Lindorffanalysen. 1. utgave 2013

Lindorffanalysen 1. utgave 2013

Lindorffanalysen er utviklet av Lindorff AS i samarbeid med AAA Soliditet AS. Innhold: Stig Inge Eikemo Nils Staib Øyvind Rød Kjetil Knudsen Vigdis Nybø Hanne Werner Nilsson Design: Trykk: Markus Design AS Idé AS Leder 3 Nøkkeltall 4 Kvartalets tema Årets trender 6 Kundecase: Eidsiva Bredbånd 8 Kvartalets tema 9 Lindorff European Credit Outlook 10 Person Inkassosaker 13 Betalingsmoral 14 Næringsdrivende 15 Aksjeselskap Kredittverdighet 17 Inkassosaker 18 Betalingsanmerkninger 19 Konkurser og tvangsavviklinger 20 Betalingsmoral 21 Bransjeanalyse 22

Lindorffanalysen 3 Leder: De gode tidene varer ikke evig Finanskrisen har satt tydelige spor i Europa. Flere land opplever svært høy arbeidsledighet, kraftige offentlige innstramminger og et høyt mislighold. Norge har derimot blitt lite påvirket av denne negative utviklingen, og de fleste av oss møter derfor finanskrisen bare gjennom nyhetene. 2013 ser ut til å bli et godt år for Norge. De fleste sektorer i næringslivet går bra, det blir stadig færre konkurser og arbeidsledigheten er lav. Fire år med lav rente kombinert med høy lønnsvekst, har gitt oss mulighet til å betjene stadig større lån. Vi har derfor kunnet holde tritt med boligprisveksten, kostet på oss ekstra oppussing, kjøpt nye biler og feriert i utlandet. Høy sysselsetting, romslige velferdsordninger og lav rente, gir på tross av dagens høye gjeldsnivå, en behagelig likviditetssituasjon for de fleste. i økonomien kan komme raskt og uventet. Dersom en eller flere av de viktigste drivere i norsk økonomi skulle svikte, kan vi raskt gå inn i en nedkjølingsperiode i økonomien. En negativ utvikling i økonomien kan utløses av at renten stiger tidligere enn ventet, oljeprisen faller, offshoreinvesteringene avtar eller optimismen daler. Resultatet kan da bli økt rentebelastning, fall i boligprisene eller økt arbeidsledighet. De negative konsekvensene for utsatte grupper vil bli store, og mange av disse har kredittforpliktelser overfor våre kunder. prioriterer forbruk fremfor å betale ned på gammel gjeld, en del alderssegmenter har fått en svært høy belåningsgrad og antall personer med forfalte betalingsforpliktelser øker stadig. Utfordringen er at dette skjer i en situasjon med svært lav rente, som ikke vil vedvare over tid. Vi mener det er viktig at våre kunder bruker de gode tidene til å øke forutsigbarheten rundt tap og mislighold, slik at man kan redusere de potensielle tapene som følge av en eventuell nedkjøling av økonomien. Hvor lenge den sterke økonomiske utviklingen vil fortsette er uvisst, men historien viser at negative endringer Selv om vi fortsatt er inne i en høykonjunktur, ser vi noen grunner til en gryende bekymring. Stadig flere Anette Willumsen Administrerende direktør Lindorff AS

4 Lindorffanalysen 1. utgave 2013 Trender/Nøkkeltall Antall inkassosaker hos privatpersoner har i gått ned med: Antall inkassosaker hos Næringsdrivende har i gått ned med: Antall konkurser hos AKSJESELSKAPER har i gått ned med: 9,8 % 8,7 % 16,5 % Samtidig ser vi at antall personer med aktiv sak har økt med 5,6 % og den utestående saldoen har økt med 8,2 %. Vi ser altså færre saker, men flere skyldnere og høyere beløp. Vi ser også en positiv trend i antall næringsdrivende med aktiv sak, som har sunket med 3,1 % og utestående beløp på inkassosakene, som har sunket med 3,4 %. Det er positivt at færre går konkurs, men vi ser samtidig at antall AS med betalingsanmerkninger har økt med 15,8 % og antall anmerkninger har økt med 24,2 %.

Kvartalets tema Årets trender 6 Kundecase: Eidsiva Bredbånd 8 Kvartalets tema 9 Lindorff European Credit Outlook 10

6 Lindorffanalysen 1. utgave 2013 Årets trender: Misligholdet øker mest blant de eldre Antall aktive inkassosaker økte med 5,6 prosent i, mens utestående saldo har en økning på 8,2 prosent. Dette viser at stadig flere misligholder, og at mange gjengangere stadig pådrar seg ny gjeld. Tall for viser at de eldre øker misligholdet, mens de yngre aldersgruppene reduserer sitt. Økning antall personer med betalingsanmerkning (Fordelt på alder) 25 % 20 % 15 % Det er interessant å se at det er de FORBRUK FREMFOR 10 % eldre, spesielt de mellom 60 og 70 år, som har den største økningen i ubetalte inkassosaker de siste to NEDBETALING Norges befolkning sin samlede inkassogjeld økte med 8 prosent siste 12 5 % 0 % 2010 årene. For aldersgruppen 67+ er gjeldsbelastningen i hovedsak mode- måneder, mens aldersgruppen 60 70 år økte sin inkassogjeld med hele 61 70 år 18 30 år rat, men det er 9 000 personer med over 2 millioner kroner i gjeld i denne 15,2 prosent. Tall hentet fra SSB viser at dette er en følge av at de eldre har Kilde: Lindorff gruppen. Inntektsveksten for 67+ er lavere enn for de som er yngre, og har de mye gjeld blir de derfor langt mer sensitive for renteøkninger. prioritert forbruk fremfor nedbetaling av gjeld. Dette har gitt seg utslag i at kredittrisikoen blant eldre har økt. Til sammenligning fikk aldersgruppen under 30 år sin inkassogjeld redusert Total sum uoppgjorte betalingsanmerkninger (Tall i milliarder kroner) 3.0 2.8 med 4,1 prosent. 2.6 2.4 2.2 2.0 3. kv. 2010 4. kv. 2010 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 61 70 år 18 30 år Kilde: Lindorff

Kvartalets tema 7 HISTORIEN VIL GJENTA SEG Det har blitt rundt 10 prosent flere ØKNING I BETALINGS ANMERKNINGER Rente og gjeldsbelastning nye skyldnere i løpet av i aldersgruppene opptil midten av 50-årene. Norske privatpersoner har ved utgangen av betalingsanmerkninger 12 % 200 % De eldre aldersgruppene har hatt en større økning i nye skyldnere, og for nesten 35 milliarder kroner, en økning på 2,1 prosent fra forrige år. 10 % 8 % 150 % verst er utviklingen for de over 70 Også her ser vi at mens aldersgrup- 6 % 100 % år med en økning på over 25 prosent. Rundt forrige misligholdstopp (fra 2008 til 2009) så vi at økningen i nye skyldnere var lavest i de høye pen under 30 år har redusert sine anmerkningsbeløp med 6,3 prosent, så har aldersgruppen 60 70 økt gjelden med 8,2 prosent. 4 % 2 % 0 % 1988 1992 1996 2000 2004 2008 50 % 0 % aldersgruppene, og størst blant de helt unge og personer mellom 45 til STORE KJØNNSFORSKJELLER Rentebelastning (v. akse) Gjeldsbelastning (h. akse) 60 år. Denne historikken forteller oss at dersom renten går opp og vi får et Vi ser en viss utjevning mellom kjønnene. Fra 2008 til 2009 var det Kilde: SSB tilbakeslag i norsk økonomi, vil vi tro- kvinner som stod for den kraftigste lig se en økning i nye inkassokunder i veksten i nye inkassoskyldnere. I gruppen 45 til 60 år. perioden til var det menn som hadde den kraftigste nedgangen i nye skyldnere. Når det gjelder tilgang hovedstol var også veksten størst blant kvinner etter finanskrisen. I løpet av det siste året har faktisk tilgang hovedstol for menn blitt kraftig redusert, mens den har økt marginalt for kvinner.

8 Lindorffanalysen 1. utgave 2013 Kundecase Eidsiva Bredbånd: Fra ordre til pengene på bok Eidsiva bredbånd valgte nylig Lindorff som innfordrings- og fakturapartner, etter en omfattende prosess med flere leverandører. God elektronisk samhandling og sterk kompetanse var utslagsgivende faktorer for at valget falt på Lindorff. Målsettingen for både Eidsiva og Lindorff er felles verdiskapning gjennom et tett samarbeid. Sentralt i dette arbeidet står utvikling av markedets beste faktura- og fordringsadministrasjon. I tillegg skal rutiner og kunnskap videreutvikles i fellesskap for å sikre en god kundebehandling. Kravspesifikasjonen fra Eidsiva bredbånd baserte seg på forventninger i endrings- og forbedringsprosesser: Eksisterende kvalitet, effektivitet, kundeopplevelse og totale økonomiske betingelser skal minst opprettholdes eller forbedres. Det ble dessuten lagt stor vekt på å etablere en utstrakt, elektronisk samhandling. I anskaffelsesprosessen presenterte vi et behov, og utfordret leverandørene til å utarbeide en løsning som omfattet alle steg i prosessen, fra elektronisk fakturagrunnlag til pengene er på bok, sier Trond Skjellerud, administrerende direktør i Eidsiva bredbånd. FORBILLEDLIG AV LINDORFF Skjellerud forteller at Lindorff utarbeidet en oversiktlig modell som omfattet både inntekter og kostnader, og at Eidsiva bredbånd fikk et attraktivt tilbud som inkluderte alle steg i prosessen. Vi fikk en omvisning i Lindorff sitt kundesenter på Røyken, noe som ga et solid inntrykk. Kompetansenivå, struktur og oppfølging av både kunde og skyldnere opplevdes som god, og profesjonaliteten til de ansatte vi møtte var etter vårt skjønn meget høy, sier Skjellerud. Lindorff er fleksible på løsning innenfor en god struktur, og evner å bidra til gjensidig forretnings- og lønnsomhetsutvikling. Eidsiva bredbånd er i dag Norges sjette største bredbåndsleverandør, og vi har forventninger til at Lindorff kan bidra til vår videre utvikling, sier han. Så langt har innsparinger først og fremst kommet som følge av at Lindorff har overtatt en rekke oppgaver fra Eidsiva bredbånd. I tiden fremover forventer Eidsiva bredbånd en stor forbedring i lønnsomheten. Trond Skjellerud, Adm. dir. i Eidsiva bredbånd

Kvartalets tema 9 kvartalets Tema: Små Aksjeselskaper er mest sensitive Finanskrisen slapp taket på norsk økonomi i løpet av 2009, og konkursandelen blant norske aksjeselskap har siden gått ned. Det er tydelige forskjeller mellom store og små selskapers sensitivitet til konjunkturendringer. Utvikling konkursandel 0.8 % 0.7 % Grafen viser at de små selskapene har den høyeste konkursandelen gjennom hele måleperioden, tett etterfulgt av de mellomstore selskapene. De største selskapene går sjeldnere konkurs, og utviklingen viser også at konkursandelen blant de store selskapene er stabil gjennom en periode med makroøkonomiske endringer. De små og mellomstore selskapene er tydelig mer sensitive til konjunkturendringer da konkursandelen går kraftig ned. I og med at små og mellomstore selskap er mer sensitive til konjunkturer er det sannsynlig at de også vil være mer konkursutsatt dersom konjunkturen endrer seg til det verre i løpet av de neste årene. Til en viss grad kan dette forklares med at de små og mellomstore selskapene ofte er nyetablerte. Fra en tidligere analyse fant vi at nærmere halvparten av konkursene er selskap som har eksistert i mindre enn fem år, og har mindre enn 100 000 kroner i egenkapital. 0.6 % 0.5 % 0.4 % 0.3 % 0.2 % 0.1 % 0.0 % 2. kv. 2009 Mellom 0 og 10 mill Mellom 10 og 40 mill 40 mill eller mer 4. kv. 2009 2. kv. 2010 4. kv. 2010 2. kv. 4. kv. 2. kv. 4. kv. Grafen viser hvordan konkursandelen har endret seg siden andre kvartal 2009 for små, mellomstore og store aksjeselskap. Grupperingene på størrelse er basert på årsomsetning.

10 Lindorffanalysen 1. utgave 2013 Lindorff european credit outlook: FORTSATT UTFORDRINGER, MEN LYSERE TIDER I SIKTE De makroøkonomiske utfordringene i Europa er store, og de er forventet å fortsette inn i 2013. Positive endringer i arbeidsledighetstall fra de nordiske landene, Nederland og Baltikum viser imidlertid tegn på at innsatsen for å snu utviklingen etter finanskrisen begynner å bære frukter. Norge viser seg å være landet som er minst påvirket av finanskrisen. Oljeog gassvirksomheten har skapt store ringvirkninger i fastlandsøkonomien, og beskytter i stor grad norsk økonomi mot internasjonal uro. Både personer og foretak har sett egen økonomi forbedre seg, selv om utfordringer som sterk kronekurs og lavere eksport har vært til stede. Desemberutgaven av Lindorff European Credit Outlook er todelt og består av analyser basert på makroøkonomiske nøkkeltall fra Lindorffs egne misligholdsdata, og en undersøkelse av hvordan respondentene, finansansvarlige i europeiske foretak, forventer at 2013 blir i forhold til kreditt risiko og lønnsomhet. For å øke positive impulser i Europa har styringsrenter over tid vært historisk lave. Dette har vært helt nødvendig i håndteringen av de makroøkonomiske utfordringene som blant annet økende betalingsproblemer og konkurser i flere europeiske land. Antall inkassosaker for foretak økte med 5,3 prosent i første halvdelen av, målt mot samme periode i. Blant privatpersoner er det derimot en nedgang i misligholdet på 3,9 prosent, noe som igjen er en indikasjon på bedre tider. GJENNOMSNITTLIG KREDITTID VIL ØKE Selv om Late Payment -direktivet som trer i kraft mars 2013 har som mål å redusere kredittid i EU, forventer hele 36 prosent av respondentene at DSO (Days Sales Outstanding) vil øke i 2013. Landene der størst andel forventer økt kredittid er Forecast 2013 Værvarselet er en forenklet visualisering av de forskjellige landenes forventninger til kredittrisiko og lønnsomhet i 2013. Måleparameterene inkluderte forventning til ledende indikatorer som kredittap, kredittpolitikk, kredittid, sannsynlighet for betaling, konkurser, omsetning, lønnsomhet og kostnader.

Kvartalets tema 11 Norge, England og Tyskland. I mange av de LITEN TRO PÅ BEDRING AV 60 prosent tror at antall konkurser vil øke i inntektsøkning og økt lønnsomhet. Over øvrige landene er det overvekt av respon- KREDITTAP OG KONKURSER 2013. Sør-Europa, med Frankrike, Italia og 40 prosent av respondentene tror inn- denter som ikke forventer noen endring. I flere land har konkurs og kredittap økt Spania, utpeker seg som mest pessimis- tektene og lønnsomheten vil øke i 2013. betydelig de siste årene. Forventningene tiske. Det er også negative forventninger Optimismen rundt lønnsomhet samsvarer Analysen viser at 27 prosent av responden- for 2013 er at denne utviklingen ikke vil i Nederland. Norge, Danmark og spesielt godt med forventningene til kredittsitua- tene forventer en økning i kredittap, og en snu. Opp mot 60 prosent av respondente- Baltikum forventer ikke like dystre konkur- sjonen. I Norge, Storbritannia, Tyskland, enda større andel har planer om å stramme ne tror kredittap for personer vil øke, hvor stall i 2013. Danmark og Baltikum forventer bedrif- inn kredittpolitikken. Det er de spanske, bri- Frankrike, Finland, Italia, Spania og Sverige tene bedre tider i 2013, mens i Frankrike, tiske og tyske bedriftene som i størst grad er de mest pessimistiske. Kun 8 prosent STORE FORVENTNINGER TIL EGEN Nederland, Italia og Spania forventes liten regner med å stramme inn kredittpolitikken tror kredittapene vil minske. Baltikum er LØNNSOMHET eller negativ endring. i 2013. Dette gjelder spesielt bransjene mest positive, men også norske og danske Til tross for ventet økning i kredittap og finans- og forsikringsvirksomhet. bedrifter tror på bedre tider. konkurser, forventer en stor andel også lindorff credit forecast (Resultater spørreundersøkelse) Do you think your company's DSO will decrease or increase in 2013? How do you see your company's credit losses (%) will develop in 2013 compared to this year? How likely is your company to tighten its credit policy in issuing credit or payment time in 2013? Compared to, do you believe your customers will be more or less likely to pay on time in 2013? Do you believe corporate bankruptcies will increase or decrease in 2013 compared to? Do you believe consumer's payment defaults will increase or decrease in your country in 2013 compared to? How do you expect your company's net revenues to change in 2013, compared to? How do you expect your company's profitability to change in 2013, compared to? Do you expect your company's financial costs to increase or decrease in 2013? Do you need to put more resources to debt collection in 2013? 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Decrease significantly / Very unlikely / Much less likely Decrease moderately / Unlikely / Less likely Remains as is Increase moderately / Likely / More likely Increase significantly / Very likely / Much more likely Kilde: Lindorff

Person Inkassosaker 13 Betalingsmoral 14 Næringsdrivende 15

Person 13 Inkassosaker: Er de gode tidene over? Det er vesentlig færre nye inkassosaker blant norske privatpersoner i. Tilgangen av saker og hovedstol er 10 prosent lavere enn hva tilfellet var året før. Fjerde kvartal viser imidlertid en økning på 6,5 prosent i forhold til forrige kvartal, noe som kan tyde på at de gode tidene kan være på vei til å snu. Utvikling inkassoskyldnere (Antall indekserte tall) 1.5 1.2 0.9 Antall personer med nye inkassosaker har gått ned 4 prosent sammenlignet DE ELDRE ØKER MEST Tallene viser en klar tendens til at de 0.6 0.3 med fjoråret. Samtidig er det en nedgang i nye saker på 9,8 prosent. Antall eldre, primært de over 60 år, har den største økningen. De yngre blir stadig 0.0 2007 2008 2009 2010 personer med løpende inkassosaker øker derimot med 5,6 prosent det siste bedre betalere, og personer med lav inntekt viser den mest positive tren- Personer året, og antall løpende inkassosaker den. Kilde: Lindorff stiger med tre prosent. ØKNING I SISTE KVARTAL Selv om hovedbildet for er Norske privatpersoner har ved utgangen av betalingsanmerkninger for nesten 35 milliarder kroner, en økning Utvikling i mislighold (Indekserte tall) 1.5 Oppdrag (Personer og næringsdrivende indekserte tall) 1.5 positivt, viser siste kvartal en økning i på 2,1 prosent fra i fjor. Aldersgruppen 1.2 1.2 antall personer med nye inkassosaker på 5,4 prosent sammenlignet med forrige kvartal. Totalt antall nye saker har i samme periode økt med 6,5 prosent, under 30 år har redusert sine anmerkninger med 6,3 prosent, mens aldersgruppen 60 70 øker sin gjeld med 8,2 prosent. 0.9 0.6 0.3 0.9 0.6 0.3 mens antall personer med løpende inkassosaker kun har en svak oppgang. Ved utgangen av kvartalet har 195 000 nordmenn en løpende inkassosak. 0.0 2009 2010 Utestående saldo Skyldnere med aktiv sak 0.0 2009 Purresaker Inkasso rettslig Inkasso småkrav 2010 Kilde: Lindorff Kilde: Lindorff

14 Lindorffanalysen 1. utgave 2013 Betalingsmoral: Best i vest Nok en gang er misligholdet lavest i vest. Det gjør vestlendingene til Norges beste betalere for andre år på rad. Andel Personer med betalingsanmerkning (4. kv. ) Utvikling Personer med betalingsanmerkning (Endring siste 12 måneder) Møre og Romsdal, Rogaland og Sogn og Fjordane er fylkene med lavest mislighold. Henholdsvis 4,8 prosent, 4,2 prosent og 3,6 prosent av fylkets innbyggere er registrert med betalingsanmerkning. Utviklingen de siste 12 månedene viser at Hordaland er et av fylkene som har best utvikling innen mislighold. Lavest misligholdt beløp i Vest-Agder Hedmark, Buskerud og Akershus har Norges høyeste snittbeløp på betalingsanmerkninger, og ligger godt over landsgjennomsnittet på 150 638 kroner. I Hedmark skylder en person med betalingsanmerkning i snitt 316 738 kroner, mens for Buskerud og Akershus er tallet henholdsvis 172 440 kroner og 181 019 kroner. Vest- Agder kommer best ut. Her skylder en person med betalingsanmerkning 104 962 kroner. Størst bedring i Trøndelag Ser vi på utviklingen de siste 12 månedene, har Trøndelagsfylkene og Hordaland den beste utviklingen. Telemark, Hedmark, og Finnmark har derimot den sterkeste økningen i andel personer med betalingsanmerkninger. Verst i nord og sør Finnmark og Østfold er de to norske fylkene der høyest andel innbyggere har mislighold, mens Hedmark har det høyeste misligholdte beløpet per person. Finnmark har høyest andel med mislighold i landet. Hele 8,3 prosent av befolkningen i fylket er registrert med betalingsanmerkning, noe som er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på 5,5 prosent. Sterk negativ Negativ Svak negativ Uforandret Svak positiv Positiv Sterk positiv Sterk negativ Svak positiv Sterk negativ Svak positiv Norgeskartet viser kredittverdigheten til personer og utvikling fordelt på fylke. Kartet til venstre viser en Negativ Positiv Negativ Positiv rangering Svak negativ basert på Sterk andel positiv personer med betalingsanmerkning Svak per negativ fylke og kartet Sterk til høyre positivviser endring i Uforandret antall personer med betalingsanmerkning i forhold til samme Uforandret kvartal i fjor.

Kvartalets tema 15 Næringsdrivende: Kraftig fall i antall inkassosaker Norgeskartet viser en rangering basert på andel næringsdrivende med betalingsanmerkning per fylke. Antall nye inkassosaker for næringsdrivende faller kraftig i i forhold til. Antall skyldnere har også en betydelig nedgang i. Antall nye inkassosaker for næringsdrivende faller med 11 prosent i forhold 9,6 prosent av næringsdrivende er ved BETALINGSMORALEN FORVERRES til året før, mens antall nye skyldnere er årets slutt registrert med betalingsanmerkning, en økning fra 9,1 prosent i 8 prosent færre enn i. Ved utgangen av perioden er antallet skyldnere. Til sammenligning er 5,5 prosent med en aktiv sak og totalt utestående av befolkningen registrert med betalingsanmerkning. Totalt utestående beløp redusert med 3 prosent. beløp har steget med 385 millioner TRENDEN SNUR kroner siste året. Gjennomsnittlig anmerket beløp for en næringsdrivende I løpet av siste kvartal er imidlertid trenden i ferd med å snu. I forhold til med anmerkning er 246 000 kroner, forrige kvartal øker tilgangen i saker og mens beløpet er 150 000 kroner for hovedstol med henholdsvis 4 prosent nordmenn. og 16,5 prosent, og det er registrert 2,4 prosent flere inkassoskyldnere. De nordligste fylkene samt Østfold og Vestfold har høyest andel næringsdrivende med registrert betalingsanmerk- MEST POSITIVT FOR DE YNGRE I likhet med privatpersoner, er det den ning. Sogn og Fjordane, Aust-Ager, yngre aldersgruppen næringsdrivende Vest-Ager og Rogaland kommer best som har mest positiv utvikling. De ut. Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag eldre, spesielt de over 60, har minst og Oppland har best utvikling, mens positiv utvikling. De med høy inntekt Østfold, Aust-Agder og Telemark har har en mer negativ utvikling enn de mest negativ utvikling. med lavere inntekt. Utvikling mislighold (Indekserte tall) 1.5 1.2 0.9 0.6 0.3 0.0 2009 2010 Utestående saldo Skyldnere med aktiv sak Gjennomsnittsbeløp anmerket (Beløp i 1 000) 300 250 200 150 100 50 0 2009 2010 AS Person Næringsdrivende Kilde: Lindorff Andel næringsdrivende med betalingsanmerkning (4. kv. ) Sterk negativ Negativ Svak negativ Uforandret Svak positiv Positiv Sterk positiv

Aksjeselskap Kredittverdighet 17 Inkassosaker 18 Betalingsanmerkninger 19 Konkurser og tvangsavviklinger 20 Betalingsmoral 21 Bransjeanalyse 22

Aksjeselskap 17 Kredittverdighet: Godt rustet for usikre tider Norske aksjeselskap nyter gode tider takket være en sterk og stabil innenlandsøkonomi. Men både renteoppgang og et nytt EU-direktiv kan føre til endringer i 2013. Foretaksscore (Fordeling scorekort) 80 % Økningen i antall konkurser i fjerde kvartal var ubetydelig, og andelen norske aksjeselskaper som går konkurs forblir svært lav. Med hele 13 prosent færre konkurser totalt i mot, ser vi en god innen- VARSLET RENTEOPPGANG I desember bestemte Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Begrunnelsen var ytterligere svekkelser i vekstutsiktene i Europa, og fortsatt lavt rentenivå in- 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Sone 1 1,2 % Sone 2 3,4 % 2,2 % Sone 3 Sone 4-1,6 % -0,9 % Sone 5 landsøkonomi. Misligholdet øker litt i forhold til forrige kvartal, og året sett ternasjonalt. I tillegg viser innenlandsøkonomien ingen tegn til forverring, 3. kv. 4. kv. under ett viser en tydelig svekket betalingsvilje blant norske aksjeselskap. og bankenes utlånsrenter er uendret. De er imidlertid helt klare på at det STABIL OG LAV KREDITTRISIKO kommer renteøkninger i 2013. Rente og konkursutvikling (Tall i prosent) I fjerde kvartal var det en liten økning i antall aksjeselskap som ikke var kredittverdige. Antallet har imidlertid vært stabilt de siste to årene, og LATE PAYMENT DIRECTIVE I mars endres inkassolovgivningen i alle land tilknyttet EU gjennom direktivet Late Payment. Målet 7 6 5 4 0.7 0.6 0.5 0.4 andelen har sunket fra rundt 7 til rundt med direktivet er å bekjempe svak 3 0.3 6 prosent siden samme kvartal 2010. Dette er i tråd med konkurstrenden, og er en indikasjon på lav kredittrisiko betalingsvilje og lang kredittid blant næringsdrivende i Europa, og bedre kortsiktig likviditet for mindre konkur- 2 1 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2013 2014 2015 0.2 0.1 0.0 blant norske aksjeselskap. ranseutsatte selskap. I tillegg skal det fungere til å øke flyten av produkter og tjenester mellom selskaper. Konkurser og tvangsavviklinger (høyre akse) Styringsrente (venstre akse) Prognose styringsrente (venstre akse) t

18 Lindorffanalysen 1. utgave 2013 Inkassosaker: de mest kredittverdige misligholder mer Norske aksjeselskaper pådrar seg litt flere inkassosaker enn ved forrige kvartal, men beløpet som registreres til inkasso blir betydelig lavere. Utvikling inkassoskyldnere (Antall aksjeselskap indekserte tall) 1.5 På årsbasis er det registrert en like stor oppgang i antall nyregistrerte inkassosaker som nedgang i hovedstol, MINDRE MISLIGHOLD I EIENDOMSBRANSJEN Blant de sentrale bransjene er det 1.2 0.9 0.6 men endringene er små. store endringer fra til. In- 0.3 MISLIGHOLDET ØKER BLANT DE dustri har en ubetydelig økning i antall inkassosaker, men betydelig nedgang 0.0 2007 2008 2009 2010 MEST KREDITTVERDIGE De minst kredittverdige selskapene i registrert hovedstol. Bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel og trans- Aksjeselskap opplever en noe mindre økning i antall inkassosaker enn de mer kreditt- port og lagring har en liten økning i både antall saker og hovedstol, mens Kilde: Lindorff verdige selskapene fra til. Dette gjelder også antall skyldnere, overnatting og serveringsvirksomhet har en nedgang i antall inkassosaker Utvikling mislighold (Indekserte tall) Oppdrag (Foretak ekskl. næringsdrivende indekserte tall) men i forhold til hovedstol er det en økning blant de kredittverdige selskapene og en nedgang blant de ikke- kredittverdige. uten at hovedstol har endret seg. Omsetning og drift av eiendom har størst nedgang i både antall inkassosaker og hovedstol. 1.5 1.2 0.9 1.5 1.2 0.9 0.6 0.6 0.3 0.3 0.0 2009 2010 0.0 2009 2010 Utestående saldo Skyldnere med aktiv sak Purresaker Inkasso rettslig Inkasso småkrav Kilde: Lindorff Kilde: Lindorff

Aksjeselskap 19 Betalingsanmerkninger: ØKT MISLIGHOLD OG SVEKKET BETALINGSVILJE Misligholdet blant norske aksjeselskap øker i siste kvartal av, og økningen er større i enn i. Vi ser fortsettelsen av en langsiktig trend, og en betalingsvilje som virker å være ytterligere svekket. I perioden 4. kv. 4. kv. 4. kv. 2010 Antall AS med betalingsanmerkning 9 466 8 172 8 215 Antall betalingsanmerkninger 21 484 17 299 17 044 Prosent av AS med betalingsanmerkning 3,9 % 3,6 % 3,7 % Gjennomsnittlig beløp pr. betalingsanmerkning 33 166 33 136 35 101 3,9 prosent av norske aksjeselskap får betalingsanmerkning i fjerde kvartal, en økning fra 3,8 prosent i forrige kvartal. Antallet anmerkninger som hvert misligholdende aksjeselskap pådrar seg stiger minimalt, og konsentrasjonen av mislighold bedrer seg derfor heller ikke i årets siste kvartal. STOR ÅRSØKNING Ved utgangen av fjerde kvartal har 19 340 aksjeselskap til sammen 92 824 uoppgjorte betalingsanmerkninger. I forhold til forrige kvartal, registreres det 5 prosent flere uoppgjorte betalingsanmerkninger. Økningen totalt i i forhold til er 14 prosent. Det totale misligholdte beløpet var i fjerde kvartal på 4,1 milliarder kroner, noe som er én prosent lavere enn på samme tidspunkt i. Til sammenligning har det utestående beløpet per aksjeselskap falt med 5,6 prosent, noe som betyr at eksponering er blitt litt mer spredt blant selskapene i løpet av det siste året. FORVERRES IKKE I 2013 Selv om betalingsviljen synker i løpet av er det ingen grunn til å tro at denne trenden forsterkes i 2013. EU-direktivet Late Payment har som mål å senke kredittiden for næringsdrivende, og ettersom foretak får betalingsanmerkning raskt etter forfall, kan direktivet bety at færre selskaper pådrar seg betalingsanmerkning. Det gjenstår å se hvor raskt og i hvilken grad direktivet blir implementert og hvilken effekt det vil ha for norske foretak. Totalt Des Des Des 2010 Antall AS med betalingsanmerkning 19 340 18 432 18 045 Antall betalingsanmerkninger 92 824 87 919 83 984 Gjennomsnittlig beløp pr. betalingsanmerkning 44 664 47 638 42 337 anmerkninger (Antall i 1 000) 25 20 15 10 5 0 2008 2009 2010 Antall AS med betalingsanmerkning i perioden Antall AS med betalingsanmerkning totalt Antall betalingsanmerkninger i perioden Anmerket beløp (Venstre akse: MNOK / Høyre akse: tall i 1 000) 1 200 1 000 800 600 400 200 0 2008-1 % 2009 2010-0,7 % Samlet anmerket beløp i perioden (v. akse) Gjennomsnittlig anmerket beløp i perioden (h. akse) 60 50 40 30 20 10 0

20 Lindorffanalysen 1. utgave 2013 Konkurser og tvangsavviklinger: Lav konkursandel Antall konkurser øker litt fra forrige kvartal, men andelen norske aksjeselskap som går konkurs eller blir tvangsavviklet er fortsatt svært lav. Endringene i løpet av de siste tre årene viser en klart fallende trend. Historisk utvikling (Antall aksjeselskap per måned) 1500 I fjerde kvartal gikk 714 norske aksjeselskaper konkurs. Det er en økning på 1,7 prosent fra forrige kvartal. Sammenlignet med samme periode i fjor er nedgangen på hele 16,5 prosent. Etter en betydelig økning i antall konkurser totalt for årene 2008 og 2009, har nedgangen i 2010, og vært på henholdsvis 15 prosent, 4 prosent og 13 prosent. KONKURSRATEn HOLDER SEG LAV Konkursraten er på 0,3 prosent. Det er samme som ved forrige kvartalsanalyse, og andelen har ikke vært lavere siden tredje kvartal 2008. Gjennomsnittet er stabilt. Antall konkurser i fjerde kvartal ligger omtrent på kvartalsgjennomsnittet for samme kvartal siden 2002 og noe under gjennomsnittet for alle kvartal i tilsvarende periode. ØKNING I DE FLESTE BRANSJER Antall konkurser øker i de fleste bransjer sett i forhold til forrige kvartal. For overnatting og servering øker også konkursene sett mot samme kvartal i. Innen bransjene bygg og anlegg og omsetning og drift av fast eiendom går antall konkurser ned både på kvartals- og årsbasis. FØLGER RENTENIVÅET Etter en sterk økning i antall konkurser mellom 2007 og 2009 har vi hatt en lang periode med lave renter. I denne perioden ser vi et stadig synkende antall konkurser. Dette viser en sterk sammenheng mellom rentenivå og konkursutvikling, og er samtidig en indikasjon på en styrket innenlandsøkonomi. 1200 900 600 300 0 2002 2003 2004 2005 Antall AS som har gått konkurs i perioden Sentrale Bransjer 2006 Siste 3 siste 12 mnd mnd Bygge og anleggsvirksomhet -6 % -24 % Industri 6 % -30 % Omsetning og drift av fast -9 % -32 % eiendom Varehandel, rep. av 15 % -2 % motorvogner Overnattings og serveringsvirksomhet 17 % 33 % Transport og lagring 33 % -18 % Faglig, vitenskaplig 17 % -31 % og teknisk tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske 67 % -23 % AS Norge 2 % -16 % 2007 Gjennomsnitt Gjennomsnitt 4. kv. 2008 2009 2010 1 Standardavvik over gjennomsnitt 2 Standardavvik over gjennomsnitt Historisk utvikling (Antall konkurser og tvangsavvikl. per kvartal) 1 500 1 200 900 600 300 0 1. kv 2. kv 3. kv 2009 2010 4. kv

Aksjeselskap 21 Betalingsmoral: Størst økning i sør Fylkesinndelingen viser at 18 av 19 fylker har en økning i antall betalingsanmerkninger hos aksjeselskaper. Økningen er imidlertid ujevnt fordelt, og kun Vestfold kan skilte med en nedgang. I syv fylker er økningen på over 10 prosent, og i seks fylker er økningen på over 20 prosent. Andel Aksjeselskap med betalingsanmerkning (4. kv. ) Utvikling Aksjeselskap med betalingsanmerkning (Endring siste 12 måneder) I årets siste kvartal går Telemark og Aust-Agder til topps i antall aksjeselskap som misligholder. Begge fylkene har omtrent 25 prosent økning i antall anmerkninger, men andelen som misligholder er fortsatt rundt ett prosentpoeng lavere enn i de tre nordligste fylkene og Oslo. I forrige Lindorffanalyse ble det kommentert at østlandsfylkene hadde den største andel aksjeselskap som misligholdt, men i fjerde kvartal er resultatene mer like de senere årene. Trenden viser at det er aksjeselskap i de tre nordligste fylkene som misligholder mest. Oslo følger like bak med en økning på 23,5 prosent i forhold til året før. Østfold har størst nedgang i mislighold i forhold til forrige kvartal. VESTFOLD ER BEST Vestfold er eneste fylke hvor antall aksjeselskap med betalingsanmerkning synker i forhold til fjerde kvartal i. Vest-Agder og Rogaland er fortsatt landets mest kredittverdige, til tross for en økning på henholdsvis 6,3 og 15,6 prosent i antall aksjeselskap med anmerkning i løpet av det siste året. Sterk negativ Negativ Svak negativ Uforandret Svak positiv Positiv Sterk positiv Sterk negativ Svak positiv Sterk negativ Svak positiv Norgeskartet viser kredittverdigheten til norske aksjeselskaper og utvikling fordelt på fylke. Kartet til Negativ Positiv Negativ Positiv venstre Svak negativ viser en rangering Sterk positiv basert på andel aksjeselskaper med Svak betalingsanmerkning negativ Sterk positiv per fylke og kartet til Uforandret høyre viser endring i antall aksjeselskaper med betalingsanmerkning Uforandret i forhold til samme kvartal i fjor.

22 Lindorffanalysen 1. utgave 2013 Bransjeanalyse: Bransjeutviklingen fortsetter å sprike Overnatting og servering er eneste bransje med økning i antall konkurser i. Industri og transport og lagring kan vise til stor nedgang i konkurser, og begge bransjene hadde i tillegg relativt lav økning i misligholdet, som ellers økte i samtlige bransjer. Andel as med betalingsanmerkninger 12 % 10 % 8 % OVERNATTING OG SERVERING tre ganger så mye penger på reiser 6 % Overnatting og servering har en konkursandel på 1,3 prosent i fjerde kvartal, og en økning i antall konkurser på 7 prosent målt mot. Andel i utlandet som for 10 år siden. Tall fra Statistikknett viser at antall solgte hytter har holdt seg stabilt høyt de siste 5 årene. Dette fører trolig til at 4 % 2 % 0 % 2009 2010 aksjeselskaper med betalingsanmerkning i bransjen øker også fra 10,3 til økonomisk aktivitet flyttes fra hotell og servering til vedlikehold og bruk av Bygg og anlegg Overnatting og servering Omsetning og drift av fast eiendom Industri Varehandel 11,4 prosent i årets siste kvartal. Totalt sett ble det registrert hele 26 prosent private hytter. flere anmerkninger i bransjen fra til. INDUSTRI Konkursandelen synker fra 0,8 prosent Andel as som har gått konkurs Ferie- og reisevaner blant nordmenn i første kvartal 2009 til 0,3 prosent i fjerde kvartal, mens antall konkurser 2 % og utlendinger samt en sterk kro- samlet sett synker med 21 prosent nekurs forklarer i stor grad hvorfor deler av bransjen sliter. SSB s reise- det siste året. Økningen i misligholdet på 8 prosent fra til er godt 1 % livsundersøkelse for forrige kvartal under gjennomsnittet blant norske viser at nordmenn reiser mindre totalt sett, men stadig mer til utlandet. aksjeselskap. Analyser fra SSB viser at industriselskap nyter godt av ringvirk- 0 % 2009 2010 Nordmenn som reiser i Norge bruker omtrent like mye penger på reise nå ningene fra kjøp av varer og tjenester, samt investeringer fra petroleumsvirk- Bygg og anlegg Overnatting og servering Omsetning og drift av fast eiendom Industri Varehandel som for 10 år siden. I tillegg bruker vi somhet.

Aksjeselskap 23 BYGG OG ANLEGG viser en nedgang i antall konkurser på 5 prosent, men en økning i antall betalingsanmerkninger på 17 prosent. TRANSPORT OG LAGRING Kredittrisikoen i bransjen faller i, og viser til hele 39 prosent færre konkurser samt en økning i antall betalingsanmerkninger på 12 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. VAREHANDEL Både konkursantallet og antall selskap med mislighold øker med henholdsvis 13 og 15 prosent. sett opp imot ender med 11 prosent økning i antall betalingsanmerkninger, og 14 prosent nedgang i antall konkurser. Andel AS med betalingsanmerkninger Andel AS konkurs/tvangsavviklet Sentrale bransjer (" %" angir % endring siden...) 4. kv. % 4. kv. % 3. kv. 4. kv. % 4. kv. % 3. kv. Varehandel, reparasjon av motorvogner 2 392 13 % 4 % 225-2 % 15 % Bygge- og anleggsvirksomhet 1 713 16 % 4 % 113-24 % -6 % Omsetning og drift av fast eiendom 951 5 % 10 % 60-32 % -9 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 819 19 % 13 % 96 33 % 17 % Industri 580 7 % -5 % 38-30 % 6 % Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 656 26 % 4 % 41-31 % 17 % Transport og lagring 441 6 % 3 % 28-18 % 33 % Informasjon og kommunikasjon 431 35 % 5 % 18-40 % -38 % Jordbruk, skogbruk og fiske 125 10 % 28 % 10-23 % 67 % Fordeling antall betalingsanmerkninger (2. kv. ) 11% 12,8% 7,7% 1,2% 5,1% 3,9% 6,2% 5,7% Andel av norske as betalingsanmerkning og konkurs (2. kv. ) 15 % 12 % Venstre akse: Konkurs/tvangsavviklet Høyre akse: Med betalingsanmerkning 9 % 6 % 1.5 % 1.2 % 0.9 % 0.6 % 27% 19,3% 3 % 0.3 % 0 % 0.0 % Omsetning og drift av fast eiendom Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Informasjon og kommunikasjon Industri Transport og lagring Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Overnattings- og serveringsvirksomhet Andre bransjer Kilde: AAA soliditet

KONTAKTINFORMASJON LindorffAnalyseN Stig Inge Eikemo Tlf: 24 16 25 10 stig-inge.eikemo@lindorff.com Låneadministrasjon Berit Løberg Wanvik Tlf: 73 54 23 24 berit.wanvik@lindorff.com Utredning Einar Tønnesen Tlf: 99 26 35 43 einar.tonnesen@lindorff.com Lindorff er et av de ledende selskapene innen betalingsoppfølging og relaterte tjenester i Europa. Vi tilbyr tjenester innen hele verdikjeden fra kundeutvelgelse, Analyse Nils Staib Tlf: 92 82 10 00 nils.staib@lindorff.com Fakturaadministrasjon Torkel Sør-Reime Tlf: 31 27 95 20 faktura@lindorff.com Internasjonal inkasso Rune Ohlgren Tlf: 23 21 15 62 international@lindorff.com kredittinformasjon, fakturaadministrasjon, inkasso, låneadministrasjon, og porteføljeoppkjøp. Lindorff har om lag 3000 ansatte i 11 land. Netto omsetning i var i Salg Christian Aandalen Tlf: 92 419 329 christian.aandalen@lindorff.com Gjeldsforhandlinger Tlf: 23 21 12 44 utenrettslig@lindorff.com offentlig.gjeldsordning@lindorff.com Auto Terje Bjørlo Tlf: 900 54 445 terje.bjorlo@lindorff.com overkant av 1 milliard kroner. Lindorff er eid 50 % av Altor (Altor 2003 Fund og Altor Fund II) og 50 % av Investor AB. Hovedkontoret ligger i Oslo, Norge. Lindorff AS Besøksadresse: Telefon: 23 21 10 00 Postboks 283, Fyrstikkalleen 1, Faks: 23 21 11 00 0213 Skøyen 0661 Oslo www.lindorff.no