachelorstudium og studentene kan søke opptak innen gjeldende frister til bachelorstudiet i Alta eller Tromsø. Ved opptak vil studenter få årsstudiet innpasset i bachelorgraden. Studiet inneholder det studieforberedende emnet ex fac-idrett samt en innføring i trenings- og bevegelseslære med basistrening, idrettspedagogikk, idrettspsykologi og praktiske idretter. Studiet har lik oppbygging ved begge studiesteder, og innebærer bruk av nettstøttet undervisning. Oppbygging av studieprogram 10 stp 20 stp 20 stp 1.sem 2.sem Examen Facultatum, idrett Idrettspedagogikk og idrettspsykologi Idretter 1 Trenings- og bevegelseslære med basistrening Nærmere beskrivelse av de enkelte emner fremgår av emnebeskrivelser og emneplaner. Læringsutbyttebeskrivelse Kunnskap Forklare idrettens historiske utvikling og betydning for individ og samfunn Beskrive relevante metoder innen forskning rettet mot idrett og fysisk aktivitet Identifisere faktorer som påvirker menneskers fysiske aktivitet og den idrettslige prestasjonsevne Redegjøre for ulike former for fysisk aktivitet og trening Ferdigheter Veilede og formidle kunnskap innen idrett, trening og fysisk aktivitet Planlegge, gjennomføre og evaluere fysisk aktivitet og trening på ulike nivå Utøve ferdigheter i et utvalg idretter Generell kompetanse Vise innsikt i idrettens samfunnsmessige betydning Være opptatt av sammenhengen mellom teori, praksis, og formidling av idrett Ta i betraktning idrett og fysisk aktivitet i et helseperspektiv Vise forståelse for planlegging, gjennomføring og evaluering av trening for ulike målgrupper 3

Studiets relevans Idrett og fysisk aktivitet er en viktig del av både lokal, nasjonal og internasjonal kultur. Studiet skal gi grunnleggende kompetanse knyttet til å forstå idrett, fysisk aktivitet, kropps- og bevegelseskultur. Årsstudiet gir grunnlag for videre studier innen fagområdet. Idrettshøgskolen tilbyr bachelorstudium som studentene kan søke opptak til, enten i Alta eller i Tromsø. Arbeidsomfang og læringsaktiviteter For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide minimum 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer, nettstøttet undervisning og selvstudium. Undervisningen gis i form av forelesninger, seminarer og studentaktivitet. Det vil være minimum fire samlinger i Alta for studiegrupper i Narvik og Storslett. Mye av undervisning vil være nettstøttet. I tillegg vil det være studentaktiv læring i de lokale studentgruppene. Undervisningen vil bygge på relevant forskning og erfaringskunnskap og studiet gir en innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. Studentene vil på egen hånd løse oppgaver, både individuelt og ved hjelp av samarbeidslæring i grupper. I studiet inngår mye praktiske læringsaktiviteter der egenferdighet og fagdidaktisk tilnærming er sentralt. Studentene skal kunne tilegne seg og utøve ulike idrettsaktiviteter og forstå hvordan idrett kan formidles på ulike måter og til ulike målgrupper. Læringsaktivitetene inneholder stor grad av aktivitet, og studiet stiller derfor krav til at studentene er i god fysisk form. Gjennom erfaringsinnhenting fra praksisfeltet skal studentene prøve ut og få erfaringer med å veilede og tilrettelegge for læring i, om og gjennom idrett. For de delene av studiet som studenten ikke kan, eller vanskelig kan tilegne seg gjennom selvstudium, er det fastsatt krav om studiedeltaking. Deltagelse på samlinger i Alta vil være obligatorisk. De ulike emnene har også arbeidskrav som må være godkjent for å avlegge eksamen. Hva som krever obligatorisk studiedeltakelse og hvilke arbeidskrav som må være godkjent framgår av emneplanene. Obligatorisk undervisning vil bli registrert. Rammer og opplysninger om pensumlitteratur fremgår av emneplanene. Eksamen og vurdering Det er arbeidskrav og eksamen i alle emner. Alle arbeidskrav knyttet til de enkelte emnene må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges. Arbeidskrav, eksamensform og vurdering er nærmere beskrevet i emneplanene. 4

Ved eksamen med graderte karakterer benyttes skalaen A-E for beståtte og F for ikke bestått. Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Undervisnings- og eksamensspråk Undervisnings- og eksamensspråket er norsk. Noe av undervisningen kan foregå på engelsk. Pensumlitteratur fremgår av emneplanene. Pensumlitteratur kan være på norsk/skandinavisk og engelsk. Administrativt ansvarlig og faglig ansvarlig Kvalitetssikring Idrettshøgskolen ved Det helsevitenskapelige fakultet er administrativt ansvarlig for programmet. Instituttleder er programansvarlig. Utviklingen av studieprogrammet er kvalitetssikret gjennom en tilrettelagt prosess i fagmiljøet, etterfulgt av drøfting, forankring og eventuelle justeringer av faglig ledelse. Programmet følger UiTs og Helsefaks rutiner for evaluering. Andre bestemmelser Ved studiestart må studenten dokumentere en ulykkes- og reiseforsikring som gjelder for studiets feltaktivitet. Utstyrsbehov: I tilknytning til undervisningen i studiet er det behov for noe bekledning og utstyr (se uit.no/ih) 5

EMNEBESKRIVELSE Examen facultatum idrett (10 stp) Et studieforberedende mål (modul 1) skal gi en innføring i vitenskapelige tenkemåter, stimulere til aktiv læring og kritisk tenkning. Et profesjonsforberedende mål (modul 2) er å gi studenten grunnleggende kunnskaper om og perspektiver på ulike former for kroppskultur som idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i det moderne samfunn. Trenings- og bevegelseslære med basistrening (20 stp) Fagområdet trenings- og bevegelseslære med basistrening er å betrakte som et syntesefag, i den forstand at de problemområder/temaer som fokuseres blir belyst med bakgrunn i ulike teoretiske perspektiver, som anatomi, fysiologi og biomekanikk. Undervisningen i trenings- og bevegelseslære er integrert i praktisk undervisning i basistrening, som har til hensikt å belyse hvordan prinsippene i trenings- og bevegelseslære kan anvendes for å påvirke de fysiske, pedagogiske og mentale kapasiteter. Idrettspedagogikk og idrettspsykologi (10 stp) Idrettspedagogikk og idrettspsykologi er en flersidig disiplin som har ulike utgangspunkter, perspektiver og ståsteder med sine røtter fra bl.a. idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Emnet belyser verdiorienterte og fagdidaktiske spørsmål, og personlighets-, motivasjons- og prestasjonspsykologiske problemstillinger. Idrettspedagogikk og -psykologi skal bidra til at studentene opparbeider kunnskap om idrett som utviklings-, mestrings- og sosialiseringsarena og som et viktig opplevelses-område for personlighetsutvikling. Idretter 1 (20 stp) Emnet består av vinteraktiviteter, svømming og ballspill der studenten skal tilegne seg egenferdigheter og formidlingsferdigheter i de enkelte aktivitetene. Undervisningen legges opp med både praktisk og teoretisk arbeid. Aktivitetene vil foregå i spesifikke anlegg knyttet opp mot idretten som praktiseres. 6