REGULERINGSPLAN HELSEHUS I GRAN SENTRUM



Like dokumenter
1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6

Prosjektnr.: a

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Prosjektnr.: a

Detaljregulering for. «Gang- og sykkelveg på Dal Næringsområde, ved B1-2», gnr/bnr 90/749,750,751 og deler av 90/3,7,9,10,23, 90/122, 332/1 og 93/12.

Prosjektnr.: b. Områderegulering for Engelsrudhagen Nannestad kommune

Formålet med reguleringsplanen er å detaljregulere for spredt og konsentrert småhusbebyggelse i tråd med formål i kommuneplanen.

Detaljregulering Melleberg, Maura NANNESTAD KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Dato:

DETALJREGULERING FOR MASSERUD GAARD Lørenskog kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: Prosjektnr.: a/akn

Prosjektnr.: a. Detaljregulering for. Berger næringsområde

ENEBAKK KOMMUNE Områderegulering for Flateby sentrumsområde RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Innhold 1. Bakgrunn og nøkkelopplysninger Metode Uønskede hendelse og konsekvenser Samlet risikovurdering...

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

Denne planen er en omregulering av deler av planen for Evangtunet, vedtatt i Informasjon fra ROSanalysen som ble utført den gang er benyttet.

1 Risiko og sårbarhet

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien. Tynset kommune

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Per Egil Invest AS ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Gamle Kolbjørnsvik Skole - ARENDAL KOMMUNE

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Reiersøl Eiendom AS ROS-analyse

R 85b OMREGULERING AV RAMMSMOEN KVARTALET

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Vedlegg 1 ROS-analyse

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE STENSETH HYTTEFELT OS Kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. BAKKEVEIEN 7 Plan-ID

Risiko- og sårbarhetsanalyse for: DETALJPLAN FOR DYPING SETTEFISKANLEGG, STEIGEN KOMMUNE Sjekkliste Dato:

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i:

Block Watne AS. ROS-analyse for Vestre Nedenes Panorama. Utgave: 1 Dato:

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Oppdragsgiver Rapporttype Dato Songdalen Kommune ROS analyse arealplan ROS-ANALYSE - Nye Rosseland Skole - SONGDALEN KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Driftsstans i flere døgn. Kan medføre betydelig skade på eiendom/økonomisk tap. 4. Alvorlig Alvorlige skader som medfører varige mén/ en død

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

HOTEL SVERRE, GNR.111, BNR. 870, 872 M.FL.

Rønningen Boligfelt AS. ROS-analyse for Rønningen boligområde. Utgave: 1 Dato:

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

FELT B2.1, BRATTEBØ GÅRD

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE EIDSVOLL KOMMUNE PLAN: Vilberg Helsetun, gbnr. 17/178 m.fl. PLANID: r

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Søgne Eiendom AS. Risiko- og sårbarhetsanalyse - Tangvall sentrum, nord. Utgave: A Dato:

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering for området rundt Sjukehusveien, Arnemoveien, Skogveien, Skolegata og Holmengata, plan-id

Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i:

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Risiko og sårbarhetsanalyse

Hellvik Hus, Søgne Eiendomsutvikling AS. ROS-analyse for Del av konvalldalen, Søgne kommune. Utgave: 1 Dato:

Lier kom m une. ROS-ANALYSE Forslag til reguleringsplan for Heggtoppen 5-7, gnr/bnr: 29/2. Planforslag til offentlig ettersyn UTVIDET ROS-ANALYSE

Prosjektnr.: a Dato: Områderegulering for Holmenga næringsområde Eidsvoll kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE,

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Vedlegg 1. Risiko- og sårbarhetsanalyse

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljreguleringsplan for Ørnaberget 2, Snøde

Risiko- og sårbarhetsundersøkelse Ludeflaten 6/486 og 6/690 m.fl. i Vennesla kommune Utført av Trollvegg Arkitektstudio AS den

Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB.

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR HILMARFELTET SØR, TROLLVIK, LENVIK KOMMUNE, PLAN ID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljreguleringsplan for Ramstadåsen. Nannestad kommune

BoKlokt as Grindaker as landskapsarkitekter

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Grålumveien 40A Nasjonal plan-id:

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Eigersund kommune. ROS-analyse. for. Detaljregulering Leidlandshagen K1. Analysen er datert: Dato for kommunestyrets vedtak:

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE SUNDMOEN Os Kommune Os

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VANGBERG BOLIGOMRÅDE, PLAN Vedlegg 2 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJPLAN FOR NYE ØLSJØLIEN HYTTEOMRÅDE ETNEDAL KOMMUNE. PLAN-ID RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Vedlegg 6. ROS-analyse

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

E6 Skaumsvingen - Berkåk, Gang- og sykkelveg

DETALJREGULERING FOR STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN-ID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ved all planlegging, jfr. 4.3:

ROS-ANALYSE TIL DETALJREGULERING DYPEKLO, MØKLEGÅRD GNR/BNR 62/1 PlanID: FREDRIKSTAD KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE BOLIG OMRÅDE K4, KASTELLÅSEN EIDSVOLL KOMMUNE

ROS-ANALYSE TIL DETALJREGULERING DYPEKLO, MØKLEGÅRD GNR/BNR 62/1 PlanID: FREDRIKSTAD KOMMUNE

Sjekkliste risiko og sårbarhetsanalyse

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Transkript:

REGULERINGSPLAN HELSEHUS I GRAN SENTRUM GRAN KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 05.03.2014 Prosjektnr.: 1101.13a

1 Innhold 1. Bakgrunn og nøkkelopplysninger... 2 2. Metode... 2 3. Uønskede hendelser og konsekvenser... 4 4. Risiko og sårbarhetsvurdering... 9 5. Samlet risikovurdering... 20

2 1. Bakgrunn og nøkkelopplysninger 1.1 Bakgrunn for endringen av kommunedelplanen. Reguleringsplanforslaget har til hensikt å legge til rette for bygging av nytt helsehus med tilhørende parkeringshus i planens østre område. I vestre del av planområdet legges det til rette for bygging av blant annet omsorgsboliger, øvrig offentlig og privat tjenesteyting, og næringsvirksomhet. 1.2 Beliggenhet Planområdet er lokalisert innenfor kommunedelplan for Gran sentrum, i området «sentrum sør». Avstanden fra sentrumskjernen ved Granstunet og Smietunet er ca. 600 meter i luftlinje, gangavstand langsmed gang og sykkelvegnettet er ca. 800 meter. Figur 1: Planområdets beliggenhet i Gran sentrum Planområdet grenser i nord til Nordre Morstadgutua og Mabo bygget. I sør grenser planområdet til nylig oppført nødetatsbygg. Rv. 4 grenser til planområdet i vest, og i øst befinner seg landbruksareal og Morstadvegen. 2. Metode Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på temaveileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2010). Risiko og sårbarhetsanalysen (ROS) er foretatt i forbindelse med forslag til endring av kommunedelplan for Gran sentrum. Det er foretatt en kartlegging av mulige uønskede hendelser ut fra generell/teoretisk vurdering, sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming med mer, og hendelser som kan påvirke omgivelsene (iht. konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke aktuelt for planområdet, er kvittert ut som enten uaktuelt eller vurdert, men

3 funnet ubetydelig. For de hendelser som er vurdert til å kunne være aktuelle for området er risikoen nærmere analysert i eget skjema. Risikoen uttrykkes ved sannsynlighet for og konsekvenser av uønsket hendelse. Vurdering av årsak For å kunne si noe om sannsynligheten for at en hendelse skal kunne inntreffe, er det nødvendig å vurdere årsakene til at en hendelse kan oppstå. På et generelt nivå kan hendelser utløses av: Menneskelig eller organisatorisk svikt Teknisk svikt Ytre påvirkning Vurdering av sannsynlighet Vurderingen av sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe tar utgangspunkt i kart, eksisterende registreringer, lokal kunnskap, ekspertuttalelser, planfaglige vurderinger, og annen relevant informasjon. I tillegg er det vurdert hvordan framtidige klimatilpasninger påvirker dette bildet. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Begrep Ikke sannsynlig Frekvens Særdeles liten risiko for at hendelse skal inntreffe Mindre enn en gang i løpet av 50 år En gang i løpet av 10 50 år En gang i løpet av 1 10 år Mer enn en gang i løpet av ett år Vurdering av konsekvenser Det er vurdert hvilke konsekvenser en eventuell hendelse kan få. Hendelsene er vurdert i forhold til: Liv/helse Miljø Materielle verdier/økonomiske verdier/produksjonstap Samfunnsviktige funksjoner. Samfunnsviktige funksjoner (eks kommunikasjon) kan settes ut av drift som følge av hendelse, noe som kan gi indirekte konsekvenser. Begrep Liv/helse Miljø Økonomiske verdier/ produksjonstap Ufarlig Ingen personskader Ingen skader Tap lavere enn 10 000 kr Tap av samfunnsviktige funksjoner Systembrudd er uvesentlig. En viss fare Få og små personskader Mindre skader, lokale skader. Restitusjonstid <1år Tap mellom 10 000 kr og 500 000 kr Midlertidig systembrudd som kan føre til mindre skader på personer/ miljø/ økonomi dersom reservesystem ikke finnes.

4 Alvorlig Alvorlige (behandlingskrevende) personskader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid >1år Tap mellom 500 000 kr og 2,5 mill. kr Driftsstans i flere døgn som kan medføre alvorlig personskade/ miljøskade/ økonomisk tap. Katastrofal En eller flere døde Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Tap over 2,5 mill. kr. System settes varig ut av drift. 3. Uønskede hendelser og konsekvenser For de hendelser som i skjemaet under er vurdert til å være aktuelt, er risikoen nærmere analysert i eget skjema (kap.4). Henvisning til skjemanummer står i tabellen under. Hendelse/situasjon er vurdert til tre ulike kategorier: Nei, ubetydelig Skjema nr. uaktuelt eller ubetydelig på grunn av svært liten risiko, sårbarhet eller konsekvens ikke utredet videre grunnet svært liten risiko, sårbarhet eller konsekvens risikovurdert og utredet i oppført skjemanummer i kapittel 4, samt omtalt i oppsummeringskapittelet Hendelse/situasjon Nei, uaktuelt Nei, vurdert som ubetydelig (kort kommentert) Risikovurdert i skjema nr. Ras/skred/utglidninger/grunnforhold Er det fare for is eller snøskred innenfor planområdet? Er området utsatt for is eller snøskred fra utsiden og inn i planområdet? Er det fare for jord eller steinras innenfor planområdet? Er området utsatt for jord eller steinras/utglidning fra utsiden og inn i planområdet? Er det fare for utglidning som følge av utbygging innenfor området (er området geoteknisk ustabilt)? Er det fare for setningsskader? 1 Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? 2

5 Er området utsatt for springflo/flom fra sjøvann? Er det fare for radon i grunnen? 3 Vær, vindeksponering Er området spesielt vindutsatt? Er området spesielt nedbørsutsatt? Terreng og omgivelser Ligger området i nærheten av: - Regulerte vassdrag/vannmagasiner med spesiell fare for usikker is og/eller varierende vannstand i elveløp, vannmagasin eller innsjø? - Gruver, åpne sjakter, steintipper, eller andre bygg/anlegg som kan medføre fare? - Er det spesiell klatrefare i forbindelse med el. master? - Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Er det fare for vindfall som følge av uttak av skog? Vil tiltaket kunne føre til endringer av avrenningsforhold/hastighet til nærliggende bekk/elv? Natur og kulturområder Ligger tiltaket i et område hvor det er: - sårbar flora - sårbar fauna/fisk - verneområder - vassdragsområder - automatisk fredete kulturminner Det er utført kulturminneundersøkelser. Det er ikke gjort funn. - nyere tids kulturminner/kulturmiljø Finstadbygningen reguleres til bevaring. Brannberedskap Er området spesielt utsatt for skogbrann? Omfatter området spesielt farlige anlegg? Har området tilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? Det må ivaretas tilstrekkelig forsyning ved detaljprosjektering av vann og avløpsnett.

6 Har området bare en mulig atkomstrute for brannbil/andre utrykningskjøretøy, eller er det vanskelig tilgjengelig av annen grunn? Det er flere adkomstmuligheter. Området ligger spesielt fordelaktig til, med nødetatsbygget som nærmeste nabo i syd. Forurensningskilder Er det mistanke om forurensning i grunnen fra tidligere virksomheter? Påvirkes området av magnetfelt fra el.linjer/kabler? Vil planområdet utsettes for/berøres av: En høyspentlinje i sør som skal legges i bakken ved utbygging i området. - Støv/støy fra industri? - Støv/støy fra vegtrafikk? 4 - Støv/støy fra andre kilder? - Forurensning i sjø Vil planen/tiltaket medføre - Støv/støy fra industri? - Støy/støv fra trafikk? - Støy/støv fra andre kilder? - Forurensning av sjø? Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter, utgjøre en risiko for området? - Utslipp av giftige gasser/væsker? - Utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker? - Radioaktivt nedfall? - Industribrann? Vil planen/tiltaket medføre risikofylt industri/virksomhet (kjemikalier/eksplosiver)?

7 Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? - Hendelser på veg? Ikke større fare enn andre steder. RV4 legges om, tungtrafikken reduseres til minimum. Lav ÅDT på intyernt vegnett / kommunale veger. - Hendelser på jernbane - Hendelser på sjø/vann? - Hendelser i luften? Er det spesiell fare forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende til nærliggende områder? - Til skole/barnehage? Det er sammenhengende GS vegsystem for myke trafikanter. Trenger ikke krysse Rv4/Oslolinna. - Til nærmiljøanlegg/lekeplass? «- Til forretning etc.? «- Til kollektivholdeplass? 5 - Internt innenfor planområdet? Andre særskilte ulykkespunkter? Kan vær/føre begrense tilgjengeligheten til området? Er det fare for ulykker ved anleggsgjennomføring? 6 Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - Elektrisitet? 7 - Teletjenester? 8 - Vannforsyning? 9 - Renovasjon/spillvann? Ikke annet enn hva som er vanlig i andre områder - Transportnett? Ikke annet enn hva som er vanlig i andre områder

9 4. Risiko og sårbarhetsvurdering 1 Risiko for setningsskader Årsak Betydelige deler av nåværende sentrum og de nye utbyggingsarealene sør for sentrum har dårlig byggegrunn. Området består av en blanding av tykk morenejord, torv og myr. Fare for setninger avhenger av fundamenteringsmetode og tyngde på oppført bebyggelse. Det antas at peler må benyttes. Den enkelte tiltakshaver må undersøke grunnforholdene og eventuelt foreslå forebyggende tiltak mot skader og/ eller ekstra samfunnsmessige kostnader før byggetillatelse kan gis. (Kilde: www.ngu.no) Konsekvensbeskrivelse Graving og forflytning av masser og økt trykk på massene etter bygging og fylling kan føre til setningsskader. Setningsskader kan resultere i skader på bygg og anlegg dersom grunnen beveger seg etter at bebyggelsen er oppført. Det kan oppstå sprekker i grunnmur, fundamentering og skjevheter i byggenes bærende konstruksjoner. Risikovurdering: Tabellen under er en risikomatrise hvor hendelse/situasjon er vurdert i forhold til følgende tema: 1. Liv/helse 2. Miljø 3. Materielle verdier/økonomiske verdier/produksjonstap 4. Tap av samfunnsviktige funksjoner 1,2 3,4 Ikke sannsynlig Rødt felt: Gult felt: Grønt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Indikerer akseptabel risiko. Forslag til mottiltak Det forutsettes at forsvarlige fundamenteringsmetoder benyttes slik at setningsskader unngås. Det må i forbindelse med utbygging dokumenteres egnet fundamenteringsmetode. Krav til geoteknisk vurdering med påfølgende påkrevet prosjektering stilles i reguleringsbestemmelsene.

10 Risikovurdering etter mottiltak Ikke sannsynlig 1,2 3,4 Kortfattet konklusjon Setningsskader bør kunne unngås ved forsvarlig fundamentering. Krav om geotekniske vurderinger med tilhørende prosjektering settes i reguleringsbestemmelsene. Tiltaket er ikke vurdert til å medføre noen risiko for setningsskader, såfremt det benyttes egnet fundamenteringsmetode. Sted/dato: Jessheim, 05.03.2014 Utført av: Andreas Kaarbø Kontrollert av: Aksel Askeland

11 2 Risiko for flom Årsak NVE har utarbeidet flomsonekart i 2007, som viser 200 årsflom på kote 203,9 m.o.h., samt område hvor det er fare for at vann vil kunne trenge inn i kjeller 2,5 meter over dette. Helsehus krever sikring mot 1000 årsflom, som for området er satt til kotehøyde 205,00. Konsekvensbeskrivelse Skader på uteområder, grøntanlegg/hager, veger, parkeringsplasser og vann i kjeller. Risikovurdering: Tabellen under er en risikomatrise hvor hendelse/situasjon er vurdert i forhold til følgende tema: 1. Liv/helse 2. Miljø 3. Materielle verdier/økonomiske verdier/produksjonstap 4. Tap av samfunnsviktige funksjoner 3,4 1,2 Ikke sannsynlig Rødt felt: Gult felt: Grønt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Indikerer akseptabel risiko. Forslag til mottiltak For delområde IN (helsehus) må bebyggelse plasseres over kotehøyde 205,00. Det bør ikke tillates annet enn flyttbar oppbevaring i garasjekjeller og kjellerboder. Dersom det skal være parkeringsplasser i kjeller, må kjelleren kunne tåle flom. Innenfor øvrige deler av planområdet må bebyggelse plasseres over kotehøyde 203,90.

12 Risikovurdering etter mottiltak Ikke sannsynlig 1,2 3,4 Kortfattet konklusjon Reguleringsbestemmelser må inneholde krav til at bebyggelse innenfor delområde IN (helsehus) må plasseres over kotehøyde 205,00. Det bør ikke tillates annet enn flyttbar oppbevaring i garasjekjeller og kjellerboder. Dersom det skal være parkeringsplasser i kjeller, må kjelleren kunne tåle flom. Øvrige delområder må ha krav om at bebyggelse skal oppføres over kotehøyde 204 (runder av). Sted/dato: Jessheim, 05.03.2014 Utført av: Andreas Kaarbø Kontrollert av: Aksel Askeland

13 3 Risiko for radonforurensning fra grunnen Årsak: En landsomfattende undersøkelse av radon viser at Gran kommune ligger i en sone der det er høye konsentrasjoner av radon. Behovet for radonsikringstiltak skal derfor vurderes i alle byggeprosjekter. Radongass er en fargeløs, luktfri og smakløs radioaktiv gass. Høy forekomst av radongass innendørs kan skade cellene i luftveiene, som kan utvikle seg til f.eks. kreftceller. Etter røyking, er radongass den nest største årsaken til lungekreft i Norge. Konsekvensbeskrivelse: Fare for helseskader som lungekreft. Risikovurdering: Tabellen under er en risikomatrise hvor hendelse/situasjon er vurdert i forhold til følgende tema: 1. Liv/helse 2. Miljø 3. Materielle verdier/økonomiske verdier 4. Tap av samfunnsviktige funksjoner) 2,3,4 1 Ikke sannsynlig Rødt felt: Gult felt: Grønt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Indikerer akseptabel risiko. Forslag til mottiltak: I TEK 10 er det anbefalt tiltaksnivå dersom radonkonsentrasjonen innendørs overskrider 100 Bq/m 3. Tiltakshaver er etter plan og bygningsloven ansvarlig for å bygge slik at radonforekomsten ikke er til helsemessig skade. Bygning for varig opphold må bygges slik at det tilrettelegges for egnede tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonforekomsten i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. Risikovurdering etter mottiltak: Ikke sannsynlig 2,3,4 1 Kortfattet konklusjon: Tiltaket vurderes ikke å medføre vesentlig fare, så fremt det bygges slik at radonforekomsten i inneluft ikke overskrider 100 Bq/m 3. Krav stil ivaretakelse av dette stilles i reguleringsbestemmelsene. Sted/dato: Jessheim, 05.03.2014 Utført av: Andreas Kaarbø Kontrollert av: Aksel Askeland

14 4 Risiko for støy fra vegtrafikk Årsak Eksisterende Rv. 4 gjennom Gran sentrum vil få betydelig redusert trafikkmengde når omkjøringstunnelen fordi sentrum åpnes (fra 12000 til 8000). Statens Vegvesen foretok i 2012 en støyvurdering av fremtidig situasjon, som viser at planområdet s vestre del vil ligge innenfor både rød og gul støysone. Konsekvensbeskrivelse Fare for helseskader og forringelse av livskvalitet, som følge av støy fra kjøreveg. Risikovurdering Tabellen under er en risikomatrise hvor hendelse/situasjon er vurdert i forhold til følgende tema: 1. Liv/helse 2. Miljø 3. Materielle verdier/økonomiske verdier/produksjonstap 4. Tap av samfunnsviktige funksjoner 3,4 1,2 Ikke sannsynlig Rødt felt: Gult felt: Grønt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Indikerer akseptabel risiko. Forslag til mottiltak Det er ikke ønskelig med støyskjerm langs Rv. 4 (Oslolinna). Vestlige deler av bebyggelsen må derfor planlegges slik at det kan fungere som en støyskjerming. Bebyggelsen mot vest kan derfor kun bygges med boliger fra og med 3. etasje. Risikovurdering etter mottiltak 1,2 Ikke sannsynlig 3,4 Kortfattet konklusjon Tiltaket vurderes ikke å medføre vesentlig fare for de fire temaene, så fremt bebyggelse mot vest kan fungere som støyskjerming. I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om at bebyggelse mot vest skal fungere som støyskjerming, og at boliger kan bygges fra og med 3. etasje. 1 og 2. etasje skal være forbehold næring, kontor og tjenesteyting. Sted/dato: Jessheim, 05.03.2014 Utført av: Andreas Kaarbø Kontrollert av: Aksel Askeland

15 5 Risiko for gående ved bruk av eksisterende kollektivholdeplass Årsak: Det er ikke trafikksikre adkomster til kollektivholdeplasser på Rv. 4 i dag. Fotgjengerovergang på Rv. 4 eksisterer ikke. Ved bruk av gang og sykkelvegnett til og fra kollektivholdeplass kan det være dårlige og lite sikre adkomster og vegkryssinger, eller være mangelfullt utbygde gang og sykkelvegforbindelser. Konsekvensbeskrivelse: Dårlige og lite trafikksikre adkomster til kollektivholdeplasser kan i ytterste konsekvens føre til at kan liv gå tapt. Risikovurdering: Tabellen under er en risikomatrise hvor hendelse/situasjon er vurdert i forhold til følgende tema: 1. Liv/helse 2. Miljø 3. Materielle verdier/økonomiske verdier/produksjonstap 4. Tap av samfunnsviktige funksjoner 1 2,3,4 Ikke sannsynlig Rødt felt: Gult felt: Grønt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Indikerer akseptabel risiko. Forslag til mottiltak: Kollektivholdeplasser med tilhørende fortau og gang og sykkelvegnett må sikres i reguleringsplan. Risikovurdering etter mottiltak: 1 Ikke sannsynlig 2,3,4 Kortfattet konklusjon: Tiltaket er ikke vurdert til å medføre noen stor risiko, såfremt kollektivholdeplasser med tilhørende fortau og gang og sykkelvegnett må sikres i reguleringsplan. Det vil alltid være en liten risiko for at trafikkulykker kan forekommer med katastrofale utfall selv om det er etablert trafikksikre anlegg for myke trafikanter. Sted/dato: Jessheim, 05.03.2014 Utført av: Andreas Kaarbø Kontrollert av: Aksel Askeland

16 6 Risiko for ulykker ved anleggsgjennomføring Årsak Uoversiktlige trafikkforhold og vegstruktur ved byggearbeider, spesielt langs utbyggingsområdet, samt anleggstransport forbi eksisterende bebygde områder der folk ferdes til fots eller med kjøretøy. Konsekvensbeskrivelse Påkjørsel av myke trafikanter. Trafikkulykker mellom kjøretøy kan medføre økonomiske tap og tap av liv og helse. Risikovurdering: Tabellen under er en risikomatrise hvor hendelse/situasjon er vurdert i forhold til følgende tema: 1. Liv/helse 2. Miljø 3. Materielle verdier/økonomiske verdier/produksjonstap 4. Tap av samfunnsviktige funksjoner 2,4 3 1 Ikke sannsynlig Rødt felt: Gult felt: Grønt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Indikerer akseptabel risiko. Forslag til mottiltak Tiltak må gjennomføres i anleggsperioden for å sikre trafikksikkerheten for bilister og myke trafikanter. Det må stilles krav i reguleringsbestemmelsene om utarbeidelse av en plan for sikring av trafikksikkerhet og myke trafikanter i anleggsperioden ved søknad om bygge og anleggstiltak innenfor planområdet. Risikovurdering etter mottiltak Ikke sannsynlig 2,4 3 1 Kortfattet konklusjon Tiltaket vurderes ikke å medføre vesentlig fare, så fremt det etableres trafikksikre tiltak ved anleggsgjennomføringen. Krav til plan for sikringstiltak stilles i reguleringsplan. Sted/dato: Jessheim, 05.03.2014 Utført av: Andreas Kaarbø Kontrollert av: Aksel Askeland

17 7 Bortfall av tilgang på elektrisitet Årsak Stabil elektrisitetsforsyning til helsehus og omsorgsboliger er helt nødvendig da det utføres livsnødvendig helsetjenester, ofte til pasientgrupper som er spesielt sårbar. Konsekvensbeskrivelse Bortfall av elektrisitet over en lengre periode vil være kritisk. I verste fall kan det medføre at liv kan gå tapt som følge av at livsnødvendige tjenester og behandling ikke kan utføres. Risikovurdering Tabellen under er en risikomatrise hvor hendelse/situasjon er vurdert i forhold til følgende tema: 1. Liv/helse 2. Miljø 3. Materielle verdier/økonomiske verdier/produksjonstap 4. Tap av samfunnsviktige funksjoner 2,3 1,4 Ikke sannsynlig Rødt felt: Gult felt: Grønt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Indikerer akseptabel risiko. Forslag til mottiltak Det må sikres nødvendig nødstrømsforsyning til bebyggelsen. Risikovurdering etter mottiltak Ikke sannsynlig 2,3 1,4 Kortfattet konklusjon Bortfall av elektrisitet anses ikke for å være kritisk for planlagte tiltak, såfremt det sikres tilstrekkelig nødstrøm. Dette er et forhold som kommunen må ivareta i forbindelse med prosjektering og bygging. Sted/dato: Jessheim, 05.03.2014 Utført av: Andreas Kaarbø Kontrollert av: Aksel Askeland

18 8 Bortfall av teletjenester Årsak Stabilt og oppegående telefonnett (mast eller trådløst/mobil) til helsehus og omsorgsboliger er nødvendig da det utføres livsnødvendig helsetjenester, ofte til pasientgrupper som er spesielt sårbar. Konsekvensbeskrivelse Bortfall av teletjenester over en lengre periode vil være kritisk. I verste fall kan det medføre at liv kan gå tapt som følge av at livsnødvendige tjenester og behandling ikke kan utføres. Risikovurdering Tabellen under er en risikomatrise hvor hendelse/situasjon er vurdert i forhold til følgende tema: 1. Liv/helse 2. Miljø 3. Materielle verdier/økonomiske verdier/produksjonstap 4. Tap av samfunnsviktige funksjoner 1,4 2,3 Ikke sannsynlig Rødt felt: Gult felt: Grønt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Indikerer akseptabel risiko. Forslag til mottiltak Det må sikres nødvendig reserveløsninger for vanlige teletjenester. Risikovurdering etter mottiltak Ikke sannsynlig 2,3 1,4 Kortfattet konklusjon Bortfall av teletjenester anses ikke for å være kritisk for planlagte tiltak, såfremt det sikres alternative løsninger. Dette er et forhold som kommunen må ivareta i forbindelse med prosjektering og bygging. Sted/dato: Jessheim, 05.03.2014 Utført av: Andreas Kaarbø Kontrollert av: Aksel Askeland

19 9 Bortfall av vannforsyning Årsak Stabil vannforsyning til helsehus og omsorgsboliger er helt nødvendig da det utføres livsnødvendig helsetjenester, ofte til pasientgrupper som er spesielt sårbare. Bygningsmassen rommer i tillegg både vaskeri og storkjøkken. Konsekvensbeskrivelse Bortfall av vann vil være kritisk. I verste fall kan det medføre at liv kan gå tapt som følge av at tjenester ikke kan utføres. Risikovurdering Tabellen under er en risikomatrise hvor hendelse/situasjon er vurdert i forhold til følgende tema: 1. Liv/helse 2. Miljø 3. Materielle verdier/økonomiske verdier/produksjonstap 4. Tap av samfunnsviktige funksjoner 2,3 1,4 Ikke sannsynlig Rødt felt: Gult felt: Grønt felt: Indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. Indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Indikerer akseptabel risiko. Forslag til mottiltak Det må sikres nødvendig beredskap for nødvannforsyning til bebyggelsen. Risikovurdering etter mottiltak Ikke sannsynlig 2,3 1,4 Kortfattet konklusjon Bortfall av vann anses ikke for å være kritisk for planlagte tiltak, såfremt det er sikret nødvendig beredskap for nødvannforsyning. Dette er et forhold som kommunen må ivareta i sine beredskapsplaner. Sted/dato: Jessheim, 05.03.2014 Utført av: Andreas Kaarbø Kontrollert av: Aksel Askeland

20 5. Samlet risikovurdering Resultatene av analysen viser at dersom en tar tilstrekkelig hensyn til eventuelle farer som kan oppstå i, eller som et resultat av utbyggingen, er det ikke sannsynlig at tiltaket vil medføre risiko som gjør at områdene ikke bør bygges ut. Tema for oppfølging: Grunnforhold/setningsskader: Setningsskader bør kunne unngås ved forsvarlig fundamentering. Krav om dokumentasjon av fundamenteringsmetode må settes i reguleringsbestemmelsene. Flom: Reguleringsbestemmelser må inneholde krav til at bebyggelse innenfor delområde IN (helsehus) må plasseres over kotehøyde 205,00. Det bør ikke tillates annet enn flyttbar oppbevaring i garasjekjeller og kjellerboder. Dersom det skal være parkeringsplasser i kjeller, må kjelleren kunne tåle flom. Øvrige delområder må ha krav om at bebyggelse skal oppføres over kotehøyde 203,90. Radon: Det må bygges slik at radonforekomsten i inneluft ikke overskrider 100 Bq/m 3. Krav om dette må inntas i reguleringsbestemmelsene. Støy fra vegtrafikk: I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om at bebyggelse mot vest skal fungere som støyskjerming, og at boliger kan bygges fra og med 3. etasje. 1 og 2. etasje skal være forbehold forretning eller kontor. Risiko for gående ved bruk av eksisterende kollektivholdeplass: Kollektivholdeplasser med tilhørende fortau og gang og sykkelvegnett må sikres i reguleringsplan. Ulykker ved anleggsgjennomføring Tiltak må gjennomføres i anleggsperioden for å sikre trafikksikkerheten for bilister og myke trafikanter. Det stilles krav i reguleringsbestemmelsene om utarbeidelse av en plan for sikring av trafikksikkerhet og myke trafikanter i anleggsperioden ved søknad om bygge og anleggstiltak innenfor planområdet. Bortfall av tilgang på elektrisitet: Bortfall av elektrisitet anses ikke for å være kritisk for planlagte tiltak, såfremt det sikres tilstrekkelig nødstrøm. Dette er et forhold som kommunen må ivareta i forbindelse med prosjektering og bygging. Bortfall av teletjenester: Bortfall av teletjenester anses ikke for å være kritisk for planlagte tiltak, såfremt det sikres alternativ løsning. Dette er et forhold som kommunen må ivareta i forbindelse med beredskapsplanleggingen i kommunen, samt prosjektering og bygging av tiltaket. Bortfall av vannforsyning: Bortfall av vann anses ikke for å være kritisk for planlagte tiltak, såfremt det er sikret nødvendig beredskap for nødvannforsyning. Dette er et forhold som kommunen må ivareta i sine beredskapsplaner.