Hold og utsetting av vilt Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet
Forbud mot hold av vilt i fangenskap Viltloven 7 (forbud mot vilt i fangenskap) Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Kongen kan gi forskrift om adgang til å holde vilt i fangenskap, og om oppdrett, farming og utsetting av vilt i innhegnet område. I forskriften kan det settes krav om tillatelse og særskilte håndhevingsregler for å stanse ulovlig virksomhet. Lovgivers begrunnelse er både dyrevelferdshensyn og faren for skade på naturmangfoldet ved rømming: «Vilt har sitt naturlige tilhold i vill tilstand og vil lett kunne lide i fangenskap.» «Det skal tas hensyn til dyrets instinkt og naturlige behov.» «fare for uheldig genetisk påvirkning av stedegne bestander»
Forbud mot utsetting av vilt Naturmangfoldloven 30 første ledd b) Ingen må uten med hjemmel i 31 eller tillatelse fra myndigheten etter denne loven sette ut vilt av arter, underarter eller bestander som ikke fra før finnes naturlig i distriktet, Forskrift om fremmede organismer Kap III Krav om tillatelse for utsetting av alle fremmede viltarter unntatt lama, alpakka, emu og stornandu, landbruksformål. Miljødirektoratet kan etter forskriften gi tillatelse til utsetting av vilt.
Begreper Hva er «vilt»? Se nml. 3 p): «naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier» Se Dom LB-2014-93257: «viltlovens definisjon av vilt omfatter alle dyr og fugler som lever eller kan leve vilt innenfor lovens virkeområde» Hva er en fremmed organisme? Se nml. 3 e): en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet Hva er oppdrett? Med oppdrett menes hold av vilt i fangenskap og farming av vilt med tanke på næringsmessig produksjon til lovlig omsetning, inkludert produksjon av livdyr (holdforskriften 1-3)
Unntak fra forbudet mot hold av vilt: Kortvarig hold for rehabilitering Næringsmessig oppdrett Dyreparker etter tillatelse Vitenskapelige formål etter tillatelse
Kortvarig hold for rehabilitering Holdforskriften 2-2. Kortvarig hold for rehabilitering Uten samtykke fra Miljødirektoratet er det ikke tillatt å fange inn levende vilt. Kortvarig ivaretakelse av sykt eller skadd vilt for rehabilitering er imidlertid tillatt, dersom viltet kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø, og at ivaretakelsen skjer i samråd med veterinær. Melding om slik ivaretakelse skal straks gis Statens dyrehelsetilsyn distriktsveterinæren og kommunen Dyrevelferdsloven 4. Hjelpeplikt Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
Næringsmessig oppdrett Forskrift om hold av vilt i fangenskap og om oppdrett av vilt i innhegnet område, 15. februar 1999 (holdforskriften) Det er forbudt å oppdrette vilt med mindre annet følger av bestemmelsene i denne forskrift, annen lov eller vedtak med hjemmel i slik lov.( 1-4) Det er ikke tillatt å holde vilt i innhegnet område hvor formålet er trening av jakthunder ( 1-4)
Næringsmessig oppdrett Arter som kan oppdrettes uten tillatelse (holdforskriften 2-1): - orrfugl, storfugl, lirype, fjellrype, jerpe, fasan, rapphøne, vaktel samt stokkand, grågås og hare. Kommunen kan tillate oppdrett av ( 3-1): - hjort, elg, rådyr og villsvin - dåhjort i Østfold, Vestfold Oslo/Akershus Miljødirektoratet kan tillate oppdrett av andre arter ( 3-2). Med oppdrett menes hold av vilt i fangenskap og farming av vilt med tanke på næringsmessig produksjon til lovlig omsetning, inkludert produksjon av livdyr ( 1-3).
Vilt som kjæledyr er ikke tillatt
Utsetting av oppdrettet vilt Utsetting av vilt av samme art, underart og bestand som finnes naturlig på stedet er tillatt. Utsetting av alt annet vilt krever tillatelse fra Miljødirektoratet etter forskrift om fremmede organismer. Aktuelle eksempel: Utsetting av villsvin, fasan, rapphøne og importerte stokkender krever tillatelse
Fasan og rapphøne Fasan og rapphøne regnes som fremmede organismer Innførsel og utsetting krever tillatelse Miljødirektoratet ga i 2018 til sammen 18 tillatelser til utsetting av fasan og rapphøne for fuglehundtrening. Alle 18 vedtakene er påklaget, og nå til klagebehandling i Klima- og miljødepartementet. Som vilkår ble det vist til FKF sin instruks for lavlandsprøver, utarbeidet i forståelse med Miljødirektoratet og Mattilsynet. All fugl skal være satt ut senest 20 dager før det slippes hund Minst 7 dager mellom hver trening Når fugl er satt ut er de å anse som viltlevende, og kan ikke fanges inn igjen. Krav om tilrettelegging av arealet som benyttes til utsetting
Stokkand Miljødirektoratet har avslått søknad om utsetting av stokkender for å arrangere jakt. Klima- og miljødepartementet stadfestet vedtaket, og ga et klart signal om at denne aktiviteten ikke vil bli tillatt. Fare for genetisk påvirkning av ville bestander Ikke dyrevelferdsmessig forsvarlig Opptil 50 % skadeskyting Unaturlig adferd Vurderingene er basert på rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Uttalelse fra Rådet for dyreetikk
Oppsummert Forbud mot hold av vilt: Viltloven 7 Unntak: Kortvarig hold for rehabilitering Næringsmessig oppdrett Dyreparker etter tillatelse Vitenskapelige formål etter tillatelse Forbud mot utsetting av vilt: Naturmangfoldloven 30 (unntatt vilt av stedegen art, underart og bestand) Unntak: Miljødirektoratet kan gi tillatelse etter forskrift om fremmede organismer.
www.miljødirektoratet.no